12 Drift av mineraluttak

12.1 Meldeplikt

12.1.1 Gjeldende rett

Meldeplikt for mineraluttak ble innført med mineralloven av 2009. Meldeplikten ble begrunnet med at daværende Bergvesenet skulle ha mulighet til å føre tilsyn med uttaket og ha adgang til å gi pålegg for å sikre bergmessig drift, herunder stille krav om driftsplan, se Ot.prp. nr. 43 punkt 11.3.1.

Det følger av mineralloven av 2009 § 42 første ledd at uttak av masser over 500 m³ må meldes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) minst 30 dager før oppstart av drift. Det følger av andre ledd at DMF kan kreve fremlagt driftsplan i «særlige tilfeller», og bestemme at drift ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent. Det går frem av forarbeidene at «særlige tilfeller» kan foreligge ved kompliserte forhold på stedet, der uttaket skal skje i eller ved sårbare områder, eller dersom uttak vil innebære et ekstraordinært faremoment sett hen til forholdene på stedet, se Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) kapittel 18 merknad til § 42. Mineralloven av 2009 angir ikke hva meldingen skal inneholde, og det er ikke hjemmel til å gi forskrift om innholdet i meldeplikten. For å kunne følge opp disse uttakene på en effektiv måte, har DMF utarbeidet en liste over hvilke opplysninger som kreves ved melding. Dette er opplysninger om organisasjonsnummer og bedriftsnavn, navn på uttaket/området, gårds-, bruks- og eventuelt festenummer som berøres (med kartfesting), totalt uttaksvolum og tidspunkt for oppstart av drift. Listen er gjort tilgjengelig på direktoratets hjemmeside.

12.1.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at meldeplikten i mineralloven av 2009 § 42 i all hovedsak videreføres i utvalgets lovforslag § 6-1. Utvalget foreslår at departementet skal få adgang til å gi forskrift om innholdet i meldeplikten, slik at meldingen kan håndteres på en effektiv måte samtidig som den gir direktoratet den informasjonen de trenger for nødvendig oppfølging. Se NOU 2022: 8 Ny minerallov, kapittel 15.3.3.1. Utvalget legger til grunn at det kan etableres digitale løsninger for meldeplikten, og at informasjon om uttakene bør gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Utvalget foreslår også å videreføre terskelen for meldeplikten på 500 m³, og viser i den forbindelse til diskusjonene rundt terskelen ved innføring av § 42 i mineralloven av 2009. Se NOU-en punkt 15.3.3.2 og Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) punkt 11.3.

12.1.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) mener at det må foreligge klare forskriftshjemler som beskriver kravene til meldepliktige uttak og at disse fastsettes samtidig med ny lov.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) mener at det bør kreves driftskonsesjon, også for uttak under 10 000 m³ innenfor det samiske reinbeiteområdet. LMD mener at et eget ledd i § 6-1 om at mineralutvinning i det samiske reinbeiteområdet krever driftskonsesjon, også for uttak under 10 000 m³, vil bidra til å ivareta samiske interesser på en bedre måte enn den løsningen utvalget har lagt opp til. Dette fordi vurderingene som skal gjøres etter lovutkastet § 2-8 dermed vil komme til anvendelse for alle uttak innenfor det samiske reinbeiteområdet.

Riksantikvaren mener at meldeplikt bør gjelde for alle tiltak uavhengig av volum.

Naturvernforbundet, Greenpeace Norge, Natur og ungdom, WWF Verdens naturfond og SABIMA støtter utvalgets forslag om meldeplikt for masseuttak.

Nord-Senja reinbeitedistrikt mener meldeplikten bør gjelde masseuttak på 500 m³ til 1000 m³. Begrunnelsen for dette er at inngrep som medfører masseuttak på opptil 10 000 m³ er så omfattende at dette må kreve mer enn kun en melding om igangsettelse.

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) viser til at uttak potensielt kan få store konsekvenser og foreslår på bakgrunn av dette at § 6-1 første ledd endres til følgende: «Planlagt eller samlet uttak av mineralforekomster over 500 m³ og opp til 1500 m³ skal meldes til Direktoratet for mineralforvaltning».

Norges Skogeierforbund mener at det bør tydeliggjøres at meldeplikten ikke gjelder for uttak som ikke er kommersielle, da mange grunneiere benytter tilgang til masser for å utvikle og vedlikeholde eksempelvis veinett for skogsdrift.

Statskog SF skriver at de støtter at meldeplikten opprettholdes for uttak over 500 m³.

Norges Bondelag (Bondelaget) mener det er positivt at det er foreslått en meldeplikt i § 6-1. Bondelaget skriver videre at de mener at det vil være passende med en nedre grense på 500 m³. For at dette skal få full effekt, må forskriftshjemmelen i utvalgets lovforslag § 6-11 tas i bruk, og meldeplikten må også gjelde uttak etter utvalgets lovforslag § 1-2 tredje ledd, det vil si uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnen.

12.1.4 Departementets vurdering

Departementet vurderer at meldeplikten har en viktig kontrollfunksjon og slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre meldeplikten for mineraluttak.

Departementet vurderer at det av hensyn til å unngå unødvendig ressursbruk hos næringen og i forvaltningen, må være en nedre grense for hvilke uttak som er omfattet av kravet til meldeplikt. Departementet vurderer at grensen som følger av mineralloven av 2009 på 500 m³ fungerer godt, og er derfor enig med utvalget i at denne grensen bør videreføres. Departementet understreker likevel at lovens øvrige krav kan gjelde for mindre uttak. For eksempel er det ingen nedre grense for hvilke uttak som er omfattet av lovforslagets krav til sikring og opprydning i §§ 2-4 og 2-5.

Flere høringsinstanser mener at meldeplikten ikke bør gjelde uttak som er så store som 10 000 m³, men at disse heller bør være underlagt krav til driftskonsesjon. Departementet foreslår å beholde innslagspunktet for driftskonsesjon på 10 000 m³, og viser i den forbindelse til lovforslaget § 6-2 og departementets vurdering i punkt 12.2.4.

Norges Skogeierforbund skriver at det bør tydeliggjøres at meldeplikten ikke gjelder for uttak som ikke er kommersielle, da mange grunneiere benytter tilgang til masser for å utvikle og vedlikeholde eksempelvis veinett for skogsdrift. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for noen slik presisering som vil innebære en innskrenking av gjeldende rett. Mineralloven av 2009 gjelder også uttak som ikke nødvendigvis har et rent kommersielt formål. Se fremstillingen av gjeldende rett under lovens virkeområde i punkt 3.2.1.

Bondelaget mener blant annet at meldeplikten også bør gjelde uttak etter utvalgets lovforslag § 1-2 tredje ledd, det vil si uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnen. Departementet vurderer at meldeplikten ikke bør gjelde slike uttak. Formålet med meldeplikten er at DMF skal kunne føre tilsyn og kontroll med uttakene som er omfattet av loven. Uttak som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnen er unntatt virkeområdet til mineralloven av 2009. Selv om disse uttakene nå foreslås inkludert i lovforslagets virkeområde, er det kun enkelte bestemmelser i lovforslaget som skal gjelde for disse. Uttak som er under 5 000 m³ vil ikke være omfattet av noen av lovens plikter. Departementet vurderer derfor at det ikke er behov for å underlegge disse uttakene en meldeplikt.

LMD mener at det bør kreves driftskonsesjon, også for uttak under 10 000 m³ innenfor det samiske reinbeiteområdet. Departementet er enig i at det kan være grunn til å stille krav om driftskonsesjon for uttak som i utgangspunktet kun er meldepliktige. Departementet foreslår at dette vurderes konkret etter lovforslaget § 6-2 andre ledd. Se departementets vurdering i punkt 12.2.4.

Se lovforslaget § 6-1 og merknad til § 6-1.

12.2 Mineraluttak som krever driftskonsesjon

12.2.1 Gjeldende rett

Hvilke uttak som er konsesjonspliktige går frem av mineralloven av 2009 § 43. Første ledd første punktum slår fast at samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ (in situ) masse, krever driftskonsesjon fra DMF. Prøveuttak er unntatt konsesjonsplikt etter første ledd andre punktum.

