13 Krav til meldinger

13.1 Innledning

Foretaksregisterloven og enhetsregisterloven er fra en tid da registrering i offentlige registre var basert på innsending av papirdokumenter. Siden lovene ble vedtatt i 1985 og 1994 har det skjedd en omfattende teknologisk utvikling. Reglene om meldinger i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og tilhørende forskrifter er til en viss grad endret som følge av dette. Blant annet er det tatt inn regler om elektronisk innsending av meldinger og om signering av elektroniske meldinger. Lovene og forskriftene er imidlertid fortsatt preget av at de er fra en periode med lav digitaliseringsgrad, hvor papirkopier la premissene for innsending av meldinger.

Å ta i bruk nye teknologiske løsninger for utfylling, innsending og signering av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, legger til rette for mer effektiv innrapportering til registrene og mer effektiv saksbehandling og kontroll i registrene. Det kan redusere ressursbruken både hos virksomhetene og i registrene.

Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Blant annet tar flere og flere i bruk kunstig intelligens. Spesifikke tekniske krav i registerregelverket kan være til hinder for å ta i bruk nye og hensiktsmessige teknologiske løsninger, eller medføre forsinkelser ved at endrede regler om tekniske krav må høres og vedtas før ønskede nye løsninger kan tas i bruk. Dette er ikke formålstjenlig med tanke på å legge til rette for effektive og trygge prosesser. Målet bør derfor være et registerregelverk som legger til rette for å ta i bruk ønskede, nye teknologiske løsninger uten at dette regelverket må endres.

Tekniske krav til meldinger eller krav til sikkerhetsnivå for signatur kan følge av annet regelverk enn registerregelverket, for eksempel forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT-)løsninger og forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften). Slike krav gjelder også for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Innenfor rammene som følger av annet regelverk, bør utgangspunktet være at det er opp til registerføreren å bestemme hvilke tekniske løsninger som brukes for utfylling, innsending og signering av meldinger.

Også på andre områder er det behov for å forbedre reglene om meldinger. Suksessive endringer i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har gjort reglene om meldinger stadig mindre oversiktlige. Endringene har blant annet medført lange lovparagrafer som regulerer mange ulike forhold. Som et eksempel har foretaksregisterloven § 4-1 (førstegangsmelding og endringsmelding) regler om frist for å sende inn meldinger om nyregistrering, krav til innhold i slike meldinger, frist for å sende inn endringsmeldinger, saksbehandlingsfrister, gebyrregler og regler som gir hjemmel til å gi forskrifter om elektronisk innsending av meldinger. Denne typen paragrafer er ikke brukervennlige.

Meldingsreglene samsvarer heller ikke på alle områder med det som er de klare faktiske hovedreglene. I 2024 var 95 prosent av registermeldingene som ble sendt inn til Enhetsregisteret elektroniske, mens tilsvarende tall for Foretaksregisteret var 96 prosent.1 Se tabell 13.1. Selv om elektroniske meldinger er det klart vanligste i dag, står reglene om signering av elektroniske meldinger i forskrift, mens reglene om signering av meldinger som er innsendt på papir står i lov. Også dette er lite brukervennlig.

Det er også behov for å samordne innretningen av reglene om meldinger i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven bedre. Eksempelvis er reglene om endringsmelding fra andre enn virksomheten tilnærmet like i de to lovene. Likevel er disse reglene plassert i én paragraf i enhetsregisterloven og to paragrafer i foretaksregisterloven. Et annet eksempel er reglene om gebyrer. Disse er plassert i en egen paragraf i enhetsregisterloven, § 22a Gebyrer for registrering. Tilsvarende regler i foretaksregisterloven er plassert som et ledd i § 4-1 om førstegangsmeldinger og endringsmeldinger. Disse forskjellene er ikke saklig begrunnet og gjør det samlede registerregelverket unødvendig uoversiktlig.

Etter departementets syn bør reglene om meldinger i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven ha lik innretning og identisk innhold, med mindre forskjeller ved Enhetsregisterets og Foretaksregisterets formål eller oppgaver, eller andre forhold, tilsier ulik regulering. På enkelte områder vil det fortsatt være nødvendig med ulik regulering for de to registrene. Blant annet vil det være behov for særregler i enhetsregisterloven om ansvarsdelingen mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre knyttet til håndtering av meldinger.

Departementet vurderer at reglene om meldinger i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven både kan gjøres mer oversiktlige og innrettes slik at brukerne lettere kan lese og forstå dem. Et tydeligere regelverk kan gjøre at brukerne får mindre behov for ekstern bistand ved utfylling og innsending av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det kan også legge til rette for høyere etterlevelse og gjøre det enklere for registrene å kontrollere at regelverket etterleves. Tydeligere regler om meldinger kan gi en positiv effekt for aktørene i form av reduserte administrative og økonomiske byrder.

13.2 Begrepsbruk

13.2.1 Førstegangsmelding og førstegangsregistrering

I enhetsregisterloven og foretaksregisterloven brukes begrepene «førstegangsmelding», «førstegangsregistrering» og «første gangs registrering». Se blant annet enhetsregisterloven § 5 og foretaksregisterloven § 4-1.

Betydningen av begrepene «førstegangsregistrering» og «førstegangsmelding» er ikke åpenbar. I realiteten omfatter begrepet «førstegangsregistrering» at virksomheter blir nyregistrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, mens «førstegangsmelding» sikter til melding om nyregistrering. Dette bør etter departementets vurdering tydeliggjøres i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven.

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.2.1 at begrepene «førstegangsregistrering» og «første gangs registrering» erstattes med «nyregistrering», og at «førstegangsmelding» erstattes med «melding om nyregistrering». Forslagene innebærer ingen realitetsendring.

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget. Departementet opprettholder høringsforslaget.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-1, § 5-5, § 5-8, § 6-2 og § 6-6 og ny foretaksregisterlov § 4-1, § 4-4, § 4-5 § 4-8, § 5-4 og § 6-1.

I de påfølgende kapitlene brukes begrepene «nyregistrering» og «melding om nyregistrering».

13.2.2 Begrepsbruk som legger til rette for å ta i bruk ny teknologi

Enkelte av begrepene i kapitlene om meldinger til registrene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven med forskrifter legger ikke til rette for å ta i bruk nye teknologiske løsninger fullt ut. Blant annet brukes begrepet «blankett» i enhetsregisterforskriften § 13 og foretaksregisterforskriften § 3. Begrepet «blankett» kan indikere at bestemmelsene gjelder bruk av papirskjemaer. Andre begreper gir anvisning på bruk av bestemt teknologi. Eksempler her er enhetsregisterforskriften § 16 og foretaksregisterforskriften § 9 som gir regler om signering av elektroniske meldinger.

Etter departementets syn bør begrepene som brukes i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven være slik at de legger til rette for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan ta i bruk ny teknologi knyttet til innsending av meldinger, uten at regelverket må endres. Det kan blant annet tilsi at begrepet «elektroniske meldinger» erstattes med «meldinger». Bare der det er behov for å regulere en bestemt innsendingsmåte, bør dette fremgå av registerregelverket. Hvilke begreper som skal brukes i de ulike paragrafene som regulerer meldinger, drøftes i de påfølgende punktene i kapittel 13.

På enkelte områder vil det etter departementets syn fortsatt være nødvendig å bruke begrepet «elektronisk». Dette gjelder blant annet for regler som gjennomfører krav i EØS-regelverk om bruk av elektroniske løsninger. Se for eksempel punkt 13.14 som gjelder å videreføre regler i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven som gjennomfører krav i direktiv (EU) 2019/1151 om bruk av digitale verktøy og prosesser i selskapsretten (digitaliseringsdirektivet).

13.3 Melding om nyregistrering

13.3.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 12 første ledd og § 13 har regler om melding om nyregistrering av virksomheter i Enhetsregisteret. For Foretaksregisteret er dette regulert i foretaksregisterloven § 4-1 første ledd. Bestemmelsene setter frister for å sende inn melding om nyregistrering og stiller krav til innholdet i meldingen. I enhetsregisterloven § 13 er det også regler om samordning mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre når det gjelder å behandle meldinger om nyregistrering.

Frist for å sende melding om nyregistrering

Det følger av enhetsregisterloven § 12 første ledd at virksomheter skal meldes og registreres i Enhetsregisteret senest samtidig med at de registreres i tilknyttet register.

Foretaksregisterloven § 4-1 første ledd første til fjerde punktum har regler om frist for å sende melding om nyregistrering til Foretaksregisteret. Disse lyder:

«Registreringspliktige foretak skal meldes til registeret før næringsvirksomheten begynner. Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak skal være meldt senest 3 måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Stiftelser skal være meldt innen de frister som følger av stiftelsesloven § 13 annet og tredje punktum. Andre foretak med begrenset ansvar, jf. § 3-2, og foreninger og andre innretninger som nevnt i § 3-6 og som har til formål å drive næringsvirksomhet skal, selv om næringsvirksomhet ikke har begynt, være meldt senest 6 måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.»

Krav til innhold i melding om nyregistrering mv.

Enhetsregisterloven § 13 har regler om hvordan meldeplikten oppfylles ved nyregistrering i Enhetsregisteret. Reglene fastslår at pliktene overfor Enhetsregisteret også kan oppfylles overfor annet tilknyttet register der enheten har registreringsplikt. I Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 13. Oppfyllelse av meldingsplikten ved førstegangsmelding står det:

«Meningen er at enheten ved registrering skal kunne velge hvilket register vedkommende vil henvende seg til først (blant de registre vedkommende er registreringspliktige til), og at dette register videreformidler opplysningene til Enhetsregisteret.»

Det følger av enhetsregisterloven § 13 første ledd første punktum at nyregistrering i Enhetsregisteret skjer ved at enheten melder opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 5 og § 6 direkte til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register der enheten har registreringsplikt. Sendes meldingen til tilknyttet register, skal dette straks formidle opplysninger som nevnt i § 5 andre ledd videre til Enhetsregisteret for identifikasjon og tildeling av organisasjonsnummer, jf. enhetsregisterloven § 13 første ledd andre punktum.

Opplysninger som nevnt i § 6 som meldes til tilknyttet register, skal sendes videre til Enhetsregisteret straks de er kontrollert og funnet i orden, jf. enhetsregisterloven § 13 andre ledd. Hvis annet tilknyttet register har kontrollmyndigheten for disse opplysningene, skal Enhetsregisteret sende opplysningene videre til dette registeret.

Ifølge foretaksregisterloven § 4-1 første ledd femte punktum skal melding om nyregistrering til Foretaksregisteret inneholde opplysninger som nevnt i foretaksregisterloven kapittel III. Dette kapittelet angir hvilke opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret. Se nærmere om dette i kapittel 12.

13.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Frist for å sende melding om nyregistrering

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.3.2 å videreføre regelen i enhetsregisterloven § 12 første ledd om at registreringspliktige enheter skal meldes til og registreres i Enhetsregisteret senest samtidig med at disse registreres i tilknyttet register.

Departementet foreslo også å videreføre regelen i foretaksregisterloven § 4-1 første ledd første punktum om at registreringspliktige foretak skal meldes til Foretaksregisteret før næringsvirksomheten begynner. I tillegg ble det foreslått en regel om at fristen for å sende melding om nyregistrering til Foretaksregisteret skal være senest tre måneder etter stiftelsen av foretaket, med mindre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

Krav til innhold i melding om nyregistrering

Departementet foreslo å videreføre bestemmelsene i enhetsregisterloven § 13 første ledd første punktum og foretaksregisterloven § 4-1 første ledd femte punktum som regulerer innholdet i meldinger om nyregistrering.

Samordning mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre når det gjelder behandling av meldinger om nyregistrering

Enhetsregisterloven § 13 har regler om samordning mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre når det gjelder behandling av meldinger om nyregistrering. Departementet foreslo at disse reglene i all hovedsak videreføres.

