20 Utlevering og utveksling av opplysninger
20.1 Innsyn – utlevering av opplysninger
20.1.1 Gjeldende rett
Enhetsregisterloven § 22 og foretaksregisterloven § 8-1 har bestemmelser om innsyn i og utlevering av opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Paragrafene ble sist endret ved lov 12. april 2024 nr. 17 om endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.). Endringene trådte i kraft 1. juli 2024. Endringene er nærmere omtalt i Prop. 41 L (2023–2024) kapittel 4.
Det følger av enhetsregisterloven § 22 første ledd og foretaksregisterloven § 8-1 første ledd at enhver har rett til å få tilgang til opplysninger og dokumenter som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette gjelder ikke fødselsnummer og d-nummer. I begge lovene er det angitt at visse aktører har rett til å få utlevert fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret til bruk i sin virksomhet. Dette omfatter offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak, jf. enhetsregisterloven § 22 andre ledd og foretaksregisterloven § 8-1 andre ledd.
Retten til innsyn i opplysninger og dokumenter som ikke registrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, reguleres av offentleglova. Begge registrene er en del av staten og omfattes av virkeområdet til offentleglova, jf. offentleglova § 2 første ledd bokstav a. Det er fastsatt i foretaksregisterloven § 8-1 tredje ledd at bestemmelsene i offentleglova gjelder for opplysninger som ikke er registrert i Foretaksregisteret. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke i enhetsregisterloven.
Enhetsregisterloven § 22 tredje ledd fastsetter at papirkopier som utstedes fra Enhetsregisteret skal bekreftes å være «rett kopi», med mindre rekvirenten gir avkall på bekreftelsen. Det står også at utsendelse av elektroniske dokumenter skal skje ved hjelp av en metode for å autentisere avsender og for å sikre dokumentet mot endring, dersom rekvirenten ber om det. For Foretaksregisteret er det gitt regler om dette i foretaksregisterforskriften § 12 tredje ledd. Frem til 1. januar 2024 var denne forskriftsreguleringen lik enhetsregisterloven § 22 tredje ledd. Foretaksregisterforskriften § 12 tredje ledd ble endret ved endringsforskrift 22. desember 2023 nr. 2307 for å gjennomføre krav i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet). Foretaksregisterforskriften § 12 tredje ledd lyder nå:
«Papirkopier og elektroniske kopier skal bekreftes å være «rett kopi», med mindre rekvirenten gir avkall på bekreftelsen. Elektronisk kopi som utstedes fra registeret skal autentiseres ved bruk av tillitstjenester som nevnt i forordning (EU) nr. 910/2014, jf. lov 15. juni 2018 nr. 44 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked § 1, for å sikre at kopien er fra registeret og at innholdet er en rett kopi av dokumentet i registeret eller samsvarer med opplysninger i registeret.»
Enhetsregisterloven § 22 fjerde ledd begrenser Enhetsregisterets adgang til å sammenstille opplysninger om personer. Bestemmelsen fastsetter at «[s]ammenstilling av opplysninger om person kan bare gis når det gjelder personens registrerte tilknytning til næringsvirksomhet». Tilsvarende bestemmelse finnes ikke i foretaksregisterloven. Om bestemmelsen i enhetsregisterloven § 22 fjerde ledd står det i Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 22. Innsyn – utlevering av opplysninger:
«Bestemmelsen setter forbud mot å kunne gi fullstendige rolleutskrifter som inneholder alle de roller og verv som måtte være registrert på en person i registeret. Slike rolleutskrifter kan bare omfatte personens roller innen næringsvirksomhet. Dette innebærer at om en person i tillegg til å være styreformann i to aksjeselskap også er oppgitt som kontaktperson for en interesseorganisasjon og styremedlem i et særforbund, kan disse to siste vervene ikke sammenstilles med de første i utskrifter til brukerne av Enhetsregisteret. Hvilke politiske verv- eller hvilke interesser en person ellers måtte ha i sin fritid skal ikke kunne gis som en samlet utskrift.»
Både enhetsregisterloven § 22 femte ledd og foretaksregisterloven § 8-1 fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige, og til å bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene.
Nærmere regler om bestilling og avgivelse av informasjon fra Brønnøysundregistrene, inkludert Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er fastsatt i forskrift 11. desember 2015 nr. 1668 om gebyr til Brønnøysundregistrene (gebyrforskriften) § 6. I forskriften § 8 og § 9 er det fastsatt enkelte særlige regler om gebyr for avgivelse av visse typer informasjon fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
Foretaksregisterforskriften § 14 har enkelte regler om fremgangsmåten ved bestilling av registeropplysninger fra Foretaksregisteret, mens forskriften § 12 gir regler om avgivelse av registeropplysninger fra registeret. Tilsvarende regler finnes ikke i enhetsregisterforskriften. Forskjellen skyldes trolig at det på tidspunktet for ikraftsetting av foretaksregisterregisterforskriften i 1988, ikke fantes regler for Foretaksregisteret som tilsvarer reglene i gebyrforskriften.
20.1.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i punkt 17.1.2 i høringsnotatet i all hovedsak å videreføre nåværende regler om innsyn i og utlevering av opplysninger og dokumenter i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette omfatter hovedregelen om retten til innsyn i opplysninger og dokumenter som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og unntaket fra dette for fødselsnummer og d-nummer. Det gjelder også reglene som gir offentlige myndigheter og virksomheter og visse andre nærmere angitte aktører tilgang til fødselsnummer og d-nummer som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. I tillegg gjelder det regelen om sammenstilling av opplysninger i enhetsregisterloven § 22 fjerde ledd samt forskriftshjemlene i enhetsregisterloven § 22 femte ledd og foretaksregisterloven § 8-1 fjerde ledd. Det ble foreslått å ikke videreføre bestemmelsen i foretaksregisterloven § 8-1 tredje ledd som viser til offentleglova.
Departementet foreslo å videreføre reguleringen i foretaksregisterforskriften § 12 tredje ledd som gjelder bekreftelse av kopier som utstedes fra Foretaksregisteret og om autentisering av avsender ved slik utstedelse. Det ble foreslått at samme krav skal gjelde for Enhetsregisteret. Departementet foreslo at reglene om bekreftelse av kopier og om autentisering av avsender plasseres i lov.
20.1.3 Høringsinstansenes syn
Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening (felles høringsuttalelse) skriver at journalister bør ha tilgang til fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret på linje med innsynsretten de har i slike opplysninger i Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-1 andre ledd. Presseorganisasjonene skriver:
«Tilgang til fødselsnummer og D-nummer er viktig for journalister for å skille personer fra hverandre i storsamfunnet, og sikre at deres undersøkelser retter seg mot riktig person. Journalister har i dag rett på innsyn i disse numrene i folkeregister, jf. folkeregisterloven § 10-1 annet ledd. En tilsvarende rett bør gjelde for innsyn i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det er uheldig at denne retten ikke skal være lik i de ulike registrene.»
