14 Internkontroll og tilsyn
14.1 Internkontroll
14.1.1 Gjeldende rett
Internkontroll forstås som virksomhetens egenkontroll av at den utøver sin virksomhet i tråd med de krav som måtte følge av lover, forskrifter og andre standarder eller retningslinjer. Reglene for internkontroll følger av § 61 i mineralloven av 2009. Paragrafens første ledd inneholder en aktivitetsplikt, hvor det går frem at tiltakshaver skal sørge for å etterleve relevante bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven. Etter § 61 andre ledd skal tiltakshaver også «etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak». Til slutt følger det av § 61 tredje ledd at departementet kan gi forskrift om internkontroll. Departementet har så langt ikke utarbeidet slik forskrift.
Bakgrunnen for og innholdet i reglene om internkontroll i mineralloven § 61 er nærmere gjort rede for i NOU 2022: 8 Ny minerallov punkt 17.1.2. Her omtales også forholdet til reglene i internkontrollforskriften. Selv om mineralloven som sådan ikke er omfattet av internkontrollforskriften, vil mineralvirksomhet som sysselsetter arbeidstakere og fører til forurensning være omfattet av forskriften gjennom reglene i forurensningsloven § 52 b og arbeidsmiljøloven §§ 1-2 og 3-1. Tiltakshaver må da sørge for å ha internkontroll og internkontrollsystemer som sikrer at krav fastsatt i eller med hjemmel i forurensningsloven og arbeidsmiljøloven, blir overholdt.
14.1.2 Utvalgets forslag
Utvalget skriver at de ikke ser behov for å foreslå vesentlige endringer i reglene om internkontroll. Utvalget foreslår derfor å videreføre § 61 i mineralloven av 2009, med presiseringer i lovteksten om at forsvarlighetskravet i ny § 2-1 skal oppfylles. De foreslår dette for å etablere en helhet der rettslige normer og standarder sammen med selvregulering, internkontroll og tilsyn legger til rette for at mineralvirksomhet utøves på best mulig måte.
Utvalget skriver at intensjonen i mineralloven er å bruke internkontroll som et verktøy for å bedre bedriftenes arbeid med forbedring, kompetanseutvikling og minimering av avvik. Ifølge utvalget er det en utfordring at denne intensjonen ikke er fulgt opp med nærmere regler i forskrift og veiledningsmateriell. Utvalget foreslår derfor å videreføre forskriftsbestemmelsen i ny § 8-5 bokstav a, slik at kravet om internkontroll kan presiseres nærmere i forskrift.
Ifølge utvalget bør internkontroll få en tydeligere rolle og det bør legges bedre til rette for at tiltakshaverne kan bruke internkontroll som et av sine viktigste verktøy for å sikre at mineralvirksomheten foregår i tråd med forsvarlighetskravene i mineralloven. Utvalget foreslår derfor å flytte bestemmelsene frem i minerallovens kapittel om internkontroll og tilsyn.
Ved drift skriver utvalget at driftsplanen etter lovforslaget § 6-5 vil være et viktig dokument i internkontrollen. Utvalget foreslår derfor at driftsplanen skal være underlagt krav til bruk av beste tilgjengelige driftsmetoder og teknologi. Se utvalgets lovforslag § 6-5 andre ledd andre punktum. Utvalget foreslår også at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal kunne kreve revisjon av planen når nye metoder har etablert seg som bransjestandarder. Se utvalgets lovforslag § 6-7.
I NOU-en punkt 17.1.3.2 redegjør utvalget for hvilke krav som bør stilles i forskrift om internkontroll. Utvalget skriver blant annet at forskriften bør stille overordnede krav om å etablere et internt styringssystem i virksomheten som beskriver prinsippene for egenkontroll, hvordan avvik følges opp, og hvordan virksomheten skal sikre at avvik unngås. Ifølge utvalget må reglene avgrenses mot krav til internkontroll som skal ivareta etterlevelse av annet regelverk.
For letevirksomhet er det etter utvalgets syn ikke behov for at tiltakshaver dokumenterer at internkontroll er gjennomført. For mineralvirksomhet som er lite risikofylt, for eksempel undersøkelsesaktivitet, skriver utvalget at kravene til internkontroll vil være beskjedne så lenge det ikke gjelder prøveuttak. Ifølge utvalget er det først og fremst ved utvinning og drift at internkontrollrutiner bør etableres som hjelpemiddel.