13.3.3 Høringsinstansenes syn

Lotteri- og stiftelsestilsynet (Stiftelsestilsynet) har merknader til forslaget om å videreføre gjeldende regel om at enheter ved nyregistrering i Enhetsregisteret kan velge å sende melding direkte til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register der enheten har registreringsplikt. Stiftelsestilsynet skriver at deres erfaring er at mange meldinger om nyregistrering er mangelfulle når det gjelder nødvendige opplysninger og dokumentasjon. Stiftelsestilsynet fremholder at Enhetsregisteret og Stiftelsestilsynet har brukt mye ressurser på å gi stiftelsene god veiledning gjennom å utvikle elektronisk Samordnet registermelding, og at det derfor er sterkt ønskelig at alle stiftelser bruker denne når stiftelsene skal meldes registrert. Etter Stiftelsestilsynets syn vil et krav om at nyregistrering skal skje gjennom Samordnet registermelding ikke være særlig byrdefullt for stiftelsene. Stiftelsestilsynet ber om en lovregulering der stiftelser må melde nyregistrering gjennom den enhver tid tilgjengelige elektroniske innsendingsløsning. Stiftelsestilsynet fortsetter:

«Dersom vår tilråding vert følgd vil forslaget til ny einingsregisterlov § 5-1 (4) ikkje gjelde for stiftelsar.»

Stiftelsestilsynet skriver også at deres «prinsipielle haldning er at det vert sett lovkrav til at der det er mogleg å sende inn meldingar og søknadar elektronisk, skal slike løysingar brukast».

Det kom ikke innspill fra andre høringsinstanser til forslagene til regler om meldinger om nyregistrering.

13.3.4 Departementets vurdering

Frist for å sende melding om nyregistrering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre regelen i enhetsregisterloven § 12 første ledd om at registreringspliktige enheter skal meldes til og registreres i Enhetsregisteret senest samtidig med at de registreres i tilknyttet register. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen. Bestemmelsen sikrer at enheter har organisasjonsnummer når de registreres i tilknyttet register. Identifisering av enheter ved organisasjonsnummer er avgjørende for effektiv bruk og samordning av grunndata om enheter. Departementet kjenner ikke til forhold som tilsier at bestemmelsen bør endres. Brønnøysundregistrene har ikke gitt innspill om behov for endringer på dette området.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 5-1 første ledd.

Når det gjelder Foretaksregisteret, opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om å videreføre regelen i foretaksregisterloven § 4-1 første ledd første punktum om at registreringspliktige foretak skal meldes til Foretaksregisteret før næringsvirksomheten begynner. Hensynet til tredjeparter som forholder seg til næringsdrivende foretak, tilsier at slike foretak er registrert i Foretaksregisteret senest når næringsvirksomheten begynner. Foretak som registreres i Foretaksregisteret, skal samtidig registreres i Enhetsregisteret. Ved registrering i Enhetsregisteret tildeles foretaket et organisasjonsnummer som er en unik identifikator. Organisasjonsnummeret skal fremgå av foretakets forretningsdokumenter mv. sammen med foretakets foretaksnavn, jf. foretaksregisterloven § 10-2. Slike opplysninger identifiserer foretaket, og gir tredjeparter bedre mulighet til å ivareta sine interesser overfor foretaket.

I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår departementet ikke å videreføre fristbestemmelsen i foretaksregisterloven § 4-1 første ledd andre punktum. Ifølge bestemmelsen skal aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak være meldt til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Samme frist følger av aksjeloven § 2-18 første ledd, allmennaksjeloven § 2-18 første ledd og samvirkelova § 12 første ledd. Det er etter departementets syn ikke hensiktsmessig at meldingsfrister som følger av annen lov gjentas i foretaksregisterloven. Det er av samme grunner heller ikke nødvendig å videreføre foretaksregisterloven § 4-1 første ledd tredje punktum som viser til meldingsfristen for stiftelser i stiftelsesloven § 13. Hensikten med forslaget er å unngå dobbeltregulering. Samtidig unngår man å måtte oppdatere foretaksregisterloven dersom meldingsfristene i aksjeloven, allmennaksjeloven, samvirkelova eller stiftelsesloven senere skulle bli endret.

Foretaksregisterloven § 4-1 første ledd fjerde punktum har en særregel om meldingsfrist til Foretaksregisteret for visse typer foretak. Dette gjelder andre foretak med begrenset ansvar, jf. foretaksregisterloven § 3-2, samt foreninger og andre innretninger som har til formål å drive næringsvirksomhet. For slike foretak gjelder en frist på seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, selv om næringsvirksomheten ikke har begynt.

Departementet har i kapittel 11 foreslått endringer i reglene om registreringsplikt i Foretaksregisteret. Reglene om registreringsplikt for foreninger er foreslått endret slik at vilkåret for registreringsplikt er om foreningen driver næringsvirksomhet. Videre er registreringsplikten for innretninger foreslått opphevet. Se punkt 11.4.5.5 og 11.4.5.6 om dette. De foreslåtte endringene gjør det nødvendig å endre reguleringen i foretaksregisterloven § 4-1 første ledd fjerde punktum. Etter departementets syn kan reguleringen i foretaksregisterloven § 4-1 første ledd fjerde punktum gjøres mer generell og uavhengig av organisasjonsform. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn en regel i ny foretaksregisterlov som fastsetter at fristen for å sende melding om nyregistrering i Foretaksregisteret skal være senest tre måneder etter stiftelsen, med mindre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen. Tre måneder vil etter departementets syn gi aktørene tilstrekkelig tid til å sende inn melding om nyregistrering. Det vil også tilsvare fristen som gjelder for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak. Forslaget innebærer samtidig at der annen lov eller forskrift fastsetter kortere eller lengre frist enn tre måneder, er det fristen etter den aktuelle loven eller forskriften som gjelder. Fristen på tre måneder gjelder fra «stiftelsen». Dersom foretaket skal utarbeide stiftelsesdokument eller lignende dokument løper fristen fra signeringen av slikt dokument. I andre tilfeller må det vurderes konkret når foretaket ble stiftet.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 4-1 første ledd første og andre punktum.

Krav til innhold i melding om nyregistrering

Det følger av enhetsregisterloven § 13 første ledd første punktum at melding om nyregistrering som sendes til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register der enheten har registreringsplikt, skal inneholde opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 5 og § 6. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre denne reguleringen. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen. Forslaget innebærer at meldinger om nyregistrering skal inneholde opplysninger som nevnt i forslaget til ny enhetsregisterlov kapittel 4. Dette kapittelet skal på samme måte som nåværende enhetsregisterlov § 5 og § 6 regulere hvilke opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret. Se nærmere om dette i kapittel 12. Hensikten er at Enhetsregisteret skal inneholde tilstrekkelige grunndata om enheter som nyregistreres. Det legger til rette for at Enhetsregisteret kan være en god informasjonskilde om virksomheter i Norge. Det legger også til rette for at grunndata om virksomheter kan gjenbrukes av offentlige myndigheter og andre. Gjenbruk av grunndata bidrar til å redusere rapporteringsbyrden for næringslivet, frivillig sektor og andre.

Ifølge foretaksregisterloven § 4-1 første ledd skal meldinger om nyregistrering til Foretaksregisteret inneholde opplysninger som nevnt i foretaksregisterloven kapittel III. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at denne reguleringen videreføres. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen. Forslaget innebærer at meldinger om nyregistrering i Foretaksregisteret skal inneholde opplysninger som nevnt i forslaget til ny foretaksregisterlov kapittel 3. Dette kapittelet skal på samme måte som nåværende foretaksregisterlov kapittel III regulere hvilke opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret. Se nærmere kapittel 12 om dette. Hensikten er at Foretaksregisteret skal inneholde tilstrekkelige opplysninger om foretak som nyregistreres i registeret. Det legger til rette for at Foretaksregisteret kan være en god informasjonskilde om norske foretak og om utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-1 tredje ledd og ny foretaksregisterlov § 4-1 andre ledd.

Samordning mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre når det gjelder behandling av meldinger om nyregistrering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at reglene i enhetsregisterloven § 13 i all hovedsak videreføres. Forslaget innebærer at enheter ved nyregistrering i Enhetsregisteret fortsatt kan velge å sende meldingen direkte til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register der enheten har registreringsplikt. Det betyr også at der Enhetsregisteret mottar melding som inneholder opplysninger som et tilknyttet register har ansvaret for å kontrollere, skal Enhetsregisteret formidle meldingen til det tilknyttede registeret. I tillegg innebærer forslaget at det tilknyttede registeret skal sende opplysningene til Enhetsregisteret straks det tilknyttede registeret har kontrollert opplysningene og funnet dem i orden. Opplysningene som det tilknyttede registeret skal sende til Enhetsregisteret etter slik kontroll, omfatter de opplysningene som skal registreres i Enhetsregisteret. Etter departementets syn er dette en hensiktsmessig og fleksibel regulering. Det gir virksomhetene valgfrihet om hvor de vil sende meldingen om nyregistrering, samtidig som det legger til rette for god samordning mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre.

Departementet forstår Stiftelsestilsynets høringsinnspill slik at de ønsker en særregulering om at stiftelser alltid skal sende meldinger om nyregistrering til Enhetsregisteret og slik at Stiftelsesregisteret ikke mottar slike. Departementet støtter ikke dette. Departementet legger til grunn at Stiftelsestilsynet, som tilsynsorgan etter stiftelsesloven og med ansvar for å føre Stiftelsesregisteret, kan håndtere meldinger om nyregistrering av stiftelser. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene ble 85 stiftelser nyregistrert i Enhetsregisteret og Stiftelsesregisteret i 2024. I årene 2021, 2022 og 2023 var antallet nyregistrerte stiftelser henholdsvis 111, 90 og 101. Gitt det lave antallet meldinger, kan departementet ikke se at dette påfører Stiftelsestilsynet uforholdsmessig merarbeid.

Etter departementets syn bør det bare fastsettes særregler eller unntak i enhetsregisterloven for en bestemt organisasjonsform dersom særlige grunner tilsier det. Departementet vurderer at grunnene som Stiftelsestilsynet oppgir for å ha en særregulering for stiftelser, ikke er tungtveiende nok til å frata stiftelser den valgfriheten de har etter gjeldende regelverk. Departementet vil for øvrig bemerke at forslaget om å videreføre nåværende lovregulering ikke er til hinder for at Stiftelsestilsynet gir aktører veiledning om hva som vil være den mest ressurseffektive fremgangsmåten for å få nyregistrert en stiftelse i Stiftelsesregisteret og Enhetsregisteret.

Stiftelsestilsynet har også spilt inn at det bør stilles krav om at aktørene bruker elektroniske løsninger for å sende inn meldinger, der slike løsninger finnes.

Det finnes enkelte bestemmelser i registerregelverket som åpner for at registerføreren kan pålegge elektronisk innsending av meldinger. Blant annet kan registerføreren pålegge at meldinger om nyregistrering av aksjeselskaper og endringsmeldinger for aksjeselskaper skal sendes inn elektronisk til Foretaksregisteret. Registerføreren kan også kreve at meldinger om nyregistrering av utenlandske foretak og endringsmeldinger for utenlandske foretak sendes inn elektronisk til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Se forskrift 22. desember 2023 nr. 2310 om elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper og om elektronisk registrering av utenlandske foretak mv. § 2 og § 3.

Departementet har i punkt 13.9 foreslått bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, herunder om fremgangsmåten for å sende inn meldinger. Dette åpner for at det i forskrift kan stilles krav om at visse typer meldinger eller alle meldinger skal sendes inn elektronisk til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, eller at registerføreren kan pålegge dette. Forutsetningen i begge tilfeller må være at det finnes tekniske løsninger som gjør elektronisk innsending mulig.