PolyNorge ønsker mulighet til å begrense innsyn i hvem som har roller i foreninger. Foreningen skriver at de har kunnskap om at flere skeive organisasjoner velger å bare registrere deler av styret i Brønnøysundregistrene på grunn av trusler og trakassering mot registrerte rolleinnehavere. Foreningen skriver at de krever «bedre personvern for tillitsvalgte i skeive organisasjoner». Foreningen ønsker konkret at (i) det presiseres i enhetsregisterloven at styremedlemmer i frivillige organisasjoner skal kunne kreve begrenset innsyn «der organisasjonens art tilsier det i forhold til sensitive personopplysninger», (ii) at personer som av personlige grunner ønsker skjult identitet skal kunne være med i styrer uten at dette utleveres uten god grunn eller etter godkjenning i den enkelte sak (iii) at enhetsregisterloven tillater at bare roller som kan forplikte organisasjoner kreves registrert for frivillige organisasjoner og (iv) at registrerte kan be om informasjon om hvem som har søkt dem opp på samme måte som ved innsyn i skattelistene.
20.1.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om i all hovedsak å videreføre reglene i enhetsregisterloven § 22 og foretaksregisterloven § 8-1 om innsyn i og utlevering av opplysninger og dokumenter i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette omfatter hovedregelen om retten til innsyn i opplysninger og dokumenter som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og unntaket fra dette for fødselsnummer og d-nummer. Det gjelder også reglene som gir offentlige myndigheter og virksomheter og visse andre nærmere angitte aktører tilgang til fødselsnummer og d-nummer i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. I tillegg gjelder det forskriftshjemlene i enhetsregisterloven § 22 femte ledd og foretaksregisterloven § 8-1 fjerde ledd. Departementet viser til at disse reglene nylig har vært til behandling i Stortinget, se punkt 20.1.1.
Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening skriver i sin felles høringsuttalelse at journalister bør ha tilgang til fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret på linje med innsynsretten de har i slike opplysninger i Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-1 andre ledd.
Reglene i enhetsregisterloven § 22 og foretaksregisterloven § 8-1 om innsyn i fødselsnummer og d-nummer som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har nylig vært behandlet i Stortinget. Ved endringslov 12. april 2024 nr. 17 vedtok Stortinget å utvide kretsen av aktører som kan få utlevert fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Endringene innebærer at de samme aktørene som har tilgang til fødselsnummer og d-nummer fra Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd skal ha tilgang til fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
Spørsmålet om å gi pressen eller andre tilgang til fødselsnummer og d-nummer som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret ble vurdert i lovproposisjonen som ligger til grunn for endringsloven. I Prop. 41 L (2023–2024) punkt 4.4 står det:
«Norsk Journalistlag ønsker at pressen skal ha hjemmel for tilgang til fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, i likhet med hjemmelen i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd. Departementet foreslår ikke å ta inn en tilsvarende bestemmelse som i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Norsk Journalistlag skriver i sitt høringsinnspill at dette ikke er redegjort for i høringsnotatet, og at det ser ut til å være utilsiktet at departementet ikke har foreslått en slik regel. Departementet viser her til drøftelsen i høringsnotatet punkt 3.3 siste avsnitt, hvor departementet skriver at regelen i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd dekker et annet behov for innsyn i fødselsnummer og d-nummer. Som nevnt i høringsnotatet har Enhetsregisteret og Foretaksregisteret et annet formål enn Folkeregisteret, og formålet i denne sammenheng er å vise hvem som er registrert med ulike roller. Registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret gir legitimasjonsvirkning for at en konkret person er registrert med en rolle i en virksomhet.
Departementet viser også til forarbeidene til folkeregisterloven, Prop. 164 L (2015–2016) punkt 18.4.3. Der står det:
«Departementet er etter en samlet vurdering kommet til at det i øvrige tilfeller bør knyttes vilkår til adgangen til å få utlevert fødselsnummer fra Folkeregisteret. Det er på det rene at en del personer ser på fødselsnummeret sitt som en opplysning de i minst mulig grad ønsker å utlevere til andre. Departementet legger også betydelig vekt på innspill fra Justisdepartementet som har uttrykt bekymring for om forslaget i høringsnotatet kan medføre at faren for identitetstyveri øker. Departementet foreslår derfor at opplysning om fødselsnummer kun kan utleveres dersom den som ber om opplysningen har et begrunnet behov for den.»
Hensynet til å beskytte personopplysninger og forhindre identitetstyveri taler for at kretsen som kan få tilgang til fødsels- og d-nummer bør være snever. Departementet vurderer at kretsen av aktører som har et berettiget behov for tilgang til fødsels- og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er den samme kretsen som er angitt i folkeregisterloven § 10-1 første ledd. Det er etter departementets syn ikke hensiktsmessig å utvide denne kretsen til å omfatte flere aktører. Brønnøysundregistrene har heller ikke identifisert et behov for at denne kretsen bør være større.
Folkeregisterloven § 10-1 andre ledd åpner for at Folkeregisteret kan utlevere fødselsnummer og d-nummer til andre private virksomheter og aktører dersom det foreligger et «begrunnet behov». Hvorvidt det foreligger et «begrunnet behov» i det enkelte tilfellet vil bero på en konkret vurdering. Etter departementets syn er Folkeregisteret, i kraft av å være nasjonal felleskomponent for fødsels- og d-nummer i Norge, nærmest til å foreta denne vurderingen. Hensynet til å sikre en konsistent skjønnsutøvelse taler etter departementets syn også for at denne vurderingen gjøres av Folkeregisteret.»
Departementet fastholder vurderingen i Prop. 41 L (2023−2024) punkt 4.4 og foreslår derfor ikke å utvide kretsen som skal ha tilgang til fødselsnummer og d-nummer som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Departementet opprettholder etter dette forslaget i høringsnotatet om å videreføre reguleringen i enhetsregisterloven § 22 første og andre ledd og foretaksregisterloven § 8-1 første og andre ledd.
Det følger av foretaksregisterloven § 8-1 tredje ledd at bestemmelsene i offentleglova gjelder for opplysninger som ikke er registrert i Foretaksregisteret. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke i enhetsregisterloven. Det fremgår av forarbeidene til foretaksregisterloven at bestemmelsen i § 8-1 tredje ledd ble tatt inn loven for å unngå tolkningstvil, siden det på tidspunktet for foretaksregisterlovens tilblivelse var uklart om domstolenes registreringsvirksomhet var omfattet av daværende offentlighetslov, jf. Ot.prp. nr. 50 (1984–85) punkt 6.7. Departementet viser til at før etableringen av Foretaksregisteret og vedtakelsen av foretaksregisterloven, så ble handelsregistrene ført av by- og herredsrettene.
Registrering av foretak føres i dag av Foretaksregisteret, som er en del av staten. Det følger uttrykkelig av offentleglova § 2 første ledd bokstav a at offentleglova gjelder for staten. Det er derfor utvilsomt at spørsmålet om innsyn i opplysninger og dokumenter som Foretaksregisteret innehar, men som ikke er registrert i Foretaksregisteret, må avgjøres etter reglene i offentleglova. På denne bakgrunn er det ikke nødvendig å videreføre reguleringen i foretaksregisterloven § 8-1 tredje ledd i ny foretaksregisterlov. Det kom ikke innspill til dette forslaget i høringen.
