10 Prøveuttak
10.1 Tillatelse til prøveuttak
10.1.1 Gjeldende rett
Mineralloven av 2009 redegjør for adgang til prøveuttak på grunneiers mineraler og statens mineraler i henholdsvis §§ 12 og 20. Begrepet «prøveuttak» er definert som «uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet». Det fremgår av forarbeidene at tillatelse normalt ikke skal gis dersom det er mulig å kartlegge drivverdigheten på andre måter, jf. Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) kapittel 3.
Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF). For gjennomføring av prøveuttak av grunneiers mineraler, kreves det i tillegg at avtalen om undersøkelsesrett med grunneieren omfatter en rett til prøveuttak av mineralene, jf. § 12 og Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) kapittel 3. Tiltakshaver må også påse at det foreligger nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven og eventuelt andre lover.
Tillatelse til prøveuttak av både grunneiers og statens mineraler skal ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse, unntatt i «særlige tilfeller», jf. §§ 12 og 20. Forarbeidene redegjør for at et slikt unntakstilfelle kan være «der det er store mengder gråberg som må tas ut for å komme inn til forekomsten» og det er nødvendig å få dispensasjon fra grensen på 2 000 m3 for at prøveuttaket skal ha «reell nytte», jf. Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) punkt 8.5.2.1. Vurderingen om tillatelse skal gis er underlagt skjønn.
Det kan settes vilkår for tillatelsen til prøveuttak. Formålsbestemmelsen i § 1 og hensyn gitt i § 2 skal vektlegges i vurderingen av om det skal gis tillatelse. Miljø- og bærekrafthensyn kan tilsi at DMF pålegger strenge vilkår for tillatelse, jf. NOU 2022: 8 Ny minerallov punkt 6.4.
Prøveuttak i Finnmark krever særskilt tillatelse fra DMF, jf. § 17 første ledd. Det fremgår av tredje ledd at særskilt tillatelse kan avslås dersom «hensynet til samiske interesser» taler imot at søknaden innvilges. Momenter i vurderingen er hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dersom søknaden innvilges, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensynene. Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknad innvilges, er det departementet som skal avgjøre søknaden.
10.1.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår å videreføre kravet om særskilt tillatelse fra DMF for å gjennomføre prøveuttak i utvalgets lovforslag § 4-14. Utvalget foreslår i første ledd at tillatelse kan gis til den som har undersøkelsesrett etter § 4-2, undersøkelsestillatelse etter § 4-3 eller utvinningsrett etter §§ 5-1 eller 5-2. Utvalget definerer prøveuttak som «uttak fra en mineralforekomst for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet». Definisjonen er noe utvidet fra den tidligere definisjonen som følger av mineralloven av 2009 §§ 12 og 20, ved at utvalget har tilføyet at prøveuttak også kan foretas for å vurdere forekomstens «egenskaper». Utvalget skriver at dersom DMF regner prøveuttaket som unødvendig for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet, skal søknaden som regel avslås.
Vilkårene for å få tillatelse til prøveuttak fremgår av § 4-14 andre ledd bokstav a til f. Utvalgets forslag viderefører i stor grad de tilsvarende vilkårene som følger av mineralloven av 2009 §§ 12 og 20. Til forskjell fra gjeldende lov foreslår utvalget en tydeliggjøring av kravet til samtykke fra grunneieren til å gjennomføre prøveuttak ved statens mineraler, og et vilkår om at tiltakshaver må ha tilstrekkelige rettigheter overfor berørte bruksrettshavere i området. Se NOU-en punkt 14.3.3 og kapittel 24 merknad til § 4-14 for en nærmere redegjørelse for utvalgets forslag.
Utvalget foreslår i tredje ledd at DMF kan avslå en søknad om tillatelse til prøveuttak dersom søkeren tidligere har begått gjentatte eller alvorlige overtredelser av bestemmelser gitt i nåværende eller tidligere minerallovgivning. Dette er ny bestemmelse ved utvalgets lovforslag.