14.1.3 Høringsinstansenes syn
Det er fire høringsinstanser som har merknader til utvalgets forslag til regler om internkontroll.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skriver at de stiller seg positive til bestemmelsen slik den er foreslått av utvalget. Ifølge DMF vil det imidlertid være behov for å utarbeide en forskrift som trer i kraft samtidig som ny minerallov.
Regelrådet har gitt merknader til reglene om internkontroll under et generelt punkt i sin høringsuttalelse om «fremtidsrettet regulering». Regelrådet skriver at det i utredningen vises til hvordan andre næringer har gått over til mer funksjonsbaserte regelverk og internkontroll for å sikre at reglene tåler fremtidig utvikling av teknologi og næring. Regelrådet mener derfor at utvalget har foretatt en tilstrekkelig vurdering av behovet for en fremtidsrettet regulering.
Arctic Mineral Resources AS (AMR) viser til at internkontrollforskriften også gjelder for mineralutvinningsforetak, og skriver at de er usikre på hva utvalget forsøker å oppnå med å endre bestemmelsen om internkontroll i mineralloven § 61. AMR savner en nærmere begrunnelse for dette, herunder noe om relasjonen til internkontrollforskriften.
Tekna skriver at utvalgets forslag innebærer å gå fra fokus på inspeksjon til mer vekt på internkontroll. Ifølge Tekna er dette et eksempel på grep fra utvalget som bidrar til mer helhetlige løsninger og som kan bidra til mer transformative endringer.
14.1.4 Departementets vurderinger
Departementet foreslår at bestemmelsen i mineralloven av 2009 § 61 i stor grad videreføres, men slik at kravet om internkontroll knyttes direkte opp mot kravet om forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1. Bestemmelsen plasseres først i nytt kapittel 8 for å tydeliggjøre at tiltakshaverens internkontroll skal være utgangspunktet for tilsynsvirksomheten. Departementet foreslår også å videreføre forskriftshjemmelen i ny § 8-5 bokstav a, slik at kravet til internkontroll kan spesifiseres nærmere gjennom regler i forskrift.
Det er relativt få høringsinnspill til utvalgets forslag til regler om internkontroll. Ingen høringsinstanser har uttalt seg uttrykkelig negativt til forslagene, men DMF skriver at det er behov for oppfølging gjennom forskriftsregler. AMR skriver også at forholdet til reglene i internkontrollforskriften må avgrenses tydelig.
Departementet er i hovedsak enig i utvalgets vurderinger om behovet for en forskrift om internkontroll for mineralvirksomhet. Reglene i internkontrollforskriften gjelder allerede for mineralvirksomhet som sysselsetter arbeidstakere og som fører til forurensning, jf. forurensningsloven § 52 b og arbeidsmiljøloven §§ 1-2 og 3-1, jf. internkontrollforskriften § 2. Ved utformingen av nye forskriftsbestemmelser om internkontroll for mineralvirksomhet, er det derfor viktig å unngå dobbeltregulering med internkontrollforskriften. Hvilke krav som skal stilles til internkontroll i nye forskriftsbestemmelser, må følgelig avstemmes med de kravene som allerede følger av internkontrollforskriftens regler.
Begrepet mineralvirksomhet omfatter mange ulike aktiviteter som krever ulik form for kompetanse, og som medfører forskjellig grad av påvirkning overfor omgivelser og naturmiljøet. Kravene som stilles til internkontrollen bør derfor knyttes opp mot standarder som gjelder for de ulike aktivitetene som reguleres av loven. Samtidig må det også tas hensyn til variasjonen av virksomheter i mineralnæringen. I likhet med utvalget vurderer departementet at den beste måten å gjøre dette på er ved å knytte kravet om internkontroll opp mot kravet til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1.
Etter departementets syn må vurderingene av hvilke konkrete krav som skal gjelde for ulike former for mineralaktiviteter, gjøres i forbindelse med forskriftsarbeidet. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen i § 8-5 bokstav a dekker alle former mineralvirksomhet. Departementet vil utarbeide en forskrift om internkontroll.
