19 Retting av feil mv.

19.1 Retting av feil i registrerte opplysninger

19.1.1 Gjeldende rett

Både enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har bestemmelser som gir registerføreren adgang til å rette feil i registrerte opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Hvis vilkårene for retting er oppfylt, kan registerføreren rette feilen uten at det må sendes inn endringsmelding. Eventuell retting av feil kan ha bakgrunn i opplysninger om feil fra den registrerte virksomheten, opplysninger fra tredjepart eller ved at registerføreren selv oppdager feilen.

Enhetsregisterloven § 25 har regler om retting av feil i registrerte opplysninger i Enhetsregisteret. Det følger av § 25 første ledd første punktum at dersom en innføring i Enhetsregisteret er uriktig eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen, skal feilen rettes. Enheten skal underrettes om feilen og om hvordan den vil bli rettet, jf. andre punktum. I Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 25. Retting av feil står det om § 25 første ledd:

«Bestemmelsen fastslår registerførerens rett og plikt til å rette en feil i registeret. Bestemmelsen omhandler kun forhold som har vært feilaktige allerede på registreringstidspunktet. Dersom en feil skyldes at et forhold har endret seg, er det ikke adgang til slik administrativ retting av feilen, men registerføreren kan gi enheten pålegg om å inngi melding, jfr § 16.

Bestemmelsen vil være aktuell dersom innføringen i registeret er feil i forhold til de underliggende dokumenter, enten dette skyldes enheten selv, personalet ved registreringskontoret eller andre. Det vil også være anledning til å bruke bestemmelsen dersom det registrerte ikke stemmer med de faktiske forhold på registreringstidspunktet, eller registreringen er i strid med ufravikelige lovregler.

Enheten skal underrettes om feilen og om hvordan den vil bli rettet. Dersom feilen ikke kan rettes uten etter ny melding fra enheten kan Enhetsregisteret pålegge enheten å sende inn ny melding i henhold til § 16.»

Gjelder feilen en opplysning som et tilknyttet register har ansvaret for å kontrollere, skal det tilknyttede registeret sørge for at feilen blir rettet, jf. enhetsregisterloven § 25 andre ledd.

Dersom det er uklart hvordan feilen skal rettes, eller feilen av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra enheten, kan registerføreren ta inn en opplysning om feilen i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 25 tredje ledd. Registerføreren skal samtidig pålegge enheten å sende inn ny melding innen en bestemt frist.

Foretaksregisterloven § 7-1 har regler om retting av feil i registrerte opplysninger i Foretaksregisteret. I likhet med det som gjelder for enhetsregisterloven § 25, omhandler foretaksregisterloven § 7-1 retting av feil som var feilaktige på registreringstidspunktet, jf. Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 7-1. Samme sted står det:

«For «feil» som består i at et forhold har endret seg, m.a.o. forårsaket av at foretaket har forsømt sin plikt til å holde registeret ajour, er det ikke adgang til administrativ retting av feilen, men registerføreren kan gi foretaket pålegg om å inngi melding, jfr. § 4-5.»

Det følger av foretaksregisterloven § 7-1 første ledd første punktum at dersom registerføreren oppdager at en innføring i registeret er uriktig eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen, skal feilen rettes. Foretaket skal underrettes om feilen, om hvordan den vil bli rettet og at retting vil bli foretatt dersom det ikke fremkommer innsigelser innen en bestemt frist, jf. andre punktum. Har noen på grunn av feilen fått uriktige opplysninger, skal disse, så vidt mulig gis underretning om rettingen, jf. tredje punktum.

Dersom det er uklart hvordan feilen skal rettes eller feilen på annen måte ikke kan rettes uten etter ny melding fra foretaket, kan registerføreren ta inn en opplysning om feilen i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 7-1 andre ledd første punktum. Registerføreren skal samtidig pålegge foretaket å sende ny melding innen en bestemt frist, jf. andre punktum.

19.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 16.1.2 justeringer i gjeldende regler om registerførerens adgang til å rette feil i registrerte opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. I hovedtrekk ble det foreslått følgende regler:

• Enhetsregisteret og Foretaksregisteret gis en generell plikt, og dermed også adgang, til å rette registrerte opplysninger som er feil, og uavhengig av om feilen har skjedd ved innføringen i registrene eller senere omstendigheter har gjort at en registrert opplysning er feil.

• Hovedregelen både i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven skal være et krav om at virksomheten forhåndsvarsles der retting er aktuelt. Virksomheten skal gis en bestemt frist til å komme med innsigelser mot rettingen.

• Registerføreren skal kunne rette feil i registrerte opplysninger uten krav om forhåndsvarsel, dersom dette er «ubetenkelig».

• Nåværende krav etter foretaksregisterloven om at registerføreren skal underrette andre enn virksomheten om rettingen som er gjort, erstattes med et krav om at registerføreren skal kunngjøre hva rettingen omfatter. Kunngjøringsplikten skal bare gjelde i tilfeller der retting av feil krever forhåndsvarsel til den registrerte virksomheten.

• Reglene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven om at virksomheten skal pålegges å sende inn ny melding i tilfeller der det er uklart hvordan feilen skal rettes eller feilen av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra virksomheten, videreføres.

• Regelen i enhetsregisterloven om at tilknyttet registrer skal foreta retting der feilen gjelder en opplysning som tilknyttet register har ansvaret for å kontrollere, videreføres.

19.1.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslagene i høringsnotatet.

