8 Lovformål, organisasjon og virkeområde mv.

8.1 Formålsparagrafer

8.1.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har til dels overlappende formål. Samtidig er det enkelte sentrale forskjeller når det gjelder hensikten med de to registrene. Mens hovedformålet med Enhetsregisteret er å fremme effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter, skal Foretaksregisteret samle inn, kontrollere og tilgjengeliggjøre sentrale opplysninger om næringsdrivende foretak.

Enhetsregisterloven § 1 angir lovens formål. Paragrafen lyder:

«Denne lov skal fremme effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter gjennom regler for oppretting, organisering og drift av et landsdekkende enhetsregister.

Enhetsregisteret skal entydig identifisere registreringsenhetene ved tildeling og registrering av organisasjonsnummer. Alle tilknyttede registre skal bidra til å redusere oppgaveplikten for næringslivet ved å benytte organisasjonsnummer og opplysninger fra Enhetsregisteret. Offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre, plikter, der det er praktisk mulig, å benytte opplysninger fra Enhetsregisteret.»

Det fremgår av forarbeidene til enhetsregisterloven at paragrafen skal nedfelle hensikten med opprettelsen av Enhetsregisteret. I Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 1. Formål er det pekt på tre sentrale effektmål med Enhetsregisteret:

• «1. En fullstendig oversikt over – og entydig identifikasjon av alle juridiske personer m.m. som opererer i Norge.

• 2. En mer effektiv utnyttelse av de mest vanlige offentlige opplysninger om registreringsenhetene som offentlig forvaltning og privat næringsliv har behov for i sin virksomhet.

• 3. Redusere næringslivets oppgaveplikt. Offentlige opplysninger innhentet ett sted skal gjøres tilgjengelige for andre som har bruk for dem.»

Foretaksregisterloven har ikke formålsparagraf. Hensikten med Foretaksregisteret er beskrevet nærmere i forarbeidene til loven. I Ot.prp. nr. 50 (1984–85) punkt 1.2 står det:

«Hovedhensikten med handelsregistreringsordningen er å fungere som en kilde for sentrale opplysninger vedrørende næringsdrivende virksomheter i Norge. Offentlig tilgjengelige opplysninger om firma (foretaksnavn), ansvarsform, eiere, ledelse, fullmaktsforhold etc. er en forutsetning for ordnede og forsvarlige forhold i det økonomiske liv. Ingen andre offentlige registre dekker idag dette behovet.

Dessuten gir offentlig registrering, kontroll og avgivelse en trygghet for at de aktuelle opplysninger er korrekte, og at disse med stor grad av sikkerhet kan legges til grunn av private og offentlige interessenter. Registreringsordningen dekker her et legitimasjonsbehov. I mange sammenhenger er det nødvendig at en fysisk person som representerer et foretak kan dokumentere at han har kompetanse til å binde foretaket ved å legge frem en utskrift (firmaattest).

Ordningen innebærer videre en offentlig kontroll med at foretak etableres, organiseres og drives i samsvar med gjeldende lovgivning. Kontrollfunksjonen har nær sammenheng med behovet for at registeropplysningene skal være riktige, men etter hvert har behovet for å etterse at ufravikelig selskapslovgivning følges blitt stadig viktigere. I særlovgivningen finnes en rekke bestemmelser som knytter rettsvirkninger til registreringen og/eller pålegger registerføreren oppgaver som har karakter av håndheving av selskapsrettslige regler.

En svært viktig begrunnelse for registeret er også behovet for kontroll og beskyttelse av foretakenes firma. Registrering gir i utgangspunktet enerett til det aktuelle navn, og registerføreren skal bl.a. påse at ikke andre får registrert identiske eller forvekslingsbare navn.»

8.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 6.1.2 en ny og modernisert formålsparagraf for enhetsregisterloven. Forslaget viderefører sentrale elementer fra nåværende formålsparagraf i enhetsregisterloven § 1, og har til dels med nye elementer. Departementet la vekt på at formålsparagrafen ikke bør bli en lang oppramsing av alle gode formål, men at den angir de overordnede hensynene. Departementet foreslo enkelte endringer i begrepsbruken sammenlignet med nåværende regulering. Forslaget lød:

«Loven skal legge til rette for effektiv bruk og samordning av grunndata om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter gjennom et landsdekkende enhetsregister. Loven skal legge til rette for at allmennheten og offentlige myndigheter får tilgang til grunndataene.»

