16 Registrering, underretning og kunngjøring

16.1 Registrering og registreringsnektelse

16.1.1 Gjeldende rett

Etter foretaksregisterloven § 6-1 skal innkomne (meldte) opplysninger straks innføres i Foretaksregisteret når de er kontrollert og funnet i orden. Tilsvarende bestemmelse finnes i enhetsregisterloven § 17 første ledd tredje punktum.

Enhetsregisterloven § 19 første ledd og foretaksregisterloven § 5-2 første ledd har regler om registreringsnektelse. Det følger av enhetsregisterloven § 19 første ledd at dersom registerføreren finner at vilkårene for registrering av en enhet i Enhetsregisteret ikke foreligger, skal registrering nektes. Det samme gjelder dersom opplysningene er så utydelige eller uklare at det ikke er mulig å fastslå hvordan de skal forstås.

Ifølge foretaksregisterloven § 5-2 første ledd skal registrering nektes dersom registerføreren finner at en melding ikke er lovmessig eller i samsvar med vedtektene. Registrering skal også nektes dersom vilkårene for registrering i Foretaksregisteret ikke foreligger eller dersom opplysningene er så utydelige eller så uklare at det ikke er mulig å fastslå hvordan de skal forstås.

Dersom feilen er av en slik art at den lar seg rette, skal registerføreren gi melderen en passende frist til å rette feilen, jf. foretaksregisterloven § 5-2 andre ledd. Registerføreren skal samtidig gjøre melderen kjent med at dersom ikke feilen rettes innen fristens utløp, vil meldingen bli avvist.

Bestemmelsene om registrering og registreringsnektelse praktiseres av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret slik at alle meldte opplysninger behandles samlet. Praksisen innebærer at det for hver melding fattes ett samlet vedtak om registrering eller nekting av registrering. Det betyr at der deler av meldingen eller meldte opplysninger inneholder feil, vil hele meldingen med alle de meldte opplysningene bli nektet registrert.

Hvis mangelen er av en slik art at den bare kan rettes opp ved å gjøre endringer i innsendt melding (skjema), vil Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fatte et nektingsvedtak slik at innsenderen må sende inn ny melding. Er det feil eller uklarheter ved vedleggene til meldingen (skjemaet), vil Enhetsregisteret og Foretaksregisteret normalt gi innsenderen mulighet til å rette opp feilen innen en bestemt frist. Hvis feilen ikke blir rettet innen fristen, vil Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fatte et nektingsvedtak.

Hvis en feil ikke er mulig å rette opp uten ny melding, vil hele meldingen bli nektet registrert. Dette gjelder selv om én eller flere meldte opplysninger, eller de meldte opplysningene som må anses mest vesentlige, oppfyller kravene til å bli registrert.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fatter et stort antall registrerings- og nektingsvedtak. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene fattet registrene 583 490 registrerings- og nektingsvedtak i 2022. I 2023 ble det fattet 609 797 vedtak og i 2024 656 784 vedtak. Se tabell 16.1.

I et stort antall saker sendes det brev som gir innsenderen av meldingen mulighet til å rette opp feil eller mangler. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene ble det i 2024 sendt slike brev i om lag 4,9 prosent av sakene i Enhetsregisteret og i 9,5 prosent av sakene i Foretaksregisteret.

16.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 13.1.2 å videreføre gjeldende regler om at meldte opplysninger straks skal registreres i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret når de er kontrollert og funnet i orden. Departementet vurderte om det burde lovfestes en rett til delvis godkjenning av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, men kom til at det ikke burde innføres regler om dette.

Gjeldende regler om registreringsnektelse ble i all hovedsak foreslått videreført. Forslagene til regler om registreringsnektelse var tilpasset de foreslåtte reglene i høringsnotatet om registerførerens kontroll av meldte opplysninger.

16.1.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslagene i høringsnotatet.

16.1.4 Departementets vurdering

Det er innsenderen som bestemmer hvilke opplysninger som skal gis i meldingen til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, og som har ansvar for vedleggene som følger med meldingen. Det tilsier at innsenderen er nærmest til å bære risikoen for at meldingen og meldte opplysninger oppfyller kravene til å bli registrert. Kravet om at det må sendes inn ny melding der bare deler av meldingen eller de meldte opplysningene inneholder feil, vil imidlertid medføre økt ressursbruk for virksomheten ved at det må sendes inn ny fullstendig melding. Det kan også medføre forsinket registrering av opplysninger som isolert sett oppfyller alle krav til å bli registrert, og forsinket tilgang til slike opplysninger hos aktører som bruker Enhetsregisteret og Foretaksregisteret som informasjonskilde. I tilfeller der feilen er av en slik art at det må treffes ny beslutning i virksomheten, for eksempel i generalforsamling eller årsmøte, vil forsinkelsen kunne bli vesentlig, med mindre virksomheten velger å sende inn ny melding hvor bare de innmeldte opplysningene som opprinnelig var i orden, inngår.

Departementet har vurdert om dette tilsier at reglene om registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret bør endres, slik at hver enkelt opplysning som er meldt, skal eller kan vurderes separat, og registreres i registeret når opplysningen er kontrollert og funnet i orden.

Det kan være tilfeller der en melding inneholder flere opplysninger, og hvor innsenders intensjon er at hele meldingen (alle meldte opplysninger) registreres samlet, slik at det er problematisk for virksomheten om bare deler av meldingen (meldte opplysninger) registreres. Et eksempel på dette kan være melding til Foretaksregisteret som både gjelder kapitalforhøyelse og endring av styret. Spørsmålet er om innsendere i slike tilfeller bør ha mulighet til å velge mellom å få alle meldte opplysninger behandlet samlet, eller om de enkelte opplysningene skal behandles hver for seg.

Brønnøysundregistrenes nye saksbehandlingssystem (BRsys-plattformen) er under utvikling. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret vil gradvis, organisasjonsform for organisasjonsform, legges over på den nye plattformen. Innen første kvartal 2028 skal de gamle saksbehandlingssystemene skrus av, og all saksbehandling skal skje i BRsys.

Parallelt med utviklingen av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret på BRsys-plattformen utvikles det en ny innrapporteringsløsning. Denne skal erstatte Samordnet registermelding. Disse utviklingsløpene henger tett sammen. Innrapportering vil i fremtiden i størst mulig og i økende grad skje i form av strukturerte og maskinlesbare data, og saksbehandlingen vil så langt det er mulig gjøres helt eller delvis maskinelt. Et resultat av disse endringene vil være at saksbehandlingstiden vil gå fra å ta dager, som i dag, til å ta sekunder eller minutter.

BRsys-prosjektet har ikke planlagt eller tatt høyde for et eventuelt krav om delvis å kunne godkjenne en melding. Funksjonalitet for dette er ikke utviklet, og vil derfor medføre forsinkelser og kostnader for Brønnøysundregistrene. Det vil også medføre konsekvenser for brukerne som må vente på de økonomiske effektene BRsys vil gi.