19.1.4 Departementets vurdering

Saklig virkeområde for rettingsbestemmelsene

Etter nåværende regler skal retting skje der en innføring i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret er uriktig eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen. Se enhetsregisterloven § 25 første ledd første punktum og foretaksregisterloven § 7-1 første ledd første punktum. Bestemmelsene begrenser rettingsplikten, men også rettingsadgangen, til forhold som var feilaktige på registreringstidspunktet. Dersom en feil skyldes at et forhold har endret seg, er det ikke adgang til slik administrativ retting av feilen. Registerføreren kan imidlertid gi virksomheten pålegg om å sende inn melding innen en bestemt frist for å få rettet feilen. Se omtalen i punkt 19.1.1. Adgangen til å rette feil i registrerte opplysninger kan også begrenses av annet regelverk. Ved nyregistrering av foretak utløser for eksempel selve registreringen rettsvirkninger etter aksjelovene. Muligheten til å rette opplysninger og avregistrere selskapet må derfor sees i sammenheng med og begrenses av reglene om opphør av etablert virksomhet i selskapslovgivningen.

Det kan være tilfeller der en opplysning ble riktig innført i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, men hvor etterfølgende omstendigheter har gjort at den registrerte opplysningen ikke lenger er riktig, uten at det er gjort feil fra virksomhetens eller registrenes side eller at det er truffet beslutninger i virksomheten. Eksempler kan være endringer i kommunenavn som følge av kommunesammenslåing eller kommunedeling, endringer i gatenavn i matrikkelen, at personer som er registrert i en rolle i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret har fått registrert navneendring i Folkeregisteret, eller at registrerte rolleinnehavere har gått bort. Også slike forhold kan føre til at det som er registrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, er feil.

Etter departementets syn bør slike feil kunne rettes av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret uten at virksomheten pålegges å sende inn ny melding. Det kan bidra til at registrerte opplysninger er mest mulig korrekte og oppdaterte, og dermed at brukerne av informasjonen fra disse registrene har tilgang til oppdatert informasjon om registrerte virksomheter. En rettingsadgang for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan i tillegg gjøre at virksomhetene kan unngå kostnader til å utarbeide og sende inn endringsmeldinger til registrene.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å endre reguleringen av retting av feil uten endringsmelding. Forslaget innebærer å gi Enhetsregisteret og Foretaksregisteret en generell plikt, og dermed også adgang, til å rette registrerte opplysninger som er feil, og uavhengig av om feilen har skjedd ved innføringen i registrene eller senere omstendigheter gjør at en registrert opplysning er feil.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-1 første ledd første punktum og ny foretaksregisterlov § 8-1 første ledd første punktum.

Hovedregel om forhåndsvarsel der retting er aktuelt

Foretaksregisterloven § 7-1 første ledd andre punktum pålegger registerføreren å varsle virksomheten før retting foretas. I varselet skal virksomheten gis en bestemt frist til å komme med innsigelser mot rettingen. Enhetsregisterloven § 25 stiller ikke krav om forhåndsvarsel. Ifølge enhetsregisterloven § 25 første ledd andre punktum er det tilstrekkelig at virksomheten underrettes om feilen og om hvordan den vil bli rettet.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at hovedregelen både etter enhetsregisterloven og foretaksregisterloven skal være krav om forhåndsvarsel til virksomheten ved retting av feil. Hensynet til at virksomheten som berørt part skal ha mulighet til å ivareta sine interesser, tilsier at både Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal gi forhåndsvarsel. Forhåndsvarsel vil gi virksomheten mulighet til å komme med faktiske og rettslige innsigelser før retting skjer. Det kan også være at virksomheten har kunnskap eller opplysninger som tilsier en annen løsning enn den rettingen som Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret legger opp til. Krav om forhåndsvarsel vil etter departementets syn kunne bidra til å ivareta virksomhetenes rettssikkerhet. Det bedrer også muligheten for at utfallet blir korrekt og bidrar dermed til å sikre god registerkvalitet.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-1 første ledd andre punktum og ny foretaksregisterlov § 8-1 første ledd andre punktum.

Retting uten forhåndsvarsel

Etter nåværende regler i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven skal virksomheten alltid underrettes eller forhåndsvarsles ved retting av feil.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at feil bør kunne rettes av registerføreren uten krav om underretning eller forhåndsvarsel, dersom dette er «ubetenkelig».

Hvorvidt retting uten forhåndsvarsel er «ubetenkelig», vil bero på en konkret vurdering. Et sentralt moment vil være om det må anses åpenbart unødvendig å varsle virksomheten før retting skjer, fordi innspill fra virksomheten uansett ikke vil påvirke utfallet. Etter departementets syn bør retting av slike feil i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kunne skje uten underretning eller forhåndsvarsel til virksomheten.

Eksempler på tilfeller der retting uten forhåndsvarsel vil kunne være aktuelt, er retting av åpenbare skrivefeil i registrert vedtektsfestet formålsbestemmelse der skrivefeilen skyldes feil innføring fra registerførerens side, eller retting av registrert adresse basert på opplysninger i matrikkelen om at et gatenavn er endret. Det kan også gjelde der en person som er registrert i en rolle i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, har fått registrert navneendring i Folkeregisteret.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-1 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 8-1 andre ledd.

Underretning om retting i Foretaksregisteret til andre enn foretaket

Foretaksregisterloven § 7-1 første ledd tredje punktum har regler om underretning om retting av feil til andre enn den registrerte virksomheten. Det følger av bestemmelsen at dersom «noen på grunn av feilen [har] fått uriktige opplysninger, skal disse, så vidt mulig gis underretning om rettingen».