Det er kun tiltakshavere som har utvinningsrett som kan få driftskonsesjon. Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det etter § 43 andre ledd legges vekt på om søkeren er kvalifisert til å utvinne forekomsten. Det følger videre av andre ledd at DMF kan sette vilkår i konsesjonen, og at søknaden om driftskonsesjon skal inneholde en driftsplan. Av forskrift til mineralloven § 1-8 går det frem at driftsplanen skal være i samsvar med kravene i veiledere fra DMF. Forskrift til mineralloven inneholder også andre krav til innholdet i søknaden, blant annet at søkeren må dokumentere utvinningsrett til mineralene på det området det søkes drift på. Søknaden skal underlegges en skjønnsmessig prøving.

Paragraf 43 femte ledd bokstav a gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon.

Se NOU-en punkt 15.2.1 og 15.2.3 for en nærmere redegjørelse for gjeldende rett.

12.2.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre kravet om driftskonsesjon for uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ i utvalgets lovforslag § 6-2 første ledd. Etter utvalgets forslag er det, som etter mineralloven av 2009, det totalt planlagte volumet som skal legges til grunn for hvilke uttak som krever driftskonsesjon. Driften kan ikke settes i gang før tillatelse er gitt. Utvalget foreslår at prøveuttak fremdeles skal være unntatt krav om driftskonsesjon.

I § 6-2 andre ledd foreslår utvalget å gi DMF hjemmel til å kreve driftskonsesjon også for uttak under 10 000 m³ dersom «særlige forhold» tilsier det. Denne bestemmelsen skal erstatte regelen i mineralloven av 2009 § 42 andre ledd som gir DMF hjemmel til å kreve driftsplan for uttak under 10 000 m³. Utvalget viser til at driftskonsesjonen inneholder vilkår rettet mot tiltakshaveren og driften med flere krav enn det som hører hjemme i driftsplanen. Utvalget skriver at DMF bør få myndighet til å tilpasse kravene til innholdet i søknaden om driftskonsesjon for uttak under 10 000 m³, slik at DMF bedre kan tilpasse driftskonsesjonen til de konkrete behovene i det enkelte tilfellet.

I utvalgets utkast til merknader til bestemmelsen, står det at risiko for fare grunnet kompliserte geologiske forhold på stedet eller uttak i spesielt sårbare områder, er eksempler på slike «særlige forhold» som kan tilsi at det er behov for å regulere uttaket gjennom en driftskonsesjon. Utvalget skriver også at andre interesser og bruksretter i området som vil kunne påvirkes av driften, kan skape behov for særlig vilkårssetting gjennom driftskonsesjon. Det kan dreie seg om krav til å stanse driften i deler av året fordi det er reindrift eller truede dyrearter i området, eller kulturminner i eller i nærheten av driftsområdet som kan tilsi et skjermingsbehov, se NOU-en punkt 15.3.4.2 og kapittel 24 merknad til § 6-2.

Utvalget skriver at de har vurdert en nedre volumgrense for når et krav om driftskonsesjon for uttak under 10 000 m³ kan pålegges, men kommet frem til at det ikke bør være noen slik nedre volumgrense. Utvalget viser til at det i situasjoner der særskilte forhold tilsier at det er behov for å kreve driftskonsesjon, vil forholdene være nokså uavhengig av volumet når uttaket i utgangspunktet er forholdsvis lite, se NOU-en punkt 15.3.4.2.

Se NOU-en punkt 15.3.4 og kapittel 24 merknad til § 6-2 for en nærmere redegjørelse for utvalgets forslag.

12.2.3 Høringsinstansenes syn

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener at masseuttak for bygging av vassdrags- og energianlegg bør unntas fra konsesjonsplikten etter mineralloven. Etter deres vurdering gir NVEs konsesjonsbehandling, planbehandling og oppfølgning i byggefasen en fullgod oppfølging av uttak av nødvendige masser for bygging av vassdrags- og energianlegg. Videre mener NVE at loven bør inneholde et særskilt unntak fra konsesjonsplikten for uttak av masser som skjer som ledd i bygging av sikringstiltak mot flom og skred. NVEs erfaring er at det også for uttak til sikringstiltak har vært så store uklarheter rundt lovens virkeområde, at et slikt unntak for denne type formål bør fastsettes særskilt i loven. Dette gjelder både for de tiltakene som etableres som haste- eller krisetiltak, og for tiltak som etableres på ordinær måte.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) skriver at uttak under 10 000 m³ og aktiviteten knyttet til uttaket vil kunne ha store konsekvenser for den utøvende reindriften i området, og at det derfor bør kreves driftskonsesjon også for uttak under 10 000 m³ innenfor det samiske reinbeiteområdet. LMD skriver at subsidiært bør det tas inn i merknad til bestemmelsen at mineraluttak innenfor det samiske reinbeiteområdet skal regnes som et særlig forhold.

Statsforvalteren i Rogaland støtter forslaget om at DMF skal gis hjemmel til å kreve driftskonsesjon for uttak under 10 000 m³.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) mener at slik lovforslaget er lagt opp, kan det være krevende å få en helhetlig oversikt over hvilke uttak som er underlagt krav om driftskonsesjon. DMF anbefaler at det i paragrafen tas stilling til hvilke uttak som i utgangspunktet skal underlegges krav om driftskonsesjon, og at det i forskrift eller ved enkeltvedtak kan gjøres unntak fra kravet.

Statens vegvesen (SVV) viser i sin uttalelse til at forslag til forskriftsbestemmelse § 6-11 b) om driftskonsesjon for uttak som reguleres i § 1-2 annet og tredje ledd kan innebære at DMF kan tilsidesette vedtak gjort av planmyndigheten om veganlegg, og at dette kan føre til økt usikkerhet med tanke på reguleringsplanen og økt byråkrati. SVV skriver at det før reguleringsplanvedtak foreligger, bør avklares hvilke tillatelser etter annet regelverk som kreves før uttak kan gjøres.

BaneNOR (BN) skriver at de støtter SVVs høringssvar og viser til deres innspill.

Rogaland fylkeskommune er enig i forslaget om at det ved særlige forhold kan stilles krav om driftskonsesjon for uttak under 10 000 m³.

Vestfold og Telemark fylkeskommune og Viken fylkeskommune skriver at de legger til grunn at det i forskrift til mineralloven gjøres tydelig i hvilke tilfeller og i hvilken utstrekning reglene i loven skal gjelde for regulerte veianlegg.

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) viser til sammenhengen med sitt innspill til § 6-1 og foreslår en regel som sier at planlagt eller samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 1500 m³ krever driftskonsesjon fra DMF.

Nord-Senja reinbeitedistrikt skriver at i sammenheng med innspillet til § 6-1 om meldeplikt foreslår distriktet at terskelen for hva som skal kreves for driftskonsesjon senkes til 1000 m³. Distriktet skriver at med en slik regel vil distriktene slippe den uforutsigbarheten som knytter seg til forslaget i NOU-en om at det kan stilles krav om driftskonsesjon for uttak mindre enn 10 000 m³ ved særlige forhold.

Feiring AS skriver at pukkproduksjon på overskuddsstein fra bygging av industriområder, næringsareal og så videre, som omsettes i det åpne markedet, er i direkte konkurranse med pukkverk som har konsesjon etter mineralloven § 43, og at dagens regulering fører til ulike rammevilkår. Feiring AS foreslår derfor en regel som tilsier at mineralloven, herunder krav om driftskonsesjon, skal gjelde for uttak som hovedsakelig er en annen utnyttelse av grunnen dersom massen fjernes fra grunnen og brukes kommersielt i det åpne markedet.

Norges Bondelag (Bondelaget) registrerer at grensen for driftskonsesjon foreslås opprettholdt uendret fra gjeldende grense, og skriver at denne må sees i sammenheng med adgangen i andre ledd til å fastsette en lavere grense i enkelttilfeller. Bondelaget skriver at denne adgangen bør brukes aktivt, både i de tilfeller som er nevnt av utvalget og også i tilfeller med uttak av mineraler som representerer en forurensningsfare under og etter utvinning.