Når en melding blir nektet registrert, må virksomheten rette opp forholdet og sende inn meldingen på nytt. Selve utfyllingen av meldingen er estimert til å ta rundt syv og et halvt minutt. Brukeren kan dessuten kopiere meldingen som ble nektet registrert, og rette opp feilen, slik at tiden som reelt sett brukes på å sende inn ny melding er vesentlig kortere. Meldingen havner imidlertid i samme saksbehandlingskø som alle andre meldinger. Når saksbehandlingstiden kortes drastisk ned ved realiseringen av BRsys og ny innrapporteringsløsning, vil byrden med å måtte sende inn ny melding bli svært lav.

I tilfeller hvor feilen ikke kan rettes i selve meldingsskjemaet, er tidshorisonten en annen. Dersom en meldt beslutning (opplysning) nektes registrert fordi vedlagt dokumentasjon viser at beslutningen har innholdsmangler eller det har skjedd saksbehandlingsfeil, vil virksomheten måtte rette opp dette forholdet, for eksempel ved å avholde generalforsamling, årsmøte eller styremøte. Saksbehandlingsreglene i lover på sammenslutningsrettens område, alternativt virksomhetens vedtekter, har stort sett krav til at det må gå et visst antall dager fra det kalles inn til møtet og til møtet kan gjennomføres. Som følge av dette blir ofte resultatet at ikke bare den feilaktige opplysningen blir registrert senere enn planlagt, men også at registerkvaliteten til en viss grad forringes. Det bemerkes at brukeren står fritt til å melde opplysningene som det ikke heftet feil ved, og få dem registrert. Ifølge Brønnøysundregistrene benyttes denne muligheten imidlertid svært sjelden. Årsaken til dette kan være at brukerne, for å unngå dobbelt gebyr, ønsker å registrere opplysninger som utløser registreringsgebyr samtidig. En annen årsak kan være at en virksomhet ønsker å få registrert flere opplysninger som henger sammen samtidig, for eksempel der det meldes styreendring og kapitalforhøyelse i samme melding.

Den nye innrapporteringsløsningen som utvikles av Brønnøysundregistrene legger opp til at tidligere krav om kopi av selskapsdokumentasjon erstattes av krav om strukturerte data. I dette ligger et stort mulighetsrom for brukerveiledning allerede på innrapporteringsstadiet.

Et mål for Brønnøysundregistrene er at den nye innrapporteringsløsningen skal veilede og hjelpe brukeren til å sende inn meldingen på riktig måte første gang. Det vil derfor gjennomføres prekontroller som i stor grad vil kunne fange opp om det hefter feil ved meldingen før den saksbehandles. Etter hvert som innrapporteringsløsningen utvikles og tas i bruk, vil derfor nytten av funksjonalitet for delvis godkjenning av registermelding bli stadig mindre.

Som nevnt ovenfor, er det ikke planlagt funksjonalitet for delvis å kunne godkjenne registermeldinger i BRsys-prosjektet. Utvikling av slik funksjonalitet vil kreve stor ressursbruk i Brønnøysundregistrene og medføre vesentlige kostnader. Etter departementets syn vil de samlede kostnadene ved å utvikle funksjonalitet for delvis registrering av meldinger overstige den samfunnsmessige nytten.

Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget i høringsnotatet om ikke å lovfeste en rett til delvis godkjenning av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det kom ikke innvendinger mot dette i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-3 og ny foretaksregisterlov § 5-2.

Nåværende regler om registreringsnektelse er tilpasset kontrollreglene i enhetsregisterloven § 17 og foretaksregisterloven § 5-1 første ledd. Departementet har i kapittel 15 foreslått å endre reglene om kontroll av meldinger, jf. forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-1 og ny foretaksregisterlov § 5-1. Forslagene til regler om registreringsnektelse er tilpasset forslagene om kontrollregler for å sikre god sammenheng. For Enhetsregisteret innebærer forslaget at registerføreren skal nekte å registrere de meldte opplysningene dersom meldingen eller meldte opplysninger ikke oppfyller de krav som skal kontrolleres etter forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-1 første ledd. For Foretaksregisteret innebærer forslaget at registerføreren skal nekte å registrere de meldte opplysningene dersom meldingen eller meldte opplysninger ikke oppfyller de krav som skal kontrolleres etter forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 første ledd. Det samme gjelder dersom Foretaksregisteret finner at en opplysning som er meldt ikke er eller har blitt til i samsvar med lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov eller vedtektene, jf. forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-1 andre ledd.

Både enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har regler som gir registerføreren hjemmel til å nekte registrering der opplysningene er så utydelige eller uklare at det ikke er mulig å fastslå hvordan de skal forstås. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre disse reglene. Det kom ikke innvendinger mot dette i høringen. Hensikten med forslaget er å sikre at det som registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er korrekt, og dermed legge til rette for god registerkvalitet.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at det tydeliggjøres i bestemmelsene at adgangen til å nekte registrering gjelder både der «meldte opplysninger» eller «grunnlaget for dem» er så utydelige eller så uklare at det ikke er mulig å fastslå hvordan opplysningene skal forstås. Eksempler på dette kan være der det ikke er samsvar mellom opplysninger i meldingen (meldte opplysninger) og dokumentasjonen som ligger til grunn for meldte opplysninger. Heller ikke på dette området kom det innvendinger i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-4 første ledd og ny foretaksregisterlov § 5-3 første ledd.

Gjeldende foretaksregisterlov § 5-2 andre ledd fastsetter at dersom feilen er av en slik art at den lar seg rette, skal registerføreren gi melderen en passende frist til å rette feilen. Registerføreren skal samtidig gjøre melderen kjent med at dersom ikke feilen rettes innen fristens utløp, vil meldingen bli avvist. Tilsvarende regler finnes ikke i enhetsregisterloven.

Som nevnt i punkt 16.1.1, innebærer Enhetsregisterets og Foretaksregisterets praksis at muligheten for slik retting fra melderens side bare gjelder der det er feil i vedlegg til meldingen. Etter departementets syn er meningen med setningen «dersom feilen er av en slik art at den lar seg rette» i foretaksregisterloven § 5-2 andre ledd ikke åpenbar. Hensynet til brukerne taler for at regelen blir mer forståelig. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at det fastsettes i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov at rettingsmuligheten skal gjelde der registerføreren oppdager at dokumentasjon som skal inngå i meldingen, ikke er sendt inn. Forslaget innebærer at registerføreren i slike tilfeller skal varsle innsenderen av meldingen om feilen og gi vedkommende en rimelig frist til å rette forholdet. Det foreslås også at varselet skal opplyse om at de meldte opplysningene vil bli nektet registrert dersom forholdet ikke blir rettet innen fristen. Det kom ikke innvendinger mot disse forslagene i høringen.

