25 Økonomiske og administrative konsekvenser

25.1 Innledning

Departementet fremmer forslag til ny lov om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) og ny lov om Foretaksregisteret (foretaksregisterloven). De nye lovene vil erstatte lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret og lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak. Lovforslagene skal bedre kvaliteten på registrerte opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, bedre ivareta rettssikkerheten til både fysiske og juridiske personer og ved det øke tilliten til registrerte opplysninger. Endringene skal bidra til effektiv ressursbruk og økt samlet verdiskaping. Regelverket skal være brukervennlig, teknologinøytralt og redusere mengden overskuddsinformasjon som sendes inn til og lagres hos Brønnøysundregistrene.

Lovforslagene vil bidra til regjeringens mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til utfylling av offentlige skjemaer og fjerne hindre for innovasjon og digitalisering. Forslagene vil medføre besparelser for næringslivet, frivilligheten og Brønnøysundregistrene. Enkelte av endringene som foreslås vil isolert medføre enkelte kostnader. I sum vil imidlertid besparelsene (nytten) overstige kostnadene.

25.2 Generelle konsekvenser

Brukervennlig regelverk og kodifisering av Enhetsregisterets og Foretaksregisterets praksis

Departementet legger i denne proposisjonen frem forslag til moderne og enklere lover for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Lovene vil etter departementets vurdering være mer oversiktlige og lettere å lese og forstå for både virksomhetene som registreres og for brukerne av opplysningene. Departementets forslag innebærer på noen områder å lovfeste etablert praksis ved registrene. Dette kan gi brukerne bedre forutsigbarhet om hvilke krav som gjelder.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar hver dag meldinger om nye virksomheter og meldinger som endrer opplysninger om registrerte virksomheter. I 2024 behandlet de to registrene til sammen 660 208 meldinger om nyregistrering, endringsmeldinger og slettinger. Registrering er regelbasert og stiller krav om bruk av korrekt utfylte skjemaer. Et komplisert regelverk og tvetydige krav kan innebære betydelige utfordringer for virksomhetene. Det er grunn til å anta at bruk av bistand fra regnskapsførere, revisorer eller advokater i forbindelse med meldinger til Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret er betydelig. Et tydelig regelverk kan redusere behovet for ekstern bistand og dermed redusere de økonomiske byrdene for næringslivet og frivilligheten. Relativt sett kan dette få størst betydning for små virksomheter.

For brukerne av de registrerte opplysningene vil et klarere regelverk bidra til bedre forutsigbarhet når det gjelder hvilke opplysninger de kan legge til grunn at er kontrollert og ved det klargjøre hvilke undersøkelser brukerne av informasjonen selv bør foreta.

Et tydeligere regelverk kan også føre til bedre etterlevelse av regelverket, og gjøre det enklere for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret å gjennomføre kontroll av meldinger og kontrollere at regelverket for øvrig etterleves. Et tydeligere regelverk kan dermed også redusere ressursbruken hos Brønnøysundregistrene.

Teknologinøytralitet

Det foreslås lover som gjør regelverket for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret teknologinøytralt. Et teknologinøytralt regelverk legger til rette for å ta i bruk nye og hensiktsmessige teknologiske løsninger uten at regelverket må endres. Bruk av nye teknologiske løsninger kan legge til rette for mer effektiv innrapportering til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og mer effektiv behandling i registrene. Det kan medføre økonomiske og administrative besparelser for både næringslivet, frivillig virksomhet, andre ikke-næringsdrivende virksomheter, offentlige myndigheter og andre.

Helautomatisert saksbehandling, sammenstilling og profilering

Departementet foreslår nye regler som gir Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mulighet til å treffe helautomatiserte avgjørelser, sammenstille personopplysninger og bruke profilering. Lignende regler finnes i dag i arbeids- og velferdsforvaltningsloven og i flere lover på skatterettens område. Automatisering av saksbehandlingen kan gi mer effektiv ressursutnyttelse og redusert saksbehandlingstid i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Automatisering kan også bidra til økt likebehandling og konsistent gjennomføring av regelverk samt til bedre ivaretakelse av rettigheter og plikter. Gjennom å sammenstille informasjon og profilering kan Enhetsregisteret og Foretaksregisteret plukke ut hvilke meldinger som bør kontrolleres manuelt, og velge ut saker for etterfølgende kontroll. Slik sammenstilling vil kunne øke muligheten for å forebygge både økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Brønnøysundregistrene arbeider med prosjekt for ny registerplattform (BRsys) og prosjektet Brukervennlige registertjenester. I disse prosjektenes godkjente plandokumenter er automatisering estimert til å gi en samlet besparelse for næringslivet, frivillig virksomhet, ikke-næringsdrivende virksomheter og offentlige myndigheter på rundt 100 millioner kroner per år. Innføring av regler om helautomatisert saksbehandling mv. er nødvendig for å realisere gevinstene. Se nærmere om BRsys og prosjektet Brukervennlige registertjenester i punkt 5.3.

