1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Bakgrunn og overordnede hensyn

Regjeringen har høye ambisjoner for norsk mineralnæring. Norge skal være en bærekraftig, stabil og langsiktig leverandør av mineraler og legge til rette for lønnsom ombruk og materialgjenvinning av råvarer. Dette kommer frem av Mineralstrategien til regjeringen fra juni 2023.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny minerallov som skal erstatte mineralloven av 2009. Lovforslaget gjelder landbasert mineralvirksomhet. Et av hovedformålene med forslaget er å forbedre og forenkle loven, slik at loven bidrar best mulig til hovedmålet for regjeringens næringspolitikk, som er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig og ikke gå ut over jordens tåleevne.

Mineralloven fra 2009 ble evaluert av Evalueringsutvalget i 2018. Dette utvalget foreslo en rekke problemstillinger som de mente burde bli vurdert nærmere, og som deretter ble fulgt opp av NOU 2022: 8 Ny minerallov som ble levert 1. juli 2022.

Lovforslaget legger til rette for en mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge. Det inkluderer flere viktige grep for å sørge for at søknadsprosesser etter mineralloven blir mer effektive og bedre koordinert med annet regelverk. Departementet foreslår også å styrke samordningen av de ulike saksbehandlingssporene på mineralfeltet. Dette vil være et viktig grep for å unngå at næringen blir pålagt motstridende krav i tillatelser, at de samme forholdene utredes og behandles i flere omganger, og at prosesser drar unødvendig ut i tid. Lovforslaget inneholder derfor en generell samordningsplikt som gjelde for alle typer, og ved alle stadier av, mineralvirksomhet. I tillegg inneholder loven en rekkefølgebestemmelse som innebærer at utvinningsområdet skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon.

For å sørge for mer forutberegnelige rammebetingelser for mineralnæringen og å unngå rettighetskonflikter til mineralforekomster, foreslås det i loven å oppheve dagens prioritetssystem og å innføre en felles, eksklusiv undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Prioritetssystemet i mineralloven av 2009 innebærer at flere kan ha undersøkelsesretter i samme område, men at disse tildeles med ulik prioritet. Departementet foreslår å gå bort fra dette systemet slik at det til enhver tid bare kan være én tiltakshaver som har undersøkelsestillatelse til et gitt område. Mineralloven av 2009 sitt system der tildeling av undersøkelsesrett til statens mineraler og grunneiers mineraler foregår i to parallelle spor, innebærer at det kan være ulike rettighetshavere som har rett til å undersøke ulike mineraler i det samme området. Ved å samle tillatelsene til å undersøke til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller på en og samme hånd, reduseres risikoen for at det oppstår kolliderende rettighetsposisjoner når det skal startes undersøkelser og senere utvinning. Dette grepet vil også forenkle prosessen med å få igangsatt mineralprosjekter. Ved å samle undersøkelsestillatelsene til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller kan man også unngå at det blir brukt ressurser på ulike undersøkelser etter ulike mineraler som kan samordnes. I et samfunnsperspektiv er det uheldig at det foretas flere kjerneboringer enn det som er nødvendig.

Et annet formål med innføringen av en felles undersøkelsestillatelse for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, er å få kartlagt motstridende interesser i et område på et tidlig tidspunkt. Det er en svakhet ved mineralloven av 2009 at det i liten grad foretas en reell prøving av om det bør tillates undersøkelsesvirksomhet i et område. Undersøkelser kan være omfattende og blant annet komme i konflikt med hensynet til miljøet og andre interesser i området. Loven stiller derfor krav om at den som ønsker å undersøke et område må utarbeide en undersøkelsesplan som skal på høring før undersøkelsene igangsettes. Høringen vil gi grunnlag for at tiltakshaver kan tilpasse mineralundersøkelsene slik at de gjør minst mulig skade på andre interesser. En annen fordel med høring av undersøkelsesplanen er at risiko ved videre mineralvirksomhet blir synliggjort for den som ønsker å undersøke området på et tidlig tidspunkt. Dersom et område er uegnet for senere drift på grunn av konflikt med annen bruk aller andre hensyn, er det en fordel for tiltakshaver om dette avdekkes før tiltakshaver tar en eventuell beslutning om å investere i undersøkelser i området.

Lovforslaget innebærer også at undersøkelsestillatelsens varighet reduseres fra syv til tre år, og at det stilles krav om aktivitet i undersøkelsesperioden for å få forlenget tillatelsesperioden. Dette vil bidra til å forhindre at mindre seriøse aktører kan beslaglegge et område, uten at det faktisk gjennomføres undersøkelser. Lovforslaget innebærer en styrking av hensynet til effektiv og bærekraftig ressursforvaltning. Det gjenspeiles også i ny formålsbestemmelse at det både i forvaltningen og ved mineralvirksomhet skal legges vekt på hensynet til ressursforvaltning. Et viktig grep for å sikre bærekraftig ressursforvaltning er innføringen av en rapporteringsplikt for uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut. Slike masser er ikke omfattet av virkeområdet til mineralloven av 2009. Et viktig formål med rapporteringsplikten vil være å gi grunnlag for bedre statistikk over overskuddsmassene, som igjen er en forutsetning for å utrede videre tiltak og virkemidler for å håndtere slike masser på en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte.

