11 Registreringsplikt og registreringsrett

11.1 Gjeldende rett

11.1.1 Registreringsplikt i Enhetsregisteret

Enhetsregisterloven § 4 har regler om hvilke enheter som skal registreres i Enhetsregisteret. Det følger av enhetsregisterloven § 4 første ledd at følgende enheter skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register:

• «a. Staten, fylkeskommuner og kommuner.

• b. Selskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre juridiske personer. Dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer, og indre selskaper, er likevel ikke registreringspliktige.

• c. Enkeltpersonforetak.

• d. Tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad.

• e. Utenlandske foretak.»

Hvilke registre som er et «tilknyttet register», er listet opp i enhetsregisterloven § 2 bokstav b. Ifølge bestemmelsen omfatter dette arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) til NAV, Foretaksregisteret, Stiftelsesregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister (nå Bedrifts- og foretaksregisteret),1 Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere og Konkursregisteret.

Ifølge enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav a skal «[s]taten, fylkeskommuner og kommuner» registreres hvis de registreres i et tilknyttet register. I staten er departementene, statsministerens kontor, Sametinget, Stortinget og domstolene hovedenheter, og de registreres med organisasjonsformen «staten» i Enhetsregisteret. Statlige virksomheter under departementene og statsministerens kontor registreres i Enhetsregisteret med betegnelsen «organisasjonsledd, på nivå 1». For alle statlige virksomheter skal det fremgå av registreringen hvilket departement de er underlagt. De statlige virksomhetene har ofte navn som -etat, -direktorat, -verk, -tilsyn, -nemnd, -ombud, -institutt, -råd og -vesen. Enkelte statlige virksomheter har valgt å registrere flere underliggende enheter med betegnelsen «organisasjonsledd, på nivå 2», for å vise organisasjonsstrukturen internt i virksomheten (regioner, avdelinger, seksjoner mv.). NAV og politi- og lensmannsetaten er eksempler på statlige virksomheter som er registrert med en slik struktur. Nærmere regler om registrering av statlige virksomheter i Enhetsregisteret er beskrevet i rundskriv W-01/2019.2 Alle fylkeskommuner og kommuner registreres som egne juridiske personer i Enhetsregisteret med organisasjonsformen «fylkeskommune» og «kommune». I tillegg er det noen statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner som har valgt å registrere organisasjonsledd, på ett eller flere nivåer, mellom hovedenheten og underenhetene for å vise den aktuelle organisasjonsstrukturen.

Etter enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav b er i utgangspunktet alle juridiske personer som registreres i et tilknyttet register, registreringspliktige i Enhetsregisteret. Registreringsplikten gjelder likevel ikke for «[d]ødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer, og indre selskaper». I forarbeidene til enhetsregisterloven, Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 4. Registreringsenheter, står det om begrepet juridisk person:

«Juridisk person er et rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men som allikevel rettslig sett opptrer utad som en enhet og erverver rettigheter og plikter. Spørsmålet om det foreligger en juridisk person må avgjøres på bakgrunn av en fortolkning av avtalegrunnlaget for enheten, hvor fortolkningstemaet er om det kan knyttes rettigheter eller plikter til den juridiske konstruksjon som sådan, og ikke til de enkelte personer som står bak enheten.»

Enheter som nevnt i § 4 første ledd bokstav b er registreringspliktige «uavhengig av om de driver næringsvirksomhet eller om de har et økonomisk formål», jf. Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 4. Registreringsenheter.

Enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav c fastsetter at «enkeltpersonforetak» som registreres i et tilknyttet register, skal registreres i Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak er ikke egne juridiske personer, og ikke egne foretak. Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet enkeltpersonforetak. I Ot.prp. nr. 11 (1993−94) punkt 4.4.3 er enkeltpersonforetak (enkeltmannsforetak) beskrevet som «en næringsvirksomhet drevet under fullt personlig ansvar av en enkeltperson (fysisk person)». Det er med andre ord et skille mellom næringsvirksomheten som enkeltpersonen driver, og annen aktivitet som vedkommende gjør. I samme punkt i lovproposisjonen står det:

«Det forutsettes utøvelse av en økonomisk virksomhet av en viss varighet og omfang. Mer hobbypreget virksomhet vil dermed ikke omfattes av begrepet enkeltmannsforetak. Avgrensningen mellom næringsvirksomhet og hobby må foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering der omsetningens størrelse vil være et viktig moment. Et naturlig utgangspunkt er den grensen som gjelder for merverdiavgiftspliktig virksomhet.»

Det er som oftest i sammenheng med skatte- og avgiftsplikter at skillet mellom næringsvirksomhet og annen aktivitet må avgjøres. Skatteetatens vurdering av hva som er merverdiavgiftspliktig aktivitet, vil normalt kunne brukes som et utgangspunkt. I tillegg til omsetningens størrelse, vil omfanget av virksomheten i tid, og innsatsen av arbeidskraft, ha betydning for vurderingen av om en aktivitet anses som skattepliktig næringsvirksomhet eller ikke.

I et enkeltpersonforetak har den fysiske personen fullt og ubegrenset økonomisk ansvar for næringsvirksomheten. Et enkeltpersonforetak er dermed ikke et eget skattesubjekt, men er en del av innehaverens skattemessige subjekt. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at det er innehaveren (den fysiske personen) som er ansvarlig for betaling av skatt på overskuddet av næringsvirksomheten. Den fysiske personen identifiseres gjennom fødselsnummer eller d-nummer. Verken den fysiske personen eller myndighetene har dermed et skattemessig behov for et organisasjonsnummer for å identifisere foretaket. Selv om det ikke er et skattemessig behov for et eget organisasjonsnummer for den fysiske personens næringsvirksomhet, krever enkelte oppdrags- eller støttegivere at organisasjonsnummer oppgis.

Det følger av enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav d at «[t]ingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad» skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register. Registreringsplikten gjelder bare de tilfeller der sameiet opptrer som sådant utad, det vil si «opptreden på vegne av samtlige sameiere og ikke de tilfeller der sameierne opptrer på egne vegne», jf. Ot.prp. nr. 11 (1993−94) Til § 4. Registreringsenheter. Det er sameiet som sådan som vil være registreringsenheten i det tilknyttede registeret. Et tingsrettslig sameie er ikke en juridisk person, se blant annet Høyesteretts kjennelse publisert i Norsk Retstidende (Rt.) 1999 side 146.

Ifølge enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav e skal «[u]tenlandske foretak» registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register. Bestemmelsen kom inn i enhetsregisterloven ved lov 16. juni 2023 nr. 67 om endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav). Det fremgår av Prop. 76 LS (2022–2023) punkt 14.2 Til § 4 at bokstav e kun innebærer en lovfesting av det som allerede følger av tidligere forarbeider til enhetsregisterloven. Bestemmelsen innebærer at utenlandske enheter som opptrer i Norge og registreres i tilknyttet register, også blir registreringspliktige i Enhetsregisteret.

Ifølge enhetsregisterloven § 4 andre ledd gjelder registreringsplikt i Enhetsregisteret også for enkeltpersoner som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak, men som registreres i et tilknyttet register. I Ot.prp. nr. 11 (1993−94) Til § 4. Registreringsenheter står det om bestemmelsen:

«Dette kan være utenlandske såvel som norske fysiske personer, som har ansatte, uten å være selvstendig næringsdrivende. Det kan også være enkeltpersoner med særlige kvalifikasjoner/ autorisasjoner, f.eks registrerte eller statsautoriserte revisorer og autoriserte regnskapsførere. Det er behov for å identifisere disse enhetene med organisasjonsnummer for å kunne oppnå en samordning mellom de tilknyttede registre.»

Plikt til å registrere en enhet i Enhetsregisteret kan også følge av særskilt bestemmelse gitt i lov eller i medhold av lov, jf. enhetsregisterloven § 4 tredje ledd. Dette omfatter blant annet:

• kommunale og private barnehager, jf. lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 7 a andre ledd

• fagskoler, jf. lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 13 tredje ledd

• politiske partier som skal registrere partinavnet i Partiregisteret, jf. lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) § 2 andre ledd

• enheter som ønsker å bli registrert i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven § 5.

En rekke lover og forskrifter stiller krav om at virksomheter skal ha, oppgi eller innhente organisasjonsnummer. Blant annet stiller lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven) § 6-4 første ledd nr. 1 krav om at oppdragsgiverens navn, adresse, og fødsels- og organisasjonsnummer skal fremgå av oppdragsavtalen. For juridiske personer innebærer kravet om organisasjonsnummer at disse må være registrert i Enhetsregisteret. Et annet eksempel er lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) § 13, som blant annet stiller krav om at kundens organisasjonsnummer skal innhentes der kunden er en juridisk person.

11.1.2 Registreringsrett i Enhetsregisteret

Det følger av enhetsregisterloven § 12 andre ledd første punktum at «[r]egistreringsenhet som ikke registreres i tilknyttet register har rett til å bli registrert i Enhetsregisteret». Med «registreringsenhet» menes enheter som er listet opp i enhetsregisterloven § 4, jf. § 2 bokstav a. Det vises til omtalen av enhetsregisterloven § 4 i punkt 11.1.1.

Departementet kan i forskrift bestemme at også andre enheter kan registreres i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 4 femte ledd. Nærmere regler om registreringsrett i Enhetsregisteret er fastsatt i enhetsregisterforskriften § 8.

Enhetsregisterforskriften § 8 første ledd fastsetter at «[f]or organisasjonsformer som nevnt i enhetsregisterloven § 4 første ledd og som ikke har registreringsplikt, foreligger en rett til registrering i Enhetsregisteret». Bestemmelsen fastsetter samme registreringsrett i Enhetsregisteret som følger av enhetsregisterloven § 12 andre ledd.

I tillegg fastsetter enhetsregisterforskriften § 8 andre ledd at følgende enheter har registreringsrett i Enhetsregisteret når de ikke har registreringsplikt:

• «a. revisorer som skal registreres i Revisorregisteret, jf. lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 10-1

• b. regnskapsførere som skal registreres i Regnskapsførerregisteret, jf. lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere § 12

• c. enheter som ikke omfattes av enhetsregisterloven, men som tilknyttet register har definert som egne registreringsenheter i medhold av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.»

Etter enhetsregisterforskriften § 8 tredje ledd avgjør registerføreren i hvilke tilfeller enkeltpersoner skal ha registreringsrett når det ikke foreligger registreringsrett i henhold til § 8 andre ledd bokstav a og b.

11.1.3 Registreringsplikt i Foretaksregisteret

Foretaksregisterloven § 2-1 første ledd angir hvilke norske foretak som skal registreres i Foretaksregisteret. Dette omfatter:

• «1. Aksjeselskaper

• 2. Allmennaksjeselskaper og europeiske selskaper

• 3. Andre næringsdrivende selskaper

• 4. Samvirkeforetak og europeiske samvirkeforetak

• 5. Næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 annet og tredje ledd

• 6. Foreninger og andre innretninger som driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet

• 7. (Opphevet)

• 8. Statsforetak

• 9. Interkommunale selskaper

• 10. Kommunale og fylkeskommunale foretak

• 11. Regionalt helseforetak og helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.

• 12. Foretak som i særlovgivningen er pålagt registreringsplikt.»

Foretaksregisterloven § 2-1 første ledd innebærer at visse typer norske foretak skal registreres i Foretaksregisteret på bakgrunn av organisasjonsform, og uavhengig av hvilken type virksomhet foretaket driver. Dette gjelder aksjeselskaper (nr. 1), allmennaksjeselskaper og europeiske selskaper (nr. 2), samvirkeforetak og europeiske samvirkeforetak (nr. 4), statsforetak (nr. 8), interkommunale selskaper (nr. 9), kommunale og fylkeskommunale foretak (nr. 10), samt regionalt helseforetak og helseforetak (nr. 11). Om et foretak faller under noen av disse kategoriene, må avgjøres etter loven som regulerer den enkelte organisasjonsformen. Eksempelvis må spørsmålet om et foretak er et samvirkeforetak avgjøres av reglene i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova).

For de typene foretak som er listet opp i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 3, 5 og 6, beror registreringsplikt i Foretaksregisteret ikke alene på foretakets organisasjonsform, men også på om andre vilkår er oppfylt. Disse gjennomgås nedenfor.

Ifølge foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 3 skal «[a]ndre næringsdrivende selskaper» registreres i Foretaksregisteret. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at begrepet «næringsdrivende» ikke har noe klart avgrenset innhold. Se Ot.prp. nr. 50 (1984−85) kapittel 7 Til § 2-1. I samme lovproposisjon kapittel 7 Til § 2-1, står det blant annet om begrepene «næringsdrivende» og «selskap»:

«Kjernen i begrepet [næringsdrivende] synes etter dette å være at det utøves en viss aktivitet av økonomisk karakter. «Økonomisk» karakter brukes her som motsetning til virksomhet av ideell, humanitær, sosial o.l. art. I og med at det kreves en viss aktivitet, faller ren passiv kapitalforvaltning utenfor. Videre må aktiviteten være av en viss varighet og et visst omfang. En enkeltstående transaksjon eller et enkelt arbeidsoppdrag faller således også utenfor. Såfremt selve den virksomhet som drives er av «økonomisk karakter», vil det være uten betydning om virksomheten tar sikte på å gi økonomisk utbytte, eller om formålet med virksomheten er å skaffe midler til et eller annet ideelt formål. Det vil heller ikke være avgjørende om virksomheten gir overskudd, bare det rent objektivt sett er egnet til å gi dette. Hvorvidt virksomheten er lagt an på å gi overskudd, eller om vederlagene stipuleres til bare å dekke de rent faktiske driftsutgiftene, vil heller ikke være avgjørende.

Bestemmelsen om registreringsplikt for næringsdrivende selskap innebærer en viss utvidelse av registreringsplikten i forhold til det som gjelder i dag. Registreringsplikten blir generell og følgelig uavhengig av organisasjonsform og type næringsvirksomhet som drives. Størst praktisk betydning har det antagelig at etter utkastet vil de aller fleste ansvarlige selskaper og kommandittselskaper bli registreringspliktige. Videre innebærer utkastet at også alle andelslag (samvirkelag) blir registreringspliktige såfremt laget driver næringsvirksomhet. Bestemmelsen vil imidlertid også fange opp mer atypiske selskapsforhold hvor den nærmere klassifiseringen kan være vanskelig.

Det som karakteriserer et «selskap» i motsetning til andre organisasjonsformer, er at det foreligger en sammenslutning som eies av deltakerne, og hvor foretakets virksomhet skjer for deltakernes egen regning og risiko. Det vanlige tingsrettslige sameie vil falle utenfor registreringsplikten. Det samme gjelder sameie i bygning etter lov om eierseksjoner. Begynner sameierne å drive felles virksomhet med sameietingen, kan det imidlertid komme i stand et selskapsforhold som blir registreringspliktig. Utenom selskapsbegrepet faller også organisasjonsformer som ikke har noen eiere, først og fremst stiftelser og foreninger. Det er heller ikke naturlig å snakke om selskaper hvor det gjelder almenninger, pensjonskasser m.v. I den utstrekning slike driver økonomisk virksomhet vil imidlertid registreringsplikten følge av § 2-1 første ledd nr. 4.»

Det følger også av Ot.prp. nr. 50 (1984−85) kapittel 7 Til § 2-1 at indre selskaper ikke har registreringsplikt i Foretaksregisteret.

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 5 at «[n]æringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 annet og tredje ledd» skal registreres i Foretaksregisteret. Stiftelsesloven § 4 andre og tredje ledd lyder:

«Med næringsdrivende stiftelser menes i denne loven:

• a. stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet selv,

• b. stiftelser som driver næringsvirksomhet selv,

• c. stiftelser som på grunn av avtale, eller som eier av aksjer eller selskapsandeler, har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen.