I og med at det ikke ble fremlagt lov- eller forskriftsforslag i høringen som stiller et ubetinget krav om å bruke elektroniske innsendingsløsninger der slike løsninger finnes, har ikke departementet grunnlag for et forslag om slike regler nå. Dersom det skulle bli aktuelt med slike regler på et senere tidspunkt, vil forslag bli sendt på offentlig høring. Det vil gi berørte aktører mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

Enhetsregisterloven § 13 første ledd andre punktum fastsetter at dersom meldingen om nyregistrering sendes til et tilknyttet register, så skal det tilknyttede registeret straks formidle opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 5 andre ledd videre til Enhetsregisteret for identifikasjon og tildeling av organisasjonsnummer. Formålet med denne bestemmelsen har vært å sikre at enheten tildeles organisasjonsnummer og dermed en unik identifikator mens saksbehandlingen pågår hos tilknyttet register. Det fremgår av høringsnotatet at Brønnøysundregistrene har spilt inn at det ikke lenger er behov for denne reguleringen som følge av den tekniske utviklingen og bedre integrasjon mellom Enhetsregisteret og de tilknyttede registrene. Det har ført til at Enhetsregisteret i dag tildeler enhetene organisasjonsnummer samtidig med at de registreres i tilknyttet register. På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget om ikke å videreføre reguleringen i enhetsregisterloven § 13 første ledd andre punktum. Det kom ikke innvendinger mot dette i høringen.

Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 5-1 andre, fjerde og femte ledd.

13.4 Endringsmelding fra virksomheten mv.

Enhetsregisterloven § 15 og foretaksregisterloven § 4-1 tredje ledd regulerer plikten til å sende inn endringsmelding for virksomheter til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Det følger av enhetsregisterloven § 15 første ledd første punktum at den enkelte registreringsenhet uten ugrunnet opphold skal rapportere endringer i opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 5 andre ledd og § 6 direkte til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register hvor opplysningen er registrert. Det følger av forarbeidene til enhetsregisterloven at dersom endringen meldes til et tilknyttet register som ikke selv har kontrollansvaret for opplysningen, skal det tilknyttede registeret videreformidle meldingen til Enhetsregisteret som deretter skal sørge for at rett kontrollinstans får den. Se Ot.prp. nr. 11 (1993–94) Kapittel 6 Til § 15. Endringsmeldinger.

Dersom Enhetsregisteret mottar endringsmelding som tilknyttet register har kontrollansvaret for, skal meldingen formidles dit, jf. enhetsregisterloven § 15 første ledd andre punktum. Meldingen skal inneholde de opplysninger og den dokumentasjon som kreves etter de bestemmelser som gjelder for det tilknyttede registeret som har kontrollansvaret for opplysningene, jf. tredje punktum.

Hvis et tilknyttet register foretar registrering av opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 5 andre ledd eller § 6, eller endrer det som er registrert om slike forhold i vedkommende tilknyttede register, uten at dette har grunnlag i opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, skal melding om registreringen straks gis Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 15 andre ledd.

Det følger av foretaksregisterloven § 4-1 tredje ledd at dersom et registrert foretak opphører eller vilkårene for registrering i Foretaksregisteret bortfaller for øvrig, skal opphøret meldes til registeret og foretaket slettes. Melding skal inngis uten ugrunnet opphold. Om hva som regnes som opphør, står det i Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 4-1:

«Hva som regnes som «opphør» av foretak, vil kunne by på tvil. Et enkeltmannsforetak er ingen juridisk person og en varig nedleggelse av næringsvirksomheten må derfor anses som opphør av foretaket. Aksjeselskap og enkelte andre særlige selskapstyper oppløses etter formelle regler i særlovgivningen.»

Endringsmelding skal også sendes inn til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold dersom det for øvrig skjer endringer i forhold som er registrert i Foretaksregisteret eller det inntrer nye forhold som registeret skal inneholde etter bestemmelsene i foretaksregisterloven kapittel III.

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.4.2 å videreføre reglene i enhetsregisterloven § 15 og foretaksregisterloven § 4-1 om endringsmeldinger for virksomheten. Departementet er ikke kjent med forhold som tilsier materielle endringer i reglene. Heller ikke Brønnøysundregistrene hadde spilt inn et behov for endringer på dette området.

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget. Departementet opprettholder høringsforslaget.

På ett område foreslår departementet en justering sammenlignet med forslaget i høringsnotatet. I høringsnotatet var det foreslått en regel i ny foretaksregisterlov om at endret adresse for personer (fysiske personer og juridiske personer) som er registrert med roller ikke skal meldes til Foretaksregisteret. Departementet foreslår at unntaket utvides. Forslaget innebærer at det ikke skal meldes endret navn eller adresse for en person som er registrert med en rolle i en registrert virksomhet i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, hvis denne opplysningen er registrert i Folkeregisteret, Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. I slike tilfeller kan endret navn og adresse for rolleinnehaverne oppdateres automatisk i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Rolleinnehavere som er fysiske personer er registrert med fødselsnummer eller d-nummer i Folkeregisteret, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, mens rolleinnehavere som er juridiske personer er registrert med organisasjonsnummer. Det gjør det mulig for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret å hente oppdaterte navne- og adresseopplysninger direkte fra Folkeregisteret eller eget register, uten at virksomheten må sende inn endringsmelding. Forslaget vil bidra til å redusere rapporteringsbyrdene for næringslivet, frivilligheten og andre virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Departementet foreslår i tillegg enkelte redaksjonelle og språklige justeringer for å gjøre reglene mer oversiktlige og enklere å lese og forstå. Justeringene innebærer ingen realitetsendringer.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-2 og ny foretaksregisterlov § 4-2.

13.5 Hvem meldeplikten påligger

13.5.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 14 og foretaksregisterloven § 4-2 regulerer hvem som er meldepliktige, det vil si hvem som har plikt til å sørge for å sende inn melding til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette gjelder både melding om nyregistrering og endringsmelding.

Enhetsregisterloven § 14 første ledd regulerer hvem som er meldepliktig for identifiserende opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 5 andre ledd. For enkeltpersonforetak påligger meldeplikten for slike opplysninger innehaveren. For alle andre virksomheter påligger meldeplikten hvert enkelt styremedlem, daglig leder, forretningsfører eller «tilsvarende kontaktperson».

Hvem som er meldepliktig for opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 6, er fastsatt i enhetsregisterloven § 14 andre ledd. Det følger av bestemmelsen at meldeplikten for slike opplysninger påligger det tilknyttede register som kontrollerer opplysningene, det vil si det tilknyttede registeret som har kontrollansvaret og som har kontrollert opplysningene i henhold til enhetsregisterloven § 13 andre ledd. Dersom opplysningene ikke kontrolleres av tilknyttet register, påligger meldeplikten enheten selv ved de personer som er nevnt i § 14 første ledd.

Det følger av enhetsregisterloven § 14 tredje ledd at opplysninger som er nevnt i enhetsregisterloven § 6 enten meldes til det respektive tilknyttede register eller direkte til Enhetsregisteret, etter de bestemmelser som gjelder for det tilknyttede registeret.

Foretaksregisterloven § 4-2 første ledd fastsetter hovedreglene om meldeplikt til Foretaksregisteret. Ifølge bestemmelsen har følgende rolleinnehavere meldeplikt:

• For enkeltpersonforetak innehaveren (nr. 1)

• I ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hver enkelt ansvarlig deltaker. Hvis selskapet er organisert med styre, påligger meldeplikten hvert enkelt styremedlem. (nr. 2)

• I europeiske økonomiske foretaksgrupper hver enkelt ansvarlig deltaker og forretningsfører (nr. 3)

• I alle andre foretak hvert enkelt styremedlem (nr. 4)

Foretaksregisterloven § 4-2 andre ledd regulerer meldeplikt ved overdragelse og andre endringer i et registrert forhold enn opphør av virksomheten. Etter bestemmelsen påhviler meldeplikten i slike tilfeller enhver som etter endringen er innehaver, ansvarlig deltaker, styremedlem eller daglig leder.

Foretaksregisterloven § 4-2 tredje ledd har regler om meldeplikt ved dødsfall. Hvis innehaveren av et enkeltpersonforetak dør, påhviler meldeplikten innehaverens dødsbo. Hvis en deltaker i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap dør, har både de andre ansvarlige deltakerne og den avdødes bo meldeplikt.

Meldeplikt for utenlandske foretak er regulert i foretaksregisterloven § 4-2 fjerde ledd. Meldeplikten påhviler styret for virksomheten her i landet dersom slikt styre finnes. Hvis det ikke finnes slikt styre, påhviler meldeplikten daglig leder for virksomheten her i landet dersom virksomheten har dette. Hvis virksomheten her i landet verken har styre eller daglig leder, påhviler meldeplikten den eller de som kan forplikte hovedforetaket ved signatur.

13.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.5.2 å videreføre reglene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven om hvem som er meldepliktige.

13.5.3 Høringsinstansenes syn

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til at opplysninger som skal meldes til Foretaksregisteret gjelder foretaket, men at det likevel er hvert enkelt styremedlem som har meldeplikt, og at overtredelse av meldeplikt er straffbart etter foretaksregisterloven § 11-1. NHO ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig at meldeplikten påligger hvert enkelt styremedlem, i stedet for foretaket selv. NHO uttaler:

«Det vanlige er at etterlevelse skal besørges av foretaket selv. Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor en straffesanksjonert plikt skal påligge hvert enkelt styremedlem. Styremedlemmet har heller ikke nødvendigvis tilgang til den dokumentasjon som skal sendes inn etter § 4-5.»

NHO ber departementet vurdere om brudd på meldeplikten fortsatt skal være straffesanksjonert, dersom departementet opprettholder forslaget om å videreføre at hvert styremedlem er meldepliktig.

13.5.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre nåværende regler i enhetsregisterloven § 14 og foretaksregisterloven § 4-2 om hvem som er meldepliktig. Reglene gir etter departementets syn en hensiktsmessig avgrensning av hvem som skal ha plikt, og dermed også rett, til å sende inn melding om nyregistrering og endringsmelding på vegne av den enkelte virksomheten. Departementet kjenner ikke til forhold som tilsier at disse reglene bør endres. Brønnøysundregistrene har heller ikke gitt innspill om at det er behov for endringer.

Sammenlignet med høringsforslaget foreslår departementet ikke å videreføre reguleringene i nåværende enhetsregisterlov § 14 andre og tredje ledd. Enhetsregisterloven § 14 andre ledd regulerer når tilknyttet register skal melde opplysninger til Enhetsregisteret ved meldinger om nyregistrering, mens § 14 tredje ledd angir at virksomheter kan melde opplysninger til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register hvor de har registreringsplikt. Disse forholdene er også regulert i enhetsregisterloven § 13 og 15 andre ledd. Disse bestemmelsene er foreslått videreført i forslaget til ny enhetsregisterlov § 5-1 og § 5-2. Se punkt 13.3.4 og 13.4 om dette. Reguleringene i nåværende enhetsregisterlov § 14 andre og tredje ledd er dermed overflødige og kan utgå.

NHO stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å videreføre at hvert enkelt styremedlem har meldeplikt. NHO påpeker blant annet at opplysninger som registreres i Foretaksregisteret, gjelder foretaket. Departementet ser at dette kan tilsi at meldeplikten bør påhvile foretaket, og ikke det enkelte styremedlem. Det at hvert styremedlem har meldeplikt, legger imidlertid til rette for at endrede forhold blir innmeldt til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det kan bidra til at registrerte opplysninger er oppdaterte, og dermed også god registerkvalitet.

