15 Kontroll av meldinger

15.1 Gjeldende rett

15.1.1 Innledning

Enhetsregisterloven § 17 har regler om kontroll av det som meldes til registrering i Enhetsregisteret. Enhetsregisteret skal prøve om meldte opplysninger og innsendt dokumentasjon er i samsvar med reglene i enhetsregisterloven og forskrifter til denne loven. På enkelte områder har Enhetsregisteret adgang til å føre kontroll også mot andre lover og forskrifter. Dette omfatter å kontrollere organisasjonsformen til virksomheten, og at rolleinnehavere oppfyller lovbestemte vilkår for å ha den aktuelle rollen i enheten. Det følger av forarbeidene til enhetsregisterloven at kontrollen som skal gjøres etter § 17, er begrenset. I Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 17. Innføring i Enhetsregisteret står det:

«Det er lagt opp til at Enhetsregisteret skal foreta en viss kontroll med de opplysninger som kommer inn til registrering. Det er ikke lagt opp til noen omfattende juridisk kontroll.»

Foretaksregisterloven § 5-1 har regler om kontroll av det som meldes til registrering i Foretaksregisteret. Foretaksregisterets kontroll er mer omfattende enn Enhetsregisterets kontroll. Foretaksregisteret skal prøve om det som har kommet inn til registrering og grunnlaget for det er og har blitt til i samsvar med lov. Hvis virksomhetens vedtekter er registrert i Foretaksregisteret, skal det også føres kontroll av om det som blir meldt og grunnlaget for det, stemmer med vedtektene og har blitt til i samsvar med disse.

Kontrollen etter enhetsregisterloven § 17 og foretaksregisterloven § 5-1 foretas med utgangspunkt i registermeldingen og vedlegg til denne, og er dermed i utgangspunktet en ren dokumentkontroll. Kontrollreglene innebærer ikke at det skal foretas omfattende undersøkelser av underliggende faktiske forhold.

15.1.2 Enhetsregisterets kontroll av meldinger

Ifølge enhetsregisterloven § 17 første ledd første punktum skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i enhetsregisterloven og forskrifter til denne loven.

På enkelte områder har registerføreren også adgang til å prøve om innsendte opplysninger er i samsvar med andre lover og forskrifter. Det følger av enhetsregisterloven § 17 første ledd andre punktum at ved kontroll av om enheten er en registreringsenhet etter enhetsregisterloven § 4, samt om en innmeldt rolleinnehaver kan registreres i Enhetsregisteret, kan registerføreren også prøve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter. Om kontrollen etter § 17 første ledd andre punktum står det i Ot.prp. nr. 80 (2003–2004) punkt 6.1 Til § 17:

«Når det gjeld spørsmålet om ei eining faktisk er ei registreringseining, må dette kontrollerast i forhold til føresegner i andre lover enn einingsregisterlova. Døme på andre lover det kan kontrollerast mot er aksjelova, selskapslova, stiftingslova, sameigelova, eigarseksjonslova, lov om interkommunale selskap og kommunelova. Det kan òg vere aktuelt å kontrollere mot enkelte av føresegnene i føretaksnamnelova. For eksempel kan det bli aktuelt i tilfelle der det melde føretaksnamnet er av ein slik karakter at det er uklart kva for ei organisasjonsform eininga har.

Når det gjeld vilkår for rolleinnehavarar blir det prøvd om det som blir meldt, er lovleg i forhold til andre lover enn einingsregisterlova. Det følgjer av lov 22. april 1927 nr. 3 om verjemål (verjemålslova) at ein mindreårig som utgangspunkt ikkje kan vere innehavar av eit enkeltpersonføretak. Personar som er idømde rettstap etter lov 29. mai 1902 nr. 6 Almindelig borgerlig Straffelov (straffelova) § 29, bør ikkje kunne registrerast i Einingsregisteret i ei rolle som er omfatta av rettstapet. For fleire organisasjonsformer blir det vidare stilt krav om at revisor må ha bestemte kvalifikasjonar (registrert eller statsautorisert). Dette er krav som følgjer av andre lover, men som bør kontrollerast av Einingsregisteret. Det kan òg bli aktuelt å prøve meldingar i forhold til føresegna i konkurslova § 142 som handlar om vilkår for å bli sett i konkurskarantene.

Denne oppramsinga av andre lovføresegner som er sentrale når Einingsregisteret kontrollerer opplysningar, er ikkje fullstendig.

Einingsregisteret fører kontroll i forhold til andre lover og forskrifter berre for einingar som Einingsregisteret har kontrollansvaret for etter § 17 andre ledd, jf. § 13. Det vil seie einingar som ikkje er kontrollerte av tilknytte register.

Forslaget pålegg ikkje Einingsregisteret noko plikt til å kontrollere alle opplysningar i innkomne meldingar mot alle lover, men klargjer at registeret har ein rett til slik kontroll. Kontrollen skal utførast så langt der er føremålstenleg og nødvendig i høve til føremålet med registeret.»

Enhetsregisterets kontroll gjennomføres på grunnlag av innsendte opplysninger og dokumentasjon. I Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 17. Innføring i Enhetsregisteret står det om kontrollen:

«Registerføreren skal kontrollere at de opplysninger som skal inngis for å få et organisasjonsnummer er gitt og at det foreligger slik dokumentasjon som er pålagt i henhold til denne loven. Når opplysningene er funnet i orden skal de innføres i registeret. Registrering i Enhetsregisteret innebærer ikke at den kontroll etter særlovgivningen som skal foretas ved registrering i annet register oppheves.»

Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven § 19. Det betyr at registerføreren bare skal registrere opplysninger der vilkårene for registrering er oppfylt.

Enhetsregisterloven § 8 stiller nærmere krav om dokumentasjon av at opplysningene som meldes til registrering, er riktige. For eksempel skal «protokoll som viser valg av styre» følge som vedlegg til melding om endret styresammensetning, jf. enhetsregisterloven § 8 fjerde ledd bokstav a. Registerføreren kan også kreve fremlagt den dokumentasjonen som registerføreren finner nødvendig for å vurdere om det som meldes, er riktig, jf. enhetsregisterloven § 8 andre ledd første punktum.

Ifølge enhetsregisterforskriften § 18 første ledd kan departementet gi nærmere retningslinjer for kontrollen og saksbehandlingen av meldinger i Enhetsregisteret. Departementet har ikke fastsatt retningslinjer med hjemmel i § 18 første ledd.

I mange tilfeller har opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret grunnlag i meldinger som er sendt inn til tilknyttede registre, for eksempel Foretaksregisteret eller Merverdiavgiftsregisteret. Det er fastsatt særregler i enhetsregisterloven og enhetsregisterforskriften om registrering mv. der kontrollen som ligger til grunn for registeringen i Enhetsregisteret, har vært utført eller skal utføres av et tilknyttet register. Disse særreglene behandles i punkt 16.3.

15.1.3 Foretaksregisterets kontroll av meldinger

Det følger av foretaksregisterloven § 5-1 første ledd første punktum at registerføreren skal prøve om det som kommer inn til registrering til Foretaksregisteret, og grunnlaget for det, er i samsvar med lov og har blitt til i samsvar med lov. Dette betyr at registerføreren både skal kontrollere lovligheten av innholdet i stiftelsesdokumentet og andre opplysninger som meldes til Foretaksregisteret, òg lovligheten av stiftelsen og av vedtaket som ligger til grunn for det som er meldt. Kontrollen omfatter både at vedtak innholdsmessig er i samsvar med loven som regulerer den aktuelle organisasjonsformen, og at lovbestemte saksbehandlingsregler som gjelder for vedtaket er fulgt, jf. Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 5-1. I dette ligger også at Foretaksregisteret skal kontrollere om vedtaket som ligger til grunn for den meldte opplysningen, er fattet av et organ som har myndighet til å treffe vedtaket.

Dersom foretakets vedtekter er registrert i Foretaksregisteret, skal registerføreren også prøve om det som innkommer til registrering og grunnlaget for det stemmer med vedtektene og har blitt til i samsvar med disse, jf. foretaksregisterloven § 5-1 første ledd andre punktum.

Foretaksregisteret skal etter foretaksregisterloven § 5-1 første ledd bare kontrollere grunnlaget for opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret. Om dette står det i Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 5-1:

«Det vil kunne tenkes kontroll også i forhold til regler av mer næringsrettslig art. En begrensning ligger likevel i at det bare er det som skal registreres som er gjenstand for kontroll. Hvor næringslovgivningen for eksempel stiller særlige kvalifikasjoner til selskapets ledelse, for eksempel at den skal ha en særlig bevilling e.l., vil det i utgangspunktet falle utenfor kontrollplikten å kontrollere dette.»

Ved meldingen skal det gis opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av registerførerens kontroll etter foretaksregisterloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-1 andre ledd første punktum. Registerføreren kan kreve flere opplysninger dersom registerføreren finner det nødvendig for å gjennomføre kontrollen, jf. § 5-1 andre ledd andre punktum. Grunnlaget for registerførerens kontroll etter foretaksregisterloven § 5-1 første ledd er først og fremst meldingen, vedlegg som skal følge med meldingen etter foretaksregisterloven § 4-4 og andre opplysninger som finnes hos registerføreren. Om dette står det i Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 5-1:

«Bestemmelsen i annet ledd forutsetter at det faktiske grunnlag for kontrollen vil være de innsendte dokumenter og andre opplysninger som finnes hos registerføreren.»

Dersom registerføreren finner at registrering kan krenke tredjeparts rett, skal registerføreren gi denne anledning til å uttale seg innen en nærmere fastsatt frist, jf. foretaksregisterloven § 5-1 tredje ledd.

Når de innkomne opplysningene er kontrollert og funnet i orden, skal de straks innføres i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 6-1. Dersom registerføreren finner at en melding ikke er lovmessig eller i samsvar med vedtektene, skal registerføreren nekte registrering, jf. foretaksregisterloven § 5-2.

Det er fastsatt enkelte regler i særlovgivningen som angir forhold som Foretaksregisteret skal kontrollere. Slike regler kommer i tillegg til kontrollbestemmelsen i foretaksregisterloven § 5-1. For eksempel følger det av finansforetaksloven § 7-11 at finansforetak skal meldes til Foretaksregisteret etter at tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak er gitt og vedtektene godkjent. Det følger også av bestemmelsen at Foretaksregisteret skal kontrollere at tillatelsen foreligger, og at foretakets vedtekter er godkjent. Slike bestemmelser skal registerføreren håndheve.

Etter verdipapirhandelloven § 7-8 skal nasjonale prospekter registreres i Foretaksregisteret før offentliggjøring. Foretaksregisterloven § 5-1 fjerde ledd har særregler om registerførerens kontroll i den forbindelse. Bestemmelsen lyder:

«Når grunnlaget for det som innkommer til registrering, er tegning av aksje eller egenkapitalbevis, skal registerføreren kontrollere at det er gitt opplysninger om at prospekt ikke er nødvendig, eller at nasjonalt prospekt eller erklæringen om godkjenning av EØS-prospekt er innsendt til Foretaksregisteret etter § 4-4 første ledd bokstav g.»

Det følger av foretaksregisterforskriften § 7 at departementet kan gi nærmere regler om registerførerens kontroll av innkomne opplysninger. Det er ikke fastsatt regler med hjemmel i § 7.

15.2 Forslaget i høringsnotatet

Forhold som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kontrollere

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 12.3 endringer i reglene om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll av meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger. Forslaget innebærer en viss utvidelse av forhold som Enhetsregisteret skal kontrollere sammenlignet med det som registeret skal kontrollere etter nåværende regler. For Foretaksregisteret innebærer forslaget i hovedsak å tydeliggjøre hvilke forhold registeret skal kontrollere.

Høringsnotatet punkt 12.3.2 til 12.3.9 omhandler forhold som departementet vurderte at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kontrollere.