Ved vurderingen av om man har å gjøre med en næringsdrivende stiftelse etter annet ledd bokstav c, regnes en stiftelse alltid for å ha bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen når:

• a. stiftelsen eier så mange aksjer eller andeler i et selskap som driver næringsvirksomhet, at aksjene eller andelene representerer flertallet av stemmene i selskapet, eller

• b. stiftelsen har rett til å velge eller avsette et flertall av styremedlemmene i et selskap som driver næringsvirksomhet.»

Stiftelsestilsynet avgjør i tvilstilfelle om en stiftelse er en næringsdrivende stiftelse eller en alminnelig stiftelse, jf. stiftelsesloven § 4 femte ledd.

Etter foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6 skal «[f]oreninger og andre innretninger som driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet» registreres i Foretaksregisteret. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 50 (1984−85) kapittel 7 Til § 2-1, står det om denne gruppen:

«For ideelle foreninger og organisasjoner er registreringsplikten ikke ment å skulle følge av enhver økonomisk virksomhet. Utvalget presiserer i utredningen (pkt. 22.2.) at for slike rettssubjekt skal bl.a. avholdelse av lotterier og loppemarkeder normalt ikke medføre registreringsplikt. Det er imidlertid forutsatt at fast stedbunden virksomhet, f.eks. kafedrift, vil medføre registreringsplikt, og at også lotterier og salgsvirksomhet vil medføre registreringsplikt dersom virksomheten er særlig omfattende. Departementet er med denne presisering enig i at registreringsplikten også må omfatte ideelle foreninger og organisasjoner som driver næringsvirksomhet.»

Foretaksregisteret legger i sin vurdering av registreringsplikt etter foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6 som et utgangspunkt til grunn omsetningsgrensene i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 2-1. Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 inntrer registreringsplikten i Merverdiavgiftsregisteret for veldedige og allmennyttige institusjoner når omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget 140 000 kroner. Dette vurderingstemaet kommer i tillegg til grunnvilkårene om at virksomheten innebærer økonomisk aktivitet, at den tar sikte på å ha en viss varighet og at den er av et visst omfang.

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 12 at foretak kan være pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret i særlovgivningen, det vil si i annen lovgivning enn foretaksregisterloven. Følgende virksomheter mv. er pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret etter bestemmelser i særlovgivningen:

• Bankenes sikringsfond, jf. lov 23. mars 2018 nr. 3 om Bankenes sikringsfond § 1 første ledd.

• Boligbyggelag, jf. lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) § 2-8 første ledd.

• Borettslag, jf. lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) § 2-9 første ledd.

• Eierseksjonssameier med ni eller flere seksjoner, jf. lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 19 første ledd.

• Finnmarkseiendommen, jf. lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og ressurser i Finnmark, (Finnmarksloven) § 13 tredje ledd.

• Folketrygdfondet, jf. lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet § 5.

• Innovasjon Norge, jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge § 5.

• Konsortium for en europeisk forskningsinfrastruktur, jf. lov 11. desember 2015 nr. 99 om konsortium for europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC-lova) § 3.

• Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk, jf. forskrift 5. februar 2015 nr. 89 om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk § 2 fjerde ledd.

• Statens finansfond, jf. lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond § 3 første ledd.

• Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND), jf. lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfundloven) § 6.

• Studentsamskipnader, jf. lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) § 2 andre ledd.

• En statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon i eget navn, skal registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret, jf. lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 6-3. Det samme gjelder for en statsautorisert regnskapsfører som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn, jf. lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere (regnskapsførerloven) § 1-2 fjerde ledd bokstav b.

Foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd regulerer plikten til å registrere utenlandske foretak i Foretaksregisteret. Bestemmelsen fastsetter at utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel skal registreres i Foretaksregisteret. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 50 (1984−85) kapittel 7 Til § 2-1, står det:

«Et «utenlandsk foretak», dvs. en næringsdrivende juridisk eller fysisk person som er etablert med hovedkontor i utlandet (jfr. § 1-2), vil være registreringspliktig i foretaksregisteret dersom foretaket driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel.»

Ifølge tidligere foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 skulle «[e]nkeltpersonforetak som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling» registreres i Foretaksregisteret. Stortinget vedtok ved endringslov 12. april 2024 nr. 17 å oppheve denne bestemmelsen. Opphevelsen trådte i kraft 1. juli 2024, jf. kgl.res. 12. april 2024 nr. 602. Opphevelsen innebærer at enkeltpersonforetak ikke lenger har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Bakgrunnen for opphevelsen er nærmere omtalt i Prop. 41 L (2023–2024) kapittel 5.

11.1.4 Registreringsrett i Foretaksregisteret

Det følger av foretaksregisterloven § 2-2 første punktum at norske enkeltpersonforetak har rett til registrering i Foretaksregisteret. Ifølge § 2-2 andre punktum kan Kongen gjøre unntak fra registreringsretten for grupper av enkeltpersonforetak.

Ut over dette er det en bestemmelse om registreringsrett i Foretaksregisteret i eierseksjonsloven § 19 første ledd tredje punktum. Bestemmelsen fastsetter at eierseksjonssameier med åtte eller færre seksjoner kan registreres i Foretaksregisteret. Slike eierseksjonssameier har dermed registreringsrett i Foretaksregisteret.

11.1.5 Rettsvirkninger mv. av registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret har rettslig betydning i ulike sammenhenger. Nedenfor gis noen eksempler. Oversikten er ikke uttømmende.

Registrering kan være nødvendig som ledd i etableringen av et foretak. For eksempel må aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak meldes til registrering i Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert, jf. aksjeloven § 2-18, allmennaksjeloven § 2-18 og samvirkelova § 12. Hvis ikke selskapet eller foretaket er meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, kan registrering ikke finne sted. Forpliktelser etter stiftelsesdokumentet er da ikke lenger bindende. Det samme gjelder om registreringen nektes på grunn av feil som ikke kan rettes.

Registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger etter enhetsregisterloven § 24 og foretaksregisterloven § 10-1. Dette innebærer at opplysninger som er registrert som hovedregel skal ansees å ha kommet til tredjeparts kunnskap. Registrering legitimerer virksomhetens organisasjonsform og eksistens.

Registrering eller melding om registrering kan være et krav for å kunne igangsette eller drive visse former for virksomhet. Blant annet kan virksomhet som finansforetak ikke settes i gang før foretaket er registrert i Foretaksregisteret, jf. finansforetaksloven § 3-6 første ledd. Inkassovirksomhet kan bare drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret, jf. lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) § 4 første ledd. Etter foretaksregisterloven § 4-1 første ledd første punktum skal foretak som har registreringsplikt i Foretaksregisteret, meldes til registeret før næringsvirksomheten begynner.

Noen disposisjoner og handlinger kan bare foretas dersom foretaket er registrert. Etter panteloven § 3-4, § 3-8 og § 3-11 kan næringsdrivende underpantsette driftstilbehør, motorvogner og varelager. For å anses som næringsdrivende etter disse bestemmelsene må foretaket være registrert i Foretaksregisteret, jf. panteloven § 3-5 bokstav a. Et annet eksempel er at det er et vilkår for registrering av et eierseksjonssameie som hjemmelshaver i et realregister, at seksjonssameiet er registrert i Foretaksregisteret, jf. eierseksjonsloven § 19 andre ledd. Vilkåret om registrering i Foretaksregisteret for å kunne innføres som hjemmelshaver er ifølge lovforarbeidene til bestemmelsen begrunnet med at det er ønskelig av identifikasjonshensyn, jf. Prop. 39 L (2016–2017) kapittel 27 Til § 19 Registrering i Foretaksregisteret.

Enkelte private aktører stiller krav om registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, for eksempel ved krav om fremleggelse av firmaattest som dokumentasjon på registrering, for å yte tjenester, etablere kundeforhold eller lignende. Dette kan også settes som et kvalifikasjonskrav i offentlige anskaffelser, jf. forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) § 8-7 første ledd.

Registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret er i noen tilfeller et vilkår for å kunne tildeles en offentlig tillatelse:

• En skole må være registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register for å kunne søke om godkjenning som privat skole etter lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova), jf. privatskolelova § 2-2 andre ledd.

• Etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) § 3-3 andre ledd kan utvinningstillatelse tildeles juridisk person som er stiftet i overensstemmelse med norsk lovgivning og er registrert i Foretaksregisteret, når annet ikke følger av internasjonale avtaler.

• Ifølge lov 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) § 4-1 andre ledd kan utvinningstillatelser bare tildeles juridiske personer som er stiftet i overensstemmelse med norsk lovgivning og er registrert i Foretaksregisteret, når ikke noe annet følger av internasjonale avtaler.

• Det følger av lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) § 13 andre ledd at tillatelse til å undersøke forekomst av statens mineraler bare kan tildeles foretak som er registrert i Foretaksregisteret.

• Et foretak må være registrert i Foretaksregisteret før det gis tillatelse til å utøve ervervsmessig vakthold eller egenvakthold, jf. lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven) § 3 andre ledd. Ifølge § 3 tredje ledd må enkeltpersonforetak være registrert i Enhetsregisteret før innehaveren kan gis tillatelse.

Registrering er i enkelte tilfeller et vilkår for å kunne motta tilskudd fra det offentlige. Som eksempel var det et vilkår for å kunne motta tilskudd etter lovene om midlertidig tilskudd for foretak med stort omsetningsfall, at et foretak var registrert i Foretaksregisteret og enkeltpersonforetak registrert i Enhetsregisteret.

Registrering i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret har også rettslig betydning i andre sammenhenger:

• Registrering i Foretaksregisteret gir et foretak enerett til og vern av foretaksnavnet etter reglene i lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven).

• Virksomheter som er registrert i Foretaksregisteret, har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger, jf. lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 4-4 tredje ledd.

• Registreringspliktige etter foretaksregisterloven må være registrert i Foretaksregisteret før disse kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 14-1 første ledd. Det følger også av bestemmelsen at når særlige forhold foreligger, kan skattekontoret samtykke i at registrering i Merverdiavgiftsregisteret skjer før registrering i Foretaksregisteret.

• Etter merverdiavgiftsloven § 6-19 andre ledd er næringsmidler som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag fritatt for merverdiavgift. Det følger av bestemmelsen at mottakeren må være registrert i Enhetsregisteret.

11.2 Forslaget i høringsnotatet

11.2.1 Begrepsbruk

Enhetsregisterloven § 2 bokstav a har en legaldefinisjon av begrepet «registreringsenhet». Etter bestemmelsen skal «registreringsenhet» forstås som «[j]uridiske personer, enkeltpersonforetak og andre enheter som registreres i Enhetsregisteret etter reglene i § 4». Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.1 at begrepet «registreringsenhet» brukes som et samlebegrep for enheter som har registreringsplikt eller registreringsrett i Enhetsregisteret.

11.2.2 Registreringsplikt i Enhetsregisteret

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.2 i all hovedsak å videreføre reglene i nåværende enhetsregisterlov om registreringsplikt i Enhetsregisteret.

Enhetsregisterloven § 4 bokstav b fastsetter at «[s]elskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre juridiske personer» som registreres i et tilknyttet register, skal registreres i Enhetsregisteret. Tilsvarende krav gjelder for «[s]taten, fylkeskommuner og kommuner» jf. enhetsregisterloven § 4 bokstav a. Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.2.1 å bruke «juridiske personer» som samlebegrep. Forslaget innebærer å erstatte enhetsregisterloven § 4 bokstav a og bokstav b første punktum med én bestemmelse som fastsetter at «juridiske personer» som er registrert i et tilknyttet register, skal registreres i Enhetsregisteret. Departementet vurderte om det bør tas inn en legaldefinisjon av begrepet juridisk person i ny enhetsregisterlov, men kom til at dette ikke er hensiktsmessig.

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.2.2 å videreføre unntakene fra registreringsplikt i Enhetsregisteret for dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer. Det samme gjelder unntaket for indre selskaper.

I høringsnotatet punkt 8.3.2.3 til 8.3.2.5 foreslo departementet å videreføre registreringsplikten i Enhetsregisteret for enkeltpersonforetak, tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad og utenlandske foretak, der disse registreres i et tilknyttet register.

Ifølge enhetsregisterforskriften § 8 andre ledd bokstav c har «enheter som ikke omfattes av enhetsregisterloven, men som tilknyttet register har definert som egne registreringsenheter i medhold av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov» registreringsrett i Enhetsregisteret. Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.2.6 at denne registreringsretten endres til en registreringsplikt i Enhetsregisteret. Departementet viste i høringsnotatet punkt 8.3.2.7 til at dette forslaget også ville omfatte registreringsplikt for «enkeltpersoner som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak, men som registreres i tilknyttet register». Det var derfor ikke nødvendig å videreføre den særskilte reguleringen som følger av enhetsregisterloven § 4 andre ledd.

Det følger av enhetsregisterloven § 4 tredje ledd at «[k]rav om registrering i Enhetsregisteret kan også følge av særskilt bestemmelse gitt i eller i medhold av lov». Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.2.8 å videreføre en slik regulering i ny enhetsregisterlov.

11.2.3 Registreringsrett i Enhetsregisteret

Regler om registreringsrett i Enhetsregisteret er i dag spredt i flere bestemmelser i enhetsregisterloven og enhetsregisterforskriften. Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.3 at reglene om registreringsrett samles i én paragraf i ny enhetsregisterlov.

Det ble foreslått å videreføre nåværende hovedregel om registreringsrett i Enhetsregisteret. Forslaget innebærer at juridiske personer, enkeltpersonforetak, tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad og utenlandske foretak, som ikke har plikt til å bli registrert i et tilknyttet register, fortsatt skal ha rett til å registreres i Enhetsregisteret. Det ble også foreslått å videreføre en bestemmelse som gir departementet myndighet til å gi forskrift om registreringsrett i Enhetsregisteret for andre typer enheter.

Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det foreligger et praktisk behov for at andre typer enheter bør gis registreringsrett i Enhetsregisteret, eller om andre hensyn tilsier dette. Departementet nevnte at spørsmålet om registreringsrett eksempelvis kan være aktuelt for interkommunalt politisk råd (IPR) og kommunalt oppgavefelleskap (KO), der disse ikke er eget rettssubjekt (juridisk person).

11.2.4 Registreringsplikt i Foretaksregisteret

Departementet drøftet i høringsnotatet punkt 8.3.4.2 ulike måter å regulere registreringsplikten i Foretaksregisteret på. Departementet foreslo at paragrafen om registreringsplikt i Foretaksregisteret i ny foretaksregisterlov angir alle registreringspliktige organisasjonsformer som utgjør en gruppe. Foretak som det bare finnes én av (særlovselskaper), slik som Innovasjon Norge, foreslo departementet at ikke tas med i opplistingen.

For å tydeliggjøre at opplistingen av registreringspliktige foretak i ny foretaksregisterlov ikke er uttømmende, foreslo departementet i høringsnotatet punkt 8.4.3.2 og 8.3.4.8 å videreføre en bestemmelse om at registreringsplikt i Foretaksregisteret kan følge av særlovgivningen.

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 3 at «[a]ndre næringsdrivende selskaper» skal registreres i Foretaksregisteret. Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.4.3 at kategorien «næringsdrivende selskaper» ikke videreføres, men at det i stedet fastsettes i ny foretaksregisterlov hvilke organisasjonsformer som registreres under denne kategorien i dag. Dette omfatter ansvarlige selskaper (ANS og DA), kommandittselskaper, partrederier og europeiske økonomiske foretaksgrupper (EØFG). Departementet skrev at det ikke kan utelukkes at det finnes foretak som er registrert som «næringsdrivende selskap» i Foretaksregisteret, men som ikke er ansvarlig selskap, kommandittselskap, partrederi eller EØFG. Departementet foreslo at disse kan forbli registrert i Foretaksregisteret, og at det gis en overgangsbestemmelse om dette.