Departementet foreslo også at det tas inn en formålsparagraf i ny foretaksregisterlov. Dette ble begrunnet med at en formålsparagraf blant annet vil øke bevisstheten om hva som er lovens målsetting, og hvilke overordnede hensyn som ligger til grunn for de andre bestemmelsene i loven. Forslaget lød:

«Loven skal legge til rette for effektiv bruk av sentrale opplysninger om næringsdrivende foretak gjennom et landsdekkende foretaksregister. Loven skal legge til rette for at allmennheten og offentlige myndigheter får tilgang til opplysningene.»

8.1.3 Høringsinstansenes syn

Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening (samlet uttalelse), samt Statistisk sentralbyrå (SSB), har kommentert forslagene til formålsparagrafer.

Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening støtter forslaget om å inkludere allmennhetens tilgang til opplysninger i formålsparagrafene. Organisasjonene uttaler om dette:

«Som det fremgår av høringsnotatet, er Enhetsregisteret og Foretaksregisteret de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter – både innenfor næringsliv, frivillige organisasjoner og offentlig forvaltning. Disse registrene er også blant de mest sentrale verktøyene for norske journalister og redaksjoner (…).

Nøyaktig, pålitelig og oppdatert informasjon om disse forholdene er avgjørende for norske journalister i redaktørstyrte medier. Vi støtter derfor departementets forslag om å inkludere i lovenes formålsparagrafer at loven skal sikre ikke bare offentlige myndigheters, men også allmennhetens tilgang til grunndataene.

Svindel og bedrageri via tilsynelatende legale virksomheter er et stort og økende problem. Styrkede regler knyttet til åpenhet og innsyn er derfor nødvendige tiltak for å motvirke denne utviklingen.»

SSB ber departementet vurdere hvorvidt formålsparagrafen i ny enhetsregisterlov bør utvides til å si noe om bruken av opplysningene. SSB skriver at det i den forbindelse kan være naturlig å hente inspirasjon fra folkeregisterloven.

8.1.4 Departementets vurdering

Innledning

Formålsparagrafen i en lov sier noe om lovens målsettinger. Innholdet peker ut de hensyn som ligger til grunn for lovens øvrige bestemmelser. En formålsparagraf gir i seg selv ikke rettigheter eller plikter og er dermed annerledes innrettet enn øvrige lovbestemmelser. Konkrete rettigheter og plikter skal følge av andre lovbestemmelser.

En formålsparagraf er en overordnet beskrivelse av hva lovgiver ønsker å oppnå med loven. Bestemmelsen har betydning for hvordan de andre bestemmelsene i loven skal tolkes. I tillegg kan den gi føringer for hvordan det frie skjønnet bør utøves.

Departementet vurderer det som hensiktsmessig at både ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov har formålsparagraf. Det vil både øke bevisstheten om de sentrale hensynene som lovene skal ivareta, og være en betydelig tolkningsfaktor ved tolkning av andre bestemmelser.

Enhetsregisterloven

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en ny og modernisert formålsparagraf i ny enhetsregisterlov. Forslaget viderefører sentrale elementer fra nåværende formålsparagraf i enhetsregisterloven § 1, og har til dels med nye elementer. Departementet vektlegger at formålsparagrafen ikke bør bli en lang oppramsing av alle gode formål, men at den angir de overordnede hensynene. Departementet foreslår enkelte endringer i begrepsbruken sammenlignet med nåværende regulering.

Etter departementets syn gjør målsettingen om effektiv bruk (utnyttelse) og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter i nåværende formålsparagraf seg fortsatt gjeldende. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at dette videreføres.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at det gjøres enkelte justeringer i begrepsbruken. Blant annet foreslås det at begrepet «fremme» erstattes med «legge til rette for». Sistnevnte begrep får etter departementets syn bedre frem at enhetsregisterloven og Enhetsregisteret er virkemidler for å oppnå effektiv bruk og samordning. I tillegg foreslår departementet at begrepet «offentlige opplysninger» erstattes med «grunndata». Departementet viser her til at Enhetsregisteret ikke inneholder enhver type opplysning om juridiske personer mv., men visse grunndata (basisopplysninger) om disse. Enhetsregisteret kalles derfor gjerne også for et «grunndataregister». Med grunndata menes ikke-sensitive basisopplysninger om virksomheter, som er av felles interesse og som fritt kan brukes av andre enn den myndigheten som registrerer dem. Grunndata omfatter for det første identifikasjonsdata, det vil si opplysninger som kreves for å gi tilstrekkelig identifikasjon av virksomheten, slik som virksomhetens navn, organisasjonsnummer og organisasjonsform. Grunndata omfatter også tilleggsdata om virksomheten, slik som adresse, aktivitet, hvem som innehar roller i virksomheten slik som styremedlemmer, daglig leder, revisor, regnskapsfører, hvilke tilknyttede registre virksomheten eventuelt er registrert i mv. Se nærmere om dette i punkt 3.1.

