26 Merknader til bestemmelsene i lovforslagene

26.1 Til lov om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven)

Til kapittel 1. Innledende bestemmelser

Til § 1-1 Lovens formål

Paragrafen angir lovens formål. Første ledd første punktum viderefører elementer fra enhetsregisterloven av 1994 § 1. Første ledd andre punktum og andre ledd er nye. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 8.1.

Ifølge første ledd første punktum er formålet med loven å legge til rette for effektiv bruk og samordning av grunndata om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter gjennom Enhetsregisteret.

«Grunndata» er ikke-sensitive basisopplysninger om virksomheter. Grunndata omfatter for det første identifikasjonsdata. Dette vil si opplysninger som kreves for å gi tilstrekkelig identifikasjon av virksomheten, slik som virksomhetens navn, organisasjonsnummer og organisasjonsform. Grunndata omfatter også tilleggsdata om virksomheten, slik som adresse, aktivitet, hvem som innehar roller i virksomheten slik som styremedlemmer, daglig leder, revisor, regnskapsfører, og hvilke tilknyttede registre virksomheten eventuelt er registrert i.

Loven skal legge til rette for «effektiv bruk og samordning av grunndata». Det betyr at det må være løsninger på plass som legger til rette for at grunndata kan innrapporteres til Enhetsregisteret, at Enhetsregisteret selv kan innhente grunndata og at grunndata som er registrert i Enhetsregisteret blir tilgjengeliggjort. Dette skal legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser, det vil si samfunnsøkonomisk effektivitet. Effektiv bruk og samordning innebærer at grunndata som er registrert i Enhetsregisteret skal deles og gjenbrukes av offentlige organer og registre. Det skal legge til rette for at rapporteringsbyrden for næringslivet, frivilligheten og andre private aktører kan reduseres.

Første ledd andre punktum fastslår at loven skal sikre at allmennheten og offentlige myndigheter får tilgang til grunndata som er registrert i Enhetsregisteret. Brukerne av grunndataene i Enhetsregisteret omfatter en vid krets av aktører innenfor næringslivet, privatpersoner og andre utenfor næringslivet, offentlige myndigheter, forskere og pressen. Brukerne av Enhetsregisteret og hva opplysningene brukes til er nærmere omtalt i kapittel 4. Tilgang til grunndataene i Enhetsregisteret er en avgjørende forutsetning for effektiv bruk og samordning av grunndataene. Flere paragrafer i loven skal sikre tilgang til grunndata som er registrert i Enhetsregisteret. Sentralt er bestemmelsen om innsynsrett i § 9-1. Også bestemmelser om utveksling av opplysninger mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre, sikrer tilgangen til registrerte grunndata.

Spørsmålet om innsyn i opplysninger og dokumenter i Enhetsregisteret som ikke er registrert, omfattes ikke av enhetsregisterloven. Det er de til enhver tid gjeldende reglene i offentleglova, inkludert formålsparagrafen i den loven, som fastsetter rammene for retten til innsyn i ikke-registrerte dokumenter og opplysninger i Enhetsregisteret.

Andre ledd angir og setter rammer for hva grunndataene som er registrert i Enhetsregisteret skal og skal kunne brukes til. Bestemmelsen fastsetter for det første at loven skal bidra til at grunndataene brukes til «myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning». Dette innebærer at grunndataene skal brukes i forbindelse med tradisjonell forvaltningsvirksomhet og myndighetsutøvelse, og offentlig tjenesteyting.

Etter andre ledd skal loven også bidra til at grunndataene som er registrert i Enhetsregisteret skal kunne brukes til «forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov». Dette omfatter akademisk og praktisk forskning for å belyse spørsmål knyttet til næringsliv, økonomi, organisasjonsutvikling og lignende. Det samme gjelder statistikk, der grunndataene om registrerte enheter i Enhetsregisteret kan brukes til å utarbeide oversikter, analyser og rapporter som gir innsikt i virksomhetsstrukturen og økonomisk aktivitet i Norge. Hva som skal anses som et grunnleggende samfunnsbehov, må sees i lys av hva som til enhver tid er nødvendig for offentlige og private aktørers behov for å kunne ivareta offentlige pålegg eller lovmessige rettigheter. Innholdet vil dermed kunne variere over tid. Typiske eksempler på hva som vil kunne omfattes er behovet for å få registrert enheter og grunndata om enheter til bruk for andre offentlige myndigheter, og brukernes tilgang til oppdaterte og korrekte grunndata om enheter som er registrert i Enhetsregisteret. Det samme gjelder behovet for å kunne kontrollere grunndataene om enheter for å sikre at falske enheter ikke blir opprettet, og at falske rolleinnehavere ikke kan opptre på vegne av enhetene på grunnlag av legitimasjonen som registrering i Enhetsregisteret gir. Behov for opplysninger til rene markedsføringsformål vil falle utenfor betegnelsen. Pressens bruk av grunndata i Enhetsregisteret vil være omfattet, idet pressen har en viktig rolle når det gjelder å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn.

Til § 1-2 Enhetsregisterets organisasjon

Paragrafen gir regler om organisering og drift av Enhetsregisteret. Første og tredje ledd viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 3 første og andre ledd. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 8.2.

Første ledd første punktum fastsetter at staten har ansvaret for organiseringen og driften av Enhetsregisteret. Første ledd andre punktum fastslår at Enhetsregisteret føres av en registerfører som er utnevnt av Kongen.

Andre ledd fastsetter at registerføreren kan delegere sin myndighet etter enhetsregisterloven til andre ansatte ved registeret etter nærmere regler gitt av departementet. Med «ansatte» menes ansatte etter lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven).

Til § 1-3 Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser

Paragrafen er ny. Lignende bestemmelser finnes blant annet i folkeregisterloven § 9-4, skatteforvaltningsloven § 5-11, skattebetalingsloven § 3-5 og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 a. Den er nærmere omtalt i kapittel 9.

Paragrafen regulerer registerførerens adgang til å sammenstille personopplysninger, også personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 om helse og artikkel 10, når det er nødvendig for deres arbeid, herunder til kontrollformål. Reglene i bestemmelsen gjelder registerførerens bruk av opplysninger som allerede er innhentet til bruk i arbeidet. Adgangen til sammenstilling omfatter profilering som definert i personvernforordningen artikkel 4 nr. 4. Videre reguleres adgangen til å treffe automatiserte avgjørelser hvor personopplysninger inngår.

Første ledd første punktum bestemmer at registerføreren kan sammenstille innhentede personopplysninger når dette er nødvendig for å utføre de oppgavene som etaten administrerer. Bestemmelsen nevner som eksempler kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål.

Ifølge første ledd andre punktum omfatter adgangen til å sammenstille opplysninger til profilering etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4. Profilering er definert i forordningen artikkel 4 nr. 4 som «enhver form for automatisert behandling av personopplysninger for å vurdere visse personlige aspekter, særlig for å analysere eller forutsi aspekter som gjelder nevnte fysiske persons arbeidsprestasjoner, økonomiske situasjon, helse, personlige preferanser, interesser, pålitelighet, atferd, plassering eller bevegelser».

Departementet legger til grunn at Brønnøysundregistrene i dag ikke benytter profilering etter forordningen artikkel 4 nr. 4 ved sin sammenstilling av opplysninger for kontrollformål. I arbeidet med målretting av kontroller og utvelgelse av mulige kontrollobjekter sammenstilles opplysninger, herunder personopplysninger, som er innhentet i forbindelse med kontroller fra andre kilder Brønnøysundregistrene har tilgang til. Denne sammenstillingen omtales ofte som profilering. Det er imidlertid ikke en automatisert behandling av personopplysninger som ender opp i en score-modell som sier noe om risikoen. Risikoen som knyttes til de aktuelle objektene, baserer seg derimot på en manuell analyse eller vurdering av et utplukk av mulige objekter som er generert ved sammenstilling av opplysninger.

Det pågår til enhver tid digitaliseringsarbeid i Brønnøysundregistrene, og det kan i relativt nær fremtid være aktuelt å ta i bruk digitale virkemidler som i større grad vil kunne automatisere behandlingen eller analysen for målretting av kontroller. Det er per i dag ikke avklart for hvilke type saker og hvilke type personopplysninger dette kan være aktuelt, og det er dermed ikke mulig å vurdere de nærmere vilkårene for en eventuell profilering. Dette kan først vurderes på grunnlag av konkrete planer om automatisert behandling av personopplysninger i samsvar med artikkel 4 nr. 4. Loven åpner for slik behandling, og de nærmere vilkårene for behandling av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4 skal reguleres i forskrift. Hjemmel til å gi forskrift om vilkårene for profilering etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4 er inntatt i fjerde ledd.

Første ledd tredje punktum bestemmer at graden av personidentifikasjon ikke skal være større enn det som er nødvendig for formålet. Dette er en lovfesting av det grunnleggende personvernrettslige prinsippet om at bruk av personopplysninger skal være begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for, jf. personvernforordningen artikkel 5 bokstav b.

Etter andre ledd første punktum kan registerføreren treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Personvernforordningen artikkel 9 og 10 gjelder henholdsvis behandling av særlige kategorier personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Etter andre ledd andre punktum må behandlingen sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger.

Det følger av andre ledd tredje punktum at den helautomatiserte avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Etter fortalepunkt 71 i forordningen skal den registrerte som minimum ha rett til «menneskelig inngripen». Ved klage foretas manuell behandling. I andre ledd fjerde punktum tydeliggjøres at den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen i den grad det ikke foreligger formell klage- eller ankerett.

Ifølge tredje ledd første punktum skal registerføreren dokumentere og offentliggjøre det rettslige innholdet i automatiserte saksbehandlingssystemer som Enhetsregisteret benytter i sin saksbehandling. Etter tredje ledd andre punktum kan departementet gi nærmere regler i forskrift om dokumentasjon og offentliggjøring av systemenes innhold.

Det følger av fjerde ledd at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles, og hvem det kan behandles personopplysninger om.

Til § 1-4 Definisjoner

Paragrafen inneholder en definisjon av begrepet «registreringsenhet» og angir hvilke offentlige registre som er «tilknyttet register». Bestemmelsen svarer innholdsmessig til enhetsregisterloven av 1994 § 2, med enkelte redaksjonelle og språklige endringer.

Første ledd definerer «registreringsenhet» som en enhet som har registreringsplikt eller registreringsrett i Enhetsregisteret. Hvilke enheter som har registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret, er regulert i § 3-1 og § 3-2.

Andre ledd svarer til enhetsregisterloven av 1994 § 2 bokstav b. Bestemmelsen angir hvilke registre som er tilknyttede registre til Enhetsregisteret. Dette gjelder følgende registre:

• Arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, jf. folketrygdloven § 25-1

• Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven

• Stiftelsesregisteret, jf. stiftelsesloven § 8

• Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven kapittel 14

• Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister, jf. statistikkloven § 10

• Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere. Hvem som er upersonlig skattyter, er angitt i skattebetalingsloven § 4-1 første ledd bokstav a.

• Konkursregisteret, jf. konkursloven § 144

Juridiske personer og visse andre typer enheter som registreres i et tilknyttet register, skal registreres i Enhetsregisteret. Se § 3-1 og merknaden til den bestemmelsen.

Det er flere bestemmelser i enhetsregisterloven som regulerer forholdet mellom Enhetsregisteret og de tilknyttede registrene. Dette gjelder blant annet § 5-1 om melding om nyregistrering og § 6-6 om særlige regler der kontroll utføres av tilknyttet register.

Til § 1-5 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 29, og er nærmere omtalt i punkt 8.3. Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gi forskrift om enhetsregisterlovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. Inntil det er gitt slik forskrift, må enhetsregisterlovens anvendelse på Svalbard avgjøres etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2, mens enhetsregisterlovens anvendelse på Jan Mayen må avgjøres etter lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2.

Det følger av § 1-5 at Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Dette gir mulighet til å fastsette særskilte tilpasninger, blant annet av hensyn til annet regelverk som ikke er gitt anvendelse på Svalbard, Svalbards folkerettslige status og de særlige forholdene som gjør seg gjeldende med hensyn til håndheving av norsk lovgivning på øygruppen.

Til § 1-6 Forholdet til andre lover

Paragrafen er ny. Den regulerer forholdet mellom enhetsregisterloven og særlovgivningen. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 8.4.

Det følger av paragrafen at lovens bestemmelser får anvendelse når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Bestemmelsen er ikke ment å skulle fastsette noe annet enn det som følger av vanlige tolkningsprinsipper. Bestemmelsen er likevel tatt inn i loven for å informere brukerne av loven om at det finnes bestemmelser av registreringsmessig art i særlovgivningen.

Til § 1-7 Beregning av frister

Paragrafen er ny. Den gir regler om beregning av frister etter enhetsregisterloven, og er nærmere omtalt i punkt 8.5.

Det følger av paragrafen at ved beregningen av frister etter enhetsregisterloven, gjelder reglene i domstolloven i § 148 første og andre ledd og § 149 første ledd.

Til kapittel 2. Plikt til å bruke opplysninger fra Enhetsregisteret

Til § 2-1 Plikt til å bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret

Paragrafen fastsetter at tilknyttede registre, registre som ikke er tilknyttede registre og andre offentlige organer har plikt til å bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret. Den regulerer også plikten for tilknyttede registre til å være oppdatert i samsvar med det som er registrert i Enhetsregisteret. Den viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 1 andre ledd andre og tredje punktum, § 9 og § 11. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 10.4.

Første ledd fastslår at en enhet ikke kan registreres endelig i et tilknyttet register før enheten er registrert i Enhetsregisteret og har fått tildelt et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret tildeles av Enhetsregisteret ved nyregistrering, jf. § 6-2, og danner grunnlaget for samordningen mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre.

Andre ledd fastsetter at enhetens organisasjonsnummer skal registreres ved registrering i tilknyttet register. Bestemmelsen må sees i sammenheng med første ledd. De tilknyttede registrene plikter å bruke og registrere organisasjonsnummeret som Enhetsregisteret har tildelt. Organisasjonsnummeret gir enhetene en entydig og unik identifikator. Gjenbruk av organisasjonsnummeret er en forutsetning for effektiv bruk og samordning av opplysninger om enheter i offentlige registre og hos offentlige myndigheter.

Tredje ledd første punktum slår fast at tilknyttede registre skal bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret i sin virksomhet. Tredje ledd andre punktum fastsetter at tilknyttet register skal være oppdatert i samsvar med opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret. Registerførerne for de tilknyttede registrene har selv ansvar for å sørge for at opplysninger i deres registre er oppdatert i tråd med det som er registrert i Enhetsregisteret.

Bestemmelsen i fjerde ledd fastsetter at offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre, skal bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret i sin virksomhet. Bestemmelsen tydeliggjør plikten til å bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret. Plikten til å bruke registrerte grunndata i Enhetsregisteret påhviler hvert enkelt offentlige organ og register. Det betyr at disse må sørge for å ha systemer som gjør at plikten etterleves.

Til kapittel 3. Registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret

Til § 3-1 Registreringsplikt i Enhetsregisteret

Paragrafen fastsetter hvilke enheter som har registreringsplikt i Enhetsregisteret. Den viderefører i det vesentlige enhetsregisterloven av 1994 § 4 første ledd. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 11.4.3.

Første ledd fastsetter at nærmere angitte enheter skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register. Hvilke registre som er «tilknyttet register», er angitt i § 1-4 andre ledd.

Første ledd bokstav a slår fast at «juridiske personer» skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register. Begrepet juridiske personer omfatter enhver juridisk person. Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet juridisk person. En juridisk person kan sies å være et eget rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men som rettslig sett opptrer utad som en enhet og kan påta seg rettigheter og plikter. Om en sammenslutning er en juridisk person, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på reglene for den enkelte sammenslutningen. I bokstav a gis det eksempler på juridiske personer. Opplistingen er ikke uttømmende.

Det følger av første ledd bokstav b at «enkeltpersonforetak» som registreres i et tilknyttet register, skal registreres i Enhetsregisteret. Registreringsplikten gjelder uavhengig av hvilken type næringsvirksomhet som utøves gjennom enkeltpersonforetaket. Om begrepet enkeltpersonforetak vises det til omtalen i punkt 11.1.1.

Første ledd bokstav c fastsetter at «tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad», skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register. Ifølge forarbeidene til enhetsregisterloven av 1994 er tillegget «som opptrer som sådanne utad» ment å presisere at registreringsplikt kun inntrer i de tilfeller hvor sameiet opptrer «på vegne av samtlige sameiere og ikke de tilfeller der sameierne opptrer på egne vegne». Se Ot.prp. nr. 11 (1993–94) kapittel 6 Til § 4. Registreringsenheter. Det er sameiet som sådant som er registreringsenheten. Formuleringen «som opptrer som sådanne utad» innebærer en avgrensning slik at ikke ethvert tingsrettslig sameie skal registreres i Enhetsregisteret.

Første ledd bokstav d slår fast at «utenlandske foretak» skal registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register. Registreringsplikten gjelder blant annet for utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge, fordi slike enheter ifølge foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd skal registreres i Foretaksregisteret.

Første ledd bokstav e fastsetter at andre enheter enn de enhetene som er nevnt i første ledd bokstav a til d, skal registreres i Enhetsregisteret hvis de etter lov eller i medhold av lov skal registreres i et tilknyttet register.

Andre ledd unntar visse typer juridiske personer som registreres i et tilknyttet register fra registreringsplikt i Enhetsregisteret. Det gjelder dødsbo og felleseiebo som identifiseres med fødselsnummer. Det gjelder også indre selskaper. «Indre selskap» er definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c.

Tredje ledd slår fast at andre enheter enn de som er nevnt i første ledd, skal registreres i Enhetsregisteret dersom dette er fastsatt i eller i medhold av lov. Bestemmelsen gjelder dermed enheter som ikke skal registreres i et tilknyttet register, men som likevel er registreringspliktige i Enhetsregisteret etter særlovgivningen. Ettersom registreringsplikten følger av særlovgivningen, er bestemmelsen i tredje ledd en ren informasjonsbestemmelse. Hensikten med bestemmelsen er å gi informasjon til brukerne av enhetsregisterloven om at registreringsplikt i Enhetsregisteret kan følge av annet regelverk, og dermed gi brukerne en oppfordring til å undersøke dette nærmere.

Til § 3-2 Registreringsrett i Enhetsregisteret

Paragrafen regulerer hvilke enheter som har rett til å bli registrert i Enhetsregisteret. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 12 andre ledd første punktum og enhetsregisterforskriften av 1995 § 8 første ledd, og er nærmere omtalt i punkt 11.4.4.

Første ledd fastsetter at enheter som er nevnt i § 3-1 første ledd bokstav a til d som ikke skal registreres i tilknyttet register, har rett til å bli registrert i Enhetsregisteret. Dette gjelder juridiske personer, enkeltpersonforetak, tingsrettslige sameier som opptrer som sådanne utad og utenlandske foretak. Registreringsretten gjelder ikke for juridiske personer som nevnt i § 3-1 andre ledd, det vil si dødsbo og felleseiebo som identifiseres med fødselsnummer, og indre selskaper.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om at andre enheter enn de som er nevnt i første ledd, har rett til å bli registrert i Enhetsregisteret.

Til § 3-3 Krav om samtidig registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Paragrafen er ny. Den lovfester praksis i Enhetsregisteret. Paragrafen stiller krav om samtidig registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret for enheter som har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Det er unntak fra kravet om samtidig registrering for foreninger, «andre juridiske personer» og utenlandske foretak der nærmere angitte vilkår er oppfylt. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 16.3.

Første ledd fastsetter at enheter som har registreringsplikt i Foretaksregisteret, skal registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret samtidig. Hvilke enheter som har registreringsplikt i Foretaksregisteret er regulert i foretaksregisterloven § 2-1. Registreringsplikt i Foretaksregisteret kan også følge av bestemmelser i annen lovgivning, jf. foretaksregisterloven § 2-1 tredje ledd.

Andre ledd gjør unntak fra kravet om samtidig registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret for foreninger som er nevnt i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd bokstav p, det vil si foreninger som driver næringsvirksomhet. Forutsetningen for at unntaket kommer til anvendelse, er at visse vilkår er oppfylt. Vilkårene er at foreningen har plikt til å være registrert i et annet tilknyttet register enn Foretaksregisteret, òg at plikten til å være registrert i slikt tilknyttet register inntrer før foreningen er registrert i Foretaksregisteret. Vilkårene er kumulative, og begge må derfor være oppfylt for at unntaket i andre ledd skal komme til anvendelse.

Tredje ledd slår fast at unntaket fra kravet om samtidig registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i andre ledd, gjelder tilsvarende for «andre juridiske personer som nevnt i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd bokstav w og utenlandske foretak som nevnt i foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd». Dette omfatter «andre juridiske personer» som driver næringsvirksomhet og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet eller på norsk kontinentalsokkel.

Til kapittel 4. Hvilke opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret

Til § 4-1 Opplysninger om enheten mv.

Paragrafen fastsetter hvilke opplysninger om enheten som alltid skal registreres i Enhetsregisteret, og hvilke opplysninger som skal registreres hvis de finnes. Oppregningen omfatter grunnleggende opplysninger om enheter som er ansett nødvendige for å kunne identifisere en enhet på en tilfredsstillende måte. Paragrafen viderefører i det vesentlige enhetsregisterloven av 1994 § 5 andre ledd og § 6 med språklige og redaksjonelle endringer. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.2.

Første ledd fastsetter hvilke opplysninger som alltid skal registreres i Enhetsregisteret. Dette er generelle opplysninger om enheter som skal meldes inn til Enhetsregisteret når enheten skal nyregistreres.

Ifølge første ledd bokstav a skal enhetens «foretaksnavn eller navn» registreres. For mange virksomheter er det krav om foretaksnavn i henhold til foretaksnavneloven. Med «foretaksnavn» menes det offisielle navnet på en næringsdrivende juridisk person og kjennetegnet for enkeltpersonforetak, jf. foretaksnavneloven § 1-1 andre ledd. Nærmere krav til foretaksnavn er fastsatt i foretaksnavneloven kapittel 2. Dette omfatter blant annet krav til at foretaksnavn skal inneholde foretaksbetegnelsen, at foretaksnavn ikke må inneholde annen foretaksbetegnelse enn den som angir foretakets organisasjonsform, og at foretaksbetegnelsen skal stå bakerst i foretaksnavnet, jf. foretaksnavneloven § 2-2. Det er også krav om at foretaksnavn ikke må være egnet til å villede og at foretaksnavn ikke må stride mot lov, offentlig orden eller moral, jf. foretaksnavneloven § 2-3 og § 2-5.

Enkeltpersonforetak identifiseres ved et særskilt foretaksnavn eller ved innehaverens personnavn. Foretaksnavnet til enkeltpersonforetak skal inneholde innehaverens etternavn og ikke inneholde annet personnavn enn innehaverens, jf. foretaksnavneloven § 2-2 første ledd og § 2-4 første ledd. Hvis enkeltpersonforetaket også skal registreres i Foretaksregisteret, skal det registrerte foretaksnavnet brukes.

For enheter som ikke har et foretaksnavn etter foretaksnavneloven, skal enhetens navn registreres. Navnet på enheten vil fremgå av enhetens stiftelsesdokument eller tilsvarende dokument, og av eventuelle vedtekter eller tilsvarende styringsdokumenter.

Flere lover inneholder særlige begrensninger i retten til å bruke visse betegnelser i foretaksnavn eller navn. Et eksempel på dette er apotekloven § 1-5 som fastsetter at «[o]rdet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven». Tilsvarende er ordene «bank» og «børs» i andre regelverk forbeholdt enheter med særlige tillatelser. Foretaksnavn eller navn som strider mot slike lovbestemmelser kan ikke registreres i Enhetsregisteret.

Et tingsrettslig sameie er ingen selvstendig juridisk person og vil kunne operere uten et eget navn. Ved registrering i Enhetsregisteret skal sameiet identifiseres ved et eget navn.

Konkursbo og andre registreringspliktige bo er egne juridiske personer, og skal ved registrering identifiseres ved et navn som angir at det er et bo, så som «[navn] konkursbo» eller «[navn] tvangsavviklingsbo».

Enhetsregisterets kontroll av foretaksnavn og navn på enheter er regulert i § 6-1 første ledd bokstav c. Se merknaden til den bestemmelsen.