Gjeldende regelverk og innrapporteringsløsningene i Brønnøysundregistrene gjør samtidig at styremedlemmer i dag har gode muligheter til å oppfylle meldeplikten. Departementet viser til at det er tilstrekkelig at én meldepliktig, inkludert hvert styremedlem, signerer elektroniske meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, jf. enhetsregisterforskriften § 16 første ledd nr. 1 og foretaksregisterforskriften § 9 første ledd nr. 1. Samtidig har de fleste organisasjonsformer i dag mulighet til å bruke elektronisk Samordnet registermelding når de skal sende melding til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Tall fra Brønnøysundregistrene viser også at de fleste meldinger som sendes til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er elektroniske. I 2024 var 95 prosent av registermeldingene som ble sendt inn til Enhetsregisteret elektroniske, mens tilsvarende tall for Foretaksregisteret var 96 prosent. Se nærmere om dette i punkt 13.1.

NHO skriver at et styremedlem ikke alltid har tilgang til dokumentasjon som skal følge med melding til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. Det kan gjøre at et styremedlem ikke kan oppfylle meldeplikten. Departementet anser imidlertid at dette forholdet ikke gjør det nødvendig å endre gjeldende regel om at hvert styremedlem har meldeplikt. Departementet viser til at straff (bøter) etter foretaksregisterloven § 10-4 bare kan idømmes ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av meldeplikten. Straff kan dermed bare idømmes styremedlemmet dersom vedkommende kan bebreides for at meldeplikten ikke er overholdt. De subjektive straffbarhetsvilkårene i foretaksregisterloven § 10-4 vil etter departementets syn ikke være oppfylt dersom styremedlemmet har gjort sitt for å få sendt inn meldingen, men manglende innsending skyldes forhold utenfor styremedlemmets kontroll. Om et styremedlem ikke får sendt inn en melding fordi styremedlemmet nektes tilgang til dokumentasjon som skal følge som vedlegg til meldingen, må vedkommende styremedlem være ansvarsfri. Det samme må gjelde der manglende innsending skyldes at andre styremedlemmer nekter å signere en melding som skal sendes inn på papir, og hvor det er krav om at samtlige meldepliktige eller signaturberettiget signerer meldingen. Departementet viser her til uttalelser i forarbeidene i Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 4-2 der det står:

«Det gjøres dermed klart at det enkelte medlem, innehaver osv. har en selvstendig plikt til å se etter at meldeplikten overholdes. Sammenholdt med bestemmelsen i § 4-3 om underskrift fra samtlige meldepliktige, kan den enkelte ikke straffes for ikke å ha oppfylt meldeplikten dersom denne gjor[t] sitt til at melding blir inngitt, for eksempel gjør styrets øvrige medlemmer oppmerksom på meldeplikten og selv gjør sitt for at meldingen blir sendt. Om de øvrige medlemmer skulle nekte å underskrive, må vedkommende være ansvarsfri.»

Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det ikke er grunnlag for å endre nåværende regel om at hvert styremedlem er meldepliktig.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-3 og ny foretaksregisterlov § 4-3.

NHO stiller spørsmål ved om brudd på meldeplikten for styremedlemmer fortsatt skal være straffesanksjonert. Straffereglene i foretaksregisterloven behandles i kapittel 22.

13.6 Signering av meldinger

13.6.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 8 første ledd fastsetter at «det kreves skriftlig erklæring fra styret, signaturberettiget, daglig leder, forretningsfører, innehaver eller tilsvarende kontaktperson om at de opplysninger som meldes, er riktige». Bestemmelsen forstås og praktiseres som et krav til hvem som må signere meldinger som er innsendt på papir til Enhetsregisteret.

Ifølge enhetsregisterloven § 8 syvende ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak fra signeringskravene i første ledd for elektroniske meldinger. Regler om signering av elektroniske meldinger til Enhetsregisteret finnes i enhetsregisterforskriften § 16. Etter § 16 første ledd skal elektronisk melding signeres av meldepliktig, signaturberettiget eller representant for norskregistrert utenlandsk foretak. Paragraf 16 andre ledd åpner for at signeringsretten kan delegeres til andre. Slik tildeling av signeringsrett må skje ved bruk av en elektronisk løsning som er godkjent av registerfører, jf. § 16 tredje ledd. Fullmakt til å signere meldingen delegeres gjennom å gi tilgang i Altinn.

Enhetsregisterforskriften § 16 innebærer at elektroniske meldinger til Enhetsregisteret kan signeres av én person. I praksis delegeres ofte retten til å signere meldinger til regnskapsfører.

Det følger av enhetsregisterforskriften § 16 fjerde ledd at for virksomheter som er registrert i Foretaksregisteret, gjelder reglene om signering av elektroniske meldinger i foretaksregisterforskriften § 9.

Enhetsregisterforskriften § 15 har regler om signering der det sendes felles melding til Enhetsregisteret og minst ett tilknyttet register. I slike tilfeller vil kravet om signering i enhetsregisterloven § 8 første ledd være oppfylt når meldingen «er underskrevet i henhold til de krav som kan stilles etter de regler som gjelder for tilknyttet register».

Det følger av foretaksregisterloven § 4-3 første ledd at meldinger til Foretaksregisteret etter foretaksregisterloven § 4-1 skal være signert av samtlige meldepliktige eller av signaturberettiget. Henvisningen til § 4-1 innebærer at det er snakk om melding om nyregistrering og endringsmeldinger fra virksomheten. Foretaksregisterloven § 4-3 første ledd regulerer signering av meldinger som er innsendt på papir.

Ifølge foretaksregisterloven § 4-3 andre ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak fra signeringskravene i første ledd for elektroniske meldinger. Nærmere regler om signering av elektroniske meldinger til Foretaksregisteret er fastsatt i foretaksregisterforskriften § 9. Etter foretaksregisterforskriften § 9 første ledd skal elektronisk melding signeres av meldepliktig, signaturberettiget, daglig leder, forretningsfører for borettslag og eierseksjonssameier eller representant for norskregistrert utenlandsk foretak. Paragraf 9 andre ledd åpner for at signeringsretten kan delegeres til andre. Slik tildeling av signeringsrett må skje ved bruk av en elektronisk løsning som er godkjent av registerføreren, jf. § 9 tredje ledd.

13.6.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.6.2 at begrepet «elektronisk melding» erstattes med «melding». Hensikten er å ha et registerregelverk som legger til rette for å ta i bruk nye teknologiske løsninger uten at regelverket må endres. For papirmeldinger ble det foreslått å bruke termen «signering av meldinger som er innsendt på papir».

Departementet foreslo ikke endringer i hvem som kan signere elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir.

I høringsnotatet viste departementet til at elektroniske meldinger er den klart mest brukte innsendingsformen. Elektronisk innsending er dermed den praktiske hovedregelen. Departementet foreslo at reglene om signering av elektroniske meldinger plasseres i lov, mens reglene om signering av meldinger som er innsendt på papir angis som særregler (unntak) ved at disse plasseres som siste ledd i lovparagrafene.

Enhetsregisterforskriften § 15 har regler om signering der det sendes felles melding til Enhetsregisteret og minst ett tilknyttet register. Departementet foreslo å videreføre reglene, og at de i likhet med de øvrige signeringsreglene plasseres i lov.

Departementet foreslo ikke å stille nærmere tekniske krav til signaturløsninger eller sikkerhetsnivå for signatur på meldinger i ny enhetsregisterlov, ny foretaksregisterlov eller i forskrifter til lovene.

13.6.3 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene stiller spørsmål ved om kravene til signering av elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir, bør være like. Brønnøysundregistrene skriver:

«Departementet legger frem et forslag som gjør det vesentlig enklere å signere elektronisk registermelding enn registermelding på papir. Den elektroniske andelen er 95,6 %. Majoriteten av de som fremdeles bruker papirskjema er de organisasjonsformene som pr. i dag ikke har mulighet til å benytte den elektroniske løsningen og personer som ikke har den digitale kompetansen som kreves. Etter vår oppfatning er det grunn til å sette spørsmålstegn ved om denne forskjellsbehandlingen er godt begrunnet og om det er behov for å stille strengere signeringskrav til papirmeldinger.»

Brønnøysundregistrene skriver at de erfarer at dagens bestemmelser om signering kan være enkle å omgå for personer med uærlige hensikter. Brønnøysundregistrene skriver at tilfeller hvor en elektronisk ID har blitt stjålet eller truet til seg og bruk av stråmenn, er noe de ser i økt omfang. Brønnøysundregistrene spesifiserer ikke omfanget. Etter Brønnøysundregistrenes syn bør det vurderes å innføre bestemmelser som lar registerføreren iverksette risikoreduserende tiltak «slik at personer med uærlige hensikter kan stoppes allerede i døren». Brønnøysundregistrene fortsetter:

«Brønnøysundregistrene mener det kan være grunn til å vurdere strengere krav til signering av registermelding for en eller flere organisasjonsformer, endringstyper (f.eks. ved utskifting av hele styret) mv. Her kan f.eks. krav til kontrasignering av tiltrodd tredjepart, f.eks. revisor, advokat mv. eller tidligere styreleder være aktuelt, eller at slike meldinger krever signatur fra flere styremedlemmer.»

Brønnøysundregistrene ber om at departementet vurderer å gi adgang til å gi forskrift med nærmere krav til signering av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Brønnøysundregistrene skriver at de aller helst ønsker en generell forskriftsbestemmelse som lar registerføreren stille strengere krav til signeringen. Brønnøysundregistrene uttaler:

«Selv om forskriftsendring kan skje raskere enn lovendring, tar også denne prosessen tid. I mellomtiden skjer de uønskede hendelsene, uten at Brønnøysundregistrene kan iverksette tiltak innenfor gjeldende regelverk. Aller helst ønsker derfor Brønnøysundregistrene at departementet også vurderer å gi en generell forskriftsbestemmelse som lar registerfører stille strengere krav til signeringen. En slik bestemmelse vil sette registerfører i stand til å avverge uønskede hendelser fortløpende, før endringen registreres eller organisasjonsnummeret er tildelt, og samtidig opprettholde god registerkvalitet og tillit til det offentlige.»

13.6.4 Departementets vurdering

Tall fra Brønnøysundregistrene viser at 95 prosent av meldingene til Enhetsregisteret og 96 prosent av meldingene til Foretaksregisteret, ble sendt inn elektronisk i 2024. Innsending og signering av elektroniske meldinger er i dag dermed den praktiske hovedregelen. Nåværende signeringsregler gjenspeiler ikke dette. Mens signeringskravene for meldinger som er innsendt på papir står i lov, står signeringskravene for elektroniske meldinger i forskrift. I tillegg angir forskriftshjemlene i enhetsregisterloven § 8 syvende ledd og foretaksregisterloven § 4-3 andre ledd samtidig at signeringskravene for elektroniske meldinger er «unntak».

Brønnøysundregistrenes prosjekt Brukervennlige registertjenester skal legge til rette for enklere og mer effektive innrapporteringsløsninger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Andelen elektroniske meldinger av det totale antall meldinger forventes derfor å øke i årene som kommer. Regelverket bør innrettes i tråd med dette.

Departementet opprettholder forslaget om at begrepet «elektronisk melding» erstattes med «melding». Hensikten er å ha et registerregelverk som legger til rette for å ta i bruk nye teknologiske løsninger uten at regelverket må endres. For papirmeldinger opprettholdes forslaget om å bruke termen «signering av meldinger som er innsendt på papir», siden det her er snakk om en bestemt innsendingsform og et unntak fra den vanligste innsendingsmåten. Det kom ikke innspill til disse forslagene i høringen.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre gjeldende regler om hvem som skal signere elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir. Etter departementets syn gir reglene en hensiktsmessig avgrensning av hvem som kan signere meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Reglene om adgangen til å tildele retten til å signere meldinger til andre gir samtidig aktørene fleksibilitet. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Nåværende regler om hvem som skal signere meldinger som sendes inn på papir står i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven, mens signeringskravene for elektroniske meldinger står i enhetsregisterforskriften og foretaksregisterforskriften. Departementet foreslo i høringsnotatet at signeringskravene for både elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir skal stå i lov. Departementet har revurdert dette forslaget, og foreslår at signeringskravene likevel reguleres i forskrift. Departementet legger vekt på at signeringsreglene er detaljerte og av teknisk karakter. De egner seg derfor etter departementets syn best i forskrift. Departementet viser til at signeringskravene som gjelder for meldinger til tilsvarende registre, slik som Grunnboken og Register over reelle rettighetshavere, er fastsatt i forskrift. Se forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing § 3 og forskrift 21. juni 2021 nr. 2056 til lov om register over reelle rettighetshavere § 3-8.