Utvalget foreslår i § 4-14 siste ledd at uttaksgrensen i mineralloven av 2009 på 2 000 m3 for prøveuttak bør erstattes med en vurdering av om mengden det er søkt om, vil være nødvendig for å oppnå formålet med prøveuttaket. Begrunnelsen for endringen er at utvalget har fått tilbakemelding om at uttak på 2 000 m3 ikke alltid vil være tilstrekkelig for å teste egenskapene til og drivverdigheten av industrimineraler, lette metaller og statens mineraler, se NOU-en punkt 14.3.2. Utvalget anser det ikke som nødvendig å fastsette en nedre grense for prøveuttak, jf. NOU-en punkt 14.3.4.
Det følger videre av utvalgets lovforslag § 4-14 siste ledd at DMF kan sette vilkår for tillatelsen, og at tillatelsen skal tidsbegrenses.
10.1.3 Høringsinstansenes syn
Landbruks- og matdepartementet (LMD) antar det beror på en feil at forslagets § 4-14 andre ledd bokstav a ikke nevner berørte bruksrettshavere i tillegg til grunneier. Det bør gå frem av bestemmelsen at berørte bruksrettshavere, herunder utøvere av kollektive bruksretter i det samiske reinbeiteområdet, må gi sitt samtykke til gjennomføring av prøveuttak.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er enig i at presisering av noen av aspektene ved prøveuttak kan være en fordel, og støtter forslaget om å erstatte dagens volumgrense med en vurdering av hvilken mengde som er nødvendig for å oppnå formålet med prøveuttaket. DMF mener imidlertid at paragrafene om prøveuttak har fått for stor plass i lovforslaget.
DMF skriver at forekomstens egenskaper og drivverdighet i de aller fleste tilfeller kan avklares i form av undersøkelser, uten behov for prøveuttak. DMF er enig med det utvalget skriver i NOU-en punkt 14.3.4 om at mindre uttak på noen få m3 kan gjennomføres som undersøkelse uten krav til prøveuttakstillatelse, så lenge dette er tilstrekkelig avtalt med grunneier og bruker av grunnen. DMF følger derimot ikke utvalgets resonnement om at slike små uttak er mindre egnet til å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet.
DMF viser til at det etter gjeldende minerallov kan oppstå en del forvirring og uklarhet knyttet til grensen mellom prøveuttak og meldepliktige uttak. DMF påpeker at det er uheldig at utvalget har foreslått omfattende paragrafer rundt prøveuttak, samtidig som prosessen rundt meldepliktige uttak skal være begrenset.
DMF foreslår at forslagets §§ 4-14 til 4-16 slås sammen til to paragrafer, slik at det blir én paragraf med definisjon og krav til søknad, og én paragraf om plan.
Statskog SF støtter forslaget om at tillatelse til prøveuttak ikke kan gis før samtykke fra grunneier foreligger.
Nome kommune viser til at det ikke er presisert at nødvendige tillatelser etter annet lovverk må innhentes før direktoratet kan gi tillatelse.
Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) foreslår at forslaget til § 4-14 andre ledd bokstav a endres slik at tillatelse til prøveuttak krever samtykke fra både grunneier og bruksrettshavere. NRL mener også at man bør beholde en konkret øvre uttaksgrense for prøveuttak, og at denne bør være på 1500 m3.
Nord-Senja reinbeitedistrikt mener at samtykkekravet i forslagets § 4-14 andre ledd bokstav a også må gjelde for reindriften som bruksrettshaver, og at prøveuttak bør begrenses til maksimalt 1000 m3.
10.1.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en fleksibel grense for hvor store mengder med mineralmasse som kan tas ut ved et prøveuttak. Formålet med et prøveuttak er å vurdere en forekomsts egenskaper og drivverdighet. Departementet vurderer at det er formålet som bør være avgjørende for om et prøveuttak kan tillates, og at det er uheldig om en absolutt fastsatt grense forhindrer prøveuttak som ellers vurderes å være nødvendig for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet.
Departementet er enig med DMF i at det er uheldig at utvalgets forslag til bestemmelser om prøveuttak er svært omfattende, samtidig som det legges opp til en relativt begrenset prosess rundt meldepliktige uttak. Departementet vurderer at dette kan bidra til at tiltakshavere unnlater å søke om prøveuttak, og heller melder inn uttaket etter § 6-1. Departementet vurderer derfor at utvalgets forslag bør forenkles noe.