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 5 at «[n]æringdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 annet og tredje ledd» skal registreres i Foretaksregisteret. Om praksis knyttet til registrering av næringsdrivende stiftelser står det i høringsnotatet punkt 8.3.4.4:

«Næringsdrivende stiftelser registreres i tre registre; Stiftelsesregisteret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Ved registrering av en ny stiftelse sendes registreringsmeldingen til Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, basert på om stiftelsen er næringsdrivende eller ikke. Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret foretar en enkel kontroll av meldingen, før den settes på vent og sendes videre til Stiftelsesregisteret for kontroll og registrering. Først når Stiftelsesregisteret har fattet sitt vedtak i saken, registreres stiftelsen i Enhetsregisteret og eventuelt i Foretaksregisteret. Nåværende lovbestemmelse kan forstås slik at klassifiseringen av en stiftelse som alminnelig eller næringsdrivende vurderes av Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. I praksis er det imidlertid alltid Stiftelsesregisteret som avgjør spørsmålet.»

Som følge av dette foreslo departementet at vilkåret for registreringsplikt i Foretaksregisteret skal være om stiftelsen er registrert som en næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret.

Registreringsplikt i Foretaksregisteret for foreninger er behandlet i høringsnotatet punkt 8.3.4.5. Etter foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6 skal foreninger som driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet registreres i Foretaksregisteret. Departementet skrev at det kan være vanskelig for foreninger å vurdere om vilkåret om næringsvirksomhet er oppfylt eller ikke. Departementet skrev at dette kan skyldes at det ikke finnes objektive kriterier i foretaksregisterloven for å avgjøre om vilkåret er oppfylt. Det ble også vist til at antall foreninger som er registrert i Foretaksregisteret, er lavere enn antall foreninger som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Departementet skrev at det kan indikere at de færreste styremedlemmene i foreninger har et så bevisst forhold til kravene i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6 at de kommer på å registrere foreningen i Foretaksregisteret selv om vilkåret for registreringsplikt er oppfylt. Departementet viste også til at det ikke finnes noen foreningslov som gir foreningene veiledning å støtte seg til, slik det for eksempel finnes for næringsdrivende stiftelser. Departementet vurderte fire alternativer for hvordan registreringsplikt i Foretaksregisteret for foreninger kan reguleres:

• Å definere begrepet «næringsvirksomhet» i loven (alternativ 1)

• Å presisere vilkåret om næringsvirksomhet, slik at registreringsplikten knyttes til om foreningen etter vedtektene kan drive næringsvirksomhet (alternativ 2)

• Å knytte registreringsplikten i Foretaksregisteret til om foreningen har skatteplikt etter lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (alternativ 3)

• Å basere registreringsplikten i Foretaksregisteret på registrering eller registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret (alternativ 4)

Departementet gikk i høringsnotatet inn for alternativ 4. Forslaget innebærer at foreninger som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, eller som har plikt til å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal registreres i Foretaksregisteret.

Departementet foreslo enkelte andre bestemmelser knyttet til registrering av foreninger i Foretaksregisteret. Forslagene omfattet:

• Foreninger kan forhåndsregistreres i Foretaksregisteret dersom de på grunn av sin virksomhet forventer å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret innen seks måneder etter stiftelsen.

• Foreninger skal meldes til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold etter at registreringsplikten inntrer. Forslaget innebærer at en forening har plikt til å sende melding om nyregistrering i Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold etter at foreningen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller får plikt til å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

• Foreninger som er registrert i Foretaksregisteret, men som ikke omfattes av forslaget til nye regler om registreringsplikt i Foretaksregisteret, kan forbli registrert i Foretaksregisteret.

Etter foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6 skal «andre innretninger som driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet» registreres i Foretaksregisteret. Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.4.6 å oppheve registreringsplikten for innretninger. For innretninger som allerede er registrert i Foretaksregisteret, foreslo departementet at disse kan forbli registrert i Foretaksregisteret, og at det gis en egen overgangsbestemmelse om dette.

Det fulgte av tidligere foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 at «[e]nkeltpersonforetak som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling» skal registreres i Foretaksregisteret. Departementet viste i høringsnotatet punkt 8.3.4.7 til at Stortinget ved lov 12. april 2024 nr. 17 om endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.) vedtok å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7. Endringen trådte i kraft 1. juli 2024, jf. kgl.res. 12. april 2024 nr. 602. Dette innebærer at det ikke lenger er registreringsplikt for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret. Bakgrunnen for endringen er nærmere omtalt i Prop. 41 L (2023–2024) kapittel 5. Spørsmålet om registreringsplikt i Foretaksregisteret for enkeltpersonforetak ble av denne grunn ikke behandlet nærmere i høringsnotatet.

11.2.5 Registreringsrett i Foretaksregisteret

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.5 å videreføre reguleringen i foretaksregisterloven § 2-2 om at enkeltpersonforetak har registreringsrett i Foretaksregisteret. Departementet foreslo å ikke videreføre reguleringen som gir Kongen myndighet til å gjøre unntak fra registreringsretten for grupper av enkeltpersonforetak.

Departementet vurderte om det bør åpnes for at næringsdrivende foreninger som ikke omfattes av forslaget til nye regler om registreringsplikt for foreninger i Foretaksregisteret, bør ha registreringsrett i registeret. Etter en samlet vurdering kom departementet til at det ikke bør åpnes for dette. Høringsinstansene ble likevel bedt om innspill til om slike foreninger bør ha registreringsrett i Foretaksregisteret, og hva som eventuelt bør være vilkårene for dette.

11.3 Høringsinstansenes syn

11.3.1 Registreringsplikt i Enhetsregisteret

I høringen kom det innspill til forslagene i høringsnotatet som gjelder regulering av registreringsplikt i Enhetsregisteret for juridiske personer og utenlandske foretak. Det kom også innspill til forslagene om å videreføre unntakene fra registreringsplikt i Enhetsregisteret for dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer, samt for indre selskaper. I tillegg kom det innspill knyttet til å videreføre begrepet «enkeltpersonforetak» i ny enhetsregisterlov. Innspillene gjennomgås nedenfor.

Det kom ikke innspill til de øvrige forslagene i høringsnotatet som gjelder registreringsplikt i Enhetsregisteret.

Juridiske personer

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) er enig med departementet i at registerregelverket bør innrettes slik at de som skal bruke det, lett kan lese og forstå det. Advokatforeningen uttaler at någjeldende enhetsregisterlov § 4 i større grad ivaretar dette enn forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1. Advokatforeningen skriver:

«Advokatforeningen mener den foreslåtte bestemmelsen, sammenlignet med gjeldende regulering, vil gjøre det vanskelig å få klarhet i hvilke rettsdannelser som har plikt til å registrere seg i Enhetsregisteret. Basert på ordlyden må brukeren av loven ha kunnskap om hva som er en juridisk person, og det kan neppe sies å være allmennkunnskap. Advokatforeningen støtter på denne bakgrunn ikke forslaget til ny § 3-1, og mener ordlyden i gjeldende enhetsregisterloven § 4 står seg godt også i dag.»

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ingen innvendinger mot forslaget i høringsnotatet.

Advokatforeningen og SSB støtter forslaget om at det ikke gis en legaldefinisjon av begrepet «juridisk person». Advokatforeningen skriver om dette:

«Karakteristikken «juridisk person» er uttrykk for at enkelte rettsregler anerkjenner andre personer enn fysiske personer som rettssubjekt. I juridisk teori påpeker professor Geir Woxholth at begrepet «juridisk person» er et koblingsord mellom visse rettsfakta og visse rettsfølger, se Geir Woxholth, Foreningsrett, 2020 s. 160. Det vil nødvendigvis bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering om en rettsdannelse oppfyller vilkårene, og begrepet egner seg derfor etter Advokatforeningens oppfatning ikke for å gjøres til gjenstand for en legaldefinisjon.»

Unntak fra registreringsplikt for visse typer juridiske personer

Oslo tingrett støtter forslaget om å videreføre unntaket fra registreringsplikt i Enhetsregisteret for dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer. Oslo tingrett vurderer at det ikke foreligger behov for registreringsplikt for slike bo.

Skatteforsk – Centre for Tax Research NMBU (Skatteforsk) skriver at indre selskaper bør forbys. Inntil det skjer, anser Skatteforsk at unntaket fra registreringsplikt i Enhetsregisteret for indre selskaper bør fjernes.

SSB har følgende innspill til en eventuell registreringsplikt i Enhetsregisteret for indre selskaper:

«SSB har ansvaret for å vedlikeholde populasjonen av finansielle foretak i Enhetsregisteret, herunder alternative investeringsfond (AIF) som har konsesjon fra Finanstilsynet. Flere av de konsesjonspliktige forvalterne av AIF-fond forvalter fond bestående av indre selskaper. Dersom de indre selskapene hadde vært registre[r]t i Enhetsregisteret med tilhørende organisasjonsnummer vil det bli enklere og mindre ressurskrevende å tildele næring og sektor for foretakene som forvalter disse enhetene i Enhetsregisteret.

SSB benytter regnskapsinformasjon fra Brønnøysundregistrene til produksjon av statistikk på flere områder. Enkelte av foretakene som har AIF-fond som er indre selskaper fører fondet etter nettometoden. Det betyr at beholdningene for de indre selskapene ikke er med i regnskapet for de juridiske enhetene. Foretak med indre selskaper (IS) av en viss størrelse er pliktige til å sende inn regnskaper for det indre selskapet til Brønnøysundregistrene. I mangel av organisasjonsnummer benyttes Skatteetatens ID-nummer i denne innsendingen.

Dersom indre selskaper blir registreringspliktige med organisasjonsnummer vil det være enklere å indentifisere enhetene som sender inn regnskapsinformasjon.»

Utenlandske foretak

Skatteforsk støtter forslaget om å videreføre at utenlandske foretak som registreres i et tilknyttet register, har registreringsplikt i Enhetsregisteret. Skatteforsk skriver at registreringsplikten bør gjelde for alle utenlandske selskaper som har vunnet anbudskontrakter med det offentlige.

Begrepet enkeltpersonforetak

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har merknader til å bruke begrepet enkeltpersonforetak i ny enhetsregisterlov. NHO er enig i omtalen i høringsnotatet om at enkeltpersonforetak ikke er egne juridiske personer og ikke egne foretak. NHO skriver at begrepet «enkeltpersonforetak» gir klare assosiasjoner til at det er snakk om foretak og en juridisk person, og stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å bruke begrepet i loven.

11.3.2 Registreringsrett i Enhetsregisteret

Advokatforeningen støtter forslaget til bestemmelse om registreringsrett i Enhetsregisteret, og som innebærer at juridiske personer, enkeltpersonforetak, tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad og utenlandske foretak, som ikke plikter å bli registrert i tilknyttet register, skal ha rett til å registreres i Enhetsregisteret.

Når det gjelder spørsmålet om å gi andre typer enheter registreringsrett i Enhetsregisteret, uttaler Advokatforeningen at de ikke kan se at ulike former for formelle og uformelle samarbeid som ikke er juridiske personer har behov for å bli registrert i Enhetsregisteret og motta et organisasjonsnummer. Etter Advokatforeningens oppfatning er det heller ikke hensyn som tilsier at registreringsretten utvides.

SSB anbefaler at det nå ikke åpnes for å registrere interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesselskap (KO) som ikke er egne rettssubjekter (juridiske personer) som egne registreringsenheter i Enhetsregisteret. SSB skriver at dette at kan skape problemer knyttet til registrering av underenheter. SSB viser også til at det i forslaget til ny enhetsregisterlov i høringsnotatet åpnes for å gi en egen forskrift for registrering av offentlig forvaltning. Etter SSBs syn bør det heller ikke åpnes for registrering av IPR og KO før denne forskriften foreligger.

11.3.3 Registreringsplikt i Foretaksregisteret

I høringen kom det innspill til forslagene i høringsnotatet som gjelder regulering av registreringsplikt i Foretaksregisteret for næringsdrivende stiftelser, næringsdrivende foreninger, andre innretninger og utenlandske foretak. Det kom også innspill om å innføre registreringsplikt i Foretaksregisteret for større enkeltpersonforetak. Innspillene gjennomgås nedenfor.

Det kom ikke innspill til de øvrige forslagene i høringsnotatet som gjelder registreringsplikt i Foretaksregisteret.

Næringsdrivende stiftelser

Lotteri- og stiftelsestilsynet (Stiftelsestilsynet) viser til at det i høringsnotatet sies at det i praksis alltid er Stiftelsesregisteret som avgjør spørsmålet om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Stiftelsestilsynet skriver at dette kan gi inntrykk av at de gjør en konkret vurdering av dette spørsmålet i forbindelse med nyregistrering av en stiftelse. Stiftelsestilsynet skriver at det ikke stemmer. Stiftelsestilsynet påpeker at de legger til grunn det som stiftelsene selv rapporterer inn, og at det kun er i tvilstilfeller at tilsynet avgjør om en stiftelse er næringsdrivende eller alminnelig. Stiftelsestilsynet skriver om dette:

«Stiftelseslova § 4 femte ledd seier at Stiftelsestilsynet i tvilstilfelle avgjer om ein stiftelse er næringsdrivande eller alminneleg. I og med at føresegna berre viser til «tvilstilfelle», vert denne føresegna berre nytta, om nødvendig, i saker om omklassifisering. I dei tilfella der vi nektar å omklassifisere ein stiftelse frå næringsdrivande til alminneleg, opplever vi ofte at stiftelsen fryktar at kategoriseringa «næringsdrivande» automatisk medføre skatteplikt. Det har vist seg vanskeleg å få stiftelsane til å forstå det ikkje er nokon direkte samanheng i dette.

Om ein stiftelse er alminneleg eller næringsdrivande er ikkje ein meldingspliktig opplysing etter stiftelseslova. Derfor legg samordna registermelding ikkje opp til at stiftelsane skal melde denne opplysinga. Det avgjerande vert om stiftelsen kryssar av for om den skal vere registrert i Føretaksregisteret.

Ut frå dette legg Stiftelsestilsynet til grunn kva stiftelsane sjølv rapporterer inn. Berre der det framstår som klart at stiftelsen må ha kryssa feil om at den skal registrerast i Føretaksregisteret, vert dette følgt opp med ei avklarande kontakt frå vår side.»

Stiftelsestilsynet foreslår at vilkåret for registreringsplikt i Foretaksregisteret for stiftelser bør være det samme som det som er foreslått for foreninger. Det vil si at registreringsplikten for stiftelser skal knyttes til om stiftelsen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller har plikt til å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Stiftelsestilsynet skriver at dette vil gi «eit meir korrekt bilde når det gjeld kva stiftelsar som lovgjevar ønsker skal vere registrert i Føretaksregisteret ut frå hovudformål til det registeret».

Næringsdrivende foreninger

Høringsinstansene er delt i synet på hvordan registreringsplikten for foreninger i Foretaksregisteret bør reguleres. Dun & Bradstreet Norway AS, NHO og Stiftelsestilsynet støtter forslaget i høringsnotatet om at registreringsplikten knyttes til om foreningen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller har plikt til å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Frivillighet Norge anbefaler å knytte registreringsplikten i Foretaksregisteret til om foreningen har skatteplikt.

Dun & Bradstreet Norway AS skriver at de stiller seg bak forslaget om at plikten til registrering i Foretaksregisteret for foreninger «skal være når enheten er registrert for MVA».

NHO skriver at de støtter forslaget i høringsnotatet, forutsatt at det blir gitt god informasjon til foreningene om de pliktene de har, både til å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret og i Foretaksregisteret.

Stiftelsestilsynet slutter seg til vurderingene i høringsnotatet om hvilke kriterier som bør danne grunnlag for registrering i Foretaksregisteret for foreninger. Tilsynet skriver at forslaget om at registreringsplikten skal gjelde for foreninger som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller har plikt til å registreres i Merverdiavgiftsregisteret, er velfundert.