Departementet foreslår at også virksomheten, som berørt part, skal motta slikt varsel. Den som er registrert med rollen innehaver, daglig leder, styreleder, deltaker med delt ansvar, deltaker med fullt ansvar og komplementar har tilgang til virksomhetens meldingsboks i Altinn, og har også rollen som hovedadministrator. Også rollen som bostyrer, kontaktperson i administrativ enhet (offentlig sektor) og norsk representant for utenlandsk foretak har tilgang til virksomhetens meldingsboks i Altinn. Hovedadministrator kan delegere tilgang til meldingsboksen til andre personer, blant annet styremedlemmer og ansatte. Virksomhetens hovedadministrator(er) må selv eller i samråd med virksomhetens eiere eller virksomhetens øvrige ledelse ta stilling til hvilke roller som bør ha tilgang til meldingsboksen.

Alle rolleinnehavere med tilgang til meldingsboksen i Altinn kan enkelt skaffe seg informasjon om at meldingen ikke har blitt registrert fordi den mangler dokumentasjon. Det gir rolleinnehaverne mulighet til raskt å foreta nødvendige handlinger eller iverksette nødvendige tiltak for å rette på dette. Det øker også muligheten for at rolleinnehaverne kan fange opp, og eventuelt stanse, forsøk på å få registrert fiktive meldinger.

Departementet vil vurdere nærmere om det bør utvikles tekniske løsninger som åpner for at virksomheter kan velge å ikke motta slike varsler.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-4 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 5-3 andre ledd.

16.2 Underretning om vedtak

16.2.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven, enhetsregisterforskriften, foretaksregisterloven og foretaksregisterforskriften har regler om underretning om registreringsvedtak og nektingsvedtak.

Enhetsregisterloven § 18 fastsetter at registreringsenheten skal ha underretning om hvilke opplysninger som blir registrert i Enhetsregisteret ved nyregistrering og hvilke endringer som senere blir gjort, etter nærmere regler gitt av departementet. Slike regler er fastsatt i enhetsregisterforskriften § 19.

Det følger av enhetsregisterforskriften § 19 første ledd første punktum at registreringsenheten eller den som i meldingen fremstår som representant for denne, skal ha underretning om nye opplysninger som registreres om enheten. Slik underretning skal gis både ved nyregistrering i Enhetsregisteret og ved senere meldinger om endringer, jf. § 19 første ledd andre punktum. Underretning skal også gis i de tilfellene registerføreren finner at meldte opplysninger ikke kan innføres i registeret, det vil si ved registreringsnektelse, jf. § 19 første ledd tredje punktum.

Der andre enn enheten selv kan melde endringer til Enhetsregisteret, og dette gjøres, skal både den som inngir meldingen og enheten ha underretning om innførte endringer om enheten i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterforskriften § 19 andre ledd.

Ved registreringsnektelse i Enhetsregisteret skal det i underretningen gis opplysning om grunnen til at registreringen er nektet, jf. enhetsregisterloven § 19 andre ledd. I underretningen skal det også gis opplysninger om klageadgang, klagefrist og fremgangsmåten ved en eventuell klage.

Bestemmelser om underretning ved registrering eller nektet registrering i Foretaksregisteret finnes i foretaksregisterloven § 5-3 og foretaksregisterforskriften § 8.

Etter foretaksregisterloven § 5-3 første ledd skal melderen ha underretning om vedtaket. Det samme skal den som etter § 5-1 tredje ledd er gitt anledning til å uttale seg. Hvis registerførerens vedtak gjelder emisjon av finansielle instrumenter, skal også verdipapirsentralen underrettes.

Ved registrering i Foretaksregisteret skal en «registreringsutskrift» returneres til innsenderen og eventuelt den som er gitt anledning til å uttale seg etter foretaksregisterloven § 5-1 tredje ledd, jf. foretaksregisterforskriften § 8 første ledd andre punktum. Ved nyregistrering i Foretaksregisteret skal en firmaattest sendes til innsenderen sammen med «registreringsutskriften». Nærmere krav til innholdet i firmaattesten er fastsatt i foretaksregisterforskriften § 13.

Foretaksregisterloven § 5-3 andre ledd stiller krav til innholdet i underretningen ved registreringsnektelse i Foretaksregisteret. Det følger av bestemmelsen at dersom registrering nektes, eller vedtaket går mot noen som er gitt anledning til å uttale seg etter § 5-1 tredje ledd, skal grunnen til vedtaket gjengis i underretningen. Det skal i underretningen også opplyses om klageadgangen, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage.

16.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 13.2.2 at reglene om underretning av Enhetsregisterets og Foretaksregisterets registrerings- og nektingsvedtak burde stå i lov. Departementet vurderte at reglene om underretning i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov burde være like. I hovedtrekk ble det foreslått følgende regler om underretning om vedtak:

• Underretning om vedtaket skal straks sendes til innsenderen av meldingen og virksomheten.

• Ved registrering av endringer i styret eller av daglig leder skal underretning om vedtaket også sendes til den som ikke lenger er registrert som styremedlem eller daglig leder som følge av registreringen.

• Ved registrering av nye eller endrede opplysninger skal registerføreren straks sende en oversikt over det som er registrert til innsenderen av meldingen og virksomheten, eller angi hvor oversikten er tilgjengelig.

• Ved nyregistrering i Foretaksregisteret skal registerføreren sende firmaattest til innsenderen av meldingen og foretaket, eller angi hvor firmaattesten er tilgjengelig.

Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har enkelte regler om innholdet i underretningen som også fremgår av forvaltningsloven. Departementet vurderte at det ikke var nødvendig at krav til underretningens innhold som følger av forvaltningsloven, gjentas i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov.

16.2.3 Høringsinstansenes syn

Regnskap Norge og Statistisk sentralbyrå (SSB) støtter forslaget om at det ved registrering av endringer i styret eller av daglig leder skal sendes underretning om registreringsvedtaket til utgående styremedlemmer og daglig leder.

Regnskap Norge er enig i at slik underretning kan ha en viss preventiv virkning mot forsøk på svindel og kupping av selskaper. Regnskap Norge skriver at de imidlertid savner en nærmere drøftelse av hvordan tiltaket effektivt kan implementeres slik at det faktisk bidrar til å hindre at uvedkommende personer illegitimt skaffer seg kontroll. Blant annet etterlyser Regnskap Norge en vurdering av hvordan underretningen skal skje, og hvor raskt Brønnøysundregistrene skal sende ut underretningen.

SSB skriver at med tanke på å forebygge økonomisk kriminalitet er det hensiktsmessig å lovfeste at personer som er registrert i visse roller i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret skal underrettes når de blir erstattet i registrene.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til at det er foreslått å videreføre at ethvert styremedlem er meldepliktig. NHO skriver at det som en følge av dette vil være naturlig at styremedlemmer kan velge om de vil la seg underrette om endringer som er registrert om annet enn nyregistrering og sletting av egne styreverv.

NHO er negativ til forslaget om å videreføre at Foretaksregisteret skal sende ut firmaattest ved nyregistrering. NHO uttaler om dette:

«Firmaattest inneholder opplysninger som er registrert og som allerede er tilgjengelige for dem som ønsker det. Der for eksempel offentlige myndigheter trenger opplysninger om et foretak, finner de dem enklest ved oppslag på Brønnøysundregistrenes nettside. Der er opplysningene også mer oppdatert enn dem som inngår i en firmaattest. Hvis Foretaksregisteret slutter med å lage firmaattester, vil det gjøre at offentlige myndigheter må finne opplysninger hos Foretaksregisteret selv. Det vil samsvare godt med at foretak ikke bør pålegges å gi identiske opplysninger til myndighetene mer enn én gang.»