12.2.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre kravet om driftskonsesjon for uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om å gi DMF hjemmel til å kreve driftskonsesjon også for uttak under 10 000 m³ dersom «særlige forhold» sier det. Departementet mener at disse reglene sett i sammenheng både gir en forutsigbar hovedregel, samtidig som behovet for fleksibilitet i de særlige tilfellene ivaretas. Departementet viser til utvalgets vurderinger i NOU-en punkt 15.3.4.2. Departementet vurderer at gjeldende retts grense på 10 000 m³ fungerer godt, og mener det normalt ikke vil være nødvendig å stille samme krav til godkjenning av mindre masseuttak.

Departementet er også enig med utvalget i at prøveuttak fremdeles bør være unntatt krav om driftskonsesjon, da prøveuttak er en form for undersøkelse og ikke utvinning. Det vises til utvalgets vurderinger i NOU-en punkt 15.3.

Flere høringsinstanser uttaler seg kritisk til systemet i utvalgets lovforslag som innebærer at det kan stilles krav til konsesjon i forskrift. DMF vurderer at det i lovbestemmelsen bør tas eksplisitt stilling til hvilke uttak som er omfattet av krav til konsesjon, og at det er eventuelle unntak fra konsesjonsplikt som bør fastsettes i forskrift. Departementet er enig i at dette vil være mer forutsigbart, for både forvaltningen og næringen. Departementet foreslår derfor at det skal gå direkte frem av lovbestemmelsen hvilke uttak som er omfattet av krav til driftskonsesjon.

Departementet vurderer at uttak av mineraler fra etterlatte masser fra tidligere mineraluttak som hovedregel bør være omfattet av krav om driftskonsesjon. Det vises i den forbindelse til departementets vurderinger i punkt 3.2.4. På bakgrunn av at det er begrenset erfaring med uttak av denne typen masser, vurderer departementet at det bør være adgang til å gjøre unntak fra konsesjonsplikten for disse uttakene i forskrift, se lovforslaget § 6-11. Departementet vurderer at det bør være adgang til å stille krav om driftsplan for uttak som ellers gis unntak fra § 6-2. Se lovforslaget § 6-11 bokstav b.

Departementet vurderer at uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnen ikke bør være omfattet av krav om driftskonsesjon. Mineralloven av 2009 stiller ikke krav om konsesjon for slike uttak, og utvalget har heller ikke utredet eller foreslått en konsesjonsplikt for disse uttakene. Dersom disse uttakene skal pålegges krav om driftskonsesjon må dette utredes nærmere, og departementet vurderer at det er mer naturlig å gjennomføre en såpass omfattende endring i lovs form enn i forskrift.

NVE mener at masseuttak for bygging av vassdrags- og energianlegg bør unntas fra konsesjonsplikten etter mineralloven. Etter deres vurdering gir NVEs konsesjonsbehandling, planbehandling og oppfølgning i byggefasen en fullgod oppfølging av uttak av nødvendige masser for bygging av vassdrags- og energianlegg. Videre mener NVE at loven bør inneholde et særskilt unntak fra konsesjonsplikten for uttak av masser som skjer som ledd i bygging av sikringstiltak mot flom og skred. NVEs erfaring er at det også for uttak til sikringstiltak har vært så store uklarheter rundt lovens virkeområde, at et slikt unntak for denne type formål bør fastsettes særskilt i loven.

Hvorvidt disse uttakene i utgangspunktet vil være omfattet av krav om driftskonsesjon beror på om uttaket hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet. Det vises til departementets vurdering i punkt 3.2.4. Departementet mener et generelt unntak fra konsesjonsplikten må vurderes nærmere da det ikke er utredet av utvalget. Det er et grunnleggende formål med konsesjonsplikten etter mineralloven å sikre at driften skal gjennomføres slik at ressursene utnyttes best mulig innenfor et godt tilpasset driftsopplegg, samtidig som omgivelsene og miljøet blir ivaretatt på best mulig måte. Det fremgår av Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) punkt 11.4.1 at en bergmessig god utnyttelse kan også innebære at verdien av en mineralforekomst skal reflekteres i produktene, og at verdifulle forekomster ikke bør benyttes for eksempel til fyllmasse. Departementet vurderer at det sistnevnte hensynet er viktig. Dersom det skal gis unntak fra konsesjonsplikten må det vurderes hvordan hensynet kan ivaretas, for eksempel gjennom NVEs behandling etter energi- og vassdragslovgivningen. Departementet er enig med NVE i at dobbeltbehandling bør unngås, og mener det bør vurderes hvordan saksbehandlingen etter mineralloven kan effektiviseres for energi- og vassdragstiltak som behandles av NVE, slik at det ikke er behov for en etterfølgende konsesjonsbehandling etter mineralloven. Departementet vil vurdere dette gjennom et forskriftsarbeid i medhold av lovforslaget § 1-8 eller § 6-11 første ledd bokstav b, se også punkt 3.2.4.

LMD, NRL og Nord-Senja Reinbeitedistrikt mener at det bør kreves driftskonsesjon også for uttak under 10 000 m³ innenfor det samiske reinbeiteområdet. Departementet er ikke enig i at det bør være et absolutt krav om driftskonsesjon for alle mindre uttak i slike områder. Et absolutt krav om driftskonsesjon for så små uttak som 500 m³ med de økonomiske og administrative konsekvensene det innebærer, bør kun pålegges dersom det kan påvises et reelt behov for det. Departementet vurderer derfor at behovet for driftskonsesjon for uttak under 10 000 m³ innenfor det samiske reinbeiteområdet må vurderes konkret etter § 6-2 andre ledd. Se departementets merknader til denne bestemmelsen.

Se lovforslaget § 6-2 og merknad til § 6-2.

12.3 Søknad om og tildeling av driftskonsesjon

12.3.1 Gjeldende rett

Kravene for å få driftskonsesjon etter mineralloven av 2009 går frem av § 43 andre ledd. Forskrift til mineralloven § 1-8 inneholder nærmere krav til innhold i søknaden.

En søknad om driftskonsesjon skal inneholde en driftsplan, og driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Dette kan være utvinningsrett til enten statens eller grunneiers mineraler.

Etter § 43 andre ledd andre punktum, skal konsesjonssøknaden underlegges en skjønnsmessig prøving før det avgjøres om driftskonsesjon skal gis. Ved vurderingen skal det legges vekt på om søkeren er kvalifisert til å utvinne forekomsten. Dette kravet henviser til det generelle kvalifikasjonskravet i § 6 a og det generelle kravet om bergfaglig forsvarlig drift i § 41. Det kan settes vilkår i konsesjonen etter § 43 andre ledd tredje punktum.

Av § 43 tredje ledd følger det at driftskonsesjonen kan gjøres tidsbegrenset, og at det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en nærmere angitt tid.

Departementet kan gi forskrifter om driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon, samt krav til faglige kvalifikasjoner, se § 43 femte ledd.

Se NOU-en punkt 15.2.3 for en nærmere redegjørelse for gjeldende rett.

12.3.2 Utvalgets forslag

Søknad om driftskonsesjon

Utvalget mener at kravene for å få driftskonsesjon bør gå tydeligere frem av loven, og foreslår at kravene for å kunne få driftskonsesjon og kravene til innhold i søknaden om driftskonsesjon reguleres i to ulike paragrafer. Utvalget foreslår også i hovedsak å videreføre kravene til hva en søknad om driftskonsesjon skal inneholde.

Utvalget foreslår at en søknad om driftskonsesjon skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Kravet om offentlig ettersyn er tatt inn etter mønster fra plan- og bygningsloven § 5-2, og er ment å sikre at berørte parter gis informasjon og mulighet til å komme med innspill til behandlingen av søknaden. Høringsregelen er ment å ivareta forvaltningslovens plikt til å varsle partene i saken. Se utvalgets lovforslag § 6-4 og NOU-en kapittel 24 merknad til § 6-4.

