23 Regler som ikke foreslås videreført
23.1 Bestemmelser som likestiller elektronisk og papirbasert dokumentasjon
Enhetsregisterloven § 3 tredje ledd fastsetter at «[k]rav i eller i medhold av loven her om underskrift eller om at klage, underretning eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon». Tilsvarende bestemmelse finnes i foretaksregisterloven § 1-1 fjerde ledd.
Disse bestemmelsene kom inn i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven ved lov 21. desember 2001 nr. 117 om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2002. Endringsloven hadde bakgrunn i eRegelprosjektet. Prosjektet hadde som mål å fjerne unødige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon for å muliggjøre «en betydelig effektivisering og ny verdiskapning i det norske samfunnet», jf. Ot.prp. nr. 108 (2000–2001) kapittel 1. Endringsloven skulle legge til rette for at elektronisk kommunikasjon, så langt det er mulig, likestilles med papirbasert kommunikasjon.
Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 21.1 å ikke videreføre reguleringene i enhetsregisterloven § 3 tredje ledd og foretaksregisterloven § 1-1 fjerde ledd. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget.
Bestemmelsene i enhetsregisterloven § 3 tredje ledd og foretaksregisterloven § 1-1 fjerde ledd kom inn i disse lovene i en tid da registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret var basert på innsending av papirdokumenter. Formkravene til meldingene var dels lovfestede og dels fastsatt i forskrift.
Siden 2002 har det skjedd en rekke endringer i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret som følge av den teknologiske utviklingen. Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven og tilhørende forskrifter er endret en rekke ganger for å legge til rette for elektronisk innsending av meldinger og vedlegg, elektronisk signering av meldinger mv. I tillegg har man gått fra kunngjøring i avis til kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Forslagene til ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov er innrettet slik at de legger til rette for bruk av digitale løsninger. Det vil gi Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mulighet til å forvalte registerregelverket i tråd med den teknologiske utviklingen. Dette kan bidra til effektivisering og ha en positiv effekt for næringslivet og andre brukere av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i form av reduserte administrative og økonomiske byrder.
Basert på dette er det etter departementets syn ikke behov for bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som likestiller elektronisk kommunikasjon med papirbasert kommunikasjon. Det kom heller ikke innspill i høringsrunden om at det foreligger et slikt behov.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ikke videreføre reguleringene i enhetsregisterloven § 3 tredje ledd og foretaksregisterloven § 1-1 fjerde ledd.
23.2 Regler om foreløpig tildelt organisasjonsnummer
Det følger av enhetsregisterloven § 10 at departementet kan «fastsette i forskrift at registerfører for tilknyttet register kan foreta foreløpig registrering i eget register og benytte foreløpig tildelt organisasjonsnummer». Nærmere regler om dette er fastsatt i enhetsregisterforskriften § 21.
Foreløpig tildelt organisasjonsnummer brukes ikke lenger av Enhetsregisteret eller de tilknyttede registrene. Brønnøysundregistrene har heller ikke planer om å gjenoppta bruken. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet punkt 21.2 at bestemmelsene i enhetsregisterloven § 10 og enhetsregisterforskriften § 21 ikke videreføres. Det kom ikke innspill til forslaget fra høringsinstansene.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ikke videreføre reglene om foreløpig tildelt organisasjonsnummer.
23.3 Definisjon av norske og utenlandske foretak
Både norske og utenlandske virksomheter kan registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Foretaksregisterloven har i § 1-2 en definisjon av begrepene «norske og utenlandske foretak». Bestemmelsen lyder:
«Med norske foretak menes i denne lov ethvert foretak med hovedkontor i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. Andre foretak er utenlandske.»
Med «hovedkontor» menes det administrative senter for foretakets virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 50 (1984−85) Kapittel 7 Til § 1-2.
Enhetsregisterloven har ingen tilsvarende definisjonsbestemmelse som foretaksregisterloven § 1-2.
Begrepene «norske foretak» og «utenlandske foretak» brukes få steder i foretaksregisterloven. Begrepet «norske foretak» og «utenlandsk foretak» brukes i § 2-1 om registreringspliktige foretak. «Utenlandsk foretak» brukes også i § 3-8 som angir hvilke opplysninger som skal registreres om slike foretak i Foretaksregisteret.
I forslaget til ny foretaksregisterlov brukes ikke begrepet «norske foretak». Det er i forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 angitt hvilke foretaksformer (organisasjonsformer) som skal ha registreringsplikt i Foretaksregisteret med henvisning til den norske foretaksloven som regulerer disse. Det avgjørende for registreringsplikt i Foretaksregisteret vil dermed være om foretaket har en organisasjonsform som er listet opp i forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1, alternativt at registreringsplikten følger av annen norsk lovgivning. Det er dermed ikke nødvendig å ha en definisjon av «norske foretak» i ny foretaksregisterlov.
Departementet skrev i høringsnotatet punkt 21.3 at det heller ikke ser det som nødvendig å ta inn en definisjon av begrepet «utenlandske foretak» i ny foretaksregisterlov. Hvorvidt et foretak er «utenlandsk» i relasjon til foretaksregisterloven, vil som et utgangspunkt bero på om foretaket er stiftet eller etablert etter utenlandsk foretakslovgivning. Det kom ikke innspill til dette i høringen.