Frivillighet Norge mener at det å knytte registreringsplikten i Foretaksregisteret opp mot merverdiavgiftsplikt ikke vil bidra til å oppklare når en forening driver næringsvirksomhet. Frivillighet Norge skriver at det eneste man oppnår er at flere foreninger enn i dag får plikt til å bli registrert i Foretaksregisteret, og at dette vil medføre økte kostnader og økte byrder. Frivillighet Norge anbefaler å knytte registreringsplikten til skatteplikt. Frivillighet Norge skriver:

«Vi mener dette kriteriet er mer relevant gitt at formålet med Foretaksregisteret er å registrere og tilgjengeliggjøre opplysninger om næringsdrivende foretak. Selv om en forenings skatteplikt beror på en konkret vurdering vil de fleste styremedlemmer i foreninger være kjent med om de er skattepliktige eller ikke. Vi mener derfor at dette vil være forenklende for foreningene.»

Av høringsinstansene er det bare NHO som har kommentert forslaget om at foreninger kan forhåndsregistreres i Foretaksregisteret. NHO støtter forslaget, men foreslår at fristen bør være tolv i stedet for seks måneder.

NHO anser at foreninger som har blitt registrert i Foretaksregisteret på grunnlag av registrering i Merverdiavgiftsregisteret, bør ha rett til å forbli registrert i Foretaksregisteret selv i en periode de ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. NHO skriver om dette:

«Registreringsplikten i Foretaksregisteret er knyttet til merverdiavgiftsregistrering, som kan variere over tid. For noen foreninger vil det derfor bli aktuelt å merverdiavgifstregistrere seg for en periode, med tilhørende plikt til registrering i Foretaksregisteret, for så å melde seg ut av og senere inn i Merverdiavgiftsregisteret igjen. Dette taler for at foreningene kan stå som frivillig registrert i Foretaksregisteret over tid. Trolig er interessen for å registrere seg frivillig i Foretaksregisteret så lav at arbeidsbyrden i Foretaksregisteret vil være tilsvarende lav. Selv om dagens vilkår om næringsvirksomhet ikke er tydelig, vil det neppe være vanskelig å praktisere det overfor dem som ønsker å være frivillig registrert.»

Andre næringsdrivende innretninger

Advokatforeningen og NHO har innspill til forslaget om ikke å videreføre registreringsplikten i Foretaksregisteret for innretninger som driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet.

Advokatforeningen viser til at nåværende foretaksregisterlov § 2-1 nr. 3 (næringsdrivende selskaper) og nr. 6 (innretninger) har sekkekategorier som innebærer at ikke-lovregulerte organisasjonsformer som driver næringsvirksomhet har registreringsplikt i Foretaksregisteret, men at det i høringsnotatet er foreslått å fjerne disse. Advokatforeningen anser at bestemmelsen om registreringsplikt i ny foretaksregisterlov bør få et alternativ «andre juridiske personer som driver næringsvirksomhet» for å fange opp unntakstilfellene der næringsvirksomhet drives av en annen juridisk person. Advokatforeningen skriver:

«Registerlovene må tilpasse seg rettsreglene om organisering av virksomhet. Sammenslutningsretten kan ikke av hensyn til et ønske om effektivitet og mest mulig maskinell behandling av meldinger tilpasse seg registerlovene.»

NHO uttaler følgende om hvilke regler som bør gjelde for registrering av innretninger:

«Heller ikke vi har noen oversikt over antall «innretninger» (eller «lag») som er registre[r]t i Foretaksregisteret. Vi ser ikke bort fra at det kan finnes flere enn de anslåtte ti, som kan drive næring i en noe løsere form enn forening. Forskriftshjemmelen bør derfor åpne for fortsatt registrering av «innretninger». Vi er enig i at registrerte innretninger kan forbli det. Det bør registreres og bli synlig om en enhet er en innretning i stedet for en forening.»

Utenlandske foretak

Skatteforsk kommenterer forslaget om å videreføre bestemmelsen om at utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel, skal registreres i Foretaksregisteret. Skatteforsk skriver at det etter deres mening er noe uklart hva som dekkes av bestemmelsen og at det avhenger av den juridiske definisjonen av næringsvirksomhet. Skatteforsk skriver:

«Dersom dette er knyttet til at det foreligger fast driftssted i Norge, kan da selskaper som har stor økonomisk aktivitet i landet uten fast driftssted, som utenlandske leverandører av digitale tjenester til det norske markedet, kunne unngå registrering. Det kan da medføre en utfordring for kontroll av innbetaling av betalbare skatter og avgifter og kan bidra til økt tåkelegging av reelle strukturer.»

Skatteforsk foreslår at det presiseres i bestemmelsen at det også omfatter utenlandske foretak som driver økonomisk aktivitet, og at bestemmelsen for eksempel kan lyde:

«Utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet, eller som driver økonomisk aktivitet i det norske markedet slik som multinasjonale digitale plattformer, her i landet eller på norsk kontinentalsokkel skal registreres i Foretaksregisteret.»

Enkeltpersonforetak

Dun & Bradstreet Norway AS anser at de største enkeltpersonforetakene bør ha plikt til å registreres i Foretaksregisteret. Selskapet skriver at uten slik registreringsplikt «så kan man risikere at flere større virksomheter velger å gjøre seg mer usynlige, eller lite transparente ved å være registrert kun i Enhetsregisteret».

11.3.4 Registreringsrett i Foretaksregisteret

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget i høringsnotatet.

11.4 Departementets vurdering

11.4.1 Innledning

Registerregelverket bør innrettes slik at de som skal bruke det, enkelt kan lese og forstå det. Regelverket bør være klart, presist og tilpasset brukerne. Det bør fremkomme klart hvilke virksomheter som har registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Reglene om registreringsplikt og registreringsrett i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven er ikke utformet optimalt med tanke på brukervennlighet. Blant annet brukes skjønnsmessige kriterier, som for eksempel «næringsdrivende», i reglene om registreringsplikt i foretaksregisterloven § 2-1. Slike skjønnsmessige kriterier kan være vanskelige å forstå for brukerne av loven. Det kan også kreve ressurser i registrene å vurdere om kriteriene er oppfylt eller ikke. Etter departementets syn bør det vurderes om det skal stilles mer objektive kriterier for registreringsplikt. Målet bør være kriterier som er enkle å forstå for brukerne, og som ivaretar hensynene bak registreringsplikten på en god måte. Enhetsregisterloven har regler om registreringsplikt og registreringsrett spredt i enhetsregisterloven § 4 og § 12 og enhetsregisterforskriften kapittel 3. Slike regler bør samles for å gjøre regelverket mer oversiktlig for brukerne.

Det er etter departementets syn potensial for å gjøre reglene om registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret tydeligere og mer oversiktlige. Det kan gjøre regelverket mer forståelig for brukerne. Et regelverk som er enkelt å forstå gir mindre behov for ekstern bistand, fører til høyere etterlevelse og gjør det enklere å kontrollere at regelverket etterleves. Tydelige regler kan gi en positiv effekt for både brukerne og Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i form av reduserte administrative og økonomiske byrder.

Registrering av nye virksomheter i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret behandles manuelt i registrene. Det kan dermed ta tid før virksomheten er registrert, får organisasjonsnummer og opplysninger om virksomheten blir gjort offentlig tilgjengelige i registrene. Det å vurdere om skjønnsmessige kriterier er oppfylt krever større tids- og ressursbruk enn å vurdere om objektive kriterier er oppfylt. Bruk av objektive kriterier kan også legge til rette for at hele eller deler av kontrollen ved nyregistrering kan skje maskinelt. Det kan bidra til å redusere ressursbruk og saksbehandling.

Regler om registreringsplikt og registreringsrett bør tilpasses Enhetsregisterets og Foretaksregisterets formål og oppgaver. Registrenes formål og oppgaver er forskjellige. Mens Enhetsregisteret samler inn grunndata om juridiske personer, enkeltpersonforetak og visse andre enheter, skal Foretaksregisteret samle inn, kontrollere og tilgjengeliggjøre sentrale opplysninger om alle norske næringsdrivende foretak og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge. Dette bør være utgangspunktet for innretningen av reglene om registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Det finnes i dag flere typer organisasjonsformer som er pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret i særlovgivningen, jf. foretaksregisterloven § 2-1 nr. 12, selv om de ikke driver næringsvirksomhet. For slike organisasjonsformer er registreringsplikten i Foretaksregisteret ofte begrunnet ut fra at Foretaksregisteret fører en grundigere og bredere registreringskontroll enn Enhetsregisteret, at vedtekter må registreres i Foretaksregisteret, eller at bestemte beslutninger må registreres i Foretaksregisteret og/eller kunngjøres. Spørsmålet er om slike kontroll-, registrerings- eller kunngjøringsbehov kan ivaretas på en tilstrekkelig måte gjennom registrering i Enhetsregisteret.

Det finnes også organisasjonsformer hvor registreringsplikt i Foretaksregisteret, basert på uttalelser i lovforarbeidene, alene er begrunnet ut fra behov for å kunne identifisere virksomheten. Der dette er tilfellet, bør det vurderes om registrering i Enhetsregisteret, og dermed tildeling av organisasjonsnummer, er tilstrekkelig.

For noen typer organisasjonsformer som er pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret i særlovgivningen, fremgår det ikke alltid av lovforarbeidene hvorfor man har valgt å pålegge registreringsplikt i Foretaksregisteret i tillegg til registrering i Enhetsregisteret.

Det kan tilsi at samtlige regler i særlovgivningen om registreringsplikt i Foretaksregisteret bør gjennomgås, slik at også disse reglene i størst mulig grad tilpasses formålet med Foretaksregisteret. En slik fullstendig gjennomgang av særlovgivningen faller utenfor rammene av dette lovarbeidet. Spørsmålet om hvorvidt registreringsplikt i Foretaksregisteret bør utgå for enkelte organisasjonsformer, slik at disse bare registreres i Enhetsregisteret, bør imidlertid vurderes i forbindelse med revisjon av de enkelte særlovene som fastsetter registreringsplikt i Foretaksregisteret.

Adgang til registrering i Enhetsregisteret bør heller ikke være ubetinget. Departementet er kjent med at flere ønsker å registrere noe i Enhetsregisteret som ikke er juridiske personer, fordi man ønsker organisasjonsnummer, for eksempel for å kunne åpne en bankkonto. Der virksomheten ikke er en egen juridisk person, kan identifikasjon i form av organisasjonsnummer gi tvil om de underliggende ansvarsforholdene. Registreringsrett i Enhetsregisteret for annet enn juridiske personer bør derfor være særskilt begrunnet.

11.4.2 Begrepsbruk

Enhetsregisterloven § 2 bokstav a har en legaldefinisjon av begrepet «registreringsenhet». Etter bestemmelsen skal registreringsenhet forstås som «[j]uridiske personer, enkeltpersonforetak og andre enheter som registreres i Enhetsregisteret etter reglene i § 4». Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at begrepet registreringsenhet anvendes som et samlebegrep på enheter som har registreringsplikt eller registreringsrett i Enhetsregisteret. Forslaget ble begrunnet slik i høringsnotatet:

«Enhetsregisterloven § 4 regulerer registreringsplikt i Enhetsregisteret. Ut fra dette er begrepet «registreringsenhet» begrenset til enheter som registreres i Enhetsregisteret på grunnlag av registreringsplikt. Denne forståelsen stemmer imidlertid ikke med bruken av begrepet registreringsenhet i andre bestemmelser i enhetsregisterloven, slik som for eksempel § 5 første ledd. Der brukes begrepet om enheter som nyregistreres i Enhetsregisteret, uavhengig av om den aktuelle enheten har registreringsplikt eller registreringsrett i Enhetsregisteret. Dette tilsier at legaldefinisjonen av begrepet «registreringsenhet» bør endres.»

Ingen av høringsinstansene kommenterte forslaget. Departementet opprettholder høringsforslaget.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 1-4 første ledd.

11.4.3 Registreringsplikt i Enhetsregisteret

11.4.3.1 Juridiske personer som registreres i et tilknyttet register

Et av hovedformålene med etableringen av Enhetsregisteret var å innføre et felles identifikasjonssystem for alle juridiske personer m.m. gjennom bruk av et felles organisasjonsnummer, jf. Ot.prp. nr. 11 (1993–94) punkt 4.5.1.

Plikten til å registrere juridiske personer i Enhetsregisteret er regulert i enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav a og bokstav b første punktum. Disse bestemmelsene lyder:

«Følgende enheter skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i tilknyttet register:

• a. Staten, fylkeskommuner og kommuner.

• b. Selskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre juridiske personer. (…)»

Begrepet «og andre juridiske personer» i § 4 første ledd bokstav b første punktum omfatter enhver juridisk person. Nåværende regel er derfor at enhver juridisk person som registreres i et tilknyttet register skal registreres i Enhetsregisteret, med mindre annet er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Etter departementets syn er det ikke grunnlag for å endre dette. I høringen kom det heller ikke innspill om at det er nødvendig med endringer her. Departementet vurderer imidlertid at plikten til å registrere enhver juridisk person i Enhetsregisteret bør komme tydeligere frem i loven.

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at det ikke er hensiktsmessig å ha en uttømmende liste i loven som angir alle typer juridiske personer som har registreringsplikt Enhetsregisteret. Det finnes et stort antall ulike typer juridiske personer. En uttømmende liste av typer juridiske personer som omfattes av registreringsplikten kan bli svært lang og lite oversiktlig for brukerne. Det medfører også risiko for at visse typer juridiske personer blir utelatt. Bruk av samlebegrepet «juridiske personer» vil etter departementets syn stå seg bedre i tråd med utviklingen dersom det senere skulle oppstå nye typer juridiske personer. Det vil da ikke være nødvendig å endre loven slik at disse inkluderes.

Departementet foreslo i høringsnotatet at «juridiske personer» brukes som samlebegrep, og slik at nåværende enhetsregisterlov § 4 første ledd bokstav a og bokstav b første punktum erstattes med følgende bestemmelse:

«(1) Følgende enheter skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register:

• a. Juridiske personer»

Advokatforeningen har spilt inn at dette forslaget er mer vanskelig å lese og forstå enn nåværende enhetsregisterlov § 4. Advokatforeningen begrunner dette med at ikke alle aktører nødvendigvis har et bevisst forhold til begrepet juridisk person. Departementet forstår innspillet slik at forslaget i høringsnotatet er vanskeligere å forstå fordi det, i motsetning til nåværende regulering, ikke lister opp eksempler på vanlige typer juridiske personer. Departementet ser Advokatforeningens poeng med at ikke alle aktører har et bevisst forhold til begrepet juridisk person. Hensynet til å ha et regelverk som er lett å lese og forstå for brukerne, kan derfor tilsi at loven fortsatt bør angi eksempler på organisasjonsformer som er juridiske personer. En ulempe ved nåværende bestemmelse er etter departementets syn at den kan forstås slik at «staten, fylkeskommuner og kommuner» ikke er juridiske personer. Det stemmer ikke. Loven bør derfor formuleres slik at det fremgår at også disse er juridiske personer.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen om registreringsplikt i Enhetsregisteret for juridiske personer får følgende ordlyd:

«(1) Følgende enheter skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register:

• a. juridiske personer, herunder selskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo, staten, fylkeskommuner og kommuner»

Departementet bemerker at organisasjonsformene som er listet opp i forslaget kun er eksempler på juridiske personer. Listen er dermed ikke uttømmende.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 første ledd bokstav a.

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at det ikke bør tas inn en legaldefinisjon av hva som menes med juridisk person i ny enhetsregisterlov. Advokatforeningen og SSB støtter dette. Juridisk person er et innarbeidet begrep i norsk rett som har betydning i mange rettslige sammenhenger. En juridisk person defineres gjerne som et eget rettssubjekt som ikke er en fysisk person, som rettslig sett opptrer utad som en enhet og kan påta seg rettigheter og plikter. Advokatforeningen påpeker at det nødvendigvis beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering om en rettsdannelse oppfyller vilkårene for å være en juridisk person, og at begrepet derfor ikke egner seg til å gjøres til gjenstand for en legaldefinisjon. Departementet er enig i dette. Departementet viser i denne sammenheng til at begrepet juridisk person brukes i ulik lovgivning, for eksempel lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 2-2 første ledd og lov 20. desember 2019 nr. 109 om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven) § 3 bokstav b, uten at begrepet er definert i disse lovene.