14.2 Tilsyn
14.2.1 Gjeldende rett
Tilsyn reguleres i mineralloven av 2009 i §§ 59 og 60. I § 59 bokstav a til d følger en opplisting av hva DMF skal føre tilsyn med. Bestemmelsen er formulert som en «skal»-regel, men skal ikke forstås slik at DMF er forpliktet til å føre tilsyn med all aktivitet som faller inn under opplistingen.
Etter § 59 bokstav a skal DMF føre tilsyn med at undersøkelse, prøveuttak og drift foregår på en bergfaglig forsvarlig måte i samsvar med lovens krav. Videre følger det av bokstav b at DMF skal føre tilsyn med at vilkår, godkjent driftsplan og pålegg gitt i eller i medhold av mineralloven overholdes. Etter bokstav c skal DMF føre tilsyn med at sikrings- og oppryddingsplikten etterleves, og til slutt skal de etter bokstav d føre tilsyn med at arbeider ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet.
Ved utøvelse av sin tilsynsvirksomhet baserer DMF seg på en risikobasert tilnærming, slik at ressursene prioriteres der risikoen for brudd anses størst. Omfanget og intensiteten av DMFs tilsynsvirksomhet beror også på hvilke ressurser DMF har tilgjengelig. Tilsynsmetodene som vanligvis benyttes av DMF er stedlige tilsyn, digitale tilsyn og dokumenttilsyn. Dersom DMF oppdager forhold som krever tiltak, kan DMF gi pålegg om retting med hjemmel i mineralloven § 62. Hjemmel for å iverksette andre forvaltningsvedtak og administrative sanksjoner følger av reglene i mineralloven §§ 63–67.
Mineralloven § 60 gir DMF hjemmel til å gjennomføre befaringer, foreta undersøkelser og kreve fremlagt opplysninger ved gjennomføring av tilsyn. Bestemmelsens første ledd gir DMF rett til å foreta gransking og inspeksjon gjennom «uhindret tilgang til områder og anlegg» i forbindelse med tilsyn. Bestemmelsen gir også DMF hjemmel til å foreta nødvendige undersøkelser, for eksempel undersøkelser av de geologiske forholdene. For gjennomføring av gransking og inspeksjon, gjelder reglene i forvaltningsloven § 15.
Mineralloven § 60 andre ledd første punktum pålegger tiltakshaver å legge frem relevante opplysninger og dokumenter ved pålegg fra DMF. Bestemmelsen gjelder både for muntlig og skriftlig informasjon som finnes i dokumenter, registre, kart og bilder, også når de bare er lagret elektronisk. Plikten omfatter også fysiske prøver og bevismateriale. Til slutt gir bestemmelsen adgang for DMF til å kreve fremlagt resultater fra geologiske undersøkelser som er utført, jf. Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) kapittel 18, merknad til § 60 andre ledd første punktum. En plikt til å utføre slike undersøkelser må derimot bygge på annet grunnlag, eksempelvis på regler i forskrift eller på konsesjonsvilkår som er fastsatt ved tildeling av driftskonsesjon.
Mineralloven § 60 tredje ledd fastsetter at utgiftene til tilsyn kan kreves dekket av den som tilsynet retter seg mot.
14.2.2 Utvalgets forslag
Systematikk og forenklinger
Utvalget skriver at gjennomføringen av tilsyn med mineralvirksomhet til nå har vært inspeksjonspreget, med mål om å rette opp konkrete avvik og veilede om disse. For å oppnå en tydeligere kobling mellom internkontroll og tilsyn foreslår utvalget å gjøre enkelte endringer i tilsynsreglene. Ifølge utvalget vil en tydeligere kobling mellom kravet om internkontroll og kravet om forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1, legge til rette for at tilsyn i større grad rettes mot å forebygge brudd på regelverket, ulykker og uønskede hendelser, og dermed redusere behovet for tilsyn.
Utvalget foreslår en generell tilsynsplikt i ny § 8-2, hvor det går frem at DMF er tilsynsmyndighet etter mineralloven. Bestemmelsen slår også fast at DMF skal føre tilsyn med at tiltakshaver «overholder bestemmelser eller vedtak gitt med grunnlag i mineralloven». Dette innebærer en endring fra bestemmelsen i mineralloven av 2009 § 59, som lister opp de aktivitetene og pliktene som DMF skal føre tilsyn med. Utvalget viser til at en slik endring innebærer en språklig forenkling som samsvarer med utviklingen i andre sammenlignbare regelverk.