Departementet har i punkt 13.9 foreslått bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Departementet foreslår at det tydeliggjøres i begge forskriftshjemlene at disse gir departementet myndighet til å gi nærmere regler om hvem som skal signere meldinger.

Med grunnlag i de foreslåtte forskriftshjemlene vil det kunne fastsettes særlige signeringskrav for visse organisasjonsformer eller typer meldinger, slik Brønnøysundregistrene tar opp i sitt høringsinnspill. I og med at det ikke ble fremlagt forslag om slike særlige signeringskrav i høringsnotatet, vurderer departementet at det ikke er grunnlag for å fastsette slike forskriftsregler på grunnlag av denne høringen. Dersom det senere skulle bli aktuelt å fastsette særlige signeringskrav, vil forslag til regler om dette bli sendt på høring. Det vil gi berørte aktører mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

Departementet er skeptisk til Brønnøysundregistrenes forslag om å gi registerføreren myndighet til å stille særskilte signeringskrav. Hensynet til forutberegnelighet for berørte aktører om hvilke signeringskrav som gjelder til enhver tid, tilsier etter departementets syn at slike krav bør fastsettes i forskrift. Forskriftsregulering vil gi berørte aktører mulighet til påvirke signeringskravene gjennom høring av forslag til nye eller endrede regler. Det kan gi et bedre beslutningsgrunnlag før nye eller endrede signeringskrav fastsettes, og mer treffsikre signeringsregler. Hensynene til aktørenes rettsikkerhet og demokratihensyn taler derfor mot å gi registerføreren slik myndighet.

Brønnøysundregistrene stiller spørsmål ved hvorfor det er foreslått strengere signeringskrav for meldinger som er innsendt på papir enn for elektroniske meldinger, og om denne forskjellsbehandlingen er godt begrunnet. Etter departementets syn kan Brønnøysundregistrenes innspill leses slik at det i høringsnotatet ble foreslått å endre gjeldende signeringskrav. Det stemmer ikke. Brønnøysundregistrene ga heller ikke innspill om behov for å ha like regler på dette området ved utarbeidelsen av høringsnotatet. Departementet viser til høringsnotatet punkt 10.6.2 der det står:

«Departementet foreslår ikke endringer i hvem som kan signere elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir. Etter departementets syn gir reglene en hensiktsmessig avgrensning av hvem som kan signere meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Reglene om adgangen til å tildele retten til å signere meldinger til andre gir samtidig aktørene fleksibilitet. Departementet kjenner ikke til forhold som tilsier endringer på dette området. Brønnøysundregistrene har heller ikke gitt innspill om dette.»

Det kom ikke innspill fra andre høringsinstanser enn Brønnøysundregistrene om at reglene om hvem som skal signere elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir, bør være like. Departementet legger vekt på at næringslivet, frivilligheten, offentlige virksomheter og andre aktører som er underlagt signeringskravene, bør gis mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen. Det er også forhold som fortsatt kan tilsi ulike signeringskrav for elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir. Blant annet er det krav om at man logger inn med ID-porten (sikkerhetsnivå 3 eller høyere) for å signere Samordnet registermelding2 elektronisk. Signering av elektroniske meldinger gir dermed en sikrere identifikator av hvem som har signert meldingen, enn meldinger som er innsendt på papir. I og med at det ikke ble fremlagt forslag om like signeringskrav for elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir i høringen, vurderer departementet at det ikke er grunnlag for å fastsette slike forskriftsregler nå. Dersom det senere skulle bli aktuelt å fastsette like krav til signering av elektroniske meldinger og meldinger som er innsendt på papir, vil forslag til regler om dette bli sendt på høring. Det vil gi berørte aktører mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

Departementet opprettholder etter dette forslaget i høringsnotatet om å videreføre nåværende krav til hvem som skal signere henholdsvis elektroniske meldinger og meldinger som sendes inn på papir til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Signeringskravene vil bli fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i bestemmelsene i forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-7 første ledd og ny foretaksregisterlov § 4-7 første ledd. Se nærmere i punkt 13.9 om disse forslagene.

Enhetsregisterforskriften § 15 har regler om signering der det sendes felles melding til Enhetsregisteret og minst ett tilknyttet register. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre disse reglene. Det kom ikke innspill til dette i høringen. I tråd med det som er sagt ovenfor, foreslår departementet at også disse signeringsreglene fortsatt skal reguleres i forskrift.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om ikke å stille nærmere tekniske krav til signaturløsninger eller sikkerhetsnivå for signatur på meldinger i ny enhetsregisterlov, ny foretaksregisterlov eller i forskrifter til lovene. Spesifikke tekniske krav kan være til hinder for å ta i bruk nye og hensiktsmessige teknologiske løsninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og medføre forsinkelser ved at endrede regler om tekniske krav må høres og vedtas før nye løsninger kan tas i bruk. Dette er ikke formålstjenlig med tanke på å legge til rette for effektive prosesser.

Det vil dermed som et utgangspunkt være opp til registerføreren å bestemme hvilke tekniske krav som skal gjelde for signering av meldinger. Krav til sikkerhetsnivå for signatur eller andre tekniske krav til signering kan imidlertid følge av annet regelverk, for eksempel eForvaltningsforskriften.

13.7 Pålegg om å sende inn melding

13.7.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 16 og foretaksregisterloven § 4-5 gir registerføreren hjemmel til å pålegge virksomheten å sende inn melding. Reglene skal bidra til å sikre kvaliteten i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, jf. Ot.prp. nr. 11 (1994–95) kapittel 6 Til § 16.

Det følger av enhetsregisterloven § 16 første ledd at registerføreren kan pålegge virksomheten å sende inn melding innen en bestemt fastsatt frist hvis meldeplikten er forsømt. For Foretaksregisteret finnes en tilsvarende hjemmel til å gi pålegg i foretaksregisterloven § 4-5 første ledd. Bestemmelsene hjemler pålegg der en registreringspliktig virksomhet ikke har sendt inn melding om nyregistrering. De gjelder også for tilfeller der en registrert virksomhet ikke har sendt inn endringsmelding der den etter enhetsregisterloven eller foretaksregisterloven har plikt til å gjøre dette.

Enhetsregisterloven § 16 andre ledd åpner for at departementet kan gi nærmere regler om etterkontroll av registrerte opplysninger i Enhetsregisteret for å sikre best mulig kvalitet på opplysningene i registeret. Nærmere regler om slik etterkontroll er fastsatt i enhetsregisterforskriften § 22. Det følger av enhetsregisterforskriften § 22 første punktum at «[r]egisterfører kan henvende seg til samtlige enheter eller et utvalg av enheter og pålegge disse å inngi melding for å kontrollere om de innførte opplysningene er riktige». Etter § 22 andre punktum kan registerføreren fastsette en rimelig frist for å sende inn slik melding. Dersom pålegget ikke blir etterkommet, kan det anmerkes i Enhetsregisteret, samt på utskrifter som avgis på virksomheten, at pålegget ikke er fulgt.

Foretaksregisterloven har ikke bestemmelser om etterkontroll av registrerte opplysninger i Foretaksregisteret.

Registerføreren har etter enhetsregisterloven § 16 tredje ledd, enhetsregisterforskriften § 22 tredje punktum og foretaksregisterloven § 4-5 andre ledd, hjemmel til å ilegge virksomheten og meldepliktige tvangsmulkt der pålegg ikke blir etterkommet. Regulering av tvangsmulkt behandles i kapittel 22.

13.7.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.7.2 å videreføre reglene i enhetsregisterloven § 16 første ledd og foretaksregisterloven § 4-5 første ledd som gir registerføreren hjemmel til å gi pålegg til virksomhetene om å sende inn melding der meldeplikten er forsømt.

Departementet foreslo også å videreføre reglene i enhetsregisterforskriften § 22, jf. enhetsregisterloven § 16 andre ledd, som gir registerføreren for Enhetsregisteret hjemmel til å pålegge innsending av melding (informasjon) for å kontrollere at registrerte opplysninger i Enhetsregisteret er riktige. Departementet foreslo at en tilsvarende bestemmelse fastsettes i ny foretaksregisterlov.

13.7.3 Høringsinstansenes syn

Stiftelsestilsynet støtter forslaget om at også registerføreren for Foretaksregisteret gis hjemmel til å pålegge innsending av meldinger for å kontrollere at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret, er riktige.

Det kom ikke innspill fra andre høringsinstanser til forslagene som gjelder reglene om pålegg om å sende inn melding.

13.7.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre reglene i enhetsregisterloven § 16 første ledd og foretaksregisterloven § 4-5 første ledd, som gir registerføreren hjemmel til å gi pålegg til virksomhetene om å sende inn melding der meldeplikten er forsømt. Registerførerens myndighet til å kunne gi slikt pålegg er et viktig virkemiddel for å sikre at meldeplikten til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret blir fulgt. Det kan bidra til at opplysningene i de to registrene er oppdaterte og korrekte. God registerkvalitet er avgjørende for at registrene har tillit og legitimitet hos brukerne.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om å videreføre reglene i enhetsregisterforskriften § 22, jf. enhetsregisterloven § 16 andre ledd. Forslaget innebærer at registerføreren for Enhetsregisteret kan pålegge registrerte virksomheter å sende inn informasjon for å kontrollere at registrerte opplysninger i Enhetsregisteret er riktige. Også dette kan legge til rette for god registerkvalitet, og bidra til at brukerne har tillit til Enhetsregisteret. De samme hensynene tilsier etter departementets syn at også registerføreren for Foretaksregisteret bør ha adgang til å pålegge innsending av informasjon for å gjennomføre etterkontroll av registrerte opplysninger. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at det tas inn en bestemmelse om dette i ny foretaksregisterlov.

Det kom ikke innvendinger mot forslagene i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-5 og ny foretaksregisterlov § 4-5.

13.8 Endringsmeldinger fra andre enn virksomheten

13.8.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 15a og foretaksregisterloven § 4-6 og § 4-7 har regler om meldinger fra andre enn virksomheten selv og meldepliktige. Bestemmelsene oppstiller fire ulike kategorier der andre kan sende inn endringsmeldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Melding om egenfratreden

Enhetsregisterloven § 15a første ledd og foretaksregisterloven § 4-6 første ledd regulerer melding om såkalt egenfratreden. Dette innebærer at vedkommende rolleinnehaver selv sender melding til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret om å bli avregistrert fra rollen som vedkommende er registrert med. Melding om egenfratreden skjer typisk der en rolleinnehaver har trukket seg fra rollen i virksomheten, for eksempel der et styremedlem har trukket seg fra vervet før tjenestetiden er ute.

Det følger av enhetsregisterloven § 15a første ledd at i andre enheter enn enkeltpersonforetak og registrerte enkeltpersoner, kan en rolleinnehaver som har trådt ut av registreringsenheten, selv gi melding om dette.

Ifølge foretaksregisterloven § 4-6 første ledd kan ansvarlig deltaker som er trådt ut av selskapet, selv gi melding om dette. Det samme gjelder for styremedlem, observatør, daglig leder, signaturberettiget, prokurist eller revisor som er fratrådt.