Departementet vurderer at utvalgets forslag om at et vilkår for å få tillatelse til prøveuttak skal være at «det ikke er særlige forhold ved det omsøkte prøveuttaksområdet som tilsier at tillatelse til prøveuttak ikke bør gis», bør utgå. For statens mineraler, industrimineraler og lette metaller vises det til at dette allerede er vurdert i forbindelse med tildeling av undersøkelsestillatelse. Videre mener departementet at vurderingen det legges opp til i stor grad er overlappende med vurderingen av om prøveuttaket oppfyller kravet til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1. Et prøveuttak vil også i de fleste tilfellene innebære et inngrep i grunnen som krever byggetillatelse etter plan- og bygningsloven § 20-2 jf. § 20-1. Arealbruken vil derfor også bli vurdert og avklart av kommunen.
LMD antar at det beror på en feil at utvalgets lovforslag § 4-14 andre ledd bokstav a ikke nevner berørte bruksrettshavere i tillegg til grunneier. Både NRL og Nord-Senja reinbeitedistrikt foreslår at samtykkekravet også skal gjelde for bruksrettshaver. Departementet er enig med disse høringsinstansene, og vurderer at et krav om samtykke fra berørte bruksretthavere vil være en videreføring av gjeldende rett. Etter mineralloven av 2009 § 19 andre ledd krever inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade samtykke fra eieren og brukeren av grunnen.
Nome kommune viser til at det ikke er presisert at nødvendige tillatelser etter annet lovverk må innhentes før direktoratet kan gi tillatelse. Departementet forstår innspillet slik at Nome kommune mener det bør innføres et rekkefølgekrav. Departementet er ikke enig i at det ikke er nødvendig med et slikt rekkefølgekrav for tillatelse til prøveuttak. Departementet vurderer at det normalt vil være en fordel om arealavklaring er gjort i forkant. I motsetning til ved søknad om driftskonsesjon, er det likevel stor mulighet for at DMF kommer frem til at prøveuttak er unødvendig, og da vurderer departementet at det er rasjonelt om søker får mulighet til å avklare om det er grunnlag for prøveuttak før det innhentes andre tillatelser. Andre tillatelser, slik som tillatelse til motorferdsel i utmark, bør det være rom for å avklare etter at tillatelse til prøveuttak fra DMF eventuelt er gitt. Departementet understreker likevel at alle nødvendige tillatelser må være på plass før prøveuttaket utføres. Dette følger også av § 1-4 andre ledd.
Departementet slutter seg ellers i all hovedsak til utvalgets lovforslag. Departementet vurderer at lovens definisjon av «prøveuttak» bør samles i lovens felles definisjonsbestemmelse. Se lovforslaget § 1-7 bokstav d.
Se § 4-13 og merknad til § 4-13.
10.2 Søknad om tillatelse til prøveuttak
10.2.1 Gjeldende rett
Søknad om prøveuttakstillatelse avgjøres av DMF både ved uttak av grunneiers og statens mineraler, jf. mineralloven av 2009 §§ 12 og 20. Søker skal betale gebyr for søknad om prøveuttak, jf. forskrift til mineralloven av 2009 § 5-1 bokstav c, jf. mineralloven av 2009 § 55. Gebyret skal være betalt før saken tas opp til behandling.
Ved søknader om prøveuttak i Finnmark, gjelder de særskilte saksbehandlingsreglene i § 17 andre til fjerde ledd om tillatelse til undersøkelsesarbeider tilsvarende. Søknad skal sendes til DMF, og søker er pliktet til å inkludere «i rimelig utstrekning» opplysninger om direkte berørte samiske interesser på området. Dette innebærer at søknad for prøveuttak i Finnmark er noe mer omfattende enn i resten av landet.
Det følger av § 17 fjerde ledd at DMF skal gi grunneieren, Sametinget, kommunen, statsforvalteren og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg ved behandling av søknaden. Nærings- og fiskeridepartementet skal avgjøre søknaden dersom Sametinget eller grunneieren går imot at den innvilges, jf. femte ledd. Dersom departementet innvilger søknaden, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning, jf. sjette ledd. Dette innebærer at prøveuttaket ikke kan settes i verk før klagen er behandlet og eventuelt forkastet.
Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger søknader skal inneholde, samt bruk av bestemte søknadsskjemaer, jf. mineralloven av 2009 § 54.