Forslagene har etter departementets vurdering ikke vesentlige kostnader for Brønnøysundregistrene.

Nærmere krav til form og format på dokumentasjon

Det foreslås regler som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om krav til form og format på dokumentasjon som inngår i meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det vil gi mulighet til fortløpende å tilpasse kravene til dokumentasjon opp mot det som skal kontrolleres av registrene. Forslagene kan bidra til å redusere overskuddsinformasjon og de administrative byrdene virksomhetene har i forbindelse med innsending av meldinger. Effekten er ikke prissatt, men antas å kunne bli betydelig.

Forslaget gir mulighet til å stille krav om strukturerte og maskinlesbare data. Dette vil muliggjøre hel- og delautomatisert saksbehandling, og vil kunne redusere saksbehandlingstiden ved registrene. I forbindelse med BRsys og prosjektet Brukervennlige registertjenester har Brønnøysundregistrene estimert at én dag raskere saksbehandling samlet vil spare virksomheter registrert i Foretaksregisteret for om lag 11 millioner kroner i året. For virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret, er besparelsen estimert til om lag 1,1 millioner kroner.

Forslag som kan redusere overskuddsinformasjon i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Nåværende krav om dokumentasjon, særlig i form av vedlegg som protokoller fra styremøter og generalforsamlinger eller årsmøter, medfører at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar og lagrer store mengder informasjon fra virksomhetene som ikke er nødvendig for å dokumentere de opplysningene som skal registreres. Overskuddsinformasjon kan også omfatte personopplysninger og forretningshemmeligheter.

Forslagene til regler som gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om krav til form og format på dokumentasjon som inngår i meldinger, vil gi mulighet til å spisse dokumentasjonskravene slik at disse kan tilpasses den kontrollen som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal gjøre. Det kan begrense overskuddsinformasjon som sendes inn til registrene. Det samme gjør forslaget som gir innsenderen rett til å sladde opplysninger i dokumentasjon som ikke er relevant for det som meldes til registrering. God veiledning på Brønnøysundregistrenes nettsider om hvordan dette kan gjøres i praksis, vil redusere byrdene for innsenderne knyttet til å sladde dokumentasjon som skal sendes inn til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Arbeidet med å vurdere om innsendt dokumentasjon inneholder taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med behandling av innsynsbegjæringer medfører ressursbruk for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Der registerføreren må be berørt virksomhet om ytterligere informasjon for å avgjøre om opplysninger er taushetsbelagte, innebærer behandling av innsynsbegjæringer også ressursbruk hos virksomhetene. Forslagene som begrenser overskuddsinformasjon, kan begrense mengden taushetsbelagte opplysninger som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar. Dette igjen kan redusere ressursbruken hos registrene og virksomhetene i forbindelse med innsynsbegjæringer. Enhetsregisteret hadde i 2023 623 forespørsler om innsyn i innsendte dokumenter gjennom Brønnøysundregistrenes nettbutikk, mens Foretaksregisteret hadde 23 558 forespørsler om innsyn. Forslaget vil dermed kunne medføre redusert ressursbruk for Brønnøysundregistrene.

Datalagring innebærer også ressursbruk i form av maskiner og energi. Jo mer informasjon som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar, desto større mengder data lagres. Reduksjon i mengden overskuddsinformasjon som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar, vil derfor redusere energibruken ved datalagring.

Plikt til å bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret

Departementet foreslår å tydeliggjøre plikten for offentlige myndigheter til å bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret. Forslaget er i tråd med «kun én gang»-prinsippet, og begrenser i utgangspunktet næringslivets, frivillig virksomhets og andre virksomheters rapporteringsbyrder.1 Effekten er ikke prissatt.