Ved registrering av meldinger om egenfratreden har Enhetsregisteret og Foretaksregisteret lenge hatt praksis for å ta inn påtegningen «Fratrådt» bak vedkommendes navn. Hensikten er å gi brukerne av registrene informasjon om at vedkommende person ikke lenger er registrert med rollen, og dermed ikke lenger er legitimert til å opptre i rollen gjennom registreringen i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret. Se nærmere om påtegninger i punkt 19.2.

Melding fra noen som har «ervervet» dom

Ifølge enhetsregisterloven § 15a andre ledd kan den som har ervervet dom om forhold som er eller skulle ha vært meldt til Enhetsregisteret, kreve at opplysningene blir endret i samsvar med domsresultatet. Tilsvarende bestemmelse finnes i foretaksregisterloven § 4-6 andre ledd.

Det er ikke opp til melderen selv å bestemme hva de registrerte opplysningene skal endres til. Opplysningene kan bare kreves endret i den utstrekning det følger av domsresultatet. Se Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 4-6 og Ot.prp. nr. 80 (2003–2004) punkt 6.1 Til ny § 15a.

Melding fra domstolene og offentlige organer

Det følger av enhetsregisterloven § 15a tredje ledd at domstolene og offentlige organer skal gi Enhetsregisteret melding om forhold som gjelder registrerte virksomheter når det i særlovgivningen er gitt bestemmelser om dette. Tilsvarende bestemmelse finnes i foretaksregisterloven § 4-7 første ledd. Dette kan for eksempel omfatte opplysninger om konkurs, akkord og umyndiggjøring.

Melding på bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig beslutning

Ifølge enhetsregisterloven § 15a fjerde ledd kan domstolene på bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig beslutning begjære opplysninger om registrerte enheter innført i Enhetsregisteret. Tilsvarende bestemmelse finnes i foretaksregisterloven § 4-7 andre ledd.

13.8.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.8.2 å videreføre reglene i enhetsregisterloven § 15a og foretaksregisterloven § 4-6 og § 4-7 om endringsmeldinger fra andre enn virksomheten. Det ble foreslått at reglene samles i én paragraf i hver av lovene.

13.8.3 Høringsinstansenes syn

NHO er enig i forslaget om at egenfratreden kan meldes.

Stiftelsestilsynet ber departementet vurdere om et styremedlem i en stiftelse på eget initiativ kan melde egenfratreden, eller om det må stilles krav om at det er styret som melder fratreden av et styremedlem. Stiftelsestilsynet skriver at de i flere saker har erfart at retten til egenfratreden fra et styremedlem har fått store konsekvenser for stiftelsen og de andre styremedlemmene. Stiftelsestilsynet skriver at de ut fra regelverket i stiftelsesloven mener at det kan stilles spørsmål ved om et styremedlem lovlig har adgang til slik fratreden. Stiftelsestilsynet skriver:

«Ein stiftelse har ikkje eksterne eigarar, og styret er det øvste organet. Styret kan berre fatte gyldige vedtak dersom styret er vedtaksført etter stiftelseslova § 32. Slik vi forstår denne føresegna stiller den ikkje berre krav til at minst halvparten av styremedlemmane deltar i styrehandsaming, for at styret er vedtaksført. Føresegna stiller og krav til at alle medlemmane som vedtektene seier at styret skal ha, så vidt mogleg er gitt høve til å delta i handsaminga av ei sak, jf. stiftelseslova § 32 andre punktum.

Reservasjonen «så vidt mulig» opnar for at styremedlemmar kan ha gyldig fråfall til eit styremøte, men skapar problem dersom stiftelsen ikkje har dei styremedlemmane som vedtektene krev. Dette gjer at stiftelsar vert særs sårbare dersom styremedlemmar trekker seg frå vervet etter eige initiativ.

Ut frå dette stiller stiftelseslova § 28 andre ledd krav til at det må ligge føre «særlig grunn», før eit styremedlem har rett til å tre tilbake før tenestetida er ute. Lova seier ikkje direkte kven som skal vurdere om det ligg føre «særlig grunn», og då er det nærliggande å forstå det slik at denne kompetanse ligg til styret. Bakgrunnen er stiftelseslovas system der all kompetanse ligg til styre, så sant ikkje det er ein type kompetanse som er nemnd i oversikta i stiftelseslova § 36 andre ledd. Slik kompetanse kan leggjast til andre organ enn styret dersom dette er uttrykkeleg nemnt i vedtektene. Kompetansen til å avgjere om det ligg føre særleg grunn er ikkje nemnt som ein kompetanse som kan leggjast til eit anna organ enn styret.

Det er vidare slik at stiftelseslova § 28 første ledd presiserer at eit styremedlem heller ikkje kan fråtre rolla si sjølv om tenestetida er ute, men må stå i vervet inntil eit nytt medlem er valt.»

13.8.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om å videreføre reglene i enhetsregisterloven § 15a og foretaksregisterloven § 4-6 og § 4-7 om endringsmeldinger fra andre enn virksomheten. Bestemmelsene bidrar til korrekte og oppdaterte opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og dermed til god registerkvalitet. Muligheten for personer som er registrert med en rolle i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret til å melde egenfratreden gir dem mulighet til å frasi seg den legitimasjonen som registreringen innebærer. NHO støtter forslaget om at egenfratreden kan meldes. Departementet er ikke kjent med forhold som tilsier at reglene bør endres.

Det følger av foretaksregisterloven § 4-6 første ledd at «styremedlem» kan sende inn melding om egenfratreden til Foretaksregisteret. Denne bestemmelsen er forstått og praktisert slik at den ikke bare omfatter ordinære styremedlemmer, men også varamedlemmer til styret. Departementet foreslår å tydeliggjøre i ny foretaksregisterlov at varamedlemmer kan sende inn melding om egenfratreden.

Etter nåværende regler kan regnskapsfører som er registrert i Enhetsregisteret etter enhetsregisterloven § 6 første ledd bokstav e melde egenfratreden, jf. enhetsregisterloven § 15a første ledd. Departementet har i punkt 12.4.5.6 foreslått at det også skal registreres i Foretaksregisteret dersom et foretak benytter regnskapsfører. Som en konsekvens av dette foreslår departementet at også regnskapsførere som er registrert i Foretaksregisteret, skal kunne sende inn melding om egenfratreden.

Etter nåværende foretaksregisterlov § 4-6 første ledd kan observatører sende inn melding om egenfratreden. Departementet har i punkt 12.4.5 foreslått at observatører ikke lenger skal registreres i Foretaksregisteret. Som en konsekvens av dette kan regelen om at observatører kan melde egenfratreden, utgå.

Stiftelsestilsynet tar opp spørsmålet om styremedlemmer i stiftelser ikke selv bør ha adgang til å melde egenfratreden til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, men om det i stedet skal stilles krav om at det er styret i stiftelsen som kan melde slik fratreden.

Det kan være flere grunner til at et styremedlem melder egenfratreden. Den vanligste årsaken er at vedkommende styremedlem har trukket seg fra vervet før tjenestetiden er ute. Det kan imidlertid også være situasjoner der et styremedlem er byttet ut gjennom styrevalg, men virksomheten unnlater eller venter med å sende endringsmelding til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret om styrevalget. I begge tilfeller vil vedkommende styremedlem bli stående registrert i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret til registrene enten mottar melding om egenfratreden fra styremedlemmet selv eller melding fra virksomheten om styreendringen. Etter departementets syn bør ikke enhetsregisterloven og foretaksregisterloven innrettes slik at det tvinger personer til å forbli registrert som styremedlem i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret.

Departementet vil også påpeke at det må skilles mellom det å bli avregistrert fra en rolle i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret, og det å ikke lenger inneha rollen i virksomheten. Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven regulerer kun registrering av personer med roller i virksomheter i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og avregistrering av rolleinnehavere fra registrene. Departementet foreslår ikke endringer i dette. Om en person innehar et styreverv eller annet tillitsverv i en virksomhet, reguleres av de særlovene som regulerer den enkelte organisasjonsformen. Det samme gjelder spørsmålet om noen lovlig har trukket seg fra et tillitsverv før tjenestetiden er ute eller har blitt skiftet ut gjennom valg eller på annen måte. For stiftelser reguleres slike forhold av reglene i stiftelsesloven. På denne bakgrunn foreslår departementet ikke et særskilt unntak for stiftelser når det gjelder styremedlemmers adgang til å melde egenfratreden til Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-6 og ny foretaksregisterlov § 4-6.

Departementet viser for øvrig til punkt 19.2 om påtegninger. Det foreslås der blant annet å lovfeste at registerføreren skal ta inn en påtegning i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret dersom en person har blitt avregistrert fra en rolle på grunnlag av melding om egenfratreden. Hensikten er å gjøre brukere av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret oppmerksom på at personen ikke lenger er registrert i rollen, og dermed heller ikke legitimert til å opptre i rollen på grunnlag av den tidligere registreringen. Det kan redusere risikoen for at tredjeparter og den registrerte virksomheten lider tap.

13.9 Nærmere krav til meldinger

Enhetsregisterloven har ingen bestemmelse som uttrykkelig fastsetter at det kan gis forskrift med nærmere regler om meldinger til Enhetsregisteret. Det følger imidlertid av enhetsregisterloven § 28 at Kongen kan gi nærmere regler som finnes påkrevd til utfylling og gjennomføring av enhetsregisterloven.

Etter foretaksregisterloven § 1-1 tredje ledd andre punktum kan Kongen gi forskrifter om hvordan meldinger til Foretaksregisteret skal utformes. Fjerde punktum gir Kongen myndighet til å gi de nærmere forskrifter som ellers finnes påkrevd til gjennomføringen av loven. Myndigheten etter foretaksregisterloven § 1-1 tredje ledd er delegert til departementet, jf. kgl.res. 22. desember 2006 nr. 1528.

Med hjemmel i enhetsregisterloven § 28 og foretaksregisterloven § 1-1 tredje ledd er det fastsatt nærmere krav til meldinger i henholdsvis enhetsregisterforskriften og foretaksregisterforskriften. Dette omfatter krav til fremgangsmåten ved innsending av meldinger, krav til språk i meldinger samt krav til journalføring, arkivering og makulering av meldinger. Disse forskriftskravene er nærmere omtalt i høringsnotatet punkt 10.9.1.

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.9.2 å ta inn bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, herunder regler om fremgangsmåten for å sende inn meldinger og krav til språk i meldinger. I høringsnotatet ble forslaget begrunnet slik:

«Regler om fremgangsmåten for å sende inn meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er av teknisk karakter. Det samme er krav til språk i meldinger og krav til journalføring, arkivering og makulering av meldinger. Slike krav bør derfor fortsatt reguleres i forskrift. Regulering i forskrift gir også mulighet til å endre regelverket raskere i tråd med den teknologiske utviklingen. Eventuelle forslag til forskriftsbestemmelser vil måtte sendes på offentlig høring. Det vil gi næringslivet, frivilligheten, offentlige myndigheter og andre interessenter mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

Dagens hjemler for nåværende forskriftsregulering av krav til meldinger er svært generelle. Hensynet til demokrati og rettssikkerhet tilsier etter departementets syn at også hjemler for å gi slike forskriftsbestemmelser er tydelige. Departementet har i vedlagte lovforslag tatt inn bestemmelser som tydeligere angir hva det skal kunne gis forskrifter om.»

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget.

Departementet opprettholder høringsforslaget og viser til begrunnelsen i høringsnotatet. Sammenlignet med høringsforslaget er det tydeliggjort i forslagene til forskriftshjemler at departementet også kan gi nærmere regler om hvem som skal signere meldinger. Det vises til drøftelsen i punkt 13.6.4.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-7 første ledd og ny foretaksregisterlov § 4-7 første ledd.