Forslaget om en generell tilsynsplikt i § 8-2 innebærer også at leteaktivitet blir gjenstand for tilsyn. Utvalget skriver at de ikke kan se at denne utvidelsen vil føre til noen vesentlig realitetsendring. Ifølge utvalget har leteaktivitet svært lavt skadepotensiale, og at det derfor skal lite til for å tilfredsstille minerallovens krav til forsvarlig mineralvirksomhet. Det kan hende det oppstår spørsmål om hvorvidt leting foregår i områder der slik aktivitet ikke er tillatt etter annet regelverk. I så fall må dette følges opp av myndighetene som forvalter de aktuelle regelverkene, uavhengig av om letingen er underlagt tilsyn etter mineralloven. Utvalget legger til grunn at DMF vil utøve et prioriteringsskjønn når tilsynsobjekter velges ut, slik at det ikke brukes uforholdsmessig store ressurser på å gjennomføre tilsyn.
Regler om tiltakshaverens plikter ved tilsyn
Utvalget skriver at tiltakshaverens plikter ved tilsyn i hovedsak er tilfredsstillende regulert i mineralloven av 2009, og at de derfor kun foreslår mindre justeringer. For å gjøre reglene mer tilgjengelige, foreslår utvalget å dele opp § 60 i mineralloven av 2009 i to bestemmelser. Plikten til å gi opplysninger og dokumentasjon reguleres i én bestemmelse (utvalgets lovforslag § 8-3), mens plikten til å gi tilgang og nødvendig bistand ved tilsyn angis i en annen (utvalgets lovforslag § 8-4).
I lovforslaget § 8-3 første ledd foreslår utvalget en regel som gir tiltakshaver plikt til å «gjennomføre rimelige tiltak som er nødvendige for at direktoratet skal kunne utføre oppgavene sine etter loven». Utvalget skriver at tilsyn kan avdekke forhold som krever informasjon eller utredning fra tiltakshaveren for at tilsynsmyndigheten skal få tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om krav i eller med hjemmel i mineralloven er oppfylt. Ifølge utvalget er det i mineralloven av 2009 begrensede muligheter for å kreve informasjon som ikke allerede finnes. En slik plikt må da i stedet bygge på minerallovens bestemmelser om rapportering fra undersøkelser og drift, eventuelt på de vilkårene som er fastsatt i driftskonsesjonen.
Ifølge utvalget går det ikke klart frem av § 60 i mineralloven av 2009 at tilsynsmyndigheten kan kreve opplysninger og dokumentasjon fra andre enn tiltakshaveren når tilsynet har som formål å avdekke om en aktivitet er underlagt mineralloven eller ikke. Utvalget skriver at de antar at mineralloven av 2009 allerede gir slik adgang, men at de foreslår at dette går klart frem av ny minerallov. Se utvalgets lovforslag § 8-3 andre ledd.
Til slutt foreslår utvalget å innføre en felles forskriftsbestemmelse for behandlings- og tilsynsgebyr i § 10-1. Utvalget foreslår med dette å videreføre reglene om dette i mineralloven av 2009 § 60 tredje ledd, men at reglene nå inntas i forskrift.
14.2.3 Høringsinstansenes syn
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er positive til innholdet i bestemmelsen om tilsyn med mineralvirksomhet, men foreslår en språklig justering av lovteksten i utvalgets lovforslag. DMF viser til at § 60 tredje ledd i mineralloven av 2009 gir hjemmel til å kreve dekning av tilsynsutgifter fra tiltakshaver, og at dersom denne bestemmelsen skal videreføres i forskrift, er det viktig at forskriften fastsettes samtidig med ny lov.
Arctic Mineral Resources AS (AMR) skriver at det er uklart hva som menes med «andre» i forslaget til ny § 8-3 andre ledd. Videre skriver de at forslaget i § 8-4 om å gi DMF «uhindret tilgang til områder» er å gå for langt. AMR argumenterer for en motsatt regel som tilsier at det ikke skal gis mulighet til å gi uhindret adgang. AMR skriver videre at lovforslaget inneholder en utvidet bestemmelse om adgang til å gi forskrifter. Ifølge utvalget vil det være uheldig med for mange forskrifter. Dersom den eksisterende hjemmelen ikke er tilstrekkelig, mener AMR at utvalget i tilfelle må forklare hvorfor.