Tildeling av driftskonsesjon

Utvalget foreslår i all hovedsak å videreføre minstekravene for å få driftskonsesjon i mineralloven av 2009. I utvalgets lovforslag § 6-3 første ledd bokstav d foreslår utvalget et nytt vilkår om at søkeren må være registrert i Foretaksregisteret for å kunne få driftskonsesjon. I bokstav e foreslår utvalget en regel om at tiltakshaveren ikke tidligere har begått alvorlig eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven eller tidligere minerallovgivning. Begge disse vilkårene gjelder for å få undersøkelsesrett til statens mineraler etter mineralloven av 2009, men er nå foreslått å gjelde også for å få driftskonsesjon til både statens og grunneiers mineraler. Se NOU-en punkt 15.3.5.4.

I utvalgets lovforslag § 6-3 andre ledd foreslås en ny avveiingsnorm som innebærer at fordeler og ulemper ved et tiltak skal vurderes opp mot hverandre, og at driftskonsesjon kun kan gis dersom fordelene er større enn ulempene. Utvalget skriver at de har sett hen til tilsvarende bestemmelse i vannressursloven § 25 første ledd. Utvalget peker på at fordeler kan være verdiskapingsbidraget uttaket gir, og bidraget til å dekke samfunnets behov for mineraler. Ulemper kan være skade for private og allmenne interesser. Utvalget skriver at virkningene for naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse skal vurderes i tradisjonelle samiske områder, se NOU-en punkt 15.3.5.2.

Utvalget foreslår også å videreføre kravet i mineralloven av 2009 om at driftsområdet skal fastsettes i driftskonsesjonen og at det kan stilles vilkår i driftskonsesjonen. Utvalget foreslår å videreføre hjemmelen i mineralloven av 2009 til å kunne gjøre en driftskonsesjon tidsbegrenset.

Utvalget mener at bestemmelsene om krav til bergfaglig forsvarlig drift i mineralloven av 2009 § 41 ikke gir mer enn det som følger av utvalgets lovforslag §§ 2-1 og 2-2, og foreslår å ikke videreføre dette kravet i driftsbestemmelsene i utvalgets lovforslag, se NOU-en punkt 15.3.2.

Rekkefølgekrav

Utvalget foreslår en ny rekkefølgebestemmelse som innebærer at utvinningsområdet skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon. Utvalget skriver at DMF gjennom den samordnede prosessen som utvalget legger opp til, vil kunne gi innspill til kommunen for å sikre at viktige hensyn blir ivaretatt i plansaken. Utvalget skriver at DMF også vil kunne tilpasse vilkårene for driftskonsesjonen til den vedtatte reguleringsplanen. Dermed er det mulig å unngå at det samme vurderes og behandles flere ganger. Utvalget presiserer at DMF kan starte behandlingen av en søknad om driftskonsesjon før det foreligger vedtak etter plan- og bygningsloven. Se utvalgets lovforslag § 6-3 fjerde ledd og NOU-en punkt 11.3.4, 15.3.5.3 og kapittel 24 merknad til § 6-3 for en nærmere redegjørelse for rekkefølgekravet.

12.3.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) argumenterer for å beholde terminologien «driftskonsesjon» i ny minerallov fremfor «driftstillatelse». DMF skriver at de er positive til § 6-3, men anbefaler en endret ordlyd for å gi større klarhet i hvilke forhold ved søknaden som skal underlegges DMFs vurdering og avveining, og hva som er formalkrav. DMF er positiv til forslaget om at krav til driftsplanen skal følge av lov og forskrift. DMF skriver at de også er positive til en rekkefølgebestemmelse mellom plan- og bygningsloven og mineralloven.

DMF støtter forslaget om å flytte reguleringen av innholdet i søknaden fra forskrift til lov. DMF påpeker i sin uttalelse at hva som menes med «området søknaden gjelder» etter lovforslaget er en utvidelse i forhold til konsesjonsområdet etter mineralloven av 2009. DMF er positive til at mye av ansvaret for å opplyse saken foreslås lagt på tiltakshaver, som kjenner planer og forholdene på området best. DMF påpeker samtidig at det er viktig at ordlyden i loven legger opp til at søknaden også skal inneholde tiltakshavers opplysninger om håndtering av risikoelementer, i tråd med merknadene til bestemmelsen.

Reindriftsstyret viser til at utvalget foreslår at vedtak om driftskonsesjon ikke kan treffes før området er avklart etter plan- og bygningsloven. Videre skriver reindriftsstyret at plan- og bygningsloven har gode bestemmelser rundt krav til medvirkning og involvering. Det anses derfor som positivt at områder blir avklart etter denne loven før driftskonsesjonen gis.

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) skriver at ettersom statsforvalteren allerede er nevnt i § 6-4 andre ledd, foreslås siste punktum endret slik «Søknad om drift i tradisjonelle samiske områder skal også sendes på høring til Sametinget».

Bærum kommune skriver at når det gis driftskonsesjon er det essensielt og også regulere i betingelsene for bruken av det godkjente arealet under og etter drift. Ved avslutning bør det stilles krav til tilbakeføring til naturlig terreng gjennom bruken av området til langsiktig lagring av naturlige massefraksjoner eller til deponi.

Hammerfest kommune mener at det må tas inn en regel i mineralloven om at søknader om utvinning og drift ikke kan behandles før utvinningsområdet er vedtatt i kommunens arealplan/reguleringsplan.

Larvik kommune støtter forslaget om å innføre en rekkefølgebestemmelse mellom plan- og bygningsloven og mineralloven.

Ringerike kommune skriver at de tror at en rekkefølgebestemmelse som foreslått vil kunne gi en bedre behandling av reguleringsplaner i de tilfeller hvor konsesjon er gitt før reguleringsplan foreligger, samtidig som en parallell prosess vil gi sektormyndigheten som høringspart anledning til å komme med faglige vurderinger og anbefalinger.

Sokndal kommune støtter forslaget om å innføre en rekkefølgebestemmelse mellom plan- og bygningsloven og mineralloven.

Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) mener at det bør innføres en rekkefølgebestemmelse og støtter det justerte forslaget fra utvalget. USS skriver at de merker seg utvalgets begrunnelse for sitt forslag, og ser at det kan være urimelig å etablere en ordning som uttrykkelig forhindrer at DMF starter sin saksbehandling før planavklaring foreligger. USS er enig med utvalget i at de fleste tiltakshavere normalt vil ønske å ha en ferdig vedtatt reguleringsplan før det søkes om driftskonsesjon, og at det således er av mindre betydning hvilken løsning som velges. Det vil uansett være tiltakshaver som har risikoen for at kommunen gjennom sitt planarbeid skulle lande på en løsning som avviker fra de forutsetninger som ligger til grunn for driftskonsesjonssøknaden som er til behandling i DMF.

Kommunesektorens organisasjon (KS) mener at utvalget er noe uklare om hva krav til rekkefølge innebærer. KS er positive til at utvalget går inn for å videreføre rekkefølgekravet, men påpeker samtidig at utvalgets omtale reiser noen spørsmål. KS oppfatter det som noe uklart hva som menes med «tas til behandling». KS skriver at de ikke ser noe i veien for at arbeidsprosesser i DMF kan foregå parallelt, men at det ikke må herske tvil om at beslutningene som skal være førende for arealbruk, skal tas av kommunen etter plan- og bygningsloven.

Vanylven kommune støtter utvalget sitt forslag om innføring av en rekkefølgebestemmelse.

Rogaland fylkeskommune er positiv til forslaget som tydeliggjør at driftskonsesjon bare kan tildeles dersom fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som kan bli berørt av driften.

Troms og Finnmark fylkeskommune mener at det må bygges inn i plan- og bygningsloven (ved revisjon) bestemmelser som setter krav til at arealer for utvinning av mineraler etter mineralloven, skal avklares i kommunenes arealplan før det kan gis tillatelse til drift og utvinning. Mineralloven spisses ved at loven presiserer at søknader om utvinning og drift ikke kan behandles før utvinningsområdet har vært behandlet i kommunenes arealplanprosess, og er vedtatt lagt inn i kommuneplanens arealdel.

Viken fylkeskommune skriver at de støtter forslaget om å innføre en rekkefølgebestemmelse i loven slik at det ikke kan fattes vedtak om driftskonsesjon etter mineralloven før området er avklart etter plan- og bygningsloven.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) støtter rekkefølgebestemmelse om hvilket regelverk en søknad skal vurderes etter og i hvilken rekkefølge dette skal gjøres.