10.2.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår en særskilt hjemmel for krav til innholdet i søknad om prøveuttak i utvalgets lovforslag § 4-15. Denne bestemmelsen er ny ved utvalgets forslag. Det fremgår av første ledd at søknaden skal inneholde de opplysninger som er «nødvendige for å vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som settes». I første ledd bokstav a til g gir utvalget en oppramsing av hvilke krav søknaden skal inneholde. Til forskjell fra mineralloven av 2009, foreslår utvalget at søknaden skal inneholde forslag til prøveuttaksplan, jf. bokstav c. Søknaden må også inneholde beskrivelse av området og tiltakets virkninger etter henholdsvis bokstav e og f. Utvalget mener dette er viktig som grunnlag for DMFs vurdering av om prøveuttaket skal godkjennes, hvilke vilkår som skal stilles i tillatelsen og hvilke mengder som skal tas ut etter. Se NOU-en kapittel 24 merknad til § 4-15.
Utvalget foreslår i andre ledd at søknaden skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneier og berørte brukshavere. Utvalget foreslår at søknader om prøveuttak i tradisjonelle samiske områder i tillegg skal sendes på høring til Sametinget. Utvalget foreslår også at søkeren pålegges en plikt til å varsle berørte naboer om søknaden.
10.2.3 Høringsinstansenes syn
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) foreslår at forslagets §§ 4-14 til 4-16 slås sammen til to paragrafer, slik at det blir én paragraf med definisjon og krav til søknad, og én paragraf om plan.
Riksantikvaren skriver at «kulturmiljø» bør settes inn i paragrafen.
Hustadlitt AS mener at kravene til søknad om tillatelse til prøveuttak og høringsprosess bør forenkles vesentlig, særlig fordi prøveuttak forutsetter at det allerede foreligger undersøkelsestillatelse.
10.2.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å ha en egen bestemmelse som oppstiller kravene til en søknad om tillatelse til prøveuttak. Departementet vurderer likevel at bestemmelsen bør forenkles noe, og at flere av kravene som utvalget foreslår heller bør inngå i kravene til prøveuttaksplanen. Dette gjelder opplysninger om formålet med prøveuttaket, beskrivelse av den eksisterende bruken av området og beskrivelse av tiltakets virkninger i området søknaden gjelder og omgivelsene.
Departementet er enig med utvalget i at det overordnede kravet til innhold i søknaden om tillatelse til prøveuttak må være generelt utformet, slik at søknaden kan tilpasses omstendighetene i den konkrete saken. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag om at søknaden skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som skal settes. Departementet er også enig med utvalget i at søknaden må inneholde dokumentasjon på at søkeren har undersøkelsesrett, undersøkelsestillatelse eller utvinningsrett til mineralforekomsten, forslag til prøveuttaksplan, og forslag til økonomisk sikkerhetsstillelse for sikring, opprydding og istandsetting av prøveuttaksområdet.
Utvalget har foreslått et krav om at søknaden skal inneholde «dokumentasjon på at søkeren har rett til å gjennomføre prøveuttak». Etter departementets vurdering er dette vilkåret uklart. Det kan være flere rettigheter som må være på plass før et prøveuttak faktisk kan gjennomføres, for eksempel kan det være behov for byggetillatelse etter plan- og bygningsloven og tillatelse etter motorferdselloven, i tillegg til avklaring av privatrettslige forhold. Departementet kan ikke se at innholdet i dette vilkåret er forklart av utvalget. Som redegjort for i punkt 10.1.4 vurderer departementet at det ikke bør innføres rekkefølgekrav for offentligrettslige tillatelse som er nødvendig for å gjennomføre prøveuttak, men at søker selv må vurdere når det er hensiktsmessig å søke om ulike tillatelser. Departementet vurderer at det er mest nærliggende å forstå dette vilkåret som at det er avtale med grunneieren og bruksrettshavere som må være dokumentert, siden dette er vilkår for å få tildelt prøveuttakstillatelse etter § 4-13. Departementet foreslår derfor at utvalgets forslag til § 4-15 første ledd bokstav b utgår, og erstattes med et krav om dokumentasjon på samtykke eller ekspropriasjonsvedtak som nevnt i lovforslaget § 4-13 andre ledd bokstav a.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at søknaden om prøveuttak skal sendes på høring. Dette er nødvendig for å få synliggjort uttakets virkning på omgivelsene. Hustadlitt AS mener at kravene til søknad om tillatelse til prøveuttak og høringsprosess bør forenkles vesentlig, særlig fordi prøveuttak forutsetter at det allerede foreligger undersøkelsestillatelse. Departementet vurderer at det er behov for en egen høring av søknaden til prøveuttak. Hvorvidt det er behov for prøveuttak vil ikke være avklart på det tidspunktet det søkes om undersøkelsestillatelse. Et prøveuttak kan innebære store inngrep i terrenget som har andre virkninger enn de aktiviteter som inngår i undersøkelsesretten.
