3 Om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

3.1 Enhetsregisterets formål og oppgaver

Enhetsregisteret samler informasjon om virksomheter i ett sentralt register, og gir hver enkelt virksomhet en unik identifikator; det nisifrede organisasjonsnummeret. Enhetsregisteret forvaltes av Brønnøysundregistrene og reguleres av lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) med forskrifter. Formålet med Enhetsregisteret er å «fremme effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter», jf. enhetsregisterloven § 1 første ledd. Organisasjonsnummeret ble innført da Enhetsregisteret ble etablert i 1995. Før det var det ingen felles entydig identifikator for virksomheter. Det var stor grad av dobbeltrapportering til myndighetene for brukerne, og det var liten kontakt mellom de offentlige myndighetene som samlet inn opplysninger om virksomheter.

Enhetsregisteret er sammen med blant annet Folkeregisteret, Altinn og ID-porten en av de nasjonale felleskomponentene som bidrar til å gi innbyggerne mer enhetlige digitale tjenester på tvers av forvaltningen. Det at Enhetsregisteret er en nasjonal felleskomponent, innebærer at opplysningene i registeret skal gjenbrukes og fungere som en byggekloss i utviklingen av de digitale tjenestene i forvaltningen. Krav om gjenbruk av data fra Enhetsregisteret som nasjonal felleskomponent innebærer høye krav til at de opplysningene som registreres, er korrekte. Det må derfor også være klart hvilken kontroll som gjøres av de opplysningene som blir registrert.

Enhetsregisteret registrerer grunndata om virksomheter. Grunndata er ikke-sensitive basisopplysninger om virksomheter som registreres i forvaltningens registre, som er av felles interesse og som fritt kan brukes av andre enn den myndigheten som registrerer dem. Grunndata omfatter for det første identifikasjonsdata, det vil si opplysninger som kreves for å gi tilstrekkelig identifikasjon av virksomheten, slik som virksomhetens navn, organisasjonsnummer og organisasjonsform. Grunndata omfatter også tilleggsdata om virksomheten, slik som adresse, aktivitet, hvem som innehar roller i virksomheten slik som styremedlemmer, daglig leder, revisor, regnskapsfører, hvilke tilknyttede registre virksomheten eventuelt er registrert i, mv. Enhetsregisteret inneholder grunndata om cirka 1,1 millioner virksomheter. Disse opplysningene brukes i stor skala både på tvers av forvaltningen og av private aktører. Når Enhetsregisteret deler grunndata om virksomheter, bidrar det til å redusere antallet opplysninger som næringsdrivende må sende inn til det offentlige. Opplysningene blir meldt én gang, og virksomhetene slipper å melde de samme opplysningene flere ganger. Gjenbruk av grunndata fra Enhetsregisteret bidrar til gode tjenester både for virksomhetene og offentlig forvaltning. Enhetsregisteret bidrar på denne måten til å redusere ressursbruken både for private virksomheter og offentlig forvaltning.

Organisasjonsnummeret gir hver enkelt virksomhet en identifikator som både skal brukes av virksomheten og kan gjenbrukes av alle. Det unike organisasjonsnummeret gjør det enkelt å utveksle grunndata. Gjenbruk av grunndata er et sentralt element i digitalisering av forvaltningen. Det følger også av lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret § 5 at det offentlige plikter å samordne oppgaveplikter for næringsdrivende når oppgavepliktene egner seg for samordning. Organisasjonsnummeret gjør det praktisk mulig for offentlige organer å samordne innhenting av opplysninger og dermed redusere antallet oppgaveplikter for næringsdrivende.

Enhetsregisterloven § 4 regulerer hvilke virksomheter som har registreringsplikt i Enhetsregisteret. Det følger av paragrafen at juridiske personer og visse andre organisasjonsformer skal registreres i Enhetsregisteret dersom de registreres i et tilknyttet register. Et tilknyttet register har rett og plikt til å bruke grunndata fra Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 11. De tilknyttede registrene er i dag arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), Foretaksregisteret, Stiftelsesregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, Bedrifts- og foretaksregisteret hos Statistisk sentralbyrå (registeret het Virksomhets- og foretaksregisteret frem til 17. september 2024), Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere og Konkursregisteret, jf. enhetsregisterloven § 2 bokstav b.