Denne reguleringen er etter departementets syn ikke hensiktsmessig i dag. Det kan være svært ressurskrevende for Foretaksregisteret å avklare hvem som har fått uriktige opplysninger på grunnlag av en registrert opplysning som er feil. Departementet antar at det å avklare hvem dette gjelder, i mange tilfeller vil være umulig. Departementet viser her blant annet til at registrerte opplysninger i Foretaksregisteret er offentlig tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider. Slike opplysninger er tilgjengelige for enhver uten innlogging. Det kan derfor være et stort antall personer som har fått feil opplysninger, uten at det vil være mulig å klarlegge deres identitet.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at nåværende underretningsplikt erstattes med et krav om kunngjøring. Forslaget innebærer at når en registrert opplysning er rettet i Foretaksregisteret, skal registerføreren kunngjøre hva rettingen omfatter. Kunngjøring vil gi offentlig informasjon til tredjeparter om at en registrert opplysning er rettet. Også for andre kan det være nyttig å få kunnskap om at en registrert opplysning i Foretaksregisteret som er feil, har blitt rettet. Departementet opprettholder også forslaget om at plikten til å kunngjøre bare skal gjelde der rettingen er av en slik art som krever forhåndsvarsel til den registrerte virksomheten.

Hensynet til at tredjeparter skal få informasjon om rettelser, gjør seg særlig gjeldende når den registrerte virksomheten er næringsdrivende. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet ikke et tilsvarende krav om kunngjøring når Enhetsregisteret retter feil. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen. Departementet opprettholder høringsforslaget.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 8-1 første ledd tredje punktum.

Retting som krever ny melding

Enhetsregisterloven § 25 tredje ledd og foretaksregisterloven § 7-1 andre ledd regulerer tilfeller der retting krever ny melding fra virksomheten. Dette omfatter tilfeller der det er uklart hvordan feilen skal rettes eller den på annen måte eller av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra virksomheten. Begge bestemmelsene åpner for at registerføreren i slike tilfeller kan ta inn en påtegning i registeret om feilen. Bestemmelsene fastslår også at registerføreren skal pålegge virksomheten å sende inn ny melding innen en bestemt frist.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at bestemmelsene videreføres. Departementet er ikke kjent med forhold som tilsier endringer i disse.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at registerføreren skal fjerne en påtegning når det som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt der feilen i registeret har blitt rettet på grunnlag av endringsmelding fra virksomheten.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-1 tredje ledd og ny foretaksregisterlov § 8-1 tredje ledd.

Retting av feil som tilknyttet register har kontrollansvar for

Det følger av enhetsregisterloven § 25 andre ledd at dersom feilen gjelder en opplysning som et tilknyttet register har ansvaret for å kontrollere, så skal det tilknyttede registeret sørge for at feilen blir rettet. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at denne reguleringen videreføres.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 8-1 fjerde ledd.

19.2 Påtegninger

19.2.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 25 og foretaksregisterloven § 7-1 åpner for at registerføreren kan ta inn «en opplysning» i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret dersom det er uklart hvordan en feil i en registrert opplysning skal rettes, eller feilen på annen måte eller av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra virksomheten. Se punkt 19.1 om dette. Etter enhetsregisterforskriften § 22 kan det «anmerkes» i Enhetsregisteret dersom en virksomhet ikke etterkommer pålegg om å sende melding i forbindelse med etterkontroll av registrerte opplysninger. Se punkt 13.7.1 om dette.

Slike opplysninger og anmerkninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kalles gjerne for «påtegninger». Hensikten med en påtegning er å gi tilleggsinformasjon om en registrert opplysning. Påtegninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er offentlig tilgjengelige slik at tredjeparter kan gjøres kjent med det forholdet som påtegningen angir.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har praksis for å ta inn påtegninger også i enkelte andre tilfeller. Blant annet tas det inn påtegning i registrene der en person som er registrert i en rolle har meldt egenfratreden etter reglene i enhetsregisterloven § 15a første ledd og foretaksregisterloven § 4-6 første ledd. Registrene vil ved egenfratreden legge inn påtegningen «Fratrådt» bak vedkommendes navn. Det samme gjelder der en registrert rolleinnehaver har blitt ilagt konkurskarantene eller rettighetstap som hindrer vedkommende i å inneha rollen. Når Folkeregisteret får melding om dødsfall, registreres dette. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret henter opplysninger om personer med registrerte roller fra Folkeregisteret. Når en person blir registrert «død» i Folkeregisteret, legger Enhetsregisteret og Foretaksregisteret inn påtegningen «død» bak vedkommendes navn. Slike påtegninger er offentlig tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider.

19.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 16.2.2 regler om registerførerens adgang og plikt til å ta inn påtegninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Det ble foreslått at registerføreren kan ta inn en påtegning dersom det er forhold knyttet til en eller flere registrerte opplysninger om en virksomhet, eller det foreligger manglende oppfyllelse av meldeplikt, som tredjeparter bør gjøres kjent med. Departementet foreslo også at registerføreren skal fjerne slike påtegninger når forholdet som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende.

Der en person som er registrert i en rolle i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret blir registrert «død» i Folkeregisteret, har Enhetsregisteret og Foretaksregisteret praksis for å legge inn påtegningen «død» bak vedkommendes navn, slik at brukerne av registrene kan gjøres kjent med dette. Departementet foreslo å lovfeste denne praksisen.

Departementet foreslo også å lovfeste dagens praksis i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret om å ta inn en påtegning som gir informasjon om at vedkommende rolleinnehaver har trådt fra etter eget ønske (egenfratreden) eller er ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av rettslig handleevne. Departementet foreslo i høringsnotatet påtegningen «avregistrert» for alle disse tilfellene, og at påtegningen knyttes til rolleinnehavers navn. Departementet ba særskilt om innspill til om slike påtegninger burde inndeles i flere kategorier.