Første ledd bokstav b fastsetter at «organisasjonsform» skal registreres. Enheten skal angi organisasjonsform i meldingen til Enhetsregisteret. Enhetsregisteret eller eventuelt et tilknyttet register skal kontrollere at enheten kan registreres med den organisasjonsformen som enheten har meldt. Enhetsregisterets kontroll av organisasjonsform er regulert i § 6-1 første ledd bokstav b. Se merknaden til den bestemmelsen.

Enhetens «adresse» skal registreres, jf. første ledd bokstav c. Adressen angis med gateadresse, postnummer og poststed. Hvis adressen er utenfor Norge, skal også landet registreres. Ved registrering av adressen kontrollerer Enhetsregisteret den meldte adressen opp mot matrikkelen, som er Norges offisielle eiendomsregister. For enheter som ikke har plikt til å ha forretningsadresse eller besøksadresse og heller ikke har slik adresse, skal det registreres en postadresse. Sistnevnte kan for eksempel gjelde foreninger.

Ifølge første ledd bokstav d skal «aktiviteten som enheten skal drive» registreres. Beskrivelsen skal dekke den aktuelle aktiviteten. Det er den konkrete aktiviteten som skal angis, og ikke vedtektsfestet formål eller annet overordnet formål. På flere områder er det nødvendig med en presis angivelse av aktiviteten som skal drives, herunder som grunnlag for å fastsette næringskoder, for å kunne brukes i Statistisk sentralbyrås statistikker over næringsvirksomhet og for vurdering av om det drives merverdiavgiftspliktig virksomhet. Angivelsen av aktiviteten bør derfor være så presis at det kan gjennomføres næringsgruppering, foretas vurdering av avgiftsplikt mv. Aktivitetsangivelsen ligger til grunn for hvilken næringskode som registreres for enheten etter § 4-1 tredje ledd bokstav b.

Første ledd bokstav e setter krav om at «elektronisk varslingsadresse» skal registreres. Den elektroniske varslingsadressen som registreres, må være egnet til varsling etter eForvaltningsforskriften § 8 tredje ledd. Registreringskravet viderefører enhetsregisterforskriften av 1995 § 8a første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om registrering og bruk av varslingsadresse, jf. femte ledd.

Første ledd bokstav f setter krav om at «ansvarskapital» skal registreres dersom det i lov eller i medhold av lov er stilt krav om at enheten skal ha ansvarskapital. Med ansvarskapital menes kapital som eies av enheten selv, og hvor enheten ikke har en tilbakebetalingsforpliktelse. Hvilke nærmere krav som stilles til ansvarskapitalen, beror på regelverket som regulerer den aktuelle organisasjonsformen.

Det er bare der enheten har plikt til å ha ansvarskapital etter særlovgivningen at ansvarskapitalen skal registreres i Enhetsregisteret. Ansvarskapital som skal registreres etter bokstav f omfatter blant annet aksjekapital i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og europeiske selskaper, eierandelskapital i sparebanker, pensjonskasser og gjensidige forsikringsselskaper, innskutt bundet selskapskapital i kommandittselskaper, grunnkapital i stiftelser og innskuddskapital i statsforetak.

Der enheten etter lovgivningen ikke er pålagt å ha ansvarskapital, skal enhetens eventuelle ansvarskapital ikke registreres. Det betyr blant annet at innskuddskapital i samvirkeforetak og selskapskapital i ansvarlige selskaper (ANS og DA) og interkommunale selskaper ikke skal registreres i Enhetsregisteret.

Dette betyr at ansvarskapital som skal registreres i Enhetsregisteret tilsvarer bundet innskutt egenkapital og at lovgivningen stiller krav til at enheten skal ha slik kapital. Vern av kreditorenes interesser er et sentralt hensyn bak de lovbestemte kravene til ansvarskapital. I flere av lovene setter blant annet ansvarskapitalen skranker for utdeling av utbytte, se for eksempel aksjeloven § 8-1 og allmennaksjeloven § 8-1.

Andre ledd regulerer hvilke opplysninger om enheten som skal registreres hvis de finnes.

Andre ledd bokstav a fastsetter at «stiftelsesdato» skal registreres hvis den finnes. De fleste enheter som registreres i Enhetsregisteret, har en stiftelsesdato. Enkelte typer enheter, slik som enkeltpersonforetak, har ikke stiftelsesdato. For alle enheter som registreres i Enhetsregisteret, blir datoen for registrering i registeret (registreringsdato) registrert.

Andre ledd bokstav b fastsetter at «norsk representant for utenlandsk foretak» skal registreres hvis det finnes. For utenlandsk næringsdrivende uten forretnings- eller hjemsted i Norge, skal det oppgis norsk representant. Hvilke opplysninger som skal registreres om den norske representanten, er regulert i § 4-4.

Tredje ledd gjelder opplysninger som enhetene ikke rapporterer inn til Enhetsregisteret, men som registerføreren skal registrere.

Tredje ledd bokstav a bestemmer at registerføreren skal registrere opplysninger om «antall ansatte» i enheten. Enhetsregisteret mottar opplysninger om antall ansatte fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret til NAV. Enhetsregisteret får opplysninger om antall ansatte fra NAV på underenhetsnivå. Enhetsregisteret summerer deretter antall ansatte i underenheter som er knyttet til samme hovedenhet, og registrerer og tilgjengeliggjør opplysninger om antall ansatte på hovedenheten.

Tredje ledd bokstav b setter krav om at registerføreren skal registrere «næringskode». Næringskode er en femsifret kode som tildeles på bakgrunn av virksomhetens aktivitet eller bransje. Den bygger på EUs næringsstandard (NACE Rev. 2.1) som består av fire sifre. Det femte sifferet er nasjonalt nivå. Enhetsregisteret registrerer næringskode ved nyregistrering av en virksomhet, og endrer næringskoden hvis en virksomhet melder ny aktivitet. Næringskoden settes basert på meldt opplysning om hvilken aktivitet enheten skal drive, jf. § 4-1 første ledd bokstav d.

Innen finansnæringene, store foretak, foretaksgrupper og offentlig forvaltning er det Statistisk sentralbyrå som registrerer næringskodene. Næringskodene blir deretter overført til Enhetsregisteret. De fleste virksomheter skal bare ha én næringskode, og denne skal vise virksomhetens hovedaktivitet.

Ifølge tredje ledd bokstav c skal «institusjonell sektorkode» registreres. Institusjonell sektorkode er en statistisk standard som deler inn alle institusjonelle virksomheter etter samfunnsøkonomisk funksjon og institusjonelle forhold. Den er basert på EUs nasjonalregnskapssystem og tilpasset nasjonale forhold. Ved registrering av ny enhet i Enhetsregisteret blir den institusjonelle sektorkoden som er mest vanlig for organisasjonsformen tildelt maskinelt. I etterkant kontrollerer og eventuelt endrer SSB den institusjonelle sektorkoden ut fra næringskode og eierskap eller kontroll av enheten.

Ifølge fjerde ledd kan enhetens telefonnummer og andre elektroniske adresser registreres.

Femte ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om registrering og bruk av opplysninger etter § 4-1 første til fjerde ledd, herunder om fremgangsmåten for å sende inn melding til Enhetsregisteret om elektronisk varslingsadresse og om bruk av varslingsadressen.

I sjette ledd gis departementet myndighet til å gi forskrift om registrering av opplysninger om enhetens status og administrative opplysninger om enheten.

Til § 4-2 Opplysninger om enhetens ledelse

Paragrafen fastsetter hvilke opplysninger om enhetens ledelse som skal registreres i Enhetsregisteret. Paragrafen viderefører delvis enhetsregisterloven av 1994 § 5 og § 6. Kravet om å registrere varamedlemmer til styret er nytt. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.2.4.

Ifølge første ledd bokstav a til f skal opplysninger om styremedlemmer og hvem som er styrets leder, varamedlemmer til styret, daglig leder, forretningsfører, deltakere med ubegrenset ansvar for et selskaps forpliktelser og den fysiske personen som innehar et enkeltpersonforetak (innehaver), registreres hvis de finnes. Om personer kan registreres i disse rollene, kommer an på om vedkommende som meldes registrert, har en rolle som oppfyller lovfestede eller ulovfestede kriterier til rollen. Hva virksomheten kaller vervet eller stillingen (rollen), er ikke avgjørende.

Når det gjelder kravet om å registrere «daglig leder» i første ledd bokstav c, er ansvaret og myndigheten til daglig leder fastsatt i særlovgivning for en del organisasjonsformer. Blant annet fastsetter aksjeloven § 6-14 første ledd, samvirkelova § 78 første ledd og bustadbyggjelagslova § 6-12 første ledd at daglig leder står for den daglige ledelsen av enhetens virksomhet.

Der særlovgivningen angir at enheten skal eller kan ha en daglig leder eller tilsvarende rolle som har ansvaret for den daglige ledelsen av enhetens virksomhet, er det personen som innehar denne rollen som skal registreres. Det er innholdet i rollen, og ikke hva enheten betegner rollen som, som er avgjørende.

For organisasjonsformer der særlovgivningen ikke fastsetter slike lovkrav, kan det være mer uklart om en person har en rolle som oppfyller krav til å være daglig leder. Der det ikke finnes noen lovregulering av innholdet i daglig leder-rollen, vil rollen tilsvare den øverste administrative funksjonen i virksomheten. Den som registreres som daglig leder, må ha et reelt overordnet ansvar i enheten. En person som kun opptrer som kontaktperson for enheten, kan ikke registreres som daglig leder.

Ifølge første ledd bokstav d skal «forretningsfører» registreres. En forretningsfører er en fysisk eller juridisk person som tar seg av de administrative oppgavene i en virksomhet. Forretningsfører er oftest å finne i borettslag og eierseksjonssameier, men rollen forekommer også i andre organisasjonsformer. Forretningsføreren skal avlaste styret med den daglige driften og fungerer oftest som en blanding av daglig leder, regnskapsfører og rådgiver. Forretningsfører er en profesjonell støttespiller som i kraft av ansettelse eller annen avtale, opptrer på vegne av virksomheten utad. Ansvaret og myndigheten til forretningsfører er for enkelte organisasjonsformer regulert nærmere i særlovgivningen. Se blant annet burettslagslova § 8-10 og § 8-16 og eierseksjonsloven § 62.

«[D]eltakere med ubegrenset ansvar for et selskaps forpliktelser» i første ledd bokstav e omfatter deltakere i ansvarlige selskaper etter selskapsloven (ANS og DA), deltakere i interkommunale selskaper etter IKS-loven, og deltakere i europeiske økonomiske foretaksgrupper etter EØFG-loven. Det omfatter også partredere i partrederier etter sjøloven kapittel 5 og komplementarer i kommandittselskaper etter selskapsloven. Deltakerne kan være fysiske eller juridiske personer.

Første ledd bokstav g er ny. Bestemmelsen fastsetter at «styret eller daglig leder for den norske delen av virksomheten til et utenlandsk foretak» skal registreres hvis det finnes. Det er ikke noe i veien for at det er samme daglig leder eller samme styre for all virksomhet her i landet selv om den drives fra flere forretnings- eller driftssteder, eller samme daglig leder og styre som i det utenlandske foretaket.

Andre ledd har regler om registrering av kontaktperson i Enhetsregisteret. Plikten til å registrere kontaktperson i Enhetsregisteret oppstår der enheten ikke har registrert andre rolleinnehavere, eller der alle registrerte rolleinnehavere er juridiske personer. Det blir dermed registrert minst én fysisk person for hver enhet i Enhetsregisteret. En enhet kan ikke registrere mer enn én kontaktperson.

En kontaktperson etter andre ledd er ingen formalisert rolle, med tilhørende ansvar og myndighet på samme måte som styremedlemmer, daglig leder, forretningsfører osv. Registrering som kontaktperson i Enhetsregisteret gir ikke vedkommende ansvar og myndighet til å treffe beslutninger for virksomheten eller til å representere virksomheten utad overfor tredjeparter.

Til § 4-3 Opplysninger om signatur og prokura

Paragrafen regulerer registrering av opplysninger om signatur og prokura. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 6 første ledd bokstav f og g, og er nærmere omtalt i punkt 12.4.2.6.

Første ledd fastslår at hvis det er gitt signaturrett, skal det registreres hvem som er gitt slik fullmakt. I andre ledd er det bestemt at hvis det er gitt prokura, skal det registreres hvem som er gitt slik fullmakt. Ifølge prokuraloven § 1 er det bare næringsdrivende som kan tildele prokurafullmakt. Henvisningen til prokuraloven i andre ledd innebærer at det bare er næringsdrivende som skal og kan få registrert prokura i Enhetsregisteret.

Personer med signaturrett eller prokurafullmakt har vid adgang til å inngå avtaler på vegne av virksomheten, og opplysninger om hvem som eventuelt er gitt slike fullmakter vil være offentlige gjennom registrering i Enhetsregisteret.

Tredje ledd fastsetter at det skal registreres dersom det er bestemt at signaturfullmakt eller prokurafullmakt bare kan nyttes av flere personer i fellesskap. Andre innskrenkninger i eller vilkår for å bruke slik fullmakt kan ikke registreres i Enhetsregisteret.

Til § 4-4 Hva som skal registreres om den enkelte rolleinnehaver

Paragrafen fastsetter hvilke opplysninger som skal registreres om den enkelte rolleinnehaver. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 7, og er nærmere omtalt i punkt 12.4.2.7.

Til § 4-5 Opplysninger om revisor og regnskapsfører

Paragrafen regulerer registrering av opplysninger om revisor og regnskapsfører. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 6 første ledd bokstav d og e, og er nærmere omtalt i punkt 12.4.2.8.

Hvis enheten har revisor som skal revidere årsregnskapet, skal revisjonsforetakets foretaksnavn, organisasjonsnummer og forretningsadresse registreres, jf. første ledd. Det er opplysninger om revisjonsforetaket, og ikke revisoren som er utpekt som oppdragsansvarlig revisor, som skal registreres. «Revisjonsforetak» er i revisorloven § 1-2 andre ledd definert som «revisjonsselskap og statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon eller attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering i eget navn».

Andre ledd fastslår at hvis enheten bruker en ekstern regnskapsfører til å utføre regnskapsføring etter regnskapsførerloven § 1-2 første ledd, skal regnskapsforetakets foretaksnavn, organisasjonsnummer og forretningsadresse registreres. Etter regnskapsførerloven § 1-2 første ledd omfatter regnskapsføring «utføring av oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven og regnskapsloven og utarbeiding av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 3». Det vil derfor bli registrert regnskapsførere som gjennomfører løpende og varige oppdrag som gjelder autorisasjonspliktig bokføring og utføring av pliktig regnskapsrapportering. Det er opplysninger om regnskapsforetaket, og ikke den regnskapsføreren som er utpekt som ansvarlig for oppdraget, som skal registreres i Enhetsregisteret. «Regnskapsforetak» er i regnskapsførerloven § 1-2 fjerde ledd definert som godkjent regnskapsselskap og statsautorisert regnskapsfører som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn og har registrert enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret.

Ordlyden i paragrafen innebærer at revisorer og regnskapsførere som kun påtar seg andre enkeltstående oppdrag for virksomheten, slik som å avgi bekreftelser av aksjeinnskudd etter aksjeloven § 2-18 andre ledd, ikke skal eller kan registreres i Enhetsregisteret.

Til § 4-6 Opplysninger om bostyrer

Paragrafen regulerer registrering av opplysninger om bostyrer. Paragrafen er ny i enhetsregisterloven, men finnes i foretaksregisterloven av 1985 § 3-7 første ledd nr. 3. Den er nærmere omtalt i punkt 12.4.2.8.

Paragrafen slår fast at dersom det oppnevnes bostyrer for enheten etter konkursloven § 77, skal bostyrerens personnavn, fødselsnummer eller d-nummer, og forretningsadresse registreres.

Til § 4-7 Opplysninger om underenheter

Paragrafen regulerer registrering av opplysninger om underenheter. Den viderefører delvis enhetsregisterloven av 1994 § 4 fjerde ledd og § 6 første ledd bokstav l. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.3.

Ifølge første ledd første punktum skal næringsdrivende enheter registreres med én eller flere underenheter. Det samme gjelder offentlig forvaltning. En underenhet brukes til å identifisere spesifikke aktiviteter eller avdelinger innenfor hovedenheten. En underenhet er ikke en registreringsenhet i seg selv, men regnes som en opplysning om hovedenheten. En underenhet er heller ikke en egen juridisk person. Underenheter brukes først og fremst til registrering av eventuelle arbeidsforhold i a-meldingen og til bruk i statistikk.

Ifølge første ledd andre punktum skal det registreres én underenhet for hver enkelt adskilt aktivitet som enheten driver. Hva som skal regnes som adskilt aktivitet etter andre punktum kan reguleres nærmere i forskrift, jf. tredje ledd.

Etter første ledd tredje punktum skal enheter som ikke er næringsdrivende eller offentlig forvaltning, ha én underenhet hvis enheten har ansatte.

Kategoriene i første ledd er basert på internasjonale standarder om statistikk.

Andre ledd bestemmer at hver underenhet skal tildeles et eget organisasjonsnummer. Dette gir hver underenhet en unik og entydig identifikator.

I tredje ledd er departementet gitt myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om registrering av underenheter, herunder om hva som skal regnes som adskilt aktivitet etter første ledd andre punktum, hvilke opplysninger som skal registreres om underenheter, og registrering av underenheter i andre tilfeller enn de som er nevnt i første ledd.

Til § 4-8 Særlige opplysninger om stat, fylkeskommuner og kommuner

Paragrafen er ny. Den gir departementet myndighet til å gi forskrift om hvilke opplysninger som skal registreres om staten, fylkeskommuner og kommuner, og om tildeling og registrering av organisasjonsnummer for en avgrenset del av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.2.9.

Ifølge § 3-1 første ledd bokstav a skal «juridiske personer, herunder […] staten, fylkeskommuner og kommuner» registreres i Enhetsregisteret hvis de registreres i et tilknyttet register. Ut over det finnes det ingen særlige regler i lov eller forskrift om registrering av opplysninger om staten, fylkeskommuner og kommuner, eller om statlige, fylkeskommunale eller kommunale virksomheter i Enhetsregisteret. Regler om registrering av statlige virksomheter i Enhetsregisteret er i dag nærmere beskrevet i departementets rundskriv W-01/2019.

Til § 4-9 Opplysninger om konsern

Paragrafen regulerer registrering av opplysninger om konsern. Den viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 4 fjerde ledd og § 6 første ledd bokstav k. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.4.

Det følger av første ledd at dersom en norsk juridisk person inngår i konsern, skal dette registreres. Det skal i så fall også registreres opplysninger om eierforholdet.

Registreringskravet etter første ledd gjelder bare for «norsk juridisk person» som inngår i konsern. Utenlandske foretak faller derfor utenfor.

Hva som kreves for å være et «konsern», varierer i ulik lovgivning. Felles for konsern er at de består av ulike juridiske personer samt plikt til å utarbeide felles konsernregnskap eller felles regnskap. Enkeltpersonforetak er ikke egne rettssubjekter og kan derfor ikke inngå i konsern. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som skal anses som et konsern etter første ledd. Se omtalen av andre ledd nedenfor.

De opplysningene som registreres om «eierforholdet» i Enhetsregisteret er morforetakets eierandel i datterforetaket angitt i prosent med én desimal. I tillegg registreres navnet til mormorforetaket som indirekte mor, eksempelvis hvis mormorforetaket via sine datterforetak eier mer enn 50 prosent av et datterdatterforetak. I disse tilfellene registreres hver av datterforetakenes prosentvise eierandel av det aktuelle datterdatterforetaket.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om registrering av opplysninger om konsern, herunder om hva som skal anses som konsern etter første ledd, og hvilke opplysninger som skal registreres om enheter som inngår i konsern.

Til kapittel 5. Meldinger til Enhetsregisteret

Til § 5-1 Melding om nyregistrering

Paragrafen gjelder melding om nyregistrering av enheter i Enhetsregisteret. Begrepet «nyregistrering» er nytt, og erstatter begrepene «første gangs registrering» og «førstegangsregistrering» som er brukt i enhetsregisterloven av 1994. Begrepet «melding om nyregistrering» erstatter begrepet «førstegangsmelding» i enhetsregisterloven av 1994.

Paragrafen fastsetter frist for å sende inn melding om nyregistrering for registreringspliktige enheter, og stiller krav til innholdet i meldinger om nyregistrering. Den inneholder også regler om samhandlingen mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre når de behandler meldinger om nyregistrering. I tillegg er det fastsatt saksbehandlingsfrist for behandling av meldinger om nyregistrering av utenlandske foretak. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 12 første og andre ledd og § 13. Den er nærmere omtalt i punkt 13.3.

Første ledd fastslår at registreringspliktige enheter skal meldes til og registreres i Enhetsregisteret «senest samtidig» med at enheten registreres i tilknyttet register. «Senest samtidig» betyr at melding til og registrering i Enhetsregisteret ikke skal skje senere enn registrering i tilknyttet register. Dette sikrer at opplysningene om enheten blir oppdatert og tilgjengelige i Enhetsregisteret samtidig som de blir registrert i andre tilknyttede registre der enheten er registreringspliktig. Bestemmelsen sikrer også at enheter har organisasjonsnummer når de registreres i tilknyttet register.

Andre ledd innebærer at enheter ved nyregistrering i Enhetsregisteret kan velge å sende meldingen direkte til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register der enheten har registreringsplikt.

Tredje ledd fastslår at melding om nyregistrering skal inneholde opplysninger som nevnt i kapittel 4. Bestemmelsen gjelder både for enheter med registreringsplikt i Enhetsregisteret og for enheter med registreringsrett i registeret. Kapittel 4 regulerer hvilke opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret.

Fjerde ledd fastsetter at dersom Enhetsregisteret mottar en melding om nyregistrering som inneholder opplysninger som et tilknyttet register har ansvaret for å kontrollere, skal meldingen formidles til det tilknyttede registeret. Begrepet «meldingen» omfatter både meldingsskjemaet og dokumentasjon som inngår i meldingen.

Femte ledd regulerer plikten for tilknyttede registre til å formidle opplysninger til Enhetsregisteret etter at en melding om nyregistrering er mottatt og kontrollert av det tilknyttede registeret. Dette omfatter både tilfeller der et tilknyttet register selv mottar melding om nyregistrering og tilfeller der det får tilsendt meldingen fra Enhetsregisteret. Ifølge bestemmelsen skal det tilknyttede registeret sende opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven kapittel 4 til Enhetsregisteret straks det tilknyttede registeret har kontrollert opplysningene og funnet dem i orden.

Sjette ledd fastsetter saksbehandlingsfrist for nyregistrering av utenlandske foretak i Enhetsregisteret, og stiller krav om foreløpig svar der saksbehandlingsfristen ikke kan overholdes. Bestemmelsene gjennomfører EØS-regler i norsk rett.

Det følger av sjette ledd første punktum at melding om nyregistrering av utenlandsk foretak skal behandles av Enhetsregisteret innen ti virkedager etter at meldingen kom inn til registeret. Fristen på ti virkedager begynner å løpe når meldingen «kom inn til registeret». I dette ligger blant annet at saksbehandlingsfristen først begynner å løpe når både registermeldingen er korrekt og fullstendig utfylt, samt at nødvendig dokumentasjon følger med meldingen.

For melding om nyregistrering av andre typer enheter enn utenlandsk foretak og endringsmeldinger til Enhetsregisteret, gjelder kravet til fremdrift i forvaltningsloven. Ifølge forvaltningsloven skal saker forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.

Sjette ledd andre punktum gir regler om foreløpig svar. Dersom saksbehandlingsfristen i sjette ledd første punktum ikke kan overholdes, skal Enhetsregisteret straks underrette innsenderen om forsinkelsen og årsaken til denne. Det er ikke krav om at Enhetsregisteret skal gi en omfattende underretning om årsaken til forsinkelsen. Foreløpige svar kan være standardiserte, men det som angis som årsak til forsinkelsen må stemme med de faktiske forholdene.

Til § 5-2 Endringsmeldinger fra enheten

Paragrafen regulerer plikten for enheter til å sende inn endringsmelding til Enhetsregisteret eller tilknyttet register. Den viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 15 med enkelte språklige og redaksjonelle endringer. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 13.4.