Se lovforslaget § 4-14 og merknad til § 4-14.
10.3 Prøveuttaksplan
10.3.1 Gjeldende rett
Forslag til prøveuttaksplan er nytt ved utvalgets forslag til ny minerallov.
10.3.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår å innføre krav om utarbeidelse av en prøveuttaksplan for den som planlegger å gjennomføre et prøveuttak. Planen skal inneholde «nødvendige opplysninger» om de forhold som er listet opp i bokstav a til d. Utvalget mener at prøveuttaksplanen skal bidra til at DMF har tilstrekkelige opplysninger for å ta stilling til søknaden om prøveuttak. Kravene til planen kan utdypes i forskrift, jf. utvalgets lovforslag § 4-20.
Se utvalgets lovforslag § 4-16.
10.3.3 Høringsinstansenes syn
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) foreslår at forslagets §§ 4-14 til 4-16 slås sammen til to paragrafer, slik at det blir én paragraf med definisjon og krav til søknad, og én paragraf om plan.
10.3.4 Departementets vurdering
Departementet er enig i utvalgets forslag om at det skal utarbeides en prøveuttaksplan, og slutter seg til utvalgets forslag til opplysninger som må inngå i prøveuttaksplanen. Departementet vurderer at enkelte av vilkårene utvalget foreslår skal inngå i søknaden om prøveuttak, heller bør gå frem av prøveuttaksplanen. Dette inkluderer en beskrivelse av den eksisterende bruken av området og en beskrivelse av tiltakets virkning i området søknaden gjelder, og omgivelsene. Disse opplysningene er nødvendige som grunnlag for DMFs vurdering av om prøveuttaket skal godkjennes og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles.
Se lovforslaget § 4-15 og merknad til § 4-15.
10.4 Tillatelse til salg av masser fra prøveuttak
10.4.1 Gjeldende rett
Forslag til krav om tillatelse til salg av masser fra prøveuttak er nytt ved utvalgets lovforslag til ny minerallov.
10.4.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår i § 4-17 en særskilt hjemmel som regulerer tillatelse til salg av masser fra prøveuttak. Det følger av første ledd at masser fra prøveuttak ikke kan selges før det er gitt driftskonsesjon eller særskilt tillatelse fra DMF. DMF kan innvilge særskilt tillatelse der tiltakshaver kan begrunne et behov for salg, eller der hensynet til god ressursforvaltning tilsier det. Utvalget skriver at formålet med bestemmelsen er å unngå søknader om prøveuttak som i realiteten gjelder uttak der formålet er å selge massene. Utvalget presiserer at de ønsker å forhindre omgåelse. Utvalget peker på at det av ressursforvaltningshensyn vil være uheldig om masser som er utvunnet ikke blir nyttiggjort, og legger til grunn at det ikke skal stilles strenge krav for at vilkårene skal anses oppfylt. Se NOU-en kapittel 24 merknad til § 4-16 for en nærmere redegjørelse for bestemmelsen.
10.4.3 Høringsinstansenes syn
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) støtter ikke utvalgets forslag til § 4-17. Med henvisning til utvalgets formål om å unngå omgåelse av regelverket, erfarer ikke DMF at dette er en problemstilling som det er reelt behov for å regulere. DMF viser som begrunnelse til at gjennomføring av prøveuttak skjer relativt sjelden, og DMF vil i forkant kontrollere at prøveuttaket er et reelt prøveuttak, begrenset til det som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. DMF kan derfor ikke se at det er behov for å komplisere mineralloven ytterligere med en egen paragraf om salg av masser fra prøveuttak. Den teoretiske omgåelsesproblematikken kan ifølge DMF løses ved et krav om at prøveuttaksplanen også skal angi hvordan massene som tas ut skal håndteres.