Departementet har i kapittel 12 foreslått bestemmelser om at elektroniske varslingsadresser som er registrert i Enhetsregisteret ikke er offentlige, men bare skal være tilgjengelige for offentlige myndigheter. Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 9-1 første ledd andre punktum og § 9-1 andre ledd andre punktum. Det er i kapittel 12 også foreslått en bestemmelse som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utlevering av opplysninger om antall ansatte som er registrert i Enhetsregisteret. Se forslaget til forskriftshjemmel i ny enhetsregisterlov § 9-1 fjerde ledd andre punktum. Opplysninger om elektroniske varslingsadresser og antall ansatte registreres ikke i Foretaksregisteret. Det er derfor ikke behov for tilsvarende regler i ny foretaksregisterlov.
Enhetsregisterloven § 22 tredje ledd og foretaksregisterforskriften § 12 tredje ledd har regler om at kopier som utstedes fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal bekreftes å være «rett kopi», og regler som stiller krav til autentisering av avsender ved utsendelse av elektroniske kopier. Det vises til omtalen i punkt 20.1.1. Kravene som gjelder for Foretaksregisteret, er mer omfattende enn de som gjelder for Enhetsregisteret. Mens Enhetsregisteret har til plikt å bekrefte at papirkopier er «rett kopi», skal Foretaksregisteret gjøre dette for både papirkopier og elektroniske kopier. Ved utstedelse av elektroniske kopier, skal begge registrene bruke en metode for å autentisere avsender. For Foretaksregisteret er det imidlertid stilt krav til at autentiseringen skjer ved bruk av tillitstjenester som nevnt i forordning (EU) nr. 910/2014, jf. lov 15. juni 2018 nr. 44 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (lov om elektroniske tillitstjenester).
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre reguleringen som følger av foretaksregisterforskriften § 12 tredje ledd for Foretaksregisteret. Departementet viser til at bestemmelsen gjennomfører EØS-rettslige forpliktelser i norsk rett. Ifølge Brønnøysundregistrene praktiserer også Enhetsregisteret kravene som følger av foretaksregisterforskriften § 12 tredje ledd, og slik at de to registrene i dag har samme praksis på dette området. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at kravene til bekreftelse av kopier og om autentisering av avsender som følger av foretaksregisterforskriften § 12 tredje ledd også skal gjelde for Enhetsregisteret. Det kom ikke innspill til disse forslagene i høringen.
Nåværende krav til bekreftelse av kopier og om autentisering av avsender er lovregulert for Enhetsregisteret og forskriftsregulert for Foretaksregisteret. Hensynet til et oversiktlig regelverk tilsier at reguleringene for begge registrene plasseres enten i lov eller i forskrift. Departementet foreslo i høringsnotatet at disse kravene plasseres i lov. Departementet har revurdert dette forslaget, og foreslår at kravene likevel reguleres i forskrift. Departementet legger større vekt på at regler om bekreftelse av kopier som utstedes fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret og om autentisering av avsender er detaljerte og av teknisk karakter. De egner seg derfor etter departementets revurdering best i forskrift. Departementet viser til at tilsvarende regler for Regnskapsregisteret er fastsatt i forskrift. Se § 8-1-1 i forskrift 7. september 2006 nr. 1062 til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56.
Enhetsregisterloven § 22 fjerde ledd fastsetter at sammenstilling av opplysninger om personer bare kan gis når det gjelder personens registrerte tilknytning til næringsvirksomhet. Om begrunnelsen for bestemmelsen vises det til omtalen i punkt 20.1.1. Departementet har ikke erfaring som tilsier at det er nødvendig å endre reguleringen. Brønnøysundregistrene har heller ikke spilt inn at det er behov for endringer på dette området. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at reguleringen i enhetsregisterloven § 8-1 fjerde ledd videreføres i ny enhetsregisterlov. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen. Departementet vil imidlertid løpende vurdere hensiktsmessigheten av reglene.
Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 9-1 og ny foretaksregisterlov § 9-1.
PolyNorge har spilt inn flere forslag som vil begrense innsynsretten i opplysninger om rolleinnehavere i frivillige organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret.
Opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, med unntak for fødselsnummer og d-nummer, er offentlig tilgjengelig for enhver, jf. enhetsregisterloven § 22. Dette har vært gjeldende siden enhetsregisterloven trådte i kraft 1. mars 1995. Eventuelle innstramninger i denne innsynsretten må begrunnes særskilt, og konsekvenser av dette må vurderes nøye. I og med at det ikke ble fremmet forslag i høringen som tilsvarer det som er foreslått av PolyNorge, har departementet uansett ikke grunnlag for å foreslå slike regler nå. I alle tilfeller må eventuelle forslag til innstramninger i innsynsretten sendes på offentlig høring, slik at berørte aktører får mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.
Departementet ønsker likevel å knytte noen generelle kommentarer til PolyNorges forslag til tiltak.
Enhetsregisteret ivaretar en viktig samfunnsfunksjon ved å registrere og gjøre tilgjengelig opplysninger om hvem som har sentrale roller i juridiske enheter. Styret er foreningens øverste organ. Styremedlemmene har rettigheter og plikter både overfor foreningen og dens medlemmer samt tredjeparter, og er legitimert til å opptre på foreningens vegne. Det er derfor avgjørende for tredjeparter å ha tilgang til opplysninger om hvem som sitter i foreningers styre. Å begrense hvilke styremedlemmer som skal registreres i Enhetsregisteret eller begrense innsynsretten i hvem som er registrert med slike roller i Enhetsregisteret, vil undergrave et av hovedformålene med Enhetsregisteret. Å begrense tilgangen til slik informasjon kan samtidig svekke muligheten for at tredjeparter som forholder seg til foreningen kan ivareta sine interesser. Det kan også svekke offentlige myndigheters kontroll med foreningene.
Departementet viser også til at det ikke er noen minstekrav til antall styremedlemmer i foreninger. Foreninger står fritt til å organisere komiteer og lignende organer under styret, hvor medlemmene ikke må registreres i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.
Å begrense innsynsretten i opplysninger om rolleinnehavere i visse typer foreninger eller andre organisasjoner reiser også prinsipielle spørsmål om hvor grensene eventuelt skal trekkes. For eksempel må det avklares hvilke organisasjoner som skal omfattes av begrensningene. Slike grensedragninger vil kunne være svært vanskelige å trekke, og skaper uforutsigbarhet for både brukerne og de registrerte.