Første ledd første punktum fastsetter at hvis det skjer endringer i forhold som er registrert eller skal registreres, skal dette uten ugrunnet opphold meldes enten til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register hvor opplysningen er registrert. Enheten har dermed plikt til å melde fra om endringer i både opplysninger som allerede er registrert, eksempelvis om endringer i styret i enheten, og også om nye forhold som skal registreres.

Enheten må sende inn endringsmelding «uten ugrunnet opphold» etter at forholdene som gjør at plikten til å sende inn endringsmelding inntreffer. Det betyr at meldingen må sendes inn så raskt det lar seg gjøre. All forsinkelse må være saklig begrunnet.

Etter første ledd andre punktum skal endret navn eller adresse for person som er registrert med en rolle i en registrert enhet ikke meldes, hvis denne opplysningen er registrert i Folkeregisteret eller Enhetsregisteret. Dette gjelder både fysiske og juridiske personer som er registrert med roller i Enhetsregisteret. Endret navn og adresse for disse vil oppdateres automatisk i Enhetsregisteret. Rolleinnehavere som er fysiske personer er registrert med fødselsnummer eller d-nummer i Enhetsregisteret og Folkeregisteret, mens rolleinnehavere som er juridiske personer er registrert med organisasjonsnummer. Det gjør det mulig for Enhetsregisteret å hente oppdaterte navne- og adresseopplysninger direkte fra Folkeregisteret eller eget register, uten at enheten må sende inn endringsmelding.

Andre ledd regulerer arbeidsfordelingen mellom Enhetsregisteret og de tilknyttede registrene når det gjelder å behandle endringsmeldinger. Opplysninger som et tilknyttet register har ansvar for å kontrollere, skal kontrolleres av det tilknyttede registeret. Hvis Enhetsregisteret mottar endringsmelding som inneholder opplysninger som et tilknyttet register har ansvar for å kontrollere, skal Enhetsregisteret videresende meldingen til det tilknyttede registeret. Begrepet «meldingen» omfatter både meldingsskjemaet og dokumentasjon som inngår i meldingen.

Tredje ledd fastsetter at dersom det tilknyttede registeret registrerer opplysninger eller endringer i opplysninger som Enhetsregisteret skal inneholde, uten at dette har grunnlag i opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, skal det tilknyttede registeret straks sende melding til Enhetsregisteret om registreringen.

Til § 5-3 Hvem som har meldeplikt

Paragrafen regulerer hvem som har plikt til å sende melding om nyregistrering etter § 5-1 og endringsmeldinger etter § 5-2 på vegne av en enhet (meldepliktige). Den viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 14 første ledd. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 13.5.

Plikten til å sørge for at både melding om nyregistrering og endringsmelding blir sendt inn, gir de samme personene rett til å sende inn meldingen på vegne av enheten.

Det følger av bokstav a at for enkeltpersonforetak er det innehaveren som har meldeplikt.

Bokstav b regulerer hvem som har meldeplikt for alle andre enheter enn enkeltpersonforetak. Meldeplikten påhviler hvert enkelt styremedlem, daglig leder, forretningsfører eller kontaktperson.

Meldeplikt etter § 5-3 har også betydning i andre sammenhenger. Dersom enheten ikke etterkommer pålegg fra registerføreren om å sende inn melding eller informasjon, jf. § 5-5, kan registerføreren ilegge enheten og meldepliktige tvangsmulkt. Det samme gjelder dersom enhetens dokumenter mv. ikke inneholder lovpålagte krav til dokumentopplysninger som nevnt i § 7-2. Se § 11-1 om tvangsmulkt.

Til § 5-4 Dokumentasjon av meldte opplysninger

Paragrafen regulerer dokumentasjon av opplysninger som meldes til registrering i Enhetsregisteret. Dokumentasjonen danner grunnlaget for registerførerens kontroll. Paragrafen viderefører til en viss grad enhetsregisterloven av 1994 § 8, og er nærmere omtalt i kapittel 14.

Første ledd lister opp hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen. Dokumentasjon skal bare inngå i meldingen hvis den er relevant for opplysningen som er meldt. Med «relevant» menes at dokumentasjonen må gjelde den eller de opplysningene som er meldt til registrering. I det ligger også at dokumentasjonen skal ha betydning for den kontrollen som registerføreren skal gjøre etter § 6-1 første ledd. Registerføreren kan kreve at enheten sender inn ytterligere dokumentasjon, se § 6-1 andre ledd.

Ifølge første ledd bokstav a første punktum skal stiftelsesdokumentet inngå i meldingen. Stiftelsesdokument registreres ikke i Enhetsregisteret, men er dokumentasjon av at enheten eksisterer ved at det dokumenterer at enheten er gyldig stiftet. Krav om å sende inn stiftelsesdokumentet gjelder for de organisasjonsformene som etter særlovgivningen har plikt til å utferdige et stiftelsesdokument som grunnlag for opprettelsen. De fleste opplysningene som skal meldes til Enhetsregisteret ved nyregistrering, herunder hvem som utgjør styret, eventuell ansvarskapital og revisjon mv., vil fremgå av stiftelsesdokumentet.

For organisasjonsformer som ikke har stiftelsesdokument, men er underlagt formkrav for stiftelse, bestemmer bokstav a andre punktum at det skal sendes inn annen dokumentasjon av at enheten er lovlig stiftet i stedet.

For organisasjonsformer som ikke er underlagt formkrav for stiftelse, fastslår bokstav a tredje punktum at enheten skal sende inn annen dokumentasjon som viser at enheten eksisterer. Dette kan for eksempel omfatte dokumentasjon av at det er gjennomført møter i enhetens ledende organ.

Ifølge første ledd bokstav b skal vedtekter eller tilsvarende styringsreglement inngå i meldingen dersom slike finnes. Vedtekter skal ikke registreres i Enhetsregisteret, men er en viktig kilde til dokumentasjon av de opplysninger som meldes til Enhetsregisteret.

Formuleringen «tilsvarende styringsreglement» vil gjelde for enheter som ikke er lovpålagt å ha vedtekter eller ikke har utarbeidet vedtekter frivillig. De fleste enheter som ikke har vedtekter har ofte interne styringsregler av en eller annen art, for eksempel en sameieavtale. Interne styringsregler kan inneholde informasjon som er nødvendig for Enhetsregisterets kontroll, blant annet at enheten oppfyller kravene til den valgte organisasjonsformen. Ordet «tilsvarende» avgrenser mot andre interne reglementer eller rutiner, for eksempel et arbeidsreglement. Slike rutiner skiller seg vesentlig fra vedtekter idet de ikke inneholder grunnleggende informasjon om enheten.

Vedtekter eller tilsvarende styringsreglement skal bare inngå som dokumentasjon i meldingen «dersom slike finnes». Det betyr at vedtekter bare skal sendes inn der det følger av særlovgivningen at enheten skal ha vedtekter, eller enheten frivillig har fastsatt dette. På tilsvarende måte skal tilsvarende styringsreglement bare sendes inn der enheten har dette. Bestemmelsen i bokstav b innebærer at enheter som ikke er lovpålagt å ha vedtekter, ikke må fastsette dette for å bli registrert i Enhetsregisteret. Det er heller ikke noe krav om at enheter må utarbeide et styringsreglement for å bli registrert i Enhetsregisteret.

Bestemmelsen i første ledd bokstav c stiller krav om at dokumentasjon som danner grunnlaget for opplysninger som er meldt om styret, daglig leder, signatur og prokura, og at beslutningen er truffet av kompetent organ, skal inngå i meldingen. Begrepet «styret» omfatter meldte opplysninger om styremedlemmer, hvem som er styrets leder og om varamedlemmer til styret. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 6-1 første ledd bokstav f som fastslår at registerføreren skal kontrollere at slike beslutninger er truffet av kompetent organ. Dokumentasjon kan være protokoll eller annen type dokumentasjon som viser at beslutninger som danner grunnlag for meldte opplysninger er truffet av kompetent organ. Dokumentasjonen må i tilstrekkelig grad dokumentere de forholdene som Enhetsregisteret skal kontrollere. Departementet kan etter femte ledd gi forskrift med nærmere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter første ledd bokstav c. Se merknaden til femte ledd.

Første ledd bokstav d gjelder innsending av bekreftelse fra personer som er meldt registrert i en rolle om at de har påtatt seg rollen, såkalt villighetserklæring. Ifølge bokstav d første punktum skal det følge med en signert bekreftelse (villighetserklæring) fra styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, revisor og regnskapsfører om at vedkommende har påtatt seg rollen. Bekreftelsen kan for eksempel gis ved at rolleinnehaveren signerer villighetserklæring på generalforsamlingen eller årsmøtet hvor vedkommende blir valgt inn i rollen. Bekreftelse kan også gis ved at rolleinnehaveren signerer dokumentet som viser valget. Ifølge bokstav d andre punktum kan kravet om bekreftelse (villighetserklæring) etter første punktum oppfylles ved at den som skal avgi bekreftelsen signerer meldingen.

Andre ledd første punktum setter krav om at det ved melding om sletting som følge av opphør, skal sendes inn dokumentasjon av at beslutningen om opphør er truffet av kompetent organ. Dette gjelder bare tilfeller der det gjelder formkrav for opphør, jf. andre ledd andre punktum. Dokumentasjonskravet gjelder dermed ikke for organisasjonsformer som ikke er underlagt formkrav til beslutning om opphør, for eksempel enkeltpersonforetak. Bestemmelsen omfatter heller ikke tilfeller der en enhet som er registrert frivillig i Enhetsregisteret, ønsker å bli slettet fra registeret selv om den fortsatt skal eksistere.

Tredje ledd inneholder særregler om dokumentasjon av meldte opplysninger for enheter hjemmehørende i utlandet. Tredje ledd viderefører krav som følger av enhetsregisterloven av 1994 § 8 tredje ledd. Det følger av tredje ledd første punktum at registerføreren kan bestemme at dokumentasjonskravene i første ledd ikke skal gjelde for enheter hjemmehørende i utlandet. Dette forutsatt at enheten legger frem bekreftelse fra offentlig registreringsmyndighet i hjemstaten som viser at enheten er stiftet eller opprettet i henhold til hjemstatens lover. Det følger av tredje ledd andre punktum at hvis bekreftelsen inneholder opplysninger som nevnt i kapittel 4, kan registerføreren legge bekreftelsen til grunn som dokumentasjon for registrering av opplysningene.

Fjerde ledd åpner for at enheten kan velge å sladde opplysninger i den innsendte dokumentasjonen etter første og andre ledd, som ikke er relevante for den eller de opplysningene som meldes til registrering. Det innebærer at enheten kan velge å sladde for eksempel personopplysninger og forretningshemmeligheter som ikke er relevant for det som meldes til registrering. Sladding kan gjøres på flere måter. Enheten kan for eksempel sensurere (svartmerke) ikke-relevante opplysninger i et gitt dokument, eller fjerne eller klippe ut ikke-relevante opplysninger fra dokumentasjonen.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter § 5-4. Bestemmelsen angir i bokstav a til d fire områder der det særlig kan være aktuelt med nærmere forskriftsregulering.

Ifølge femte ledd bokstav a kan det gis nærmere forskriftsregler om «hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter første ledd bokstav a andre og tredje punktum og bokstav c». Dette omfatter:

• dokumentasjon av at enheten er lovlig stiftet

• dokumentasjon som viser at enheten eksisterer

• dokumentasjon av beslutning som danner grunnlaget for meldt opplysning om styret, daglig leder, signatur og prokura, og at beslutningen er truffet av kompetent organ

Det følger av bokstav a at det i forskrift kan fastsettes at kravet om dokumentasjon på disse områdene kan oppfylles ved at det avgis bekreftelse eller erklæring.

Etter femte ledd bokstav b til d kan det gis nærmere forskriftsregler om krav til dataformat og filformat for dokumentasjonen, krav til innhold i bekreftelser og krav til signatur på bekreftelser.

Til § 5-5 Pålegg om å sende inn melding

Paragrafen regulerer registerførerens adgang til å pålegge enheten å sende inn melding om nyregistrering og endringsmeldinger til Enhetsregisteret. Registerførerens myndighet til å pålegge enheten å sende inn melding, er viktig for å sikre at meldeplikten blir fulgt. Det er også regler som gir registerføreren adgang til å pålegge enheten å sende inn informasjon for å kontrollere at registrerte opplysninger om enheten, er riktige. Reglene skal bidra til at opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret er korrekte og oppdaterte, og dermed til god registerkvalitet. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 16 første ledd og enhetsregisterforskriften av 1995 § 22, jf. § 16 andre ledd. Den er nærmere omtalt i punkt 13.7.

Første ledd første punktum gir registerføreren adgang til å pålegge en registreringspliktig enhet å sende melding om nyregistrering innen en bestemt frist dersom registreringsplikten er forsømt. Det samme gjelder etter første ledd andre punktum dersom plikten til å sende endringsmelding etter § 5-2 ikke er oppfylt.

I pålegget skal det gis en «bestemt frist» for å sende inn meldingen om nyregistrering eller endringsmeldingen. Registerføreren må dermed sette en dato eller annen konkret frist i pålegget. Lengden på fristen beror på registerførerens skjønn, men fristen må være slik at den gir enheten rimelig mulighet til å etterkomme pålegget.

Andre ledd første punktum gir registerføreren adgang til å pålegge enheter å sende inn informasjon som er nødvendig for å kontrollere at registrerte opplysninger i Enhetsregisteret, er riktige. Å gi slikt pålegg er aktuelt i forbindelse med etterkontroll av opplysninger. Etter andre ledd andre punktum skal det i pålegget gis en «rimelig frist» til å sende inn informasjon. Lengden på fristen beror på registerførerens skjønn, men fristen må være slik at den gir enheten rimelig mulighet til å fremskaffe og sende inn informasjonen som er etterspurt. Relevante momenter ved fastsettelse av fristens lengde vil være omfanget av informasjonen som skal sendes inn og hvor krevende det må antas at det vil være for enheten å fremskaffe informasjonen.

Det følger av andre ledd tredje punktum at dersom enheten ikke etterkommer pålegget om å sende inn informasjon, kan registerføreren registrere en «påtegning» om dette i Enhetsregisteret. Slike påtegninger er offentlige. Påtegningen vil gi tredjeparter informasjon som bidrar til at de kan ivareta sine interesser.

Dersom enheten ikke etterkommer pålegg om å sende inn melding om nyregistrering eller endringsmelding etter første ledd, eller informasjon etter andre ledd, kan registerføreren ilegge enheten og meldepliktige etter § 5-3 tvangsmulkt, jf. § 11-1.

Til § 5-6 Endringsmeldinger fra andre

Paragrafen gjelder endringsmeldinger fra andre enn enheten. Den skal bidra til at opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret er korrekte og oppdaterte, og dermed til god registerkvalitet. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 15a, og er nærmere omtalt i punkt 13.8.

Første ledd gir rolleinnehavere som har fratrådt sin rolle, rett til selv å melde fra om dette til Enhetsregisteret, såkalt melding om egenfratreden. Melding om egenfratreden gjelder ikke for enkeltpersonforetak eller andre registrerte enkeltpersoner fordi det er full identitet mellom personen og enheten. Hvis innehaveren i et enkeltpersonforetak ikke ønsker å være registrert, vil riktig fremgangsmåte være å slette enheten.

Med «rolleinnehaver» menes enhver fysisk eller juridisk person som er registrert med en rolle i tilknytning til registreringsenheten. Muligheten til å melde egenfratreden gir rolleinnehaverne mulighet til å frasi seg den legitimasjonen som registreringen i Enhetsregisteret innebærer.

Enhetsregisteret skal bare behandle melding om egenfratreden når Enhetsregisteret har kontrollansvaret for opplysningen. Hvis kontrollansvaret ligger hos et tilknyttet register, skal Enhetsregisteret formidle meldingen om egenfratreden til det tilknyttede registeret. Som eksempel skal melding om egenfratreden fra personer som er registrert med roller i Foretaksregisteret videreformidles dit.

Ved registrering av egenfratreden skal registerføreren registrere en påtegning om at personen som har vært registrert i rollen er avregistrert, jf. § 8-2 andre ledd bokstav a.

Andre ledd gir den som har fått dom om forhold knyttet til det som er eller skulle ha vært meldt til Enhetsregisteret, rett til å kreve at opplysningene om enheten blir endret i samsvar med domsslutningen. Det er ikke opp til melderen selv å bestemme hva de registrerte opplysningene skal endres til. Opplysningene kan bare kreves endret hvis det følger av domsslutningen.

Tredje ledd gjelder domstolenes og andre offentlige organers plikt til å gi Enhetsregisteret melding om forhold som gjelder registrerte enheter, når det i særlovgivningen er gitt bestemmelser om dette. Dette kan for eksempel omfatte opplysninger om konkurs, akkord, fratakelse av rettslig handleevne og rettighetstap.

Fjerde ledd fastslår at domstolene på bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig beslutning, kan kreve at opplysninger om registrerte enheter blir registrert i Enhetsregisteret.

Til § 5-7 Nærmere krav til meldinger mv.

Paragrafen er ny. Den åpner for at departementet kan regulere nærmere krav til meldinger mv. i forskrift. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 13.9.

Første ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om meldinger til Enhetsregisteret etter kapittel 5, herunder regler om fremgangsmåten for å sende inn meldinger, hvem som skal signere meldinger og krav til språk i meldinger. Departementet kan også gi andre regler knyttet til meldinger enn de som nevnes her.

Andre ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om registerførerens adgang til å stenge for mottak og registrering av meldinger. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 13.12.

Til § 5-8 Gebyr for registrering

Paragrafen regulerer gebyr for nyregistrering i Enhetsregisteret og for andre meldinger som skal registreres. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 16a, og er nærmere omtalt i punkt 13.11.

Etter første ledd første punktum skal det betales gebyr for nyregistrering i Enhetsregisteret. Det kan også kreves gebyr for andre meldinger som skal registreres, jf. første ledd andre punktum. Begrepet «andre meldinger» omfatter endringsmeldinger.

Ifølge første ledd tredje punktum skal gebyret «dekke kostnadene ved registrering av meldinger og en forholdsmessig andel av drifts- og vedlikeholdskostnadene til Enhetsregisteret». Bestemmelsen har bakgrunn i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 13d.

Første ledd fjerde punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift om gebyrenes størrelse og innkrevingsform.

Andre ledd åpner for at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra kravet om gebyr etter første ledd første og andre punktum.

Til § 5-9 Elektroniske identifikasjonsmidler

Paragrafen gir departementet myndighet til å gi forskrift om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler. Den viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 12 fjerde ledd, og er nærmere omtalt i punkt 13.14.

Bokstav a fastsetter at departementet kan gi forskrift om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler i forbindelse med elektronisk signering av meldinger til Enhetsregisteret. Bestemmelsen gir hjemmel til å utarbeide enhetlige fellesregler for slik bruk.

Etter bokstav b kan departementet gi forskrift om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler fra andre EØS-stater ved melding til Enhetsregisteret. Departementet kan også gi forskrift om offentliggjøring av hvilke identifikasjonsmidler som kan benyttes. Blant annet vil det kunne fastsettes regler om at identifikasjonsmidler fra EØS-stater som ikke oppfyller sikkerhetskravene i forordning (EU) nr. 910/2014 om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked og om oppheving av direktiv 1999/93/EF (eIDAS-forordningen), kan avvises av registerføreren. eIDAS-forordningen er gjennomført i norsk rett gjennom lov om elektroniske tillitstjenester. Det kan også gis forskriftsbestemmelser som regulerer hvordan Enhetsregisteret skal offentliggjøre hvilke identifikasjonsmidler som er anerkjent i Norge.

Til kapittel 6. Kontroll av meldinger og registrering

Til § 6-1 Kontroll av meldinger til Enhetsregisteret

Paragrafen gir regler om registerførerens kontroll av det som meldes til registrering i Enhetsregisteret. Den viderefører bestemmelsen i enhetsregisterloven av 1994 § 17, men gjør det mer tydelig hva Enhetsregisterets kontroll skal omfatte. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 15.4.

Kontrollen som gjøres i Enhetsregisteret skjer med utgangspunkt i den innsendte meldingen og den vedlagte dokumentasjonen. Enhetsregisteret har ikke myndighet til å undersøke påstander om bakenforliggende forhold ut over å vurdere dokumenter i saken. Bevisvurderingen er med andre ord begrenset til dokumentkontroll. Enhetsregisteret kan for eksempel ikke foreta inngående vurderinger av dokumenters ekthet eller avklare spørsmål som krever vitneforklaringer. Slike forhold må løses på en annen måte enn gjennom kontroll i Enhetsregisteret. Enhetsregisterets kontroll av de meldte opplysningene innebærer dermed ikke en omfattende juridisk kontroll.

At meldingen kontrolleres av Enhetsregisteret, fratar ikke den som signerer meldingen ansvar for at det som meldes er korrekt. Kontrollen reparerer heller ikke eventuelle feil i grunnlaget for det som meldes til registrering. Bestemmelsene skiller ikke mellom maskinell og manuell kontroll.

Første ledd bokstav a til g lister opp hva registerføreren skal kontrollere. Kontrollen omfatter meldinger som er nevnt i kapittel 5, det vil si både meldinger om nyregistrering i Enhetsregisteret og endringsmeldinger.

Første ledd bokstav a slår fast at registerføreren skal kontrollere at meldingen og de meldte opplysningene oppfyller krav som er fastsatt i eller i medhold av enhetsregisterloven. Kontrollen omfatter dermed også krav som er satt i forskrifter til enhetsregisterloven. Bokstav a nevner som eksempler at Enhetsregisteret skal kontrollere krav til dokumentasjon eller bekreftelse av de meldte opplysningene og at krav til hvem som skal signere meldingen, er oppfylt. Eksemplene er ikke uttømmende.

Etter første ledd bokstav b skal registerføreren kontrollere at enheten oppfyller krav som er fastsatt i lov eller i medhold av lov til å bli registrert som den meldte organisasjonsformen. Lovene som regulerer ulike organisasjonsformer har ulike regler om myndigheten og ansvaret til rolleinnehavere, slik som styremedlemmer og daglig leder. Adgangen for rolleinnehavere til å opptre utad og inngå avtaler på vegne av en virksomhet beror også på organisasjonsformen. Lovene har også ulike regler om rolleinnehaveres erstatningsansvar og straffeansvar. For den berørte enheten har organisasjonsformen betydning for hvilke opplysninger den plikter å melde.

At enheten er registrert med riktig organisasjonsform, er dermed en forutsetning for at brukerne av registeret skal kunne vite både hvilke regler som gjelder for enheten, og hvilke opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret om enheten. At Enhetsregisteret skal kontrollere foretakets organisasjonsform innebærer ikke en forskyvning i ansvarsforholdene for de meldte opplysningene. Det er innsenderen sitt ansvar å melde riktig organisasjonsform.

Første ledd bokstav c første punktum fastsetter at registerføreren skal kontrollere at enhetens foretaksnavn eller navn ikke strider mot lov. Flere lover inneholder særlige begrensninger i retten til å bruke visse betegnelser i foretaksnavn eller navn. Et eksempel på dette er apotekloven § 1-5 som fastsetter at «[o]rdet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven». Tilsvarende er ordene «bank» og «børs» i andre regelverk forbeholdt foretak med særlige tillatelser.

Første ledd bokstav c andre punktum slår fast at Enhetsregisteret likevel ikke skal kontrollere om meldt foretaksnavn eller navn er i strid med foretaksnavneloven. Med unntak for enkeltpersonforetak og norskregistrert utenlandsk foretak har alle organisasjonsformene som er listet opp i foretaksnavneloven § 2-2 registreringsplikt i Foretaksregisteret, og det vil være Foretaksregisteret som utfører kontrollen mot foretaksnavneloven.

Første ledd bokstav c tredje punktum inneholder en særregel om Enhetsregisterets kontroll av foretaksnavnet til enkeltpersonforetak. Visse enkeltpersonforetak har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Dette gjelder blant annet statsautoriserte revisorer som utfører lovfestet revisjon i eget navn og statsautoriserte regnskapsførere som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn. Andre enkeltpersonforetak har registreringsrett i Foretaksregisteret. For enkeltpersonforetak som ikke registreres i Foretaksregisteret, skal Enhetsregisteret kontrollere at foretaksnavnet til enkeltpersonforetaket inneholder innehaverens etternavn og ikke inneholder andre personnavn enn innehaverens, jf. foretaksnavneloven § 2-2 første ledd og § 2-4 første ledd. Hensikten med særreguleringen i første ledd bokstav c tredje punktum er å sikre at kontrollen og registreringen av foretaksnavn til enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er enhetlig.