Lovforslaget innebærer totalt sett at forvaltningen av Norges mineralressurser styrkes og at det blir mer samordnede saksbehandlingsprosesser for mineralnæringen. Samlet sett legger lovforslaget til rette for økt mineralaktivitet i Norge, uten at dette går på bekostning av andre samfunnshensyn.

Departementets forslag til ny minerallov har også en side til nasjonale sikkerhetsinteresser. Mineraler har en økende strategisk og geopolitisk betydning som komponenter til blant annet fornybar energi, digital omstilling og rom- og forsvarssektoren. Departementet foreslår derfor å lovfeste kompetanse til å i forskrift fastsette nærmere regler om ivaretakelse av nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser.

Forslaget til ny minerallov sikrer at saksbehandling og andre myndighetsprosesser innenfor rammene av mineralloven er i tråd med folkerettslige forpliktelser. Lovforslaget innebærer flere grep for å tydeliggjøre hvordan de folkerettslige forpliktelsene skal overholdes på en effektiv måte og for å styrke vernet av samiske rettighetshavere. Det inkluderer at anvendelsesområdet for særregelen som gjelder samiske forhold utvides fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området.

1.2 Nærmere om innholdet i proposisjonen

Loven er inndelt i tolv kapitler og inneholder 90 paragrafer.

Kapittel 1 inneholder lovens innledende bestemmelser, som inkluderer formålsbestemmelse, definering av saklig og stedlig virkeområde, forholdet til annet lovverk og folkeretten, bestemmelse om inndeling av mineralene i statens og grunneiers mineraler, definisjoner, krav til samordning og hensynet til nasjonal sikkerhet.

Kapittel 2 oppstiller generelle krav til de som driver med mineralvirksomhet. Det stilles krav om at mineralvirksomhet skal foregå forsvarlig og krav om kompetanse i mineralvirksomhetene. Kapittelet inneholder også regler om sikringstiltak, opprydning og krav til økonomisk sikkerhetsstillelse, i tillegg til saksbehandlingsregler om vektlegging av et tiltaks virkning for naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Kapittel 3 gjelder letefasen og hvilke krav den som ønsker å lete etter mineralforekomster må forholde seg til.

Kapittel 4 gjelder undersøkelsesfasen og inkluderer undersøkelser av både grunneiers og statens mineraler. I mineralloven av 2009 var reglene om undersøkelser fordelt på kapittel 3 og 4. I kapittel 4 i lovforslaget er reglene samlet i ett kapittel. Det inkluderer regler om hvilke mineraler som krever tillatelse fra det offentlige til å undersøke, innholdet i undersøkelsesretten, saksbehandlingsregler samt angivelse av varigheten av undersøkelsestillatelsene. Kapittelet inneholder også regler om tillatelse til å foreta prøveuttak.

I kapittel 5 reguleres retten til utvinning av mineraler. Kapittelet inkluderer regler om både utvinningsretten til statens og grunneiers mineraler.

Kapittel 6 gjelder krav til drift av mineraluttak. Kapittelet inneholder regler om meldepliktige uttak og utvinning som krever driftskonsesjon.

Kapittel 7 inneholder regler om rapportering og forvaltning av opplysninger om materiale i forbindelse med mineralvirksomhet. Kapittelet inneholder regler om rapportering fra undersøkelsesfasen, drift og annen form for uttak, samt regler om taushetsplikt.

Kapittel 8 regulerer internkontroll og tilsyn med mineralvirksomhet.

Kapittel 9 gjelder regler om ekspropriasjon. Kapittelet inneholder bestemmelser om retten til å ekspropriere undersøkelsesrett til mineraler, grunn til ulike formål, utvinningsrett til grunneiers mineraler og øvrige rettigheter som er nødvendig for bearbeiding av mineraler.

Kapittel 10 inneholder regler om gebyrer, vederlag og skjønn i mineralsaker. Det inkluderer regler om vederlag ved utvinning av statens mineraler, erstatning for tap og avgift ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder samt regler om fordeling av utgifter ved skjønn.

Kapittel 11 har regler om forvaltningstiltak, retting og umiddelbar iverksetting. Kapittelet regulerer adgangen til å ilegge pålegg, endring og tilbakekall av tillatelser, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Kapittel 12 inneholder regler om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser samt endringsbestemmelser i andre lover.