En forutsetning for effektiv bruk og samordning av grunndataene er at Enhetsregisteret har dem. Grunndataene i Enhetsregisteret er delvis basert på innrapportering fra virksomhetene, offentlige myndigheter mv., og delvis på at Enhetsregisteret selv innhenter dem. Effektiv «innrapportering» og «innhenting» er imidlertid ikke mål i seg selv, men virkemidler for å oppnå effektiv bruk og samordning av grunndataene. Departementet foreslår derfor ikke å ta med «innrapportering» og «innhenting» i formålsparagrafen.

Nåværende formålsparagraf fastsetter at den effektive bruken og samordningen av opplysninger om juridiske personer skal skje «gjennom regler for oppretting, organisering og drift av et landsdekkende enhetsregister». Enhetsregisterloven ble vedtatt i forbindelse med opprettelsen av Enhetsregisteret i 1995. Registeret har virket i nærmere 40 år. Det gir derfor liten mening i dag å vise til regler for oppretting av registeret i en ny formålsparagraf. Henvisning til regler om Enhetsregisterets organisering og drift passer etter departementets syn heller ikke i en formålsparagraf. Departementet opprettholder derfor høringsforslaget om at passusen «regler for oppretting, organisering og drift av et landsdekkende enhetsregister» erstattes av «gjennom et landsdekkende enhetsregister».

Etter departementets syn bør det tredje effektmålet med Enhetsregisteret, å legge til rette for andres tilgang til opplysninger (grunndata) om juridiske personer mv., komme uttrykkelig frem av formålsparagrafen. Det vises til kapittel 4 om brukere av grunndataene i Enhetsregisteret, der det fremgår at brukerne omfatter en vid krets med aktører innenfor næringslivet, privatpersoner og andre utenfor næringslivet, offentlige myndigheter, forskere og pressen. Etter departementets vurdering er tilgang til grunndataene i Enhetsregisteret en avgjørende forutsetning for effektiv bruk og samordning av grunndataene. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at et formål med loven er å sikre allmennhetens og offentlige myndigheters tilgang til grunndataene. Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening støtter forslaget.

Sammenlignet med høringsforslaget foreslår departementet å tydeliggjøre i formålsparagrafen at tilgangen gjelder grunndata «som er registrert i Enhetsregisteret». Hensikten er å sikre sammenheng mellom formålsparagrafen og de innsynsreglene som gjelder for Enhetsregisteret. Departementet viser her til at allmennhetens rett til innsyn etter enhetsregisterloven § 22 bare gjelder for opplysninger og dokumenter som er registrert i Enhetsregisteret. Spørsmålet om innsyn i opplysninger og dokumenter som finnes i Enhetsregisteret, men som ikke er registrert i registeret, reguleres på sin side av lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Det er dermed de til enhver tid gjeldende reglene i offentleglova, inkludert formålsparagrafen i den loven, som fastsetter rammene for retten til innsyn i ikke-registrerte dokumenter og opplysninger som finnes i Enhetsregisteret. Forslaget gjør ingen endringer i gjeldende rett på dette området.

Enhetsregisterloven § 1 andre ledd angir konkrete plikter for Enhetsregisteret, tilknyttede registre, offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre. Dette omfatter blant annet Enhetsregisterets plikt til å tildele og registrere organisasjonsnummer. Det omfatter også plikten tilknyttede registre, offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre har til å bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret. Som nevnt ovenfor bør plikter ikke stå i en formålsbestemmelse, men heller fremgå av andre bestemmelser i loven. Dessuten er enkelte av pliktene som er angitt i § 1 andre ledd, regulert andre steder i enhetsregisterloven.

• Enhetsregisterets plikt til å tildele og registrere organisasjonsnummer fremgår også av enhetsregisterloven § 5. Denne reguleringen er foreslått videreført i forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-2.

• Plikt for tilknyttede registre til å benytte organisasjonsnummer og andre opplysninger fra Enhetsregisteret fremgår også av enhetsregisterloven § 9 og § 11. Disse reguleringene er foreslått videreført i forslaget til ny enhetsregisterlov § 2-1. Se kapittel 10 om dette.

For å unngå dobbeltregulering foreslår departementet å ta disse pliktbestemmelsene ut av formålsparagrafen.

SSB har spilt inn at formålsparagrafen i ny enhetsregisterlov bør si noe om bruken av grunndataene i Enhetsregisteret. SSB viser i den forbindelse til lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven). I formålsparagrafen i folkeregisterloven § 1-2 står følgende om bruken av opplysningene i Folkeregisteret:

«Loven skal bidra til at opplysningene i Folkeregisteret skal kunne brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov.»