PolyNorge foreslår også at den som er registrert som rolleinnehaver i Enhetsregisteret skal ha krav på informasjon om hvem som har søkt vedkommende opp på tilsvarende måte som ved innsyn i skattelistene. Også slike tiltak vil kunne anses å begrense innsynsretten, fordi det kan gjøre at enkelte er tilbakeholdne med eller avstår fra å be om innsyn. Skatteberegningene er ikke utarbeidet med publisitet eller notoritet som formål, men for å beregne korrekt skatt for den enkelte aktør. Deler av skatteinformasjonen er likevel offentlig, som innebærer innsyn i opplysninger innbyggerne er pålagt å gi informasjon om til staten. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har som nevnt som et av hovedformålene å sikre åpenhet og transparens, og teknisk sett er de derfor også innrettet med dette som utgangspunkt. Endring av dette ville derfor innebære en fullstendig omlegging av registrenes struktur. Hensynet til å ivareta kjønns- og seksualitetsmangfold i frivilligheten må etter departementets syn ivaretas på annen måte enn gjennom reglene om registrering av styremedlemmer og rolleinnehavere i Enhetsregisteret, og eventuelle begrensninger i retten til innsyn i opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret.
Regjeringen la 17. februar 2023 frem en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023−2026). Handlingsplanen skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. At skeive trygt skal kunne delta i frivilligheten er en del av dette. Derfor er tiltak for å styrke frivillige organisasjoner som fremmer kjønns- og seksualitetsmangfold et viktig delmål i handlingsplanen. Handlingsplanen har flere konkrete målrettede tiltak som skal fremme dette målet. Blant tiltakene er å øke bevilgningene til frivillige organisasjoners arbeid for kjønns- og seksualitetsmangfold (tiltak 1).
20.2 Innhenting og registrering av opplysninger i andre registre
20.2.1 Gjeldende rett
Enhetsregisterloven § 20 har regler om Enhetsregisterets adgang til å innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre registre. Det følger av enhetsregisterloven § 20 første ledd at Enhetsregisteret kan innhente opplysninger om enheten mv. som nevnt i enhetsregisterloven § 5 andre ledd og § 6 fra tilknyttede registre, og registrere disse i Enhetsregisteret. Etter § 20 andre ledd kan opplysninger som er registrert i andre registre enn de tilknyttede registrene innhentes og registreres i Enhetsregisteret når registerføreren mener det ikke er betenkelig. Som eksempel på et slikt annet register er det i forarbeidene til enhetsregisterloven blant annet vist til registre under Posten, nå Posten Bring AS, jf. Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 20. Opplysninger fra annet register.
Foretaksregisterloven § 7-2 har regler om at Foretaksregisteret kan tilføres opplysninger fra andre offentlige registre «[f]or å sikre ajourhold av registeret». Paragrafen gir Kongen hjemmel til å bestemme at opplysninger som registreres i annet offentlig register, skal meddeles til Foretaksregisteret, og til å gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av dette. Det er i lovteksten bestemt at opplysninger skal forelegges foretaket før det foretas en endring i Foretaksregisteret. Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra dette. I forarbeidene til § 7-2 er det lagt til grunn at det skal kunne foretas en kobling av Foretaksregisteret med Folkeregisteret, for å sikre ajourføring av adresseendringer, jf. Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 7-2. Det står også at «[e]n antar at det i forskriftene bør gis adgang til å registrere adresseendring uten foreleggelse for foretaket». Det er frem til i dag ikke gitt forskrift med hjemmel i foretaksregisterloven § 7-2.
20.2.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 17.2.2 følgende regler om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets adgang til å innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre registre:
-
Enhetsregisteret kan innhente og registrere opplysninger fra tilknyttet register. Forslaget innebærer å videreføre nåværende enhetsregisterlov § 20 første ledd.
-
Enhetsregisteret kan innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre offentlige registre enn de tilknyttede registrene dersom det er ubetenkelig.
-
Foretaksregisteret kan innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre offentlige registre dersom det er ubetenkelig.
-
Departementet gis myndighet til å bestemme i forskrift at opplysninger som er registrert i registre som ikke føres av offentlige myndigheter, kan innhentes og registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Slik forskrift må bestemt angi hvilke registre det kan innhentes opplysninger fra.
20.2.3 Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget i høringsnotatet.
20.2.4 Departementets vurdering
Enhetsregisterloven § 20 åpner for at opplysninger som er registrert i tilknyttede registre og andre registre kan innhentes og registreres i Enhetsregisteret. Denne bestemmelsen er etter departementets syn fortsatt avgjørende for å oppfylle hovedintensjonene til Enhetsregisteret. Bestemmelsen legger til rette for effektiv utnyttelse og samordning av grunndata om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter. Den bidrar også til å redusere næringslivets oppgaveplikter. Departementet foreslår derfor i all hovedsak å videreføre reglene i enhetsregisterloven § 20.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre Enhetsregisterets adgang etter enhetsregisterloven § 20 første ledd til å innhente og registrere opplysninger fra tilknyttede registre. Departementet er ikke kjent med forhold som tilsier endringer på dette området.
Ifølge enhetsregisterloven § 20 andre ledd kan opplysninger i andre registre enn tilknyttede registre bare registreres i Enhetsregisteret når registerføreren mener det ikke er betenkelig. Etter departementets syn tilsier hensynet til demokrati og hensynet til registrerte virksomheters og rolleinnehaveres rettssikkerhet at det bør skilles mellom registre som føres av offentlige myndigheter (offentlige registre) og andre registre.
Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at Enhetsregisteret fortsatt bør ha adgang til å innhente og registrere opplysninger som finnes i andre offentlige registre. Det legger til rette for effektiv utnyttelse og samordning av grunndata om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter, og bidrar til å redusere næringslivets oppgaveplikter.
Etter nåværende regler er det krav om at slik innhenting og registrering bare kan skje når «registerfører mener det ikke er betenkelig». Departementet skrev i høringsnotatet at hensynet til registrerte virksomheters og rolleinnehaveres rettssikkerhet tilsier at det ikke bør være opp til registerføreren alene å avgjøre om innhenting og registrering er betenkelig eller ikke. Adgangen til innhenting og registrering bør etter departementets syn bero på en mer objektiv standard. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at innhenting og registrering fra andre offentlige registre enn de tilknyttede registrene bare kan skje dersom det er «ubetenkelig». Hvorvidt innhenting og registrering er «ubetenkelig», vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Et sentralt moment er om det må anses åpenbart unødvendig å varsle virksomheten før registreringen skjer, fordi innspill fra virksomheten uansett ikke vil påvirke utfallet. Innhenting og registrering i Enhetsregisteret av opplysninger fra andre offentlige registre som ikke er ubetenkelig, vil måtte følge reglene om retting av feil, med forhåndsvarsel til berørt virksomhet, alternativt at Enhetsregisteret pålegger virksomheten å sende inn endringsmelding.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Foretaksregisteret gis samme adgang som Enhetsregisteret til å innhente og registrere opplysninger som er registrert i offentlige registre. Det gir mulighet til gjenbruk av opplysninger som er registrert i offentlige registre. Det kan redusere ressursbruken for næringslivet og andre ved at disse slipper å måtte innhente opplysninger i andre offentlige registre og innrapportere disse til Foretaksregisteret. Det kan også gjøre saksbehandlingen i Foretaksregisteret mer effektiv. I tillegg kan det potensielt øke muligheten for å avdekke eventuelle feil eller avvik i registrerte opplysninger, og dermed bidra til bedre registerkvalitet i Foretaksregisteret. Som for Enhetsregisteret foreslås det at opplysninger i andre offentlige registre bare kan innhentes og registreres i Foretaksregisteret dersom det er «ubetenkelig». Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt, vil Foretaksregisteret måtte følge reglene om retting av feil med forhåndsvarsel til berørt virksomhet, alternativt at Foretaksregisteret pålegger virksomheten å sende inn endringsmelding.
Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 9-2 første og andre ledd og ny foretaksregisterlov § 9-2 første ledd.
Når det gjelder registre som ikke føres av offentlige myndigheter (ikke-offentlige registre), innhenter og registrerer Enhetsregisteret i dag opplysninger som er registrert i Posten Bring AS’ Postnummerregister.1 Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at Enhetsregisteret fortsatt bør ha en viss adgang til å innhente og registrere opplysninger som er registrert i ikke-offentlige registre. Rettssikkerhetshensyn og hensynet til demokrati tilsier imidlertid etter departementets syn at det bør fastsettes særskilt hvilke ikke-offentlige registre Enhetsregisteret kan innhente opplysninger fra.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en forskriftshjemmel om dette i ny enhetsregisterlov, og at det samme tas inn i ny foretaksregisterlov. Forslagene til forskriftshjemler innebærer at det i slik forskrift også kan fastsettes at kun nærmere angitte opplysninger i et bestemt ikke-offentlig register kan innhentes og registreres i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.
Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 9-2 tredje ledd og ny foretaksregisterlov § 9-2 andre ledd.
Når det gjelder den nærmere forskriftsreguleringen, foreslo departementet i høringsnotatet punkt 17.2.2 at Enhetsregisteret på samme måte som i dag skal kunne innhente og registrere opplysninger som er registrert i Posten Bring AS sitt Postnummerregister. I tillegg ble det foreslått å forskriftsregulere at Enhetsregisteret skal kunne innhente og registrere opplysninger som er registrert i Posten Bring AS sitt Adresseregister og Gateregister.2 Departementet foreslo at det samme forskriftsfastsettes for Foretaksregisteret. Det kom ikke innspill til disse forslagene i høringen.
20.3 Overføring av opplysninger til andre offentlige registre
20.3.1 Gjeldende rett
Enhetsregisterloven § 21 har regler om overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret til tilknyttede registre. Det følger av § 21 første punktum at opplysninger som blir registrert i Enhetsregisteret straks skal meddeles tilknyttet register som har behov for opplysningene. Etter § 21 andre punktum kan departementet gi nærmere regler om hvordan opplysningene skal formidles. Slike regler er ikke fastsatt.
Foretaksregisterloven § 8-2 gir Kongen hjemmel til å gi nærmere regler om adgangen til å overføre opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret til andre offentlige registre. I forarbeidene til foretaksregisterloven er det nevnt som eksempel å gi slike myndigheter maskinell tilgang til Foretaksregisterets database, i stedet for den ordinære ordningen med enkeltforespørsler etter foretaksregisterloven § 8-1 første ledd, jf. Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 8-2. I lovproposisjonen samme sted står det:
«Departementet kan ikke se vesen[t]lige betenkeligheter ved en slik ordning idet en av hovedforutsetningene for foretaksregisteret er at opplysningene er offentlige og at det dreier seg om et fåtall viktige og ikke-sensitive opplysninger om foretakene som sådanne. Ordningen kan imidlertid først gjen[n]omføres etter nærmere bestemmelser av Kongen.»
Det er ikke fastsatt nærmere regler med hjemmel i foretaksregisterloven § 8-2.
20.3.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 17.3.2 at reguleringen i enhetsregisterloven § 21 om overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret til tilknyttede registre videreføres. Departementet foreslo også å beholde forskriftshjemmelen i foretaksregisterloven § 8-2, men slik at forskriftsmyndigheten legges til departementet. Enhetsregisterloven § 21 gir bare adgang til å overføre opplysninger fra Enhetsregisteret til tilknyttede registre. Departementet anså at det på samme måte som for Foretaksregisteret, bør være mulighet til å gi nærmere forskriftsbestemmelser om overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret til andre offentlige registre enn tilknyttede registre.
20.3.3 Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget i høringsnotatet.
20.3.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at reguleringen i enhetsregisterloven § 21 om overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret til tilknyttede registre videreføres. Denne bestemmelsen er, som enhetsregisterloven § 20 om innhenting av opplysninger til Enhetsregisteret, etter departementets syn avgjørende for å oppfylle hovedintensjonene med Enhetsregisteret. Bestemmelsene legger til rette for effektiv utnyttelse og samordning av grunndata om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter. De bidrar også til å redusere næringslivets oppgaveplikter.
Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om å beholde forskriftshjemmelen i foretaksregisterloven § 8-2. Det samme gjelder forslaget om at forskriftsmyndigheten legges til departementet. Forslaget innebærer at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om overføring av opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret til andre offentlige registre, herunder om hvordan slik overføring skal skje.
Enhetsregisterloven § 21 gir bare adgang til å overføre opplysninger fra Enhetsregisteret til tilknyttede registre. Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at det på samme måte som for Foretaksregisteret, bør være mulighet til å gi nærmere forskriftsbestemmelser om overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret til andre offentlige registre enn tilknyttede registre. Det legger til rette for at Enhetsregisteret kan ivareta sin samordningsfunksjon som grunndataregister, og at opplysninger i Enhetsregisteret kan gjenbrukes. Forslaget innebærer at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om overføring av opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret til andre offentlige registre enn tilknyttede registre, herunder om hvordan slik overføring skal skje.
Dersom det blir aktuelt å fastsette regler om overføring av opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret til andre offentlige registre enn tilknyttede registre, vil forslag til forskriftsbestemmelser bli sendt på offentlig høring. Det samme gjelder dersom det blir aktuelt å fastsette regler om overføring av opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret, til andre offentlige registre. Det vil gi næringslivet, frivilligheten, offentlige myndigheter og andre interessenter mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.
Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 9-3 og ny foretaksregisterlov § 9-3.
20.4 Utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet BRIS
20.4.1 Gjeldende rett
Foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven § 22a har regler om utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger mellom Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret og utenlandske foretaksregistre gjennom registersammenkoblingssystemet Business Register Interconnection System (BRIS).
Det følger av foretaksregisterloven § 8-3 første ledd at Foretaksregisteret kan utveksle opplysninger med utenlandske foretaksregistre i samsvar med direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet). Foretaksregisterets utlevering av opplysninger til utenlandske foretaksregistre skal være gratis. Første ledd gir også departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utveksling av opplysninger gjennom BRIS, og om bruk og registrering av slike opplysninger. Etter § 8-3 andre ledd kan departementet gi forskrift med nærmere regler om at Foretaksregisteret skal gjøre bestemte opplysninger tilgjengelige for enhver gjennom BRIS, herunder hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelige, betaling av gebyr for innsyn, og hvilke opplysninger som skal være gratis tilgjengelige.