16.2.4 Departementets vurdering

Plassering av bestemmelsene om underretning om vedtak

Regler om underretning om registerførerens vedtak finnes i dag i enhetsregisterloven § 19, enhetsregisterforskriften § 19, foretaksregisterloven § 5-3 og foretaksregisterforskriften § 8 og § 13. Etter departementets syn er slike regler så viktige for at berørte aktører skal ha mulighet til å ivareta sine rettigheter, at de bør stå i lov. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at regler om underretning av Enhetsregisterets og Foretaksregisterets registrerings- og nektingsvedtak skal stå i lov. Det kom ikke innspill til dette i høringen.

Bestemmelsene om underretning er plassert i forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-5 og ny foretaksregisterlov § 5-4.

Hvem som skal underrettes

Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at hovedreglene om underretning om registerførerens registrerings- og nektingsvedtak i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven bør være like. Etter departementets syn er det ikke grunner til å ha forskjellige regler i de to lovene på dette området. Det kom ikke innspill til dette i høringen.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at innsenderen av meldingen og virksomheten skal motta underretning om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets registrerings- og nektingsvedtak. Det kom ikke innvendinger mot dette i høringen. Departementet finner det hensiktsmessig å videreføre kravet om at innsenderen av meldingen skal få underretning om registrerings- og nektingsvedtak, siden vedtaket er et svar på meldingen som innsenderen har sendt inn til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret på vegne av virksomheten. I tillegg bør virksomheten som meldingen gjelder, bli underrettet. Departementet legger vekt på at det er virksomheten som vedtaket retter seg mot som har behov for å bli underrettet, slik at den kan innrette seg etter vedtaket. Det vises til omtalen foran i punkt 16.1.4 om hvilke rolleinnehavere som har eller kan bli tildelt tilgang til virksomhetens meldingsboks i Altinn. Personer med slik tilgang kan enkelt skaffe seg informasjon om registrerings- og nektingsvedtak som berører virksomheten.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-5 første ledd og ny foretaksregisterlov § 5-4 første ledd første punktum.

Det er ikke krav etter gjeldende rett om at tidligere styremedlemmer eller daglig leder skal underrettes ved endringer i hvem som er registrert i disse rollene i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. Foretaksregisteret har imidlertid praksis for å underrette den som er registrert som styreleder i tilfeller der det samtidig blir registrert et helt nytt styre og endret forretnings- eller postadresse. Denne praksisen er ment som en sikringsmekanisme for å hindre at virksomheter «kuppes» og ulovlig tømmes for midler. Underretning legger til rette for at eventuelle registreringer som skyldes forsøk på kupping av en virksomhet kan oppdages og rettes raskt, enten ved at styreleder påklager registreringsvedtaket eller ved at Foretaksregisteret omgjør registreringsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven på grunnlag av informasjon fra styrelederen. Underretning kan dermed bidra til å avverge eller redusere skadevirkninger. På grunn av legitimasjonsvirkningene som registrering gir, vil det alltid være en risiko for at et illegitimt styre foretar handlinger til skade for virksomheten mens klage- eller omgjøringsbehandlingen pågår. Slik risiko foreligger også i tilfeller der det for eksempel er uenighet mellom eierne om gyldigheten av styrevalg foretatt av generalforsamlingen. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og deretter departementet som klageorgan, får ikke sjelden klagesaker hvor uenighet knyttet til innkalling til og representasjon på eiermøter gir opphav til konflikter om registrering. Det må derfor vurderes i den enkelte sak om det er underliggende konflikter knyttet til virksomheten eller kupping som har dannet grunnlag for registreringen.

Etter departementets syn kan det være hensiktsmessig å lovfeste at personer som er registrert i visse roller i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, skal underrettes når de blir erstattet i registrene. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at styremedlemmer og daglig leder skal underrettes. Departementet viser til at det er styret som er virksomhetens øverste forvaltningsorgan og som har en generell rett til å representere virksomheten utad, mens daglig leder har rett til å treffe beslutninger og til å representere virksomheten utad i saker som inngår i den daglige ledelsen. Legitimasjonsvirkningene av registrering har derfor særlig betydning for registrering i rollen som styremedlem eller daglig leder. Regnskap Norge og SSB støtter forslaget om underretning til utgående styremedlemmer og daglig leder. Ingen høringsinstanser er imot forslaget.

I tillegg foreslår departementet at også varamedlemmer til styret skal underrettes når de blir erstattet i registrene. Etter departementets syn er dette hensiktsmessig for å fange opp tilfeller der et varamedlem møter fast i styremøtene på grunn av fravær hos ordinære styremedlemmer, og dermed er med på å treffe beslutningene i styret.

En slik underretningsplikt har flere funksjoner. Det vil gi vedkommende informasjon om at de ikke lenger er registrert i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret som styremedlem, varamedlem eller daglig leder, og at andre personer er registrert i deres sted. Slik informasjon vil gi mulighet til å anmelde, klage eller be om omgjøring både i saker om kupping og ved registrerte endringer som ikke har grunnlag i gyldige beslutninger. Informasjon kan etter departementets syn hjelpe virksomhetene og gyldig valgte tillitspersoner til å oppdage feilregistreringer fort slik at de kan rettes opp raskt, enten gjennom klagebehandling eller ved at registeret omgjør registreringen av eget tiltak på grunnlag av informasjon fra tidligere registrert styremedlem, varamedlem eller daglig leder, jf. reglene i forvaltningsloven. I tillegg antar departementet at slik underretning kan ha en viss preventiv virkning. Aktører vil kunne være tilbakeholdne med å forsøke å få registrert styremedlemmer, varamedlemmer eller daglig leder som ikke er gyldig valgt eller ansatt, dersom de vet at personer som har vært registrert med denne rollen, vil bli underrettet om registreringen.

Regnskap Norge skriver at de savner en vurdering av hvordan underretningen skal skje, og hvor raskt Brønnøysundregistrene skal sende ut underretningen. Når det gjelder det siste, legger departementet opp til at underretningen om vedtaket sendes til utgående styremedlemmer og daglig leder «straks», det vil si samtidig med at underretningen sendes til innsenderen av meldingen og virksomheten. Departementet har tydeliggjort dette i lovforslagene. Spørsmålet om hvordan underretningen skal skje, er drøftet i høringsnotatet punkt 13.2.2. Det fremgår der at departementet legger til grunn at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan benytte Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon for å sende slike underretninger. eForvaltningsforskriften § 8 åpner for at forvaltningsorgan kan bruke elektronisk kommunikasjon når det skal sende meddelelser mv. for meldinger som har betydning for vedkommendes rettsstilling eller for behandlingen av saken. Det samme gjelder for meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar. Se eForvaltningsforskriften § 8 sjette ledd bokstav b og c. Departementet viser til at elektronisk underretning til personer om at de ikke lenger er registrert som styremedlem eller daglig leder, gir dem rask tilgang til informasjon om endringen, og dermed også mulighet til å ivareta sine interesser.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-5 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 5-4 andre ledd.