Om begrepet «grunnleggende samfunnsbehov» i folkeregisterloven § 1-2 står det i Prop. 164 L (2015–2016) punkt 7.4:

«Hva som skal anses som et grunnleggende samfunnsbehov må sees i lys av hva som til enhver tid er nødvendig for offentlige og private aktørers behov for å kunne ivareta offentlige pålegg eller lovmessige rettigheter. Innholdet i betegnelsen vil dermed kunne variere over tid. Typiske eksempler på hva som vil kunne omfattes er behovet for å få registrert opplysninger om en selv til bruk for andre offentlige myndigheter, og brukernes tilgang til oppdaterte og korrekte kontaktopplysninger. Behovet for identifikasjonsnummer for å foreta søk i offentlige registre, eller i forbindelse med bankers plikt til å registrere kunders identifikasjonsnummer ved etablering av kundeforhold, vil også anses som et grunnleggende samfunnsbehov. Det samme gjelder behovet for å kunne kontrollere personopplysninger for å sikre at falske identiteter ikke blir opprettet. Behov for opplysninger til rene markedsføringsformål vil falle utenfor betegnelsen, mens ajourhold av allerede opprettede personregistre vil være omfattet. Pressens bruk av Folkeregisteret vil være omfattet, idet pressen har en viktig rolle når det gjelder å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn.»

Enhetsregisteret er på samme måte som Folkeregisteret en nasjonal fellesløsning. De to registrene inneholder basisopplysninger (grunndata) om henholdsvis virksomheter og fysiske personer. På tilsvarende måte som Folkeregisteret utsteder et unikt identifikasjonsnummer for fysiske personer, tildeler Enhetsregisteret et unikt organisasjonsnummer for virksomheter som registreres. Etter departementets syn passer de bruksområdene som angis i folkeregisterloven § 1-2 også godt for grunndata som er registrert i Enhetsregisteret. Samtidig går det etter departementets syn et skille mellom bruk av grunndataene i Enhetsregisteret til «myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning» og bruk som gjelder «forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov». Departementet viser her til plikten som offentlige organer og registre har etter nåværende enhetsregisterlov § 1 til å bruke opplysninger (grunndata) fra Enhetsregisteret. Departementet foreslår at dette skillet tydeliggjøres i formålsparagrafen, og slik at setningen om bruk angir at ny enhetsregisterlov «skal bidra til at grunndata som er registrert i Enhetsregisteret brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, og skal kunne brukes til forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov».

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 1-1.

Foretaksregisterloven

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at det tas inn en formålsparagraf i ny foretaksregisterlov. Som fremholdt i høringsnotatet vil det blant annet øke bevisstheten om hva som er lovens intensjon og målsetting, og hvilke overordnede hensyn som ligger til grunn for de andre bestemmelsene i loven. Etter departementets vurdering bør effektiv bruk av sentrale opplysninger om næringsdrivende foretak, samt tilgang til slike opplysninger, inngå i formålsparagrafen.

Foretaksregisterloven skal på samme måte som enhetsregisterloven fremme effektiv bruk av visse nærmere angitte opplysninger. Samtidig er Foretaksregisterets oppgaver og formål snevrere enn Enhetsregisteret. Mens Enhetsregisterets oppgaver knytter seg til grunndata om virksomheter generelt, er Foretaksregisterets hovedoppgave å samle inn, kontrollere og tilgjengeliggjøre sentrale opplysninger om næringsdrivende foretak. Selv om det finnes ikke-næringsdrivende foretak som har registreringsplikt i Foretaksregisteret, ble registeret opprettet for å være en kilde til informasjon om næringsdrivende foretak. Dette er kjerneoppgaven til Foretaksregisteret i dag, og reglene endrer ikke gjeldende rett på dette punktet. Dette bør fremgå av formålsparagrafen.

I tillegg har Enhetsregisteret, i motsetning til Foretaksregisteret, en særskilt oppgave med å samordne opplysninger med andre offentlige registre og myndigheter. Departementet foreslår derfor ikke å ta inn «samordning» i formålsparagrafen til ny foretaksregisterlov.

På samme måte som for enhetsregisterloven bør det etter departementets syn også fremgå av formålsparagrafen i ny foretaksregisterlov at et av hovedformålene med loven er å sikre allmennhetens og offentlige myndigheters tilgang til opplysninger i Foretaksregisteret. Dette er avgjørende for effektiv bruk av opplysningene i registeret. Departementet viser til omtalen i kapittel 4 om hvem som er brukere av opplysninger i Foretaksregisteret, og at dette omfatter en vid krets med aktører innenfor næringslivet, privatpersoner og andre utenfor næringslivet, offentlige myndigheter, forskere og pressen.