Etter første ledd bokstav d skal registerføreren kontrollere at fysiske eller juridiske personer som er meldt å ha en rolle i enheten, oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av lov til å inneha rollen. Slike krav kan for eksempel være at rolleinnehavere er myndige, at innehaver av et enkeltpersonforetak ikke er mindreårig eller at personer som meldes inn som revisor eller regnskapsfører har nødvendig godkjenning. Kontrollkravet må ses i sammenheng med at registrering av roller i Enhetsregisteret har legitimasjonsvirkninger. Tredjeparter kan derfor i utgangspunktet legge til grunn at personer som er registrert i en rolle, har myndighet til å opptre i rollen de er registrert med.

Første ledd bokstav e pålegger registerføreren å kontrollere at fysisk person som er meldt til å ha en rolle i enheten, ikke er ilagt konkurskarantene etter konkursloven § 142, idømt rettighetstap etter straffeloven § 56 eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven § 22 eller § 61, som hindrer vedkommende i å inneha rollen.

Registerføreren må vurdere konkret om konkurskarantenen, rettighetstapet eller fratakelse av den rettslige handleevnen gjør at en person ikke kan registreres eller forbli registrert i en bestemt rolle, jf. lovens krav om at rettighetstapet «hindrer vedkommende å inneha rollen». Rettighetstap er ofte knyttet til bestemte roller, som for eksempel styremedlem i selskap i en bestemt bransje. Det kan derfor skje at en person kan inneha noen roller, men ikke andre selv om de er ilagt rettighetstap. Hvis rettighetstapet hindrer vedkommende i å inneha rollen, skal vedkommende nektes registrert i rollen.

Kontroll av om noen er idømt rettighetstap, ilagt konkurskarantene eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen, er viktig for å hindre at personer som ikke har rettslig adgang til å inneha en rolle i en virksomhet, gis legitimasjon til å opptre på vegne av virksomheten gjennom registrering i Enhetsregisteret.

Første ledd bokstav f stiller krav om at registerføreren skal kontrollere at beslutning som danner grunnlag for meldt opplysning om styret, daglig leder, signatur og prokura, er truffet av kompetent organ. Med «styret» menes meldte opplysninger om styremedlemmer, hvem som er styrets leder og om varamedlemmer til styret.

Med «kompetent organ» i bokstav f menes det organ som i henhold til regelverket som regulerer den aktuelle organisasjonsformen, har myndighet til å fatte den aktuelle beslutningen.

Mange organisasjonsformer er regulert av egne særlover. Slike særlover har normalt regler om hvilket organ som har myndighet til å treffe ulike beslutninger. Ofte vil dette være generalforsamlingen, årsmøtet eller styret. Der det foreligger lovbestemmelser som angir hvilket organ som skal treffe beslutning om valg av styret, ansettelse av daglig leder eller tildeling av signatur eller prokura, skal Enhetsregisteret kontrollere at beslutningen som ligger til grunn for opplysninger som er meldt om dette, er i tråd med lovbestemmelsene.

I mange tilfeller er særlovgivningens krav til hvilket organ som har myndighet til å fatte den enkelte beslutning, ufravikelige. I andre tilfeller er reglene fravikelige, slik at enheten i vedtektene kan bestemme at et annet organ skal ha myndighet til å fatte beslutningen. For enheter som registreres i Foretaksregisteret, vil Foretaksregisteret foreta kontroll mot vedtektene siden vedtektene skal registreres i Foretaksregisteret.

Ut over lovlighetskontrollen nevnt ovenfor, kan Enhetsregisteret som et utgangspunkt basere kontrollen etter § 6-1 første ledd bokstav f på dokumentasjon som inngår i meldingen. Etter § 5-4 første ledd bokstav c skal dokumentasjon av at beslutning som danner grunnlaget for meldt opplysning om styret, daglig leder, signatur og prokura, og at beslutningen er truffet av kompetent organ, inngå i meldingen. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter den bestemmelsen, jf. § 5-4 femte ledd bokstav a.

Der innsendt dokumentasjon ikke er tilstrekkelig til å kunne gjennomføre kontrollen, eller det for øvrig er begrunnet tvil om beslutningen er truffet av kompetent organ, kan registerføreren kreve at enheten fremlegger ytterligere dokumentasjon som viser at beslutningen er truffet av kompetent organ, jf. § 6-1 andre ledd. Det gir registerføreren mulighet til å kreve at enheten sender inn oppdaterte vedtekter eller tilsvarende styringsdokument, eller at enheten eventuelt bekrefter at de ikke har slike dokumenter.

Registerføreren skal ifølge første ledd bokstav g kontrollere at lovbestemte krav til kjønnssammensetning av styret er oppfylt. Enhetsregisteret skal for eksempel kontrollere at kravene til kjønnssammensetning i styret i alminnelige stiftelser etter stiftelsesloven § 27 a og § 27 b er oppfylt. De fleste typer organisasjonsformer som er underlagt lovbestemte krav til kjønnssammensetning i styret skal registreres i Foretaksregisteret. For disse foretas kontrollen av Foretaksregisteret.

Ifølge andre ledd kan registerføreren kreve at enheten fremlegger den informasjon som registerføreren finner nødvendig for å gjennomføre kontroll etter første ledd. Bestemmelsen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 8 andre ledd første punktum. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5-4 om dokumentasjon som skal inngå i meldinger til Enhetsregisteret. Registerføreren kan kreve at enheten fremlegger annen dokumentasjon eller informasjon enn det som er angitt i § 5-4, dersom registerføreren finner at dette er nødvendig for å gjennomføre kontrollen etter første ledd. Kravet til «nødvendig» i andre ledd innebærer at det må være saklig sammenheng mellom informasjonen som registerføreren krever at enheten sender inn, og det forholdet som registerføreren skal kontrollere.

Til § 6-2 Tildeling og registrering av organisasjonsnummer

Paragrafen fastslår at registreringsenheten skal bli tildelt organisasjonsnummer ved nyregistrering i Enhetsregisteret, og at organisasjonsnummeret skal bli registrert i Enhetsregisteret. Den viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 5 første ledd. Bestemmelsen må sees i sammenheng med øvrige bestemmelser i lovens kapittel 6. En forutsetning for å få tildelt organisasjonsnummer, er at meldte opplysninger i meldingen om nyregistrering er kontrollert og funnet i orden.

Til § 6-3 Registrering av opplysninger i Enhetsregisteret

Paragrafen regulerer registrering av opplysninger i Enhetsregisteret. Den viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 17 første ledd tredje punktum. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 16.1.

Bestemmelsen fastslår at når de meldte opplysningene er kontrollert og funnet i orden, skal registerføreren straks registrere opplysningene i Enhetsregisteret. «[K]ontrollert og funnet i orden» betyr at registerføreren har kontrollert de meldte opplysningene etter kontrollbestemmelsen i § 6-1 første ledd og funnet opplysningene i orden, og at det er sendt inn dokumentasjon som er påkrevd etter § 5-4. Det skilles ikke mellom manuell og automatisert kontroll.

Et vedtak om registrering av opplysninger i Enhetsregisteret er et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, se § 10-1.

Til § 6-4 Registreringsnektelse

Paragrafen regulerer registreringsnektelse når vilkårene for registrering ikke er oppfylt. Bestemmelsene må ses i sammenheng med § 6-1 første ledd om hva registerføreren skal kontrollere. Paragrafens første ledd viderefører i hovedsak enhetsregisterloven av 1994 § 19 første ledd, mens andre ledd er ny i enhetsregisterloven. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 16.1. Et vedtak om registreringsnektelse er et enkeltvedtak, som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, se § 10-1.

Første ledd regulerer vilkårene for registreringsnektelse. Etter bestemmelsens første punktum skal registerføreren nekte registrering av de meldte opplysningene hvis meldingen eller meldte opplysninger ikke oppfyller kravene i § 6-1 første ledd. Etter første ledd andre punktum skal registerføreren også nekte registrering dersom meldte opplysninger eller grunnlaget for dem er så utydelige eller så uklare at det ikke er mulig å fastslå hvordan opplysningene skal forstås. Et eksempel på dette kan være der det ikke er samsvar mellom de meldte opplysningene og dokumentasjonen som ligger til grunn for de meldte opplysningene.

Andre ledd regulerer retting når dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter § 5-4, ikke er sendt inn. Andre ledd første punktum slår fast at registerføreren i så fall skal varsle innsenderen av meldingen om at dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter § 5-4 ikke er sendt inn, og samtidig gi rimelig frist til å rette forholdet.

Etter andre ledd andre punktum skal varselet også sendes til enheten. Den som er registrert med rollen innehaver, daglig leder, styreleder, deltaker med delt ansvar, deltaker med fullt ansvar og komplementar har tilgang til enhetens meldingsboks i Altinn, og har også rollen som hovedadministrator. Også rollen som bostyrer, kontaktperson i administrativ enhet (offentlig sektor) og norsk representant for utenlandsk foretak har tilgang til enhetens meldingsboks i Altinn. Hovedadministrator kan delegere tilgang til meldingsboksen til andre personer, blant annet styremedlemmer og ansatte. Enhetens hovedadministrator(er) må selv eller i samråd med enhetens eiere eller enhetens øvrige ledelse ta stilling til hvilke roller som bør ha tilgang til meldingsboksen.

Alle rolleinnehavere med tilgang til meldingsboksen i Altinn kan enkelt skaffe seg informasjon om at meldingen ikke har blitt registrert fordi den mangler dokumentasjon. Det gir rolleinnehaverne mulighet til raskt å foreta nødvendige handlinger eller iverksette nødvendige tiltak for å rette på dette. Det øker også muligheten for at rolleinnehaverne kan fange opp, og eventuelt stanse, forsøk på å få registrert fiktive meldinger.

Andre ledd tredje punktum fastsetter at varselet skal opplyse om at de meldte opplysningene vil bli nektet registrert hvis forholdet ikke blir rettet innen fristen i varselet. Begrepet «forholdet» sikter til dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter § 5-4.

Lengden på fristen i varselet til innsenderen av meldingen og enheten beror på registerførerens skjønn, men fristen må være slik at den gir innsenderen av meldingen og enheten rimelig mulighet til å fremskaffe og sende inn dokumentasjonen som manglet. Relevante momenter ved fastsettelse av fristens lengde vil være omfanget av dokumentasjonen som skal sendes inn og hvor krevende det må antas at det vil være for innsenderen av meldingen og enheten å fremskaffe dokumentasjonen.

Til § 6-5 Underretning om vedtaket

Paragrafen fastsetter krav om underretning om Enhetsregisterets registreringsvedtak og nektingsvedtak. Første ledd i paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 18 og enhetsregisterforskriften av 1995 § 19. Andre og tredje ledd er nye. Paragrafen supplerer forvaltningslovens regler om underretning om vedtak. Den er nærmere omtalt i punkt 16.2.

Første ledd slår fast at registerføreren skal sende underretning om vedtaket til innsenderen av meldingen og enheten, det vil si enheten som vedtaket gjelder. Underretningen skal alltid være skriftlig. Underretning skal sendes straks etter at vedtaket er fattet.

Krav til innholdet i underretningen følger av forvaltningsloven. Det er ikke nødvendig å begrunne vedtak om innføring i Enhetsregisteret, men det må opplyses om klageadgang. Der registrering nektes, innebærer kravene i forvaltningsloven at underretningen blant annet skal inneholde en begrunnelse for vedtaket og opplysninger om klageadgang.

Andre ledd slår fast at ved registrering av endringer i styret eller av hvem som er daglig leder, skal registerføreren sende underretning om vedtaket til den som ikke lenger er registrert som styremedlem, varamedlem eller daglig leder som følge av registreringen.

Uttrykket «som følge av registreringen» presiserer at underretningsplikten gjelder i tilfeller der endringen i registeret innebærer at en person ikke lenger er registrert som styremedlem, varamedlem eller daglig leder. Underretningsplikten utløses av selve registreringen, uavhengig av årsaken til endringen. Underretningen skal sendes «straks». Personkretsen som skal motta slik underretning er i loven begrenset til «styremedlem, varamedlem og daglig leder».

Underretning om vedtaket vil gi vedkommende informasjon om at de ikke lenger er registrert i Enhetsregisteret som styremedlem, varamedlem eller daglig leder, og at andre personer er registrert i deres sted. Slik informasjon vil gi mulighet til å anmelde, klage eller be om omgjøring både i saker om kupping og ved registrerte endringer som ikke har grunnlag i gyldige beslutninger. Underretningen til styremedlemmer, varamedlemmer og daglig leder vil dermed kunne hjelpe enheten og gyldig valgte tillitspersoner til å oppdage feilregistreringer slik at de kan rettes opp, enten gjennom klagebehandling eller ved at registeret omgjør registreringsvedtaket.

Underretningen kan skje ved at Enhetsregisteret benytter Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon for å sende underretningen. eForvaltningsforskriften § 8 åpner for at forvaltningsorgan kan bruke elektronisk kommunikasjon når det skal sende meddelelser mv. for meldinger som har betydning for vedkommendes rettsstilling eller for behandlingen av saken. Det samme gjelder for meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar, jf. eForvaltningsforskriften § 8 sjette ledd bokstav b og c.

Tredje ledd første punktum slår fast at når det registreres opplysninger om en enhet, har registerføreren plikt til straks å sende oversikt over de registrerte opplysningene til innsenderen av meldingen og til enheten. Med «oversikt over det som registrert» menes registerutskriften til den enkelte enheten som kan hentes gratis i Altinn. I de aller fleste tilfeller vil oversikten være tilgjengelig digitalt.

Registerføreren skal ifølge tredje ledd andre punktum også sende slik oversikt til de som skal motta underretning om vedtaket etter andre ledd, det vil si styremedlemmer, varamedlemmer og daglig leder.

Det følger av tredje ledd første punktum at som et alternativ til å sende oversikten, kan registerføreren angi hvor oversikten er tilgjengelig. Enhetsregisteret kan for eksempel henvise til en elektronisk tjeneste hvor informasjonen som skal fremgå av oversikten er tilgjengelig.

Etter fjerde ledd kan departementet gi forskrift med nærmere regler om innholdet i oversikt som nevnt i tredje ledd.

Til § 6-6 Særlige regler der kontroll utføres av tilknyttet register

Paragrafen inneholder særregler om registrering og underretning der kontroll utføres av tilknyttet register. Første ledd viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 17 andre ledd, mens andre ledd viderefører enhetsregisterforskriften av 1995 § 19 tredje ledd. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 16.3.

Det følger av første ledd at opplysninger som tilknyttet register har kontrollert og meldt til Enhetsregisteret etter bestemmelsene i § 5-1 femte ledd og § 5-2 tredje ledd, kan registreres i Enhetsregisteret uten ytterligere kontroll. Bestemmelsen regulerer tilfeller der tilknyttet register i forbindelse med meldinger om nyregistrering eller endringsmeldinger har kontrollert opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret etter kapittel 4, og deretter formidlet opplysningene til Enhetsregisteret. I slike tilfeller kan opplysningene registreres i Enhetsregisteret uten ytterligere kontroll.

Bakgrunnen for reguleringen i første ledd er at det enkelte tilknyttede register i disse tilfellene besitter spisskompetansen når det gjelder kontroll av de aktuelle opplysningene. Hensikten er å unngå at det tilknyttede registeret og Enhetsregisteret fører dobbeltkontroll av samme opplysning, og å unngå at de to registrene kommer til ulikt resultat. Det er også i tråd formålet med enhetsregisterloven om samordning at det skjer en oppgavedeling mellom Enhetsregisteret og de tilknyttede registrene på dette området.

Reguleringen i første ledd fratar ikke Enhetsregisteret retten til å kunne føre en viss kontroll også for slike opplysninger. Enhetsregisteret bør for eksempel kunne gjennomføre stikkprøvekontroll av kvaliteten på opplysninger som de tilknyttede registrene innrapporterer til Enhetsregisteret.

Andre ledd fastsetter en særregel om underretning der et tilknyttet register har kontrollansvar eller kontrollmyndighet for meldte opplysninger. Det følger av bestemmelsen at hvis meldingen ikke gjelder nyregistrering, har ikke Enhetsregisteret plikt til å sende ut underretning om registreringsvedtaket etter § 6-5.

Til kapittel 7. Legitimasjonsvirkninger mv.

Til § 7-1 Legitimasjonsvirkninger

Paragrafen regulerer legitimasjonsvirkningene overfor tredjeparter av det som er registrert i Enhetsregisteret. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 24, og er nærmere omtalt i punkt 17.1.

Første ledd fastsetter at når det følger av rettsregler at det er avgjørende for en tredjeparts rettsstilling om denne kjente til et forhold eller ikke, skal det som er registrert i Enhetsregisteret, anses for å ha kommet til tredjepartens kunnskap. Bestemmelsen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 24 første ledd. I Ot.prp. nr. 11 (1993−94) kapittel 6 Til § 24 står det om denne:

«Bestemmelsen er ingen selvstendig regel om legitimasjonsvirkningene av registreringen, den får bare betydning i forhold til andre legitimasjonsregler. For de forhold hvor tredjemanns viten eller ikke viten etter selskaps- og kontraktsrettslige regler må anses relevant, gir bestemmelsen nærmere regler.

Bestemmelsen innebærer at opplysningene som er innført i Enhetsregisteret forutsettes å være allment kjent og at tredjemann selv må ta konsekvensene dersom han ikke skaffer seg kunnskap om det som finnes innført i registeret.»

Andre ledd fastsetter at meldepliktige forhold som ikke er meldt, og som er i strid med det som er registrert, ikke kan gjøres gjeldende overfor en tredjepart, med mindre denne kjente eller burde kjent forholdet.

Til § 7-2 Krav til identifikasjon av enheten på dokumenter mv.

Paragrafen stiller krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av enhetens forretningsdokumenter mv. Formålet med kravene er å identifisere virksomhetene, slik at tredjeparter vet hvem de forholder seg til. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 23. Den er nærmere omtalt i punkt 17.2.

Første punktum fastsetter at en enhets nettsider, brev og forretningsdokumenter, uavhengig av hvilket medium de finnes på, skal inneholde enhetens organisasjonsnummer og foretaksnavn eller navn. Kravet om at slike identifiserende opplysninger skal fremgå av enheters nettsider, brev og forretningsdokumenter «uavhengig av hvilket medium de finnes på» gjennomfører krav i direktiv 2003/58/EF, se Ot.prp. nr. 67 (2005–2006).

Med «forretningsdokumenter» menes dokumenter som representerer enheten utad. Dette er for eksempel brevpapir, fakturaer, ordresedler, kreditnotaer og regninger. Kravene gjelder ikke for konvolutter, reklamemateriell og visittkort.

Andre punktum fastsetter at første punktum ikke gjelder for enkeltpersoner som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak, det vil si ikke-næringsdrivende enkeltpersoner. Bakgrunnen for dette unntaket er at disse i de fleste tilfeller er registrert med fødselsnummer.

Tredje punktum fastsetter at for enheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal salgsdokumenter inneholde «MVA» plassert bak organisasjonsnummeret. Begrepet «salgsdokumenter» omfatter faktura, nota, regning utstedt av den som omsetter varer eller tjenester, sluttseddel, avregningsseddel, bilag mv. som mottaker av varen utsteder.

Til kapittel 8. Retting av feil og endringer uten melding

Til § 8-1 Retting av feil i registrerte opplysninger

Paragrafen gir regler om rett og plikt for registerføreren til å rette registrerte opplysninger som viser seg å være uriktige. Plikten til å rette slike feil gjelder både registrerte opplysninger som var uriktige allerede på registreringstidspunktet, og opplysninger som har blitt uriktige på grunn av etterfølgende omstendigheter. Dette siste er nytt i forhold til enhetsregisterloven av 1994. Paragrafen inneholder bestemmelser om retting av feil både med og uten forhåndsvarsel til enheten. Paragrafen viderefører delvis enhetsregisterloven av 1994 § 25, og er nærmere omtalt i punkt 19.1. Reglene i § 8-1 suppleres av generelle forvaltningsrettslige regler om retting.

Første ledd første punktum pålegger registerføreren en retteplikt. Dersom registerføreren oppdager at en registrert opplysning er uriktig, skal registerføreren sørge for at feilen rettes. Dette gjelder uavhengig av om opplysningen var uriktig på registreringstidspunktet eller om den senere har blitt uriktig. Hvordan registerføreren «oppdager» at en registrert opplysning er uriktig, er ikke avgjørende. Retting kan skje der registerføreren oppdager feilen selv eller blir gjort oppmerksom på feilen av enheten eller av tredjeparter.

Rettingsplikten inntrer når en registrert opplysning er «uriktig». Vilkåret innebærer at den registrerte opplysningen avviker fra de faktiske forholdene eller de rettslige forutsetningene som ligger til grunn for registreringen. Uriktigheten kan vise seg på ulike måter, herunder materielle feil, der opplysningen faktisk er feilaktig, og formelle feil, der registreringen ikke reflekterer den korrekte underliggende dokumentasjonen. For eksempel vil en feilregistrering av aksjekapitalen, hvor enten enheten selv eller registerføreren ved en feil legger til et ekstra siffer, være en uriktig opplysning, uavhengig av om feilen skriver seg fra enhetens innrapportering eller en feil begått av registerføreren.

Dersom registerføreren oppdager at en registrert opplysning er uriktig, skal registerføreren ifølge første ledd andre punktum sende et forhåndsvarsel til enheten. Varselet skal opplyse om feilen, og angi hvordan feilen vil bli rettet, altså hva feilen skal rettes til. Varselet skal også angi en bestemt frist for å komme med innsigelser. Bestemmelsen fastslår også at varselet skal opplyse om at feilen vil bli rettet dersom registerføreren ikke mottar innsigelser innen fristen.

Registerførerens rettingsplikt etter første ledd er ikke ubetinget. Det er bare åpenbare og klare feil som skal og kan rettes. Dette vil si at retting er begrenset til tilfeller der uriktigheten kan konstateres på objektivt grunnlag og basert på ordinær dokumentkontroll. Der den aktuelle opplysningen viser seg å være omtvistet, retting reiser kompliserte rettsspørsmål eller det foreligger usikkerhet rundt de faktiske forholdene er det ikke grunnlag for retting etter første ledd.

I vurderingen av om retting skal skje, må registerføreren også ta i betraktning tidsaspektet. Jo lenger tid som har gått fra feilen oppsto, desto mer skal til for at retting kan skje. I vurderingen må det tas hensyn til at opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret har legitimasjonsvirkninger, og hensynet til tredjeparter som kan ha innrettet seg i tillit til den registrerte opplysningen.

Rettingsplikten og rettingsadgangen etter første ledd tilligger registerføreren. Bestemmelsen gir ikke enheter, personer med roller i enheter eller tredjeparter et selvstendig rettsgrunnlag til å kreve at registrerte opplysninger blir rettet av registerføreren. Krav om retting av det registrerte må i så fall skje gjennom reglene om klage, omgjøring eller ved søksmål for domstolene.

Andre ledd åpner for at registerføreren i enkelte tilfeller kan rette feilen uten å varsle enheten. Retting uten forhåndsvarsel kan bare skje «dersom det er ubetenkelig». Registerføreren må vurdere konkret om retting uten forhåndsvarsel er ubetenkelig. Et sentralt moment vil være om det må anses åpenbart unødvendig å varsle enheten før retting skjer, fordi innspill fra enheten uansett ikke vil påvirke utfallet. Eksempler på tilfeller der retting uten forhåndsvarsel vil kunne være aktuelt, er retting av registrert adresse basert på opplysninger i matrikkelen om at et gatenavn er endret. Det kan også gjelde der en person som er registrert med en rolle i Enhetsregisteret, har fått registrert navneendring i Folkeregisteret.