Det ble foreslått at registerføreren for Enhetsregisteret skal kontrollere følgende forhold ved behandling av meldinger om nyregistrering av en virksomhet og endringsmeldinger:

• at meldingen og meldte opplysninger oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av enhetsregisterloven, inkludert krav om dokumentasjon eller bekreftelse av meldte opplysninger og signering av meldingen

• at enheten oppfyller krav i lov til å registreres som den meldte organisasjonsformen

• at enhetens foretaksnavn eller navn ikke strider mot lov. Dette omfatter likevel ikke kontroll mot foretaksregisterloven. For enkeltpersonforetak ble det foreslått at registerføreren også ved registrering i Enhetsregisteret skal kontrollere at foretaksnavnet inneholder etternavnet til den som innehar foretaket (innehaveren), jf. foretaksnavneloven § 2-2 første ledd.

• at fysisk eller juridisk person som er meldt å ha en rolle i enheten, oppfyller krav fastsatt i lov eller i bestemmelse gitt i medhold av lov til å inneha rollen

• at fysisk person som er meldt å ha en rolle i enheten ikke er ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen som hindrer vedkommende i å inneha rollen

• at beslutning som danner grunnlag for meldt opplysning om styre, varamedlem, daglig leder, signatur og prokura, er truffet av kompetent organ.

For Foretaksregisteret ble det foreslått at registerføreren skal kontrollere følgende forhold ved behandling av meldinger om nyregistrering av en virksomhet og endringsmeldinger:

• at meldingen og meldte opplysninger oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av foretaksregisterloven, inkludert krav om dokumentasjon eller bekreftelse av meldte opplysninger og signering av meldingen

• at meldingen og meldte opplysninger oppfyller krav fastsatt i annen lovgivning, inkludert krav om dokumentasjon eller bekreftelse av meldte opplysninger, og at lovbestemte frister for å melde opplysninger til Foretaksregisteret er overholdt

• at foretaket oppfyller krav i lov til å registreres som den meldte organisasjonsformen

• at foretaksnavn som er meldt, er i samsvar med foretaksnavneloven. For foretak som ikke omfattes av foretaksnavneloven, ble det foreslått at registerføreren skal kontrollere at foretakets navn ikke strider mot lov.

• at fysisk eller juridisk person som er meldt å ha en rolle i foretaket oppfyller krav fastsatt i lov eller i bestemmelse gitt i medhold av lov til å inneha rollen

• at fysisk person som er meldt å ha en rolle i foretaket, ikke er ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen som hindrer vedkommende i å inneha rollen

• at beslutning som danner grunnlag for meldt opplysning, er truffet av kompetent organ

• at beslutning som danner grunnlag for meldt opplysning, oppfyller eventuelle lovbestemte minstekrav til beslutningens innhold.

Utvidet kontrolladgang for Foretaksregisteret

Det ble foreslått i høringsnotatet punkt 12.3.10 at registerføreren for Foretaksregisteret kan kontrollere at det som blir meldt og grunnlaget for det er og har blitt til i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov. Dersom foretakets vedtekter er registrert i Foretaksregisteret, ble det foreslått at registerføreren kan kontrollere om det som innkommer til registrering og grunnlaget for det stemmer med vedtektene og har blitt til i samsvar med disse.

Registerførerens myndighet til å kreve dokumentasjon og opplysninger

I høringsnotatet punkt 12.3.11 foreslo departementet bestemmelser som gir registerføreren myndighet til å kreve at virksomheter fremlegger informasjon som registerføreren finner nødvendig for å gjennomføre kontroll av meldingen og de meldte opplysningene. Dette gjelder både for forhold som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har plikt til å kontrollere, og for forhold som Foretaksregisteret kontrollerer ved utvidet kontroll. Forslagene viderefører i all hovedsak reguleringene i enhetsregisterloven § 8 andre ledd første punktum og foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd andre punktum.

Andre særregler for Foretaksregisteret

I høringsnotatet punkt 12.3.12 ble det foreslått å videreføre reguleringen i foretaksregisterloven § 5-1 tredje ledd om at dersom registerføreren finner at registrering av meldt opplysning kan krenke tredjeparts rett, skal registerføreren gi denne anledning til å uttale seg innen en bestemt frist.

Det ble også foreslått å videreføre reguleringen i foretaksregisterloven § 5-1 fjerde ledd om registerførerens kontroll ved registrering av nasjonale prospekter i Foretaksregisteret.

15.3 Høringsinstansenes syn

I høringen kom det flere innspill til forslagene til regler om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll av meldinger. Det kom også innspill med forslag til andre tiltak som høringsinstansene anser at kan hindre misbruk og svindel. Disse innspillene gjelder særlig tiltak for å forhindre at noen urettmessig overtar kontrollen over en virksomhet ved å sende inn falske meldinger og protokoller til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret (såkalt selskapstyveri).

Flere høringsinstanser kom også med overordnede innspill knyttet til Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontrollfunksjon og hvilken rolle disse registrene bør ha i arbeidet med å motvirke økonomisk kriminalitet. Disse innspillene er behandlet i kapittel 7.

Innspill til forslagene til regler om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll av meldinger

Brønnøysundregistrene har kommentarer til forslaget til regulering av Enhetsregisterets kontroll av navn og foretaksnavn. Brønnøysundregistrene anser at forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav c andre punktum bør utgå. Brønnøysundregistrene skriver om dette:

«Strengt tatt er forslaget til ny § 6-1 første ledd bokstav c andre punktum overflødig, all den tid foretaksnavneloven § 2-7 andre ledd fastsetter at foretaksnavn ikke kan registreres «i Foretaksregisteret» dersom det strider mot §§ 2-1–2-5. Det kan således ikke sies å «stride mot lov», jf. forslag til ny enhetsregisterlov § 6-1, å registrere et navn som er i strid med de nevnte bestemmelsene i foretaksnavneloven i Enhetsregisteret.»

Brønnøysundregistrene skriver at de har vanskelig for å se gode grunner til at anvendelsesområdet til foretaksnavneloven § 2-2 til § 2-5 ikke kan utvides til også å omfatte enheter som kun registreres i Enhetsregisteret. Brønnøysundregistrene skriver om dette:

«Hensyn bak forbudet mot f.eks. støtende navn vil være de samme uavhengig av om virksomheten registreres i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret. At den næringsdrivende stiftelsen «Stiftelsen for mobbing av minoritet X» må nektes i Foretaksregisteret, men ville blitt godkjent dersom stiftelsen var alminnelig og bare skulle registreres i Enhetsregisteret, harmonerer dårlig. En utvidelse av anvendelsesområdet vil gi Enhetsregisteret klar hjemmel til å videreføre praksisen med å nekte villedende og støtende/umoralske navn, og vil ikke medføre nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser. Det kan nevnes at Enhetsregisteret svært sjeldent har mottatt henvendelser fra kunder mv. som har innvendinger mot vår praktisering av navnekontrollen. Dette støtter oppunder vårt standpunkt om at praksisen er rimelig og hensiktsmessig.»

Lotteri- og stiftelsestilsynet (Stiftelsestilsynet) tar opp at det er behov for å avklare en hjemmel knyttet til Enhetsregisterets kontroll og registrering av roller i stiftelser. Stiftelsestilsynet skriver:

«Heimel for registrering av roller i stiftelsar finst både i einingsregisterlova og stiftelseslova. Som ei praktisk ordning har det sidan oppstarten av Stiftelsesregisteret i 2005 vore avtalt at Einingsregisterert står for registreringa av styremedlemmar, varamedlemmar, dagleg leiar, revisor, rekneskapsførar m.fl., og at Stiftelsesregisteret hentar dei registrerte opplysingane om desse rolleinnehavarane hos Einingsregisteret. Dette vert av og til omtalt som at Stiftelsesregisteret har delegert registreringa til Einingsregisteret.

Sidan begge lover gir heimel for registrering, ser vi det som viktig å få avklart den formelle heimelen Einingsregisteret registrerer etter. Dette vil mellom anna ha betydning for kva for ein klageinstans som skal handsame klager på vedtak om registrering/registreringsnektingar. Etter Stiftelsestilsynets vurdering vil det vere mest hensiktsmessig å rekne den formelle heimelen for å vere føresegnene i einingsregisterlova, då det er Einingsregisteret og klageorganet til Einingsregisteret som har spisskompetanse på dei aktuelle problemstillingane.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ber departementet avklare om kontrollen etter forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd omfatter kravene til styre- og varamedlemmers kjønn. NHO er enig i forslaget om at registerføreren for Foretaksregisteret bør ha adgang til utvidet kontroll. NHO skriver at dette forutsetter at registerføreren gir god veiledning om hvilke krav de vil stille til dokumentasjon. NHO skriver også:

«Særlig viktig er dette for dem som har stort behov for at registrering skjer uten utsettelser pga. etterspurt tilleggsinformasjon. En adgang til utvidet kontroll vil stille krav ikke bare til forutsigbarhet, men også til likebehandling og forholdsmessighet.»

Skattedirektoratet støtter forslaget om å tydeliggjøre Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll av om noen som meldes i en rolle i en virksomhet er ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen.

Skattedirektoratet kommenterer også forslaget om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets adgang til å kreve ytterligere dokumentasjon og opplysninger for å gjennomføre kontrollen. Skattedirektoratet skriver:

«Når det gjelder registerførers myndighet til å kreve dokumentasjon og opplysninger, er det fremhevet i høringsnotatet at det er hensiktsmessig å beholde Enhetsregisterets adgang til å kreve ytterligere dokumentasjon fremlagt. Til sammenligning er bestemmelsen i foretaksregisterloven videre. Etter Skattedirektoratets vurdering bør det være tilsvarende bestemmelse for Enhetsregisteret, dette særlig sett hen til at registreringsplikten i Foretaksregisteret for visse enkeltpersonforetak ikke foreslås videreført.»

Innspill med forslag til tiltak for å hindre misbruk og svindel

Den norske Revisorforening (Revisorforeningen), Regnskap Norge, Anonym og Skattedirektoratet kom i sine høringssvar med forslag til tiltak for å hindre misbruk og svindel.

Revisorforeningen foreslår at det innføres et krav om toveisbekreftelse for å hindre selskapstyveri. Revisorforeningen skriver om dette forslaget:

«Vi mener at enhver endring av opplysninger i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret som gjelder personer med roller i foretaket, må bekreftes av de personene som opplysningene gjelder. Før et avtroppende styremedlem eller daglig leder fjernes fra registeret, må vedkommende bekrefte endringen med en sikker elektronisk signatur. På samme måte må et nytt styremedlem eller daglig leder bekrefte endringen før vedkommende registreres med rollen i registeret. Med det lovforslaget som er fremmet, vil det fortsatt være for enkelt å få registrert opplysninger på grunnlag av for eksempel en generalforsamlingsprotokoll som i sin helhet er forfalsket.

Det må stilles krav om at styremedlemmer og andre rolleinnehavere må signere elektronisk med bruk av eID med et visst sikkerhetsnivå, slik som BankID. Systemet må legge til rette for at også utenlandske personer har mulighet for å legitimere seg på en sikker og effektiv måte.»

Revisorforeningen anser at ved å stille krav om at både utgående og påtroppende rolleinnehaver må signere, vil det antakeligvis ikke være behov for i tillegg å sende inn kopi av generalforsamlingsprotokoll eller annen underlagsdokumentasjon. Revisorforeningen mener det bør vurderes om en slik forenkling vil være forsvarlig. Revisorforeningen skriver at behandlingen av endringene da enklere vil kunne skje elektronisk, og at det også vil bidra til reduksjon av datamengden hos registrene. Etter Revisorforeningens syn vil ikke dette medføre en vesentlig økt byrde for selskapene.

Regnskap Norge har også spilt inn som mulig tiltak å stille krav til digital signatur av endringsmeldingen fra utgående styremedlemmer og daglig leder. Regnskap Norge erkjenner at det kan være utfordringer med et slikt krav. Regnskap Norge skriver om dette:

«Utfordringen med et generelt krav om signatur også fra de med utgående verv i selskapet, kan være at dette i praksis virker trenerende for mange endringssaker, blant annet der endringen er forårsaket av forutgående uenigheter eller stridigheter mellom eierne eller andre i selskapet. Spesielt der det skjer en 100 prosent endring av styre og daglig leder i selskapet, er det like fullt spørsmål om et slikt krav bør oppstilles i nytt regelverk for bedre å imøtegå svindelutfordringene. Et slikt krav utgjør ikke en forenkling, men vil altså tjene som et sikkerhetstiltak.»