I likhet med det som er foreslått for enhetsregisterloven, foreslår departementet at det tydeliggjøres i formålsparagrafen i ny foretaksregisterlov at loven skal sikre allmennhetens og offentlige myndigheters tilgang til opplysninger «som er registrert i Foretaksregisteret». Hensikten er å sikre sammenheng mellom formålsparagrafen og de innsynsreglene som gjelder for Foretaksregisteret. Departementet viser til at allmennhetens rett til innsyn etter foretaksregisterloven § 8-1 gjelder for opplysninger og dokumenter som er registrert i Foretaksregisteret. Spørsmålet om innsyn i opplysninger og dokumenter som ikke er registrert i Foretaksregisteret, reguleres ikke av foretaksregisterloven, men av offentleglova. Det er dermed de til enhver tid gjeldende reglene i offentleglova, inkludert formålsparagrafen i den loven, som i dag utgjør rammene for innsynsretten i ikke-registrerte dokumenter og opplysninger. Bestemmelsen endrer ikke gjeldende rett på dette området.

I lys av høringsinnspillet fra SSB foreslår departementet at det også angis i formålsparagrafen til ny foretaksregisterlov hva opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret skal kunne brukes til. Departementet vurderer at de bruksområdene som er angitt i folkeregisterloven § 1-2 passer godt for bruken av opplysningene i Foretaksregisteret. Departementet foreslår at en lignende setning tas inn i formålsparagrafen i ny foretaksregisterlov.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 1-1.

8.2 Regler om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets organisasjon mv.

8.2.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven

Enhetsregisterloven § 3 har regler om Enhetsregisterets organisasjon. Det følger av § 3 første ledd at staten har ansvar for oppretting, organisering og drift av Enhetsregisteret. Det står også at Enhetsregisteret ledes av en registerfører som utpekes av Kongen. Ifølge § 3 andre ledd gir departementet nærmere regler om Enhetsregisterets organisasjon, lokalisering og administrasjon og om føringen av registeret. Nærmere regler om Enhetsregisterets organisasjon er fastsatt i enhetsregisterforskriften kapittel 1.

Foretaksregisterloven

Foretaksregisterloven § 1-1 har regler om Foretaksregisterets organisasjon. Paragraf 1-1 første ledd fastsetter at Foretaksregisteret er felles for hele landet, og gir Kongen myndighet å utnevne en registerfører. Ifølge § 1-1 andre ledd kan Kongen gi nærmere regler om registerførerens adgang til å delegere sin myndighet til andre tjenestemenn ved registeret. Kongen kan også gi nærmere regler om registerets organisasjon, lokalisering og administrasjon, og om føringen av registeret, jf. § 1-1 tredje ledd. Kongens myndighet etter foretaksregisterloven § 1-1 tredje ledd ble 1. juli 2005 delegert til departementet, jf. forskrift 13. mai 2005 nr. 433. Forskriften ble fastsatt ved kongelig resolusjon. Nærmere regler om Foretaksregisterets organisasjon er fastsatt i forskrift 18. desember 1987 nr. 985 om føring av løsøreregisteret, regnskapsregisteret og foretaksregisteret § 3 og foretaksregisterforskriften § 1 og § 2.

8.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 6.2.2 i all hovedsak å videreføre nåværende regulering av Enhetsregisterets og Foretaksregisterets organisasjon. Forslaget innebærer at følgende regler tas inn i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov:

• Staten har ansvar for organisering og drift av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

• Enhetsregisteret og Foretaksregisteret føres av en registerfører utnevnt av Kongen.

• Departementet kan gi nærmere regler om registerførerens adgang til å delegere sin myndighet etter enhetsregisterloven og foretaksregisterloven til andre ansatte ved registrene.

• Departementet gis myndighet til å gi nærmere regler om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets organisasjon, lokalisering og administrasjon og om føring av registrene.

8.2.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslagene.

8.2.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om i all hovedsak å videreføre nåværende regulering av Enhetsregisterets og Foretaksregisterets organisasjon. Det kom ikke innspill til forslagene i høringen.

Departementet er ikke kjent med forhold som tilsier større endringer på dette området. Etter departementets syn kan imidlertid lovreguleringen samordnes noe mer for de to registrene. Selv om formålet med og oppgavene til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er forskjellige, tilsier verken dette eller andre forhold etter departementets syn at lovreguleringen av registrenes organisasjon bør være forskjellig.