Tredje ledd regulerer tilfeller der det er uklart hvordan feilen skal rettes eller den på annen måte eller av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra virksomheten. Ifølge tredje ledd første punktum kan registerføreren i slike tilfeller registrere en påtegning om feilen. Hensikten er å gi tredjeparter informasjon om at registrerte opplysninger kan være uriktige. Grunnen til at det i slike tilfeller kan tas inn en påtegning, er at det kan ta noe tid før Enhetsregisteret får en ny melding fra enheten som viser hva som er riktig opplysning. Tredje ledd andre punktum bestemmer at registerføreren samtidig skal pålegge enheten å sende inn ny melding innen en bestemt frist. Dersom enheten ikke etterkommer pålegget om å sende inn melding, kan registerføreren ilegge enheten eller de meldepliktige tvangsmulkt, jf. § 11-1. Ifølge tredje ledd tredje punktum skal påtegning fjernes når det som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende. Dette kan for eksempel gjelde der feilen har blitt rettet etter endringsmelding fra enheten.

Fjerde ledd regulerer tilfellene der et tilknyttet register har ansvaret for å kontrollere en registrert opplysning, og det oppdages at denne er uriktig. I så fall skal feilen rettes av det tilknyttede registeret. Det tilknyttede registeret som har ansvaret for å kontrollere opplysningen som viser seg å være uriktig, har dermed også ansvar for å rette feilen.

Til § 8-2 Påtegninger

Paragrafen er ny. Den har regler om når registerføreren har plikt eller adgang til å ta inn påtegninger i Enhetsregisteret. Paragrafen lovfester delvis praksis i Enhetsregisteret, og er nærmere omtalt i punkt 19.2.

Første ledd første punktum fastsetter at registerføreren kan registrere en påtegning dersom det er forhold ved registrerte opplysninger om enheten som tredjeparter bør gjøres kjent med. Etter første ledd andre punktum kan registerføreren også registrere en påtegning dersom plikten til å sende inn melding om nyregistrering etter § 5-1 eller endringsmelding etter § 5-2 ikke er oppfylt, og tredjeparter bør gjøres kjent med at meldeplikten ikke er oppfylt.

Påtegning etter første ledd kan for eksempel være aktuelt der en enhet har fått pålegg om å sende inn ny melding om registrering av styret, fordi det registrerte styret ikke oppfyller lovbestemte krav til kjønnssammensetning i styret eller antall styremedlemmer. Et annet eksempel er der et registreringsvedtak blir omgjort etter klage. Formålet med påtegning i sistnevnte tilfelle er å gi informasjon til allmennheten om årsaken til at en registrert opplysning er rettet.

Registerføreren må konkret vurdere om forholdet eller manglende oppfyllelse av meldeplikten er noe «som tredjeparter bør gjøres kjent med». I vurderingen må registerføreren se hen til at opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret har legitimasjonsvirkninger, jf. § 7-1. Spørsmålet blir dermed blant annet om tredjeparter kan risikere å lide tap dersom de ikke gjøres kjent med den tilleggsinformasjonen som påtegningen vil gi. Påtegning antas derfor særlig å være aktuelt der det omhandler registrerte opplysninger om organer eller personer med roller som gir rett til å representere enheten utad, slik som styret og daglig leder, eller der noen er gitt fullmakt til å gjøre dette ved signatur eller prokura.

Etter første ledd tredje punktum skal registerføreren fjerne påtegningen når det som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende. At det som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende, betyr i denne sammenhengen blant annet at forholdet som lå til grunn for påtegningen er rettet opp, bortfalt eller ikke lenger er aktuelt. For eksempel skal påtegning om manglende oppfyllelse av plikten til å sende inn melding om nyregistrering eller endringsmelding fjernes dersom enheten har sendt inn melding som oppfyller meldeplikten.

Andre ledd regulerer hvilke forhold registerføreren alltid skal registrere påtegning om. Bestemmelsen sier i bokstav a at registerføreren skal registrere en påtegning om at en person er avregistrert fra en rolle dersom personen har meldt egenfratreden, jf. § 5-6 første ledd. Etter andre ledd bokstav b og c skal registerføreren registrere en påtegning om at en person har blitt avregistrert fra en rolle, dersom personen har blitt ilagt konkurskarantene, har blitt idømt rettighetstap eller har blitt idømt fratakelse av den rettslige handleevnen, som hindrer personen i å inneha rollen. Plikten til å registrere en påtegning etter bokstav c gjelder også i tilfeller der avregistreringen skyldes midlertidig avgjørelse om hel eller delvis fratakelse av rolleinnehavers rettslige handleevne, jf. vergemålsloven § 61.

Påtegningen «avregistrert» gjør brukerne oppmerksom på at personen ikke lenger er registrert i rollen, og dermed heller ikke legitimert til å opptre i rollen på grunnlag av den tidligere registreringen. Påtegningen vil også vise at årsaken til at rolleinnehaver ikke lenger er registrert i rollen, ikke har bakgrunn i beslutning som er truffet av enheten. For personer som er fratatt rettslig handleevne, vil påtegningen også kunne beskytte dem mot å inngå handler til skade for seg selv.

Registerføreren må vurdere konkret om konkurskarantenen, rettighetstapet eller fratakelsen av den rettslige handleevnen hindrer vedkommende i å inneha rollen eller rollene som vedkommende er registrert med. Se nærmere om dette i punkt 15.4.8.

Påtegningen skal kun angi at en person er «avregistrert» fra rollen. Tredjeparter som ønsker å vite årsaken til avregistreringen må eventuelt skaffe denne informasjonen på annen måte, for eksempel ved å kontakte enheten som personen har hatt en rolle i eller rolleinnehaveren selv, eller ved å undersøke offentlige registre slik som Konkursregisteret.

Tredje ledd gjelder tilfeller der en person som er registrert med en rolle i Enhetsregisteret, dør. Dersom noen blir registrert som død i Folkeregisteret, skal registerføreren ifølge tredje ledd registrere en påtegning om dette i Enhetsregisteret. Opplysninger i Folkeregisteret om at noen er død, er ikke underlagt taushetsplikt. Hvis en registrert rolleinnehaver er død, vil en eventuell tredjepart måtte forholde seg til dødsboet. En slik påtegning blir stående til enheten sender inn en endringsmelding der den døde er erstattet av en annen.

Til § 8-3 Sletting av opphørte enheter

Paragrafen gir regler om administrativ sletting av enheter som har opphørt å eksistere uten at Enhetsregisteret har fått melding om det. Sletting av enhet fra Enhetsregisteret, innebærer at enheten blir fjernet fra den aktive delen av registeret og overført til den historiske delen. Opplysninger om enhetens tidligere status vil fortsatt kunne hentes frem ved behov. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 26, og innfører i tillegg krav om kunngjøring av varsel om sletting før en enhet kan slettes fra Enhetsregisteret. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 19.3.

Første ledd første punktum fastslår at hvis registerføreren har grunn til å tro at en registrert enhet har opphørt, skal enheten og de som har meldeplikt etter § 5-3 varsles om at enheten kan bli slettet fra Enhetsregisteret. Ifølge første ledd andre punktum skal varselet angi en rimelig frist til å komme med opplysninger som sannsynliggjør at enheten fortsatt består. Første ledd tredje punktum fastsetter at hvis registerføreren ikke mottar slike opplysninger innen fristen som er satt i varselet, skal varselet gjentas med ny frist ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Denne bestemmelsen er ny. Først etter at fristen i det kunngjorte varselet er utløpt, og hvis registerføreren ikke har mottatt opplysninger som sannsynliggjør at enheten fortsatt består, skal enheten etter første ledd fjerde punktum slettes fra Enhetsregisteret.

Andre ledd første punktum fastsetter at hvis Enhetsregisteret har mottatt melding fra Konkursregisteret om at bobehandlingen i registrert foretak med ubegrenset ansvar er endelig avsluttet etter konkursloven § 128 eller § 135, skal registerføreren varsle de som er meldepliktige etter § 5-3. I varselet skal det angis at dersom de meldepliktige innen ett år ikke gir opplysninger om at enheten fortsatt består, vil enheten bli slettet fra Enhetsregisteret. Plikten for registerføreren til å sende ut slikt varsel er absolutt. Enheten skal ifølge andre ledd andre punktum slettes fra Enhetsregisteret dersom det ikke innen ettårsfristen gis opplysninger om at enheten består.

Tredje ledd regulerer forholdet til tilknyttede registre. I de tilfeller tilknyttede registre i henhold til særlovgivningen er tillagt ansvar for sletting av opphørte enheter, skal ikke Enhetsregisteret foreta slik sletting. Dette vil typisk gjelde hvor Foretaksregisteret har hjemmel til sletting ifølge foretaksregisterloven.

Fjerde ledd har en særregel om sletting av konkursbo fra Enhetsregisteret. Det følger av bestemmelsen at dersom Enhetsregisteret har mottatt underretning etter konkursloven § 138, skal det registrerte konkursboet slettes fra Enhetsregisteret.

Ifølge femte ledd kan departementet gi forskrift med nærmere regler om sletting etter § 8-3.

Til kapittel 9. Utlevering og utveksling av opplysninger fra Enhetsregisteret

Til § 9-1 Utlevering av opplysninger fra Enhetsregisteret

Paragrafen regulerer utlevering av opplysninger fra Enhetsregisteret. Den viderefører langt på vei enhetsregisterloven av 1994 § 22, og er nærmere omtalt i punkt 20.1.

Første ledd første punktum slår fast hovedregelen om allmennhetens rett til innsyn i opplysninger og dokumenter som er registrert i Enhetsregisteret. Hvilke opplysninger og dokumenter som skal registreres i Enhetsregisteret, fremgår av lovens kapittel 4. Første ledd andre punktum gjør unntak fra retten til innsyn i fødselsnummer, d-nummer og elektroniske varslingsadresser som er registrert i Enhetsregisteret.

Innsyn i opplysninger og dokumenter som Enhetsregisteret innehar, men som ikke er registrert i Enhetsregisteret, reguleres av offentleglova.

Andre ledd første punktum gir «[t]ilknyttet register, offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak», rett til å få utlevert fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret til bruk i sin virksomhet. Bestemmelsen bygger på folkeregisterloven § 10-1 første ledd og skal forstås på samme måte. Finansforetak i andre ledd første punktum omfatter foretak som har konsesjon etter finansforetaksloven kapittel 2.

Bestemmelsen i andre ledd andre punktum fastsetter at elektroniske varslingsadresser som er registrert i Enhetsregisteret bare skal kunne utleveres til offentlige myndigheter.

Tredje ledd har regler om sammenstilling av opplysninger om personer. Bestemmelsen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 22 fjerde ledd. Slike rolleutskrifter kan bare omfatte personens roller innen næringsvirksomhet. Dette innebærer at hvis en person i tillegg til å være styreleder i to aksjeselskaper også er oppgitt som kontaktperson for en interesseorganisasjon og styremedlem i et særforbund, kan disse to siste vervene ikke sammenstilles med de første i utskrifter til brukerne av Enhetsregisteret. Hvilke politiske verv eller hvilke interesser en person har, skal ikke kunne gis som en samlet utskrift. Bestemmelsen forbyr dermed å gi fullstendige rolleutskrifter som inneholder alle de roller og verv en person er registrert med, med mindre alle rollene og vervene har tilknytning til næringsvirksomhet.

Fjerde ledd første punktum fastsetter at departementet kan gi forskrift om hvordan opplysninger og dokumenter som er registrert i Enhetsregisteret skal gjøres tilgjengelige, og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene. Fjerde ledd andre punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utlevering av opplysninger om antall ansatte som nevnt i § 4-1 tredje ledd bokstav a. Se merknaden til den bestemmelsen.

Til § 9-2 Innhenting og registrering av opplysninger fra andre registre

Paragrafen gir regler om Enhetsregisterets adgang til å innhente og registrere opplysninger fra andre registre. Paragrafen viderefører til en viss grad enhetsregisterloven av 1994 § 20. Paragrafen skiller mellom opplysninger som Enhetsregisteret innhenter fra henholdsvis tilknyttede registre (første ledd), andre offentlige registre enn tilknyttede registre (andre ledd) og registre som ikke føres av offentlige myndigheter (tredje ledd). Den er nærmere omtalt i punkt 20.2.

Første ledd slår fast at Enhetsregisteret kan innhente og registrere opplysninger som nevnt i kapittel 4 fra tilknyttet register. Hvilke registre som er tilknyttet register, er angitt i § 1-4 andre ledd. Henvisningen til kapittel 4 innebærer at det bare er opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret som kan innhentes fra tilknyttet register med hjemmel i første ledd.

Andre ledd regulerer Enhetsregisterets adgang til å innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre offentlige registre enn tilknyttede registre. Slik innhenting og registrering kan bare skje «dersom det er ubetenkelig». Registerføreren må vurdere konkret om innhenting og registrering av opplysninger er ubetenkelig. Et sentralt moment er om det må anses åpenbart unødvendig å varsle enheten før registreringen skjer, fordi innspill fra enheten uansett ikke vil påvirke utfallet.

Innhenting og registrering i Enhetsregisteret av opplysninger som er registrert i andre offentlige registre som ikke er ubetenkelig, må følge reglene om retting av feil i § 8-1. Det betyr at det må sendes forhåndsvarsel til enheten, alternativt at Enhetsregisteret pålegger enheten å sende inn endringsmelding.

Tredje ledd første punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om at opplysninger som er registrert i registre som ikke føres av offentlige myndigheter, kan innhentes og registreres i Enhetsregisteret. Slik forskrift må angi hvilke registre det kan innhentes opplysninger fra, jf. tredje ledd andre punktum. Det betyr at forskriften tydelig må identifisere hvilket eller hvilke registre det kan innhentes opplysninger fra, for eksempel ved at navnet på registeret eller registrene angis i forskriften. Etter tredje ledd tredje punktum kan det også gis forskriftsregler om hvordan Enhetsregisteret skal innhente opplysningene.

Til § 9-3 Overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret til andre offentlige registre

Paragrafen regulerer overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret til andre offentlige registre. Paragrafen skiller mellom overføring av opplysninger til tilknyttede registre (første ledd), og overføring av opplysninger til andre offentlige registre enn tilknyttede registre (andre ledd). Bestemmelsen i første ledd viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 21. Andre ledd er ny. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 20.3.

Første ledd regulerer overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret til tilknyttede registre. Første ledd første punktum fastsetter at opplysninger som registreres i Enhetsregisteret, straks skal formidles til tilknyttede registre som har behov for opplysningene. Første ledd andre punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om hvordan opplysningene skal formidles fra Enhetsregisteret til tilknyttede registre.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om at opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, kan overføres til andre offentlige registre enn tilknyttede registre, herunder om hvordan slik overføring skal skje.

Til § 9-4 Utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet (BRIS)

Paragrafen regulerer utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet BRIS. Den viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 22a og er nærmere omtalt i punkt 20.4. Paragrafen gjennomfører krav i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 28c.

Første ledd første punktum slår fast at Enhetsregisteret kan utveksle opplysninger i samsvar med direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet). Enhetsregisterets utlevering av opplysninger til utenlandske foretaksregistre skal være gratis, jf. første ledd andre punktum. Første ledd tredje punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utveksling av opplysninger etter første punktum, og om bruk og registrering av slike opplysninger. Ett eksempel kan være registrering av opplysninger som Enhetsregisteret har mottatt fra utenlandske foretaksregistre.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om at Enhetsregisteret skal gjøre bestemte opplysninger tilgjengelige for enhver gjennom BRIS, herunder hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelige, betaling av gebyr for innsyn og hvilke opplysninger som skal være gratis tilgjengelige.

Til § 9-5 Varsling til offentlige myndigheter og finansforetak

Paragrafen er ny. Den regulerer Enhetsregisterets adgang til å varsle og overføre opplysninger til andre offentlige myndigheter og finansforetak uten hinder av taushetsplikt. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 20.5.

Første ledd slår fast at registerføreren uten hinder av taushetsplikt kan gi opplysninger til andre offentlige myndigheter og finansforetak når de kan ha bruk for opplysningene i sin virksomhet. Med finansforetak menes foretak som har konsesjon etter finansforetaksloven kapittel 2.

Varsling etter første ledd vil være særlig aktuelt ved mistanke om at det er brukt uriktig eller falsk dokumentasjon eller identitet, eller det er meldt andre uriktige opplysninger i forbindelse med nyregistrering av en enhet eller registrering av nye rolleinnehavere.

Det vil være opp til vedkommende offentlige myndighet eller finansforetak som mottar varselet som, innenfor sitt myndighets- eller ansvarsområde, må vurdere om og i tilfelle hvordan det skal ageres på varselet.

Bestemmelsen i første ledd gir også mulighet for at Enhetsregisteret kan dele taushetsbelagte opplysninger med offentlige myndigheter og finansforetak som selv tar kontakt med registeret for å innhente opplysninger. Som eksempel vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet kunne motta taushetsbelagte opplysninger fra Enhetsregisteret i forbindelse med undersøkelser av et ervervs risikopotensial etter sikkerhetsloven § 10-2. Det samme vil gjelde der finansforetak tar kontakt med Enhetsregisteret i forbindelse med kundekontroll etter hvitvaskingsloven.

Enhetsregisterets adgang til å overføre taushetsbelagte opplysninger til andre aktører enn offentlige myndigheter og finansforetak, vil bare kunne skje innenfor rammene av reglene om taushetsplikt og begrensninger i taushetsplikten i forvaltningsloven eller der det finnes et annet særskilt rettsgrunnlag.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utlevering av opplysninger etter første ledd, herunder om hvordan utlevering skal skje.

Til kapittel 10. Om klage, søksmålsadgang og berostillelse

Til § 10-1 Klage på registerførerens vedtak

Paragrafen regulerer retten til å klage på registerførerens vedtak. Første punktum viderefører enhetsregisterforskriften av 1995 § 20. Andre punktum er ny. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 18.1.

Første punktum fastsetter at registerførerens vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Den normale klagefristen etter forvaltningsloven er tre uker. Med unntak for særregelen om endelig klagefrist på registreringsvedtak i andre punktum, vil de til enhver tid gjeldende klagereglene i forvaltningsloven gjelde for klager på registerførerens vedtak.

Andre punktum inneholder en særregel om endelig klagefrist på registerførerens registreringsvedtak som avviker fra forvaltningslovens regler. Andre punktum fastsetter en absolutt klagefrist for vedtak om registrering som er fattet av Enhetsregisteret, jf. § 6-3, på tre måneder etter at vedtaket ble fattet. Regelen er generell og vil gjelde uavhengig av om den som har klagerett har fått kjennskap til registreringen eller ikke.

I de aller fleste vedtak om registrering får den som registreringen gjelder og andre som har behov for å kjenne til registreringen, underretning om vedtaket eller blir kjent med eller burde bli kjent med innholdet i vedtaket i god tid før tremånedersfristen utløper. Departementet viser her blant annet til at Enhetsregisteret skal sende underretning om registreringsvedtak til innsenderen av meldingen, enheten og enkelte andre berørte aktører straks vedtaket er fattet. Se § 6-5 og merknaden til den bestemmelsen. For disse vil den alminnelige klagefristen på tre uker i forvaltningsloven gjelde. Den absolutte klagefristen i § 10-1 vil dermed bare komme til anvendelse i et lite antall tilfeller.

Til § 10-2 Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket

Paragrafen er ny. Paragrafen gjelder vilkår for å reise sak for domstolene om registerførerens vedtak. Den er nærmere omtalt i punkt 18.2.

Ifølge første punktum kan den som har fått underretning om vedtaket etter § 6-5 første eller andre ledd, bare reise søksmål for domstolene om vedtaket hvis vedkommende har klaget på vedtaket og klagesaken er endelig avgjort. Bestemmelsen gjelder både for registerførerens registreringsvedtak og nektingsvedtak.

I andre punktum står det at visse nærmere angitte bestemmelser i forvaltningsloven gjelder tilsvarende. Henvisningene innebærer at vilkårene for å reise søksmål om vedtaket etter første punktum, bare kommer til anvendelse dersom det er opplyst om vilkårene i underretningen om vedtaket. Hvis dette ikke er gjort, gjelder ikke vilkårene i første punktum. Vedkommende kan i så tilfelle reise søksmål om vedtaket selv om vedtaket ikke er påklaget. I tillegg innebærer henvisningene at det alltid kan reises søksmål om registerførerens vedtak hvis det har gått mer enn seks måneder fra klagen først ble fremsatt, og det ikke skyldes klageren at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.

Til § 10-3 Berostillelse av behandling av melding eller klage

Paragrafen er ny. Den regulerer adgangen til å stille behandlingen av en melding eller en klage i bero, og er nærmere omtalt i punkt 18.3. Å stille behandlingen av en melding eller klage i bero innebærer å legge den til side. En avgjørelse om å stille saken i bero regnes ikke som et enkeltvedtak. Avgjørelsen kan derfor ikke påklages.

Første punktum fastsetter at registerføreren kan stille behandlingen av en melding i bero hvis det er reist søksmål for domstolen om underliggende forhold som kan ha betydning for kontrollen etter § 6-1 første ledd. Søksmål i denne sammenhengen omfatter også behandling i forliksrådet der dette er aktuelt. I mange tilfeller vil det ikke være aktuelt med behandling i forliksrådet, siden forliksrådet verken behandler saker mot offentlige myndigheter, saker om patent, varemerke og lignende og diverse andre typer saker, jf. tvisteloven § 6-2 første og andre ledd.

Det er en forutsetning for berostillelse at Enhetsregisterets vedtak vil kunne påvirkes av utfallet av søksmålet. Et eksempel der berostillelse kan være aktuelt, er hvis det er meldt endring av styret til Enhetsregisteret, men det pågår en rettssak om gyldigheten av styrevalget.

Ifølge andre punktum kan en avgjørelse om å stille behandlingen av en melding i bero, gjelde inntil saken for domstolen er endelig avgjort.

Ifølge tredje punktum gjelder reglene om berostillelse i første og andre punktum også for Enhetsregisteret og klageinstansen ved deres behandling av klager på registrerings- eller nektingsvedtak. Dette gjelder både når klagen er til behandling i Enhetsregisteret og hos klageinstansen. Enhetsregisteret eller klageinstansen bør underrette enheten, klageren og eventuelt klagemotparten om at behandlingen av klagen er stilt i bero.

Til kapittel 11. Tvangsmulkt

Til § 11-1 Tvangsmulkt

Paragrafen regulerer registerførerens adgang til å ilegge enheten og meldepliktige tvangsmulkt. Første ledd viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 16 tredje ledd og enhetsregisterforskriften av 1995 § 22. Andre ledd er ny. Det er gjort enkelte utvidelser i registerførerens adgang til å ilegge tvangsmulkt for å tilpasse reglene til foretaksregisterloven. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 22.2.

Tvangsmulkt karakteriseres ved at formålet er å fremtvinge oppfyllelse. Paragrafen åpner for at tvangsmulkt kan ilegges hvis enheten ikke etterkommer pålegg om å sende inn melding eller informasjon til Enhetsregisteret og når lovpålagte krav til dokumentopplysninger ikke er oppfylt. Et vedtak om tvangsmulkt er et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.

Etter første ledd kan registerføreren ilegge enheten og meldepliktige etter § 5-3 løpende tvangsmulkt dersom pålegg om å sende inn melding til Enhetsregisteret «som nevnt i § 5-5 første eller andre ledd eller § 8-1 tredje ledd andre punktum» ikke blir etterkommet. Henvisningene innebærer at registerføreren kan ilegge enheten og meldepliktige tvangsmulkt der følgende pålegg ikke blir etterkommet:

• Pålegg til enheten om å sende inn melding om nyregistrering til Enhetsregisteret når en registreringspliktig enhet ikke er registrert, jf. § 5-5 første ledd første punktum.

• Pålegg til enheten om å sende endringsmelding til Enhetsregisteret der plikten til å sende endringsmelding etter § 5-2 ikke er oppfylt, jf. § 5-5 første ledd andre punktum.

• Pålegg til enheten om å sende inn informasjon til Enhetsregisteret i forbindelse med etterkontroll av registrerte opplysninger i registeret, jf. § 5-5 andre ledd.

• Pålegg til enheten om å sende inn melding dersom en registrert opplysning er uriktig og det er uklart hva som er riktig opplysning, eller feilen på annen måte ikke kan rettes uten ny melding fra enheten, jf. § 8-1 tredje ledd andre punktum.

Tvangsmulkt kan først ilegges dersom pålegget ikke etterkommes innen fristen som registerføreren har satt i pålegget. Med «løpende tvangsmulkt» menes tvangsmulkt som forfaller til betaling daglig etter at fristen er oversittet, og frem til pålegget etterkommes.