Departementet har i punkt 13.5 foreslått å videreføre gjeldende regler om at ethvert styremedlem er meldepliktig. Det vil si at disse har plikt til å sørge for å sende inn melding til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret om virksomheten de er styremedlem i. Dette gjelder både melding om nyregistrering og endringsmelding. NHO uttaler at siden ethvert styremedlem skal være meldepliktig, bør disse også ha mulighet til å velge om de vil la seg underrette om alle endringer som registreres om virksomheten de er styremedlem i.

Etter nåværende foretaksregisterlov § 5-3 første ledd første punktum skal registerføreren sende underretning om registrerings- og nektingsvedtak til innsenderen av meldingen. Departementet har ovenfor foreslått å utvide dette til at underretning om vedtak skal sendes til både innsenderen av meldingen og til virksomheten. Det vises til omtalen foran i punkt 16.1.4 om hvilke rolleinnehavere som har tilgang til virksomhetens meldingsboks i Altinn. Dette gjelder blant annet styreleder. I tillegg kan øvrige styremedlemmer bli tildelt slik tilgang. Personer med slik tilgang kan enkelt skaffe seg informasjon om registrerings- og nektingsvedtak som berører virksomheten. Virksomhetene kan derfor selv bestemme om noen eller samtlige styremedlemmer skal ha tilgang til virksomhetens meldingsboks i Altinn, slik at disse enkelt kan skaffe seg informasjon om registrerings- og nektingsvedtak som berører virksomheten. I tillegg kan enhver abonnere gratis på opplysninger fra kunngjøringer som er gjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.1 Det er mulig å abonnere på kunngjøringer som gjelder et bestemt foretak ved å oppgi organisasjonsnummer. Tjenesten gir blant annet mulighet til å abonnere på opplysninger om endring av navn, adresser, roller og kapital, godkjent årsregnskap, fusjon og fisjon, avvikling, konkurs, tvangsavvikling og gjeldsforhandling. Det er mulig å få levert opplysningene på e-post daglig eller ukentlig med link til hver kunngjøring. Samlet gir dette etter departementets syn styremedlemmer og andre rolleinnehavere tilstrekkelig tilgang til opplysninger om det som blir registrert om virksomheten de har en rolle i. Departementet ser det derfor ikke som nødvendig å åpne for at styremedlemmer kan velge om de vil motta særskilt underretning om ethvert registreringsvedtak som gjelder virksomheten de er styremedlem i.

Foretaksregisterloven § 5-3 har enkelte særregler om underretning. Etter foretaksregisterloven § 5-3 første ledd andre punktum skal «den som i medhold av § 5-1 tredje ledd er gitt anledning til å uttale seg» ha underretning om vedtaket. Det siktes her til tredjepart som har fått anledning til å uttale seg fordi registrering kan krenke vedkommendes rett. Hvis registerførerens vedtak gjelder emisjon av finansielle instrumenter, skal også verdipapirsentralen underrettes, jf. § 5-3 første ledd tredje punktum. Departementet er ikke kjent med forhold som tilsier at disse reglene bør endres, og opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre disse bestemmelsene. Det kom ikke innspill til dette i høringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-4 første ledd andre og tredje punktum.

Hva underretningen skal inneholde

Ved registreringsnektelse i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, skal det i underretningen gis opplysning om grunnen til at registrering er nektet, jf. enhetsregisterloven § 19 andre ledd og foretaksregisterloven § 5-3 andre ledd. Det skal også gis opplysninger om klageadgang, klagefrist og fremgangsmåten ved klage.

Vedtak om registrering og registreringsnektelse i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven stiller krav til hvilke opplysninger som skal inngå i underretning om enkeltvedtak. Det følger av forvaltningsloven § 24 at enkeltvedtak skal grunngis, mens § 25 fastsetter krav til begrunnelsens innhold. I forvaltningsloven § 27 er det stilt krav til innholdet i underretningen om vedtaket. Det følger av § 27 andre ledd at grunnene for vedtaket bør gjengis i underretningen, alternativt at det i underretningen gis opplysning om på hvilken måte partene kan bli kjent med begrunnelsen. Etter § 27 tredje ledd skal det gis opplysning om blant annet klageadgang, klagefrist, klageinstans, den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten til å se sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19. Forvaltningslovutvalget har i NOU 2019: 5 punkt 23.3.7 foreslått å videreføre disse kravene.

Dobbeltregulering bør unngås. Etter departementets syn er det verken nødvendig eller hensiktsmessig at krav til underretningens innhold som følger av forvaltningsloven, også reguleres i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om ikke å videreføre reglene i enhetsregisterloven § 19 andre ledd og foretaksregisterloven § 5-3. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Utsendelse av «registerutskrift» ved registrering av opplysninger

Ved registrering av nye eller endrede opplysninger i Foretaksregisteret skal en «registreringsutskrift» returneres til innsenderen og eventuelt tredjepart som i henhold til foretaksregisterloven § 5-1 tredje ledd er gitt anledning til å uttale seg, jf. foretaksregisterforskriften § 8 første ledd andre punktum. Tilsvarende regler er ikke fastsatt i enhetsregisterloven eller enhetsregisterforskriften. Enhetsregisteret har imidlertid praksis for å sende registerutskrift ved registrering av nye eller endrede opplysninger.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre at Foretaksregisteret skal sende ut registerutskrift ved registrering av opplysninger i registeret, og at tilsvarende krav fastsettes for Enhetsregisteret. Forslaget innebærer at registerutskrift skal sendes til dem som skal ha underretning om registreringsvedtak eller vedtak om nektet registrering. For Enhetsregisteret innebærer forslaget å lovfeste registerets nåværende praksis. Departementet foreslår i tillegg at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, som et alternativ til å sende registerutskriften, i stedet kan angi hvor registerutskriften er tilgjengelig. På denne måten kan registrene for eksempel henvise til en elektronisk tjeneste hvor informasjonen er tilgjengelig. Det foreslås også at begrepet «registerutskrift» erstattes med «oversikt over det som er registrert». Hensikten er å gjøre begrepsbruken teknologinøytral og mer forståelig for brukerne av registerregelverket. I tillegg foreslås det en bestemmelse som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om krav til innholdet i oversikten. Det kom ikke innvendinger mot disse forslagene i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 6-5 tredje og fjerde ledd og ny foretaksregisterlov § 5-4 tredje og femte ledd.

Utsendelse av firmaattest ved nyregistrering i Foretaksregisteret

NHO har innvendinger mot å videreføre ordningen med firmaattest. NHO begrunner dette med at offentlige organer bør innhente opplysninger direkte fra Foretaksregisteret slik at foretak ikke pålegges å gi identiske opplysninger til myndighetene mer enn én gang.