Norges Bondelag støtter forslaget om å innføre en regel om at utvinningsområdet skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven, og skriver at de mener at dette er et godt forslag som kan styrke samordningen frem mot vedtak i driftskonsesjonen.

Norsk Friluftsliv mener at det er behov for å lovfeste et minstekrav for driftskonsesjon som tilsier at det blant annet i vurderingen skal særlig legges vekt på konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv, landskap, samiske interesser, sammenhengende naturområder med urørt preg og samlet belastning. Søknad om driftskonsesjon skal ikke kunne sendes inn før miljømyndighetene har godkjent miljøfaglige konsekvensutredninger for mineralinngrepet.

Arctic Mineral Resources (AMR) foreslår følgende tilføyelse i § 6-3 andre ledd: «og ikke er i strid med andre lover og forskrifter som gjelder for uttaket». AMR skriver som grunnlag for forslaget at regjeringen har lovet ESA at det ved alle vedtak etter mineralloven foretas en selvstendig test etter mineralavfallsdirektivet.

AMR skriver at § 6-4 første ledd bokstav d krever at det foreligger en konsekvensanalyse, og påpeker reguleringen av dette som følger av mineralavfallsdirektivet, herunder at konsekvensanalyse, avfallshåndteringsplan og utslippstillatelse skal foreligge før behandling etter plan- og bygningsloven. AMR skriver at dette bør fremgå som krav til søknaden.

EMX Royality Corp mener at det ved avgjørelse om å avslå en søknad om driftskonsesjon, også bør vurderes hvorvidt andre metoder kan forventes i fremtiden. De skriver videre at det bør settes en frist for behandlingen av søknad om driftskonsesjon, og at dersom fristen ikke overholdes skal konsesjon tildeles automatisk. De skriver også at størrelsen på konsesjonen bør bli redusert selv under treårsperioden.

12.3.4 Departementets vurdering

Tildeling av driftskonsesjon

Departementet slutter seg ikke til utvalgets forslag om å endre begrepsbruken for tillatelse til drift fra «driftskonsesjon» til «driftstillatelse». Departementet vurderer at driftskonsesjon er et tydelig begrep som er godt innarbeidet i minerallovgivningen. Departementet vurderer også at «driftskonsesjon» er bedre egnet til å skille de ulike tillatelsene som kreves etter loven fra hverandre.

Departementet er enig med utvalget i at det er oversiktlig å gi regler om henholdsvis tildeling av driftskonsesjon og krav til søknad om driftskonsesjon i to ulike paragrafer. Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag til vilkårene for å få driftskonsesjon i utvalgets lovforslag § 6-3 første ledd. Departementet vurderer imidlertid at det må være et vilkår for å få driftskonsesjon at også krav om kompetanse i lovforslaget § 2-2 er oppfylt. Det vises i den forbindelse til departementets vurderinger av dette i punkt 7.1.4.

Departementet foreslår å ikke følge opp utvalgets forslag om å innføre en ny avveiingsnorm, som innebærer at fordeler og ulemper ved et tiltak skal vurderes opp mot hverandre, og at driftskonsesjon kun kan gis dersom fordelene er større enn ulempene. Departementet vurderer at den avveiingen av hensyn utvalget legger opp til gjennom en avveiingsnorm, allerede dekkes av lovens vilkår om at virksomheten skal oppfylle krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1, og at driftsplanen skal oppfylle kravene i § 6-5. Ved vurderingen av om kravet til forsvarlig mineralvirksomhet i lovforslaget § 2-1 er oppfylt, er det relevant å legge vekt på hensynene som er listet opp i § 1-1. Departementet vurderer det som unaturlig at virksomhet som vurderes som forsvarlig etter den brede vurderingen det legges opp til etter § 2-1, skal kunne avslås med hjemmel i utvalgets forslag til avveiingsnorm. Som redegjort for under foreslår departementet også å innføre en rekkefølgebestemmelse som innebærer at området må være vurdert og avklart etter plan- og bygningsloven på det tidspunktet driftskonsesjon kan gis. Departementet vurderer at det er viktig at regelverket ikke åpner for en omkamp om arealbehandlingen i behandlingen av en søknad om driftskonsesjon etter mineralloven. Vurderingen av hva arealet skal brukes til er det kommunen som har ansvar for. En driftskonsesjon etter mineralloven skal først og fremst avgjøre driftsinnretningen.

Bærum kommune skriver i sitt høringsinnspill at når det gis driftskonsesjon er det essensielt å også regulere i betingelsene for bruken av det godkjente arealet under og etter drift. Ved avslutning bør det etter kommunens vurdering stilles krav til tilbakeføring til naturlig terreng gjennom bruken av området til langsiktig lagring av naturlige massefraksjoner eller til deponi. Departementet påpeker at det er arealmyndighetene som bestemmer arealbruken, og at det er kommunen som bør ta stilling til etterbruken og ta inn bestemmelser om dette i forbindelse med reguleringsarbeidet. Driftsplanen med avslutningsplan må tilpasses dette. Det vises også til lovforslaget § 2-5 om tiltakshaverens plikt til opprydding og istandsetting.

Norsk Friluftsliv mener at det er behov for å lovfeste et minstekrav for driftskonsesjon, som tilsier at det blant annet i vurderingen skal særlig legges vekt på konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv, landskap, samiske interesser, sammenhengende naturområder med urørt preg og samlet belastning. Departementet vurderer at disse hensynene er overlappende med hensynene som går frem av lovforslaget §§ 1-1, 2-1 og 2-8, og som allerede skal vurderes ved en eventuell tildeling av driftskonsesjon.

AMR foreslår at det presiseres at tiltaket ikke må være i strid med andre lover og forskrifter som gjelder for uttaket. Departementet vurderer at dette allerede følger av § 1-4 og at tillegget derfor er unødvendig.

Rekkefølgekrav

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å innføre en ny rekkefølgebestemmelse, som innebærer at utvinningsområdet skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon. Høringsinstansene er positive til forslaget. Departementet vurderer at et rekkefølgekrav vil være viktig for å forhindre at samme forhold utredes og vurderes flere ganger. Departementet vurderer også at et rekkefølgekrav vil bidra til å tydeliggjøre at arealavklaringen skal gjøres av kommunen gjennom prosesser etter plan- og bygningsloven. Departementet vurderer samtidig at DMF bør ha mulighet til å starte behandlingen av en søknad om driftskonsesjon før endelig arealavklaring foreligger etter plan- og bygningsloven. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom parallell saksbehandling i en konkret sak vil føre til redusert saksbehandlingstid.

Se lovforslaget § 6-3 og merknad til § 6-3.

Søknad om driftskonsesjon

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å innføre en egen bestemmelse om krav til innhold i en søknad om driftskonsesjon. Departementet vurderer at en egen lovbestemmelse om dette vil være oversiktlig og forutsigbart. Departementet er videre enig med utvalget i at kravene som går frem av forskrift til mineralloven § 1-8 i hovedsak bør videreføres.

Det er få høringsinstanser som har uttalt seg om bestemmelsen. DMF skriver at de er positive til at mye av ansvaret for å opplyse saken foreslås lagt på tiltakshaver, som kjenner planer og forholdene på området best. DMF påpeker samtidig at det er viktig at ordlyden i utvalgets lovforslag § 6-4 første ledd bokstav d legger opp til at søknaden også skal inneholde tiltakshaverens opplysninger om håndtering av risikoelementer, i tråd med merknadene til bestemmelsen. Departementet er enig med DMF i at det er nyttig med en slik presisering i lovteksten.

Se lovforslaget § 6-4 og merknad til § 6-4.

12.4 Driftsplan

12.4.1 Gjeldende rett

Kravene til innholdet i en driftsplan fremgår ikke direkte av mineralloven av 2009, men av veiledningsmateriell fra DMF. Av forskrift til mineralloven § 1-8 første ledd bokstav b følger det at driftsplanen skal være i samsvar DMFs veileder for utarbeidelse av driftsplan. DMF har revidert driftsplanveilederne for henholdsvis løsmasser og for fast fjell flere ganger. Gjeldende versjoner er fra 2021 og 2024.