11.4.3.2 Unntak fra registreringsplikt for visse typer juridiske personer

Enkelte typer juridiske personer er etter gjeldende enhetsregisterlov § 4 unntatt fra registreringsplikt i Enhetsregisteret, selv om de registreres i tilknyttet register. Nedenfor vurderes det om det skal gjøres endringer i disse unntakene.

Unntaket for dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer

Bo, herunder konkursbo, dødsbo og felleseiebo, er juridiske personer, og har derfor som et utgangspunkt registreringsplikt i Enhetsregisteret dersom de registreres i tilknyttet register, jf. enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav b første punktum. Enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav b andre punktum fastsetter unntak fra denne registreringsplikten for visse typer bo. Unntaket omfatter «dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer». Dette unntaket er i forarbeidene til enhetsregisterloven begrunnet med at det bare er i de tilfeller boet for eksempel skal drive en aktivitet eller lignende at boet vil ha behov for å opptre utad som en selvstendig juridisk person, jf. Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 4. Registreringsenheter.

Departementet ba i høringsnotatet særskilt om innspill til om det foreligger praktiske behov for at dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer skal ha plikt til å registreres i Enhetsregisteret, eller om andre forhold tilsier dette. Dette gjelder både om det er behov for at opplysninger om slike fremgår av Enhetsregisteret, eller om det er behov for at slike bo har en ytterligere identifikator (organisasjonsnummer) ut over fødselsnummer på avdøde. Ingen av høringsinstansene kom med innspill om dette.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre unntaket fra registreringsplikt i Enhetsregisteret for dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer. Oslo tingrett støtter forslaget.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 andre ledd.

Gjeldende enhetsregisterlov fastsetter ikke unntak fra registreringsplikten i Enhetsregisteret for konkursbo. Konkursbo skal registreres i Konkursregisteret (tilknyttet register) med organisasjonsnummer, jf. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 144 første ledd. Departementet foreslår ikke endringer i dette.

Unntaket for indre selskaper

Det følger av enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav b andre punktum at indre selskaper er unntatt fra registreringsplikt i Enhetsregisteret. Et indre selskap er i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c definert som et «selskap som ikke opptrer som sådant overfor tredjemann». Om begrunnelsen for unntaket i enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav b andre punktum vises det til omtalen i Ot.prp. nr. 11 (1993−94) punkt 4.4.3.

Departementet foreslår ingen endringer i nåværende unntak. Som nevnt i høringsnotatet vil en eventuell registreringsplikt i Enhetsregisteret for indre selskaper bli vurdert i forbindelse med revisjon av selskapslovens regler om indre selskaper. Departementet vil i dette arbeidet vurdere innspillene fra Skatteforsk og SSB nærmere.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 andre ledd.

11.4.3.3 Enkeltpersonforetak

Enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav c fastsetter registreringsplikt i Enhetsregisteret for enkeltpersonforetak som registreres i tilknyttet register. Registreringsplikten gjelder uavhengig av hvilken type næringsvirksomhet som utøves.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre registreringsplikten for enkeltpersonforetak. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Departementet anser det som hensiktsmessig at enkeltpersonforetak som registreres i et tilknyttet register, skal registreres i Enhetsregisteret. Dette gjelder selv om det i realiteten ikke er noe klart skille mellom foretaket og enkeltpersonen (innehaver) i et enkeltpersonforetak, og enkeltpersonen har fullt personlig ansvar for foretakets forpliktelser.

I vurderingen har departementet lagt vekt på at registrering i Enhetsregisteret vil gi enkeltpersonforetaket et organisasjonsnummer og dermed en unik identifikator. At et enkeltpersonforetak kan deles opp i en «persondel» (fødselsnummer) og en «foretaksdel» (organisasjonsnummer), innebærer at næringsvirksomheten synliggjøres. Blant annet gjør dette det mulig for den som innehar enkeltpersonforetaket å opprette bankkontoer med den registrerte virksomhetens navn og organisasjonsnummer som registrert eier.

Registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret gir tilsynsmyndigheter enkel tilgang til nøkkelinformasjon (grunndata) om den enkelte virksomhet, opplysninger om den fysiske personen som innehar enkeltpersonforetaket (innehaveren) og opplysninger om hvilke tilknyttede registre virksomheten er registrert i. Dette gir blant annet bedre mulighet til å sammenstille informasjon fra ulike registre, og dermed også bedre verktøy for å motvirke økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Også dette kan tale for å opprettholde registreringsplikten for enkeltpersonforetak. I denne sammenheng har det også betydning at Enhetsregisteret fører kontroll med om innehaveren av et enkeltpersonforetak, og eventuelt daglig leder i enkeltpersonforetaket, er idømt rettighetstap som hindrer vedkommende i å inneha rollen.

Også statistikkformål taler for å opprettholde registreringsplikten for enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak utgjør den største andelen av enheter som registreres i Enhetsregisteret. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene var 1 087 507 enheter registrert i Enhetsregisteret per 31. desember 2024. Av disse var 433 285 (39,8 prosent) enkeltpersonforetak. Registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret gir derfor et viktig grunnlag for å utarbeide statistikk og oversikt over norsk næringsliv og utviklingen i dette. Slik statistikk gir samtidig myndighetene et bedre grunnlag for å vurdere utfordringer og eventuelle tiltak.

NHO har stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig å bruke begrepet enkeltpersonforetak. Begrepet brukes både i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven.

Et enkeltpersonforetak er ikke en egen juridisk person og ikke et eget foretak. Begrepet enkeltpersonforetak kan derfor sies å være misvisende. Begrepet brukes imidlertid i en rekke andre lover enn enhetsregisterloven og foretaksregisterloven, slik som straffeloven, domstolloven, skatteloven og folketrygdloven. Det er også innarbeidet i næringslivet. Å bruke et annet begrep enn enkeltpersonforetak kun i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven er etter departementets syn ikke hensiktsmessig. Det vil gjøre at man bruker ulike begreper om samme virksomhetstype i ulike lover. Det kan gjøre det samlede regelverket mer uoversiktlig. Etter departementets syn bør en eventuell endring av begrepet enkeltpersonforetak i lovverket vurderes i en bredere sammenheng. Departementet foreslår på denne bakgrunn å beholde begrepet enkeltpersonforetak i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 første ledd bokstav b.

11.4.3.4 Tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad

Enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav d fastsetter at «[t]ingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad» har registreringsplikt i Enhetsregisteret hvis de registreres i tilknyttet register. Ifølge forarbeidene til enhetsregisterloven er tillegget «som opptrer som sådanne utad» ment å presisere at registreringsplikt kun inntrer i de tilfeller hvor sameiet opptrer «på vegne av samtlige sameiere og ikke de tilfeller der sameierne opptrer på egne vegne». Se Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 4. Registreringsenheter. Det er altså sameiet som sådant som er registreringsenheten. Tingsrettslige sameier registreres blant annet som arbeidsgiver i arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) til NAV. Tingsrettslige sameier kan også registreres i Merverdiavgiftsregisteret og i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene var 6 861 tingsrettslige sameier registrert i Enhetsregisteret per utgangen av desember 2024. Av disse var 6 389 (93,1 prosent) bare registrert i Enhetsregisteret.

Departementet ser at tillegget «som opptrer som sådanne utad» kan være vanskelig å forstå for brukerne av enhetsregisterloven. Det er etter departementets syn likevel ikke hensiktsmessig at ethvert tingsrettslig sameie registreres i Enhetsregisteret. Det vil åpne for at det registreres enheter i Enhetsregisteret som faller utenfor formålet med Enhetsregisteret.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre at det bare er tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad som registreres i et tilknyttet register som skal registreres i Enhetsregisteret. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 første ledd bokstav c.

11.4.3.5 Utenlandske foretak

Enhetsregisteret skal primært dekke behovet for informasjon om norske virksomheter. Ved endringslov 16. juni 2023 nr. 67 ble «utenlandske foretak» tatt inn som ny registreringsenhet i enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav e fra 1. juli 2023. Dette innebar ingen materiell endring i utenlandske foretaks registreringsplikt i Enhetsregisteret, fordi slik registreringsplikt tidligere kunne utledes av forarbeidene til enhetsregisterloven, jf. Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 4. Registreringsenheter. Av hensyn til et tydelig og brukervennlig regelverk ble det ansett hensiktsmessig at registreringsplikten i Enhetsregisteret for utenlandske foretak fremgår direkte av lovteksten.

Registreringsplikten i Enhetsregisteret gjelder bare for utenlandske foretak som registreres i et tilknyttet register, og omfatter derfor ikke alle utenlandske foretak. Registreringsplikten gjelder blant annet for utenlandske næringsdrivende foretak som opptrer i Norge, idet slike enheter ifølge foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd plikter å bli registrert i Foretaksregisteret. Ikke-næringsdrivende utenlandske foretak med ansatte vil også ha registreringsplikt i Enhetsregisteret, fordi disse skal registreres i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, jf. folketrygdloven § 25-1.

Departementet anser det hensiktsmessig at utenlandske foretak som registreres i tilknyttet register har registreringsplikt i Enhetsregisteret, og opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at dette videreføres. Skatteforsk støtter forslaget. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 første ledd bokstav d.

Skatteforsk skriver at registreringsplikten bør gjelde for alle utenlandske selskaper som har vunnet anbudskontrakter med det offentlige. Krav om registrering som favner videre enn krav om registering av utenlandske virksomheter som opptrer i Norge, bør etter departementets syn ikke fastsettes i enhetsregisterloven, men eventuelt av regelverket som regulerer offentlige anskaffelser. Dette faller utenfor rammene av dette lovarbeidet. Departementet viser for øvrig til punkt 11.1.5 hvor det fremgår at krav om registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret kan settes som et kvalifikasjonskrav i offentlige anskaffelser, jf. anskaffelsesforskriften § 8-7 første ledd.

11.4.3.6 Enheter som etter lov eller i medhold av lov skal registreres i tilknyttet register

Det følger av enhetsregisterforskriften § 8 andre ledd bokstav c at «enheter som ikke omfattes av enhetsregisterloven, men som tilknyttet register har definert som egne registreringsenheter i medhold av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov» har registreringsrett. Bestemmelsen innebærer at enheter som etter lov eller i medhold av lov skal registreres i et tilknyttet register, men som ikke har registreringsplikt i Enhetsregisteret etter enhetsregisterloven § 4, har registreringsrett i Enhetsregisteret.

Eksempler på enheter som omfattes av enhetsregisterforskriften § 8 andre ledd bokstav c er utskilte deler av en virksomhet som registreres som eget avgiftssubjekt etter merverdiavgiftsloven § 2-2 andre ledd, enheter som er tvangsregistrerte for merverdiavgift og kirkelige fellesråd.

Ifølge Brønnøysundregistrene blir alle enheter som i dag omfattes av enhetsregisterforskriften § 8 andre ledd bokstav c registrert i Enhetsregisteret. Registreringsretten er dermed i realiteten en registreringsplikt. Årsaken til denne praksisen er at de tilknyttede registrene har behov for at enhetene identifiseres med en unik identifikator (organisasjonsnummeret). Tildeling av organisasjonsnummer gjør registrering i Enhetsregisteret nødvendig. Registrering i Enhetsregisteret sikrer samtidig at det registreres grunndata om enhetene, som kan gjenbrukes av offentlige myndigheter og andre.

Basert på dette foreslo departementet i høringsnotatet at registreringsretten som i dag følger av enhetsregisterforskriften § 8 andre ledd bokstav c endres til en registreringsplikt. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen. Departementet opprettholder høringsforslaget.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 første ledd bokstav e.

11.4.3.7 Fysiske personer som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak

Enhetsregisterloven § 4 andre ledd fastsetter registreringsplikt i Enhetsregisteret for «enkeltpersoner som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak, men som registreres i tilknyttet register». Lovforarbeidene presiserer at «[d]ette kan være utenlandske såvel som norske fysiske personer, som har ansatte, uten å være selvstendig næringsdrivende. Det kan også være enkeltpersoner med særlige kvalifikasjoner eller autorisasjoner, for eksempel registrerte eller statsautoriserte revisorer og autoriserte regnskapsførere». Se Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 4. Registreringsenheter.

Bakgrunnen for denne registreringsplikten er et behov for å kunne identifisere slike fysiske personer med organisasjonsnummer for å kunne oppnå en samordning mellom de tilknyttede registrene. Brønnøysundregistrene har gitt innspill om at dette behovet fortsatt er til stede. Med utgangspunkt i at tilknyttede registre anvender organisasjonsnummer og ikke fødselsnummer, er departementet enig i at dette er nødvendig, og opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om å videreføre denne registreringsplikten. Det kom ikke innspill til dette forslaget i høringen.

Plikten for fysiske personer som ikke innehar et enkeltpersonforetak til å registreres i et tilknyttet register, følger av annen lovgivning enn enhetsregisterloven. Disse vil dermed omfattes av forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 første ledd bokstav e. Se punkt 11.4.3.6 for nærmere omtale av dette forslaget. Det er dermed ikke nødvendig å fastsette en egen bestemmelse om registreringsplikt i Enhetsregisteret for denne gruppen. Fysiske personer som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak og som registreres i et tilknyttet register som følge av lovpålagt plikt til slik registrering, vil dermed fortsatt ha registreringsplikt i Enhetsregisteret.

11.4.3.8 Registreringsplikt som følger av annen lov

Det følger av enhetsregisterloven § 4 tredje ledd at «[k]rav om registrering i Enhetsregisteret kan også følge av særskilt bestemmelse gitt i eller i medhold av lov».

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre denne reguleringen. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig å videreføre reguleringen i enhetsregisterloven § 4 tredje ledd. Isolert sett er bestemmelsen en ren informasjonsbestemmelse, siden registreringsplikten vil følge direkte av annen lov eller forskrift. Departementet vurderer imidlertid at det å ha en slik bestemmelse i ny enhetsregisterlov kan ha en egenverdi. Det vil gi informasjon til brukerne av enhetsregisterloven om at registreringsplikt i Enhetsregisteret kan følge av annet regelverk, og dermed gi brukerne en oppfordring til å undersøke dette nærmere.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-1 tredje ledd.

11.4.4 Registreringsrett i Enhetsregisteret

11.4.4.1 Reglene om registreringsrett samles i én paragraf

Regler om registreringsrett i Enhetsregisteret er i dag spredt i flere bestemmelser i enhetsregisterloven og enhetsregisterforskriften. Dette omfatter enhetsregisterloven § 4 femte ledd (forskriftshjemmel), enhetsregisterloven § 12 andre ledd og enhetsregisterforskriften § 8. Dette er etter departementets syn lite brukervennlig. Regler om samme tema bør så langt som mulig samles i samme paragraf. I tillegg bør paragrafoverskriften gjenspeile det som er regulert i paragrafen. Departementet viser her til at paragrafoverskriften til enhetsregisterloven § 4 er Registreringsenheter, mens enhetsregisterloven § 12 har paragrafoverskriften Frist for melding og registrering. Det er etter departementets syn ikke åpenbart for brukerne av enhetsregisterloven at det i slike paragrafer finnes bestemmelser om registreringsrett i Enhetsregisteret. Dette gjør at reguleringene er uoversiktlige og fragmenterte.

I foretaksregisterloven er reglene om registreringsplikt og registreringsrett samlet i ett felles kapittel (kapittel 2), hvor plikten og retten er regulert i henholdsvis § 2-1 og § 2-2. En slik innretning, hvor samme tema samles i én paragraf, er etter departementets syn både mer oversiktlig og brukervennlig. Departementet vurderer at samme struktur bør brukes i enhetsregisterloven. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at reglene om registreringsrett i Enhetsregisteret samles i én paragraf i ny enhetsregisterlov med paragrafoverskriften Registreringsrett i Enhetsregisteret. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-2.