Anonym har innvendinger mot å innføre et krav om toveisbekreftelser ved endringer i roller. Anonym skriver:

«Viser til Revisorforeningens forslag til toveis bekreftelser av alle endringer i roller for å hindre såkalte selskapstyverier.

Dette er åpenbart ikke diskutert med praktiserende revisorer.

Både ved interne konflikter i bedriften og i andre tilfeller kan det være behov får å skifte ut daglig leder eller ett styremedlem. Da kan personen som byttes ut trenere endringen så lenge en ønsker, hvis det skal stilles krav til toveis bekreftelser.»

Anonym skriver at det primært bør være tilstrekkelig at rolleinnehaverne får melding via Altinn (e-post eller SMS) om at de har mistet roller, og at det da er mulig å stoppe et selskapstyveri før det får konsekvenser. Sekundært foreslår Anonym at man kan kreve at eksisterende styreleder alltid må godkjenne endring av daglig leder og styremedlem. Hvis det er endring av styreleder, foreslår Anonym at ett eksisterende styremedlem må godkjenne meldingen. Anonym avslutter med å skrive:

«Det er ekstremt mange endringer av styre og daglig leder i løpet av ett år, og det må ikke bli slik at noen få selskapstyverier medfører at hverdagen blir betydelig mer komplisert for det store flertall av bedrifter.»

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 13.2.2 at ved registrering av endringer i styret og av daglig leder i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, skal registerføreren straks sende underretning om registreringsvedtaket til utgående styremedlemmer og daglig leder. Hensikten med forslaget er at disse raskt skal kunne fange opp eventuelle feilregistreringer, slik at eventuelle skadevirkninger kan avverges eller begrenses. Forslaget er behandlet nærmere i punkt 16.2 i denne proposisjonen.

Regnskap Norge stiller spørsmål ved om dette er et effektivt tiltak, og foreslår som et mulig alternativ at registrene setter registreringen noen dager på vent etter at underretning til utgående daglig leder og/eller styremedlemmer er sendt ut. Dette slik at disse er gitt noe tid fra melding er sendt ut til å få med seg underretningen og til å melde ifra dersom dette ikke stemmer med realitetene. Regnskap Norge skriver videre:

«Vi ser for oss at slike svindelsaker typisk finner sted under ferieavvikling om sommeren, og hvor de som har verv i selskapet ikke nødvendigvis leser meldinger i Altinn-innboksen daglig. Dette må da hensyntas både i form av at det gis tilstrekkelig tid samt at varsling også skjer i en «kanal» hvor det formodentlig blir oppfattet raskt, for eksempel per SMS. Poenget må uansett være å rigge nytt regelverk slik at forsøk på svindel og kupping av selskaper vanskeliggjøres i tilstrekkelig grad.»

Skattedirektoratet viser til at Stortinget ved endringslov 12. april 2024 nr. 17 vedtok å oppheve foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 7. Endringen innebærer at enkeltpersonforetak ikke lenger har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Etter Skattedirektoratets oppfatning kan denne endringen tilsi at Enhetsregisteret bør underlegge opplysninger om enkeltpersonforetak en strengere kontroll. Skattedirektoratet bemerker at kriminelle ofte vil ha kunnskap om hvilke formalkriterier som må være oppfylt for uhindret å «passere» registrenes formalkontroll for å få registrert de ønskede, uriktige opplysningene i registeret, for dermed å kunne utnytte legitimiteten og troverdigheten som følger med slik registrering. Skattedirektoratet skriver også:

«Valg av ENK som organisasjonsform kan i noen sammenhenger innebære en økt risiko for svindel og misbruk, da mange regler og dokumentasjonskrav knyttet til denne organisasjonsformen er forenklet sammenlignet med for eksempel aksjeselskap. Dette gjør at det er enklere både å opprette et fiktivt ENK, og å drive et reelt ENK useriøst. Det er derfor viktig at utformingen av regelverket veies mot denne risikoen.»

15.4 Departementets vurdering

15.4.1 Innledning

Kontrollbestemmelsene i både enhetsregisterloven og foretaksregisterloven er vidt formulert. Det gjør at omfanget av kontrollen av meldte opplysninger kan være uklart for den som melder noe inn til registrering, og for de som får innsyn i opplysningene i registrene. Gjennom Enhetsregisterets og Foretaksregisterets behandling av registermeldinger og gjennom klagesaksbehandling har det kommet frem at brukerne har ulik oppfatning av hva som ligger i registrenes kontroll og omfanget av denne. Uklarheten gjelder ofte om registerføreren kontrollerer underliggende forhold som innkallingsregler, flertallskrav, vedtektsfestede begrensninger osv. Uklarhet om innholdet i regelverket skaper uforutsigbarhet. Motsatt kan visshet og forutsigbarhet om hvilken kontroll som ligger til grunn for registrering av opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, bidra til å sikre tilliten til opplysningene som er registrert, og til registrenes legitimitet.

Verken Enhetsregisteret, Foretaksregisteret eller departementet har etter nåværende kontrollregler adgang til å undersøke påstander om bakenforliggende forhold ut over å vurdere dokumenter i saken. Se nærmere om dette i punkt 15.1. Det gjelder for eksempel avklaring av forhold som krever inngående vurderinger av dokumenters ekthet, samt avklaringer som krever vitneforklaringer. Slike forhold må avklares eller løses på en annen måte enn gjennom kontroll i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Uklarhet om hva kontrollen omfatter kan også skape uberettigede forventninger til at registerføreren kontrollerer forhold utenfor den kontrollen som skal og faktisk foretas etter enhetsregisterloven § 17 og foretaksregisterloven § 5-1. Klarhet rundt hva som er kontrollert og hva som ikke er kontrollert, medfører også at brukernes egen kontroll og tillit til riktigheten av opplysningene tilpasses hva som faktisk er kontrollert. Dette innebærer at de registrerte opplysningenes kvalitet bedres, noe som legger grunnlag for økt tillit og bruk, og ved det samfunnsøkonomisk effektivitet. Større klarhet i regelverket kan også bidra til at aktørene ikke bruker unødvendig tid og ressurser på forsøk på å avklare forhold eller løse konflikter gjennom Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, som registerførerens kontroll verken kan eller bør løse. Det kan også redusere Enhetsregisterets og Foretaksregisterets ressursbruk knyttet til slike saker, og dermed bidra til at registrene får frigjort ressurser til å gjennomføre kontroller som kan bedre registerkvaliteten.

Dette kan tilsi at reguleringen av registerførerens kontroll bør bli klarere, og at omfanget av kontrollen i større grad enn i dag fremgår direkte av lovteksten. Tydeligere regler kan gi brukerne større forutsigbarhet og redusere deres ressursbruk, for eksempel ved at de unngår å bruke ressurser på å dokumentere eller begrunne forhold som uansett faller utenfor registerførerens kontroll. Tydeligere regler kan også bidra til mer effektiv konfliktløsning, ved at aktører bruker rette kanaler fra start. Dette igjen kan bidra til at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret ikke må bruke ressurser på å avklare forhold som naturlig hører under domstolene eller som må løses gjennom andre mekanismer enn gjennom saks- og klagebehandling i registrene. Tydeligere regler om kontroll kan dermed også legge til rette for mer effektiv ressursbruk i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Kontrollen skal for begge registrene skje med utgangspunkt i innsendte dokumenter, og er med andre ord en dokumentkontroll. Som underlag for kontrollen vedlegges kopi av eksisterende protokoller og annen dokumentasjon fra virksomheten. For eksempel legges protokoll fra generalforsamling til grunn ved kontroll av styrevalg i selskaper. Dokumentasjonen inneholder ofte mer informasjon enn det som er nødvendig for registerførerens kontroll (overskuddsinformasjon). Enhver kan be om innsyn i slik overskuddsinformasjon etter reglene i offentleglova. Det er også tilfeller der informasjon som registrene mottar, er forretningssensitiv eller gjelder noens personlige forhold, uten at denne informasjonen har betydning for registerførerens kontroll. Lagring av slik informasjon kan blant annet innebære risiko for utilsiktet deling av informasjonen på grunn av menneskelig svikt, og risiko for at utenforstående skaffer seg tilgang til informasjonen ved datainnbrudd. Tydeligere regler om hva som skal inngå i kontrollen, kan bidra til å minske omfanget av overskuddsinformasjon som sendes inn til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette igjen kan redusere Brønnøysundregistrenes kostnader knyttet til lagring av data. Se punkt 14.4 for behandling av spørsmål knyttet til overskuddsinformasjon.

Ved utforming av bestemmelsene om kontroll må det tas hensyn til at det som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger, jf. enhetsregisterloven § 24 og foretaksregisterloven § 10-1. Bestemmelsene om legitimasjonsvirkninger foreslås videreført i de nye lovene. Se kapittel 17 om dette. Siden tredjeparter skal kunne stole på registrerte opplysninger, forutsetter slike virkninger at kontrollen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har en viss kvalitet. Se blant annet omtalen i Ot.prp. nr. 80 (2003–2004) punkt 3.10.1.

15.4.2 Overordnet om hensynene bak reglene om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll

Det viktigste formålet med Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll av meldinger er å bidra til å sikre at det som blir registrert i de to registrene, er korrekt. God registerkvalitet er en forutsetning for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har tillit og legitimitet hos brukerne. Kontroll av meldinger kan også ha en ha preventiv og disiplinerende virkning. Næringsaktører og andre vil kunne være mer tilbakeholdne med å melde inn opplysninger til registrering som er i strid med regelverket eller som ikke er korrekte, dersom opplysningene og grunnlaget for dem skal gjennomgås av Brønnøysundregistrene som offentlig myndighet. Departementet bemerker at innsending av falske dokumenter til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er straffbart, jf. bestemmelsen om dokumentfalsk i straffeloven § 361. Hvis det sendes inn uriktige opplysninger til registrene i den hensikt å oppnå for eksempel økonomisk vinning, vil det også kunne straffes etter reglene i straffeloven om bedrageri eller underslag eller straffebestemmelser i særlovgivningen. Registrene vil i noen tilfeller være fornærmet, og er nærmest til å anmelde slike forhold. I andre tilfeller vil registrene kunne formidle informasjon til andre relevante myndigheter eller aktører og dokumentere slike straffbare forhold.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret tilrettelegger for andre offentlige myndigheters tilsyn og kontroll gjennom registrering av virksomheter og tilgjengeliggjøring av opplysninger om virksomheter som er registrert i de to registrene. Det faller imidlertid utenfor Enhetsregisterets og Foretaksregisterets oppgaver selv å føre tilsyn eller kontroll med om den aktiviteten som virksomhetene driver med, er i samsvar med arbeidsmiljølovgivningen, skattelovgivningen, hvitvaskingsregelverket og annen lovgivning. Slike tilsyns- og kontrolloppgaver hører under andre offentlige myndigheter enn Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger. Tredjeparter som bruker opplysninger som er registrert i de to registrene, skal kunne stole på at opplysningene er korrekte. Registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har i tillegg en rekke andre, til dels ulike, rettsvirkninger. Det vises til omtalen i punkt 11.1.5 og 12.1.3. Rettsvirkningene av registrering vil bare kunne fungere etter sin hensikt om det som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er korrekt.

Enkelte av registreringskravene i foretaksregisterloven gjennomfører krav i direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet) i norsk rett. Registerførerens kontroll med det som blir meldt til registrering i Foretaksregisteret, bidrar til å sikre at Norges EØS-rettslige forpliktelser overholdes.

Det følger av enhetsregisterloven § 1 andre ledd og § 11 at tilknyttede registre til Enhetsregisteret skal bruke opplysninger fra Enhetsregisteret. Offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre plikter, der det er praktisk mulig, å bruke opplysninger fra Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 1 andre ledd. Også registrerte opplysninger i Foretaksregisteret brukes av andre offentlige myndigheter. Opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret brukes blant annet til statistikkformål, som kan inngå i grunnlaget når offentlige myndigheter vurderer nye lover eller forskrifter eller endringer i eksisterende regelverk, eller om andre virkemidler enn regelverk bør brukes. Også disse forholdene tilsier at registerføreren utfører kontroll av opplysninger før de registreres i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.