13.10 Saksbehandlingsfrister

13.10.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 12 andre ledd andre og tredje punktum og foretaksregisterloven § 4-1 andre ledd fastsetter saksbehandlingsfrister for visse typer meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Bestemmelsene ble tatt inn i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven ved endringslov 16. juni 2023 nr. 67, og trådte i kraft 1. juli 2023. De gjennomfører krav i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 13g nr. 7 og 28a nr. 6. For nærmere omtale se Prop. 76 LS (2022–2023) kapittel 4 og 8, og merknadene til enhetsregisterloven § 12 og foretaksregisterloven § 4-1 i lovproposisjonen kapittel 14.

Det følger av enhetsregisterloven § 12 andre ledd andre punktum at melding om nyregistrering av utenlandsk foretak skal behandles av Enhetsregisteret innen ti virkedager etter at meldingen kom inn til registeret. Fristen på ti virkedager begynner å løpe når meldingen «kom inn til registeret». I dette ligger blant annet at saksbehandlingsfristen først begynner å løpe når både registermeldingen er korrekt og fullstendig utfylt og nødvendige vedlegg ligger ved meldingen. For meldinger om nyregistrering av andre typer virksomheter enn utenlandsk foretak og endringsmeldinger til Enhetsregisteret gjelder kravet til fremdrift i forvaltningsloven. Etter forvaltningsloven skal saker forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold». Regelen i forvaltningsloven er foreslått videreført av forvaltningslovutvalget i NOU 2019: 5. Se utredningen punkt 13.7.7.

Ifølge foretaksregisterloven § 4-1 andre ledd første punktum skal melding om nyregistrering behandles av Foretaksregisteret innen fem virkedager etter at meldingen kom inn til registeret, dersom meldingen gjelder registering av foretak som er stiftet elektronisk ved bruk av mal som er godkjent av registerføreren. Saksbehandlingsfristen gjelder både der foretaket er stiftet av fysiske personer, juridiske personer eller en kombinasjon av slike. Fristen gjelder bare der selskapet er stiftet elektronisk «ved bruk av mal som er godkjent av registerfører». Fristen på fem virkedager begynner å løpe når meldingen «kom inn til registeret». Ifølge lovforarbeidene betyr dette at saksbehandlingsfristen først begynner å løpe når både registermeldingen og malen som er brukt for å stifte foretaket er korrekt og fullstendig utfylt og nødvendige vedlegg ligger ved meldingen. Se Prop. 76 LS (2022–2023) punkt 14.1 Til § 4-1.

For «andre førstegangsmeldinger» til Foretaksregisteret er saksbehandlingsfristen ti virkedager, jf. foretaksregisterloven § 4-1 andre ledd andre punktum. Dette gjelder blant annet meldinger om nyregistrering av foretak som stiftes ved papirdokument og om registrering av utenlandske foretak. For endringsmeldinger gjelder kravet til fremdrift i forvaltningsloven.

Enhetsregisterloven § 12 andre ledd tredje punktum og foretaksregisterloven § 4-2 andre ledd tredje punktum gir regler om foreløpig svar. Dersom fristene i enhetsregisterloven § 12 andre ledd eller foretaksregisterloven § 4-2 andre ledd ikke kan overholdes, skal Enhetsregisteret og Foretaksregisteret straks underrette innsenderen om forsinkelsen og årsaken til denne. «Straks» betyr at foreløpig svar må gis uten ugrunnet opphold. Det er ikke krav om at Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret skal gi en omfattende underretning om årsaken til forsinkelsen. Foreløpige svar kan være standardiserte, men det som angis som årsak til forsinkelsen, må stemme med de faktiske forholdene. Se merknadene til enhetsregisterloven § 12 og foretaksregisterloven § 4-2 i Prop. 76 LS (2022–2023) kapittel 14.

13.10.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.10.2 å videreføre saksbehandlingsfristen på ti virkedager for meldinger om nyregistrering av utenlandske foretak i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 12 andre ledd andre punktum. Det samme gjelder saksbehandlingsfristene på fem og ti virkedager for meldinger om nyregistrering i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 4-1 andre ledd første og andre punktum. I tillegg ble det foreslått å videreføre kravene til foreløpig svar der disse saksbehandlingsfristene ikke kan overholdes.

Departementet foreslo ikke å fastsette andre saksbehandlingsfrister i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov.

13.10.3 Høringsinstansenes syn

NHO uttaler at registerregelverket bør gi registerføreren mulighet til å prioritere visse meldinger om endrede forhold. NHO skriver:

«I en del tilfeller er det behov for særlig rask saksbehandling av melding om endrede opplysninger. Et eksempel er eierskifter der det er viktig at nye styremedlemmer oppnår legitimasjon umiddelbart etter eierskiftet. Et annet eksempel er egenfratreden. Vi forutsetter at loven og forskriften gir registerfører mulighet til å prioritere slike meldinger, og at det er mulig for den som melder på en enkel måte å formidle behovet for rask saksbehandling.»

Regnskap Norge uttaler at det i de senere årene har vært en betydelig utfordring for næringslivet at saksbehandlingstiden hos Brønnøysundregistrene har økt drastisk. Regnskap Norge skriver:

«Endringsmeldinger som tidligere tok 3-5 dager å få saksbehandlet og registrert, kan nå i større perioder av året ta om lag 30 dager. I nytt regelverk må man også derfor unngå innføring av unødvendige regler, eller regler som favner unødig bredt. Departementet bør etter vår vurdering gå en ekstra runde her, for å vurdere den mest hensiktsmessige utformingen av bestemmelsen.»

13.10.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre saksbehandlingsfristen på ti virkedager for meldinger om nyregistrering av utenlandske foretak i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 12 andre ledd andre punktum. Det samme gjelder forslaget om å videreføre saksbehandlingsfristene på fem og ti virkedager for meldinger om nyregistrering i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 4-1 andre ledd første og andre punktum. I tillegg opprettholdes forslaget om å videreføre kravene til foreløpig svar der saksbehandlingsfristene ikke kan overholdes. Departementet viser til at saksbehandlingsfristene og kravene til foreløpig svar gjennomfører EØS-regler i norsk rett.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-1 sjette ledd og ny foretaksregisterlov § 4-1 tredje ledd.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om ikke å ta inn andre saksbehandlingsfrister i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov. Det betyr at for endringsmeldinger til Foretaksregisteret vil kravet til fremdrift i forvaltningsloven gjelde. Saker som gjelder endringsmeldinger, må derfor forberedes og avgjøres av Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold. Samme krav vil gjelde for Enhetsregisterets behandling av meldinger om nyregistrering av andre typer virksomheter enn utenlandsk foretak og ved behandling av endringsmeldinger.

NHO ber om at ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov gir registerføreren mulighet til å prioritere endringsmeldinger hvor det foreligger behov for særlig rask behandling.

Meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger bør etter departementets syn som et utgangspunkt behandles av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i den rekkefølge de kommer inn til registrene. Hensynet til likebehandling av brukerne av registrene og forutberegnelighet tilsier det. Departementet ser samtidig at det i noen tilfeller kan foreligge et særlig behov for at meldte opplysninger registreres raskt. I slike tilfeller bør registerføreren ha mulighet til å prioritere behandlingen av den aktuelle meldingen. Etter departementets syn innebærer imidlertid kravet i forvaltningsloven om at saker skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold» tilstrekkelig adgang og mulighet til dette. I NOU 2019: 5 punkt 13.7.7 står det om adgangen til å prioritere saker etter forvaltningsloven:

«Når et forvaltningsorgan har flere saker til behandling, er det naturlige utgangspunktet at de blir behandlet etter tur, dvs. i en rekkefølge basert på når saken kom inn til forvaltningsorganet eller ble innledet på annen måte. Regelen må samtidig gi rom for at behov i enkelte saker kan tilsi at saken prioriteres foran andre saker, og at kurante saker som det er fort gjort å avgjøre, blir ferdigbehandlet uten å måtte vente på mer krevende saker. Utvalget mener at den gjeldende regelen om at forvaltningsorganet skal «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold», er godt egnet til å ivareta dette og de andre målene for saksbehandlingen, og foreslår derfor å videreføre bestemmelsen i utk. § 17 første ledd»

Departementet legger derfor til grunn at forvaltningsloven allerede gir registerføreren adgang til å prioritere behandling av visse typer meldinger slik NHO etterlyser. Av den grunn er det etter departementets syn ikke nødvendig å regulere dette særskilt i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov.

Prioritering av saker i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skjer for øvrig allerede i dag. Brønnøysundregistrene legger ut oversikt over forventet saksbehandlingstid for ulike typer meldinger på sine nettsider.3 Oversikten oppdateres fortløpende. Den viser at saksbehandlingstiden varierer for ulike organisasjonsformer og type melding. Det skyldes ulike forhold. Saker som blir behandlet helautomatisk, blir normalt behandlet fortløpende og registrert automatisk i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. På Brønnøysundregistrenes nettsider er det lagt ut en oversikt over hvilke saker som blir behandlet helautomatisk.4 Andre meldinger blir normalt behandlet av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret etter datoene de kommer inn. Det finnes noen få unntak fra dette, hvor Enhetsregisteret og Foretaksregisteret foretar en prioritering. Eksempler på dette er:

• Enhetsregisteret og Foretaksregisteret prioriterer meldinger som omfattes av de lovbestemte saksbehandlingsfristene i enhetsregisterloven § 12 og foretaksregisterloven § 4-1. Dette gjelder meldinger om nyregistrering av utenlandske foretak i Enhetsregisteret, og meldinger om nyregistrering i Foretaksregisteret.

• Om høsten prioriterer Brønnøysundregistrene i perioder meldinger som gjelder beslutning om eller gjennomføring av fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller oppløsing. Dette er meldinger som det er viktig for brukerne å få gjennomført før årsskiftet.

• Saksbehandlingstiden for meldinger som gjelder allmennaksjeselskaper er gjennomgående kortere enn det som gjelder for aksjeselskaper og andre organisasjonsformer. Meldinger som gjelder allmennaksjeselskaper kan inneholde børssensitive opplysninger, og behandlingen av disse prioriteres derfor høyt. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene utgjorde meldingene knyttet til allmennaksjeselskaper 0,1 prosent av alle meldingene som ble innsendt til Foretaksregisteret i 2023.

Regnskap Norge har spilt inn at saksbehandlingstiden i Brønnøysundregistrene har økt vesentlig de senere årene. Departementet er enig med Regnskap Norge i at det kan skape utfordringer for næringslivet. Prosjektene BRsys og Brukervennlige registertjenester som er omtalt i punkt 5.3, vil legge til rette for økt grad av automatisert saksbehandling i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette vil medføre redusert gjennomsnittlig saksbehandlingstid i registrene.

13.11 Gebyr for registrering

13.11.1 Gjeldende rett

Enhetsregisterloven § 16a og foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd har regler om gebyr for registrering av meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Det følger av enhetsregisterloven § 16a første ledd og foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd at det skal betales gebyr for nyregistrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret og at det også kan kreves gebyr for andre meldinger som skal registreres. Det står også at slike gebyrer skal dekke kostnadene ved registrering av meldinger og en forholdsmessig andel av drifts- og vedlikeholdskostnadene til Enhetsregisteret. I tillegg står det at departementet gir nærmere regler om gebyrenes størrelse og innkrevingsform. Ifølge enhetsregisterloven § 16a andre ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak fra kravet om gebyr for meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger.

Foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd ble sist endret ved endringslov 16. juni 2023 nr. 67, og trådte i kraft 1. juli 2023. Se Prop. 76 LS (2022–2023). I samme endringslov ble § 16a tilføyd i enhetsregisterloven.