Franzefoss Minerals AS, Verdalskalk og Visnes Kalk AS skriver at forslaget om å gi DMF fri tilgang til all data og dataverktøy i forbindelse med tilsyn, er å gå for langt. Selskapet skriver at DMF selvfølgelig skal få den informasjonen de etterspør, men at de ikke kan få fri tilgang til en bedrifts datasystemer.
NTNU Industriell økologi skriver at de støtter utvalgets forslag til § 8-3, som pålegger både tiltakshaver og andre plikt til å gi nødvendige opplysninger som kan omfatte både muntlige, skriftlige, digitale og fysisk materiale.
Omya Hustadmarmor AS skriver at det er viktig at DMF er fysisk ute på tilsyn. Ifølge selskapet virker det imidlertid sterkt overdrevet å gi DMF fri tilgang til alle data og dataverktøy. Selskapet skriver også at det kan være direkte skadelig hvis DMF gjør feil under gjennomgang av data og datamaskiner, og at de derfor ikke kan se annen løsning enn at utvalgets forslag om dette fjernes.
Regelrådet skriver at det er positivt at det er vurdert og foreslått forenklinger i tilsynsvirksomheten.
14.2.4 Departementets vurdering
Departementet er enig med utvalget i at tiltakshaverens og andres plikter ved tilsyn i det vesentlige er tilfredsstillende regulert i mineralloven av 2009 §§ 59–60. Departementet foreslår derfor å videreføre gjeldende rett, i tråd med utvalgets lovforslag §§ 8-2 til 8-5. Den eneste forskjellen fra gjeldende rett er at det ikke lenger vil være en uttømmende liste av hvilke forpliktelser DMF skal føre tilsyn med, slik dette følger av mineralloven av 2009 § 59.
Systematikk og ordlyd i bestemmelsene om tilsyn
Departementet er enig med utvalget i at reglene om tilsyn og internkontroll bør kobles tettere sammen enn de er i mineralloven av 2009. Et slikt forslag følger opp vurderingene som lå til grunn for reglene om internkontroll i mineralloven av 2009 § 61, se Prop. 124 L (2020–2021) punkt 11.4 og 12.4. Etter departementets syn vil en tydeligere kobling mellom reglene om internkontroll og tilsyn bidra til at tilsynsvirksomheten går fra å primært følge opp avvik, til å rette seg mer mot forebyggende virksomhet. Departementet vurderer at en slik endring i systematikk bør komme til uttrykk gjennom en tilpasning av ordlyden i bestemmelsen om tilsyn. Departementet foreslår derfor, i likhet med utvalget, at DMF skal føre tilsyn med etterlevelsen av lovens bestemmelser og vedtak gitt med hjemmel i loven. Se lovforslaget § 8-2. Dette innebærer en endring fra § 59 i mineralloven av 2009, som angir mer konkret hva DMF skal føre tilsyn med. Departementet vurderer likevel at lovforslaget gir en klar nok angivelse av innholdet i tilsynsplikten, ved at det også kan gis forskrift om gjennomføringen av tilsyn etter lovforslaget § 8-5 bokstav b.
Lovforslaget i § 8-2 innebærer en utvidelse av hva det kan føres tilsyn med, ved at også letevirksomhet omfattes av reglene om tilsyn. Departementet legger til grunn at tilsynsmyndigheten vil foreta nødvendige vurderinger av behovet for tilsyn med denne aktiviteten i det enkelte tilfellet, og slutter seg til utvalgets vurderinger av at de praktiske konsekvensene av denne endringen vil være beskjedne, se NOU-en punkt 17.2.3.1. Det har heller ikke kommet merknader fra høringsinstansene til forslaget om at letevirksomhet inkluderes i tilsynsbestemmelsen.
Se lovforslaget § 8-2 og merknad til § 8-2.