Departementet vurderte om det skulle innføres krav om påtegning ved klage på registrerings- eller nektingsvedtak, men kom til at det ikke er hensiktsmessig.

19.2.3 Høringsinstansenes syn

Statistisk sentralbyrå (SSB) støtter forslaget til regler om påtegninger.

Skattedirektoratet støtter forslaget om at det ved egenfratreden, konkurskarantene, rettighetstap eller fratakelse av rettslig handleevne skal tas inn en påtegning om at personen er avregistrert. Skattedirektoratet skriver at skatteetaten har behov for at påtegninger struktureres og kan behandles maskinelt. Skattedirektoratet mener at det bør vurderes om det skal gå enda tydeligere frem at påtegningene skal registreres på strukturert måte slik at de kan ligge til grunn for maskinell tolkning, for å avgjøre om det er behov for at et menneske vurderer påtegningen.

Lotteri- og stiftelsestilsynet (Stiftelsestilsynet) skriver at i de tilfellene det er klart at en rolleinnehaver ikke lenger kan opptre i rollen (død, konkurskarantene, m.m.), synes en løsning der vedkommende blir fjernet fra registrene å kunne være like hensiktsmessig som å sette en påtegning om at vedkommende er avregistrert. En slik løsning vil etter Stiftelsestilsynets syn være like god med tanke på legitimasjonsvirkningene, samtidig som man unngår at det blir problemer med tanke på personvernet.

Brønnøysundregistrene er uenige i forslaget om at påtegninger om avregistrering skal angi hvem som er avregistrert. Brønnøysundregistrene skriver at denne praksisen nylig har blitt endret i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret på grunn av hensyn til personvern og legitimasjonsvirkninger. I stedet mener Brønnøysundregistrene at påtegningen bør indikere hvilken hendelse som har skjedd, for eksempel ved å bruke formuleringen «Ett styremedlem er avregistrert».

Brønnøysundregistrene skriver at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i flere år har mottatt henvendelser fra personer som har meldt egenfratreden, men fortsatt står registrert med statusen «fratrådt». Dette kan ifølge Brønnøysundregistrene være problematisk, spesielt i tilfeller der egenfratreden er gjort for å kutte bånd med virksomheten. Brønnøysundregistrene viser til at statusen først fjernes når virksomheten melder nytt styre eller når den aktuelle rollen utgår, men at mange virksomheter unnlater å gjøre dette. Brønnøysundregistrene viser også til at det per juni 2024 er registrert 3 953 fratrådte rolleinnehavere, hvorav de fleste har hatt denne statusen siden før juni 2022 og de eldste har vært registrert som fratrådt siden 1997.

Brønnøysundregistrene peker på at en felles påtegning for alle typer avregistreringer vil føre til at frivillig fratreden blandes sammen med tilfeller som kan være utløst av kriminelle handlinger som rettighetstap og noen ganger konkurskarantene. Dette kan etter Brønnøysundregistrenes syn skape misforståelser der en person som legitimt fratrer en rolle, kan mistenkes for å være ilagt konkurskarantene eller rettighetstap av kriminelle årsaker. Brønnøysundregistrene skriver at dette fremstår selvmotsigende fordi personer som er ilagt konkurskarantene, er ilagt rettighetstap eller er fratatt sin rettslige handleevne, skal registreres i registrene for å verne samfunnet mot disse. Videre påpeker Brønnøysundregistrene at opplysninger om konkurskarantene og rettighetstap ikke er underlagt taushetsplikt, og mener derfor at hensynet til disse ikke bør veie tyngre enn hensynet til dem som melder egenfratreden. Brønnøysundregistrene stiller også spørsmål ved om en slik samlekategori er i tråd med prinsippet om rettferdighet i henhold til personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav a. Brønnøysundregistrene utdyper imidlertid ikke på hvilken måte de mener at dette forslaget ikke harmonerer med prinsippet i personvernforordningen.

Når det gjelder registrering i flere kategorier, ser Brønnøysundregistrene utfordringer med å kategorisere personer som er fratatt rettslig handleevne sammen med de som har fått konkurskarantene. De mener det ikke vil være komfortabelt for noen av gruppene å bli plassert sammen. Brønnøysundregistrene presiserer at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret ikke har til hensikt å tilgjengeliggjøre opplysninger om disse kategoriene, men bruker dem internt for å sikre at rolleinnehavere er kvalifisert til sine roller.

Oppsummert mener Brønnøysundregistrene at for å ivareta personvernet er det beste alternativet å fjerne rolleinnehaveren fra registeret og innta en generell påtegning om hendelsen. Brønnøysundregistrene skriver at dette vil gi brukerne informasjon om hvem som er legitimert til å opptre på vegne av virksomheten, samtidig som det beskytter identiteten til tidligere rolleinnehavere. Brønnøysundregistrene anser at en slik løsning harmoniserer hensynene til både brukernes behov og de registrertes rettigheter best.

19.2.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at det er hensiktsmessig å regulere nærmere når registerføreren skal ha adgang eller plikt til å ta inn påtegninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det vil gi brukerne av enhetsregisterloven og foretaksregisterloven bedre oversikt over hvilke forhold som kan gi grunnlag for påtegning og hvilke hensyn påtegninger skal ivareta.

Departementet foreslår nye bestemmelser om påtegning i forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-2 og ny foretaksregisterlov § 8-2.

Forhold det kan tas inn påtegning om

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at registerføreren skal kunne ta inn påtegning i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret dersom det er forhold knyttet til en eller flere registrerte opplysninger om en virksomhet, eller det foreligger manglende oppfyllelse av meldeplikt, som tredjeparter bør gjøres kjent med.