Juridiske personer og andre organisasjonsformer som er nevnt i enhetsregisterloven § 4, men som ikke er registrert i et tilknyttet register, har rett til å bli registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 12 andre ledd. Det samme følger av forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret (enhetsregisterforskriften) § 8 første ledd.

Enhetsregisteret skal straks tilgjengeliggjøre registrerte opplysninger for tilknyttet register som har behov for opplysningene, jf. enhetsregisterloven § 21. De tilknyttede registrene skal også forsyne Enhetsregisteret med opplysninger, jf. enhetsregisterloven § 13. Om virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og hvor mange ansatte det er i virksomheten, er eksempler på opplysninger som registreres og deles. I tillegg er opplysningene i Enhetsregisteret, bortsett fra fødselsnummer og d-nummer, offentlig tilgjengelige for enhver som ønsker informasjon om en virksomhet, jf. enhetsregisterloven § 22 andre ledd.

Enhetsregisteret avgir data på ulike måter, blant annet i sanntid (som åpne data). Enhetsregisteret leverer også informasjon om daglige endringer i registeret til en rekke aktører i offentlig forvaltning og privat sektor.

3.2 Foretaksregisterets formål og oppgaver

Hovedformålet med Foretaksregisteret er å samle inn, kontrollere og tilgjengeliggjøre sentrale opplysninger om norske næringsdrivende foretak til alle som har behov for informasjon om aktører i norsk næringsliv. Det samme gjelder opplysninger om utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge. I Foretaksregisteret registreres blant annet opplysninger om foretaksnavn, organisasjonsform, ledelse og fullmaktsforhold. I Foretaksregisteret registreres også noen andre typer opplysninger om foretaket enn de opplysningene som registreres i Enhetsregisteret, herunder aksjekapital og vedtekter. I tillegg stiller særlovgivningen krav om at visse typer opplysninger eller beslutninger skal registreres i Foretaksregisteret. Eksempler på dette er beslutninger om kapitalforhøyelse og tildeling av visse styrefullmakter etter aksjelovgivningen. Registrering i Foretaksregisteret gir legitimasjonsvirkninger og økonomisk oversikt, og bidrar til trygghet og tillit i næringslivet.

Foretaksregisteret ble etablert i 1988, og videreførte da funksjonene til nærmere 100 lokale handelsregistre. Foretaksregisteret forvaltes av Brønnøysundregistrene, og reguleres av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) med forskrifter.

Foretaksregisterloven § 2-1 angir hvilke foretak som skal registreres i Foretaksregisteret. Blant annet skal aksjeselskaper, samvirkeforetak, næringsdrivende stiftelser, kommunale foretak og foreninger som driver næringsvirksomhet, registreres i Foretaksregisteret.

Registrering i Foretaksregisteret gir vern for foretaksnavnet og legitimasjon for personer med utøvende roller i foretaket. Enhver kan bestille firmaattest som inneholder grunnleggende informasjon om foretaket. Firmaattesten er en bekreftelse på at foretaket er registrert i Foretaksregisteret, den bekrefter hvem som er ansvarlige i foretaket, og kan fremlegges som legitimasjon overfor finansinstitusjoner, kunder, leverandører og offentlige myndigheter. Registrering i Foretaksregisteret er også stilt som vilkår i annet regelverk. Blant annet er registrering i Foretaksregisteret et vilkår for å pantsette driftstilbehør og varelager, jf. lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) § 3-4, jf. § 3-5 bokstav a, og § 3-11.