Statskog SF mener at det i § 4-17 bør opplyses om vederlag til grunneier, og at beregningen av denne bør følge reglene i forslagets kapittel 10.
Norges Bondelag (Bondelaget) skriver at det må fastsettes i paragrafen hvordan grunneier skal kompenseres, og mener dette må innebære vederlag fastsatt etter reglene i kapittel 10.
10.4.4 Departementets vurdering
Departementet er ikke enig i utvalgets forslag om å innføre en lovbestemmelse om at salg av masser fra prøveuttak krever driftskonsesjon eller egen særskilt tillatelse fra DMF. Etter departementets syn er forslaget kompliserende og fordyrende. Departementet viser til DMFs høringsinnspill som redegjør for at det relativt sjelden gjennomføres prøveuttak. I forbindelse med at DMF gir tillatelse til prøveuttaket, vil DMF kontrollere at prøveuttaket er et reelt prøveuttak og begrenset til det omfanget som er nødvendig for å vurdere en forekomsts drivverdighet og egenskaper. Uttaket er derfor allerede underlagt kontroll og tilsyn fra DMF. Som redegjort for under vurderer også departementet at det økonomiske overskuddet fra prøveuttak ofte vil være begrenset. Av ressursforvaltningshensyn vil det være uheldig om masser som er utvunnet ikke blir nyttiggjort, og departementet kan ikke se at det er tungtveiende grunner til å begrense adgangen til å selge disse massene.
Utvalget skriver at formålet med bestemmelsen er å unngå søknader om prøveuttak som i realiteten gjelder uttak der formålet er å selge massene. Gitt de kravene som stilles til et prøveuttak vurderer departementet dette som en lite sannsynlig problemstilling. For å forhindre omgåelse av regelverket foreslår departementet at det heller stilles krav om at prøveuttaksplanen skal angi hvordan massene som tas ut vil håndteres. Dette er også foreslått av DMF. Se § 4-15 første ledd bokstav h.
Statskog SF og Bondelaget viser til at grunneieren må kompenseres for det som eventuelt selges av masser fra prøveuttak, og at vederlag bør fastsettes etter reglene i kapittel 10. Departementet er ikke enig i at det er behov for å lovfeste regler om vederlag til grunneieren. Prøveuttak krever avtale med grunneieren, og grunneieren vil bli kompensert for ulempen ved uttaket, enten gjennom denne avtalen eller ekspropriasjonserstatning. Departementet utelukker ikke at det kan oppstå restprodukter med en viss verdi etter et prøveuttak, men vurderer samtidig at dette sannsynligvis vil være begrenset. Prøveuttak og prøveoppredning er dyrt å gjennomføre, og selve uttaket skal begrenses til masser som er nødvendig å ta ut for å vurdere drivverdigheten av og egenskapene til mineralforekomsten.
10.5 Varsling- og meldeplikt før oppstart av prøveuttak
10.5.1 Gjeldende rett
Det følger av mineralloven av 2009 § 12 tredje ledd at undersøker har plikt til å skriftlig varsle DMF «minst tre uker før arbeidene igangsettes». DMF skal videre varsle kommunen, fylkeskommunen og statsforvalteren. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for prøveuttak på statens mineraler, jf. § 20 første ledd siste punktum. Før prøveuttak i Finnmark gjelder varslingsplikten tilsvarende.
10.5.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår i § 4-18 en ny lovbestemmelse som angir varslings- og meldeplikt før oppstart av et prøveuttak. Minst fire uker før prøveuttaksarbeidene igangsettes skal den som har prøveuttakstillatelse gi skriftlig melding til DMF, og i tillegg varsle grunneiere og berørte bruksrettshavere. Utvalget skriver at varsel til berørte bruksrettshavere og grunneiere kan gjennomføres enten muntlig eller skriftlig, og at varslingsplikten må ses i sammenheng med den generelle informasjonsplikten i utvalgets forslag § 2-3, jf. NOU-en kapittel 24 merknad til § 4-18.