12.4.2 Utvalgets forslag

Utvalget vurderer at det er lovteknisk uheldig at kravene til driftsplanen bare går frem av veiledningsmateriell og skriver at de overordnede formålene med driftsplanen og kravene til metoder og teknologi, bør angis i lov. På denne bakgrunn foreslår utvalget en ny bestemmelse om driftsplanen i utvalgets lovforslag § 6-5.

Utvalget foreslår at driftsplanen skal beskrive hvordan mineraluttaket skal drives i hele driftsperioden, og hvordan uttaket skal avsluttes. Utvalget skriver at krav til innhold og detaljnivå i planen må bero på type uttak, plassering, kompleksitet og så videre.

Utvalget foreslår videre et krav om at driftsplanen skal sikte mot en best mulig utnyttelse av mineralforekomsten, minst mulig inngrep i naturmiljøet, og at utnyttelsen skal foregå på en måte som ivaretar sikkerheten for mennesker, dyr, eiendom, miljø og omgivelser. Utvalget skriver at en god ressursutnyttelse sammenholdt med et sett av krav til forsvarlig drift som angitt i utvalgets lovforslag § 2-1, fastsetter den ytre rammen for hva driftsplanen skal inneholde.

Utvalget foreslår også at planen skal bygge på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Hva som kan kreves, må ifølge utvalget vurderes i et kost- nytteperspektiv. En nærmere redegjørelse for innhold og grensedragninger knyttet til denne bestemmelsen er gitt i NOU-en punkt 15.3.6.3 og 15.3.6.4.

Se NOU-en punkt 15.3.6 og kapittel 24 merknad til § 6-5 for en nærmere redegjørelse for utvalgets forslag.

12.4.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er enige med utvalget i at formålet med og rammene for kravene til driftsplan bør utformes i lov og forskrift, til forskjell fra gjeldende regulering hvor kravene utelukkende følger av DMFs driftsplanveileder. DMF skriver at det vil være aktuelt med utfyllende detaljer og presiseringer av kravene gjennom veiledningsmateriell.

Arctic Mineral Resources (AMR) viser til forslaget om at planen skal bygge på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetoder og teknologier. AMR skriver at de mener at det bør reguleres at driftsplanen skal gjøres til gjenstand for revisjon når det følger av endringer eller oppdateringer i andre planer som reguleres etter annet regelverk, herunder forurensningsforskriften.

12.4.4 Departementets vurdering

Departementet vurderer at det er både tydelig og forutsigbart at de overordnede kravene til driftsplanen går direkte frem av loven. Samtidig vurderer departementet at det må være noe rom for fleksibilitet ved utforming av de mer detaljerte kravene til driftsplanen, da det er stor variasjon i mineraluttak. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag om å lovfeste krav til driftsplanen, men at nærmere detaljer kan gis i forskrift.

Departementet vurderer at utvalgets forslag om at «driftsplanen skal sikte mot en best mulig utnyttelse av mineralforekomsten, minst mulig inngrep i naturmiljøet og at utnyttelsen foregår på en måte som ivaretar sikkerheten for mennesker, dyr, eiendom, miljø og omgivelser» er overflødig. Departementet vurderer at disse hensynene er overlappende med hensynene som er relevante for vurderingen av om krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 er oppfylt. At tiltakshaver må planlegge for en drift som ivaretar disse hensynene følger av at det er et vilkår for å få driftskonsesjon at § 2-1 er oppfylt. Se lovforslaget § 6-3 første ledd bokstav a. Departementet vurderer videre at dette er krav som omhandler driften, og som det derfor ikke er naturlig å stille i denne paragrafen som omhandler krav til innholdet i driftsplanen.

Se lovforslaget § 6-5 og merknad til § 6-5.

12.5 Melding om oppstart og stans av drift for mineraluttak med driftskonsesjon

12.5.1 Gjeldende rett

Mineralloven av 2009 § 44 inneholder regler om meldeplikt for mineraluttak ved igangsetting og stans. Meldeplikten i § 44 er knyttet til konsesjonspliktige uttak. For disse uttakene skal det sendes inn melding til DMF før drift startes, stanses midlertidig eller legges ned.

12.5.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre meldeplikten i mineralloven av 2009 i utvalgets lovforslag 6-6. I første ledd bokstav a foreslår utvalget at den som har driftskonsesjon skal melde fra til DMF før drift startes, og etter bokstav c skal det meldes fra før drift avsluttes.

I første ledd bokstav b foreslår utvalget at den som har driftskonsesjon, også skal gi melding til DMF før drift stanses midlertidig i mer enn to uker, på en måte som avviker fra godkjent driftsplan. Utvalget skriver at midlertidig stans etter bestemmelsen inntrer når ingen av aktivitetene uttak, knusing og annen bearbeiding av massene direkte knyttet til uttaket foregår, og dette avviker fra den godkjente driftsplanen. Presiseringen av at meldeplikten inntrer ved midlertidig stans i mer enn to uker følger ikke av mineralloven av 2009. Utvalget har ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor innslagspunktet for meldeplikten er foreslått satt ved to uker.

12.5.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skriver i sin uttalelse at det er uklart hva som ligger til grunn for toukersfristen i § 6-6 bokstav b, og ser ikke behovet for en meldeplikt av det omfang som regelen legger opp til. DMF skriver også at en såpass kort frist vil innebære en unødig byrde for tiltakshaver, og at fristen bør utvides vesentlig, for eksempel til seks måneder.

Omya Hustadmarmor AS skriver at noen av fristene som foreslås for rapportering til DMF «blir nesten absurde», og viser spesielt til toukersfristen i § 6-6 b). De skriver at per i dag inkluderer ikke driftsplanen en så detaljert uttaksplan at det er mulig å være så presis som lovteksten forutsetter.

12.5.4 Departementets vurdering

Departementet vurderer at meldeplikten er viktig for at DMF skal kunne føre tilsyn med driften av mineraluttak, og for å sikre at avslutning av driften skjer i henhold til tillatelser og loven ellers. Departementet er derfor enig i utvalgets forslag om å videreføre meldeplikten ved igangsetting, midlertidig stans og avslutning av mineraluttak.

Departementet er enig med de høringsinstansene som uttaler seg om at innslagspunktet for meldeplikt av midlertidig stans på to uker virker uhensiktsmessig kort. Departementet vurderer at det vil være unødvendig ressurskrevende om meldeplikten inntrer ved for eksempel ordinær ferieavvikling. Departementet vurderer derfor at fristen bør være vesentlig lenger, og foreslår at meldeplikten for midlertidig stans først inntrer ved midlertidig stans på fire måneder. Departementet vurderer også at det bør gis melding om at drift starter opp igjen etter midlertidig stans.

Se lovforslaget § 6-6 og merknad til § 6-6.

12.6 Revisjon av driftskonsesjon og driftsplan

12.6.1 Gjeldende rett

I utgangspunktet gis en driftskonsesjon etter mineralloven av 2009 uten tidsbegrensning, slik at forekomsten kan utnyttes på en markedsmessig forsvarlig måte. Regler om revisjon av driftskonsesjon finnes i mineralloven av 2009 § 43 tredje ledd. Etter bestemmelsen kan det bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en nærmere angitt tid og at konsesjonen uansett kan revideres hvert tiende år.

12.6.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre utgangspunktet om at en driftskonsesjon gis uten tidsbegrensning. Utvalget foreslår at DMF skal ha mulighet til å kreve at driftskonsesjonen revideres hvert tiende år, og at driftsplanen skal kunne kreves revidert hvert femte år. Se utvalgets lovforslag § 6-7. Dersom det foretas vesentlige endringer i driftsplanen, foreslår utvalget at revidert driftsplan skal sendes DMF for godkjenning. Utvalget skriver at «vesentlige endringer» kan foreligge både der det gjennomføres én stor endring, og ved mange små endringer som til sammen fører til at planen endres vesentlig.