Et eksempel på når påtegning kan være aktuelt, er der et foretak har fått pålegg om å sende inn ny melding om registrering om styre, fordi det registrerte styret ikke oppfyller lovbestemte krav til kjønnssammensetning i styret eller antall styremedlemmer. Et annet eksempel er der et registreringsvedtak blir omgjort etter klage. Formålet med påtegning i sistnevnte tilfelle er å gi informasjon til allmennheten om årsaken til at en registrert opplysning er rettet.

Etter forslaget må registerføreren konkret vurdere om forholdet eller manglende oppfyllelse av meldeplikten er noe «som tredjeparter bør gjøres kjent med». I vurderingen må registerføreren se hen til at opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger. Spørsmålet blir dermed blant annet om tredjeparter kan risikere å lide tap dersom de ikke gjøres kjent med den tilleggsinformasjonen som påtegningen vil gi. Påtegning antas derfor særlig å være aktuelt der det omhandler registrerte opplysninger om organer eller personer med roller som gir rett til å representere virksomheten utad, slik som styre og daglig leder, eller der noen er gitt fullmakt til å gjøre dette ved signatur eller prokura.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at registerføreren skal ha plikt til å fjerne slike påtegninger der forholdet som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende. Et eksempel på dette er å fjerne påtegning om manglende oppfyllelse av meldeplikt, dersom virksomheten senere sender inn melding som oppfyller meldeplikten.

Det kom ikke innvendinger mot forslagene i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-2 første ledd og ny foretaksregisterlov § 8-2 første ledd.

Forhold det skal tas inn påtegning om

Endringer i hvem som er registrert i en rolle i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, skjer normalt ved at det sendes endringsmelding på grunnlag av en beslutning i virksomheten. Et typisk eksempel er der det sendes inn endringsmelding for å få registrert nytt styre, etter at det er gjennomført styrevalg på generalforsamlingen eller årsmøtet. Dersom registerføreren finner at de meldte opplysninger er i orden, vil det nye styret bli innført i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret. Det vil gi informasjon til tredjeparter om hvem det nye styret består av. I tillegg vil legitimasjonsvirkningene som følger av registreringen gjelde for det nye styret, mens det tidligere registrerte styret ikke lenger vil ha denne legitimasjonen.

Det finnes også omstendigheter som påvirker registreringen av rolleinnehavere, uten at det foreligger en endringsmelding og forutgående beslutning i virksomheten. En omstendighet er der en person som er registrert i en rolle har meldt egenfratreden. En annen er der en person som er registrert i en rolle har blitt ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av rettslig handleevne, som hindrer vedkommende i å inneha rollen. I tillegg gjelder det tilfeller der en registrert rolleinnehaver dør.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at registerføreren i slike tilfeller skal ha plikt til å ta en inn påtegning som gir informasjon om at vedkommende rolleinnehaver ikke lenger er registrert i rollen. Brukere av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret vil ved slik påtegning gjøres oppmerksom på at personen ikke lenger er legitimert til å opptre i rollen. Det kan redusere risikoen for at tredjeparter og den registrerte virksomheten lider tap. Ved å ta inn en slik påtegning vil det også fremkomme at årsaken til at vedkommende rolleinnehaver ikke lenger er registrert i rollen er noe annet enn at det er truffet beslutning om dette i virksomheten. For personer som er fratatt rettslig handleevne, vil slik informasjon i tillegg kunne beskytte dem mot å inngå handler til skade for seg selv.

Både Brønnøysundregistrene og Stiftelsestilsynet anser at det vil være en bedre løsning at personer som ikke lenger har eller kan inneha rollen de er registrert med i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret på grunn av egenfratreden, konkurskarantene, rettighetstap, fratakelse av rettslig av handleevne eller fordi de gått bort, fjernes fra registrene. Brønnøysundregistrene mener at dette vil ivareta personvernet til alle registrerte bedre. Brønnøysundregistrene argumenterer også med at mange synes det er plagsomt å stå oppført i registrene etter at de har fratrådt frivillig.

Som nevnt ovenfor er formålet med å ta inn en påtegning om avregistrering av en rolleinnehaver, at tredjeparter får informasjon om at vedkommende rolleinnehaver ikke lenger er legitimert til å opptre i rollen. Departementet vil ikke utelukke at enkeltpersoner kan synes det er plagsomt å stå oppført i registrene som avregistrert etter at de har fratrådt en rolle frivillig, og slik at det fortsatt er en kobling mellom personen og virksomheten. Å fjerne registrerte rolleinnehavere fra registrene uten nærmere informasjon, vil imidlertid etter departementets syn ikke i tilstrekkelig grad ivareta hensynet til tredjeparter som forholder seg til den registrerte virksomheten. Departementet vurderer at det er viktig at tredjeparter gis tilstrekkelig informasjon der personer ikke lenger er registrert i en rolle. Slik informasjon kan være nødvendig for at tredjeparter kan ivareta sine interesser. Tidligere tilknytning til virksomheten vil bestå også etter at en person har fratrådt rollen. Å kunne identifisere hvilke personer som har hatt roller i foretaket på ulike tidspunkter er også et viktig hensyn som de historiske opplysningene i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal ivareta. Etter departementets syn må hensynet til tredjeparter gå foran den eventuelle belastningen tidligere rolleinnehavere opplever ved å fortsatt være registrert med en kobling til virksomheten de har hatt en rolle i.

I høringsnotatet foreslo departementet to kategorier påtegninger; «død» og «avregistrert».