Andre ledd gir registerføreren hjemmel til å ilegge enheten og meldepliktige etter § 5-3 løpende tvangsmulkt der enheten ikke oppfyller lovpålagte krav til dokumentopplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 7-2. Tvangsmulkt slutter å løpe når dokumentene mv. er brakt i samsvar med kravene i enhetsregisterloven § 7-2.

Tredje ledd fastsetter at vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Ilagt tvangsmulkt kan tvangsinndrives gjennom namsmyndighetene, jf. lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) § 7-2 første ledd bokstav d.

Fjerde ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om tvangsmulkt, herunder om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt og om ettergivelse av ilagt mulkt.

Til kapittel 12. Statens erstatningsansvar ved feil

Til § 12-1 Statens erstatningsansvar ved feil

Paragrafen fastslår statens plikt til å yte erstatning for tap som skyldes visse feil fra registreringsmyndighetenes side. Den innebærer at staten vil være objektivt erstatningsansvarlig for feil som kan føres tilbake til Enhetsregisterets håndtering av de meldte opplysningene. Feil som skyldes den meldepliktige selv vil ikke gi grunnlag for erstatning, selv om det er Enhetsregisteret som har spredt den feilaktige opplysningen videre. Paragrafen viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 27, og er nærmere omtalt i kapittel 21.

Paragraf 12-1 fastsetter at dersom Enhetsregisteret gir feil opplysning ved utskrift eller på annen dokumenterbar måte, har den som uforskyldt lider tap, rett til erstatning av staten hvis tapet skyldes

• a. at opplysningen ikke stemmer med det som er registrert i Enhetsregisteret eller med den meldingen som er grunnlaget for registreringen.

• b. at opplysningen som er registrert i Enhetsregisteret, er feilaktig rettet eller endret etter bestemmelsene i § 8-1 eller § 9-2 uten at det i den forbindelse er noe å bebreide enheten.

Det er bare feil som er eller resulterer i avgivelse av en «feil opplysning» som kan gi grunnlag for erstatning etter paragrafen. Tap som oppstår fordi en innsendt melding blir liggende uregistrert, omfattes ikke av bestemmelsen med mindre det som følge av feilen blir gitt uriktige opplysninger fra registeret. Det er ikke «feil» å gi opplysninger om registrerte forhold selv om melding om endring av disse har kommet inn til registrering.

Det er også et vilkår for erstatning at Enhetsregisteret har gitt den feilaktige opplysningen ved «utskrift eller på annen dokumenterbar måte». Om det muntlig blir gitt uriktige opplysninger fra Enhetsregisteret, gir ikke dette grunnlag for erstatning.

Det er satt som ytterligere vilkår for erstatning at tapet skyldes forhold som nevnt i bokstav a eller bokstav b. Vilkårene i bokstav a og b klargjør blant annet at staten ikke kan gjøres erstatningsansvarlig om noen forsømmer sin plikt til å gi melding til Enhetsregisteret, og det som følge av dette skulle bli gitt uriktige opplysninger.

Bokstav a fastsetter at det vil være grunnlag for erstatning dersom opplysningen ikke stemmer med det som er registrert i Enhetsregisteret eller med den meldingen som er grunnlaget for registreringen.

Alternativet «ikke stemmer med det som er registrert» retter seg mot avskriftsfeil, altså at opplysningene ikke er gjengitt riktig på elektroniske kopier eller papirkopier som er utstedt fra Enhetsregisteret. Dersom det foreligger slike feil og noen uforskyldt lider tap, er staten objektivt ansvarlig.

Ved alternativet «eller med meldingen til registeret» er det forutsatt at staten ikke kan holdes ansvarlig for at den meldepliktige bevisst eller ubevisst gir registerføreren uriktige opplysninger eller opplysninger som ikke er lovmessige som blir registrert i Enhetsregisteret. Selv om feilen burde vært oppdaget gjennom registerførerens kontroll, kan ikke erstatningskrav gjøres gjeldende mot staten så lenge opplysningene samsvarer med meldingen som er sendt til registeret. Hvis opplysninger som fremkommer i meldingen derimot registreres feil og dette blir avgitt fra Enhetsregisteret, vil staten bli erstatningsansvarlig såfremt de øvrige vilkårene er oppfylt. Erstatningsansvar kan eventuelt foreligge etter alminnelige erstatningsrettslige regler dersom registerføreren bevisst eller grovt uaktsomt overser mangler ved meldingen eller dokumentasjon som inngikk i meldingen eller annet som klart peker mot at opplysningen som begjæres registrert, er uriktig eller ikke er lovmessig.

Bokstav b fastsetter at erstatningsgrunnlag vil foreligge dersom feil opplysninger er gitt som følge av at opplysning som er registrert i Enhetsregisteret feilaktig er rettet eller endret etter bestemmelsene i § 8-1 eller § 9-2 uten at det i den forbindelse er noe å bebreide enheten. Det er lagt til grunn at det er særlig behov for erstatningsrettslig vern i forbindelse med feil som oppstår fordi Enhetsregisteret har endret opplysningene i registeret uten etter melding fra enhetene selv. Etter bestemmelsen vil staten være objektivt ansvarlig såfremt feilen skyldes at Enhetsregisteret ikke har opptrådt overensstemmende med lov og forskrifter.

Et ytterligere vilkår for at det skal gis erstatning, er at noen lider uforskyldt tap. Den som kjenner til at en utskrift eller opplysning er uriktig, kan ikke påberope seg feilen. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende har hatt grunn til å tro at utskriften var ugyldig, men likevel har valgt å stole på den.

I Ot.prp. nr. 11 (1993–94) punkt 4.12 er det lagt til grunn at Enhetsregisteret også kan bli erstatningsansvarlig der årsaken til at Enhetsregisteret har avgitt feil opplysning skyldes feil hos tilknyttede registre eller andre registre som Enhetsregisteret har innhentet opplysninger fra. I proposisjonen punkt 4.12 står det om dette:

«Feil som skyldes feil i de tilknyttede registre eller andre registre:

Enhetsregisteret vil inneholde opplysninger som har vært gjenstand for kontroll i et tilknyttet register. Tilsvarende vil Enhetsregisteret kunne oppdateres fra et annet register, feks. ved at telefon- og telefaksnummer oppdateres ved hjelp av et av Televerkets registre.

Det vil kunne forekomme situasjoner hvor det har vært gjort feil i tilknyttet register eller annet register, og feilen ikke oppdages før etter at opplysningen er avgitt fra Enhetsregisteret. Det kan videre ha oppstått feil i forbindelse med overføringen av opplysningen fra tilknyttet register til Enhetsregisteret.

I alle disse tilfellene må det likevel være Enhetsregisteret som blir erstatningsansvarlig om det skulle oppstå økonomisk tap som følge av feilen. Opplysninger fra Enhetsregisteret er ifølge loven gitt status som «fasit», og det er Enhetsregisteret som har ansvaret for å kontrollere at kvaliteten er god nok. I disse tilfellene vil det imidlertid kunne bli et [i]nternt (regress)oppgjør mellom Enhetsregisteret og det tilknyttede register som er årsaken til feilen.»

Til kapittel 13. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre lover

Til § 13-1 Ikrafttredelse

Første ledd første punktum fastsetter at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Det er gitt uttrykkelig hjemmel til å sette de enkelte bestemmelsene i loven i kraft til ulik tid, jf. første ledd andre punktum.

Andre ledd fastslår at lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret oppheves fra den tid loven trer i kraft.

Til § 13-2 Overgangsregler

Paragrafen fastsetter at departementet kan gi overgangsregler.

Til § 13-3 Endringer i andre lover

Ny § 27 c i stiftelsesloven viderefører enhetsregisterloven av 1994 § 6 første ledd bokstav c. Bestemmelsen flyttes til stiftelsesloven som en konsekvens av at spesialregler som kun gjelder en bestemt organisasjonsform, flyttes til særloven som regulerer den aktuelle organisasjonsformen.

Stiftelsesloven ny § 27 c stiller krav til registrering i Enhetsregisteret av opplysninger om kjønnssammensetning i styret i stiftelser som ikke er registrert i Foretaksregisteret, det vil si alminnelige stiftelser.

Partiloven § 2 andre ledd første punktum, frivillighetsregisterloven § 5 første punktum og havbunnsmineralloven § 9-12 tredje ledd andre punktum henviser til enhetsregisterloven av 1994 og paragrafer i den loven. Endringene innebærer å oppdatere henvisningene slik at de er tilpasset ny enhetsregisterlov og kapittel- og paragrafnummereringen der.

26.2 Til lov om Foretaksregisteret (foretaksregisterloven)

Til kapittel 1. Innledende bestemmelser

Til § 1-1 Lovens formål

Paragrafen er ny. Den angir lovens formål. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 8.1.

Ifølge første ledd første punktum er formålet med loven å legge til rette for effektiv bruk av sentrale opplysninger om næringsdrivende foretak gjennom Foretaksregisteret.

Hovedformålet med Foretaksregisteret er å samle inn, kontrollere og tilgjengeliggjøre sentrale opplysninger om norske næringsdrivende foretak til alle som har behov for informasjon om aktører i norsk næringsliv. Det samme gjelder opplysninger om utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge.

I Foretaksregisteret registreres blant annet opplysninger om foretaksnavn, organisasjonsform, ledelse og fullmaktsforhold. I Foretaksregisteret registreres også noen andre typer opplysninger om foretaket enn de opplysningene som registreres i Enhetsregisteret, slik som vedtekter. I tillegg stiller særlovgivningen krav om at visse typer opplysninger og beslutninger skal registreres i Foretaksregisteret. Eksempler på dette er beslutninger om kapitalforhøyelse og tildeling av visse styrefullmakter etter aksjelovgivningen. Registrering i Foretaksregisteret gir legitimasjonsvirkninger og økonomisk oversikt, og bidrar til trygghet og tillit i næringslivet.

Loven skal legge til rette for «effektiv bruk av sentrale opplysninger om næringsdrivende foretak». Det betyr at det må være løsninger på plass som legger til rette for at slike opplysninger kan innrapporteres til Foretaksregisteret, at Foretaksregisteret selv kan innhente opplysninger og at opplysningene som er registrert i Foretaksregisteret blir tilgjengeliggjort. Dette skal legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser, det vil si samfunnsøkonomisk effektivitet. Effektiv bruk innebærer at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret, skal deles og gjenbrukes. Det skal legge til rette for at rapporteringsbyrden for næringslivet kan reduseres.

Første ledd andre punktum fastslår at loven skal sikre at allmennheten og offentlige myndigheter får tilgang til opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret. Brukerne av opplysningene i Foretaksregisteret omfatter en vid krets av aktører innenfor næringslivet, privatpersoner og andre utenfor næringslivet, offentlige myndigheter, forskere og pressen. Brukerne av Foretaksregisteret og hva opplysningene brukes til er nærmere omtalt i kapittel 4. Tilgang til opplysningene i Foretaksregisteret er en avgjørende forutsetning for effektiv bruk av opplysningene. Flere paragrafer i loven skal sikre tilgang til opplysningene som er registrert i Foretaksregisteret. Sentralt er bestemmelsen om innsynsrett i § 9-1.

Spørsmålet om innsyn i opplysninger og dokumenter i Foretaksregisteret som ikke er registrert i registeret, omfattes ikke av foretaksregisterloven. Det er de til enhver tid gjeldende reglene i offentleglova, inkludert formålsparagrafen i den loven, som fastsetter rammene for retten til innsyn i ikke-registrerte dokumenter og opplysninger i Foretaksregisteret.

Andre ledd angir og setter rammer for hva opplysningene som er registrert i Foretaksregisteret, skal kunne brukes til. Bestemmelsen fastsetter for det første at loven skal bidra til at opplysningene skal kunne brukes til «myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning». Dette innebærer at opplysningene skal kunne brukes i forbindelse med tradisjonell forvaltningsvirksomhet og myndighetsutøvelse, og offentlig tjenesteyting.

Etter andre ledd skal loven også bidra til at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret, skal kunne brukes til «forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov». Dette omfatter akademisk og praktisk forskning for å belyse spørsmål knyttet til næringsliv, økonomi og lignende. Det samme gjelder statistikk der opplysninger om registrerte foretak i Foretaksregisteret skal kunne brukes til å utarbeide oversikter, analyser og rapporter som gir innsikt i virksomhetsstrukturer og økonomisk aktivitet i Norge. Hva som skal anses som et grunnleggende samfunnsbehov, må sees i lys av hva som til enhver tid er nødvendig for offentlige og private aktørers behov for å kunne ivareta offentlige pålegg eller lovmessige rettigheter. Innholdet vil dermed kunne variere over tid. Typiske eksempler på hva som vil kunne omfattes er behovet for å få registrert foretak og opplysninger om foretak til bruk for andre offentlige myndigheter, og brukernes tilgang til oppdaterte og korrekte opplysninger om foretak som er registrert i Foretaksregisteret. Det samme gjelder behovet for å kunne kontrollere opplysninger om foretak for å sikre at falske foretak ikke blir opprettet, og at falske rolleinnehavere ikke kan opptre på vegne av foretak på grunnlag av legitimasjonen som registrering i Foretaksregisteret gir. Behov for opplysninger til rene markedsføringsformål vil falle utenfor betegnelsen. Pressens bruk av opplysninger i Foretaksregisteret vil være omfattet, idet pressen har en viktig rolle når det gjelder å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn.

Til § 1-2 Foretaksregisterets organisasjon

Paragrafen gir regler om organisering og drift av Foretaksregisteret. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 1-1 første ledd, andre ledd og tredje ledd første punktum. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 8.2.

Første ledd første punktum fastsetter at staten har ansvaret for organisering og drift av Foretaksregisteret. Første ledd andre punktum fastslår at Foretaksregisteret føres av en registerfører som er utnevnt av Kongen.

Andre ledd fastsetter at registerføreren kan delegere sin myndighet etter foretaksregisterloven til andre ansatte ved registeret etter nærmere regler gitt av departementet. Med «ansatte» menes ansatte etter statsansatteloven.

Tredje ledd gir departementet myndighet til å gi nærmere regler om Foretaksregisterets organisasjon, lokalisering og administrasjon, og om føringen av registeret.

Til § 1-3 Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser

Paragrafen er ny. Lignende bestemmelser finnes blant annet i folkeregisterloven § 9-4, skatteforvaltningsloven § 5-11, skattebetalingsloven § 3-5 og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 a. Den er nærmere omtalt i kapittel 9.

Paragrafen regulerer registerførerens adgang til å sammenstille personopplysninger, også personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 om helse og artikkel 10, når det er nødvendig for deres arbeid, herunder til kontrollformål. Reglene i bestemmelsen gjelder registerførerens bruk av opplysninger som allerede er innhentet til bruk i arbeidet. Adgangen til sammenstilling omfatter profilering som definert i personvernforordningen artikkel 4 nr. 4. Videre reguleres adgangen til å treffe automatiserte avgjørelser hvor personopplysninger inngår.

Første ledd første punktum bestemmer at registerføreren kan sammenstille innhentede personopplysninger når dette er nødvendig for å utføre de oppgavene som etaten administrerer. Bestemmelsen nevner som eksempler kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål.

Ifølge første ledd andre punktum omfatter adgangen til å sammenstille opplysninger til profilering etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4. Profilering er definert i forordningen artikkel 4 nr. 4 som «enhver form for automatisert behandling av personopplysninger for å vurdere visse personlige aspekter, særlig for å analysere eller forutsi aspekter som gjelder nevnte fysiske persons arbeidsprestasjoner, økonomiske situasjon, helse, personlige preferanser, interesser, pålitelighet, atferd, plassering eller bevegelser».

Departementet legger til grunn at Brønnøysundregistrene i dag ikke benytter profilering etter forordningen artikkel 4 nr. 4 ved sin sammenstilling av opplysninger for kontrollformål. I arbeidet med målretting av kontroller og utvelgelse av mulige kontrollobjekter sammenstilles opplysninger, herunder personopplysninger, som er innhentet i forbindelse med kontroller fra andre kilder Brønnøysundregistrene har tilgang til. Denne sammenstillingen omtales ofte som profilering. Det er imidlertid ikke en automatisert behandling av personopplysninger som ender opp i en score-modell som sier noe om risikoen. Risikoen som knyttes til de aktuelle objektene, baserer seg derimot på en manuell analyse eller vurdering av et utplukk av mulige objekter som er generert ved sammenstilling av opplysninger.

Det pågår til enhver tid digitaliseringsarbeid i Brønnøysundregistrene, og det kan i relativt nær fremtid være aktuelt å ta i bruk digitale virkemidler som i større grad vil kunne automatisere behandlingen eller analysen for målretting av kontroller. Det er per i dag ikke avklart for hvilke type saker og hvilke type personopplysninger dette kan være aktuelt, og det er dermed ikke mulig å vurdere de nærmere vilkårene for en eventuell profilering. Dette kan først vurderes på grunnlag av konkrete planer om automatisert behandling av personopplysninger i samsvar med artikkel 4 nr. 4. Loven åpner for slik behandling, og de nærmere vilkårene for behandling av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4 skal reguleres i forskrift. Hjemmel til å gi forskrift om vilkårene for profilering etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4 er inntatt i fjerde ledd.

Første ledd tredje punktum bestemmer at graden av personidentifikasjon ikke skal være større enn det som er nødvendig for formålet. Dette er en lovfesting av det grunnleggende personvernrettslige prinsippet om at bruk av personopplysninger skal være begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for, jf. personvernforordningen artikkel 5 bokstav b.

Etter andre ledd første punktum kan registerføreren treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Personvernforordningen artikkel 9 og 10 gjelder henholdsvis behandling av særlige kategorier personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Etter andre ledd andre punktum må behandlingen sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger.

Det følger av andre ledd tredje punktum at den helautomatiserte avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Etter fortalepunkt 71 i forordningen skal den registrerte som minimum ha rett til «menneskelig inngripen». Ved klage foretas manuell behandling. I andre ledd fjerde punktum tydeliggjøres at den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen i den grad det ikke foreligger formell klage- eller ankerett.

Ifølge tredje ledd første punktum skal registerføreren dokumentere og offentliggjøre det rettslige innholdet i automatiserte saksbehandlingssystemer som Enhetsregisteret benytter i sin saksbehandling. Etter tredje ledd andre punktum kan departementet gi nærmere regler i forskrift om dokumentasjon og offentliggjøring av systemenes innhold.

Det følger av fjerde ledd at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles, og hvem det kan behandles personopplysninger om.

Til § 1-4 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-8, men er utvidet til at det også kan gis forskrift om lovens anvendelse på Jan Mayen. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 8.3.

Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gi forskrift om foretaksregisterlovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. Inntil det er gitt slik forskrift, må foretaksregisterlovens anvendelse på Svalbard avgjøres etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2, mens foretaksregisterlovens anvendelse på Jan Mayen må avgjøres etter lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2.

Det følger av § 1-4 at Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Dette gir mulighet til å fastsette særskilte tilpasninger, blant annet av hensyn til annet regelverk som ikke er gitt anvendelse på Svalbard, Svalbards folkerettslige status og de særlige forholdene som gjør seg gjeldende med hensyn til håndheving av norsk lovgivning på øygruppen.

Til § 1-5 Forholdet til andre lover

Paragrafen regulerer forholdet mellom foretaksregisterloven og særlovgivningen. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 1-3. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 8.4.

Det følger av paragrafen at lovens bestemmelser får anvendelse når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Bestemmelsen er ikke ment å skulle fastsette noe annet enn det som følger av vanlige tolkningsprinsipper. Bestemmelsen er likevel tatt inn for å informere brukerne av loven om at det finnes bestemmelser av registreringsmessig art i særlovgivningen.

Til § 1-6 Beregning av frister

Paragrafen gir regler om beregning av frister etter foretaksregisterlovloven. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-5, og er nærmere omtalt i punkt 8.5.

Det følger av paragrafen at ved beregningen av frister etter foretaksregisterloven, gjelder reglene i domstolloven i § 148 første og andre ledd og § 149 første ledd.

Til kapittel 2. Registreringsplikt og registreringsrett i Foretaksregisteret

Til § 2-1 Registreringsplikt i Foretaksregisteret

Paragrafen angir hvilke foretak som har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Den viderefører i det vesentlige foretaksregisterloven av 1985 § 2-1. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 11.4.5.

Første ledd angir norske foretak (organisasjonsformer) som har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Opplistingen omfatter registreringspliktige organisasjonsformer som utgjør en gruppe. Foretak som det bare finnes ett av (særlovselskaper), slik som Finnmarkseiendommen, Innovasjon Norge og Folketrygdfondet, er ikke med i opplistingen. For slike særlovselskaper følger registreringsplikten i Foretaksregisteret av loven som regulerer særlovselskapet.

For de fleste organisasjonsformene som er listet opp i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd, følger registreringsplikten i Foretaksregisteret også av særloven som regulerer organisasjonsformen. Som eksempel følger det av henholdsvis aksjeloven § 2-18 første ledd og samvirkelova § 12 første ledd at aksjeselskaper og samvirkeforetak skal meldes til Foretaksregisteret, mens kommuneloven § 9-1 tredje ledd fastsetter at kommunale og fylkeskommunale foretak skal registreres i Foretaksregisteret. Der registreringsplikten følger av særlovgivningen, er opplistingen av organisasjonsformen i første ledd rene informasjonsbestemmelser.

De fleste organisasjonsformene som er listet opp i første ledd, har plikt til å bli registrert i Foretaksregisteret alene på bakgrunn av organisasjonsform, og uavhengig av hvilken type virksomhet foretaket driver. Dette gjelder blant annet aksjeselskaper (bokstav a), ansvarlige selskaper (bokstav d), samvirkeforetak (bokstav h), interkommunale selskaper (bokstav r), kommunale og fylkeskommunale foretak (bokstav s), regionale helseforetak og helseforetak (bokstav t) og studentsamskipnader (bokstav u). Om et foretak faller innunder noen av disse kategoriene, må avgjøres etter loven som regulerer den enkelte organisasjonsformen. Eksempelvis må spørsmålet om et foretak er et samvirkeforetak, avgjøres etter reglene i samvirkelova.

For stiftelser (bokstav l), foreninger (bokstav p) og andre juridiske personer (bokstav w) beror registreringsplikt i Foretaksregisteret ikke alene på foretakets organisasjonsform, men også på om andre vilkår er oppfylt.

For stiftelser beror registreringsplikt i Foretaksregisteret på om stiftelsen er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret, jf. første ledd bokstav l. Det er Stiftelsestilsynet som skal kontrollere om vilkårene for å anses som næringsdrivende stiftelse etter stiftelsesloven § 4 er oppfylt. Bestemmelsen har sammenheng med forslaget til stiftelsesloven § 8 første ledd andre punktum ny bokstav h som innebærer at det skal registreres i Stiftelsesregisteret om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende. Se merknaden til den bestemmelsen i § 13-3 nr. 3.

Foreninger som driver næringsvirksomhet, skal registreres i Foretaksregisteret, jf. første ledd bokstav p. Bestemmelsen innebærer en innsnevring av registreringsplikten i Foretaksregisteret for foreninger sammenlignet med foretaksregisterloven av 1985 § 2-1 første ledd nr. 6. Etter den bestemmelsen var vilkåret for registreringsplikt om foreningen driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive næringsvirksomhet.

Vilkåret for at foreninger har plikt til å bli registrert i Foretaksregisteret, er om foreningen «driver næringsvirksomhet». Begrepet næringsvirksomhet er ikke legaldefinert. Næringsvirksomhet kan kort forklares som etablering, utvikling, drift og avvikling av en virksomhet som bruker ressurser for å frembringe et økonomisk resultat.

Foreninger med skatteplikt vil oppfylle vilkåret om å «drive næringsvirksomhet». Det samme gjelder foreninger som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Departementet viser i den forbindelse til omtalen i punkt 11.4.5.5 av reglene om skatteplikt for foreninger i skatteloven § 2-2 og § 2-32 og reglene om registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret i merverdiavgiftsloven § 2-1.