Nærmere regler om gebyr for meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er fastsatt i forskrift 11. desember 2015 nr. 1668 om gebyr til Brønnøysundregistrene.

13.11.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.11 å videreføre reguleringene av gebyr i foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd og enhetsregisterloven § 16a.

13.11.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget om å videreføre reguleringene i enhetsregisterloven § 16a og foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd.

Frivillighet Norge, SMB Norge og Stiftelsestilsynet har kommentarer til innretningen av og nivået på gebyrene.

Frivillighet Norge påpeker at frivillige organisasjoner ofte har få administrative ressurser, og at det offentlige må ta høyde for dette når lover og regelverk som berører sektoren, utformes. Frivillighet Norge skriver:

«Økte kostnader for frivilligheten, i form av gebyrer for å registrere seg i ulike registre, går direkte på bekostning av organisasjonenes aktiviteter. Frivilligheten bør så lang som mulig fritas for slike gebyrer. Vi ser at noen av forslagene potensielt kan øke både kostnadene og den administrative byrden for frivilligheten ved å registrere og oppdatere opplysninger i registrene og vil advare mot dette.»

SMB Norge uttaler at forenkling av lovverk og digitalisering av saksbehandling må reflekteres i gebyrene som kreves inn fra virksomheter for å foreta registrering. SMB Norge påpeker at den gjennomgangen som nå foretas, må medføre reduksjon av gebyrene som kreves inn for registrering. SMB Norge uttaler at det henger særlig sammen med at det ikke lenger kan sies å være en stor kostnad å foreta de ulike registreringene samt å drifte registrene, på grunn av digitalisering og automatisering. SMB Norge mener primært at gebyrene for registrering bør fjernes helt, sekundært at utgiftene må reduseres for små og mellomstore bedrifter gjennom reduksjon av gebyrene.

Stiftelsestilsynet skriver at det er en urimelig forskjellsbehandling mellom gebyrene som alminnelige stiftelser og næringsdrivende stiftelser må betale ved nyregistrering, etter endringene i gebyrforskriften i 2023. Stiftelsestilsynet skriver:

«Etter endringane må alminnelege stiftelsar betale gebyr ved nyregistrering både til Einingsregisteret og til Stiftelsestilsynet, medan næringsdrivande stiftelsar berre skal betale gebyr til Føretaksregisteret. Årsaka til dette er unntaket for næringsdrivande stiftelsar i forskrift til stiftelseslova § 3 fjerde ledd som seier følgjande: «Næringsdrivende stiftelser som skal betale gebyr til Foretaksregisteret i medhold av foretaksregisterloven § 4-1 tredje ledd, er fritatt for gebyr.» Det synest ikkje som lovgjevar har vore merksam på unntaket i forskrifta ved utforminga av dei nye reglande om gebyr.

Det er ingen tilhøve som tilseier ulik regulering for alminneleg og næringsdrivande stiftelsar når det gjeld gebyr for nyregistrering, og det må ryddast opp i den urimelege rettstilstanden som no råder.»

13.11.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å videreføre reguleringene i enhetsregisterloven § 16a og foretaksregisterloven § 4-1 fjerde ledd om gebyr for registrering av meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det kom ikke innvendinger mot forslaget i høringen.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-8 og ny foretaksregisterlov § 4-8.

Frivillighet Norge, SMB Norge og Stiftelsestilsynet har kommentert innretningen av og nivået på gebyrene for å registrere meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Fra og med 2024 ble det implementert en ny gebyrstruktur i Brønnøysundregistrene. Om dette står det i Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet på side 111 til 112:

«Overprising av gebyrene

Det har over tid vært en betydelig overprising av gebyrene i Brønnøysundregistrene. Med implementering av ny gebyrstruktur fra og med 2024 ble det en mer hensiktsmessig kostnadsfordeling mellom eksisterende registre, og overprisingen per register ble redusert. Hovedendringen var innføring av gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret. Formålet har vært at gebyrene for gebyrbelagte registre skal dekke kostnadene til drift av det enkelte registeret, jf. Finansdepartementets rundskriv R-112 om bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Overprisingen i 2024 er i sin helhet knyttet til Løsøreregisteret. Løsøreregisteret er nå overført til den nye registerplattformen (BRsys). Dette gir store gevinster i form av sikrere løsninger, hurtigere saksbehandling og bedre brukeropplevelser, samtidig som drift og forvaltning av nye IT-løsninger koster mer enn de gamle.

Det forventes en reduksjon i antall gebyrpliktige saker i Løsøreregisteret i 2025. Dette innebærer at det isolert sett vil være færre saker å fordele kostnadene for drift og forvaltning av de gebyrpliktige registrene på.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 128 mill. kroner i 2025 for å fjerne overprisingen i Løsøreregisteret. Reduksjonen vil innebære at prisingen av de gebyrbelagte tjenestene i Brønnøysundregistrene tar utgangspunkt i de estimerte kostnadene ved å produsere og levere de aktuelle tjenenestene, samt at man unngår å måtte øke gebyrsatsene for Løsøreregisteret som følge av et redusert saksvolum.»

Innretningen av og nivået på gebyrene for å registrere meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger i Enhetsregisteret faller utenfor rammene av dette lovarbeidet. Det ble i høringsnotatet ikke foreslått endringer i gebyrforskriften. I høringsnotatet kapittel 20 står følgende om videreføring av gebyrforskriften:

«Også i forskrift 11. desember 2015 nr. 1668 om gebyr til Brønnøysundregistrene (gebyrforskriften) er det flere paragrafer som er fastsatt med hjemmel i bestemmelser i nåværende enhetsregisterlov og foretaksregisterlov. Heller ikke i gebyrforskriften foreslås det i dette høringsnotatet endringer. Det innebærer blant at bestemmelsen i gebyrforskriften § 5a om at det ikke skal betales gebyr ved førstegangsregistrering (nyregistrering) i Enhetsregisteret av lag, foreninger og ungdoms- og studentbedrifter videreføres. Hjemmelsgrunnlaget (hjemmelsfeltet) i gebyrforskriften må imidlertid oppdateres dersom Stortinget vedtar ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov, slik at det henvises til de nye lovene og er tilpasset paragrafnummeringen i disse. Også her er det snakk om en rent teknisk justering. Departementet anser derfor at det ikke er nødvendig å sende slik justering på offentlig høring.»

Departementet vil fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av reglene i gebyrforskriften, herunder innretningen av og nivået på gebyrene for å registrere meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Departementet har i den forbindelse merket seg innspillene fra Frivillighet Norge, SMB Norge og Stiftelsestilsynet.

Dersom det blir aktuelt å gjøre materielle endringer i gebyrforskriften, vil forslag til forskriftsbestemmelser bli sendt på offentlig høring. Det vil gi næringslivet, frivilligheten, offentlige myndigheter og andre interessenter mulighet til å komme med innspill til den nærmere reguleringen.

13.12 Stenging for mottak av meldinger og registrering ved større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret må noen ganger ha nedetid på grunn av nødvendige vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger. Noen ganger må også systemet for mottak av meldinger i registrene stenges ned.

Verken enhetsregisterloven eller foretaksregisterloven har regler om adgangen til å fastsette nedetid ved behov for større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger. Etter departementets syn er det imidlertid hensiktsmessig å ha slike regler. Systemendringer i forbindelse med BRsys-prosjektet har avdekket et behov for å regulere adgangen til planlagt nedstenging av registreringsvirksomheten. Det kan ikke utelukkes at det kan være et mer generelt behov for å regulere slike situasjoner. Departementet foreslår derfor en regulering som ikke er begrenset til den konkrete situasjonen.

I forskrift 3. november 1993 nr. 875 om tinglysing (tinglysingsforskriften) § 22a er det en bestemmelse om stengning for mottak og registrering ved større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger. Bestemmelsen lyder:

«I forbindelse med større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger kan tinglysingsmyndigheten stenge for mottak og registrering av elektroniske og papirbaserte dokumenter i den perioden som anses nødvendig av hensyn til det arbeidet som skal utføres. Papirdokumenter som har kommet inn under stengningen, vil anses mottatt på det tidspunkt stengningen opphører.

Tinglysingsmyndigheten skal varsle brukerne om planlagt stengning, om mulig i god tid.»

Departementet skrev i høringsnotatet punkt 10.12 at Løsøreregisteret har gode erfaringer med bruk av denne bestemmelsen. Departementet foreslo å ta inn bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som gir departementet myndighet til å gi forskrift om registerførerens adgang til å stenge for mottak og registrering av meldinger. Det ble også foreslått forskriftsbestemmelser som tilsvarer reguleringen i tinglysingsforskriften § 22a. Forslagene lød:

«§ [**]. Stengning for mottak og registrering av meldinger ved større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger

(1) I forbindelse med større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger kan registerfører stenge for mottak og registrering av meldinger i den perioden som anses nødvendig av hensyn til det arbeidet som skal utføres. Papirdokumenter som har kommet inn under stengningen, vil anses mottatt på det tidspunkt stengningen opphører.

(2) Registerfører skal på egnet måte varsle brukerne om planlagt stengning i god tid før stengningen skjer.»

Om muligheten til å stenge for mottak av meldinger etter de foreslåtte reguleringene står det i høringsnotatet:

«Departementet vil bemerke at muligheten for å stenge for mottak av meldinger er ment å brukes i helt spesielle tilfeller der viktige hensyn gjør det nødvendig, og bare under forutsetning av at nedetiden blir varslet i god tid. Systemendringer i forbindelse med produksjonssetting av BRsys er et eksempel på en situasjon der det kan bli behov for å stenge mottaket av dokumenter til registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.»

Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget i høringsnotatet.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å ta inn bestemmelser i ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om registerførerens adgang til å stenge for mottak og registrering av meldinger.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-7 andre ledd og ny foretaksregisterlov § 4-7 andre ledd.

13.13 Regler om elektronisk stiftelse og registrering

Foretaksregisterloven § 10-6 gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om elektronisk stiftelse og registrering. Paragrafen ble tatt inn i foretaksregisterloven ved endringslov 16. juni 2023 nr. 67, og trådte i kraft 1. juli 2023. Den gjennomfører krav i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 13f og 13h. For nærmere omtale se Prop. 76 LS (2022–2023) kapittel 4, og merknadene til foretaksregisterloven § 10-6 i lovproposisjonen kapittel 14.

Departementet har med hjemmel i foretaksregisterloven § 10-6 fastsatt nærmere regler om elektronisk stiftelse og registrering i kapittel 1 til 3 i forskrift 22. desember 2023 nr. 2310 om elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper og om elektronisk registrering av utenlandske foretak mv.

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.13 å videreføre forskriftshjemmelen i foretaksregisterloven § 10-6 i ny foretaksregisterlov. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet.

Se forslaget til ny foretaksregisterlov § 4-9.

13.14 Elektroniske identifikasjonsmidler

Enhetsregisterloven § 12 fjerde ledd og foretaksregisterloven § 10-7 gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler. Bestemmelsene kom inn i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven ved endringslov 16. juni 2023 nr. 67, og trådte i kraft 1. juli 2023. De gjennomfører krav i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 13b. For nærmere omtale se Prop. 76 LS (2022–2023) kapittel 5, og merknadene til enhetsregisterloven § 12 fjerde ledd og foretaksregisterloven § 10-7 i lovproposisjonen kapittel 14.

Nærmere regler om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler er fastsatt i § 6 i forskrift 22. desember 2023 nr. 2310 om elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper og om elektronisk registrering av utenlandske foretak mv.

Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 10.14 å videreføre forskriftshjemlene i enhetsregisterloven § 12 fjerde ledd og foretaksregisterloven § 10-7. Ingen av høringsinstansene uttalte seg om forslaget. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet.

Se forslagene til ny enhetsregisterlov § 5-9 og ny foretaksregisterlov § 4-10.