Hensynet til å sikre at opplysninger som registreres er korrekte, må avveies mot ressursbruken i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Ressursbruken avhenger av flere faktorer. Blant annet avhenger det av hvilke deler av kontrollen som kan utføres maskinelt, hvor mange forhold som skal kontrolleres, og om forholdene må kontrolleres manuelt mot andre kilder, for eksempel vedtekter. Ressursbruken avhenger også av om og i hvilket omfang det er nødvendig for registerføreren å foreta vurderinger for å gjennomføre kontrollen. En rask og enkel kontroll vil kreve relativt små ressurser. Samtidig kan det potensielt øke antallet feilaktige registreringsvedtak og føre til klager og begjæringer om omgjøring. Dette må tas i betraktning når man skal vurdere om en enkel kontroll vil være mer kostnadseffektiv enn en grundigere behandling. En omfattende manuell kontroll vil dessuten medføre lengre saksbehandlingstid. Det kan gå på bekostning av næringslivets og andres behov for å få registrert opplysninger raskt, for eksempel i forbindelse med gjennomføring av transaksjoner eller andre disposisjoner. Lang saksbehandlingstid i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret som skyldes en grundig kontroll, kan dermed potensielt medføre kostnader eller andre ulemper for næringslivet og andre.

Hvis man skal sikre god registerkvalitet, forutsetter dette etter departementets syn at alle opplysninger blir kontrollert før de registreres i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. Hvordan kontrollen skal skje og hvor omfattende den skal være, kan imidlertid variere ut fra type opplysning. Noen opplysninger vil kunne kontrolleres maskinelt, for eksempel ved automatiserte oppslag mot andre offentlige registre, mens andre opplysninger forutsetter manuell kontroll. Enkelte opplysninger kontrolleres i dag delvis maskinelt og delvis manuelt. For noen opplysninger kan maskinell kontroll skille ut tilfeller der det er nødvendig med manuell kontroll. Et eksempel på det siste er der en som er meldt registrert i en rolle i en virksomhet, er ilagt konkurskarantene eller idømt rettighetstap, og der det manuelt må kontrolleres om konkurskarantenen eller rettighetstapet hindrer vedkommende i å inneha den aktuelle rollen.

Maskinell kontroll har enkelte fordeler sammenlignet med manuell kontroll. Maskinell kontroll er raskere, og vil i mange tilfeller også være mer ressurs- og kostnadseffektiv enn manuell kontroll. Maskinell kontroll kan også legge bedre til rette for likebehandling av saker enn der saker behandles manuelt. Fordelene ved maskinell kontroll må samtidig avveies mot kravet til god registerkvalitet. Det avgjørende ved valg av metode som skal brukes til å gjennomføre kontrollen, må være om metoden i tilstrekkelig grad sikrer at det som blir registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er korrekt.

Departementet vil understreke at kontrollen som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har plikt eller adgang til å gjøre etter nåværende regler, ikke fratar den som signerer meldingen ansvaret for at det som meldes til registrering er korrekt. Kontrollen reparerer heller ikke eventuelle feil i grunnlaget for det som meldes til registrering, for eksempel der grunnlaget ikke er i samsvar med lov og eventuelt vedtekter. Departementet foreslår ikke endringer i dette.

Som nevnt i punkt 15.4.1 er det forhold som tilsier at reguleringen av kontroll både i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven bør bli tydeligere, og at omfanget av kontrollen i større grad fremgår direkte av lovteksten enn i dag. Tydeligere regler kan gi virksomhetene større forutsigbarhet og redusere deres ressursbruk. I de følgende punktene vurderes hvilke forhold departementet anser at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kontrollere, og hvilke forhold de to registrene bør ha adgang til å kontrollere.

15.4.3 Krav til meldingen og meldte opplysninger i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven

Nåværende enhetsregisterlov § 17 første ledd innebærer at registerføreren for Enhetsregisteret skal «prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon» er i samsvar med reglene i enhetsregisterloven og forskrifter til loven. På tilsvarende måte innebærer foretaksregisterloven § 5-1 første ledd at registerføreren for Foretaksregisteret skal «prøve om det som innkommer til registrering og grunnlaget for det» er i samsvar med foretaksregisterloven og forskrifter til loven.

Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven med forskrifter stiller en rekke ulike krav til meldingen og meldte opplysninger. Det samme vil gjelde forslagene til ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov og de nye forskriftene til lovene. Dette omfatter blant annet krav til hvilke opplysninger som skal meldes til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, innholdet i opplysningene, hvordan meldte opplysninger skal dokumenteres eller bekreftes, samt krav til hvem som skal signere meldingen. Begrunnelsen for disse kravene er behandlet i de øvrige kapitlene i proposisjonen.

Etter departementets syn hører det under Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kjerneoppgaver å kontrollere at slike lov- og forskriftskrav er oppfylt. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at innholdet i denne kontrollen tydeliggjøres i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov. Hensikten er å gjøre det lettere for brukerne å forstå hva Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kontrollerer, og dermed bidra til mer enhetlig og riktig rapportering. Det kan legge til rette for god registerkvalitet, noe som igjen kan bidra til tillit og legitimitet hos brukerne. Kontrollregler som legger til rette for enhetlig og riktig rapportering, kan også legge til rette for mer kostnadseffektiv innrapportering til og saksbehandling i registrene.

Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav a og ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav a.

15.4.4 Krav til meldingen og meldte opplysninger i annen lovgivning

Enkelte lover stiller krav om at bestemte opplysninger eller beslutninger skal meldes til Foretaksregisteret. Blant annet stiller aksjeloven og allmennaksjeloven krav om at beslutninger om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon, omdanning og oppløsning meldes til Foretaksregisteret. I noen tilfeller er det satt lovbestemte krav til innholdet i meldingen til Foretaksregisteret. Aksjeloven § 12-4 første ledd andre punktum fastsetter for eksempel at melding om generalforsamlingens beslutning om å nedsette aksjekapitalen «skal inneholde opplysninger om hvorvidt beregningen etter § 12-2 er basert på sist godkjente årsregnskap eller en mellombalanse og datoen for fastsettelsen av årsregnskapet eller mellombalansen». Aksjeloven og en rekke andre lover inneholder dessuten lovbestemte frister for å melde visse beslutninger eller ikrafttredelse av beslutninger til Foretaksregisteret.

Dette er forhold som Foretaksregisteret kontrollerer i dag med grunnlag i foretaksregisterloven § 5-1, og som registeret etter departementets syn fortsatt bør kontrollere. Departementet legger blant annet vekt på at lovbestemte krav om at visse beslutninger skal meldes til Foretaksregisteret, innholdskrav og lovbestemte frister for å melde visse beslutninger til Foretaksregisteret, i noen tilfeller danner grunnlag for kreditorvarsel som skal kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Hovedformålet med slike krav er beskyttelse av kreditorinteresser, slik at kreditorene skal få mulighet til å fremme krav eller innsigelser innen den lovbestemte fristen. For at dette skal kunne ivaretas på en god måte, er det avgjørende at det som blir kunngjort, er i tråd med lovbestemte krav.

Det kan også være andre lovkrav som Foretaksregisteret bør kontrollere. Noen bestemmelser i særlovgivningen som gjelder for enkelte næringer fastsetter uttrykkelig at et selskap ikke kan registreres i Foretaksregisteret før offentlig næringstillatelse mv. foreligger. Eksempelvis følger det av finansforetaksloven § 7-11 at finansforetak skal meldes til Foretaksregisteret etter at tillatelse er gitt og vedtektene er godkjent. Det følger også av bestemmelsen at Foretaksregisteret skal kontrollere at tillatelsen foreligger, og at foretakets vedtekter er godkjent.

For å favne slike tilfeller foreslo departementet i høringsnotatet punkt 12.3.3 å ta inn en bestemmelse i ny foretaksregisterlov om at Foretaksregisteret skal kontrollere at krav til meldingen og meldte opplysninger i annen lovgivning er oppfylt, inkludert krav til dokumentasjon eller bekreftelse av meldte opplysninger, og at lovbestemte frister for å melde opplysninger til Foretaksregisteret er overholdt.

Det kom ikke innspill til forslaget i høringen. Departementet opprettholder høringsforslaget.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav b.

15.4.5 Organisasjonsform

Det følger av enhetsregisterloven § 17 første ledd andre punktum at «[v]ed kontroll av om enheten er en registreringsenhet etter § 4» kan registerføreren prøve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter. Bestemmelsen gir registerføreren for Enhetsregisteret adgang, men ikke plikt, til å prøve om enheten oppfyller krav i annen lovgivning til å være den meldte organisasjonsformen. Ordlyden i foretaksregisterloven § 5-1 første ledd innebærer at Foretaksregisteret skal kontrollere foretakets organisasjonsform.

Kontroll av organisasjonsform skjer alltid ved meldinger om nyregistrering av en virksomhet i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det samme gjelder ved meldinger om omdanning. De to registrene fører til en viss grad også kontroll av organisasjonsform ved andre endringsmeldinger. Dette kan for eksempel være tilfellet der en endringsmelding viser at det har skjedd organisatoriske endringer i virksomheten som gjør at den ikke lenger er organisert i samsvar med de krav som gjelder for den registrerte organisasjonsformen. Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret vil i slike tilfeller pålegge virksomheten å sende inn melding om registrering som rett organisasjonsform.

Praksis fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret viser at det er tilfeller der virksomheter meldes med en organisasjonsform som de ikke oppfyller vilkårene til å være. Dette gjelder særlig foreninger. Årsaken til dette er trolig at det ikke finnes en egen foreningslov slik at det er uklart for aktørene hvilke krav som gjelder for å kunne registrere en sammenslutning som forening.

Departementet pekte i høringsnotatet punkt 12.3.4 på at det er flere forhold som tilsier at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kontrollere organisasjonsform.

Ulike organisasjonsformer reguleres av forskjellige lover. Lovene har blant annet ulike regler om myndigheten og ansvaret til rolleinnehavere, slik som styremedlemmer og daglig leder. Adgangen for rolleinnehavere til å opptre utad og inngå avtaler på vegne av en virksomhet beror også på organisasjonsformen. Lovene har også ulike regler om rolleinnehaveres erstatningsansvar og straffeansvar. For eksempel har både aksjeloven § 17-1 og samvirkelova § 153 regler om erstatningsansvar for styremedlemmer, daglig leder og visse andre rolleinnehavere. I aksjeloven kapittel 19 er det også regler om straff. Slike regler finnes ikke i samvirkelova. For at brukere av opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kunne vite hvilket eller hvilke regelsett som gjelder for registrerte virksomheter, er det avgjørende at virksomhetene er registrert med rett organisasjonsform.

Organisasjonsformen har også betydning for hvilke andre opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Departementet viser til at det både i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven til en viss grad er stilt ulike krav til hvilke opplysninger som skal registreres om ulike organisasjonsformer. En forutsetning for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kunne føre kontroll med at en virksomhet har oppfylt alle opplysningskrav, er at virksomheten er registrert med rett organisasjonsform. For den berørte virksomheten vil organisasjonsform ha betydning for hvilke opplysninger den plikter å melde inn. Også for tredjeparter er det nyttig å vite hvilke opplysninger om virksomheten som finnes i registrene. I tillegg tilsier legitimasjonsvirkningene av registrering at organisasjonsform kontrolleres, fordi tredjepart kan legge til grunn at dette er virksomhetens rette organisasjonsform. Det gir dermed også tredjeparter informasjon om hvilke regler som gjelder for virksomheten, herunder om myndigheten og ansvaret til rolleinnehavere i virksomheten, deres adgang til å opptre utad og hvilke regler om erstatningsansvar og straffeansvar rolleinnehaverne er underlagt. At virksomheter registreres med rett organisasjonsform, kan dermed bidra til at tredjeparter kan ivareta sine interesser.