Se NOU-en punkt 15.3.5.5 og 15.3.6.5 og kapittel 24 merknad til § 6-7 for en nærmere redegjørelse for utvalgets forslag.

12.6.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skriver at forslaget, som setter tidsfrist for når DMF kan kreve revidering av driftsplanen, ikke bør være til hinder for å pålegge tiltakshaver endring av driftsplanene utenfor tidsrammene i konkrete saker. Videre vises det blant annet til at det kan avdekkes forhold under tilsyn og kontroll, som kan kreve oppfølging gjennom endring av driftsplan.

Vanylven kommune ber departementet vurdere om det bør innarbeides en hjemmel for revidering av tidligere gitte tidsavgrensede konsesjoner etter tidligere lovverk, jf. vassdragsreguleringslova § 8.

12.6.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger i NOU-en punkt 15.3.5.5 og 15.3.6.5 og foreslår at DMF skal ha mulighet til å kreve at driftskonsesjonen revideres hvert tiende år, og at driftsplanen skal kunne kreves revidert hvert femte år.

Departementet er enig i DMF sitt høringsinnspill om at fristene i bestemmelsen ikke bør være til hinder for at DMF kan gi pålegg om endring av driftsplanen, for eksempel dersom det avdekkes forhold under tilsyn eller kontroll som kan kreve oppfølging gjennom endring av driftsplanen. Departementet foreslår at dette presiseres i lovbestemmelsen.

Se lovforslaget § 6-7 og merknad til § 6-7.

12.7 Bortfall av driftskonsesjon

12.7.1 Gjeldende rett

Det følger av mineralloven av 2009 § 45 første ledd første punktum at en driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt i gang senest fem år etter at den ble gitt. Denne fristen kan likevel forlenges av DMF. En driftskonsesjon bortfaller også dersom driften blir innstilt i mer enn ett år. Også denne fristen kan forlenges av DMF, men likevel slik at fristen kun kan forlenges med inntil tre år av gangen. DMF kan sette vilkår for forlengelse.

Det følger av § 45 andre ledd at driftskonsesjon også faller bort dersom utvinningsretten slettes, avtalen om rett til å utnytte forekomsten av grunneiers mineraler opphører, skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a, eller dersom det er fattet vedtak om overdragelse av driftskonsesjonen, og driften ikke er igangsatt innen ett år fra endelig vedtak om overdragelse.

12.7.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre minerallovens regler om bortfall av driftskonsesjon, men med noen justeringer. Utvalget skriver at det kan være gode grunner for at det kan ta tid før drift starter, eller for at den stopper opp i kortere eller lengre perioder. Utvalget viser til at det kan være behov for større investeringer i anlegg, og at slike investeringer først foretas når tiltakshaver har sikret seg utvinningsretter i et langsiktig perspektiv. Utvalget viser også til at prissvingninger og endringer hos tiltakshaver kan føre til midlertidig stans ut over ett år. På denne bakgrunn foreslår utvalget å utvide rammen for tillatt stans fra ett til to år.

Utvalget foreslår også å videreføre tiltakshavers mulighet til å søke DMF om forlengelse av driftskonsesjonen, og DMFs adgang til å stille vilkår for slik forlengelse. Utvalget skriver at terskelen for å gi forlengelse bør være lav så lenge begrunnelsene for behovet er reelle og fremstår som rimelige.

Se NOU-en punkt 15.3.7 og kapittel 24 merknad til § 6-8 for en nærmere redegjørelse for utvalgets forslag.

12.7.3 Høringsinstansenes syn

Arctic Mineral Resources (AMR) skriver at de stiller spørsmål ved systematikken i paragrafen, også sett i sammenheng med forslagene som regulerer utvinningstillatelse.

12.7.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler om bortfall av driftskonsesjon i utvalgets lovforslag § 6-8. Departementet vurderer at regler om bortfall av driftskonsesjon når det ikke foregår drift, er viktig for å hindre unødvendig båndlegging av mineralressurser.

Departementet er enig med utvalget i at det kan være god grunn til at en tiltakshaver har behov for å stanse drift midlertidig i mer enn ett år, og slutter seg til utvalgets forslag om at en driftskonsesjon ikke skal bortfalle før driften har vært stanset midlertidig i mer enn to år. Departementet slutter seg ellers til utvalgets vurderinger i NOU-en punkt 15.3.7.

Se lovforslaget § 6-8 og merknad til § 6-8.

12.8 Pantsettelse og overdragelse av driftskonsesjon

12.8.1 Gjeldende rett

I mineralloven av 2009 er det hjemmel til å overdra en driftskonsesjon i § 45 a. Paragrafen ble innført i 2021, se Prop. 124 L (2020–2021). Et vilkår for overdragelse etter bestemmelsen er at overdrageren av driftskonsesjonen har foretatt uttak i konsesjonsområdet det siste året før søknaden om overdragelse mottas. Bakgrunnen for dette kravet er ønsket om å unngå at driftskonsesjonen ble benyttet som en handelsvare, uten at driften kom i gang, se Prop. 124 L (2020–2021) punkt 9.4.

Mineralloven av 2009 inneholder ikke regler om pantsettelse av driftskonsesjon.

12.8.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre reglene om overdragelse av driftskonsesjon i mineralloven av 2009. Utvalget foreslår likevel at det skal være mulig å overdra en driftskonsesjon selv om det ikke har vært drift i uttaket det siste året før søknaden om overdragelse mottas. Utvalget skriver at overdragelsesadgangen er ment for tilfeller der den overtakende parten har et ønske om å tre inn i tiltakshaverens rettigheter og plikter etter tillatelsen, og fortsette driften. Se NOU-en kapittel 24 merknad til § 6-9.

Utvalget foreslår også å innføre regler i ny minerallov om at en driftskonsesjon kan pantsettes.

Se NOU-en punkt 15.3.8 og kapittel 24 merknad til § 6-9 for en nærmere redegjørelse for utvalgets forslag.

12.8.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skriver at forslaget om pantsetting av driftskonsesjon bør utredes nærmere enn det som følger av NOU-en, før en slik regel eventuelt lovfestes. DMF gjør også rede for sitt syn på gjeldende rett om overdragelse av driftskonsesjon etter mineralloven § 45 a, som tilsier at det ikke er anledning til å overdra konsesjoner gitt med hjemmel i tidligere lovverk. DMF skriver at de mener at dette også bør gjelde i ny lov, men slik at overdragelser av driftskonsesjoner etter gjeldende minerallov bør være mulig. DMF skriver at det i loven bør gjøres klart både at overdragelse er betinget av søknad til DMF og hvem som er søknadsberettiget.

Omya Hustadmarmor AS skriver at det i det nye lovforslaget er lagt opp til at en driftskonsesjon etter § 45 kan overføres fra et selskap til et annet, forutsatt at driften allerede er i gang. Til dette skriver de at flere selskaper innehar eldre konsesjoner, for eksempel etter kalkloven, og at disse ikke kan overføres til nytt selskap, men i stedet må det søkes om ny konsesjon eller driftskonsesjon. I slike tilfeller skriver selskapet at det er en risiko for at driften må opphøre all den tid saksbehandlingen pågår. Selskapet skriver at en smidigere ordning må komme på plass, for eksempel at man gir midlertidig tillatelse til drift, mens alle søknader behandles og man får en ny konsesjon.

12.8.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om i hovedsak å videreføre reglene om overdragelse av driftskonsesjon i mineralloven av 2009. Departementet vurderer at adgangen til å overdra en driftskonsesjon er viktig for at pågående drift i et mineraluttak skal kunne fortsette uten avbrudd ved salg av virksomheten eller ved omorganiseringer.

Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om å fjerne kravet om at det må ha vært drift i uttaket det siste året for at driftskonsesjonen skal kunne overdras. Departementet er enig med utvalget i at det kan være reelle behov for å overdra en driftskonsesjon som ikke har bortfalt etter lovforslaget § 6-8 der driften ikke har startet opp eller er midlertidig stanset, for eksempel på grunn av økonomiske utfordringer hos overdrageren. Dette forutsetter imidlertid at tiltakshaveren har søkt om forlengelse etter § 6-8 andre ledd. Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger om dette i punkt 15.3.8.