11.4.4.2 Nåværende hovedregel om registreringsrett videreføres

Det følger av enhetsregisterloven § 12 andre ledd at «[r]egistreringsenhet som ikke registreres i tilknyttet register har rett til å bli registrert i Enhetsregisteret». Samme registreringsrett følger av enhetsregisterforskriften § 8 første ledd. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at registreringsretten videreføres i ny enhetsregisterlov. Advokatforeningen støtter forslaget. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Selv om en enhet ikke har registreringsplikt eller registreringsrett i et tilknyttet register, kan enheten ha et reelt behov for å dokumentere sin eksistens utad i form av et tildelt organisasjonsnummer og registrering i Enhetsregisteret. Et organisasjonsnummer er for eksempel nødvendig for å kunne opprette en bankkonto for virksomheten. Dette tilsier at juridiske personer, enkeltpersonforetak, tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad og utenlandske foretak, som ikke plikter å bli registrert i tilknyttet register, fortsatt bør ha adgang til å registreres i Enhetsregisteret.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-2 første ledd.

11.4.4.3 Revisorer og regnskapsførere

Enhetsregisterforskriften § 8 andre ledd bokstav a og b fastsetter at «revisorer som skal registreres i Revisorregisteret, jf. lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 10-1» og «regnskapsførere som skal registreres i Regnskapsførerregisteret, jf. lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere § 12» som ikke har registreringsplikt, har rett til registrering i Enhetsregisteret.

De to nevnte lovene er opphevet, og erstattet av henholdsvis revisorloven av 2020 og regnskapsførerloven av 2022. Som nevnt i punkt 11.1.3 skal en statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon i eget navn, registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret, jf. revisorloven § 6-3. Det samme gjelder for en statsautorisert regnskapsfører som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn, jf. regnskapsførerloven § 1-2 fjerde ledd bokstav b. Siden Foretaksregisteret er et tilknyttet register til Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 2 bokstav b nr. 2, vil disse også ha registreringsplikt i Enhetsregisteret.

Bestemmelsene i enhetsregisterforskriften § 8 andre ledd bokstav a og b er derfor overflødige og kan utgå.

11.4.4.4 Registerførerens rett til å bestemme at enkeltpersoner skal ha registreringsrett

Enhetsregisterforskriften § 8 tredje ledd fastsetter at «registerfører avgjør i hvilke tilfeller enkeltpersoner skal ha registreringsrett når det ikke foreligger registreringsrett i henhold til annet ledd bokstavene a og b». Registerføreren (Enhetsregisteret) har ikke gjort bruk av bestemmelsen etter at den trådte i kraft i 1995.

Brønnøysundregistrene har overfor departementet gitt uttrykk for at de ikke kan se at det blir behov for bestemmelsen i fremtiden. Departementet kan heller ikke se grunner til at bestemmelsen skal videreføres. På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsnotatet punkt 8.3.3.4 at reguleringen i enhetsregisterforskriften § 8 tredje ledd ikke videreføres.

Det kom ikke innspill til forslaget i høringen. Departementet opprettholder høringsforslaget.

11.4.4.5 Forskriftshjemmel

Enhetsregisterloven § 4 femte ledd fastsetter at «[d]epartementet kan i forskrift bestemme at også andre enheter kan registreres i Enhetsregisteret». Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at det er hensiktsmessig å videreføre departementets myndighet til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om registreringsrett for andre typer enheter enn de som er nevnt i forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-2 første ledd. Det kom ikke innspill til dette i høringen.

Eksempler på enheter som det vil kunne være aktuelt å gi registreringsrett gjennom forskriftsregulering er ungdoms- og studentbedrifter.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-2 andre ledd.

Dersom det senere skulle bli aktuelt å gi forskriftsregler om registreringsrett i Enhetsregisteret, vil forslaget bli sendt på offentlig høring. Det vil gi berørte aktører mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

11.4.4.6 Bør det åpnes for å gi andre typer enheter registreringsrett?

I høringen kom det ikke innspill til at det foreligger praktiske behov for at andre typer enheter enn de som er omfattet av forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-2 bør gis registreringsrett i Enhetsregisteret, eller at andre hensyn tilsier dette. Departementet foreslår derfor ikke regler om dette.

Departementet vil fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av reglene om registreringsrett i Enhetsregisteret. Departementet har i den forbindelse merket seg innspillet fra SSB om utfordringene knyttet til å kunne registrere interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesselskap (KO) som ikke er egne rettssubjekter (juridiske personer) som egne registreringsenheter.

Dersom det senere skulle bli aktuelt å gi bestemte former for formelle og uformelle samarbeid som ikke er juridiske personer registreringsrett i Enhetsregisteret, vil forslag til regulering bli sendt på høring. Det vil gi berørte aktører mulighet til å gi innspill til den nærmere reguleringen.

11.4.5 Registreringsplikt i Foretaksregisteret

11.4.5.1 Registrering basert på formålet med Foretaksregisteret

Ifølge Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 1 mv. var ett av hovedformålene med å etablere Foretaksregisteret å erstatte de rundt 100 lokale handelsregistrene med ett sentralt register som skulle holde oversikt over alle landets næringsdrivende foretak. For å oppnå formålet, ble det innført registreringsplikt for alle juridiske personer som drev næringsvirksomhet og for enkeltpersonforetak som drev handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsatte mer enn fem fast ansatte i hovedstilling.

Et knapt tiår etter at foretaksregisterloven ble vedtatt, ble Enhetsregisteret opprettet ved enhetsregisterloven. Lovens formål er å «fremme effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter gjennom regler for oppretting, organisering og drift av et landsdekkende enhetsregister», jf. enhetsregisterloven § 1 første ledd. For å oppnå formålet, skal Enhetsregisteret tildele organisasjonsnummer for entydig å identifisere registreringsenheter, og alle offentlige organer skal som hovedregel benytte opplysninger som er registrert i registeret. Registrering i Enhetsregisteret gir, på samme måte som registrering i Foretaksregisteret, registreringsenheten legitimitet og registrerte rolleinnehavere legitimasjon til å representere den utad overfor tredjeparter, offentlige myndigheter og andre.

Opplysninger om foretak som registreres i Foretaksregisteret er underlagt strengere kontroll enn opplysninger om enheter som skal registreres i Enhetsregisteret, når det gjelder både lovlighets- og tilblivelseskontroll. I det differensierte kontrollnivået ligger et samfunnsbehov for strengere kontroll av næringsdrivende aktører.

Etter departementets syn vil spørsmålet om hvorvidt en virksomhet bør ha registreringsplikt i Foretaksregisteret som hovedregel måtte bero på om virksomheten faller innunder kategorien næringsdrivende juridiske personer eller om det foreligger et samfunnsmessig behov for en strengere kontroll med den aktuelle virksomhetstypen. Andre rettsvirkninger som følger av registrering, som for eksempel vern av foretaksnavn og adgang til å underpantsette blant annet varelager, er i stor grad i virksomhetens egen interesse, og bør derfor ikke være avgjørende for registreringsplikten. Slike interesser kan til en viss grad ivaretas på andre måter fra virksomhetens side, for eksempel ved valg av annen passende organisasjonsform med registreringsplikt i Foretaksregisteret. Når det gjelder rettsvirkninger som legitimitet, legitimasjon og tilgang til sentrale grunndata, vil registrering i Enhetsregisteret i stor grad dekke disse behovene.

Det er i hovedsak næringsdrivende juridiske personer som plikter å bli registrert i Foretaksregisteret. Det er imidlertid ikke bare disse som har registreringsplikt i Foretaksregisteret etter nåværende regler. Et mindretall av de registreringspliktige faller utenfor denne kategorien, eller ligger helt i grenseland. Eksempler på slike er eierseksjonssameier, kommunale og fylkeskommunale foretak, borettslag, regionale helseforetak, helseforetak og konsortium for europeisk forskningsinfrastruktur.

11.4.5.2 Tydeliggjøring av hvilke organisasjonsformer som har registreringsplikt

Foretaksregisterloven § 2-1 angir foretak (organisasjonsformer) som har registreringsplikt i Foretaksregisteret.

For de fleste organisasjonsformene som er listet opp i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd, følger registreringsplikten i Foretaksregisteret også av særloven som regulerer organisasjonsformen. Som eksempel følger det av henholdsvis aksjeloven § 2-18 første ledd og samvirkelova § 12 første ledd at aksjeselskaper og samvirkeforetak skal meldes til Foretaksregisteret, mens kommuneloven § 9-1 tredje ledd fastsetter at kommunale og fylkeskommunale foretak skal registreres i Foretaksregisteret. Der registreringsplikten følger av særlovgivningen er opplistingen av organisasjonsformen i foretaksregisterloven § 2-1 rene informasjonsbestemmelser som innebærer en dobbeltregulering.

Foreninger og innretninger, jf. foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6, reguleres ikke av egne lover. Det samme gjelder utenlandske foretak, jf. foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd. Registreringsplikten i Foretaksregisteret for disse er dermed bare regulert i foretaksregisterloven.

Det kan tenkes flere måter å regulere registreringsplikten i Foretaksregisteret på. Et alternativ er å la registreringsplikten bero utelukkende på regulering i særlov, for organisasjonsformer som har en egen særlov. Opplisting i foretaksregisterloven av organisasjonsformer med registreringsplikt i Foretaksregisteret antas imidlertid både å ha en veiledende og pedagogisk effekt, ikke bare for foretakene selv, men også for andre brukere av Foretaksregisteret. En opplisting av registreringspliktige organisasjonsformer vil gi Foretaksregisterets brukere en samlet oversikt over hvilke organisasjonsformer de kan forvente å finne opplysninger om i registeret.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at bestemmelsen om registreringsplikt i Foretaksregisteret i ny foretaksregisterlov bør angi alle registreringspliktige organisasjonsformer som utgjør en gruppe. Dette vil blant annet innebære at borettslag, boligbyggelag og studentsamskipnader listes opp som registreringspliktige i foretaksregisterloven. Foretak som det bare finnes ett av, (særlovselskaper), slik som Finnmarkseiendommen, Folketrygdfondet og Innovasjon Norge, foreslår departementet at ikke tas med i opplistingen. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at det i bestemmelsen om registreringsplikt tas inn henvisninger til særlovene som regulerer de ulike organisasjonsformene, der det finnes en særlov. Hensikten er å gi både virksomhetene og andre brukere av foretaksregisterloven informasjon om hvilken lov de ulike organisasjonsformene reguleres av.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd.

For å tydeliggjøre at opplistingen av registreringspliktige foretak i forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd ikke er uttømmende, foreslår departementet å beholde en bestemmelse om at registreringsplikt i Foretaksregisteret kan følge av særlovgivningen. Se nærmere om dette i punkt 11.4.5.9.

11.4.5.3 Næringsdrivende selskaper

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 3 at «[a]ndre næringsdrivende selskaper» skal registreres i Foretaksregisteret. Verken begrepet «næringsdrivende» eller «selskap» er definert i foretaksregisterloven. Begrepet næringsdrivende har heller ikke et klart avgrenset innhold. Det kan vanskeliggjøre brukernes forståelse av bestemmelsen og dermed etterlevelse av registreringsplikten.

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at det bør tydeliggjøres i ny foretaksregisterlov hvilke organisasjonsformer som omfattes av kategorien «[a]ndre næringsdrivende selskaper» i gjeldende foretaksregisterlov § 2-1 første ledd nr. 3. Foretaksregisteret registrerer i dag følgende organisasjonsformer etter denne bestemmelsen:

• ansvarlige selskaper (ANS og DA) og kommandittselskaper etter selskapsloven

• partrederier etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 5.

I tillegg faller organisasjonsformen europeisk økonomisk foretaksgruppe (EØFG) under kategorien «andre næringsdrivende selskaper», og skal dermed registreres i Foretaksregisteret. Denne organisasjonsformen reguleres av lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven). Per i dag finnes det ingen EØFG registrert i Foretaksregisteret. Som følge av EØS-rettslige forpliktelser må organisasjonsformen EØFG kunne registreres i Foretaksregisteret.

Ifølge Brønnøysundregistrene er det ikke avdekket behov for å kunne registrere andre former for næringsdrivende selskaper enn dem som er nevnt ovenfor. Departementet er heller ikke kjent med at det foreligger behov for dette.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om at bestemmelsen i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 3 om registreringsplikt for «næringsdrivende selskaper» utgår, og erstattes av bestemmelser som uttrykkelig fastsetter registreringsplikt i Foretaksregisteret for ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, partrederier og europeiske økonomiske foretaksgrupper. Dette vil tydeliggjøre registreringsplikten i Foretaksregisteret for slike organisasjonsformer. Det vil også gi brukerne av Foretaksregisteret bedre oversikt over hvilke organisasjonsformer de kan forvente å finne opplysninger om i Foretaksregisteret. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav d til g.

Det kan ikke utelukkes at det finnes foretak som er registrert som «næringsdrivende selskap» i Foretaksregisteret, men som ikke er ansvarlig selskap, kommandittselskap, partrederi eller EØFG. Ifølge opplysninger fra Brønnøysundregistrene er det i dag registrert 99 selskaper med begrenset ansvar (BA) i Foretaksregisteret. De fleste av disse er samvirkelag eller økonomiske foreninger som omfattes av samvirkelova. Ifølge overgangsbestemmelsene i samvirkelova § 163 må disse omdannes til samvirkeforetak (SA) og omregistreres til samvirkeforetak i Foretaksregisteret. I dag registreres det ikke nye BA i Foretaksregisteret. Enkelte av foretakene som er registrert som BA i Foretaksregisteret omfattes ikke av samvirkelova, og dermed heller ikke av omdannings- og omregistreringsplikten i samvirkelova § 163.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at disse kan forbli registrert i Foretaksregisteret, og at det gis en overgangsbestemmelse om dette. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen. Departementet har lagt vekt på at det å være registrert i Foretaksregisteret kan ha en egenverdi for den registrerte. Departementet ser ikke at det foreligger et samfunnsmessig behov for at slike allerede registrerte foretak slettes fra Foretaksregisteret.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 13-2 andre ledd.

11.4.5.4 Næringsdrivende stiftelser

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 5 at «[n]æringdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 annet og tredje ledd» skal registreres i Foretaksregisteret.

Av høringsinstansene er det bare Stiftelsestilsynet som har kommentert forslaget i høringsnotatet om å knytte vilkåret for registreringsplikt i Foretaksregisteret til om stiftelsen er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret. Stiftelsestilsynet foreslår at registreringsplikten knyttes til om stiftelsen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, eller har plikt til å registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

Departementet vurderer det ikke som hensiktsmessig å gå videre med et slikt forslag. Når det først finnes en legaldefinisjon av «næringsdrivende stiftelse» i stiftelsesloven § 4 andre og tredje ledd, bør det etter departementets syn også være grunnvilkåret for registreringsplikt i Foretaksregisteret. Det støtter opp under formålet med Foretaksregisteret, som er å ha informasjon om næringsdrivende foretak. Å bruke legaldefinisjonen av næringsdrivende stiftelse i stiftelsesloven som vilkår for registreringsplikt i Foretaksregisteret sikrer også god sammenheng mellom stiftelsesloven, foretaksregisterloven og annet regelverk når det gjelder å regulere særskilte rettigheter og plikter for næringsdrivende stiftelser. Om det er hensiktsmessig å endre legaldefinisjonen av næringsdrivende stiftelse i stiftelsesloven § 4, må etter departementets syn eventuelt vurderes i forbindelse med revisjon av stiftelsesloven.

Stiftelsestilsynet er uenig i omtalen i høringsnotatet om at de alltid kontrollerer om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Stiftelsestilsynet viser til at om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende, ikke er en meldepliktig opplysning etter stiftelsesloven § 8. Stiftelsestilsynet skriver at de derfor legger til grunn det stiftelsene selv rapporterer inn, og at «[b]erre der det framstår som klart at stiftelsen må ha kryssa feil om at den skal registrerast i Føretaksregisteret, vert dette følgt opp med ei avklarande kontakt frå vår side».