Basert på dette er departementets vurdering at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kontrollere organisasjonsform. Det kan legge til rette for god registerkvalitet, og dermed bidra til at registrene har tillit og legitimitet hos brukerne. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret pålegges en slik kontrollplikt. Etter departementets syn er det ikke forhold som taler mot dette. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Som nevnt ovenfor kontrollerer Enhetsregisteret og Foretaksregisteret organisasjonsform ved meldinger om nyregistrering og omdanning samt i enkelte andre tilfeller. Å tydeliggjøre i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven at registrene skal kontrollere organisasjonsform, vil derfor ikke medføre økt ressursbruk i disse registrene.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav b og ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav c.

15.4.6 Foretaksnavn og navn

Det følger av foretaksnavneloven § 2-7 første ledd at foretaksnavn ikke kan registreres i Foretaksregisteret dersom det strider mot foretaksnavneloven § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4 eller § 2-5. Disse bestemmelsene stiller blant annet forbud mot identiske foretaksnavn, krav til angivelse av organisasjonsform eller forkortelsen for organisasjonsformen (foretaksbetegnelsen) i foretaksnavnet, forbud mot villedende foretaksnavn og krav til at foretaksnavn ikke må stride mot lov, offentlig orden eller moral.

Ved saksbehandlingen i Foretaksregisteret gjelder bestemmelsene i foretaksregisterloven, jf. foretaksnavneloven § 2-7 andre ledd. Foretaksregisteret kontrollerer dermed foretaksnavn opp mot bestemmelsene i foretaksnavneloven § 2-1 til § 2-5 ved melding om nyregistrering og ved melding om endring av foretaksnavn. Dersom meldt foretaksnavn strider mot disse bestemmelsene, blir foretaksnavnet nektet registrert. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene nektet Foretaksregisteret å registrere til sammen 4 235 meldte foretaksnavn i perioden 2019 til 2023, et årlig snitt på 847.1

Enkelte organisasjonsformer med registreringsplikt i Foretaksregisteret omfattes ikke av foretaksnavneloven. Dette gjelder blant annet boligbyggelag og borettslag.

Det er ikke fastsatt i foretaksnavneloven at Enhetsregisteret skal kontrollere at foretaksnavn og navn er i samsvar med foretaksnavneloven. Kontroll av foretaksnavn og navn omfattes heller ikke av det som Enhetsregisteret skal eller kan kontrollere etter enhetsregisterloven § 17.

Departementet skrev i høringsnotatet punkt 12.3.5 at det kan være hensiktsmessig at det fremgår uttrykkelig av foretaksregisterloven § 5-1 at Foretaksregisteret skal kontrollere at foretaksnavn som er meldt, er i samsvar med foretaksnavneloven. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en slik bestemmelse i ny foretaksregisterlov. Foretakene får dermed en påminnelse om å sjekke det ønskede foretaksnavnet mot kravene i foretaksnavneloven før dette meldes til registrering i Foretaksregisteret. Det kan bidra til å redusere antall nektelser på grunn av motstrid med foretaksnavneloven. Potensielt kan det bidra til at man unngår unødvendig ressursbruk både hos foretak og i Foretaksregisteret. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Flere lover inneholder særlige begrensninger i retten til å bruke visse betegnelser i navn eller foretaksnavn. Eksempler på dette er:

• Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) § 1-5 fastsetter at «[o]rdet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven».

• Verdipapirhandelloven § 13-1 andre ledd fastsetter at foretak som ikke har tillatelse som markedsoperatør for børs etter verdipapirhandelloven, ikke kan benytte betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn.

• Finansforetaksloven § 2-19 tredje ledd fastsetter at andre foretak enn banker uten hjemmel i eller i medhold av lov eller med samtykke fra Finansdepartementet, ikke kan bruke ordet «bank» i sitt foretaksnavn eller ved omtale eller markedsføring av sin virksomhet. Det står også at andre foretak enn banker som nevnt i andre ledd ikke uten hjemmel i eller i medhold av lov eller med samtykke fra departementet kan bruke ordet «sparebank» eller lignende sammensetninger med ordet «spare» i sitt foretaksnavn eller ved omtale eller markedsføring av sin virksomhet.

Dersom en virksomhet omfattes av foretaksnavneloven, skal Foretaksregisteret kontrollere at foretaksnavnet som er meldt registrert for virksomheten ikke strider mot slike lovbestemmelser, jf. foretaksnavneloven § 2-7. Det å tillate registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret av navn som er i strid med bestemmelser som begrenser eller forbyr bruk av visse betegnelser i navnet, vil undergrave formålet med lovforbudene. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at for virksomheter som ikke omfattes av foretaksnavneloven, skal Foretaksregisteret kontrollere at foretakets navn ikke strider mot lov. Det samme gjelder forslaget om at Enhetsregisteret skal gjennomføre tilsvarende kontroll av navn på virksomheter som bare meldes til registrering i Enhetsregisteret. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Enkeltpersonforetak kan få enerett til sitt foretaksnavn eller annet kjennetegn i tråd med reglene i foretaksnavneloven, jf. foretaksnavneloven § 1-1. Enkeltpersonforetak har registreringsrett i Foretaksregisteret. For enkeltpersonforetak som registreres i Foretaksregisteret, kontrolleres at foretaksnavnet er i samsvar med foretaksnavnelovens regler, jf. foretaksnavneloven § 2-7.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at for enkeltpersonforetak som bare registreres i Enhetsregisteret, skal Enhetsregisteret kontrollere at foretaksnavnet inneholder innehaverens etternavn, jf. foretaksnavneloven § 2-2 første ledd. Departementet foreslår også at Enhetsregisteret skal kontrollere at foretaksnavnet til enkeltpersonforetak ikke inneholder annet personnavn enn innehaverens, jf. foretaksnavneloven § 2-4 første ledd. Slike regler vil sikre enhetlig kontroll og registrering av foretaksnavn til enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Også hensynet til tredjeparter tilsier at kontrollen og registreringen er lik på dette området i de to registrene.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav c og ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav d.

Brønnøysundregistrene har to innspill som gjelder reguleringen av Enhetsregisterets kontroll av navn og foretaksnavn til virksomheter som bare registreres i Enhetsregisteret. Det ene innspillet gjelder forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav c andre punktum. Brønnøysundregistrene skriver at bestemmelsen er overflødig og bør utgå.

Departementet er ikke enig i dette. Ifølge forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav c første punktum skal Enhetsregisteret kontrollere at enhetens foretaksnavn eller navn ikke strider mot lov. Uttrykket «lov» omfatter også foretaksnavneloven. Enhetsregisteret har etter nåværende regler ikke hjemmel til å foreta kontroll av om kravene i foretaksnavneloven er oppfylt. Departementet foreslår ikke endringer i dette. Det er derfor nødvendig å fastsette uttrykkelig at Enhetsregisterets kontroll av om et foretaksnavn eller navn ikke strider mot lov, ikke omfatter kontroll mot foretaksnavneloven.

Det andre innspillet til Brønnøysundregistrene gjelder det saklige virkeområdet for foretaksnavneloven. Brønnøysundregistrene mener at anvendelsesområdet til foretaksnavneloven § 2-2 til § 2-5 bør utvides til også å omfatte enheter som kun registreres i Enhetsregisteret. Brønnøysundregistrene skriver at en slik utvidelse «vil gi Enhetsregisteret klar hjemmel til å videreføre praksisen med å nekte villedende og støtende/umoralske navn».

Departementet har ovenfor foreslått at Enhetsregisteret skal kontrollere at foretaksnavnet til enkeltpersonforetak oppfyller kravene i foretaksnavneloven § 2-2 første ledd og § 2-4 første ledd. De øvrige kravene i foretaksnavneloven § 2-2 og § 2-4 gjelder for aksjeselskaper og andre organisasjonsformer som har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Det følger av foretaksnavneloven § 2-7 at Foretaksregisteret blant annet skal kontrollere at foretaksnavn som meldes til registrering, ikke strider mot kravene i foretaksnavneloven § 2-2 og § 2-4. Det er verken nødvendig eller hensiktsmessig at Enhetsregisteret skal kontrollere samme forhold som Foretaksregisteret. Dobbelt kontroll vil ikke være i tråd med målsettingen om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det vil heller ikke samsvare med reglene om ansvarsdelingen mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre når det gjelder kontroll av meldte opplysninger. Disse reglene innebærer at Enhetsregisteret ikke skal kontrollere opplysninger som kontrolleres av Foretaksregisteret eller annet tilknyttet register som har ansvaret for å kontrollere opplysningene. Det vises til omtalen i punkt 13.3, 13.4 og 16.3.

Foretaksnavneloven § 2-3 oppstiller forbud mot foretaksnavn som er egnet til å villede, mens foretaksnavneloven § 2-5 sier at et foretaksnavn ikke må stride mot lov, offentlig orden eller moral. Departementet har ovenfor foreslått at Enhetsregisteret skal kontrollere at «enhetens foretaksnavn eller navn ikke strider mot lov», jf. forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav c første punktum. Spørsmålet blir dermed om Enhetsregisteret også bør kontrollere at enhetens foretaksnavn eller navn er egnet til å villede og om det strider mot offentlig orden eller moral.

Spørsmålet om utvidelse av virkeområdet til foretaksnavneloven § 2-3 og § 2-5 faller utenfor rammene av dette lovarbeidet. I og med at det ikke ble fremlagt lovforslag i høringen, har ikke departementet grunnlag for et forslag om slike regler nå. Utvidelse av virkeområdet til foretaksnavneloven § 2-3 og § 2-5 krever at flere forhold vurderes nærmere. Å forby navn som er villedende eller som strider mot offentlig orden eller moral for enheter som bare registreres i Enhetsregisteret, vil innebære begrensninger i hvilke navn som foreninger og andre sammenslutninger kan bruke. Slike begrensninger må blant annet vurderes nøye opp mot ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og den alminnelige organisasjonsfriheten. I alle tilfeller må eventuelle forslag til utvidelse av virkeområdet til foretaksnavneloven § 2-3 og § 2-5 sendes på offentlig høring slik at frivilligheten og andre berørte aktører gis mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen. Dette følger ikke bare av utredningsinstruksen. Også hensynet til demokrati tilsier dette.

Brønnøysundregistrene angir ikke hva som er lovgrunnlaget for Enhetsregisterets praksis med å nekte registrering av navn som registeret vurderer at er villedende eller «støtende/umoralske». Etter departementets syn har ikke Enhetsregisteret hjemmel til dette etter bestemmelsene om kontroll og registreringsnektelse i enhetsregisterloven § 17 og § 19. Det er heller ikke andre lov- eller forskriftsbestemmelser som gir Enhetsregisteret slik myndighet.

Det følger av enhetsregisterloven § 17 første ledd andre punktum at Enhetsregisteret kan kontrollere at organisasjonsformen som er meldt for enheten «er i samsvar med andre lover og forskrifter». Departementet antar at foretaksnavnet eller navnet på enheten kan inngå som et moment i Enhetsregisterets kontroll av den meldte organisasjonsformen, for eksempel der foretaksnavnet eller navnet skaper tvil om hva som er enhetens organisasjonsform. Etter departementets vurdering har imidlertid ikke Enhetsregisteret hjemmel til å nekte navnet til en enhet registrert alene med den begrunnelse at navnet er villedende eller støter mot offentlig orden eller moral. Departementet legger til grunn at Brønnøysundregistrene sørger for at Enhetsregisterets praksis med å kontrollere om navn på enheter er villedende eller «støtende/umoralske» ikke videreføres.

15.4.7 Lovbestemte krav til å inneha en rolle

Etter enhetsregisterloven § 17 første ledd andre punktum kan registerføreren ved kontroll av om innmeldt rolleinnehaver kan registreres i Enhetsregisteret, prøve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter. Bestemmelsen gir registerføreren adgang, men ikke plikt, til å foreta slik kontroll. Foretaksregisterets kontrollplikt etter foretaksregisterloven § 5-1 første ledd omfatter også det å kontrollere at personer som meldes registrert i en rolle i foretaket, oppfyller lovbestemte krav til å inneha rollen. Eksempler på forhold som kontrolleres er at personer som meldes til registrering som styremedlem i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak og stiftelser er myndige, jf. aksjeloven § 6-11 andre ledd, allmennaksjeloven § 6-11 andre ledd, samvirkelova § 64 første ledd og stiftelsesloven § 27 første ledd. Andre forhold som kontrolleres, er om personer som meldes som revisor eller regnskapsfører har nødvendig godkjenning, og at innehaver av et enkeltpersonforetak ikke er mindreårig, jf. vergemålsloven.