Brønnøysundregistrene har avtale med 450 offentlige virksomheter om bruk av registrenes web service-løsning, og omtrent 100 av disse er aktive brukere. I tillegg benytter en del offentlige virksomheter løsninger som ikke krever avtale eller autentisering. Opplysningene fra Enhetsregisteret har allerede utstrakt bruk. Departementet har ikke oversikt over hvilke offentlige myndigheter som helt eller delvis ikke benytter opplysninger fra Enhetsregisteret.

Påtegninger

Departementet foreslår at registerføreren skal kunne ta inn påtegninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret dersom det er forhold knyttet til én eller flere opplysninger om en virksomhet, eller det foreligger manglende oppfyllelse av meldeplikt, som tredjeparter bør gjøres kjent med. Det foreslås også at registerføreren skal ha plikt til å ta inn påtegning om at en rolleinnehaver er avregistrert, der vedkommende har meldt egenfratreden eller er fjernet fra den registrerte rollen på grunn av konkurskarantene, rettighetstap eller fratakelse av rettslig handleevne. Sistnevnte forslag innebærer i all hovedsak å lovfeste denne praksisen. I 2023 registrerte Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i overkant av 45 000 endringer i roller som følge av egenfratreden, konkurskarantene, rettighetstap eller fratakelse av rettslig handleevne.

Påtegninger vil gi tredjeparter informasjon som kan legge til rette for at de bedre kan ivareta sine interesser. Påtegninger om at noen er avregistrert fra en rolle i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, kan potensielt forhindre at tredjeparter inngår avtale med personer som ikke lenger har fullmakt til å forplikte virksomheten, og derved redusere risikoen for at virksomheten og tredjeparter lider økonomisk tap. Effekten av forslagene er ikke prissatt.

Bekreftelse av at rolleinnehavere har påtatt seg rollen (villighetserklæringer)

Etter nåværende regler skal personer som meldes registrert som styremedlem og revisor i Foretaksregisteret avgi erklæring (bekreftelse) om at de har påtatt seg rollen. Slike bekreftelser kalles gjerne for villighetserklæringer. I Enhetsregisteret er det i dag krav om villighetserklæring fra personer som meldes registrert som revisor og regnskapsfører.

Departementet foreslår å utvide kretsen av rolleinnehavere som må bekrefte at de har påtatt seg rollen i forbindelse med registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Forslaget innebærer at personer som meldes registrert som styremedlem, varamedlem, daglig leder, revisor eller regnskapsfører, må avgi slik bekreftelse. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har i dag praksis for at den som skal avgi slik erklæring, i stedet kan signere meldingen. Departementet foreslår å lovfeste dette. Brønnøysundregistrene har anslått at forslaget vil omfatte i underkant av 80 000 rolleinnehavere. Departementet foreslår ikke at det innhentes bekreftelse for eksisterende registrerte rolleinnehavere, men at slik bekreftelse gis ved fremtidige registreringer.

For personer som meldes registrert med roller, vil det å måtte avgi bekreftelse eller signere meldingen medføre noe tidsbruk. Forslaget bidrar imidlertid til å redusere risikoen for at personer registreres med roller i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret uten å vite om det. Forslaget ivaretar dermed deres rettssikkerhet. Forslaget kan også bidra til god registerkvalitet, og dermed til brukernes tillit til registrene.

De fleste som skal avgi bekreftelse i dag, gjør dette ved å signere meldingen. Når flere rolleinnehavere må signere meldingen, kan det ta lengre tid fra meldingen er ferdig utfylt til den kommer inn til registrering. De fleste signerer imidlertid meldingen digitalt, noe som innebærer at signering kan foretas parallelt uten at det er behov for å møtes. Frem til signering er fullført vil tidligere rolleinnehavere fremstå legitimert overfor tredjepart. Det kan ha uheldige konsekvenser. Virksomhetene og de nye rolleinnehaverne kan imidlertid unngå dette ved å sørge for at meldingen signeres.