Plikt til å gi opplysninger mv. ved tilsyn
Utvalget foreslår i § 8-3 første ledd at tiltakshaver skal ha en plikt til å gi opplysninger, overlevere dokumenter og annet materiale i de tilfeller DMF gir pålegg om dette. Dette innebærer en videreføring av bestemmelsen i mineralloven av 2009 § 60 andre ledd første punktum, som også fastsetter at informasjonsplikten inntrer i det DMF gir pålegg om dette.
Departementet har vurdert om det kunne vært hensiktsmessig å innføre en regel om informasjonsplikt i mineralloven som gjelder uavhengig av om DMF gir pålegg, men kan ikke se at det finnes avgjørende argumenter for dette. Etter departementets syn bør minerallovens regler om opplysningsplikt være koblet opp til saksbehandlingsreglene for ileggelse av pålegg i forvaltningsloven § 14. Dersom DMF ber tiltakshaver om å overgi relevant informasjon i forbindelse med at det gis varsel om planlagt tilsyn, bør det i tilfelle komme frem at anmodningen ikke er et rettslig bindende pålegg. Anmodningen må heller ikke formuleres slik at den kan misforstås som et pålegg, uten at tiltakshaver samtidig gis informasjon om rettighetene som følger av forvaltningslovens saksbehandlingsregler.
Departementet foreslår derfor å videreføre reglene i mineralloven av 2009 § 60 andre ledd første punktum, slik også utvalget foreslår i lovforslaget til ny § 8-3 første ledd.
Tilsvarende vurderer departementet at ny minerallov bør videreføre reglene om informasjonsplikt for andre enn tiltakshaver i mineralloven av 2009 § 60 andre ledd andre punktum. Plikten for andre enn tiltakshaver til å gi opplysninger vil da først inntre når tilsynsmyndighetene gir pålegg om dette. Se lovforslaget § 8-3 andre ledd. I likhet med reglene i lovforslaget § 8-3 første ledd, vil imidlertid DMF stå fritt til å be om informasjon fra tiltakshaver før det eventuelt gis pålegg.
Nærmere regler om innholdet i denne plikten vil kunne gis i forskrift med hjemmel i § 8-5 bokstav c.
Se lovforslaget § 8-3 og merknad til § 8-3.
Plikt til å gi tilgang til områder og nødvendig bistand ved tilsyn
Departementet vurderer at utvalgets forslag i § 8-4 første ledd om at DMF skal ha uhindret tilgang til tiltakshaverens «digitale systemer», ikke bør tas inn i ny minerallov. I likhet med flere av høringsinstansene mener departementet at utvalgets lovforslag her går for langt. Etter reglene i utvalgets lovforslag § 8-3 første ledd, har tiltakshaver en plikt til å gi nødvendige opplysninger til DMF ved gjennomføring av tilsyn. Denne plikten gjelder uavhengig av hvor informasjonen er lagret, slik at tiltakshaver også vil måtte overgi informasjon som er lagret elektronisk, jf. Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) kapittel 18 merknad til § 60 andre ledd første punktum. Departementet kan da ikke se behovet for at tilsynsmyndighetene i tillegg skal gis uhindret tilgang til tiltakshaverens digitale systemer, slik utvalget foreslår. Departementet har også lagt vekt på at DMF selv ikke anser det nødvendig med uhindret tilgang til tiltakshaverens digitale systemer for å utføre tilsynsoppgavene sine etter loven.
Når det gjelder den øvrige delen av utvalgets lovforslag i § 8-4 første ledd, er departementet enig i utvalgets vurderinger og forslag til lovtekst. Departementet er også enig i utvalgets forslag i § 8-4 andre ledd om at tiltakshaver vederlagsfritt skal gi nødvendig bistand ved gjennomføring av tilsynsarbeidet. Lovforslaget innebærer at tilsynsmyndighetene kan kreve at tiltakshaver stiller med nødvendig personell og kompetanse under gjennomføring av tilsynet. Dette kan etter departementets syn legge til rette for en bedre dialog mellom tilsynsmyndighetene og tiltakshaver i forbindelse med tilsynet. Det er uklart hvorvidt en slik plikt kan utledes av § 60 første ledd i mineralloven av 2009, og departementet ser derfor grunn til å innføre en slik bestemmelse, i tråd med utvalgets lovforslag.
Se lovforslaget § 8-4 og merknad til § 8-4.