10.5.3 Høringsinstansenes syn
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) mener at det ikke er nødvendig med en særskilt paragraf om varsling før oppstart. Planen for prøveuttak vil inneholde tidspunkt for uttaket og vil bli gjort kjent ved høring, mens nødvendig dialog med grunneier dekkes av forslaget til § 2-3. DMF mener at behovet for varsling bare oppstår i de tilfeller der tidspunktet for gjennomføringen av prøveuttaket avviker fra den perioden som er skissert i planen.
Statskog SF støtter utvalgets forslag til krav til varsling før oppstart av prøveuttak, og mener det åpner for gjensidig informasjonsutveksling og bidrar til å unngå konfliktsituasjoner.
Nome kommune mener at også kommunen må varsles minst fire uker før arbeidene igangsettes.
10.5.4 Departementets vurdering
Departementet vurderer at det ikke er behov for en bestemmelse om varslings- og meldeplikt for prøveuttak. Det følger av lovforslaget § 4-14 andre ledd at søknaden om prøveuttak skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og at naboer skal varsles. Prøveuttaksplanen med tidsplan for uttaket skal inngå som en del av søknaden. Departementet er derfor enig med DMF i at behovet for varsling oppstår i de tilfeller der tidspunktet for gjennomføringen av prøveuttaket avviker fra den perioden som er skissert i prøveuttaksplanen. Departementet vurderer at plikten til å varsle i slike tilfeller må vurderes ut fra den generelle plikten til å gi informasjon i § 2-3. Nome kommune mener at også kommunen må varsles. Departementet viser til vurdering i punkt 7.1.4 der det foreslås at kommunen skal ha rett til informasjon etter § 2-3. Kommunens behov for informasjon om prøveuttak må derfor vurderes konkret etter lovforslaget § 2-3.
10.6 Pantsettelse og overdragelse av tillatelse til prøveuttak
10.6.1 Gjeldende rett
Forslag om pantsettelse og overdragelse av tillatelse til prøveuttak er nytt ved utvalgets lovforslag til ny minerallov.
10.6.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår en ny lovbestemmelse som regulerer pantsettelse og overdragelse av tillatelse til prøveuttak i § 4-19. I bestemmelsen skriver utvalget at forslagets § 4-10 gjelder tilsvarende ved prøveuttak. Se punkt 9.2.10 for en nærmere redegjørelse for paragrafen.
10.6.3 Høringsinstansenes syn
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skriver at utvalgets forslag til paragraf om pantsettelse av tillatelse til prøveuttak ikke bør vedtas uten grundigere utredning. DMF savner en vurdering fra utvalget om det reelle behovet for pantsettelser av rettigheter etter mineralloven, herunder fordeler og ulemper ved pantsettelse av de ulike rettighetene, de praktiske og formelle virkninger ved tiltredelse av pant, samt forholdet til annet regelverk. For sistnevnte er det særlig vist til at undersøkelsesretter etter mineralloven per i dag omfattes av panteloven § 3-4 om pant i driftstilbehør, uten at utvalget har tatt opp dette forholdet eller foreslått endringer i panteloven. Når det gjelder overdragelse av tillatelse til prøveuttak, anser DMF det klart at tillatelse til prøveuttak må følge undersøkelsesretten, og at dette gjerne kan presiseres.
Statskog SF skriver at de har merket seg DMF sitt høringssvar til forslagets §§ 4-10, 4-19 og 4-20, og støtter uttalelsen om at det bør gjøres en «grundigere vurdering av hvilke utfordringer som kan oppstå ved at undersøkelsesrett til statens mineraler både skal kunne pantsettes som driftstilbehør og som servitutt på eiendom».
Norges Bondelag (Bondelaget) viser til betydelige praktiske utfordringer knyttet til potensielt store panteheftelser på en eiendoms grunnboksblad. Bondelaget har omfattende erfaring med de problemer pantsetting av ikke særskilt matrikulerte fallretter kan påføre grunneiere. Det er også en utfordring at pantet følger med til fradelte tomter, og innløsning av for eksempel festetomt kan føre til at det må innhentes pantefrafall fra store finansaktører i inn- og utland. Forslaget om pantsettelse av mineralrettigheter på en eiendoms grunnboksblad bør derfor utredes nærmere, herunder bør det vurderes om det skal opprettes et særskilt system eller matrikulering av slike rettigheter.