En firmaattest inneholder visse opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret om et bestemt foretak på datoen for utstedelsen av firmaattesten. I noen tilfeller vil opplysningene som er registrert i Foretaksregisteret endres mellom datoen firmaattesten er utstedt og den datoen firmaattesten sendes inn til eller kontrolleres av en offentlig myndighet i henhold til annet regelverk. I slike tilfeller kan opplysningene i firmaattesten være utdaterte. Det kan også, slik NHO gjør, argumenteres med at firmaattester er unødvendig i dag, all den tid offentlige organer til enhver tid kan innhente samme opplysninger direkte fra Foretaksregisteret.

I en rekke lover og forskrifter er det bestemmelser som stiller krav om innsending eller fremleggelse av firmaattest for å dokumentere bestemte forhold om et foretak. Dette gjelder blant annet hvitvaskingsloven og forskrift 14. september 2018 nr. 1324 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsforskriften), lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling (låneformidlingsloven), politiregisterforskriften og forskrift 23. desember 2009 nr. 1842 til mineralloven. Dersom reglene i foretaksregisterregelverket om utstedelse og utsendelse av firmaattest skal oppheves, må det samtidig vurderes om kravene til firmaattest i andre lover og forskrifter skal erstattes av andre dokumentasjons- eller opplysningskrav, og i tilfelle hva slike krav skal gå ut på. Siden dette ikke er vurdert i høringsnotatet, gir høringen heller ikke et tilstrekkelig grunnlag for departementet til å foreslå å fjerne reglene om firmaattest.

Regjeringen har som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer. Med bakgrunn i dette og NHOs høringsinnspill, anser departementet at det kan være grunn til å vurdere nærmere om ordningen med firmaattest bør videreføres eller opphøre. Berørte myndigheter vil måtte involveres i et slikt arbeid. Eventuelle forslag til lov- eller forskriftsendringer vil bli sendt på offentlig høring. Det vil gi berørte aktører mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

De fleste opplysningene som skal fremgå av en firmaattest etter foretaksregisterforskriften § 13 er ikke bare registrert i Foretaksregisteret, men også i Enhetsregisteret. I påvente av en vurdering av om ordningen med firmaattest skal videreføres eller ikke, vil departementet understreke at en firmaattest ikke erstatter den plikten offentlige organer har etter nåværende enhetsregisterlov til å bruke opplysninger i Enhetsregisteret. Denne plikten er videreført og tydeliggjort i forslaget til ny enhetsregisterlov. Det vises til omtalen foran i kapittel 10. Det betyr blant annet at offentlige organer må vurdere om opplysningene i firmaattesten er tilstrekkelig dokumentasjon eller om de bør kontrolleres opp mot grunndata som er registrert i Enhetsregisteret på tidspunktet da det offentlige organet foretar kontrollen etter det aktuelle regelverket.

Departementet opprettholder etter dette forslaget i høringsnotatet om å videreføre gjeldende regel om at innsenderen av meldingen om nyregistrering skal få tilsendt firmaattest. Etter departementets syn bør også foretaket som nyregistreringen gjelder, som berørt part, få tilsendt firmaattesten. Departementet opprettholder også høringsforslaget om at Foretaksregisteret, som et alternativ til å sende firmaattesten, i stedet kan angi hvor firmaattesten er tilgjengelig. På denne måten kan Foretaksregisteret for eksempel henvise til en elektronisk tjeneste hvor informasjonen er tilgjengelig.

Departementet foreslår å beholde begrepet «firmaattest». Firmaattest brukes mange steder i lovgivningen, og er et innarbeidet begrep i næringslivet. Etter departementets syn bør reglene om hvem som skal motta firmaattest stå i lov, på samme måte som andre regler om underretning. Det samme gjelder definisjonen av begrepet firmaattest. Departementet legger vekt på hensynet til et brukervennlig regelverk.

Kravene til innhold i firmaattesten er tekniske og detaljerte. Departementet opprettholder vurderingen i høringsnotatet om at slike krav fortsatt bør stå i forskrift. Forskriftsregulering gir også mulighet til å endre innholdskravene raskt, i tråd med blant annet den teknologiske utviklingen og endringer i annet regelverk. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en bestemmelse i ny foretaksregisterlov som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om krav til innholdet i firmaattesten.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 5-4 fjerde og femte ledd.

16.3 Særregler om registrering og underretning der kontroll utføres av tilknyttet register

16.3.1 Gjeldende rett

Det er fastsatt enkelte særregler i enhetsregisterloven og enhetsregisterforskriften om registrering mv. i Enhetsregisteret, der kontrollen som ligger til grunn for registeringen, har vært utført eller skal utføres av tilknyttet register, inkludert Foretaksregisteret.

Det følger av enhetsregisterloven § 17 andre ledd at opplysninger som tilknyttet register har kontrollert og meldt til Enhetsregisteret etter bestemmelsen i enhetsregisterloven § 13 andre ledd første punktum, kan føres inn i Enhetsregisteret uten ytterligere kontroll. Bestemmelsen regulerer tilfeller der innsenderen i forbindelse med nyregistrering av en virksomhet har meldt opplysninger til tilknyttet register, og dette registeret videreformidler opplysningene til Enhetsregisteret for registrering der. I Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 17. Innføring i Enhetsregisteret står det om enhetsregisterloven § 17 andre ledd:

«Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at det enkelte tilknyttede register i disse tilfellene vil besitte spisskompetansen på kontrollsiden, og det vil da være både unødvendig og kunne føre til kompetansestrid om Enhetsregisteret skulle overprøve den foretatte kontroll. Det er også i tråd med «spleiselagstanken» at det skjer en oppgavedeling mellom Enhetsregisteret og de tilknyttede registre på dette området. Enhetsregisteret bør likevel ikke helt fraskrive seg retten til å kunne utøve en viss kontroll også for disse opplysningene. Det bør f.eks være adgang til å gjennomføre stikkprøver av kvaliteten på opplysninger som de tilknyttede registre bidrar med. Loven har åpnet for dette gjennom at annet ledd bestemmer at kontroll kan unnlates for opplysninger de tilkn[y]ttede registre har ansvaret for.»

I enhetsregisterforskriften § 18 andre ledd er det en særregel om utsatt registrering i Enhetsregisteret av opplysninger som skal kontrolleres av Foretaksregisteret. Bestemmelsen lyder:

«Dersom det klart fremgår av meldingen at enheten skal registreres i Foretaksregisteret, men at dette skal skje på et senere tidspunkt enn registreringen i Enhetsregisteret, skal ikke opplysninger Foretaksregisteret har kontrollansvar for innføres i Enhetsregisteret før Foretaksregisteret har kontrollert og funnet opplysningene i orden.»

Enhetsregisterforskriften § 19 tredje ledd fastsetter en særregel om underretning der tilknyttet register har kontrollansvar eller kontrollmyndighet for meldte opplysninger. Det følger av bestemmelsen at hvis meldingen ikke gjelder nyregistrering, har ikke Enhetsregisteret plikt til å sende ut underretning om registreringsvedtaket.