Forslaget vil medføre at flere personer må avgi bekreftelse eller signere meldingen til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Der virksomheten velger at den enkelte skal signere digitalt, har Brønnøysundregistrene estimert at den enkelte signering tar 7,3 minutter i dagens innrapporteringsløsning. I ny innrapporteringsløsning er det estimert at signering vil ta ett minutt. Forslaget innebærer en midlertidig betydelig økning i næringslivets og frivillighetens administrative byrder. Når Brønnøysundregistrenes nye innrapporteringsløsning realiseres gjennom BRsys og prosjektet Brukervennlige registertjenester, vil størrelsen på denne byrden avta vesentlig.

I forbindelse med innføring av dette kravet vil Brønnøysundregistrene måtte tilpasse sine systemer. De økonomiske og administrative konsekvensene antas å være beskjedne.

25.3 Konsekvenser for næringslivet og frivillig virksomhet mv.

25.3.1 Registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Registrering av næringsdrivende innretninger og andre næringsdrivende selskaper

Departementet foreslår at registreringsplikten i Foretaksregisteret for næringsdrivende innretninger i nåværende foretaksregisterlov utgår, og at det i stedet innføres registreringsplikt for kategorien «andre juridiske personer». Ifølge Brønnøysundregistrene har det ikke blitt registrert innretninger i Foretaksregisteret siden tidlig på 2000-tallet. Forslaget antas derfor ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Det foreslås at kategorien «andre næringsdrivende selskaper» i nåværende foretaksregisterlov utgår og erstattes med regler som fastslår registreringsplikt for ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, partrederier og europeiske økonomiske foretaksgrupper. Det er disse organisasjonsformene som registreres under kategorien «andre næringsdrivende selskaper» i dag. Forslaget vil tydeliggjøre registreringsplikten for slike organisasjonsformer og dermed gjøre regelverket lettere å forstå, men antas ellers ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Næringsdrivende foreninger

Etter nåværende regler har foreninger som driver næringsvirksomhet, eller har til formål å drive slik virksomhet, registreringsplikt i Foretaksregisteret. Det foreslås å endre dette slik at vilkåret for registreringsplikt er om foreningen driver næringsvirksomhet. Det kan gjøre vilkåret for registreringsplikt for foreninger enklere å forstå for brukerne, og dermed å etterleve. Effektene av forslaget er ikke prissatt.

Næringsdrivende stiftelser

Det foreslås at vilkåret for registreringsplikt i Foretaksregisteret for stiftelser skal være om stiftelsen er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret. Det foreslås også å fastsette i stiftelsesloven at det er en meldepliktig opplysning om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Forslaget innebærer at Stiftelsestilsynet skal kontrollere om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende før denne opplysningen registreres i Stiftelsesregisteret.

Stiftelser må allerede i dag angi om de er en alminnelig eller næringsdrivende stiftelse ved innsending av melding om nyregistrering til Stiftelsesregisteret. Forslagene antas derfor ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for stiftelsene.

Forslaget kan bidra til god registerkvalitet i Stiftelsesregisteret og Foretaksregisteret. God registerkvalitet er avgjørende for at brukerne av registrene skal ha tillit til opplysningene i registrene, og dermed også for registrenes legitimitet. Næringsdrivende stiftelser er underlagt særskilte krav i stiftelsesloven som ikke gjelder for alminnelige stiftelser. For tredjeparter som henter opplysninger fra Stiftelsesregisteret og Foretaksregisteret, kan det å vite om en stiftelse er underlagt slike krav, være nødvendig for at tredjepartene kan ivareta sine interesser.

25.3.2 Opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Varamedlemmer til styret

Departementet foreslår å innføre krav om registrering av varamedlemmer i Enhetsregisteret, der virksomheten har dette. Varamedlemmer registreres ikke i Enhetsregisteret i dag. Registrering av varamedlemmer vil medføre at tredjeparter gjøres kjent med hvem som har myndighet til å tre inn i et styremedlems sted på gitte vilkår, og dermed kan være legitimert til å handle på vegne av virksomheten alene eller sammen med andre styremedlemmer. Denne endringen vil medføre noe økte administrative byrder for virksomhetene, når det gjelder både registrering og signering. Det er estimert at registreringen vil ta 18,7 minutter, mens signeringen tar ca. 7,3 minutter per varamedlem som skal signere bekreftelse på at vedkommende påtar seg rollen. Den samlede økonomiske virkningen er estimert til 1,2 millioner kroner, basert på en antakelse om at 9 000 nye varamedlemmer registreres per år. I ny innrapporteringsløsning vil tidsbruk på rapportering og signering reduseres vesentlig.