10.6.4 Departementets vurdering
Departementet vurderer at en tillatelse til prøveuttak bør kunne overdras sammen med undersøkelsesretten til forekomsten og slutter seg til utvalgets forslag om at bestemmelsen om overdragelse av undersøkelsestillatelse skal gjelde tilsvarende. Departementet foreslår at det presiseres i lovbestemmelsen at tillatelsen til prøveuttak skal følge undersøkelsesretten.
Departementet slutter seg til høringsinnspillet fra DMF om at forslaget om pantsettelse av en tillatelse til prøveuttak er for dårlig utredet. Departementet foreslår derfor at dette forslaget utgår. Se også departementets vurderinger i punkt 9.4.10.
10.7 Tinglysning av undersøkelsestillatelse og tillatelse til prøveuttak
10.7.1 Gjeldende rett
Forslag om tinglysning av undersøkelsestillatelse og tillatelse til prøveuttak er nytt ved utvalgets forslag til ny minerallov.
10.7.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår en ny bestemmelse som regulerer tinglysing av tillatelse til prøveuttak i utvalgets forslag § 4-20. Utvalget foreslår i andre ledd at pantsettelse og overdragelse av tillatelse til prøveuttak får rettsvern ved tinglysing i grunnboken, dersom ikke annet er bestemt i forskrift. Bestemmelsens tredje ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om tinglysing av tillatelse til prøveuttak og andre rettsstiftelser i tillatelsen. Utvalget skriver i NOU-en kapittel 24 merknad til § 4-20 at tinglysing til prøveuttak som skjer på grunnlag av utvinningsrett tinglyses samtidig med utvinningsretten, jf. utvalgets lovforslag § 5-10.
10.7.3 Høringsinstansenes syn
Norsk Bergindustri mener at paragrafen fremstår unødig kompliserende, og ser ikke nytteverdien av utvalgets lovforslag på dette punktet.
Statskog SF fremhever at paragrafen bør sees i sammenheng med regelverket rundt matrikulering og tinglysing. Rettighetenes utstrekning bør konkretiseres og avgrenses for å sikre ryddighet og oversikt i matrikkelen og grunnboken. Tinglyste heftelser bør ikke automatisk overføres til nye fradelte matrikkelenheter som de aktuelle rettighetene ikke berører, og forskrift om tinglysing kapittel 2 om tinglysing av bergrettigheter må utvides til å omfatte undersøkelsesrett og prøveuttak.
Franzefoss Minerals AS, Verdalskalk AS, Visnes Kalk og Marmorbrudd AS, Visnes Kalk AS, og Visnes Eklogitt AS (Franzefoss m.fl.) skriver i sin felles uttalelse at de ikke støtter forslaget om at undersøkelsestillatelse og tillatelse til prøveuttak skal tinglyses. Franzefoss m.fl. mener at hvis alle undersøkelser blir hjemlet i grunneieravtale, har den som står for undersøkelsene sikret seg de nødvendige rettighetene.
10.7.4 Departementets vurdering
Departementet vurderer at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og foreslår at det ikke innføres en lovbestemmelse om tinglysning av undersøkelsestillatelse og tillatelse til prøveuttak. Se også punkt 10.6.4.
10.8 Forskrift om prøveuttak
10.8.1 Gjeldende rett
Mineralloven av 2009 inneholder ingen egen forskriftshjemmel for prøveuttak.
10.8.2 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår en egen forskriftshjemmel for prøveuttak i § 4-21. Bestemmelsen nevner uttrykkelig at det kan gis forskrift om krav til søknad om tillatelse til prøveuttak og prøveuttaksplanen, men utvalget skriver i NOU-en kapittel 24 merknad til § 4-21 at listen ikke er uttømmende.
10.8.3 Høringsinstansenes syn
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) mener at det kan vurderes å regulere detaljene for søknad om prøveuttak i forskrift fremfor i loven, med henvisning til det som er sagt fra DMF om det begrensede omfanget av prøveuttak.
10.8.4 Departementets vurdering
Departementet vurderer at det kan være behov for å gi mer detaljerte om prøveuttak, og slutter seg til utvalgets forslag til forskriftshjemmel for prøveuttak.
Se lovforslaget § 4-17.