Tilsvarende regler er fastsatt i enhetsregisterloven § 22a.
Paragrafene kom inn i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven ved endringslov 16. juni 2023 nr. 67, og trådte i kraft 1. juli 2023. De gjennomfører krav i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 19 og 28c. For nærmere omtale se Prop. 76 LS (2022–2023) punkt 7.5.3 og 8.5.3, og merknadene til foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven § 22a i proposisjonen kapittel 14.
Med hjemmel i enhetsregisterloven § 22a og foretaksregisterloven § 8-3 er det fastsatt nærmere regler i forskrift 22. desember 2023 nr. 2308 om utveksling av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet (BRIS) mv. Spørsmålet om videreføring av reglene i denne forskriften dersom det vedtas ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov er behandlet i høringsnotatet kapittel 20.
20.4.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 17.4 at forskriftshjemlene i foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven § 22a videreføres.
20.4.3 Høringsinstansenes syn
Det kom ikke innspill til forslaget i høringsnotat om å videreføre forskriftshjemlene i foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven § 22a.
Skattedirektoratet skriver at lovforslaget bør hjemle at Brønnøysundregistrene kan hente og dele informasjon om utenlandske virksomheter hjemmehørende i EU fra EU sine registre og tilby disse til Skatteetaten og andre offentlige etater, uavhengig av om den utenlandske virksomheten har plikt eller rett til å registrere virksomheten i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Skattedirektoratet mener at i lys av direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet) bør informasjon om virksomheter som er registrert i EU hentes automatisert fra hjemstatens registre og registersammenkoblingssystemet BRIS.
Videre mener Skattedirektoratet at lovforslaget i større grad bør hensynta at utenlandske virksomheter i stor grad allerede forholder seg til internasjonale ordninger, og at det både kan og må settes krav om at utenlandske virksomheter skal identifiseres iht. internasjonale standarder. Skattedirektoratet skriver at lovforslaget bør hjemle at ID-nummer fra internasjonale registre samles inn og registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og at Brønnøysundregistrene har ansvar for å holde informasjonen om slike virksomheter oppdatert ved å etablere integrasjoner mot de aktuelle utenlandske registrene.
20.4.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre forskriftshjemlene i foretaksregisterloven § 8-3 og enhetsregisterloven § 22a. Departementet viser til at bestemmelsene gjennomfører EØS-forpliktelser som følger av direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) i norsk rett. Forskriftshjemlene er nylig vedtatt av Stortinget. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.
Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 9-4 og ny foretaksregisterlov § 9-4.
Skattedirektoratet har spilt inn at lovforslaget bør hjemle at Brønnøysundregistrene kan hente og dele informasjon om utenlandske virksomheter hjemmehørende i EU fra EU sine registre og tilby disse til Skatteetaten og andre offentlige etater, og at dette bør gjelde uavhengig av om den utenlandske virksomheten har plikt eller rett til å registrere virksomheten i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
Registersammenkoblingssystemet BRIS er utviklet for å kunne utveksle informasjon mellom foretaksregistre i EU- og EØS-stater. Borgere, virksomheter og offentlige myndigheter kan søke informasjon som er registrert i disse foretaksregistrene gjennom en felles inngangsportal, EUs e-Justice-portal, som også er tilgjengelig fra Brønnøysundregistrenes nettside. I tillegg kan sentrale selskapsdokumenter som er registrert i europeiske foretaksregistre som er tilknyttet BRIS, slik som årsregnskap og vedtekter, bestilles gjennom e-Justice-portalen. Foretaksregisterloven § 3-8 angir hvilke opplysninger som skal registreres om utenlandske foretak som er registrert i Foretaksregisteret. Dette omfatter blant annet opplysninger om hvilken stats lovgivning det utenlandske foretaket er underlagt, om det utenlandske foretaket er registrert i et offentlig foretaksregister i sin hjemstat, det utenlandske foretaksregisterets navn og adresse, og det utenlandske foretakets registreringsnummer i det utenlandske foretaksregisteret. Departementet foreslår å videreføre disse opplysningskravene. Se nærmere om dette i kapittel 12. Opplysninger som er registrert om utenlandske foretak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er offentlig tilgjengelige for enhver, jf. enhetsregisterloven § 22 første ledd og foretaksregisterloven § 8-1 første ledd.
Direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet), som endret ved direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet), og gjennomføringsforordning (EU) 2021/1042, gir nærmere regler om hvilken informasjon om filialer av utenlandske foretak som skal utveksles mellom de europeiske foretaksregistrene, når utveksling av slik informasjon skal skje og hvordan utvekslingen skal skje. Disse reglene er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 22. desember 2023 nr. 2308 om utveksling av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet (BRIS) mv. og forskrift 10. august 2022 nr. 1422 om gjennomføringsforordning (EU) 2021/1142.3
Departementet vil ikke utelukke at det for skattemyndighetene og andre offentlige myndigheter kan være hensiktsmessig med et integrert register, som åpner for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan tilby opplysninger om utenlandske foretak som ikke er registrert i de to registrene, men som er registrert i foretaksregistre i andre EU- og EØS-stater. Spørsmålet om å innføre slike regler faller utenfor rammene av dette lovarbeidet. Eventuell integrasjon må vurderes nøye opp mot EØS-regelverket som regulerer utveksling av informasjon gjennom BRIS. Det samme gjelder hvilke tekniske krav som eventuelt må stilles til slik integrering.
Skattedirektoratet ønsker at ID-nummer fra internasjonale registre samles inn og registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og at Brønnøysundregistrene har ansvar for å holde informasjonen om slike virksomheter oppdatert ved å etablere integrasjoner mot de aktuelle utenlandske registrene.
Spørsmålet om registrering av identifikasjonsnumre fra internasjonale registre i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret var ikke blant temaene i høringsnotatet. Departementet har derfor ikke grunnlag for å foreslå regler om dette nå. Departementet viser i denne forbindelse til Prop. 41 L (2023−2024) punkt 3.2 hvor departementet vurderte et innspill som gjaldt bruk av LEI-koder (Legal Entity Identifier) i Enhetsregisteret og Foretaksregisterets fagsystemer:
«Når det gjelder Finanstilsynets innspill om bruk av LEI-koder (Legal Entity Identifier) i Foretaksregisterets og Enhetsregisterets fagsystemer, bemerker departementet at spørsmålet om registrering eller bruk av LEI-koder eller andre identifikatorer i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret ikke var blant temaene i høringsnotatet av 4. august 2022. LEI er en global identifikator som blir brukt til å identifisere juridiske enheter som deltar i finansielle transaksjoner, og i forbindelse med rapporteringer i finansmarkedene. Dette passer etter departementets syn ikke nødvendigvis så godt i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret som favner langt bredere, og hvor det registreres foretak uavhengig av type virksomhet. Foretaksregisteret og Enhetsregisteret bruker organisasjonsnummer som unik identifikator av foretak. I tillegg kommer at registersammenkoblingssystemet mellom foretaksregistre i EØS, kalt BRIS (Business Register Interconnection System) bruker EUID (European Unique Identifier)4 som unik identifikator av foretak. Departementet foreslår derfor ikke endringer som innebærer at LEI-koder skal registreres i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret.»