Situasjonen i dag er dermed at det som hovedregel ikke blir kontrollert av verken Stiftelsestilsynet eller Foretaksregisteret om en stiftelse er næringsdrivende før stiftelsen registreres i Stiftelsesregisteret og Foretaksregisteret. Dette må etter departementets syn rettes opp. Opplysninger som registreres i Foretaksregisteret og Stiftelsesregisteret har legitimasjonsvirkninger. Det gjør det nødvendig at opplysninger faktisk kontrolleres før de registreres.

Departementet forstår Stiftelsestilsynet slik at det ikke registreres i Stiftelsesregisteret om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Hvis man søker i Stiftelsesregisteret på en bestemt stiftelse står det i imidlertid i punktet «Data fra Stiftelsesregisteret» om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende. Departementet antar at det for brukerne av Stiftelsesregisteret er mest nærliggende å forstå dette slik at dette er en opplysning som er registrert i Stiftelsesregisteret.

Næringsdrivende stiftelser er underlagt særskilte krav i stiftelsesloven som ikke gjelder for alminnelige stiftelser. Blant annet gjelder det særlige krav til grunnkapitalen, handleplikt for styret ved tap av egenkapital, kjønnssammensetning i styret og ansatterepresentasjon i styret i næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 22, § 24, § 27 a, § 27 b, § 41 og § 42. For tredjeparter som henter opplysninger fra Foretaksregisteret og Stiftelsesregisteret kan det å vite om en stiftelse er underlagt slike krav eller ikke, være nødvendig for at tredjepartene kan ivareta sine interesser. Departementet anser det som viktig at det kontrolleres om en stiftelse er næringsdrivende eller alminnelig før registrering. Legitimasjonsvirkningene av registrering taler for dette. Det samme gjør det å sikre registerkvalitet i Stiftelsesregisteret og Foretaksregisteret. God registerkvalitet er avgjørende for at brukerne av registrene skal ha tillit til opplysningene i registrene, og dermed også registrenes legitimitet. Samtidig bør man unngå at registerregelverket innrettes slik at Foretaksregisteret og Stiftelsestilsynet kontrollerer samme forhold. Dobbelt kontroll medfører unødvendig ressursbruk, og en risiko for at Stiftelsesregisteret og Foretaksregisteret i enkeltsaker kommer til ulikt resultat.

Spørsmålet blir dermed om det er registerføreren i Foretaksregisteret eller Stiftelsestilsynet som bør kontrollere om en stiftelse er næringsdrivende. Etter departementets syn er det mest hensiktsmessig om Stiftelsestilsynet gjør dette. Stiftelsestilsynet er tilsynsorgan for stiftelser etter stiftelsesloven, og bør være det forvaltningsorganet som har best kunnskap om kravene i stiftelsesloven. Stiftelsestilsynet har også ansvar for å føre Stiftelsesregisteret, som er et spesialregister for stiftelser.

Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene ble 85 stiftelser nyregistrert i Enhetsregisteret og Stiftelsesregisteret i 2024. I årene 2021, 2022 og 2023 var antallet nyregistrerte stiftelser henholdsvis 111, 90 og 101. Gitt det lave antallet, kan departementet ikke se at det vil påføre Stiftelsestilsynet vesentlig merarbeid å kontrollere om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Som nevnt ovenfor gis det ved søk i Stiftelsesregisteret opplysning om hvorvidt en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Departementet legger derfor til grunn at det å gi Stiftelsestilsynet et slikt kontrollansvar ikke vil medføre nevneverdige kostnader knyttet til tekniske tilpasninger i Stiftelsesregisteret.

Departementets vurdering er at den samlede nytten ved å gi Stiftelsestilsynet ansvaret for å kontrollere om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende overstiger kostnadene.

Basert på dette foreslår departementet at det fastsettes i stiftelsesloven § 8 at det er en meldepliktig opplysning om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Forslaget innebærer at Stiftelsestilsynet skal kontrollere om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende før denne opplysningen registreres i Stiftelsesregisteret, jf. stiftelsesloven § 8 femte ledd.

Departementet opprettholder etter dette forslaget i høringsnotatet om at vilkåret for registreringsplikt i Foretaksregisteret for stiftelser skal være om stiftelsen er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret.

Se forslagene til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav l og stiftelsesloven § 8 første ledd andre punktum ny bokstav h, jf. forslaget til ny foretaksregisterlov § 13-3 nr. 3.

11.4.5.5 Næringsdrivende foreninger

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6 at foreninger «som driver næringsvirksomhet eller har til å formål å drive slik virksomhet» skal registreres i Foretaksregisteret. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene var 124 943 foreninger registrert i Enhetsregisteret per 31. desember 2024. Av disse var 1 164 foreninger (0,93 prosent) også registrert i Foretaksregisteret.

Høringsinstansene er delt i synet på hva som bør være vilkåret for registreringsplikt i Foretaksregisteret for foreninger. Dun & Bradstreet Norway AS, NHO og Stiftelsestilsynet støtter forslaget i høringsnotatet om at registreringsplikten i Foretaksregisteret skal knyttes til om foreningen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller har plikt til å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Frivillighet Norge har spilt inn at registreringsplikten for foreninger bør knyttes til skatteplikt.

Skatteloven § 2-2 første ledd bokstav h angir hovedregelen om skatteplikt for foreninger. Foreninger hjemmehørende i riket og under selvstendig bestyrelse plikter å betale skatt. Etter skatteloven § 2-32 første ledd fritas foreninger fra skatteplikt dersom de ikke har erverv til formål. Skatteloven opererer altså med et skille hvor foreninger som har erverv til formål er skattepliktige, mens øvrige foreninger i utgangspunktet ikke har skatteplikt. Dersom foreninger som ikke har erverv til formål driver økonomisk virksomhet, er de likevel etter § 2-32 andre ledd første og andre punktum skattepliktige når omsetningen overstiger 70 000 kroner. For veldedige og allmennyttige foreninger inntrer skatteplikten først når omsetningen overstiger 140 000 kroner, jf. § 2-32 andre ledd første og tredje punktum.

Etter skatteloven § 2-32 andre ledd første punktum må det skilles mellom inntekter som omfattes av skattefritaket og inntekter som er skattepliktige som økonomisk virksomhet. Inntekter som realiserer foreningens ikke-ervervsmessige formål, er skattefrie i sin helhet, jf. høyesterettsdom publisert i Norsk Retstidende (Rt.) 1997 side 1602. Dette innebærer at en forening som for eksempel har til formål å leie ut rimelige boliger til eldre, i sin helhet vil være fritatt for skatt på utleieinntektene. Dersom foreningen leier ut boligene til andre, vil inntektene innebære en skattepliktig økonomisk aktivitet som skal beskattes om terskelverdien etter § 2-32 andre ledd overstiges. Inntekter som medlemskontingent, startkontingent, treningsavgift, offentlige tilskudd og gaver vil normalt være fritatt for skatteplikt.

Om en forening anses å drive økonomisk virksomhet vil bero på en konkret vurdering, som i stor grad samsvarer med vurderingen knyttet til om en forening driver næringsvirksomhet. Et vilkår for registreringsplikt i Foretaksregisteret knyttet til om foreningen er skattepliktig etter skatteloven vil etter departementets syn ikke innebære noen forenkling av regelverket og trolig heller ikke sikre økt etterlevelse. Det vil derfor heller ikke bidra til å oppfylle formålet med Foretaksregisteret i større grad.

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at det som følge av dette ikke vil være hensiktsmessig å knytte et vilkår om registreringsplikt for foreninger i Foretaksregisteret til om en forening er skattepliktig etter skatteloven.

Hovedformålet med Foretaksregisteret er å være et register over næringsdrivende virksomheter. Høringsinnspillene viser at det er ulike syn på hva som er best egnet som vilkår for registreringsplikt for foreninger for å støtte opp under dette. Innspillet fra Frivillighet Norge kan tyde på at det å knytte registreringsplikten i Foretaksregisteret til om foreningen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret ikke nødvendigvis vil være forenklende for foreningene. På denne bakgrunn opprettholder departementet ikke forslaget i høringsnotatet.

Departementet anser likevel at det kan være grunnlag for å endre vilkåret for registreringsplikt for foreninger noe. Etter nåværende regler skal foreninger som driver næringsvirksomhet eller har til formål til å drive slik virksomhet registreres i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6. Det kan hende at foreninger har et vedtektsfestet formål som både åpner for næringsvirksomhet og ideell virksomhet. Der slike foreninger ikke driver næringsvirksomhet, er det etter departementets syn verken ønskelig eller hensiktsmessig at disse registreres i Foretaksregisteret. Det vil etter departementets syn ikke være i tråd med formålet med Foretaksregisteret, som er å være et register over næringsdrivende foretak. Det vil også påføre foreninger som bare driver ideell virksomhet en unødvendig økonomisk og administrativ byrde. Departementet foreslår derfor at registreringsplikten i Foretaksregisteret bare skal gjelde for foreninger som «driver næringsvirksomhet». Forslaget innebærer at registreringsplikten i Foretaksregisteret for foreninger innsnevres sammenlignet med nåværende regler.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav p.

Begrepet «næringsvirksomhet» kan være vanskelig å forstå. En måte å avhjelpe dette på kan være å definere i ny foretaksregisterlov hva som menes med næringsvirksomhet. Det kan gjøre kravet om registreringsplikt i Foretaksregisteret for foreninger lettere å forstå, og dermed etterleve.

Også i skatteloven og merverdiavgiftsloven brukes begrepet næringsvirksomhet, uten at begrepet er definert i disse lovene. I høringen som lå til grunn for merverdiavgiftsloven spilte flere høringsinstanser inn at «en definisjon av næringsbegrepet vil øke brukervennligheten av loven», se Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) punkt 6.8.3. Finansdepartementet kom i samme proposisjon punkt 6.8.4 til at det ikke var hensiktsmessig med en definisjon:

«Departementet viser til at selv med en definisjon av næringsbegrepet i loven, må man ved vurderingen av om næringsvilkåret er oppfylt foreta en konkret avveining av en rekke momenter i det enkelte tilfellet. Etter departementets syn vil derfor ikke en definisjon av næringsbegrepet øke brukervennligheten i betydelig grad. Det vises videre til at heller ikke skatteloven har en slik definisjon.»

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at de samme grunner tilsier at det ikke tas inn en definisjon av begrepet næringsvirksomhet i foretaksregisterloven. Ingen av høringsinstansene spilte inn at det er hensiktsmessig å ta inn en slik legaldefinisjon i ny foretaksregisterlov.

Næringsvirksomhet kan kort forklares som etablering, utvikling, drift og avvikling av en virksomhet som bruker ressurser for å frembringe et økonomisk resultat. Etter departementets syn vil foreninger med skatteplikt oppfylle vilkåret om å «drive næringsvirksomhet». Det vises til omtalen av reglene om skatteplikt for foreninger ovenfor. Også foreninger som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret vil etter departementets vurdering oppfylle vilkåret om å «drive næringsvirksomhet». Departementet baserer dette på følgende:

• Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd første punktum skal næringsdrivende registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er terskelen 140 000 kroner, jf. første ledd andre punktum. På bestemte vilkår kan de som ikke er omfattet av registreringsplikten registreres frivillig i Merverdiavgiftsregisteret, jf. § 2-2.

• En forutsetning for både registreringsplikt og -rett i Merverdiavgiftsregisteret er som hovedregel at virksomheten er næringsdrivende, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) punkt 6.8. Der andre enn næringsdrivende er omfattet av registreringsplikten eller -retten, er dette spesifisert, eksempelvis «offentlig virksomhet» i § 2-1 første ledd. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner gjelder også kravet til næringsvirksomhet.

Ut over skatteplikt og registrering i Merverdiavgiftsregisteret må det vurderes konkret om foreningen driver næringsvirksomhet. For nærmere omtale av begrepet drive næringsvirksomhet i forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav p og momenter som skal inngå i vurderingen av om dette vilkåret er oppfylt, vises det til merknaden til bestemmelsen i kapittel 26.

Etter nåværende regler påhviler plikten til å sende melding om nyregistrering av en forening i Foretaksregisteret hvert enkelt styremedlem i foreningen, jf. foretaksregisterloven § 4-1 første ledd nr. 4. Det betyr blant annet at Foretaksregisteret ikke har en selvstendig plikt til å sørge for at registreringspliktige foreninger blir registrert. Foretaksregisteret kan imidlertid pålegge en registreringspliktig forening som ikke er registrert, å sende inn melding om nyregistrering, jf. foretaksregisterloven § 4-5 første ledd. Departementet foreslår å videreføre disse reglene. Det vises til omtalen i punkt 13.5 og 13.7.

Merverdiavgiftsregisteret er et tilknyttet register til Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 2 bokstav b nr. 1. Det betyr at foreninger som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal registreres i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav b. Opplysninger om registrering i Merverdiavgiftsregisteret inngår i Enhetsregisterets grunndataopplysninger. Foretaksregisteret vil derfor med enkle grep kunne benytte opplysninger fra Enhetsregisteret til å fange opp foreninger som har forsømt registreringsplikten i Foretaksregisteret, og gi pålegg om registrering.

Ut over dette legger ikke departementet opp til at Foretaksregisteret skal gjennomføre omfattende undersøkende virksomhet for å finne ut hvilke foreninger som driver næringsvirksomhet og som derfor har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Der Foretaksregisteret selv oppdager at en forening driver næringsvirksomhet eller på annen måte får opplysninger om dette, kan Foretaksregisteret som nevnt ovenfor gi pålegg til foreningen om å sende inn melding om nyregistrering.

Departementet legger heller ikke opp til at Foretaksregisteret skal foreta en inngående kontroll av om en forening som er meldt nyregistrert i registeret driver næringsvirksomhet eller ikke. I tilfeller der Foretaksregisteret mottar en melding om nyregistrering av en forening, må registerføreren som et utgangspunkt kunne legge til grunn innsenders egen opplysning om at foreningen driver næringsvirksomhet, for eksempel ved at innsenderen bekrefter dette i meldingsskjemaet. Bare der meldingen om nyregistrering eller dokumentasjon som følger med meldingen indikerer at innsenders opplysning om næringsvirksomhet er feil, vil registerføreren måtte gjøre nærmere undersøkelser.

I dag kan foreninger registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret samtidig dersom de allerede på tidspunktet for nyregistrering driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive næringsvirksomhet. Et vilkår om registreringsplikt i Foretaksregisteret basert på om foreningen driver næringsvirksomhet, vil føre til at foreninger som ikke driver næringsvirksomhet fra oppstarten av, eventuelt først må registreres i Enhetsregisteret dersom foreningen ønsker registrering eller skal registreres i et tilknyttet register. Når registreringsplikten i Foretaksregisteret inntrer, må den gjennom en ny registreringsprosess.

Etter departementets syn er dette ikke en optimal løsning. Foreninger som planlegger å drive næringsvirksomhet fra oppstarten av bør etter departementets vurdering ha mulighet til å registreres i Foretaksregisteret fra oppstartstidspunktet. Det kan bidra til å oppnå hovedformålet med Foretaksregisteret, som er å ha en oversikt over alle landets næringsdrivende foretak. Det vil også gi en nystiftet forening mulighet til å kunne nyregistreres samtidig i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og på den måten redusere den samlede administrative byrden for foreningen.

På tilsvarende måte bør igangværende foreninger som ikke driver næringsvirksomhet, men som planlegger å gjøre dette, etter departementets syn ha mulighet til å registreres i Foretaksregisteret før næringsvirksomheten igangsettes. Departementet viser her blant annet til merverdiavgiftsloven § 14-1 første ledd som stiller krav om at registreringspliktige etter foretaksregisterloven må være registrert i Foretaksregisteret før registrering i Merverdiavgiftsregisteret kan skje.

Departementet foreslo i høringsnotatet at foreninger skal ha rett til å bli forhåndsregistrert i Foretaksregisteret, dersom de på grunn av sin virksomhet forventer å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret innen seks måneder etter stiftelsen. NHO spilte i høringen inn at fristen bør være tolv måneder. Etter departementets syn bør foreninger ha tilsvarende mulighet til å bli forhåndsregistrert i Foretaksregisteret også der vilkåret for registreringsplikt knytter seg til om foreningene driver næringsvirksomhet.