Norges EØS-rettslige forpliktelser på selskapsrettsområdet påvirker i noen grad Foretaksregisteret. Blant annet skal Foretaksregisteret utveksle og oppdatere opplysninger om enkelte organisasjonsformer gjennom registersammenkoblingssystemet Business Register Interconnection System (BRIS), se blant annet foretaksregisterloven § 8-3. Dette har ført til større åpenhet rundt og tilgjengelighet til opplysninger knyttet til disse organisasjonsformene, samt lagt bedre til rette for at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret om slike organisasjonsformer, er korrekte og oppdaterte (registerkvalitet). Det finnes også en rekke andre EØS-rettslige forpliktelser som påvirker registrering i Foretaksregisteret og som er gjennomført i foretaksregisterloven og forskrifter til denne loven. Eksempler på dette er flere av kravene om kunngjøring av opplysninger i Foretaksregisteret i foretaksregisterloven § 6-2 og § 6-3, og den særskilte bestemmelsen om legitimasjonsvirkninger i foretaksregisterloven § 10-1 andre ledd.

Foretaksregisteret er et tilknyttet register til Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 2 bokstav b nr. 2. Det innebærer at foretak som registreres i Foretaksregisteret, skal registreres i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 4.

3.3 Forholdet mellom Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Formålene til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er forskjellige. Enhetsregisteret inneholder opplysninger om alle virksomheter, uavhengig av organisasjonsform og aktivitet. Foretaksregisteret inneholder primært opplysninger om næringsdrivende foretak. Se om dette i punkt 3.1 og punkt 3.2. Som følge av at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har ulike formål, stiller enhetsregisterloven og foretaksregisterloven ulike krav til hvilke opplysninger som skal registreres i de to registrene. Generelt er det krav om å registrere flere opplysninger i Foretaksregisteret enn i Enhetsregisteret. Den kontrollen som føres i forbindelse med saksbehandlingen av meldinger som kommer inn til registrering, er også ulik for de to registrene. Den underliggende dokumentasjonen som ligger til grunn for registreringen, vil ofte være mer omfattende og inneholde en rekke opplysninger som ikke er nødvendige for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal utøve sin kontroll.

Enhetsregisteret prøver om opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i enhetsregisterloven og forskrifter til denne loven, jf. enhetsregisterloven § 17. Ved nyregistrering samt ved registrering av rolleinnehavere har registerføreren en noe utvidet adgang til å føre kontroll også mot andre lover og forskrifter. Dette omfatter å kontrollere at enheten som meldes til registrering er en registreringsenhet, og at innmeldte rolleinnehavere oppfyller vilkår som blir stilt for å ha den aktuelle rollen i enheten. Eksempler på slike vurderinger kan være om et tingsrettslig sameie oppfyller kravene til å være et sameie etter lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige (sameigelova), og om en person som er under myndighetsalder har anledning til å bli registrert som innehaver av et enkeltpersonforetak etter lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven).

Foretaksregisterets kontroll av meldinger er mer omfattende. Foretaksregisteret skal prøve om det som har kommet inn til registrering og grunnlaget for det er i samsvar med lov og har blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5-1. En kontroll av at det som meldes er «i samsvar med lov» innebærer kontroll både av innholdet i det som meldes og av saksbehandlingen som ligger til grunn for det. Registerførerens kontroll omfatter bare det som meldes til registrering. Ved registrering av styremedlemmer i et aksjeselskap skal Foretaksregisteret blant annet kontrollere at saksbehandlingen som ligger til grunn for valget av styremedlemmene, har vært i tråd med reglene i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), og at styremedlemmene er valgt av rett organ. Hvis foretakets vedtekter er registrert i Foretaksregisteret, skal registeret også prøve om det som er meldt til registrering, stemmer med vedtektene og har blitt til i samsvar med disse. Ulike tiltak skal bidra til å sikre at de opplysningene som meldes til Foretaksregisteret er korrekte. Elektronisk innsending reduserer risiko for feil sammenlignet med papirmeldinger, mens krav til at meldingen er signert av en meldepliktig person og verifisering mot Folkeregisteret skal sikre korrekt identitet.

Noen endringer i foretak er av særlig betydning for kreditorer og andre tredjeparter, for eksempel kapitalnedsettelse, fusjon og fisjon. Slike endringer skal etter særlovgivningen skje i flere trinn med det formål å beskytte tredjeparter. Foretaksregisteret inneholder derfor også opplysninger om beslutninger som skal igangsette kreditorfrist, i tillegg til selve gjennomføringen av endringen. Det er også lovkrav om at visse styrefullmakter skal registreres i Foretaksregisteret før de brukes. Et eksempel er styrefullmakt til erverv av egne aksjer.