Enhetsregisterloven § 3 første ledd fastslår at staten har ansvar for «oppretting, organisering og drift av Enhetsregisteret». Enhetsregisteret ble opprettet i 1995. Etter nærmere 40 år gir det etter departementets syn liten mening å videreføre en bestemmelse om at staten har ansvar for oppretting av registeret. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at det tas inn i ny enhetsregisterlov at staten har ansvar for organisering og drift av Enhetsregisteret. Det samme gjelder forslaget om å ta inn tilsvarende bestemmelse for Foretaksregisteret i ny foretaksregisterlov.

Etter nåværende regler skal registerføreren for henholdsvis Enhetsregisteret og Foretaksregisteret utnevnes av Kongen. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre dette. Departementet viser til at registerfører er en åremålsstilling som etter vanlig praksis skal utnevnes av Kongen i statsråd.

Etter foretaksregisterloven § 1-1 andre ledd kan Kongen gi nærmere regler om registerførerens adgang til å delegere sin myndighet. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at myndigheten til å gi slike regler legges til departementet og at tilsvarende regulering tas inn i ny enhetsregisterlov. Forslaget er begrunnet med at slike regler er tekniske og av organisatorisk karakter. I tillegg er slik forskriftsmyndighet i andre tilsvarende lover lagt til departementet, blant annet lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing (tinglysingsloven) § 1 tredje ledd.

Enhetsregisterloven § 3 andre ledd fastsetter at «[d]epartementet gir nærmere regler om Enhetsregisterets organisasjon, lokalisering og administrasjon og om føring av registeret». Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at reguleringen videreføres i ny enhetsregisterlov. Ifølge foretaksregisterloven § 1-1 tredje ledd første punktum er det Kongen som har myndighet til å gi slike regler, men myndigheten har siden 2005 vært delegert til departementet. Myndighetsoverføringen har virket i nærmere 20 år. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at dette lovfestes, og slik at det fastsettes i ny foretaksregisterlov at myndigheten til å gi nærmere regler om Foretaksregisterets organisasjon mv. hører under departementet. Dette vil ikke bare samsvare med det som gjelder for Enhetsregisteret, men også det som gjelder for andre lignende offentlige registre slik som Frivillighetsregisteret og Register over reelle rettighetshavere, jf. lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet (frivillighetsregisterloven) § 2 andre ledd og lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere § 8 andre ledd.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 1-2 og ny foretaksregisterlov § 1-2.

Departementet gjør oppmerksom på at det i høringsnotatet punkt 6.2.2 også ble foreslått nærmere forskriftsregler om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets organisasjon og lokalisering mv. Forslagene omfatter blant annet å videreføre at registrene føres av Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøysundregistrene). Det kom ikke innspill til dette i høringen.

8.3 Lovenes anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

8.3.1 Gjeldende rett

Det følger av enhetsregisterloven § 29 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen at Kongen kan gi nærmere regler om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. Foretaksregisterloven § 10-8 (lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen) fastsetter at Kongen i forskrift kan bestemme om loven helt eller delvis skal gjøres gjeldende på Svalbard og kan fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forhold.

Det er ikke fastsatt nærmere regler med hjemmel i enhetsregisterloven § 29 og foretaksregisterloven § 10-8.

8.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 6.4 at det i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov tas inn likelydende bestemmelser som gir Kongen myndighet til å gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. Forslagene lød:

«Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.»

Forslaget ble begrunnet slik i høringsnotatet:

«Mens enhetsregisterloven § 29 gir hjemmel til å gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, åpner foretaksregisterloven § 10-8 bare for å gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard. Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven henger nøye sammen, og de to forskriftshjemlene bør derfor være like. Departementet foreslår derfor at det også åpnes for å gi forskrift om foretaksregisterlovens anvendelse på Jan Mayen.

Departementet vurderer det som hensiktsmessig og formålstjenlig at forskriftsmyndigheten fortsatt skal ligge hos Kongen. Departementet har lagt vekt på at spørsmålet om lovers anvendelse på Svalbard og Jan Mayen er av overordnet og strategisk karakter. Dessuten er myndigheten til å gi denne type forskrifter i lovgivningen gjennomgående lagt til Kongen.

Departementet vurderer det som hensiktsmessig at forskriftshjemlene i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov er like, og at det fremgår uttrykkelig av disse at det kan gis regler under hensyn til de stedlige forhold.»