Departementet vil, basert på innspill og erfaringer, løpende vurdere hensiktsmessigheten av registerregelverket. Det inkluderer også spørsmålet om hvorvidt det bør åpnes for å registrere LEI-koder eller tilsvarende identifikatorer i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret.
20.5 Adgang for registerføreren til å varsle andre offentlige myndigheter mv.
20.5.1 Gjeldende rett
Det er i dag ikke særskilte hjemler i enhetsregisterloven eller foretaksregisterloven som gir Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret anledning til å overføre taushetsbelagt informasjon til andre offentlige myndigheter eller andre aktører.
Adgangen for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret til å overføre taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter og andre aktører reguleres i dag av bestemmelsene i forvaltningsloven om taushetsplikt og begrensninger i taushetsplikten, og eventuelle særregler i annen lovgivning. Forvaltningsloven § 13 første ledd oppstiller taushetsplikt for opplysninger om «noens personlige forhold» og opplysninger om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår». Taushetsplikten er ikke til hinder for at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne hensyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5.
Adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger med andre enn offentlige myndigheter er mer begrenset. Dette krever enten at deling av opplysningene er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 7, eller har hjemmel i særskilt regelverk. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan dermed ikke i alminnelighet dele opplysninger som er underlagt taushetsplikt med private aktører, slik som finansforetak.
Folkeregisterloven § 10-5 har regler om Folkeregisterets adgang til å varsle brukere av registeret. Det følger av bestemmelsen at folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til andre offentlige myndigheter og virksomheter og til finansforetak, når de kan ha bruk for opplysningene i sitt arbeid. Det er presisert i bestemmelsen at disse kan varsles når folkeregistermyndigheten har mistanke om at registrerte personopplysninger i Folkeregisteret knytter seg til falsk eller uriktig identitet. I forarbeidene til folkeregisterloven § 10-5, Prop. 164 L (2015–2016) punkt 14.1, står det:
«[F]alske eller uriktige identiteter i Folkeregisteret er svært uheldig, og at det derfor er viktig at de raskt ryddes ut av Folkeregisteret og andre sentrale registre. Det ble derfor foreslått at muligheten for å informere og varsle andre offentlige myndigheter og finansnæringen inntrer når registermyndigheten har mistanke om at registrerte personopplysninger knytter seg til en falsk eller uriktig identitet.»
20.5.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 17.5 regler som gir Enhetsregisteret og Foretaksregisteret adgang til å varsle andre offentlige myndigheter. Forslagene innebærer at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, uten hinder av taushetsplikt, kan gi andre offentlige myndigheter opplysninger når de kan ha bruk for opplysningene i sin virksomhet. Det ble også foreslått bestemmelser som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger (varsling), herunder om hvordan utlevering av opplysningene skal skje.
Høringsinstansene ble bedt om innspill til om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret bør ha adgang til å varsle andre enn offentlige myndigheter, for eksempel offentlige virksomheter og finansforetak slik som folkeregistermyndigheten har etter folkeregisterloven § 10-5.
20.5.3 Høringsinstansenes syn
Lotteri- og stiftelsestilsynet (Stiftelsestilsynet) støtter at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal ha rett til å varsle offentlige myndigheter, offentlige virksomheter og finansforetak slik folkeregistermyndigheten har etter folkeregisterloven § 10-5. Stiftelsestilsynet skriver at informasjonsdeling etter deres vurdering er svært viktig for å få til et godt tverretatlig samarbeid for å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet.
Skattedirektoratet støtter forslaget om at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal ha adgang til å varsle andre offentlige myndigheter om opplysninger de kan ha bruk for i sin virksomhet, uten hinder av taushetsplikt. Skattedirektoratet mener at overskriften til paragrafene bør endres slik at det ikke oppstår usikkerhet knyttet til hva det kan deles opplysninger om, jf. bruk av begrepet «varsling». Skattedirektoratet viser til at både skatteforvaltningsloven og a-kriminformasjonsforskriften bruker begrepet «deling».
Skattedirektoratet skriver at det bør etableres adgang til digital og automatisert deling fra Foretaksregisteret og Enhetsregisteret til offentlige myndigheter som kan ha bruk for taushetsbelagte opplysninger i sitt arbeid. Skattedirektoratet skriver at hjemmelen «bør i tilfelle synliggjøre og åpne for slik deling, slik at de nødvendige vurderinger kan gjøres i forkant, og man ikke trenger å gjøre konkrete vurderinger av hver utlevering».
Skattedirektoratet fremholder at det er viktig at adgangen til å dele opplysninger med andre offentlige virksomheter også omfatter perioden virksomheten er under registrering. Skattedirektoratet skriver:
«Dette sikrer at andre offentlige myndigheter eventuelt kan bidra med informasjon til registrenes kontroll. Det er viktig at offentlige etatene jobber i sanntid, og deler informasjon mellom seg for å hindre uriktig registeringer i registeret.»
Skatteforsk – Centre for Tax Research NMBU (Skatteforsk) mener det bør opprettes automatiske rutiner med utveksling til relevante etater om mistenkelige enheter eller forsøk på registreringer.
Statistisk sentralbyrå (SSB) støtter at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret bør ha adgang til å varsle andre enn offentlige myndigheter, for eksempel offentlige virksomheter og finansforetak slik som folkeregistermyndigheten har etter folkeregisterloven § 10-5.
20.5.4 Departementets vurdering
Hvilke aktører skal Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kunne varsle?
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret på samme måte som Folkeregisteret bør ha adgang til å varsle og overføre taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter som de kan ha bruk for i sin virksomhet. Stiftelsestilsynet, Skattedirektoratet og SSB støtter forslaget. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.
Varsling vil være særlig aktuelt ved mistanke om at det er brukt uriktig eller falsk dokumentasjon eller identitet eller det er meldt andre uriktige opplysninger i forbindelse med nyregistrering av en virksomhet eller registrering av nye rolleinnehavere. Dersom slike registreringer eller registreringsforsøk tyder på at det dreier seg om etablering av fiktive virksomheter og/eller fiktive rolleinnehavere (stråmenn), kan dette være forhold som det er av stor samfunnsverdi at andre offentlige myndigheter blir gjort kjent med. Slik varsling gjør det mulig for andre myndigheter å iverksette tiltak for å hindre at aktører med uærlige hensikter benytter fiktive virksomheter for å få tilgang til midler eller tjenester som de ellers ikke ville ha rett til. Andre eksempler på slike opplysninger kan være der Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret sletter en opphørt enhet eller et opphørt foretak etter bestemmelsene i enhetsregisterloven § 26 og foretaksregisterloven § 7-3. Tilsvarende gjelder der en rolleinnehaver blir slettet fra registrene på grunn av ilagt konkurskarantene eller idømt rettighetstap.