Økt antall registreringer vil kunne øke antall nektingsvedtak og klagesaker. Dette vil medføre økt ressursbruk i Brønnøysundregistrene knyttet til klagebehandling. Samtidig er det å klargjøre hvilke personer som er legitimert, viktig for tilliten til registeret, og forslaget er etter departementets syn egnet til å forebygge slike konflikter. Klagesaker knyttet til registrering der det er tvist om hvem som er gyldig valgt og ved det registrerte personer, vil i de fleste tilfeller være mindre byrdefulle å løse enn saker der feilaktig registrering medfører tvist om hvorvidt en avtale er gyldig inngått eller et vedtak er gyldig fattet. Denne effekten er ikke prissatt.

Observatører

Departementet foreslår at plikten til å registrere observatører i Foretaksregisteret ikke videreføres. Endringen vil medføre lettelser i de berørte foretakenes rapporteringsplikt. For det enkelte foretak vil dette innebære en begrenset økonomisk og administrativ besparelse. Besparelsen er estimert til å være i underkant av 100 000 kroner per år. Dette basert på at det i dag er 803 foretak i Foretaksregisteret som er registrert med én eller flere personer i rollen som observatør.

Regnskapsfører

Departementet foreslår å innføre krav om å registrere regnskapsfører i Foretaksregisteret. Regnskapsfører registreres i dag i Enhetsregisteret. Rapportering til både Enhetsregisteret og Foretaksregisteret gjøres alltid samlet. Som følge av dette vil ikke forslaget innebære noen reell endring i virksomhetenes rapporteringsplikt til Foretaksregisteret. Endringen vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative virkninger for næringslivet.

Kontaktperson

I dag skal kontaktperson registreres i Enhetsregisteret dersom virksomheten ikke har en fysisk person registrert i en av rollene daglig leder, forretningsfører eller innehaver. Departementet foreslår å begrense virksomheters plikt til å registrere kontaktperson i Enhetsregisteret til tilfeller hvor virksomheten ikke har en fysisk person i noen av følgende roller; daglig leder, forretningsfører, innehaver, styremedlemmer, varamedlemmer, bostyrer, deltakere med ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser eller, eget styre eller daglig leder for den norske delen av virksomheten til et utenlandsk foretak. Departementet foreslår også å fjerne muligheten til å registrere en fysisk kontaktperson hvis det ikke er plikt til å registrere en kontaktperson. Forslaget innebærer en viss administrativ besparelse for virksomhetene i og med at det blir noen færre tilfeller hvor enhetene får plikt til å registrere kontaktperson i Enhetsregisteret. Effektene er ikke prissatt.

Telefaksnummer

Departementet foreslår at muligheten til å registrere opplysning om telefaksnummer i Enhetsregisteret ikke videreføres. Dette er en utdatert opplysning som det ikke lenger er hensiktsmessig å ha i et grunndataregister over virksomheter. Endringen i enhetsregisterloven bringer loven i overensstemmelse med dagens praksis. Det er per i dag ikke mulig å registrere telefaksnummer i Enhetsregisteret. Endringen har derfor ikke økonomiske og administrative konsekvenser.

Innhenting og registrering av opplysninger fra andre offentlige registre

Departementet foreslår at Foretaksregisteret, som Enhetsregisteret, skal kunne innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre offentlige registre dersom dette er ubetenkelig. Dette vil gi Foretaksregisteret mulighet til å gjenbruke opplysninger som er registrert i andre offentlige registre. Det kan redusere ressursbruken for næringsdrivende og andre ved at de slipper å måtte innhente opplysninger i andre offentlige registre og rapportere dem til Foretaksregisteret. Det kan også gjøre saksbehandlingen i Foretaksregisteret mer effektiv. I tillegg kan det øke muligheten til å avdekke eventuelle feil eller avvik i opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret. Det kan bidra til bedre registerkvalitet i Foretaksregisteret og økt tillit til registeret hos brukerne. Effektene er ikke prissatt.