Dersom en person dør, skal vedkommende registreres med registreringsstatusen «død» i Folkeregisteret, jf. folkeregisterforskriften § 3-1-1 første ledd bokstav w. Denne opplysningen er unntatt fra taushetsplikt, jf. folkeregisterforskriften § 9-1-1. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at der en person som er registrert i en rolle i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret blir registrert som «død» i Folkeregisteret, så skal registerføreren ta inn en påtegning om dette. Forslaget innebærer å lovfeste det som er praksis i dag ved Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Hvis en rolleinnehaver er død, vil en eventuell tredjepart måtte forholde seg til dødsboet. Det er derfor viktig at tredjeparter gis informasjon om at rolleinnehaveren har gått bort. Rolleinnehaverens navn bør av den grunn bli stående i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret inntil virksomheten har meldt inn ny rolleinnehaver som erstatter den som har gått bort. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Som nevnt i punkt 19.2.1 har Enhetsregisteret og Foretaksregisteret praksis for å ta inn en påtegning om at en rolleinnehaver er «fratrådt» ved egenfratreden og i tilfeller der vedkommende fjernes fra rollen på grunn av konkurskarantene og rettighetstap. Etter departementets syn passer ikke begrepet «fratrådt» særlig godt ved andre omstendigheter enn egenfratreden. Departementet foreslo i høringsnotatet at det ved egenfratreden, konkurskarantene, rettighetstap og fratakelse av rettslig handleevne i stedet skal tas inn en påtegning om at den personen som har vært registrert i rollen er «avregistrert». En slik samlekategori har flere formål. Det skal gis tilstrekkelig informasjon til omverdenen om at vedkommende rolleinnehaver ikke lenger er registrert i rollen, og dermed ikke lenger er legitimert til å opptre på vegne av virksomheten i denne rollen. Samtidig tilsier hensynet til personvern at årsaken til avregistreringen ikke oppgis. Det store flertallet i en slik kategori vil være de som selv har fratrådt. Departementet viser i denne forbindelse blant annet til at opplysninger om at noen er ilagt konkurskarantene er offentlige, men at det av personvernhensyn er stilt krav i konkursregisterforskriften § 10 andre ledd om at den som ber om innsyn i slike opplysninger må oppgi sikker identifikasjon.

Skattedirektoratet og SSB støtter forslaget i høringsnotatet. Brønnøysundregistrene på sin side mener at påtegningen om at noen er avregistrert ikke bør knyttes til en bestemt rolleinnehaver, men at det heller bør tas inn en påtegning om hendelsen i virksomheten.

Departementet er ikke enig i Brønnøysundregistrenes forslag. Etter departementets vurdering er en påtegning informasjon som bør knyttes til hver enkelt rolleinnehaver slik at det kommer tydelig frem hvem som er avregistrert. Departementet legger vekt på at tredjeparter på en enkel måte bør kunne få informasjon om hvem som er avregistrert fra en rolle. Brønnøysundregistrenes forslag vil innebære at tredjeparter må søke i historikken til virksomheten i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret for å vite hvilken rolleinnehaver som eventuelt er avregistrert. Det vil bety merarbeid for tredjeparter. Det å knytte påtegningen til den rolleinnehaver som avregistreringen gjelder, innebærer å lovfeste gjeldende praksis. Departementet anser at man ikke bør stramme inn tredjeparters tilgang til informasjon om rolleinnehavere. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at en påtegning om avregistrering skal legges inn bak vedkommende rolleinnehavers navn.

Departementet ba i høringsnotatet særskilt om innspill til om påtegninger om at noen er avregistrert burde inndeles i flere kategorier. SSB og Skattedirektoratet støtter forslaget om én samlekategori. Brønnøysundregistrene skriver at nesten alle andre tilfeller enn «død» gjelder egenfratreden, og foreslår å bruke egenfratreden som en egen kategori, særlig av hensyn til personvernet. Brønnøysundregistrene anser at påtegningen «avregistrert» vil medføre risiko for at personer som legitimt fratrer en rolle, vil kunne mistenkes for å være idømt konkurskarantene, rettighetstap eller å være fratatt sin rettslige handleevne.

En påtegning om at en person er avregistrert fra en rolle, vil kun gi tredjeparter informasjon om at vedkommende rolleinnehaver ikke lenger er registrert i denne rollen. Departementet vurderer påtegningen «avregistrert» som en nøytral opplysning. Den sier ikke noe om årsaken til at vedkommende rolleinnehaver er avregistrert. Tredjeparter som ønsker å vite årsaken til avregistreringen må eventuelt skaffe denne informasjonen på annen måte, for eksempel ved å kontakte virksomheten som personen har hatt en rolle i eller rolleinnehaveren selv, eller ved å undersøke offentlige registre slik som Konkursregisteret.

Departementet opprettholder etter dette forslaget i høringsnotatet om at registerføreren skal ta inn en påtegning at en person er avregistrert fra en rolle, dersom personen har meldt egenfratreden fra rollen, er ilagt konkurskarantene, er idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av rettslig handleevne. Forslaget innebærer at påtegningen «avregistrert» skal registreres i registeret ved vedkommendes navn.

Skattedirektoratet skriver at skatteetaten har behov for at påtegninger struktureres og kan behandles maskinelt.

Påtegninger lagres ikke som strukturerte data i Brønnøysundregistrenes nåværende saksbehandlingssystem. De vil imidlertid lagres som strukturerte data i Brønnøysundregistrenes nye registerplattform BRsys. Når alle påtegninger blir strukturerte for alle organisasjonsformer som registreres i BRsys, vil også de nye tilgjengeliggjøringstjenestene i Brønnøysundregistrene som utvikles gjennom prosjektet Brukervennlige registertjenester inneholde strukturerte påtegninger. Se nærmere om BRsys-prosjektet og prosjektet Brukervennlige registertjenester i punkt 5.3.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-2 andre og tredje ledd og ny foretaksregisterlov § 8-2 andre og tredje ledd.