Informasjon om virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er offentlig tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider (www.brreg.no). Der kan man få informasjon ved å søke på virksomhetens navn eller foretaksnavn eller organisasjonsnummer.

Det som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, har legitimasjonsvirkninger, jf. enhetsregisterloven § 24 og foretaksregisterloven § 10-1. Dette bidrar til trygghet i næringslivet, fordi tredjeparter kan legge til grunn at opplysningene som er registrert er korrekte. Rettsvirkninger av registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret er nærmere omtalt i punkt 11.1.5.

3.4 Kilder til opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

3.4.1 Flere ulike kilder

Både virksomhetene selv og en rekke andre aktører er viktige kilder til opplysningene i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. De største bidragsyterne er de tilknyttede registre til Enhetsregisteret i tillegg til andre offentlige registre, som matrikkelen og Folkeregisteret, domstolene, politiet, statsforvalterne og utenlandske foretaksregistre.

3.4.2 Tilknyttede registre

Tilknyttede registre er i dag arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), Foretaksregisteret, Stiftelsesregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, Bedrifts- og foretaksregisteret hos Statistisk sentralbyrå, Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere og Konkursregisteret. De tilknyttede registrene har et felles ansvar for at grunndata som er registrert i Enhetsregisteret har så god kvalitet som mulig. For å oppnå dette er det blant annet etablert rutiner for innrapportering som bygger på en «spleiselagstankegang», der de tilknyttede registrene har en sentral rolle ved at de har et felles ansvar for innmelding, kontroll og ajourhold av opplysninger til Enhetsregisteret.

Både nyregistrering i Enhetsregisteret og senere endringsmeldinger kan skje gjennom registrering i et tilknyttet register der enheten er registreringspliktig. De tilknyttede registrene innhenter store mengder opplysninger om juridiske personer m.m., og de enkelte tilknyttede registrene vurderer og kontrollerer hvilke enheter som omfattes av de ulike særlovene som fastsetter registreringsplikt.

Hvis melding om nyregistrering sendes til et tilknyttet register, skal det tilknyttede registeret straks formidle opplysninger til Enhetsregisteret for identifikasjon og tildeling av organisasjonsnummer. Tilsvarende blir informasjon som registreres og kontrolleres av et tilknyttet register, utvekslet til Enhetsregisteret. Dette sikrer at tilgjengelig informasjon er oppdatert og kontrollert.

At virksomheten er registrert i et tilknyttet register, er blant de opplysningene som registreres i Enhetsregisteret.

3.4.3 Andre offentlige registre

I tillegg til tilknyttede registre er også en rekke andre offentlige registre kilder til opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Med hjemmel i enhetsregisterloven kan Enhetsregisteret innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre registre enn tilknyttede registre, når «registerfører mener det ikke er betenkelig», jf. enhetsregisterloven § 20 andre ledd. Dette gjøres i stor utstrekning i dag. Det finnes ingen tilsvarende hjemmel i foretaksregisterloven. Foretaksregisteret kan likevel registrere enkelte opplysninger, for eksempel navn og adresse fra Folkeregisteret, samt bruke andre offentlig tilgjengelige kilder i sin kontroll av opplysninger. Ifølge Digitaliseringsrundskrivet 20241 skal det offentlige bruke opplysninger om personer og virksomheter som er registrert i Folkeregisteret for å unngå dobbeltrapportering og sikre gjenbruk av oppdatert og korrekt informasjon.

Ved registrering av roller i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal registeret inneholde opplysninger om navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer. Opplysninger om navn og adresse hentes fra Folkeregisteret som inneholder opplysninger om alle personer som er eller har vært bosatt i Norge.

Ved registrering av forretningsadresse og postadresse i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret, kontrolleres den meldte adressen opp mot matrikkelen, som er Norges offisielle eiendomsregister.