Etter departementets syn er det viktig at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kontrollerer at personer som registreres med roller, oppfyller lovbestemte krav til å inneha rollen. Departementet legger særlig vekt på at det å være registrert i en rolle i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger, jf. enhetsregisterloven § 24 og foretaksregisterloven § 10-1. Tredjeparter kan derfor legge til grunn at personer som er registrert i en rolle, er bemyndiget til å opptre i rollen de er registrert med, med mindre tredjeparten kjente til eller burde ha kjent til forhold som gjør at dette ikke stemmer. Feilregistreringer på dette området kan lede til økonomisk tap for den registrerte virksomheten og tredjeparter som handler med den. Hensynet til å beskytte den registrerte virksomheten og tredjeparter mot økonomisk tap tilsier derfor at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret alltid skal kontrollere at den som meldes registrert i en rolle, lovlig kan inneha rollen. Slik kontroll bidrar også til å sikre tillit til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret og registrenes legitimitet.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal ha en slik kontrollplikt. Etter departementets syn er det ikke forhold av betydning som taler mot dette. Som nevnt kontrollerer Enhetsregisteret og Foretaksregisteret også i dag om personer som meldes registrert i en rolle, oppfyller lovbestemte krav til å inneha rollen. Å tydeliggjøre dette i kontrollbestemmelsene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven vil derfor ikke medføre økt ressursbruk i disse registrene. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav d og ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav e.

Foretaksregisterloven kapittel III har flere bestemmelser som fastsetter at det skal registreres i Foretaksregisteret om foretaket er underlagt krav til kjønnssammensetning etter bestemmelser i særlovgivningen. Departementet har i punkt 12.4.5 foreslått å videreføre dette registreringskravet. Etter forslaget skal registeret i så fall inneholde opplysninger om styremedlemmenes og varamedlemmenes kjønn. Enhetsregisterloven § 6 første ledd bokstav c stiller krav til registrering i Enhetsregisteret av opplysninger om kjønnssammensetning i styret i stiftelser som ikke er registrert i Foretaksregisteret, det vil si alminnelige stiftelser. Departementet har i punkt 12.4.2 foreslått at denne reguleringen flyttes til stiftelsesloven.

NHO har bedt departementet avklare om forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd omfatter kontroll av kravene til styre- og varamedlemmers kjønn.

Departementet ser at det bør komme tydeligere frem i bestemmelsene om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll at registrene skal kontrollere at lovbestemte krav til kjønnssammensetning i styret er oppfylt. Departementet foreslår bestemmelser som uttrykkelig fastslår dette. Virksomhetene får dermed en påminnelse om å sjekke at styret har en sammensetning som oppfyller eventuelle lovbestemte krav til kjønnssammensetningen, før styret meldes til registrering. Det kan bidra til å redusere antall nektelser på grunn av motstrid med lovbestemte krav til kjønnssammensetning. Potensielt kan det bidra til at man unngår unødvendig ressursbruk både hos virksomhetene og i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

For Foretaksregisteret innebærer forslaget at registerføreren skal kontrollere om virksomheter som blir nyregistrert, er underlagt lovbestemte krav til kjønnssammensetning i styret, og at styret som eventuelt er meldt, oppfyller kravene. Det samme gjelder ved melding om endring av styret. For Enhetsregisteret innebærer forslaget at registerføreren skal foreta tilsvarende kontroll ved meldinger om nyregistrering av virksomheter som bare registreres i Enhetsregisteret og endringsmeldinger for disse.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav g og ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav i.

Stiftelsestilsynet skriver at det er behov for en tydeligere hjemmel for Enhetsregisterets kontroll og registrering av rolleinnehavere i stiftelser. Departementet er ikke enig i dette. Nåværende enhetsregisterlov § 13 og § 15 har regler som etter departementets syn på en hensiktsmessig måte regulerer ansvarsdelingen mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre, herunder Stiftelsesregisteret, når det gjelder å kontrollere og registrere opplysninger. Departementet har i punkt 13.3 og 13.4 foreslått at disse reglene videreføres i forslaget til ny enhetsregisterlov § 5-1 og § 5-2. Reglene innebærer blant annet at dersom Enhetsregisteret mottar en melding som inneholder opplysninger som et tilknyttet register har ansvaret for å kontrollere, skal Enhetsregisteret videreformidle meldingen til det tilknyttede registeret. Reglene innebærer også at et tilknyttet register skal videreformidle opplysninger til Enhetsregisteret som det tilknyttede registeret har kontrollert, dersom opplysningene skal registreres i Enhetsregisteret. Etter departementets syn legger disse reglene til rette for god samordning mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre, herunder Stiftelsesregisteret.

15.4.8 Konkurskarantene, rettighetstap og fratakelse av rettslig handleevne

Konkurskarantene etter konkursloven § 142, rettighetstap etter straffeloven § 56 og fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22 kan medføre at en person ikke lovlig kan inneha rolle som styremedlem, daglig leder mv. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fører i dag kontroll med om en person som meldes registrert i en rolle er ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen som hindrer vedkommende i å inneha rollen. I så fall blir vedkommende nektet registrert i rollen.

Enhetsregisterets og Foretaksregisterets tilgang til og mottak av opplysninger om slike forhold er regulert i ulikt regelverk:

• Konkurskarantene: Etter forskrift 23. august 1993 nr. 824 om konkursregisteret og om kunngjøringer etter konkursloven (konkursregisterforskriften) § 10 første ledd har enhver, herunder Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, rett til å få oppgitt ilagt konkurskarantene.

• Rettighetstap: Forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) § 10-8 pålegger politiet å underrette om rettighetstap etter straffeloven § 56. Det følger av bestemmelsen at «når det foreligger endelig dom på tap av rettighet som nevnt i straffeloven § 56 skal det straks gis underretning til den myndighet som rettighetstapet vedrører (foresatt i offentlig tjeneste, vedkommende offentlige bevillingsmyndighet, militær utskrivningsmyndighet, sjøfartsinspektør, formannskap, foretaksregisteret mv.) om domfeltes navn og for øvrig nødvendig personalia, samt om rettighetstapet, dets varighet og fra hvilket tidspunkt det inntrådte». Bestemmelsen innebærer at også Enhetsregisteret skal underrettes om rettighetstap etter straffeloven § 56.

• Fratakelse av rettslig handleevne: Det følger av vergemålsloven § 77 at dom om fratakelse av den rettslige handleevnen skal registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, hvis personen er innehaver av eller ansvarlig deltaker i et foretak som er innført der. Det samme gjelder dersom en person midlertidig fratas den rettslige handleevnen.

For Foretaksregisteret følger denne kontrollplikten av foretaksregisterloven § 5-1, mens Enhetsregisteret kan foreta slik kontroll etter enhetsregisterloven § 17 første ledd andre punktum. Selv om denne bestemmelsen ikke pålegger Enhetsregisteret å kontrollere om noen som er meldt i en rolle er ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen, foretas alltid slik kontroll i dag.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fører også fortløpende kontroll av personer som er registrert med roller i visse organisasjonsformer og rolletyper. Dersom for eksempel en person som er registrert som styremedlem i et aksjeselskap ilegges konkurskarantene som hindrer vedkommende i å inneha rollen, vil Foretaksregisteret fjerne registreringen av vedkommende person i rollen og gi virksomheten pålegg om å melde ny person i rollen.

Kontroll av om noen er idømt rettighetstap, ilagt konkurskarantene eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen, er viktig for å hindre at personer som ikke har rettslig adgang til å ha en rolle i en virksomhet, gis legitimasjon til å opptre på vegne av virksomheten gjennom registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. Hensikten er å beskytte den registrerte virksomheten og tredjeparter mot økonomisk tap.

Kontroll av om noen er idømt fratakelse av rettslig handleevne, bidrar også til å beskytte den som er fratatt den rettslige handleevnen mot å bli legitimert til å foreta handlinger som kan føre til skade for vedkommende selv. Kontrollen bidrar dermed til å ivareta rettssikkerheten til disse.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som fastsetter at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kontrollere at fysisk person som er meldt å ha en rolle i enheten, ikke er ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen som hindrer vedkommende i å inneha rollen. Skattedirektoratet støtter forslaget. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Etter departementets syn er det hensiktsmessig at det fremgår uttrykkelig av enhetsregisterloven og foretaksregisterloven at registrene skal foreta slik kontroll. Dette for å tydeliggjøre denne kontrollplikten overfor brukerne. Departementet antar at slik regulering samtidig vil kunne ha en viss preventiv effekt mot at aktører forsøker å få registrert personer med roller som de ikke lovlig kan inneha på grunn av konkurskarantene, rettighetstap eller fratakelse av rettslig handleevne.

Om konkurskarantene, rettighetstap eller fratakelse av rettslig handleevne gjør at en person ikke kan registreres eller forbli registrert i en bestemt rolle, må vurderes konkret. Rettighetstap er ofte knyttet til nærmere bestemte roller, for eksempel rolle som styremedlem i et selskap som driver innenfor en bestemt bransje. For å tydeliggjøre at registerføreren plikter å foreta en konkret vurdering, foreslår departementet å ta inn passusen «som hindrer vedkommende i å inneha rollen» i bestemmelsene om slik kontroll.

Som nevnt kontrollerer Enhetsregisteret og Foretaksregisteret også i dag om noen som meldes i en rolle i en virksomhet er ilagt konkurskarantene, idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av den rettslige handleevne. Å tydeliggjøre dette i kontrollbestemmelsene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven vil derfor ikke medføre realitetsendring eller økt ressursbruk i registrene.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav e og ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav f.

15.4.9 Beslutningsmyndighet

Foretaksregisterloven § 5-1 første ledd innebærer at Foretaksregisteret også skal kontrollere om beslutninger som danner grunnlag for meldt opplysning er truffet av kompetent organ, det vil si av noen som har myndighet til å treffe slik beslutning. Hensynet til tillit og legitimitet samt at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger, tilsier at Foretaksregisteret fortsatt bør gjøre dette.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en bestemmelse i ny foretaksregisterlov som sier at Foretaksregisteret skal kontrollere at beslutning som danner grunnlag for opplysningen som er meldt, er truffet av kompetent organ. Departementet viser til at personelle kompetansemangler som den klare hovedregel vil innebære at en beslutning er ugyldig, og dermed ikke har bindende virkning. Departementet har lagt vekt på at foretaket enkelt bør kunne dokumentere om en beslutning er truffet av kompetent organ. Samtidig vil dette etter departementets syn enkelt kunne kontrolleres av Foretaksregisteret. Departementet antar derfor at slik kontroll ikke vil kreve vesentlig ressursbruk hos foretakene eller Foretaksregisteret. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav g.

Også andre forhold enn personelle kompetansemangler kan lede til at en beslutning som ligger til grunn for en opplysning som er meldt er ugyldig, for eksempel brudd på innkallingsregler eller andre saksbehandlingsregler. Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at Foretaksregisteret ikke bør pålegges å kontrollere om slike krav er oppfylt. Departementet viser til at saksbehandlingsfeil, i motsetning til personelle kompetansemangler, ikke automatisk fører til ugyldighet. Brudd på saksbehandlingsregler fører bare til ugyldighet der feilen kan ha virket inn på resultatet. Det fordrer en konkret og skjønnsmessig vurdering, som vil innebære kontroll av underliggende omstendigheter, ut over ren dokumentkontroll. En plikt til å kontrollere om alle saksbehandlingsregler er fulgt, og til å vurdere eventuelle konsekvenser ved brudd på slike regler, ved alle meldinger vil etter departementets syn medføre for stor ressursbruk i Foretaksregisteret og føre til at saksbehandlingstiden i registeret øker vesentlig. Dette vil være til ugunst for de registrerte foretakene og potensielt også for tredjeparter.

Departementet foreslår imidlertid at Foretaksregisteret skal ha adgang til å prøve om slike krav er overholdt. Se nærmere om dette i punkt 15.4.11.