Spørsmål om påtegning ved klage

Departementet vurderte i høringsnotatet om registerføreren bør ha plikt til å ta inn en påtegning der et registrerings- eller nektingsvedtak i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret er påklaget. Slik påtegning vil gi informasjon til tredjeparter om at et registrerings- eller nektingsvedtak vil kunne bli omgjort, og slik at disse kan handle ut fra dette.

Departementet kom i høringsnotatet til at det ikke bør innføres et krav om påtegningen ved klage på registrerings- eller nektingsvedtak. Om dette står det i høringsnotatet:

«Departementet har i vurderingen vektlagt at få registreringsvedtak og nektingsvedtak omgjøres etter klage. Eksempelvis viser tall fra Brønnøysundregistrene at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i 2022 traff 626 436 registrerings- og nektingsvedtak. Av disse ble 88 vedtak påklaget. 36 av vedtakene ble omgjort etter klagebehandling. Det må antas at en av hovedårsakene til dette er at virksomheter ved nektingsvedtak oftest velger å sende ny melding fremfor å påklage et vedtak på grunn av tiden det tar å få behandlet klage. Det lave antallet klager og omgjøringer kan tilsi at behovet for slike påtegninger er lite. Automatisk påtegning kan dessuten ha som en uheldig konsekvens at det kan skape tvil om rettmessigheten av en registrering som er riktig. Det kan potensielt også føre til at aktører kan spekulere i å skape mistro til en registrering eller skape problemer for en registrert virksomhet ved å klage på ethvert registreringsvedtak.»

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet, og foreslår derfor ikke å innføre et krav om påtegning ved klage på registerings- og nektingsvedtak. Det har i høringen ikke kommet innspill om at det er behov for slike påtegninger.

Departementet bemerker for øvrig at registerføreren med hjemmel i forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-2 første ledd og forslaget til ny foretaksregisterlov § 8-2 første ledd etter omstendighetene vil kunne ta inn en påtegning om at en registrering er påklaget, dersom hensynet til tredjeparter tilsier at dette er noe disse bør gjøres kjent med.

19.3 Sletting av opphørte virksomheter

19.3.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 26 og foretaksregisterloven § 7-3 har regler om sletting av opphørte virksomheter fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette omfatter regler om administrativ sletting av virksomheter som har opphørt å eksistere uten at Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret har fått melding om det. Det er også regler om prosedyren for sletting av selskaper med ubegrenset ansvar og enkeltpersonforetak etter konkurs.

I enhetsregisterloven § 26 er det enkelte særregler om sletting som ikke finnes i foretaksregisterloven. Dette omfatter regler om sletting av konkursbo fra Enhetsregisteret, samt bestemmelser som regulerer ansvaret for sletting mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre.

Administrativ sletting av opphørte virksomheter uten melding

Det følger av enhetsregisterloven § 26 første ledd at dersom registerføreren har grunn til å tro at en enhet har opphørt, skal registerføreren varsle enheten eller den meldepliktige kontaktpersonen om at enheten kan bli slettet fra Enhetsregisteret, dersom det ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at enheten fortsatt består. Hensikten med varslingen er å gi enheten eller den meldepliktige kontaktpersonen mulighet til å komme med opplysninger som sannsynliggjør at virksomheten fortsatt består.

Også i foretaksregisterloven § 7-3 første ledd er det regler om administrativ sletting av opphørte foretak fra Foretaksregisteret. Reguleringen der tilsvarer i hovedsak reguleringen i enhetsregisterloven § 26. Enkelte forskjeller er det. Foretaksregisterloven § 7-3 stiller krav om at registerføreren varsler meldepliktige om at foretaket kan bli slettet dersom det ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at foretaket fortsatt består. Dersom det ikke kommer svar innen fristen, skal registerføreren kunngjøre tilsvarende varsel i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Hvis Foretaksregisteret ikke mottar opplysninger om at foretaket består innen fristen i kunngjøringen, skal foretaket slettes fra registeret.

Sletting innebærer at virksomheten blir fjernet fra de aktive delene av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret og overført til de historiske delene. Opplysninger om virksomhetens tidligere status vil derfor fortsatt kunne hentes frem ved behov. Se Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 26. Sletting av opphørte enheter.

Sletting av selskaper med ubegrenset ansvar og enkeltpersonforetak etter konkurs

Enhetsregisterloven § 26 andre ledd og foretaksregisterloven § 7-3 andre ledd har regler om prosedyren for sletting av selskaper med ubegrenset ansvar og enkeltpersonforetak etter en konkurs, jf. konkursloven § 138.

Dersom Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret har mottatt melding fra Konkursregisteret om at bobehandlingen i virksomheten er endelig avsluttet etter konkursloven § 128 eller § 135, skal registerføreren gi de registreringspliktige varsel om at dersom det innen ett år ikke er gitt opplysninger om at virksomheten fortsatt består, vil virksomheten blir slettet. Plikten for registerføreren til å sende ut slikt varsel er absolutt. Virksomheten skal slettes fra registeret dersom det ikke kommer inn opplysninger om at virksomheten består.

Virkninger av sletting fra Foretaksregisteret

Foretaksregisterloven § 7-3 tredje ledd regulerer virkninger av sletting fra Foretaksregisteret. Tilsvarende regulering finnes ikke i enhetsregisterloven.