25.3.3 Kontroll av meldinger

Foretaksregisterets kontroll av meldinger

Etter nåværende regler skal Foretaksregisteret kontrollere om det som meldes til registrering er og har blitt til i samsvar med lov og vedtekter. Departementet foreslår å tydeliggjøre hvilke forhold Foretaksregisteret skal kontrollere. Det kan gi virksomhetene bedre forutsigbarhet om hvilke forhold som kontrolleres. Visshet og forutsigbarhet om hvilken kontroll som ligger til grunn for registrering av opplysninger i Foretaksregisteret, bidrar til å sikre tilliten til opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret, og til registerets legitimitet.

Det foreslås at Foretaksregisteret fortsatt skal ha en generell adgang til å kontrollere at meldte opplysninger og grunnlaget for det er lovmessig. Det samme gjelder kontroll opp mot foretakets vedtekter, der disse er registrert i Foretaksregisteret. Det vil gi Foretaksregisteret mulighet til å foreta en mer utvidet kontroll der meldingen, dokumentasjon som inngår i meldingen eller andre opplysninger gir registeret en indikasjon på at meldte opplysninger ikke er i samsvar med lov eller eventuelle vedtekter. Dette kan også være aktuelt ved behandling av klager på registrerings- eller nektingsvedtak. Utvidet kontrolladgang for Foretaksregisteret vil også gi registeret mulighet til å foreta stikkprøvekontroll. Å lovfeste en slik kontrolladgang for Foretaksregisteret vil trolig også kunne ha en preventiv virkning mot at aktører forsøker å melde noe som er i strid med lov eller vedtekter.

Forslaget legger til rette for at Foretaksregisteret kan iverksette målrettede kontroller basert på erfaringer og trender for å bidra til å avdekke for eksempel fiktive virksomheter, uhjemlede styreendringer eller registrering gjort til kriminelle formål. Redusert omfang av slike uriktige opplysninger vil gi bedre registerkvalitet. Det vil kunne ha positive økonomiske og administrative ikke-prissatte virkninger for spesielt næringslivet og offentlige myndigheter. Også frivillig virksomhet og andre ikke-næringsdrivende virksomheter, pressen og øvrige interessenter vil i noen grad oppleve effekt av endringen. Effektene er ikke prissatt.

Enhetsregisterets kontroll av meldinger

Enhetsregisteret er en nasjonal felleskomponent. Grunnforutsetningen for dette er at opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, er korrekte. Er ikke dette tilfellet, kan det medføre at opplysningene ved gjenbruk underlegges en fornyet kontroll av aktører som skal bruke dem. Hvis dette er nødvendig, oppfyller ikke Enhetsregisteret sitt formål.

Departementet foreslår å tydeliggjøre hvilke forhold Enhetsregisteret skal kontrollere i forbindelse med registrering. Det kan gi virksomhetene bedre forutsigbarhet om hvilke forhold som kontrolleres.

Departementet foreslår en viss innskjerping av Enhetsregisterets kontroll. Dette gjelder forslaget om at Enhetsregisteret skal kontrollere at beslutning som danner grunnlag for opplysning som er meldt om styre, varamedlem, daglig leder, signatur og prokura er truffet av kompetent organ. Det foreslås samtidig at virksomheten skal sende inn dokumentasjon av dette. Forslagene vil styrke register- og datakvaliteten i Enhetsregisteret, og derved øke tilliten til at slike opplysninger er korrekte. Det kan føre til økt gjenbruk av opplysningene hos tredjeparter. Forslagene vil også kunne motvirke at en fraksjon innad i en virksomhet eller andre forsøker å «kuppe» virksomheten. Dokumentasjonskravet vil medføre en økt byrde for virksomhetene, men registrering og kontroll vil også kunne forebygge etterfølgende tvister knyttet til styrevalg og andre registrerte opplysninger. Forslagene vil medføre økt ressursbruk i Enhetsregisteret knyttet til kontroll. Forslagene vil potensielt også kunne lede til flere nektingsvedtak og dermed også flere klager som må behandles av Enhetsregisteret. Samlet er departementets vurdering at nytten i form av økt registerkvalitet, tillit til, og bruk av opplysninger av forslagene for virksomhetene, tredjeparter, Brønnøysundregistrene og andre berørte aktører overstiger kostnadene og ulempene for virksomhetene knyttet til krav om dokumentasjon og rapportering, samt ressursbruk i Brønnøysundregistrene. Effektene av forslaget er ikke prissatt.