I andre tilfeller må det foretas en konkret vurdering av om foreningen driver næringsvirksomhet. I Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 2-1 står det blant annet om begrepet næringsvirksomhet:

«[K]jernen i begrepet synes etter dette å være at det utøves en viss aktivitet av økonomisk karakter. «Økonomisk» karakter brukes her som motsetning til virksomhet av ideell, humanitær, sosial o.l. art. I og med at det kreves en viss aktivitet, faller ren passiv kapitalforvaltning utenfor. Videre må aktiviteten være av en viss varighet og et visst omfang. En enkeltstående transaksjon eller et enkelt arbeidsoppdrag faller således også utenfor. Såfremt selve den virksomhet som drives er av «økonomisk karakter», vil det være uten betydning om virksomheten tar sikte på å gi økonomisk utbytte, eller om formålet med virksomheten er å skaffe midler til et eller annet ideelt formål. Det vil heller ikke være avgjørende om virksomheten gir overskudd, bare det rent objektivt sett er egnet til å gi dette. Hvorvidt virksomheten er lagt an på å gi overskudd, eller om vederlagene stipuleres til bare å dekke de rent faktiske driftsutgiftene, vil heller ikke være avgjørende».

Som et utgangspunkt må det legges til grunn at følgende fire kriterier må være oppfylt for at en aktivitet skal anses som næringsvirksomhet:

• 1. Aktiviteten må være egnet til å gå med økonomisk overskudd.

• 2. Aktiviteten må ha et visst omfang.

• 3. Aktiviteten må ha en viss varighet.

• 4. Aktiviteten må drives for egen regning og risiko.

Mange foreninger driver med utpreget hobbyaktivitet. I grensen mellom nærings- og hobbyaktiviteter er det først og fremst kriteriet om at aktiviteten må være egnet til å gå med overskudd, som må vurderes. Selv om foreningens aktiviteter har et stort omfang og lang varighet med aktiviteter som drives for egen regning og risiko, utfører den ikke næringsvirksomhet dersom aktiviteten som utføres etter en objektiv vurdering ikke er egnet til å gå med overskudd. Dette gjelder selv om det kan være store beløp i omløp i foreningen.

Andre foreninger driver med aktiviteter av svært begrenset omfang eller varighet. Dersom en forening for eksempel har til formål å gjennomføre en nabolagsfestival, kan det reises spørsmål ved om dette er en aktivitet av så begrenset omfang og varighet at aktiviteten ikke anses som næringsvirksomhet. Aktivitetens omfang er også avgjørende for om kapitalforvaltning skal anses som næringsvirksomhet eller ikke. Hvis en forening for eksempel leier ut klubblokaler, hytter eller andre eiendommer, er det utleieaktivitetens omfang som avgjør om foreningens aktivitet skal anses som næringsvirksomhet.

Mange foreninger er også møteplasser for medlemmenes egen aktivitet. Den aktiviteten som medlemmene utfører for egen regning og risiko, skal ikke tilordnes foreningen. Det må derfor skilles mellom foreningens aktiviteter og medlemmenes personlige aktiviteter i vurderingen av om foreningen driver næringsvirksomhet.

Etter første ledd bokstav w skal «andre juridiske personer som driver næringsvirksomhet» registreres i Foretaksregisteret. Bestemmelsen omfatter andre juridiske personer enn dem som er nevnt i første ledd bokstav a til v eller som er pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret etter særlovgivningen. Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet juridisk person. En juridisk person kan sies å være et eget rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men som rettslig sett opptrer utad som en enhet og kan påta seg rettigheter og plikter. Om en sammenslutning er en juridisk person, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på reglene for den enkelte sammenslutningen. Vilkåret om «driver næringsvirksomhet» er likt det som gjelder for foreninger og skal forstås på samme måte. Se merknaden til første ledd bokstav p om innholdet i begrepet «næringsvirksomhet».

Blant foretakene som vil ha registreringsplikt i Foretaksregisteret etter første ledd bokstav w er Aktieselskapet Vinmonopolet. Dette selskapet reguleres av lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet (vinmonopolloven), og er en egen juridisk person. Etter vinmonopolloven § 3 første ledd skal selskapets virksomhet bestå i «omsetning av alkoholholdige varer og av alkoholfrie festdrikker i den utstrekning som selskapet får rett til og på den måte som til enhver tid bestemmes». Dette oppfyller kriteriet om at den juridiske personen «driver næringsvirksomhet».

Plikten til å sende melding om nyregistrering av en forening eller «annen juridisk person» som nevnt i første ledd bokstav p og w påhviler hvert enkelt styremedlem i foreningen eller den juridiske personen, jf. § 4-3 første ledd bokstav d. Foretaksregisteret har ikke en selvstendig plikt til å sørge for at registreringspliktige foreninger og «andre juridiske personer» blir registrert. Foretaksregisteret kan imidlertid pålegge en registreringspliktig forening og «annen juridisk person» som ikke er registrert, å sende inn melding om nyregistrering, jf. § 4-5 første ledd.

Merverdiavgiftsregisteret er et tilknyttet register til Enhetsregisteret. Foreninger som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal derfor registreres i Enhetsregisteret. Det samme gjelder juridiske personer. Opplysninger om registrering i Merverdiavgiftsregisteret inngår i Enhetsregisterets grunndataopplysninger. Foretaksregisteret kan benytte opplysninger fra Enhetsregisteret til å fange opp foreninger og «andre juridiske personer» som har forsømt registreringsplikten i Foretaksregisteret, og gi pålegg om registrering.

Ut over dette har ikke Foretaksregisteret plikt til å gjennomføre omfattende undersøkende virksomhet for å finne ut hvilke foreninger og «andre juridiske personer» som driver næringsvirksomhet og som derfor har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Der Foretaksregisteret selv oppdager at en forening eller «annen juridisk person» driver næringsvirksomhet eller på annen måte får opplysninger om dette, kan Foretaksregisteret gi disse pålegg om å sende inn melding om nyregistrering.

Foretaksregisteret har heller ikke plikt til å foreta en inngående kontroll av om en forening eller «annen juridisk person» som er meldt nyregistrert i registeret driver næringsvirksomhet eller ikke. I tilfeller der Foretaksregisteret mottar en melding om nyregistrering av en forening eller «annen juridisk person», må registerføreren som et utgangspunkt kunne legge til grunn innsenders egen opplysning om at foreningen eller den juridiske personen driver næringsvirksomhet, for eksempel ved at innsenderen bekrefter dette i meldingsskjemaet. Bare der meldingen om nyregistrering eller dokumentasjonen som følger med meldingen indikerer at innsenderens opplysninger om næringsvirksomhet er feil, vil registerføreren måtte gjøre nærmere undersøkelser.

Andre ledd fastsetter at utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel, skal registreres i Foretaksregisteret. Bestemmelsen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 2-1 andre ledd.

Tredje ledd fastsetter at andre foretak, det vil si andre foretak enn de som er nevnt i første eller andre ledd, skal registreres i Foretaksregisteret dersom dette er fastsatt i eller i medhold av lov. Isolert sett er reguleringen en ren informasjonsbestemmelse siden registreringsplikten vil følge direkte av annen lov eller forskrift. Hensikten med bestemmelsen er å gi informasjon til brukere av foretaksregisterloven om at registreringsplikt i Foretaksregisteret kan følge av annet regelverk, og dermed gi brukerne en oppfordring til å undersøke dette nærmere.

Til § 2-2 Registreringsrett i Foretaksregisteret

Paragrafen gir regler om registreringsrett i Foretaksregisteret. Første ledd viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 2-2 første punktum, og er nærmere omtalt i punkt 11.4.6. Andre og tredje ledd er nye, og er nærmere omtalt i punkt 11.4.5.5 og 11.4.5.6.

Første ledd fastsetter at enkeltpersonforetak har registreringsrett i Foretaksregisteret. Registreringsretten gjelder uavhengig av hvilken type næringsvirksomhet som utøves gjennom enkeltpersonforetaket. Om begrepet enkeltpersonforetak vises det til omtalen i punkt 11.1.1.

Det finnes enkelte bestemmelser i særlovgivningen som fastslår at visse typer enkeltpersonforetak skal registreres i Foretaksregisteret. Blant annet følger det av revisorloven § 6-3 at «[e]n statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon i eget navn, skal registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret». Det samme gjelder for en statsautorisert regnskapsfører som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn, jf. regnskapsførerloven § 1-2 fjerde ledd bokstav b. Se også § 2-1 tredje ledd om registreringsplikt i Foretaksregisteret der dette følger av særlovgivningen, og merknaden til den bestemmelsen.

Andre ledd første punktum fastsetter at foreninger som er registrert i Foretaksregisteret, men som ikke lenger driver næringsvirksomhet, har rett til å forbli registrert i Foretaksregisteret. Reguleringen er begrunnet med at foreninger som periodevis driver næringsvirksomhet, skal slippe å måtte nyregistreres i Foretaksregisteret for hver periode. På den måten slipper foreningene å måtte betale gebyr for nyregistrering i Foretaksregisteret flere ganger. De unngår også de ekstra administrative byrdene ved å måtte fylle ut og sende inn gjentatte meldinger om nyregistrering til Foretaksregisteret. Andre ledd andre punktum slår fast at reglene i første punktum gjelder tilsvarende for «andre juridiske personer» som nevnt i § 2-1 første ledd bokstav w.

Tredje ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler som utfyller andre ledd. Tredje ledd bokstav a gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om rett for foreninger og «andre juridiske personer» til å forbli registrert i Foretaksregisteret etter andre ledd. Tredje ledd bokstav b gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om sletting av foreninger og andre juridiske personer som ikke lenger driver næringsvirksomhet, og om fremgangsmåten ved sletting. Hensikten med slik forskriftsregulering er å unngå at antallet ikke-næringsdrivende foreninger og andre juridiske personer som er registrert i Foretaksregisteret, øker over tid. Det kan undergrave hovedformålet med Foretaksregisteret som er å ha informasjon om næringsdrivende foretak, og dermed føre til redusert registerkvalitet.

Til § 2-3 Forhåndsregistrering i Foretaksregisteret

Paragrafen er ny. Den gir regler om rett for foreninger og «andre juridiske personer» til å bli forhåndsregistrert i Foretaksregisteret før de begynner å drive næringsvirksomhet. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 11.4.5.5 og 11.4.5.6.

Første ledd første punktum fastsetter at en forening kan forhåndsregistreres i Foretaksregisteret dersom den forventer å drive næringsvirksomhet innen tolv måneder etter at melding om forhåndsregistrering er sendt til Foretaksregisteret. Det innebærer at foreninger kan registreres i Foretaksregisteret før vilkåret om å drive næringsvirksomhet i § 2-1 første ledd bokstav p er oppfylt. Det er foreningens egen forventning om at den skal drive næringsvirksomhet innen tolv måneder som i utgangspunktet er avgjørende for vurderingen. Noen ubetinget rett til forhåndsregistrering er det imidlertid ikke. Registerføreren kan kreve at foreningen sender inn dokumentasjon eller informasjon som underbygger at foreningen planlegger å drive næringsvirksomhet, og at næringsvirksomheten vil igangsettes innen tolv måneder etter at meldingen om forhåndsregistrering er sendt inn, jf. bestemmelsen i § 5-1 tredje ledd. Første ledd andre punktum slår fast at reglene i første punktum gjelder tilsvarende for «andre juridiske personer» som nevnt i § 2-1 første ledd bokstav w.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om sletting av foreninger og andre juridiske personer som har blitt forhåndsregistrert i registeret, men som ikke driver næringsvirksomhet innen tolvmånedersfristen i første ledd. Bestemmelsen gir også hjemmel til å fastsette forskriftsregler om fremgangsmåten ved sletting i slike tilfeller. Slik sletting påvirker ikke registering i Enhetsregisteret. Hensikten med slik forskriftsregulering er å unngå at antallet ikke-næringsdrivende foreninger og andre juridiske personer som er registrert i Foretaksregisteret, øker over tid. Det kan undergrave hovedformålet med Foretaksregisteret som er å ha informasjon om næringsdrivende foretak, og dermed føre til redusert registerkvalitet.

Til kapittel 3. Hvilke opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret

Til § 3-1 Opplysninger om foretaket

Paragrafen fastsetter hvilke opplysninger om foretaket som alltid skal registreres i Foretaksregisteret, og hvilke opplysninger som skal registreres hvis de finnes. Oppregningen omfatter grunnleggende opplysninger om foretak som er ansett nødvendige for å kunne identifisere et foretak på en tilfredsstillende måte.

Sammen med de øvrige bestemmelsene i kapittel 3, viderefører paragrafen i det vesentlige innholdet i foretaksregisterloven av 1985 kapittel III. Reglene er imidlertid bygget opp etter type opplysning, og ikke med egne regler for ulike typer organisasjonsformer slik som i foretaksregisterloven av 1985. Innretningen i kapittel 3 er lik ny enhetsregisterlov kapittel 4. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.1.

Første ledd fastsetter hvilke opplysninger om foretaket som skal registreres i Foretaksregisteret. Dette er generelle opplysninger om foretaket som alltid skal meldes til Foretaksregisteret når foretaket skal nyregistreres.

Ifølge første ledd bokstav a skal «foretaksnavn eller navn» registreres. Næringsdrivende foretak som har registreringsplikt i Foretaksregisteret, skal ha et foretaksnavn. Foretaksnavnet er det offisielle navnet på et næringsdrivende foretak og kjennetegnet for enkeltpersonforetak, jf. foretaksnavneloven § 1-1 andre ledd. Nærmere krav til foretaksnavn er fastsatt i foretaksnavneloven kapittel 2. Dette omfatter blant annet krav om at foretaksnavn skal inneholde foretaksbetegnelsen, at foretaksnavn ikke må inneholde annen foretaksbetegnelse enn den som angir foretakets organisasjonsform, og at foretaksbetegnelsen skal stå bakerst i foretaksnavnet, jf. foretaksnavneloven § 2-2. Det er også krav om at foretaksnavn ikke må være egnet til å villede og at foretaksnavn ikke må stride mot lov, offentlig orden eller moral, jf. foretaksnavneloven § 2-3 og § 2-5.

Enkeltpersonforetak som skal registreres i Foretaksregisteret, identifiseres ved et særskilt foretaksnavn. Foretaksnavnet til enkeltpersonforetak skal inneholde innehaverens etternavn og ikke inneholde annet personnavn enn innehaverens, jf. foretaksnavneloven § 2-2 første ledd og § 2-4 første ledd.

For foretak som ikke har et foretaksnavn etter foretaksnavneloven, skal foretakets navn registreres. Navnet på foretaket vil fremgå av foretakets stiftelsesdokument eller tilsvarende dokument, og av eventuelle vedtekter.

Flere lover inneholder særlige begrensninger i retten til å bruke visse betegnelser i foretaksnavn eller navn. Et eksempel på dette er apotekloven § 1-5 som fastsetter at «[o]rdet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven». Tilsvarende er ordene «bank» og «børs» i andre regelverk forbeholdt foretak med særlige tillatelser. Foretaksnavn eller navn som strider mot slike lovbestemmelser kan ikke registreres i Foretaksregisteret.

Foretaksregisterets kontroll av foretaksnavn og navn på foretak er regulert i § 5-1 første ledd bokstav d. Se merknaden til den bestemmelsen.

Første ledd bokstav b fastsetter at «organisasjonsform» alltid skal registreres. Foretaket skal angi organisasjonsform i meldingen til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal kontrollere at foretaket kan registreres med den organisasjonsformen som foretaket har meldt. Foretaksregisterets kontroll av organisasjonsform er regulert i § 5-1 første ledd bokstav c. Se merknaden til den bestemmelsen.

For alle foretak skal «forretningsadresse» registreres, jf. første ledd bokstav c. Med forretningsadresse menes hovedkontorets adresse. Adressen angis med gateadresse, postnummer og poststed. De fleste gater i Norge har gateadresse. Der man ikke har gateadresse er den offisielle adressen matrikkeladresse som er en tallrekke som bygger på gårds- og bruksnummeret.

Ifølge første ledd bokstav d skal «foretakets formål eller virksomhet slik det fremkommer av vedtekter eller selskapsavtale», registreres. Slike opplysninger er særlig relevante for tredjeparter, fordi de setter rammer for hvilken type aktivitet som foretaket kan drive. For enkeltpersonforetak som registreres i Foretaksregisteret, skal «den næringsvirksomhet som skal drives», registreres.

Første ledd bokstav e setter krav om at «ansvarskapital» skal registreres dersom det i lov eller i medhold av lov er stilt krav om at foretaket skal ha ansvarskapital. Med ansvarskapital menes kapital som eies av foretaket selv, og hvor foretaket ikke har en tilbakebetalingsforpliktelse. Hvilke nærmere krav som stilles til ansvarskapitalen, beror på regelverket som regulerer den aktuelle organisasjonsformen.

Det er bare der foretaket har plikt til å ha ansvarskapital etter særlovgivningen at ansvarskapitalen skal registreres i Foretaksregisteret. Ansvarskapital som skal registreres etter bokstav e omfatter blant annet aksjekapital i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og europeiske selskaper, eierandelskapital i sparebanker, pensjonskasser og gjensidige forsikringsselskaper, innskutt bundet selskapskapital i kommandittselskaper, grunnkapital i stiftelser og innskuddskapital i statsforetak.

Der foretaket etter lovgivningen ikke er pålagt å ha ansvarskapital, skal foretakets eventuelle ansvarskapital ikke registreres. Det betyr blant annet at innskuddskapital i samvirkeforetak og selskapskapital i ansvarlige selskaper (ANS og DA) og interkommunale selskaper ikke skal registreres i Foretaksregisteret.

Dette betyr at ansvarskapital som skal registreres i Foretaksregisteret tilsvarer bundet innskutt egenkapital og at lovgivningen stiller krav til at foretaket skal ha slik kapital. Vern av kreditorenes interesser er et sentralt hensyn bak de lovbestemte kravene til ansvarskapital. I flere av lovene setter blant annet ansvarskapitalen skranker for utdeling av utbytte, se for eksempel aksjeloven § 8-1 og allmennaksjeloven § 8-1.

Andre ledd fastsetter hvilke opplysninger om foretaket som skal registreres hvis de finnes.

Andre ledd bokstav a fastsetter at «vedtekter» skal registreres hvis de finnes. Vedtekter skal registreres i Foretaksregisteret både der foretaket etter særlovgivningen er pålagt å ha vedtekter, og der foretaket frivillig har valgt å fastsette vedtekter. Dette viderefører gjeldende rett. Vedtekter skal inngå i melding om nyregistrering av foretaket i Foretaksregisteret. Hvis foretaket har endret vedtektene, skal foretaket sende inn oppdaterte vedtekter til registeret.

Andre ledd bokstav b fastsetter at «stiftelsesdato» skal registreres hvis den finnes. De fleste foretak som registreres i Foretaksregisteret, har en stiftelsesdato. Enkelte typer foretak, slik som enkeltpersonforetak, har ikke stiftelsesdato. For alle foretak som registreres i Foretaksregisteret, blir datoen for registrering i registeret (registreringsdato) registrert.

Andre ledd bokstav c fastsetter at «stiftelsesdokument» skal registreres hvis det finnes. Et stiftelsesdokument er et juridisk dokument som oppretter en juridisk person. Stiftelsesdokumentet inneholder typisk datoen for stiftelsen av foretaket, navnet på foretaket, formålet eller virksomheten til foretaket og er signert av den eller de som har stiftet foretaket. Nærmere krav til hva et stiftelsesdokument skal inneholde, kan følge av særlovgivningen som regulerer den enkelte organisasjonsformen. Flere lover stiller krav om at stiftelsesdokumentet også skal inneholde foretakets vedtekter. Se blant annet aksjeloven § 2-1 første ledd, burettslagslova § 2-1 første ledd, samvirkelova § 9 første ledd og stiftelsesloven § 9 andre ledd. Enhver har rett til å få tilgang til stiftelsesdokument som er registrert i Foretaksregisteret, jf. § 9-1.

Til § 3-2 Opplysninger om foretakets ledelse

Paragrafen fastsetter hvilke opplysninger om foretakets ledelse som skal registreres i Foretaksregisteret. Den viderefører ulike bestemmelser i foretaksregisterloven av 1985 kapittel III. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.3.

Ifølge første ledd bokstav a til c skal styremedlemmer, hvem som er styrets leder, varamedlemmer til styret og daglig leder, registreres hvis de finnes. Om personer kan registreres i disse rollene kommer an på om vedkommende som meldes registrert, har en rolle som oppfyller lovfestede eller ulovfestede kriterier til rollen. Hva virksomheten kaller vervet eller stillingen (rollen) er ikke avgjørende.

Når det gjelder kravet om å registrere daglig leder i første ledd bokstav c, er ansvaret og myndigheten til daglig leder fastsatt i særlovgivningen for en del organisasjonsformer. Blant annet fastsetter aksjeloven § 6-14 første ledd, samvirkelova § 78 første ledd og bustadbyggjelagslova § 6-12 første ledd at daglig leder står for den daglige ledelsen av foretakets virksomhet.

Der særlovgivningen angir at foretaket skal eller kan en daglig leder eller tilsvarende rolle som har ansvaret for den daglige ledelsen av virksomheten i foretaket, er det personen som innehar denne rollen som skal registreres. Det er innholdet i rollen, og ikke hva foretaket betegner rollen som, som er avgjørende. Begrepet «daglig leder» i bokstav c vil også omfatte roller som i særlovgivningen er benevnt som «administrerende direktør», slik som i lov om Folketrygdfondet § 10 og vinmonopolloven § 5, eller lignende betegnelse, forutsatt at rollen har ansvaret for den daglige ledelsen av virksomheten i foretaket. Daglig leder i bokstav c vil blant annet omfatte bestyrende redere i partrederier. Det vil også omfatte forretningsførere i europeiske økonomiske foretaksgrupper, jf. Ot.prp. nr. 72 (1994–95) kapittel 7 Til § 3-7 annet ledd.

Forretningsførere som nevnt i eierseksjonsloven og burettslagslova faller utenfor begrepet daglig leder i bokstav c, og skal ikke registreres i Foretaksregisteret. Personer med slike roller skal imidlertid registreres i Enhetsregisteret. Se forslaget til ny enhetsregisterlov § 4-2 første ledd bokstav d og merknaden til den bestemmelsen.

For organisasjonsformer der særlovgivningen ikke stiller slike lovkrav, kan det være mer uklart om en person har en rolle som oppfyller krav til å være daglig leder. Der det ikke finnes noen lovregulering av innholdet i daglig leder-rollen, vil rollen tilsvare den øverste administrative funksjonen i virksomheten.

Andre ledd gjelder registrering av nestleder i styret. Ifølge bestemmelsen skal det registreres hvem som er nestleder i styret dersom det i lov eller i medhold av lov er stilt krav om at foretaket skal ha nestleder i styret. Dersom foretaket frivillig har utpekt nestleder i styret, kan dette ikke registreres.

Tredje ledd fastsetter at det skal registreres om foretaket er underlagt lovbestemte krav til kjønnssammensetning i styret. Foretaksregisteret skal i så fall inneholde opplysninger om styremedlemmenes og varamedlemmenes kjønn.

Etter fjerde ledd skal det for styremedlemmer og varamedlemmer registreres om disse er valgt av og blant de ansatte.

Til § 3-3 Opplysninger om visse typer foretak

Paragrafen stiller krav om at det skal registreres bestemte opplysninger om visse typer organisasjonsformer. Det er her snakk om opplysninger som ikke er av generell karakter. Det vil si opplysninger som ikke gjelder for andre organisasjonsformer og som heller ikke dekkes av § 3-1 og § 3-2. De særskilte registreringskravene gjelder for foretak hvor deltakerne har et ubegrenset ansvar for foretakets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør foretakets samlede forpliktelser. De gjelder også for kommandittselskaper, helseforetak, europeiske selskaper, europeiske samvirkeforetak og enkeltpersonforetak. Paragrafen viderefører registreringskrav som følger av bestemmelser i foretaksregisterloven av 1985 kapittel III, og er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.2.

Første ledd fastsetter at det for foretak hvor deltakerne har et ubegrenset ansvar for foretakets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør foretakets samlede forpliktelser, skal registreres hvem som er foretakets deltakere og deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser. Bestemmelsen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-4 første ledd andre punktum.

Bestemmelsen omfatter både ansvarlige selskaper, partrederier etter sjøloven kapittel 5, interkommunale selskaper og europeiske økonomiske foretaksgrupper.

Når det gjelder ansvarlige selskaper, omfatter første ledd både selskaper hvor alle deltakerne er solidarisk ansvarlig for selskapets samlede forpliktelser (ANS) og selskaper med proratarisk ansvar, enten ansvaret er helt delt eller deltakerne subsidiært hefter solidarisk (DA).