Paragrafen gjelder både ved administrativ sletting etter § 7-3 første ledd, og ved sletting av selskaper med ubegrenset ansvar og enkeltpersonforetak etter konkurs etter § 7-3 andre ledd, jf. Ot.prp. nr. 80 (2003–2004) punkt 6.2 [Til § 7-3].

Det følger av foretaksregisterloven § 7-3 tredje ledd første punktum at slettingen ikke får betydning for deltakers ansvar for selskapsforpliktelsene eller for styremedlemmenes personlige ansvar. I Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 7-3 står det om bestemmelsen:

«Deltakere og styremedlemmer har et ansvar for forvaltningen av selskapet og for at det gås fram på lovformelig måte ved en eventuell oppløsning og deling av selskapsformuen. Dette ansvar gjelder selv om foretaket måtte være slettet av registeret, og et allerede pådratt ansvar blir styremedlemmene ikke fri om foretaket senere slettes administrativt.»

Paragraf 7-3 tredje ledd andre punktum omhandler retten til foretaksnavnet ved sletting. Det følger av bestemmelsen at dersom foretaket innen seks måneder etter at slettingen er kunngjort, sender melding til Foretaksregisteret om at foretaket fortsatt består, har foretaket fortrinnsretten til det tidligere foretaksnavnet i behold.

Forholdet mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre

Enhetsregisterloven § 26 tredje ledd regulerer ansvarsforholdet mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre i relasjon til sletting etter § 26 første og andre ledd. I tilfeller der tilknyttede registre har ansvar for sletting av opphørte virksomheter eller sletting av selskaper med ubegrenset ansvar og enkeltpersonforetak etter konkurs, skal ikke Enhetsregisteret foreta slik sletting. Dette vil typisk gjelde hvor Foretaksregisteret har hjemmel til sletting etter foretaksregisterloven § 7-3. Se Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 26. Sletting av opphørte enheter.

Sletting av konkursbo fra Enhetsregisteret

Et konkursbo registreres i Enhetsregisteret ved åpning av konkurs i en virksomhet, og er et eget rettssubjekt. Enhetsregisterloven § 26 fjerde ledd har en særregel om sletting av konkursbo fra Enhetsregisteret. Det følger av bestemmelsen at dersom Enhetsregisteret har mottatt underretning etter konkursloven § 138, skal det registrerte konkursboet slettes fra Enhetsregisteret. Om virksomheten det er åpnet konkurs i skal slettes, avhenger både av årsaken til at konkursbehandlingen avsluttes og av hva slags rettssubjekt konkursdebitor er.

Foretaksregisterloven har ikke tilsvarende bestemmelse som enhetsregisterloven § 26 fjerde ledd. Det skyldes at konkursbo ikke registreres i Foretaksregisteret.

Forskriftshjemmel

Foretaksregisterloven § 7-3 fjerde ledd gir Kongen myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om sletting etter paragrafen. Det er ikke gitt forskrift med hjemmel i fjerde ledd. Tilsvarende forskriftshjemmel finnes ikke i enhetsregisterloven.

19.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 16.3.2 i all hovedsak å videreføre bestemmelsene om sletting i enhetsregisterloven § 26 og foretaksregisterloven § 7-3.

Det ble foreslått å innføre krav om at Enhetsregisteret, på samme måte som Foretaksregisteret, skal kunngjøre varsler om sletting.

Det ble også foreslått at myndigheten til å gi forskrift med nærmere regler om sletting av virksomheter fra Foretaksregisteret legges til departementet, og at en tilsvarende forskriftshjemmel tas inn i ny enhetsregisterlov.

19.3.3 Høringsinstansenes syn

Stiftelsestilsynet støtter forslaget om å innføre plikt for Enhetsregisteret til å kunngjøre varsel om sletting før en enhet slettes fra Enhetsregisteret. Tilsynet er enig med departementet i at kunngjøring vil bidra til å ivareta rettssikkerheten til virksomhetene som påvirkes og deres kreditorer. Stiftelsestilsynet skriver at kunngjøringen vil bidra til at kreditorer kan fremme sine krav til virksomheten før den slettes.

19.3.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om i all hovedsak å videreføre bestemmelsene om sletting i enhetsregisterloven § 26 og foretaksregisterloven § 7-3 i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov. Forslaget innebærer å videreføre reglene om administrativ sletting av virksomheter som har opphørt. Det samme gjelder reglene om sletting av selskaper med ubegrenset ansvar og enkeltpersonforetak etter konkurs. Det gjelder også reglene om virkninger av sletting fra Foretaksregisteret, om forholdet mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre, og om sletting av konkursbo fra Enhetsregisteret. Departementet er ikke kjent med forhold som tilsier at disse reglene bør endres. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Foretaksregisterloven § 7-3 første ledd stiller krav om varsling og deretter kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon før administrativ sletting kan skje. Etter enhetsregisterloven § 26 første ledd er det tilstrekkelig med varsling. Sletting er et inngripende tiltak. Etter departementets syn tilsier hensynet til berørte virksomheters rettssikkerhet og virksomhetenes kreditorer at kunngjøring også bør skje før en enhet kan slettes fra Enhetsregisteret. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innføre krav om kunngjøring for Enhetsregisteret. Stiftelsestilsynet støtter forslaget. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at myndigheten til å gi forskrift om sletting i ny foretaksregisterlov legges til departementet, og at en tilsvarende forskriftshjemmel tas inn i ny enhetsregisterlov. Eventuelle forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring. Det vil gi næringslivet, frivilligheten, offentlige myndigheter og andre interessenter mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

Departementet foreslår også enkelte språklige justeringer for å gjøre bestemmelsene om sletting enklere å forstå. De språklige justeringene innebærer ikke realitetsendringer.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 8-3 og ny foretaksregisterlov § 8-3.