25.3.4 Andre endringer

Underretning til tidligere styremedlemmer, varamedlemmer og daglig leder

Departementet foreslår at personer som er registrert som styremedlem, varamedlem til styret eller daglig leder skal motta underretning, der disse som følge av endringsmelding blir erstattet i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret behandlet i 2023 i overkant av 155 000 meldinger om endringer i styre eller daglig leder, som omfattet i overkant av 310 000 endringer i rolleinnehavere.

For den enkelte innebærer endringen en administrativ virkning, som subjektivt kan oppfattes som positiv eller negativ. For noen kan det å motta og lese slik underretning oppfattes som unødvendig tidsbruk. For andre vil underretningen kunne være avgjørende for at disse skal kunne ivareta sine rettigheter, for eksempel ved registrering av uhjemlede styreendringer. Underretning bedrer muligheten for at tidligere registrert styremedlem, varamedlem eller daglig leder raskt kan ta grep for å hindre at personer som urettmessig blir registrert i disse rollene tømmer virksomheten for midler eller foretar andre handlinger til skade for virksomheten.

Underretning øker sannsynligheten for at feil kan oppdages og eventuelt rettes opp raskt, enten gjennom klagebehandling eller ved at registeret omgjør registreringen av eget tiltak på grunnlag av informasjon fra tidligere registrert styremedlem eller varamedlem eller tidligere registrert daglig leder, jf. reglene i forvaltningsloven. I tillegg antar departementet at slik underretning kan ha en viss preventiv virkning. Aktører vil kunne være tilbakeholdne med å forsøke å få registrert styremedlemmer, varamedlemmer eller daglig leder som ikke er gyldig valgt eller ansatt, dersom de vet at personer som har vært registrert med denne rollen, vil bli underrettet om registreringen. Forslaget kan bidra til at brukerne har tillit til at registrerte opplysninger er riktige. Effekten av forslaget er ikke prissatt.

Kunngjøring av varsel om sletting

Det foreslås at Enhetsregisteret skal kunngjøre varsel om sletting før en virksomhet som antas opphørt, slettes fra registeret. I dag er det tilstrekkelig at Enhetsregisteret varsler enhetene før sletting. Enhetsregisteret har siden 2015 årlig slettet mellom 5 000 og 39 000 virksomheter som antas opphørt.

Kunngjøring i disse tilfellene bidrar til å ivareta rettssikkerheten til berørte virksomheter og deres kreditorer. Endringen vil ha positive effekter i form av redusert risiko for feilaktig sletting. Dette legger til rette for bedre registerkvalitet, samt at virksomheten unngår en administrativ byrde med å få rettet opp en eventuell feilaktig sletting. I tillegg bidrar kunngjøringen til å sikre at kreditorer kan fremme sine krav til virksomheten før sletting. Effekten av forslaget er ikke prissatt.

25.4 Konsekvenser for det offentlige

Adgang for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret til å varsle andre offentlige myndigheter og finansforetak

Departementet foreslår regler som gir Enhetsregisteret og Foretaksregisteret adgang til, uten hinder av taushetsplikt, å varsle andre offentlige myndigheter og finansforetak om forhold disse kan ha bruk for i sin virksomhet. Et eksempel kan være at Enhetsregisteret, som tildeler organisasjonsnummer og dermed kan betraktes som en inngangsportal til mange offentlige tjenester, mistenker eller får tips om at enestyret som er registrert, har skjedd med stjålet elektronisk identitet. I et slikt tilfelle kan det være en risiko for at vedkommende som har rådighet over den stjålne identiteten bruker denne til å svindle offentlige organer eller private. I disse tilfellene er det grunn til å varsle for eksempel Regnskapsregisteret, Merverdiavgiftsregisteret og politiet.

En bestemmelse som bidrar til at økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet oppdages og avverges, kan ha stor samfunnsmessig nytte. Sett i sammenheng med bestemmelsen som foreslås om registerførerens adgang til sammenstilling av data og profilering, vil denne nytten øke ytterligere. Effekten er ikke prissatt.

Konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner

Forslagene til regler om registreringsplikt og registreringsrett medfører ingen endringer i registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret for kommuner og fylkeskommuner. Forslagene medfører heller ingen endringer i registreringsplikten i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret for kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper. Forslagene på dette området har derfor ikke administrative og økonomiske konsekvenser for disse.