Når det gjelder Enhetsregisteret, følger det av enhetsregisterloven § 8 fjerde ledd at følgende skal vedlegges meldingen dersom slike opplysninger meldes til Enhetsregisteret:

• protokoll som viser valg av styre (bokstav a)

• protokoll fra kompetent organ eller vedtekter som viser tildeling av signatur (bokstav d)

• protokoll eller erklæring som viser tildeling av prokura (bokstav e).

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Enhetsregisteret bør kontrollere at beslutninger som ligger til grunn for meldte opplysninger om styret, varamedlem, daglig leder, signatur og prokura er truffet av kompetent organ. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Departementet viser til at styret i felleskap representerer enheten utad og har myndighet til å inngå enhver avtale på vegne av enheten (signaturrett). Det samme gjelder personer som alene eller i fellesskap har blitt tildelt signatur. Også den eller de som er tildelt prokura fra en næringsdrivende, har vid adgang til å inngå avtaler. Den som har fått prokura, prokuristen, kan «opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften av dette», med unntak av å overdra eller behefte foretakets eiendom, jf. prokuraloven § 1. Departementet legger særlig vekt på at det å være registrert i en rolle i Enhetsregisteret har legitimasjonsvirkninger, jf. enhetsregisterloven § 24. Tredjeparter kan derfor legge til grunn at personer som er registrert i en rolle har myndighet til å opptre i rollen de er registrert med, med mindre tredjeparten kjente til eller burde ha kjent til forhold som gjør at dette ikke stemmer. Feilregistreringer som gjelder styre, signatur og prokura kan dermed lede til økonomisk tap for den registrerte enheten og tredjeparter som handler med denne. Hensynet til å beskytte disse mot økonomisk tap tilsier derfor at Enhetsregisteret skal kontrollere at beslutninger som ligger til grunn for meldte opplysninger om styre, signatur og prokura er truffet av kompetent organ, og at sammenslutningen har rettslig adgang til å tildele prokura. Departementet viser for øvrig til at virksomheter har plikt til å sende inn endringsmelding ved endringer av registrerte opplysninger. Se omtalen i punkt 13.4.

De samme grunner tilsier etter departementets syn at Enhetsregisteret også bør kontrollere at beslutning som ligger til grunn for opplysningen som er meldt om daglig leder, er truffet av kompetent organ. Departementet viser til at rollen som daglig leder etter selskapslovgivningen og sammenslutningsretten for øvrig gir den som er daglig leder myndighet til å representere virksomheten utad i saker som inngår i den daglige ledelse. Det betyr blant annet at daglig leder kan inngå avtaler på vegne av virksomheten i saker som faller innunder den daglige ledelse. Departementet har lagt vekt på at enheter enkelt bør kunne dokumentere om en beslutning om ansettelse av daglig leder er truffet av kompetent organ, og dette kan enkelt kontrolleres av Enhetsregisteret. Departementet antar derfor at slik kontroll ikke vil kreve vesentlig ressursbruk hos enhetene eller Enhetsregisteret.

Ved melding om registrering av opplysning om revisor og regnskapsfører i Enhetsregisteret er det i dag krav om at revisor eller regnskapsfører erklærer at vedkommende påtar seg oppdraget. Erklæringen kan følge som vedlegg til meldingen eller fremgå av selve meldingen, jf. enhetsregisterloven § 8 fjerde ledd bokstav b og c og femte ledd. Dette sikrer at revisorer og regnskapsførere ikke kan registreres i Enhetsregisteret uten å vite om det. Etter departementets syn er det tilstrekkelig at Enhetsregisteret kontrollerer at revisor eller regnskapsfører har erklært at vedkommende har påtatt seg oppdraget. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om ikke å stille krav om at Enhetsregisteret skal kontrollere at beslutningen som ligger til grunn for opplysning som er meldt om revisor eller regnskapsfører, er truffet av kompetent organ. Departementet har lagt vekt på at både revisorer og regnskapsførere er regulerte profesjoner som er underlagt offentlig tilsyn. Både revisorloven og regnskapsførerloven stiller krav om at revisorer og regnskapsførere skal dokumentere sine oppdrag. Dersom en revisor eller regnskapsfører erklærer å ha påtatt seg oppdraget, kan registerføreren derfor også legge til grunn at revisor eller regnskapsfører har kontrollert at denne gyldig er gitt oppdraget. I tillegg kan brudd på revisorloven og regnskapsførerloven medføre både tilbakekall av godkjenning som revisor eller regnskapsfører og straffeansvar, jf. revisorloven kapittel 14 og regnskapsførerloven kapittel 6. Samlet reduserer dette faren for misbruk.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd bokstav f.

15.4.10 Lovbestemte minstekrav til innhold i beslutninger

Flere lover stiller minstekrav til innhold i visse beslutninger mv. som skal meldes til Foretaksregisteret. Et eksempel her er minstekrav til beslutning om kapitalforhøyelse i aksjeloven § 10-1 og allmennaksjeloven § 10-1.

Foretaksregisteret kontrollerer i dag at slike lovbestemte minstekrav til innhold er oppfylt, jf. foretaksregisterloven § 5-1 første ledd. Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at Foretaksregisteret fortsatt skal gjøre dette. Departementet legger vekt på at slike lovbestemte minstekrav er ansett for å ivareta bestemte formål, og at brudd på slike minstekrav som hovedregel vil føre til at beslutningen er ugyldig. Hensynet til at registrering i Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger, og at Foretaksregisteret skal ha tillit og legitimitet hos brukerne, taler for at Foretaksregisteret alltid skal kontrollere om slike lovbestemte minstekrav til innhold i beslutninger er oppfylt. Departementet legger også vekt på at foretaket enkelt kan dokumentere at minstekravene er oppfylt, og at Foretaksregisteret enkelt kan kontrollere dette. Slik innrapportering og kontroll forventes dermed ikke å medføre vesentlig ressursbruk hos foretakene eller Foretaksregisteret.

Oppregningen av forhold som etter lovbestemmelser må reguleres i slike beslutninger, er minstekrav. Lovbestemmelsene er normalt ikke til hinder for at beslutningen kan regulere andre forhold ut over minstekravene. Det er eksempelvis ikke uvanlig at beslutninger om kapitalforhøyelse regulerer forhold ut over de lovbestemte minstekravene i aksjeloven § 10-1 og allmennaksjeloven § 10-1. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Foretaksregisteret ikke skal ha plikt til å kontrollere om slike tilleggsreguleringer er i samsvar med lov. Departementet legger her vekt på at innholdet i slike tilleggsreguleringer vil kunne variere, og at vurderingen av lovmessigheten av disse vil kunne omfatte skjønnsmessige og tidvis også krevende vurderinger. Etter departementets syn vil slik kontroll medføre for stor ressursbruk i Foretaksregisteret. Det vil også kunne medføre at registreringen tar lang tid, og være til skade for det registrerte foretaket og tredjeparter.

Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd bokstav h.

15.4.11 Utvidet kontrolladgang for Foretaksregisteret

Departementet har i punktene ovenfor foreslått å tydeliggjøre hvilke forhold Foretaksregisteret skal kontrollere, jf. forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd. Sammenlignet med ordlyden i kontrollbestemmelsen i nåværende foretaksregisterlov § 5-1 første ledd, innebærer forslaget at Foretaksregisterets kontrollplikt innsnevres. Reelt sett innebærer forslaget å tydeliggjøre den kontrollen som Foretaksregisteret gjør i dag.

For å sikre en effektiv kontroll og legge til rette for god registerkvalitet vurderer departementet at Foretaksregisteret fortsatt bør ha en generell adgang til å kontrollere at meldte opplysninger og grunnlaget for dem er lovmessig. Det samme gjelder å kontrollere meldte opplysninger opp mot foretakets vedtekter, der vedtektene er registrert i Foretaksregisteret. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å gi Foretaksregisteret adgang til å gjennomføre slik utvidet kontroll. Det vil gi Foretaksregisteret mulighet til å foreta en mer utvidet kontroll der meldingen, dokumentasjon som inngår i meldingen eller andre opplysninger gir Foretaksregisteret en indikasjon på at meldte opplysninger ikke er i samsvar med lov eller eventuelle vedtekter. Dette kan også være aktuelt ved behandling av klager på registrerings- eller nektingsvedtak. Utvidet kontrolladgang for Foretaksregisteret vil også gi registeret mulighet til å foreta stikkprøvekontroll. Å lovfeste en slik kontrolladgang for Foretaksregisteret vil trolig også kunne ha en preventiv virkning mot at aktører forsøker å melde noe som er i strid med lov eller foretakets vedtekter. NHO støtter forslaget. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 andre ledd.

Departementet viser også til at det foreslås nye regler om dokumentasjon av det som meldes til registrering. Se kapittel 14 om dette. De foreslåtte reglene vil blant annet legge til rette for utvidet bruk av maskinell kontroll og utvidet bruk av såkalt «prekontroll», altså der feil eller forhold som ikke kan registreres, oppdages allerede før meldingen sendes inn, gjerne i forbindelse med utfylling av meldingen. Utvidet bruk av hel eller delvis maskinell kontroll kan bidra til at flere meldinger registreres raskt og med lav manuell ressursbruk hos registerfører. Dermed kan registerføreren frigjøre ressurser til å gjennomføre mer målrettet kontroll av meldinger. Også dette kan bidra til god registerkvalitet i Foretaksregisteret. Det kan samtidig øke muligheten for at Foretaksregisteret kan avdekke forsøk på innsending av fiktive meldinger eller meldinger hvor det på annen måte er feil.

NHO tar opp at en utvidet kontrolladgang for Foretaksregisteret stiller krav til forutsigbarhet om hvilken dokumentasjon som skal sendes inn, likebehandling og forholdsmessighet.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er underlagt saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper som stiller krav til saksbehandlingen. Forvaltningen er etter gjeldende rett underlagt flere krav til saklighet. I NOU 2019: 5 punkt 11.7.4 står det om dette:

«Det fremgår av Grunnloven § 98 annet ledd at ingen må utsettes for «usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling». Etter den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk, som bygger på rettspraksis, gjelder det forbud mot usaklig forskjellsbehandling og mot å legge vekt på utenforliggende (usaklige) hensyn.»

Disse kravene gjelder generelt for Enhetsregisterets og Foretaksregisterets saksbehandling, og vil også gjelde der Foretaksregisteret foretar utvidet kontroll.

Utgangspunktet for registerførerens utvidede kontroll vil være meldingen og dokumentasjonen som er sendt inn sammen med meldingen. Hvilken dokumentasjon som skal sendes inn, er behandlet i kapittel 14. Bare der meldingen, dokumentasjon som inngår i meldingen eller andre opplysninger gir Foretaksregisteret en indikasjon på at meldte opplysninger ikke er i samsvar med lov eller eventuelle vedtekter, vil det være grunnlag for registerføreren til å be om ytterligere informasjon fra virksomheten. Hvilken tilleggsinformasjon det er nødvendig at virksomheten sender inn, må vurderes konkret av registerføreren i den enkelte saken. Her vil aktørene selv kunne unngå utsettelser ved å sørge for å sende inn korrekt utfylt melding og korrekt dokumentasjon som oppfyller relevante lovkrav og som samsvarer med vedtektene, og ved raskt å sende inn tilleggsinformasjon når registerføreren ber om det.

Brønnøysundregistrene har lagt ut veiledning på sine nettsider om hvilke opplysninger som skal gis i Samordnet registermelding og hvilken dokumentasjon som skal sendes inn sammen med meldingen. Departementet legger til grunn at Brønnøysundregistrene fortløpende oppdaterer denne veiledningen, og forbedrer den ved behov. God veiledning kan bidra til at innrapporteringen er enhetlig og fullstendig, noe som igjen kan redusere saksbehandlingstiden i Foretaksregisteret og i Enhetsregisteret.

15.4.12 Registerførerens myndighet til å kreve dokumentasjon og opplysninger

Foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd andre punktum fastsetter at «[r]egisterføreren kan kreve opplysninger han finner nødvendig for gjennomføring av kontrollen». En tilsvarende bestemmelse finnes i enhetsregisterloven § 8 andre ledd om at registerføreren kan «kreve fremlagt den dokumentasjon han finner nødvendig for å vurdere om det som meldes, er riktig». Enhetsregisterloven § 8 gjelder dokumentasjon av opplysningene.