Melding om revisor og regnskapsfører kontrolleres mot opplysninger i Revisorregisteret og Regnskapsførerregisteret, som er en del av Finanstilsynets virksomhetsregister. Disse registrene inneholder en oversikt over alle godkjente statsautoriserte revisorer og regnskapsførere. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret godkjenner kun registrering av revisorer og regnskapsførere som er registrert i Revisorregisteret eller Regnskapsførerregisteret.

Særlovgivningen inneholder også bestemmelser som legger føringer for registrering. Ved registrering av finansforetak i Foretaksregisteret må foretaket legge ved tillatelse fra Finanstilsynet til å drive finansforetak, og vedtekter, jf. lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 7-11. Finansforetakets vedtekter må på forhånd være godkjent av Finansdepartementet, jf. finansforetaksloven § 7-10. Det er kun foretak som er registrert i Finanstilsynets virksomhetsregister som kan registreres som finansforetak, og dette registeret er derfor en kilde til opplysninger i Foretaksregisteret.

Regnskapsregisteret inneholder opplysninger om årsregnskap og mellombalanse og hva som er fastsettelsesdatoen. Dette er blant annet relevant ved registrering av kapitalnedsettelse for aksjeselskaper i Foretaksregisteret, fordi det i meldingen til Foretaksregisteret skal opplyses om beslutningen er basert på sist godkjente årsregnskap eller en mellombalanse, jf. aksjeloven § 12-4, og ved kontroll av om fravalg av revisjon etter aksjeloven § 7-6 kan registreres.

Fra Frivillighetsregisteret og Partiregisteret henter Enhetsregisteret opplysninger om enheten er registrert i disse registrene. Fra ansattedelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret henter Enhetsregisteret opplysninger om antall ansatte.

Patentstyret er registreringsmyndigheten i Norge for patenter, varemerker og design, herunder for vern av foretaksnavn. Det kan fremsettes krav til Patentstyret om at et registrert foretaksnavn oppheves. Dersom kravet om administrativ overprøving tas til følge, skal dette registreres i Foretaksregisteret. Avgjørelser som er truffet av Patentstyret, kan dermed også være kilde til opplysninger i Foretaksregisteret.

3.4.4 Domstolene, politiet og statsforvaltere

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar også meldinger fra domstolene og andre offentlige organer om forhold som gjelder registrerte virksomheter, når særlovgivningen har bestemmelser om dette. Meldingene kan blant annet omfatte opplysninger om akkord og konkurs, om rettighetstap etter lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 56, om fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven, og om oppløsning av aksjeselskaper etter aksjeloven § 16-15.

På bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig beslutning kan domstolene også begjære at opplysninger om en virksomhet blir registrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, jf. enhetsregisterloven § 15a fjerde ledd og foretaksregisterloven § 4-7 andre ledd. Denne adgangen er særlig praktisk for å få registrert revisor som er oppnevnt av tingretten med hjemmel i aksjeloven § 7-3 andre ledd eller lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 7-3 andre ledd, og ved midlertidig forføyning.

3.4.5 Utenlandske foretaksregistre

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar opplysninger om utenlandske virksomheter som er registrert med filial i Norge (norskregistrert utenlandsk foretak, NUF), gjennom registersammenkoblingssystemet BRIS, jf. enhetsregisterloven § 22a, foretaksregisterloven § 8-3 og forskrift 22. desember 2023 nr. 2308 om utveksling av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet (BRIS) mv.

BRIS kobler sammen de europeiske foretaksregistrene. Virkeområdet til BRIS er «limited liability companies» som i Norge er aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og europeiske selskaper. I tillegg er norske filialer av utenlandske foretak omfattet.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar melding gjennom BRIS når det skjer endringer i registeret i hjemstaten til det utenlandske foretaket som er registrert i Norge. Det samme gjelder dersom et norsk foretak oppretter, endrer eller sletter en filial i utlandet. I tillegg mottar registrene melding om statusendringer, slik som sletting, konkursåpning og grenseoverskridende fusjon. Opplysninger om utenlandske foretak oppdateres automatisk uten melding fra foretaket selv.

3.4.6 Andre kilder

Ved registrering av postboksadresse brukes Posten Bring AS’ Adresseregister og Postnummerregister for å sikre at den meldte postboksadressen er korrekt.