16.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 13.3.2 å videreføre reguleringene i enhetsregisterloven § 17 andre ledd og enhetsregisterforskriften § 19 tredje ledd om registrering og underretning der kontroll utføres av tilknyttet register. Det ble foreslått å samle disse reguleringene i én paragraf i ny enhetsregisterlov.

I høringsnotatet ble det foreslått en ny regel som stiller krav om at virksomheter som har registreringsplikt i Foretaksregisteret, ikke kan registreres i Enhetsregisteret hvis de ikke samtidig registreres i Foretaksregisteret. Det ble foreslått et unntak fra denne regelen for foreninger og utenlandske foretak. Disse forslagene var ment å lovfeste gjeldende praksis i Enhetsregisteret.

16.3.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslagene i høringsnotatet.

16.3.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre reguleringene i enhetsregisterloven § 17 andre ledd og enhetsregisterforskriften § 19 tredje ledd om registrering og underretning der kontroll utføres av tilknyttet register. Det vises til omtalen av bestemmelsene foran i punkt 16.3.1. Departementet har ikke erfaring som tilsier at det er nødvendig å endre disse reguleringene. Brønnøysundregistrene har heller ikke gitt innspill om dette. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen. Departementet vil løpende vurdere hensiktsmessigheten av reglene.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om å samle bestemmelsene om registrering og underretning der kontroll utføres av tilknyttet register i én paragraf i ny enhetsregisterlov. Det kom ikke innspill til dette i høringen. Hensikten med forslaget er å gjøre regelverket mer oversiktlig for brukerne. I tillegg foreslås det enkelte språklige justeringer i bestemmelsene, for å gjøre dem enklere å lese og forstå. De språklige justeringene innebærer ingen realitetsendringer.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 6-6.

Det fremgår av høringsnotatet at Brønnøysundregistrene hadde gitt innspill om at det ikke er behov for å videreføre særregelen i enhetsregisterforskriften § 18 andre ledd om utsatt registrering i Enhetsregisteret av opplysninger som skal kontrolleres av Foretaksregisteret. Brønnøysundregistrene begrunnet dette med at bestemmelsen åpner for, og forutsetter, at enheter skal kunne bli registrert i Enhetsregisteret selv om det klart fremgår av meldingen at enheten skal bli registrert i Foretaksregisteret, men at dette skal skje på et senere tidspunkt. Dersom aksjeselskaper og andre næringsdrivende foretak mv. får adgang til å bli registrert i Enhetsregisteret uten samtidig registrering i Foretaksregisteret vil dette kunne ha negative konsekvenser. Utad vil registrering i Enhetsregisteret kunne gi en uriktig legitimering og et inntrykk av at foretaket oppfyller sine registreringsplikter, siden virksomheter ved registrering i Enhetsregisteret får organisasjonsnummer og nøkkelopplysninger blir registrert i et sentralt grunndataregister. En annen uønsket virkning av slik manglende registrering i Foretaksregisteret, kan være at det skaper tvil om hvorvidt virksomheten er registrert med riktig organisasjonsform i Enhetsregisteret. Dette kan igjen skape usikkerhet om ansvarsforhold.

På bakgrunn av dette har Enhetsregisteret over tid gått over til å praktisere at virksomheter som plikter å bli registrert i Foretaksregisteret, ikke bare skal kunne bli registrert i Enhetsregisteret. I slike tilfeller må registrering i Enhetsregisteret skje samtidig med registreringen i Foretaksregisteret. Særregelen i enhetsregisterforskriften § 18 andre ledd er dermed uten praktisk betydning i dag. Brønnøysundregistrene har signalisert et ønske om å videreføre dagens praksis, som i dag hjemles i reglene i enhetsregisterloven § 13, jf. § 17 andre ledd. Ifølge disse bestemmelsene skal Enhetsregisteret blant annet videreformidle opplysninger til det tilknyttede registeret som har ansvaret for å kontrollere opplysningene.

Departementet er enig med Brønnøysundregistrene i at det kan ha negative konsekvenser dersom virksomheter som har registreringsplikt i Foretaksregisteret, kun blir registrert i Enhetsregisteret. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en bestemmelse i ny enhetsregisterlov om at virksomheter med registreringsplikt i Foretaksregisteret ikke kan registreres i Enhetsregisteret hvis de ikke samtidig registreres i Foretaksregisteret. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen. Ved melding om nyregistrering i Enhetsregisteret vil forslaget innebære plikt for Enhetsregisteret til å vurdere om virksomheten har registreringsplikt i Foretaksregisteret. For de fleste typer virksomheter, slik som aksjeselskaper, borettslag, samvirkeforetak, statsforetak mv. beror registreringsplikt i Foretaksregisteret utelukkende på organisasjonsform. Kontroll av organisasjonsformen vil kunne gjøres maskinelt. Brønnøysundregistrene har allerede utviklet maskinelle løsninger som stenger for registrering kun i Enhetsregisteret for organisasjonsformer som har registreringsplikt i Foretaksregisteret. For eksempel vil et aksjeselskap ikke ha mulighet til å sende inn melding om nyregistrering kun til Enhetsregisteret.

For enkelte typer virksomheter beror registreringsplikt i Foretaksregisteret ikke alene på organisasjonsform, men også på om andre vilkår er oppfylt. Det vises til omtalen av gjeldende rett om registreringsplikt i Foretaksregisteret i punkt 11.1.3. Departementet har i punkt 11.4.5 foreslått endringer i disse reglene. Også etter disse forslagene vil det være noen typer virksomheter som har registreringsplikt i Foretaksregisteret ut fra andre forhold enn organisasjonsform alene. Eksempler på dette er stiftelser som er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret og foreninger som driver næringsvirksomhet. Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav l og p.

Alle stiftelser og foreninger har registreringsrett i Enhetsregisteret, men ikke alle slike virksomheter har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Det er altså tilleggsvilkår som medfører plikt til registrering i Foretaksregisteret for slike organisasjonsformer. Om tilleggsvilkårene er oppfylt eller ikke, vil kunne bero på en skjønnsmessig vurdering. Det kan medføre at avklaringen av om det foreligger registreringsplikt i Foretaksregisteret eller ikke, må behandles manuelt i Enhetsregisteret.

Fra den foreslåtte regelen om at virksomheter med registreringsplikt i Foretaksregisteret må registreres samtidig i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, vurderer departementet at det er behov for unntak for foreninger og utenlandske foretak. Konkret gjelder det tilfeller der en forening eller et utenlandsk foretak har registreringsplikt i et annet tilknyttet register enn Foretaksregisteret, og registreringsplikten i det andre tilknyttede registeret inntrer før foreningen eller det utenlandske foretaket er meldt til og registrert i Foretaksregisteret. Unntaket er begrunnet ut fra de tilknyttede registrenes behov for å kunne utføre sine forvaltningsoppgaver. For foreninger vil registreringsplikten i Foretaksregisteret bero på om den driver næringsvirksomhet. For utenlandske foretak vil registreringsplikten, som i dag, bero på om foretaket driver næringsvirksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. Ved meldinger om nyregistrering av foreninger og utenlandske foretak i Enhetsregisteret kan det i noen tilfeller være behov for at Enhetsregisteret vurderer nærmere om kriteriene for registreringsplikt i Foretaksregisteret er oppfylt. Enhetsregisteret kan også ha behov for å innhente ytterligere informasjon fra virksomheten for å kunne gjøre vurderingen. Slike vurderinger og innhenting av informasjon kan i noen tilfeller ta tid. Foreningen eller det utenlandske foretaket kan ha registreringsplikt i et annet tilknyttet register enn Foretaksregisteret, fordi enheten har ansatte, er mva-pliktig eller skattepliktig. Det kan ha negative konsekvenser å utsette registrering i Enhetsregisteret, med tildeling av organisasjonsnummer, i påvente av endelig avklaring av om enheten er registreringspliktig i Foretaksregisteret eller ikke. Det vil kunne forsinke registrering i det tilknyttede registeret, og dermed også undergrave formålet med registrering i slike tilknyttede registre.