8.3.3 Høringsinstansenes syn

SSB skriver at de ser det som positivt at det legges opp til at enhetsregisterloven og foretaksregisterloven kan gis anvendelse på Svalbard, og at de ser frem til egen prosess rundt dette spørsmålet. SSB uttaler:

«En innføring av registerlovene på Svalbard vil gi best mulig kvalitet på næringsstatistikken for Svalbard og gi en mer heldekkende populasjon for næringsaktivitet på øygruppen. Allerede i forbindelse med arbeidet med innføringen av statistikkloven på Svalbard i 2007 (jfr. arbeidsgruppe nedsatt av Polarutvalget i 2003) ble det understreket viktigheten at registerlovene ble innført på Svalbard for å kunne lage offisiell statistikk med god kvalitet til lavest mulig kostnad.»

Departementet mottok ikke andre innspill til forslaget.

8.3.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at det tas inn likelydende bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som gir Kongen myndighet til å gi forskrift om lovenes anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og til å fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Det vises til omtalen i punkt 8.3.2. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 1-5 og ny foretaksregisterlov § 1-4.

SSB tar i sitt høringssvar opp den videre prosessen knyttet til å gi nærmere regler om enhetsregisterlovens og foretaksregisterlovens anvendelse på Svalbard.

Spørsmålet om nærmere regulering av enhetsregisterlovens og foretaksregisterlovens anvendelse på Svalbard er omtalt i Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard, som ble lagt frem 31. mai 2024. I meldingen punkt 2.3.13 står det:

«Aksjeloven, allmennaksjeloven, selskapsloven, enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har bestemmelser som gir Kongen hjemmel til å gi forskrift om den enkelte lovens anvendelse på Svalbard. Disse hjemlene er til nå ikke brukt. Regjeringen vil vurdere å gi nærmere bestemmelser om selskaps- og registerlovgivningens anvendelse på Svalbard.»

Departementet fremholdt i høringsnotatet at hvorvidt det skal gis nærmere forskriftsbestemmelser om enhetsregisterlovens og foretaksregisterlovens anvendelse på Svalbard, vil bli vurdert i en egen prosess. Det ble derfor ikke foreslått forskriftsbestemmelser om dette i høringsnotatet. Eventuelle forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring. Det vil gi berørte interessenter mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

8.4 Forholdet til annen lovgivning

8.4.1 Gjeldende rett

Foretaksregisterloven § 1-3 fastsetter at lovens bestemmelser får anvendelse når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke i enhetsregisterloven. I Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 1-3 står det om foretaksregisterloven § 1-3:

«Bestemmelsen er ikke ment å skulle fastsette annet enn det som følger av vanlige tolkningsprinsipper. Bestemmelsen er likevel inntatt i loven for å minne om at det i særlovgivningen finnes flere bestemmelser av registreringsmessig art.»

8.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 6.5 at informasjonsbestemmelsen i foretaksregisterloven § 1-3 videreføres i ny foretaksregisterlov, og at en tilsvarende bestemmelse tas inn i ny enhetsregisterlov. Høringsinstansene ble likevel bedt om innspill til om det er behov for en slik informasjonsbestemmelse i de to lovene.

8.4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget i høringsnotatet.

8.4.4 Departementets vurdering

Det finnes flere bestemmelser av registreringsmessig art i særlovgivningen. Blant disse er bestemmelser som fastsetter registreringsplikt eller registreringsrett for bestemte organisasjonsformer i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret. Det er også bestemmelser som inneholder ulike krav om å sende inn eller melde opplysninger og dokumenter til Foretaksregisteret i forbindelse med en rekke selskapsrettslige prosesser. Et eksempel er aksjeloven § 8-10, som sier at der styret har fattet vedtak om finansiell bistand, skal redegjørelsen og erklæringen sendes til Foretaksregisteret før bistand ytes. Det som det gis uttrykk for i Ot.prp. nr. 50 (1984–85) om foretaksregisterloven § 1-3, og som er gjengitt ovenfor i punkt 8.4.1, gjelder fortsatt.

Departementet vurderer at det fortsatt kan være hensiktsmessig med en slik informasjonsbestemmelse. Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget i høringsnotatet om at informasjonsbestemmelsen i foretaksregisterloven § 1-3 videreføres i ny foretaksregisterlov. Det samme gjelder forslaget om å ta inn en tilsvarende bestemmelse i ny enhetsregisterlov.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 1-6 og ny foretaksregisterlov § 1-5.