Det foreslås en bestemmelse i forslaget til ny enhetsregisterlov som gir hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om hvilke opplysninger som skal registreres om staten, fylkeskommuner og kommuner, og om tildeling og registrering av organisasjonsnummer for en avgrenset del av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Forslaget til forskriftshjemmel medfører i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. I medhold av bestemmelsen vil det kunne iverksettes tiltak som kan medføre økte, men potensielt sett også reduserte, kostnader. Kostnader og øvrige konsekvenser av eventuelle forskrifter og tiltak vil bli utredet i forbindelse med utarbeidelse av forslag til forskriftsbestemmelser.

Ut over dette vises det til omtalen av generelle konsekvenser av forslagene i punkt 25.2. Det fremgår der at forslagene blant annet legger til rette for mer effektiv innrapportering til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og mer effektiv behandling i registrene. Dette vil også gjelde for kommuner og fylkeskommuner ved innsending av meldinger om nyregistrering og endringsmeldinger til Enhetsregisteret, og for kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper ved innsending av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Konsekvenser for Brønnøysundregistrene

Enkelte av forslagene vil kreve tekniske tilpasninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette gjelder blant annet forslagene om å innføre krav om å registrere varamedlemmer i Enhetsregisteret og regnskapsfører i Foretaksregisteret. Det gjelder også forslaget om at Enhetsregisteret skal kunngjøre varsel om sletting.

Andre forslag kan medføre noe økt administrasjon for Brønnøysundregistrene. Krav om å registrere varamedlemmer i Enhetsregisteret, vil kunne medføre flere nektingsvedtak og dermed flere klager som må behandles av Enhetsregisteret. Økte krav til kontroll i Enhetsregisteret knyttet til om beslutninger som ligger til grunn for meldte opplysninger om styre, varamedlem, daglig leder, revisor og regnskapsfører er truffet av kompetent organ, vil kunne medføre noe økte administrative byrder for Brønnøysundregistrene.

Kostnadene ved tekniske tilpasninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret og eventuell økt administrasjon for Brønnøysundregistrene som følge av forslagene dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.

Flere av forslagene antas å ha positive økonomiske og administrative konsekvenser for Brønnøysundregistrene. Dette gjelder blant annet forslaget som åpner for at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kan treffe helautomatiserte avgjørelser, sammenstille personopplysninger og bruke profilering. Det gjelder også forslaget som gir departementet myndighet til å fastsette forskrift med nærmere krav til form og format på dokumentasjon som inngår i meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Som nevnt i punkt 25.2 gir forslaget mulighet til å stille krav om strukturerte og maskinlesbare data. Dette vil muliggjøre hel- og delautomatisert saksbehandling. Disse forslagene kan ha positive virkninger i form av mer effektiv registerdrift, samt økt register- og datakvalitet.

Etter departementets vurdering vil nytten for næringslivet, frivilligheten, Brønnøysundregistrene og andre berørte aktører overstige de tilpasningskostnadene som forslagene innebærer. Effektene er ikke prissatt.

Konsekvenser for Stiftelsestilsynet

Departementet foreslår at vilkåret for registreringsplikt i Foretaksregisteret for stiftelser skal være om stiftelsen er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret. Det foreslås også å fastsette i stiftelsesloven at det er en meldepliktig opplysning om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Forslaget innebærer at Stiftelsestilsynet skal kontrollere om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende før denne opplysningen registreres i Stiftelsesregisteret.

Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene ble 85 stiftelser nyregistrert i Enhetsregisteret og Stiftelsesregisteret i 2024. I årene 2021, 2022 og 2023 var antallet nyregistrerte stiftelser henholdsvis 111, 90 og 101. Gitt det lave antallet, vurderer departementet at det ikke vil påføre Stiftelsestilsynet vesentlig merarbeid å kontrollere om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Ved søk i Stiftelsesregisteret gis det allerede i dag opplysning om hvorvidt en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende. Departementet legger til grunn at det å gi Stiftelsestilsynet et slikt kontrollansvar ikke vil medføre nevneverdige kostnader knyttet til tekniske tilpasninger i Stiftelsesregisteret. Departementets vurdering er at den samlede nytten ved å gi Stiftelsestilsynet ansvaret for å kontrollere om en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende overstiger kostnadene. Effekten er ikke prissatt.