Departementet opprettholder etter dette forslaget i høringsnotatet om å ta inn unntak fra kravet om samtidig registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret for foreninger og utenlandske foretak. Det kom ikke innvendinger mot de foreslåtte unntakene i høringen.

Departementet har i punkt 11.4.5.6 foreslått at «andre juridiske personer som driver næringsvirksomhet» skal registreres i Foretaksregisteret, jf. forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav w. Forholdene nevnt ovenfor som begrunner unntak fra kravet om samtidig registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret for foreninger og utenlandske foretak, gjelder tilsvarende for kategorien «andre juridiske personer». Departementet viser til at ifølge nåværende regler skal enhver juridisk person som registreres i et tilknyttet register, registreres i Enhetsregisteret. Departementet foreslår ingen endringer i dette. Se punkt 11.4.3.1. Også for enheter som faller under kategorien «andre juridiske personer som driver næringsvirksomhet» i forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav w kan det ha negative konsekvenser å utsette registrering i Enhetsregisteret, i påvente av endelig avklaring av om enheten er registreringspliktig eller ikke. Det vil kunne forsinke registrering i det tilknyttede registeret og dermed også undergrave formålet med registrering i slike tilknyttede registre. Departementet foreslår på denne bakgrunn også å ta inn et unntak fra kravet om samtidig registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret for «andre juridiske personer» som nevnt i forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav w.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 3-3.

16.4 Kunngjøring av opplysninger som registreres i Foretaksregisteret

16.4.1 Gjeldende rett

Foretaksregisterloven § 6-2 har regler om kunngjøring av opplysninger som registreres i Foretaksregisteret, i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Bestemmelsen gjennomfører til dels EØS-regelverk i norsk rett. Det finnes ikke bestemmelser om kunngjøring i enhetsregisterloven.

Foretaksregisterloven § 6-2 første ledd stiller krav om at registerføreren skal kunngjøre visse opplysninger ved nyregistrering av foretak i Foretaksregisteret. Dette omfatter foretakets navn og organisasjonsnummer (nr. 1), foretakets formål eller virksomhetsbeskrivelse (nr. 2), foretakets forretningskommune (nr. 3), navnet på styremedlemmer og daglig leder når dette er meldt (nr. 4), samt navnet på innehaver for enkeltpersonforetak og ansvarlige deltakere i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (nr. 5).

Foretaksregisterloven § 6-2 andre ledd gir Foretaksregisteret det praktiske ansvaret for å oversende visse opplysninger om europeiske selskaper og europeiske samvirkeforetak som skal offentliggjøres i EØS-tillegget til De europeiske fellesskaps tidende til Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner. Oversendelsen skal gjøres innen én måned etter at opplysningene er kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Paragraf 6-2 tredje ledd stiller krav om kunngjøring av opplysninger om europeiske økonomiske foretaksgrupper, og om oversendelse av slike opplysninger til forannevnte kontor.

Foretaksregisterloven § 6-2 fjerde ledd stiller krav om kunngjøring av opplysninger om utenlandske foretak ved nyregistrering i Foretaksregisteret.

Dersom det registreres endringer i navnet til et foretak eller i det som er registrert om ansvarlige deltakere, skal endringen kunngjøres, jf. foretaksregisterloven § 6-2 femte ledd. Det samme gjelder dersom et foretak slettes fra Foretaksregisteret. Det følger også av bestemmelsen at andre endringer ikke skal kunngjøres.

Det følger av foretaksregisterloven § 6-2 sjette ledd at registerføreren skal kunngjøre opplysninger som nevnt i artikkel 14 i direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet) med én gang de er registrert. Direktivet artikkel 14 gjelder for selskapstyper som tilsvarer norske aksjeselskaper, og omfatter blant annet krav til stiftelsesdokumentene.

Foretaksregisterloven § 6-3 har regler om registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger på EUs offisielle språk. Første ledd i § 6-3 gir aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper rett til å få registrert og kunngjort oversettelser av opplysninger som nevnt i artikkel 14 i direktiv (EU) 2017/1132 på ethvert av EUs offisielle språk. Andre ledd regulerer virkningene overfor tredjeparter av at det er offentliggjort slike oversettelser.

16.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 13.4.2 å videreføre reglene om kunngjøring mv. i foretaksregisterloven § 6-2 og § 6-3.

Det følger av foretaksregisterloven § 6-2 at visse opplysninger skal offentliggjøres i EØS-tillegget til De europeiske fellesskaps tidendes EØS-avdeling. I 2003 ble navnet på denne publikasjonen endret til «EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende». Dette var hensyntatt i forslaget til ny foretaksregisterlov. Av tilsvarende årsaker ble betegnelsen «Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner» i foretaksregisterloven § 6-2 foreslått endret til «Kontoret for Den europeiske unions offisielle publikasjoner» i lovforslaget. Det ble også foreslått noen mindre språklige justeringer for å gjøre innholdet i bestemmelsene om kunngjøring mv. enklere å forstå. De språklige justeringene innebærer ingen realitetsendringer.

Ut over dette ble det foreslått en bestemmelse som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om kunngjøringer.

16.4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget i høringsnotatet.

16.4.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre reglene i foretaksregisterloven § 6-2 og § 6-3 om kunngjøring av opplysninger som registreres i Foretaksregisteret. Det samme gjelder forslagene til endringer av betegnelser og språklige endringer. Det vises til omtalen i punkt 16.4.2.

Kunngjøringsreglene gjennomfører i stor grad EØS-regelverk i norsk rett. Departementet er heller ikke kjent med forhold som tilsier at kunngjøringsreglene som ikke knytter seg til gjennomføring av EØS-regelverk i norsk rett, bør endres.

Departementet opprettholder også forslaget om en bestemmelse som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om kunngjøringer. Forskrifter kan være aktuelt for å regulere at andre opplysninger enn de som er nevnt i foretaksregisterloven § 6-2 skal kunngjøres, hvor lenge en kunngjøring skal være tilgjengelig, samt regler om retting og sletting av kunngjøringer. Eventuelle forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring. Det vil gi næringslivet, offentlige myndigheter og andre interessenter mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 6-1 og § 6-2.