Departementet foreslår derfor å ta inn en bestemmelse i ny foretaksregisterlov om at foreninger kan forhåndsregistreres i Foretaksregisteret. Departementet ser at det vil kunne ta noe tid etter oppstart eller etter at foreningen planlegger å igangsette næringsvirksomhet, før foreningen faktisk driver næringsvirksomhet. I lys av NHOs innspill foreslår departementet at fristen settes til tolv måneder. Departementet foreslår at fristen på tolv måneder skal gjelde fra det tidspunkt foreningen sender inn melding til Foretaksregisteret om forhåndsregistrering.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-3 første ledd første punktum.

Etter nåværende regler skal registreringspliktige foreninger meldes til nyregistrering i Foretaksregisteret før næringsvirksomheten begynner, jf. foretaksregisterloven § 4-1 første ledd første punktum. Foreninger som har til formål å drive næringsvirksomhet skal, selv om næringsvirksomhet ikke har begynt, være meldt senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, jf. § 4-1 første ledd fjerde punktum.

Som en konsekvens av forslaget til endringer i reglene om registreringsplikt for foreninger, er det nødvendig å endre meldingsfristen i foretaksregisterloven § 4-1 for foreninger. Departementet foreslår at registreringspliktige foreninger skal meldes til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold etter at registreringsplikt etter § 2-1 første ledd bokstav p inntrer. Forslaget innebærer at en forening har plikt til å sende melding om nyregistrering i Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold etter at foreningen driver næringsvirksomhet.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 4-1 første ledd tredje punktum.

Om en forening driver næringsvirksomhet vil kunne variere over tid. Etter departementets vurdering bør man unngå at foreninger som tidvis driver næringsvirksomhet må meldes inn og ut av Foretaksregisteret. Et slik krav ville ha medført at foreningene ved hver gjeninnføring i Foretaksregisteret måtte betale gebyr for nyregistrering. I dag er gebyret for nyregistrering av foreninger i Foretaksregisteret 3 379 kroner ved elektronisk innsending til Foretaksregisteret og 3 925 kroner ved innsending på annen måte, jf. forskrift 11. desember 2015 nr. 1668 om gebyr til Brønnøysundregistrene § 5 første ledd andre punktum. Det ville også ha medført en administrativ byrde for foreningene å måtte sende inn flere meldinger om nyregistrering i Foretaksregisteret. Hensynet til at næringslivet ikke skal påføres unødige byrder, taler derfor mot at foreninger slettes fra Foretaksregisteret som en automatisk følge av at de ikke driver næringsvirksomhet. Departementet foreslår på denne bakgrunn en regel om at foreninger som har blitt registrert i Foretaksregisteret på grunnlag av registreringsplikten, har rett til å forbli registrert i Foretaksregisteret.

En slik rett bør etter departementets syn imidlertid ikke gjelde ubetinget. Da risikerer man at antallet ikke-næringsdrivende foreninger som er registrert i Foretaksregisteret øker over tid. Det kan undergrave hovedformålet med Foretaksregisteret, som er å ha informasjon om næringsdrivende foretak, og dermed føre til redusert registerkvalitet. Det tilsier at retten for foreninger til å forbli registrert i Foretaksregisteret bør kunne reguleres nærmere. Departementet foreslår derfor to bestemmelser som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om registerførerens adgang til å slette foreninger fra Foretaksregisteret, og om fremgangsmåten for slik sletting. Den ene forskriftshjemmelen gjelder sletting av foreninger som er registrert i Foretaksregisteret, men som ikke lenger driver næringsvirksomhet. Den andre forskriftshjemmelen gjelder foreninger som har blitt forhåndsregistrert i Foretaksregisteret, men som ikke har igangsatt næringsvirksomhet innen den foreslåtte tolvmånedersfristen.

Forslag til eventuelle forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring. Det vil gi næringslivet, frivilligheten og andre berørte aktører mulighet til å gi innspill til den nærmere reguleringen.

Se forslagene til ny foretaksregisterlov § 2-2 andre ledd første punktum og tredje ledd og § 2-3 andre ledd.

Det vil kunne være foreninger som allerede er registrert i Foretaksregisteret, men som ikke omfattes av forslaget til nye regler om registreringsplikt i Foretaksregisteret. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at disse kan forbli registrert i Foretaksregisteret, og at det gis en egen overgangsbestemmelse om dette. Departementet legger vekt på at det å være registrert i Foretaksregisteret kan ha en egenverdi for den registrerte. Departementet ser ikke at det foreligger et samfunnsmessig behov for å slette allerede registrerte foreninger fra Foretaksregisteret. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 13-2 andre ledd.

11.4.5.6 Næringsdrivende innretninger

Etter foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6 skal «andre innretninger som driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet» registreres i Foretaksregisteret. Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 8.3.4.6 å oppheve registreringsplikten for innretninger. Forslaget ble begrunnet slik i høringsnotatet:

«Andre innretninger registreres i Foretaksregisteret i registreringskategorien FLI, som står for «forening, lag eller innretning». Av 1 157 registrerte FLI som er registrert i Foretaksregisteret pr. 7. juni 2024, er det estimert at det finnes 10 eller færre innretninger. Dette er et kvalifisert estimat, som er vanskelig å verifisere uten at underlagsdokumentasjon knyttet til samtlige 1 157 FLI gjennomgås manuelt.

Ifølge Brønnøysundregistrene har det ikke blitt registrert nye innretninger i Foretaksregisteret siden tidlig på 2000-tallet. Dette viser at både samfunnsbehovet og virksomhetenes behov kan ivaretas uten en registreringsplikt for innretninger i Foretaksregisteret. Juridiske personer som ikke passer inn i en annen etablert organisasjonsform vil kunne registreres i Enhetsregisteret som «annen juridisk person», og dermed ivareta virksomhetens og samfunnets behov for identifikasjon, legitimitet og legitimasjon.»

Advokatforeningen har ikke innvendinger mot å oppheve registreringskategorien innretninger, men anser at det fortsatt bør være en kategori som fastsetter registreringsplikt for «andre juridiske personer som driver næringsvirksomhet».

Departementet ser at det kan være hensiktsmessig med en slik restkategori, og foreslår at det tas inn en bestemmelse om dette i ny foretaksregisterlov. Selv om det må antas at antallet foretak som faller under denne kategorien er få, legger det til rette for at alle næringsdrivende foretak registreres i Foretaksregisteret. Det vil støtte opp under hovedformålet med Foretaksregisteret, som er å samle inn, kontrollere og tilgjengeliggjøre sentrale opplysninger om norske næringsdrivende foretak.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 bokstav w.

Når det gjelder innholdet i begrepet «næringsvirksomhet» og Foretaksregisterets kontroll med om det foreligger næringsvirksomhet, vises det til drøftelsen av dette i punkt 11.4.5.5 om foreninger. Det som er sagt der gjelder tilsvarende for «andre juridiske personer» som driver næringsvirksomhet.

Departementet har i punkt 11.4.5.5 foreslått særlige regler for foreninger som driver næringsvirksomhet. Dette omfatter regler om frist for å sende melding om nyregistrering i Foretaksregisteret, rett til forhåndsregistrering i Foretaksregisteret og rett til å forbli registrert i Foretaksregisteret. Det er også foreslått en bestemmelser som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om registerførerens adgang til å slette foreninger fra Foretaksregisteret, og om fremgangsmåten for slik sletting. Departementet anser at de hensyn som tilsier at det fastsettes slike særregler for foreninger som driver næringsvirksomhet, gjelder tilsvarende for «andre juridiske personer som driver næringsvirksomhet». Departementet foreslår derfor at det fastsettes tilsvarende særregler for virksomheter som faller under kategorien «andre juridiske personer som driver næringsvirksomhet».

Se forslagene til ny foretaksregisterlov § 2-2 andre ledd andre punktum og tredje ledd og § 2-3 første ledd andre punktum og andre ledd.

I lovforarbeidene til foretaksregisterloven er det lagt til grunn at nåværende foretaksregisterlov § 2-1 første ledd nr. 6 «pålegger registreringsplikt for andre juridiske personer» i den utstrekning disse driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet. Denne bestemmelsen er videre enn forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 bokstav w.

For innretninger som allerede er registrert i Foretaksregisteret, men som ikke dekkes av forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 bokstav w, opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om at disse kan forbli registrert i Foretaksregisteret, og at det gis en egen overgangsbestemmelse om dette. Departementet legger vekt på at det å være registrert i Foretaksregisteret kan ha en egenverdi for den registrerte. Departementet ser ikke at det foreligger et samfunnsmessig behov for å slette allerede registrerte innretninger fra Foretaksregisteret.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 13-2 andre ledd.

11.4.5.7 Utenlandske foretak

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre reguleringen i foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd om at utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel, har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Det kom ikke innspill i høringen om at denne registreringsplikten bør oppheves.

Skatteforsk foreslår at registreringsplikten utvides til også å omfatte alle utenlandske aktører med økonomisk aktivitet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. Departementet ser ikke at dette er hensiktsmessig. Etter departementets syn er «driver næringsvirksomhet» egnet som kriterium for registreringsplikt for utenlandske foretak. Departementet viser til at formålet med Foretaksregisteret er å være et register over næringsdrivende foretak. Departementet legger også vekt på at «driver næringsvirksomhet» er foreslått som kriterium for å regulere registreringsplikten for foreninger og andre juridiske personer. Bruk av ulike kriterier kan gjøre regelverket mindre oversiktlig for brukerne av Foretaksregisteret. I og med at det ikke ble fremlagt forslag i høringen som utvider registreringsplikten for utenlandske foretak, har departementet uansett ikke grunnlag for et forslag om slike regler nå.

Departementet viser for øvrig til at utenlandske foretak som registreres i et tilknyttet register, har plikt til å bli registrert i Enhetsregisteret. Det gjelder ikke bare Foretaksregisteret, men også andre tilknyttede registre slik som Merverdiavgiftsregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Registrering i Enhetsregisteret sikrer at disse tildeles et unikt organisasjonsnummer som gjør det mulig å identifisere det utenlandske foretaket. Det må også registreres grunndata om det utenlandske foretaket slik som styre, daglig leder mv. Dette vil gi brukerne av Enhetsregisteret tilgang til grunnleggende informasjon om det utenlandske foretaket og dets rolleinnehavere mv.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 andre ledd.

11.4.5.8 Særlig om enkeltpersonforetak

Dun & Bradstreet Norway AS skriver at de største enkeltpersonforetakene bør ha registreringsplikt i Foretaksregisteret.

Som nevnt i punkt 11.1.3 opphevet Stortinget foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7 ved endringslov 12. april 2024 nr. 17. Opphevelsen trådte i kraft 1. juli 2024. Opphevelsen innebærer at enkeltpersonforetak ikke lenger har registreringsplikt i Foretaksregisteret. I samme endringslov ble bestemmelsen om registreringsrett for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret videreført.

Hensynet til forutsigbarhet for næringsaktører tilsier at man ikke til stadighet endrer reglene om registreringsplikt i Foretaksregisteret. Opphevelsen av registreringsplikten for enkeltpersonforetak har nylig trådt i kraft og bør få virke i noe mer tid før det eventuelt er aktuelt med endringer. Det vil gi et bedre grunnlag for å vurdere effekten av opphevelsen. På denne bakgrunn ser departementet det ikke som hensiktsmessig å gå videre med forslaget fra Dun & Bradstreet Norway AS.

11.4.5.9 Foretak som er pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret i særlovgivningen

Det følger av foretaksregisterloven § 2-1 nr. 12 at norske foretak «som i særlovgivningen er pålagt registreringsplikt» skal registreres i Foretaksregisteret. Hvilke foretakstyper og foretak dette gjelder, er omtalt i punkt 11.1.3. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre denne reguleringen. Etter departementets syn er det hensiktsmessig. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Isolert sett er reguleringen i foretaksregisterloven § 2-1 nr. 12 en ren informasjonsbestemmelse, siden registreringsplikten vil følge direkte av annen lov eller forskrift. Departementet vurderer imidlertid at det kan ha en egenverdi å beholde en slik bestemmelse i foretaksregisterloven. Det vil gi informasjon til brukerne av foretaksregisterloven om at registreringsplikt i Foretaksregisteret kan følge av annet regelverk, og dermed gi brukerne en oppfordring til å undersøke dette nærmere.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 tredje ledd.

Hovedformålet med Foretaksregisteret er å samle inn, kontrollere og tilgjengeliggjøre opplysninger om alle norske næringsdrivende foretak for enhver som har behov for informasjon om aktører i norsk næringsliv. Enkelte av organisasjonsformene eller enkeltstående sammenslutninger eller innretninger som har registreringsplikt i Foretaksregisteret utelukkende etter særlovgivningen, driver ikke med næringsvirksomhet. For enkelte av disse er det heller ikke i forarbeidene til den respektive særloven som fastslår registreringsplikt i Foretaksregisteret, angitt hvorfor man har ansett registrering i Foretaksregisteret som nødvendig.

Dersom formålet med eller begrunnelsen for registreringskravet har vært å kunne identifisere en virksomhet gjennom organisasjonsnummer, vil registrering i Enhetsregisteret være tilstrekkelig. Lovregulering som stiller krav om registrering i Foretaksregisteret, der registrering i Enhetsregisteret er tilstrekkelig, er ikke samfunnsøkonomisk effektivt.

Departementet foreslår ikke endringer i regler i særlovgivningen som pålegger registreringsplikt i Foretaksregisteret. Om det er nødvendig å opprettholde slike krav i den enkelte særloven eller om de heller bør erstattes av krav om registrering i Enhetsregisteret, bør imidlertid etter departementets syn vurderes i forbindelse med arbeid som gjelder endringer i eller revisjon av de aktuelle særlovene.

11.4.6 Registreringsrett i Foretaksregisteret

Enkeltpersonforetak

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre at enkeltpersonforetak har registreringsrett i Foretaksregisteret. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Som nevnt i punkt 11.1.3, vedtok Stortinget ved endringslov 12. april 2024 nr. 17 å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 nr. 7, og slik at enkeltpersonforetak ikke lenger skal ha registreringsplikt i Foretaksregisteret. Som en konsekvens av opphevelsen, vedtok Stortinget i samme endringslov å endre ordlyden i foretaksregisterloven § 2-2 første punktum til:

«Norske enkeltpersonforetak har rett til registrering, og er i så fall underlagt lovgivningens regler om registrering.»

Endringen trådte i kraft 1. juli 2024. Endringen er nærmere omtalt i Prop. 41 L (2023–2024) kapittel 5.

Nåværende ordlyd er etter departementets vurdering noe tungvinn å forstå. Det er etter departementets syn ikke tvilsomt at et enkeltpersonforetak som blir registrert i Foretaksregisteret med grunnlag i registreringsrett plikter å følge reglene i foretaksregisterloven og forskrifter til loven. Departementet foreslår derfor at passusen «og er i så fall underlagt lovgivningens regler om regulering» i nåværende bestemmelse tas ut. Departementet ser heller ikke behov for å videreføre begrepet «norske enkeltpersonforetak». Departementet viser her til at begrepet «enkeltpersonforetak» brukes i en rekke lover, slik som blant annet folketrygdloven § 23-3 og forvaltningsloven § 46, uten at det i lovteksten i disse lovene er spesifisert at reglene gjelder for norske enkeltpersonforetak.

Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget i høringsnotat om at bestemmelsen om registreringsrett i Foretaksregisteret for enkeltpersonforetak får følgende ordlyd:

«Enkeltpersonforetak har rett til å bli registrert i Foretaksregisteret.»

Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Foretaksregisterloven § 2-2 andre punktum gir Kongen rett til å gjøre unntak fra registreringsretten for grupper av enkeltpersonforetak. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at denne reguleringen ikke videreføres. Etter departementets vurdering vil det ikke være behov for å fastsette slike gruppeunntak i fremtiden. Brønnøysundregistrene har overfor departementet gitt uttrykk for det samme. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-2 første ledd.