Departementet foreslår å ikke følge opp utvalgets forslag om å gi hjemmel i mineralloven til å pantsette en driftskonsesjon. Departementet vurderer at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet og viser til departementets vurdering av tilsvarende forslag for undersøkelsesrett i punkt 9.4.10.

Se lovforslaget § 6-9 og merknad til § 6-9.

12.9 Avslutningskontroll

12.9.1 Gjeldende rett

Det er ingen regler om avslutningskontroll i mineralloven av 2009. Gjeldende rett om internkontroll og tilsyn er nærmere redegjort for i punkt 14.1.1 og 14.2.1.

Gjennom tilsynsplikten kan DMF gjennomføre avslutningskontroll etter mineralloven av 2009. Det er ikke praktisert stedlige tilsyn ved avslutning av uttak i utstrakt grad. DMF gjennomfører som hovedregel dokumenttilsyn av alle uttak som avsluttes. Kontrollen iverksettes etter at tiltakshaver har sendt melding til DMF om avslutning av drift, og fremmet forespørsel om fristilling av økonomisk sikkerhetsstillelse.

12.9.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at det innføres en ny bestemmelse om at DMF skal gjennomføre en kontroll ved avslutning av drift. Formålet er å kontrollere at tiltakshaveren har avsluttet driften i samsvar med driftsplanen. Forslaget innebærer at DMF får plikt til å gjennomføre en avslutningskontroll. Utvalget skriver at dette ikke nødvendigvis krever fysisk kontroll, se NOU-en punkt 22.7.

Avslutningskontrollen skal gi grunnlag for tilbakebetaling av økonomisk sikkerhetsstillelse for sikring, opprydding og istandsetting når det kan kvitteres ut at disse pliktene er blitt gjennomført. Reglene om økonomisk sikkerhetsstillelse for sikring, opprydding og istandsetting er omtalt i punkt 7.2.

Utvalget foreslår at nærmere regler for avslutningskontrollen kan fastsettes i forskrift.

Se utvalgets lovforslag § 6-10 og NOU-en kapittel 24 merknad til § 6-10.

12.9.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er negativ til en lovbestemmelse som innebærer en plikt til avslutningskontroll for alle uttak. Dette er også knyttet opp imot at DMF mener det er uklart hvilke krav til gjennomføringen som eventuelt blir fastsatt i forskrift. Regler som binder opp tilsyns- og kontrollvirksomheten vurderes som uheldig, ved at DMFs handlingsrom for risikobaserte prioriteringer i tilsynsaktiviteten innskrenkes.

Reindriftsstyret skriver at de anser forslaget som viktig, og viser til at rester av mineralvirksomhet, gamle gruveganger, maskiner og lignende utgjør et sikkerhets- og miljøproblem som kan være problematisk for reindrift. Videre må konsesjonsvilkår utformes på en slik måte at det juridiske ansvaret også for opprydning ikke kan betviles.

Utmarkskommunenes Sammenslutning støtter forslaget om at det skal gjennomføres avslutningskontroll når driften opphører etter ny § 6-10.

Omya Hustadmarmor AS mener det er bra at avslutningskontroll er klart definert i loven, da dette vil øke forutsigbarheten.

Statskog SF skriver at avslutningskontroll vil være viktig for å kunne kartlegge og avklare nødvendigheten av tiltak i henhold til §§ 2-5 og 2-6.

12.9.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å innføre en ny bestemmelse om avslutningskontroll, og at avslutningskontrollen skal gjelde for uttak som er underlagt konsesjonsplikt etter § 6-2. Departementet vurderer at en lovfesting av avslutningskontrollen vil være tydelig og forutsigbar for tiltakshaverne, samtidig som det vil bidra til å synliggjøre for kommunen, naboer og andre når og hvordan uttaket avsluttes, og om uttaket er avsluttet på forsvarlig måte.

De fleste høringsinstansene som har uttalt seg om bestemmelsen er positive. DMF skriver imidlertid at de anser regelen som binder opp tilsyns- og kontrollvirksomheten som uheldig. DMF viser til at deres handlingsrom for risikobaserte prioriteringer i tilsynsaktiviteten vil innskrenkes. Departementet vurderer at det er vanskelig å se for seg at avslutningskontroll ikke skal gjennomføres for uttak som har driftskonsesjon. Departementet viser særlig til at disse uttakene har plikt til å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter lovforslaget § 2-4 og oppryddings- og istandsettingstiltak etter lovforslaget § 2-5. Dersom den økonomiske sikkerhetsstillelsen skal kunne tilbakebetales må DMF nødvendigvis gjennomføre en form for kontroll med virksomheten. Departementet vurderer at DMFs behov for fleksibilitet kan ivaretas ved den nærmere utformingen av reglene om hvordan tilsynet skal gjennomføres. Departementet understreker at avslutningskontrollen ikke behøver å gjennomføres ved stedlig tilsyn, og at DMF bør ha fleksibilitet til å vurdere hvordan det er hensiktsmessig å gjennomføre avslutningskontrollen i den enkelte sak. Departementet antar at det vil være tilstrekkelig med dokumenttilsyn for de aller fleste uttak.

Se lovforslaget § 6-10 og merknad til § 6-10.

12.10 Forskrift om drift av mineraluttak

12.10.1 Gjeldende rett

Mineralloven av 2009 inneholder forskriftshjemler som omhandler drift i § 43 og i § 45 a.

I § 43 står det at departementet kan gi forskrifter om driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon, og om krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår drift av mineralforekomster etter loven, samt regler om godkjenning av tilsvarende kompetanse for borgere fra EØS-området. Etter § 45 a kan departementet gi forskrift om innholdet i søknader om overdragelse av driftskonsesjon.

12.10.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår en ny hjemmel som gir departementet adgang til å fastsette forskrift om drift av mineraluttak. Forslaget innebærer at forskriftshjemler om drift samles i en lovparagraf. Bestemmelsen er generelt utformet, men angir eksplisitt noen forhold det kan gis forskrift om i bokstav a til d. Utvalget foreslår blant annet at det skal kunne gis forskrift om hvilke uttak som krever driftskonsesjon.

Se NOU-en kapittel 24 merknad til § 6-11 for en nærmere redegjørelse for utvalgets forslag.

12.10.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) støtter at det gis forskriftshjemmel for ulike sider av reguleringen av drift.

Statens Vegvesen (SVV) viser til at departementet etter § 6-11 b i forskrift kan fastsette hvilke uttak som krever driftskonsesjon, inkludert krav om driftskonsesjon for uttak av masser som omfattes av § 1-2 andre og tredje ledd. En slik forskrift vil kunne føre til at et reguleringsplanvedtak fra et kommunestyre for et veganlegg i praksis kan settes til side av DMF, noe som vil føre til økt usikkerhet med henhold til reguleringsplanens gjennomførbarhet og økt byråkrati. SVV skriver at de mener lov- og regelverksutvikling generelt bør tilstrebe at slik samordning er mulig ved at tillatelse etter annet lovverk i størst mulig grad kan avklares før reguleringsplanvedtak fattes, og at tillatelser det er nødvendig å søke om etter at reguleringsplanvedtak er fattet, i minst mulig grad bør kunne sette arealbruksvedtak til side.

BaneNOR (BN) skriver at de støtter SVVs høringssvar og viser til deres innspill.

12.10.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med utvalget i at det bør innføres en samlet hjemmel til å gi forskrift om drift av mineraluttak. Departementet er imidlertid ikke enig i utvalgets forslag om at det skal kunne gis forskrift om hvilke uttak som krever driftskonsesjon. Departementet vurderer at et såpass omfattende krav bør ha hjemmel i lov. Se departementets vurdering i punkt 12.2.4. Departementet foreslår heller at det kan gis unntak i forskrift fra krav om driftskonsesjon etter § 6-2. Unntak fra krav om driftskonsesjon vil antageligvis først og fremst være aktuelt ved uttak av mineraler fra etterlatte masser fra tidligere mineralvirksomhet.

Departementet slutter seg ellers til utvalgets forslag.

Se lovforslaget § 6-11 og merknad til § 6-11.