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at det er hensiktsmessig å beholde bestemmelser i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven som gir registerføreren myndighet til å kreve ytterligere informasjon der dette er nødvendig for å gjennomføre kontrollen. Dette kan bidra til at registerføreren kan gjennomføre kontroller som gir så god registerkvalitet som mulig. Dette gjelder både for forhold som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret plikter å kontrollere, men også der Foretaksregisteret ser behov for å gjennomføre utvidet kontroll.

Etter departementets vurdering hører slike bestemmelser naturlig sammen med reglene om kontroll. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at reguleringen i enhetsregisterloven plasseres i kontrollbestemmelsen i forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-1.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 5-1 tredje ledd.

Skattedirektoratet skriver at den foreslåtte hjemmelen for Foretaksregisteret til å kreve fremlagt dokumentasjon er videre enn den som er foreslått for Enhetsregisteret. Skattedirektoratet mener at Enhetsregisteret bør ha samme adgang til å kreve fremlagt dokumentasjon som Foretaksregisteret.

Departementet bemerker at forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 5-1 tredje ledd er tilpasset forslagene til bestemmelser om registrenes kontroll. Det vil si at registerføreren for de to registrene skal kunne kreve at virksomhetene fremlegger informasjon som registerføreren finner nødvendig for å gjennomføre kontrollen.

I tråd med dette er det i forslagene fastsatt at registerføreren kan kreve at virksomheten fremlegger den informasjonen som registerføreren finner nødvendig for å gjennomføre den kontrollen som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har plikt til å gjøre etter forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd og ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd. På dette området er forslagene til bestemmelser om registerførerens myndighet til å kreve mer informasjon fra virksomhetene like for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

I tillegg er det i forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 tredje ledd fastsatt at registerføreren kan kreve at virksomheten fremlegger den informasjonen som registerføreren finner nødvendig for å gjennomføre kontrollen etter «andre ledd». Det siktes her til den utvidede kontrollen som Foretaksregisteret skal ha adgang til å gjøre etter forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 andre ledd. Se punkt 15.4.11 om utvidet kontrolladgang for Foretaksregisteret. En lignende kontrollbestemmelse er ikke foreslått for Enhetsregisteret. Dette er årsaken til at reguleringen i forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-1 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 5-1 tredje ledd er forskjellig.

På denne bakgrunn ser departementet det ikke som nødvendig å endre disse lovforslagene på grunnlag av Skattedirektoratets innspill.

15.4.13 Andre særregler for Foretaksregisteret

Foretaksregisterloven § 5-1 har enkelte særregler om kontroll som ikke finnes i enhetsregisterloven.

Det følger av foretaksregisterloven § 5-1 tredje ledd at dersom registerføreren finner at registrering kan krenke tredjeparts rett, skal registerføreren gi denne anledning til å uttale seg innen en nærmere fastsatt frist. Hensikten er at slike tredjeparter skal gis mulighet til å ivareta sine rettigheter. Departementet har ikke erfaring som tilsier at det er nødvendig å endre denne reguleringen, og opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre reguleringen. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 fjerde ledd.

Ifølge verdipapirhandelloven § 7-8 skal nasjonale prospekter registreres i Foretaksregisteret før offentliggjøring. Foretaksregisterloven § 5-1 fjerde ledd har særregler knyttet til registerførerens kontroll i den forbindelse. Foretaksregisterloven § 5-1 fjerde ledd ble senest endret ved lov 21. juni 2019 nr. 41 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner). Endringene trådte i kraft 21. juli 2019. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at bestemmelsen videreføres. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 femte ledd.

15.4.14 Vurdering av innspill til regler og tiltak for å hindre misbruk og svindel

Departementet har i punkt 14.4.5 foreslått at den som er meldt til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret i en rolle som styremedlem, varamedlem, daglig leder, revisor eller regnskapsfører enten må avgi en bekreftelse om at vedkommende påtar seg rollen eller signere meldingen.

Revisorforeningen foreslår at det stilles krav om toveisbekreftelse ved melding om endring av styremedlemmer og andre rolleinnehavere, det vil si at både påtroppende og utgående rolleinnehaver må bekrefte rolleendringen med sikker elektronisk signatur. Regnskap Norge foreslår noe lignende ved at både påtroppende og utgående styremedlemmer og daglig leder skal signere endringsmeldingen.

Etter departementets syn er disse tiltakene ikke hensiktsmessige. De vil innebære at utgående rolleinnehavere kan trenere eller i ytterste konsekvens forhindre at nye rolleinnehavere blir registrert, ved å nekte å bekrefte rolleendringen eller ved å nekte å signere endringsmeldingen, også i tilfeller der de utgående rolleinnehaverne ikke har saklig grunn til dette. Det vil dermed kunne medføre at styremedlemmer, daglige ledere og andre rolleinnehavere som er lovlig valgt eller ansatt i rollen, ikke blir registrert i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret. Samtidig vil personer som ikke lenger har disse rollene i virksomheten forbli registrert i registrene, og beholde den legitimasjonen som registreringen gir. Det kan ha skadevirkninger for virksomhetene selv og for tredjeparter som forholder seg til virksomhetene. Departementet antar at de negative konsekvensene for næringslivet, frivilligheten og andre av å ha krav om toveisbekreftelse av rolleendringer eller krav til at både påtroppende og utgående rolleinnehavere skal signere endringsmeldingen, kan bli vesentlige. Departementet går derfor ikke videre med Revisorforeningens og Regnskap Norges forslag.

Departementet foreslår i punkt 16.2 at ved registrering av endringer i styret og av daglig leder i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, skal registerføreren straks sende underretning om registreringsvedtaket til utgående styremedlemmer, varamedlemmer til styret og daglig leder. Hensikten med forslaget er at disse raskt skal kunne fange opp eventuelle feilregistreringer, slik at eventuelle skadevirkninger kan avverges eller begrenses.

Regnskap Norge stiller spørsmål ved om dette er et effektivt tiltak, og foreslår som et mulig alternativ at registrene setter registreringen noen dager på vent etter at underretning til utgående daglig leder og/eller styremedlemmer er sendt ut. Dette slik at disse er gitt noe tid fra melding er sendt ut til å få med seg underretningen og til å melde ifra dersom registreringen ikke stemmer med realitetene.

Departementet støtter heller ikke dette forslaget. Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte. I dette ligger også at registrerte data skal være oppdaterte. Det er etter departementets syn ikke gitt at en utsettelse av registreringen ved endring av styremedlemmer eller daglig leder vil være i virksomhetens interesse. Blant annet har NHO i sitt høringssvar tatt opp at det i noen tilfeller er behov for særlig rask saksbehandling av melding om endrede opplysninger. Som eksempel nevner NHO eierskifter der det ifølge NHO «er viktig at nye styremedlemmer oppnår legitimasjon umiddelbart etter eierskiftet». Å utsette registreringen slik Regnskap Norge foreslår, vil medføre at styremedlemmer og daglige ledere som er lovlig valgt eller ansatt i rollen, ikke blir registrert i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret mens utsettelsen pågår. Samtidig vil personer som ikke lenger innehar disse rollene i virksomheten forbli registrert i registrene, og beholde den legitimasjonen som registreringen gir. Det kan ha skadevirkninger for virksomhetene selv og for tredjeparter som forholder seg til virksomhetene.

Anonym har spilt inn som mulig tiltak at styreleder må signere melding som gjelder endring av andre styremedlemmer og daglig leder, og at ett styremedlem må signere melding som gjelder endring av styreleder.

Departementet har i punkt 13.6.4 foreslått å videreføre nåværende krav til hvem som skal signere meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. I samme punkt er det foreslått at signeringskravene fastsettes i forskrift. Departementet vil ved utarbeidelse av forskrifter til ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov vurdere innspillene fra Anonym nærmere. I dette arbeidet må eventuell nytte av forslagene ved å redusere risikoen for misbruk og svik vurderes opp mot kostnadene for næringslivet, frivilligheten og andre. I og med at det ikke ble fremlagt forslag om slike særlige signeringskrav i høringsnotatet, vurderer departementet at det ikke er grunnlag for å fastsette slike forskriftsregler på bakgrunn av denne høringen. Dersom det senere skulle bli aktuelt å fastsette slike særlige signeringskrav, vil forslag til regler om dette bli sendt på høring. Det vil gi berørte aktører mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

Skattedirektoratet har spilt inn at Enhetsregisteret bør foreta en strengere kontroll med opplysninger som gjelder enkeltpersonforetak, som følge av at registreringsplikten i Foretaksregisteret for enkeltpersonforetak er opphevet. Skattedirektoratet angir ikke hvilke forhold de mener at Enhetsregisteret bør føre strengere kontroll med når det gjelder enkeltpersonforetak. Departementet forstår likevel Skattedirektoratet slik at hensikten med strengere kontroll er å motvirke svindel og misbruk gjennom bruk av enkeltpersonforetak.

Registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret innebærer å registrere den fysiske personen som innehar enkeltpersonforetaket (innehaveren) og næringsvirksomheten som innehaveren skal drive gjennom enkeltpersonforetaket. Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll av meldinger som gjelder enkeltpersonforetak skal bidra til å sikre at det som er registrert er korrekt. Det faller utenfor Enhetsregisterets og Foretaksregisterets oppgaver å føre tilsyn eller kontroll med om næringsvirksomheten som innehaveren driver gjennom enkeltpersonforetaket er i samsvar med arbeidsmiljølovgivningen, skattelovgivningen og annen lovgivning. Slike tilsyns- og kontrolloppgaver hører innunder andre offentlige myndigheter. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret tilrettelegger imidlertid for andre aktørers tilsyn og kontroll gjennom registrering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om enkeltpersonforetak og andre virksomheter som er registrert i de to registrene. Det vises til omtalen i punkt 7.2.

Ved registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal det registreres opplysninger som identifiserer hvem innehaveren er. Dette omfatter innehaverens navn, fødselsnummer eller d-nummer og adresse. Fødselsnummer eller d-nummer er et unikt identifikasjonsnummer for fysiske personer. Det skal også registreres hvilken næringsvirksomhet som skal drives. Departementet foreslår å videreføre dette. Det vises til kapittel 12.

Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll med opplysninger som gjelder enkeltpersonforetak, er i dag lik. Begge registrene kontrollerer meldte opplysninger om innehaverens navn, fødselsnummer eller d-nummer, og adresse opp mot det som er registrert i Folkeregisteret. Folkeregisteret er grunndataregisteret for fysiske personer. Det er Folkeregisteret som tildeler fødselsnummer og d-nummer og som fører kontroll i den forbindelse.2 Folkeregisteret kan varsle andre offentlige myndigheter når Folkeregisteret har mistanke om at registrerte personopplysninger knytter seg til en falsk eller fiktiv identitet, jf. folkeregisterloven § 10-5.

Ut over å kontrollere opplysninger som identifiserer innehaveren, kontrollerer Enhetsregisteret og Foretaksregisteret at innehaveren er myndig, alternativt at det foreligger tillatelse fra vergen og samtykke fra statsforvalteren der innehaveren ikke er myndig. Registrene kontrollerer også at aktiviteten som innehaveren har beskrevet at skal drives gjennom enkeltpersonforetaket, er næringsvirksomhet. Ved nyreregistrering av et enkeltpersonforetak må innehaveren bekrefte at den aktiviteten som skal drives gjennom enkeltpersonforetaket, er næringsaktivitet. I tillegg kontrollerer registrene om innehaveren er idømt rettighetstap eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen som hindrer vedkommende i å inneha enkeltpersonforetaket eller til å drive den aktuelle næringsvirksomheten. Reglene om konkurskarantene i konkursloven § 142 omfatter ikke rollen som innehaver av et enkeltpersonforetak. Det vises til omtalen i punkt 15.4.8. Departementet foreslår ikke endringer i dette.

På denne bakgrunn ser departementet det ikke som nødvendig å endre lovforslagene på grunnlag av Skattedirektoratets innspill. Departementet vil imidlertid fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av reglene om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets kontroll ved behandling av meldinger om nyregistrering av enkeltpersonforetak og endringsmeldinger for slike.