Stiftelsestilsynet og SSB har spilt inn at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret også bør kunne varsle offentlige virksomheter og finansforetak, på samme måte som folkeregistermyndigheten har adgang til å gjøre etter folkeregisterloven § 10-5.
Finansforetak har en nøkkelrolle i arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet. De har særlige kontrolloppgaver etter hvitvaskingsregelverket. Etter departementets syn har finansforetak et særlig behov for å kunne bli varslet og motta taushetsbelagt informasjon fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret for å kunne utføre sine lovpålagte oppgaver. Departementet foreslår derfor at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, uten hinder av taushetsplikt, bør kunne dele opplysninger med finansforetak som disse kan ha bruk for i sin virksomhet.
Departement er kommet til at bestemmelsene om varsling i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov ikke bør omfatte «offentlige virksomheter». Etter departementets syn er dette ikke egnet som avgrensningskriterium. Begrepet «offentlige virksomheter» omfatter en vid krets av aktører. Begrepet omfatter alt fra offentlige tjenesteytere til offentlig eide virksomheter. Å åpne for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kunne dele taushetsbelagt informasjon med slike aktører vil blant annet kunne gi offentlig eide virksomheter en konkurransefordel, siden de da vil kunne varsles om forhold som private aktører ikke vil kunne varsles om.
Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 9-5 første ledd og ny foretaksregisterlov § 9-5 første ledd.
Departementet bemerker at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret etter forslagene kun vil ha adgang til å varsle offentlige myndigheter og finansforetak om forhold som de kan ha bruk for i sin virksomhet. Det vil være opp til vedkommende offentlige myndighet eller finansforetak som mottar varselet som, innenfor sitt myndighets- eller ansvarsområde, må vurdere om og i tilfelle hvordan det skal ageres på varselet.
Forslagene gir også mulighet for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan dele taushetsbelagte opplysninger med offentlige myndigheter og finansforetak som selv tar kontakt med registrene for å innhente opplysninger. Som eksempel vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet kunne motta taushetsbelagte opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i forbindelse med undersøkelser av et ervervs risikopotensial etter lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) § 10-2. Det samme vil gjelde der finansforetak tar kontakt med Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret i forbindelse med kundekontroll etter hvitvaskingsloven.
Skattedirektoratet fremholder at det er viktig at adgangen til å dele opplysninger med andre offentlige myndigheter også omfatter perioden virksomheten er under registrering. Departementet bemerker at lovforslagene ikke er begrenset til overføring av opplysninger om virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Bestemmelsen åpner også for at registrene kan overføre opplysninger til andre offentlige myndigheter og finansforetak i perioden virksomheten er under registrering, for eksempel der melding om nyregistrering eller dokumentasjon som følger med meldingen inneholder opplysninger som tilsier at varsling bør skje før virksomheten blir registrert.
Varsel med overføring av taushetsbelagte opplysninger til andre aktører enn offentlige myndigheter og finansforetak vil bare kunne skje innenfor de alminnelige reglene om taushetsplikt og begrensninger i taushetsplikten i forvaltningsloven, eller der det finnes et annet særskilt rettsgrunnlag for varsling.
Nærmere regler om varsling
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger (varsling), herunder om hvordan utlevering av opplysningene skal skje. Det kom ikke innspill til forslaget i høringen.
Eventuelle forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring. Det vil gi offentlige myndigheter, finansforetak, næringslivet, frivilligheten og andre berørte aktører mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.
Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 9-5 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 9-5 andre ledd.
Skattedirektoratet skriver at det bør etableres adgang til digital og automatisert deling fra Foretaksregisteret og Enhetsregisteret til offentlige myndigheter som kan ha bruk for taushetsbelagte opplysninger i sitt arbeid. Skatteforsk mener at det bør opprettes automatiske rutiner med utveksling til relevante etater om mistenkelige enheter eller forsøk på registreringer.
Departementet legger til grunn at Brønnøysundregistrene sørger for at det etableres rutiner for når Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal varsle andre offentlige myndigheter og finansforetak. Departementet legger også til grunn at Brønnøysundregistrene ved etablering av rutinene har dialog med relevante offentlige myndigheter og finansforetak om hvilke forhold de bør varsles om, og hvordan varsling bør skje. Departementet understreker at slike rutiner må være i tråd med formålet med og innenfor de rammene som forslagene til varslingsbestemmelser i ny enhetsregisterlov § 9-5 første ledd og ny foretaksregisterlov § 9-5 første ledd setter. Rutinene må også være i tråd med eventuelle forskriftsbestemmelser som fastsettes med hjemmel i forslagene til ny enhetsregisterlov § 9-5 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 9-5 andre ledd.
Begrepsbruk
Skattedirektoratet mener at overskriften til paragrafene bør endres slik at det ikke oppstår usikkerhet knyttet til hva det kan deles opplysninger om, jf. bruk av begrepet «varsling». Skattedirektoratet viser til at skatteforvaltningsloven og a-kriminformasjonsforskriften bruker begrepet «deling».
Etter departements syn får begrepet «varsling» bedre frem at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan formidle opplysninger til andre offentlige myndigheter og finansforetak uten at den som mottar opplysningene har bedt om det på forhånd. Departementet foreslår derfor å beholde begrepet «varsling» i paragrafoverskriften. Departementet viser for øvrig til at folkeregisterloven § 10-5 også har begrepet «varsling» i paragrafoverskriften.
Fotnoter
Postnummerregisteret inneholder alle gyldige postnummer i Norge med opplysning om kommune og hva postnummeret brukes til. Se Postnummer og adresselister – bring.no
Gateregisteret og Adresseregisteret inneholder gater og veier i Norge som er registrert i Statens kartverk. Registrene inneholder en fortegnelse over alle gater og veier i Norge med tilhørende postnummer i elektronisk format. Gateregisteret inneholder gate- og veinavn med gatekode, husnumre, postnumre, poststeder, kommunekoder og kommunenavn. Adresseregisteret inneholder alle gate- og veinavn med hvert enkelt husnummer, postnumre, poststeder, kommunekoder og kommunenavn, og adressenummer og gatekode. Se Gateregisteret og Adresseregisteret – bring.no
Forskrift 10. august 2022 nr. 1422 om Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1042 om regler for anvendelsen av Europaparlaments- og Rådsdirektiv (EU) 2017/1132 for det som angår tekniske spesifikasjoner og fremgangsmåte for registersammenkoblingssystemet og om opphevelse av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2244
EUID gir regler om tildeling av felleseuropeiske registreringsnumre. For selskaper registrert i Norge består EUIDen av forkortelsen «NOFOR» og det tildelte organisasjonsnummeret på ni siffer (eksempelvis «NOFOR-999 999 999»).