Både lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og andre generelle forvaltningsrettslige eller offentligrettslige lover slik som offentleglova og lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv (arkivlova) gjelder for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Nåværende enhetsregisterlov og foretaksregisterlov, og forskrifter til disse lovene, har enkelte regler som gjør unntak fra bestemmelsene i forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova, eller fastsetter tilleggskrav på områder som reguleres av disse tre lovene. Ett eksempel på unntak er foretaksregisterloven § 9-1, som fastsetter at registreringsvedtak ikke kan påklages når det er gått mer enn tre måneder etter at vedtaket ble fattet. Denne fristen er kortere enn den absolutte klagefristen på ett år i forvaltningsloven.

Det er også regler i registerregelverket som gjentar eller overlapper krav som følger av forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova. Ett eksempel på dette er foretaksregisterloven § 8-1 tredje ledd som fastsetter at bestemmelsene i offentleglova gjelder for opplysninger som ikke er registrert i Foretaksregisteret. Et annet eksempel er kravet til innhold i underretning om vedtak i enhetsregisterloven § 19 andre ledd og foretaksregisterloven § 5-3 andre ledd. Disse reglene gjentar krav som følger av forvaltningsloven. Et siste eksempel er reglene i enhetsregisterforskriften og foretaksregisterforskriften om journalføring, arkivering og makulering av meldinger. Til en viss grad gjentar eller overlapper disse reglene krav som følger av arkivlova, arkivforskriften og offentleglova.

Ved utarbeidelsen av forslagene til nye lover har departementet lagt til grunn at registerregelverket ikke bør gjenta regler som følger av forvaltningsloven eller annen alminnelig forvaltningsrettslig lovgivning slik som offentleglova og arkivlova. Hensikten er å unngå dobbeltregulering. Det sikrer også at man unngår motstrid dersom det senere gjøres endringer i slike lover. Departementet har også lagt til grunn at det ikke bør fastsettes unntak eller tilleggskrav i registerregelverket på områder som reguleres av disse tre lovene, med mindre Enhetsregisterets eller Foretaksregisterets formål og oppgaver eller andre særlige grunner tilsier dette.

Forholdet til regler i forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova behandles i de påfølgende temakapitlene der dette er relevant. Blant annet behandles forholdet til offentleglova i punkt 20.1 om innsyn i og utlevering av opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

8.5 Beregning av frister

8.5.1 Gjeldende rett

Foretaksregisterloven § 10-5 har regler om beregning av frister etter loven. Det følger av bestemmelsen at ved beregning av frister etter foretaksregisterloven gjelder reglene i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 148 første og andre ledd og § 149 første ledd. Disse bestemmelsene sier blant annet noe om hvordan frister skal beregnes der disse er bestemt etter uker eller måneder, eller der frister ender på lørdager, helgedag eller dag som etter lovgivning er likestilt med helgedag.

Bestemmelsen om fristberegning i foretaksregisterloven § 10-5 har stått i loven siden den trådte i kraft i 1988. Den er ikke kommentert nærmere i forarbeidene til foretaksregisterloven i Ot.prp. nr. 50 (1984–85). Tilsvarende regulering finnes ikke i enhetsregisterloven.

8.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 6.6 at reguleringen av fristberegning i foretaksregisterloven § 10-5 videreføres i ny foretaksregisterlov, og at en tilsvarende bestemmelse tas inn i ny enhetsregisterlov.

8.5.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget i høringsnotatet.

8.5.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet. Forslaget innebærer at reguleringen av fristberegning i foretaksregisterloven § 10-5 videreføres i ny foretaksregisterlov, og at en tilsvarende regulering tas inn i ny enhetsregisterlov.

Nåværende foretaksregisterlov har enkelte bestemmelser som angir frister i uker, måneder og år, og hvor fristberegningsreglene i domstolloven § 148 første og andre ledd og § 149 første ledd har betydning. Dette gjelder blant annet foretaksregisterloven § 4-1 første ledd, § 6-2 andre og tredje ledd, § 7-3 andre og tredje ledd og § 9-1. Enkelte av disse reguleringene er foreslått videreført i ny foretaksregisterlov. Det gjør at det fortsatt vil være behov for å ha regler om fristberegning.

Enhetsregisterloven har i dag én bestemmelse hvor fristen er angitt i dager, uker, måneder eller år. Dette gjelder enhetsregisterloven § 26 andre ledd hvor det er angitt en frist på «ett år». I tillegg er det i forslaget til bestemmelse om klage i ny enhetsregisterlov § 10-1 angitt en endelig klagefrist på «tre måneder». Det kan heller ikke utelukkes at det i fremtiden vil komme nye bestemmelser i enhetsregisterloven med frister angitt i dager, uker, måneder eller år. Dette tilsier etter departementets syn at det også i enhetsregisterloven er behov for regler om fristberegning.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 1-7 og ny foretaksregisterlov § 1-6.