Partrederier etter sjøloven kapittel 5 omfattes av første ledd, hva enten ansvaret er solidarisk eller proratarisk. Sjøloven § 102 regulerer partrederes ansvar for partrederiets forpliktelser. Hovedregelen etter sjøloven § 102 første ledd første punktum er at partrederne er solidarisk ansvarlige for partrederiets forpliktelser, dersom ikke annet er avtalt. Ifølge sjøloven § 102 første ledd andre punktum må avtale om annen heftelsesform, for eksempel proratarisk ansvar, meldes til Foretaksregisteret for å få virkning overfor tredjepart som ikke kjente eller burde kjenne til avtalen.

Deltakeransvaret i interkommunale selskaper er regulert i IKS-loven § 3 første ledd. Bestemmelsen lyder:

«Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen.»

For europeiske økonomiske foretaksgrupper (EØFG) skal det registreres hvem som er foretaksgruppens deltakere. I EØFG har deltakerne ubegrenset og solidarisk ansvar for foretaksgruppens forpliktelser. Det er ikke adgang til å avtale annen generell ansvarsform for deltakerne, og dermed heller ikke adgang til å registrere dette i Foretaksregisteret. Det vises til Ot.prp. nr. 72 (1994–95) punkt 4.7 der det står følgende om deltakernes ansvar for foretaksgruppens forpliktelser:

«Forordningens regler om deltakernes ansvar tilsvarer selskapslovens regler for solidarselskap (ANS). Etter forordningens artikkel 24 skal deltakerne etter registrering ha ubegrenset og solidarisk ansvar for enhver forpliktelse. Gjennom en særskilt avtale mellom gruppen og tredjeperson, kan man imidlertid etter forordningen utelukke eller begrense ansvaret for en eller flere av gruppens deltakere med hensyn til en bestemt forpliktelse, jf forordningens fortale. Denne typen avtaler må imidlertid ikke forveksles med en generell avtale mellom deltakerne om «delt ansvar» (DA). Slike avtaler er ikke tillatt etter forordningen.»

Andre ledd gjelder kommandittselskaper. Bestemmelsen fastsetter at det for slike selskaper skal registreres hvem som er selskapets komplementarer. Det skal også registreres hvor mye av selskapskapitalen som er innbetalt. I tillegg skal det registreres hvem som er selskapets kommandittister, deres innskuddsforpliktelse og hvor mye hver enkelt har innbetalt. Andre ledd viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-3 nr. 5 til 7.

Ifølge tredje ledd skal det for helseforetak registreres hvilket regionalt helseforetak som eier foretaket. Bestemmelsen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-9 andre ledd.

Fjerde ledd gjelder europeiske selskaper. For slike selskaper skal det registreres opplysninger som er registreringspliktige etter rådsforordning (EF) nr. 2157/2001. Femte ledd viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-1 b.

Femte ledd gjelder europeiske samvirkeforetak. For slike foretak skal det registreres opplysninger som er registreringspliktige etter rådsforordning (EF) nr. 1435/2003. Femte ledd viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-1 c.

Ifølge sjette ledd skal det for enkeltpersonforetak registreres hvem som er den fysiske personen som innehar enkeltpersonforetaket (innehaveren). Bestemmelsen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-5 nr. 2.

Til § 3-4 Opplysninger om signatur og prokura

Paragrafen regulerer registrering av opplysninger om signatur og prokura. Den viderefører krav som følger av ulike bestemmelser i foretaksregisterloven av 1985 kapittel III, blant annet § 3-1 første ledd nr. 7, § 3-6 første ledd nr. 5 og § 3-7 første ledd nr. 1. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.4.

Første ledd fastslår at hvis det er gitt signaturrett, skal det registreres hvem som er gitt slik fullmakt. I andre ledd er det bestemt at hvis det er gitt prokura, skal det registreres hvem som er gitt slik fullmakt. Ifølge prokuraloven § 1 er det bare næringsdrivende som kan tildele prokurafullmakt. Henvisningen til prokuraloven i andre ledd innebærer at det bare er næringsdrivende som skal og kan få registrert prokura i Foretaksregisteret.

Personer med signaturrett eller prokurafullmakt har vid adgang til å inngå avtaler på vegne av foretaket, og opplysninger om hvem som eventuelt er gitt slike fullmakter vil være offentlige gjennom registrering i Foretaksregisteret.

Tredje ledd fastsetter at det skal registreres dersom det er bestemt at signaturfullmakt eller prokurafullmakt bare kan nyttes av flere personer i fellesskap. Andre innskrenkninger i eller vilkår for å bruke slik fullmakt kan ikke registreres i Foretaksregisteret.

Til § 3-5 Hva som skal registreres om den enkelte rolleinnehaver

Paragrafen fastsetter hvilke opplysninger som skal registreres om personer med roller, som nevnt i § 3-2 til § 3-4, i foretaket. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-7 andre ledd, og er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.5.

Bestemmelsen i første punktum angir hvilke opplysninger som skal oppgis for fysiske og juridiske personer som er meldt å ha bestemte roller i foretaket. For fysiske personer med roller, skal personnavn, fødselsnummer eller d-nummer, og adresse registreres. For juridiske personer med roller, skal den juridiske personens foretaksnavn eller navn, organisasjonsnummer og forretningsadresse registreres. Ifølge andre punktum skal de samme opplysningene registreres om personer som er utnevnt til å forestå avviklingen av en europeisk økonomisk foretaksgruppe, som også her kan være enten en fysisk eller en juridisk person.

Til § 3-6 Opplysninger om revisor og regnskapsfører

Paragrafen regulerer registrering av opplysninger om revisor og regnskapsfører. Kravene om å registrere opplysninger om revisor og om fravalg av revisjon av årsregnskapet viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-7 første ledd nr. 2 og § 3-1 første ledd nr. 9. Kravet om å registrere opplysninger om regnskapsfører er nytt. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.6.

Hvis foretaket har revisor som skal revidere årsregnskapet, skal revisjonsforetakets foretaksnavn, organisasjonsnummer og forretningsadresse registreres, jf. første ledd første punktum. Det er opplysninger om revisjonsforetaket, og ikke revisoren som er utpekt som oppdragsansvarlig revisor, som skal registreres. «Revisjonsforetak» er i revisorloven § 1-2 andre ledd definert som «revisjonsselskap og statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon eller attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering i eget navn».

En rekke foretak med registreringsplikt i Foretaksregisteret har ikke revisjonsplikt, fordi de faller under terskelverdiene for revisjonsplikt i revisorloven § 2-1. Aksjeselskaper har dessuten adgang til å fravelge revisjon av årsregnskapet dersom vilkårene i aksjeloven § 7-6 er oppfylt. I første ledd andre punktum slås det fast at aksjeselskaper som har besluttet å unnlate revisjon av årsregnskapet etter reglene i aksjeloven § 7-6, skal registrere dette i Foretaksregisteret.

Andre ledd fastslår at hvis foretaket bruker en ekstern regnskapsfører til å utføre regnskapsføring etter regnskapsførerloven § 1-2 første ledd, skal regnskapsforetakets foretaksnavn, organisasjonsnummer og forretningsadresse registreres. Etter regnskapsførerloven § 1-2 første ledd omfatter regnskapsføring «utføring av oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven og regnskapsloven og utarbeiding av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 3». Det vil derfor bli registrert regnskapsførere som gjennomfører løpende og varige oppdrag som gjelder autorisasjonspliktig bokføring og utføring av pliktig regnskapsrapportering. Det er opplysninger om regnskapsforetaket, og ikke den regnskapsføreren som er utpekt som ansvarlig for oppdraget, som skal registreres i Foretaksregisteret. «Regnskapsforetak» er i regnskapsførerloven § 1-2 fjerde ledd definert som godkjent regnskapsselskap og statsautorisert regnskapsfører som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn og har registrert enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret.

Ordlyden i paragrafen innebærer at revisorer og regnskapsførere som kun påtar seg andre enkeltstående oppdrag for foretaket, slik som å avgi bekreftelser av aksjeinnskudd etter aksjeloven § 2-18 andre ledd, ikke skal eller kan registreres i Foretaksregisteret.

Til § 3-7 Opplysninger om bostyrer

Paragrafen gjelder registrering av opplysninger om bostyrer. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-7 første ledd nr. 3. Den er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.6.

Paragrafen slår fast at dersom det oppnevnes bostyrer for foretaket etter konkursloven § 77, skal bostyrerens personnavn, fødselsnummer eller d-nummer, og forretningsadresse registreres.

Til § 3-8 Opplysninger om utenlandske foretak

Paragrafen regulerer hvilke opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret om utenlandske foretak som nevnt i § 2-1 andre ledd. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 3-8 med enkelte redaksjonelle endringer. Disse innebærer ingen realitetsendringer. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.2.

Første ledd første punktum fastslår at § 3-1 til § 3-7 og § 3-9 ikke gjelder for utenlandske foretak. Hvilke opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret om utenlandske foretak, er regulert i § 3-8.

Første ledd andre punktum bokstav a til i angir hvilke opplysninger som skal registreres om det utenlandske foretaket.

Bokstav a fastsetter at det utenlandske foretakets foretaksnavn, organisasjonsform og forretningsadresse skal registreres.

Ifølge bokstav b skal innehaver, fullt ansvarlige deltakere eller styre, med angivelse av navn, fødselsdato og adresse og de signaturbestemmelser som gjelder, registreres.

Dersom det utenlandske foretaket er et aksjeselskap, skal aksjekapital og hvor mye av aksjekapitalen som er innbetalt, registreres, jf. bokstav c. Det står også at hvis aksjekapitalen ikke er fulltegnet, så kan bare den tegnede kapitalen angis som selskapets aksjekapital.

Bokstav d fastsetter at stiftelsesdokument og vedtekter for det utenlandske foretaket skal registreres.

Opplysningene som er nevnt i bokstav b, c og d trenger ikke registreres i Foretaksregisteret, dersom vilkårene i andre ledd er oppfylt. Se merknaden til den bestemmelsen.

Ifølge bokstav e skal det registreres hvilken stats lovgivning det utenlandske foretaket er underlagt.

Etter bokstav f skal det registreres om det utenlandske foretaket er registrert i et offentlig foretaksregister i sin hjemstat. I så fall skal dette registerets navn og adresse samt foretakets nasjonale registreringsnummer registreres.

Bokstav g fastsetter at det skal registreres om det utenlandske foretaket utelukkende driver virksomhet i Norge.

Bokstav h stiller krav om at det registreres opplysninger om oppløsning av det utenlandske foretaket og utnevnelse av selskapets avviklingsstyre eller bostyrer og de signaturbestemmelser som gjelder for disse, samt likvidasjonens avslutning.

Bokstav i stiller krav om at det registreres opplysninger om åpning av konkurs, akkord eller tilsvarende prosedyre i det utenlandske foretaket, samt likvidasjonens avslutning.

Det følger av andre ledd at opplysninger om det utenlandske foretaket som er nevnt i første ledd andre punktum bokstav b, c og d, ikke trenger å bli registrert i Foretaksregisteret i visse nærmere angitte tilfeller. Dette gjelder dersom de aktuelle opplysningene fremgår av et register som omfattes av registersammenkoplingssystemet i henhold til direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet). Det gjelder også dersom opplysningene fremgår av et offentlig foretaksregister i det utenlandske foretakets hjemstat som er godkjent av registerføreren. Sistnevnte vil gjelde for utenlandske foretak som er registrert i foretaksregistre utenfor EØS-området. Se Prop. 130 L (2013–2014) kapittel 8 Til § 3-8 andre ledd og Prop. 76 LS (2022–2023) kapittel 14 Til § 3-8.

Tredje ledd angir hvilke opplysninger som skal registreres om den norske virksomheten til det utenlandske foretaket.

Tredje ledd bokstav a bestemmer at foretaksnavn og adresse for eventuelt forretnings- eller driftssted her i landet eller på norsk kontinentalsokkel, skal registreres. Hvis det utenlandske foretaket har flere forretnings- eller driftssteder, må alle registreres. Hvis foretaket bruker forskjellige foretaksnavn for virksomhetene, skal samtlige foretaksnavn registreres.

Tredje ledd bokstav b fastsetter at det skal registreres hva slags næringsvirksomhet som skal drives. Med «hva slags næringsvirksomhet som skal drives» menes at det skal registreres opplysninger som til en viss grad spesifiserer virksomhetens art.

Ifølge tredje ledd bokstav c skal styret og daglig leder registreres dersom det er valgt eller ansatt dette særskilt for virksomheten. Det skal også registreres identifiserende opplysninger som nevnt i § 3-5 første punktum om disse. Det er ikke noe i veien for at det er samme daglig leder eller samme styre for all virksomhet her i landet selv om den drives fra flere forretnings- eller driftssteder, eller samme daglig leder og styre som i det utenlandske foretaket.

Det følger av tredje ledd bokstav d at det skal registreres om styret og daglig leder som er valgt for den norske delen av virksomheten har myndighet til å forplikte det utenlandske foretaket ved signatur eller prokura. Etter samme bestemmelse skal det også registreres dersom det er bestemt at signaturfullmakt eller prokurafullmakt bare kan nyttes av flere personer i fellesskap. Andre innskrenkninger i eller vilkår for å bruke slik fullmakt kan ikke registreres i Foretaksregisteret.

Bestemmelsen i bokstav d innebærer at det ikke er adgang til å registrere at andre enn styremedlemmer eller daglig leder har signatur eller prokura. Bestemmelsen forutsetter at det utenlandske foretaket kan velge å unnlate å gi styremedlemmer eller daglig leder i den norske delen av virksomheten rett til å forplikte foretaket ved signatur eller prokura. De personer som driver den norske delen av virksomheten vil ha de legitimasjoner som følger av bestemmelsene om stillingsfullmakt samt av eventuelle særlige fullmakter de har fått fra det utenlandske foretaket. Signaturbestemmelsene som gjelder for det utenlandske foretaket vil være registrert i Foretaksregisteret, jf. første ledd andre punktum bokstav b, med mindre de ikke er registrert etter bestemmelsen i andre ledd. I så fall vil de som er interessert i opplysningene måtte innhente disse fra registeret i det utenlandske foretakets hjemstat.

Til § 3-9 Opplysninger om prospekter mv.

Paragrafen gjelder registrering av opplysninger om prospekter mv. etter verdipapirhandelloven. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 4-4 bokstav g som ble tatt inn i loven i 2019 i forbindelse med gjennomføring av forordning (EU) 2017/1129 (prospektforordningen) i norsk rett. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 12.4.5.8.

Ifølge første ledd første punktum skal det i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper opplyses om aksjetegningen er skjedd uten prospekt som nevnt i verdipapirhandelloven kapittel 7. Første ledd andre punktum fastsetter at det i så tilfelle skal registreres hvorfor prospekt ikke var nødvendig. Første ledd tredje punktum fastsetter at det for EØS-prospekter som er utarbeidet etter prospektforordningen, jf. verdipapirhandelloven § 7-1, skal en erklæring fra Finanstilsynet om at prospektet er godkjent, inngå i meldingen til Foretaksregisteret. Selve prospektet skal ikke sendes til Foretaksregisteret. Ifølge første ledd fjerde punktum skal det registreres om Finanstilsynet har godkjent prospektet.

Første ledd femte punktum gjelder nasjonale prospekter. Disse skal registreres i Foretaksregisteret før offentliggjøring, jf. verdipapirhandelloven § 7-8. Registrering i Foretaksregisteret sikrer at nasjonale prospekter er tilgjengelige for tilsynsmyndighetene ved etterfølgende kontroll.

Ifølge andre ledd kommer reglene i første ledd tilsvarende til anvendelse på egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis er sparebankenes egenkapitalinstrument.

Til kapittel 4. Meldinger til Foretaksregisteret

Til § 4-1 Melding om nyregistrering

Paragrafen gjelder melding om nyregistrering av foretak i Foretaksregisteret. Begrepet «melding om nyregistrering» erstatter begrepet «førstegangsmelding» i foretaksregisterloven av 1985.

Paragrafen fastsetter frister for å sende inn melding om nyregistrering for registreringspliktige foretak, og stiller krav til innholdet i meldinger om nyregistrering. I tillegg er det fastsatt saksbehandlingsfrister for Foretaksregisterets behandling av meldinger om nyregistrering. Paragrafen viderefører delvis foretaksregisterloven av 1985 § 4-1 første og andre ledd. Den er nærmere omtalt i punkt 13.3.

Første ledd fastsetter frister for å sende inn melding om nyregistrering i Foretaksregisteret. Første ledd første punktum fastslår som hovedregel at registreringspliktige foretak skal meldes til Foretaksregisteret før næringsvirksomheten begynner. Det er fastsatt enkelte unntak fra hovedregelen.

Registreringspliktige foretak skal i alle tilfeller meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter stiftelsen, med mindre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov, jf. første ledd andre punktum. «[I] alle tilfeller» betyr at melding om nyregistrering skal sendes inn selv om næringsvirksomhet ikke er igangsatt. Der annen lov eller forskrift fastsetter kortere eller lengre frist enn tre måneder, er det fristen etter den aktuelle loven eller forskriften som gjelder. Fristen på tre måneder gjelder fra «stiftelsen». Dersom foretaket skal utarbeide stiftelsesdokument eller lignende dokument løper fristen fra signeringen av slikt dokument. I andre tilfeller må det vurderes konkret når foretaket ble stiftet.

Første ledd tredje punktum fastsetter en særlig frist for foreninger med registreringsplikt i Foretaksregisteret. Ifølge bestemmelsen skal registreringspliktige foreninger meldes til Foretaksregisteret «uten ugrunnet opphold» etter at registreringsplikt etter § 2-1 første ledd bokstav p inntrer. Uten ugrunnet opphold betyr at foreningen må sende inn melding om nyregistrering så raskt det lar seg gjøre etter at næringsvirksomhet er igangsatt. All forsinkelse må være saklig begrunnet. Fristen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende for andre juridiske personer som nevnt i § 2-1 første ledd bokstav w, jf. første ledd fjerde punktum.

Andre ledd fastslår at melding om nyregistrering skal inneholde opplysninger som nevnt i kapittel 3. Bestemmelsen gjelder både for meldinger om nyregistrering av foretak med registreringsplikt i Foretaksregisteret og for foretak med registreringsrett i registeret. Kapittel 3 regulerer hvilke opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret.

Tredje ledd fastsetter saksbehandlingsfrister for behandling av meldinger om nyregistrering i Foretaksregisteret, og stiller krav om foreløpig svar der saksbehandlingsfristene ikke kan overholdes. Bestemmelsene gjennomfører regler i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) i norsk rett.

Ifølge tredje ledd første punktum skal melding om nyregistrering behandles av Foretaksregisteret innen fem virkedager etter at meldingen kom inn til registeret, dersom meldingen gjelder registering av foretak som er stiftet elektronisk ved bruk av mal som er godkjent av registerføreren. Saksbehandlingsfristen på fem virkedager gjelder både der foretaket er stiftet av fysiske personer, juridiske personer eller en kombinasjon av slike. Fristen gjelder bare der foretaket er stiftet elektronisk «ved bruk av mal som er godkjent av registerføreren». Nærmere krav til innholdet i malene kan fastsettes i forskrift gitt med hjemmel i § 4-9 første ledd bokstav a.

Fristen på fem virkedager begynner å løpe når meldingen «kom inn til registeret». I dette ligger blant annet at saksbehandlingsfristen først begynner å løpe når både registermeldingen er korrekt og fullstendig utfylt, samt at nødvendig dokumentasjon følger med meldingen.

For «andre meldinger om nyregistrering» er saksbehandlingsfristen ti virkedager, jf. tredje ledd andre punktum. Dette gjelder blant annet meldinger om nyregistrering av foretak som stiftes ved papirdokument og meldinger om nyregistrering av utenlandske foretak.

For endringsmeldinger gjelder kravet til fremdrift i forvaltningsloven. Ifølge forvaltningsloven skal saker forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.

Tredje ledd tredje punktum gir regler om foreløpig svar der Foretaksregisteret ikke kan overholde saksbehandlingsfristene i tredje ledd første og andre punktum. Hvis saksbehandlingsfristene ikke kan overholdes, skal Foretaksregisteret straks underrette innsenderen om forsinkelsen og årsaken til denne. Det er ikke krav om at Foretaksregisteret skal gi en omfattende underretning om årsaken til forsinkelsen. Foreløpige svar kan være standardiserte, men det som angis som årsak til forsinkelsen må stemme med de faktiske forholdene.

Til § 4-2 Endringsmeldinger fra foretaket

Paragrafen regulerer foretakenes plikt til å sende inn endringsmeldinger til Foretaksregisteret. Den viderefører reglene om endringsmelding i foretaksregisterloven av 1985 § 4-1 tredje ledd. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 13.4.

Første ledd første punktum fastsetter at hvis det skjer endringer i forhold som er registrert eller skal registreres i Foretaksregisteret, skal dette uten ugrunnet opphold meldes til Foretaksregisteret. Foretaket har dermed plikt til å sende inn endringsmelding der det skjer endringer i opplysninger som allerede er registrert, eksempelvis om endringer i styret i et foretak, og om nye forhold som skal registreres etter reglene i kapittel 4 eller som følger av regler i særlovgivningen.

Etter første ledd andre punktum skal endret navn eller adresse for en person som er registrert med rolle i et registrert foretak ikke meldes, hvis denne opplysningen er registrert i Folkeregisteret, Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. Dette gjelder både fysiske og juridiske personer som er registrert med roller i Foretaksregisteret. Endret navn og adresse for disse vil oppdateres automatisk i Foretaksregisteret. Rolleinnehavere som er fysiske personer er registrert med fødselsnummer eller d-nummer i Foretaksregisteret og Folkeregisteret, mens rolleinnehavere som er juridiske personer er registrert med organisasjonsnummer. Det gjør det mulig for Foretaksregisteret å hente oppdaterte navne- og adresseopplysninger direkte fra Folkeregisteret, Enhetsregisteret eller eget register, uten at foretaket må sende inn endringsmelding.

Andre ledd regulerer plikten til å sende inn melding til Foretaksregisteret der et registrert foretak opphører, eller vilkårene for registrering bortfaller. Det følger av andre ledd første punktum at hvis et registrert foretak opphører, skal dette uten ugrunnet opphold meldes til Foretaksregisteret. Andre ledd andre punktum slår fast at det samme gjelder når vilkårene for registrering i Foretaksregisteret bortfaller. Et eksempel på at vilkårene for registrering bortfaller er der en stiftelse ikke lenger er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret.

Kravet i første ledd første punktum og andre ledd første og andre punktum til at meldingen skal sendes «uten ugrunnet opphold» betyr at meldingen må sendes inn så raskt det lar seg gjøre etter at forholdene som gjør at plikten til å sende inn endringsmelding, inntrer. All forsinkelse må være saklig begrunnet.

Andre ledd tredje punktum slår fast at hvis Foretaksregisteret mottar melding om sletting ved opphør eller der vilkårene for registrering bortfaller, skal registerføreren slette foretaket fra registeret. Hvis Foretaksregisteret for eksempel mottar melding om at en stiftelse ikke lenger er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret, skal stiftelsen slettes fra Foretaksregisteret.

Sletting av et foretak fra Foretaksregisteret som følge av at vilkårene for registrering har bortfalt, betyr ikke automatisk at foretaket også skal slettes fra Enhetsregisteret. Det beror på om foretaket har plikt til å være registrert i Enhetsregisteret etter reglene i enhetsregisterloven § 3-1, eller velger å forbli registrert i Enhetsregisteret på grunnlag av registreringsrett, jf. enhetsregisterloven § 3-2. Blant annet skal en stiftelse som har gått fra å være næringsdrivende stiftelse til alminnelig stiftelse fortsatt være registrert i Enhetsregisteret.

Til § 4-3 Hvem som har meldeplikt

Paragrafen regulerer hvem som har plikt til å sende melding om nyregistrering etter § 4-1 og endringsmeldinger etter § 4-2 på vegne av foretak (meldepliktige). Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 4-2. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 13.5.

Plikten til å sørge for at melding om nyregistrering og endringsmelding blir sendt inn, gir de samme personene rett til å sende inn meldingen på vegne av foretaket.

Første ledd fastsetter hovedreglene om meldeplikt til Foretaksregisteret ved både nyregistrering og endringsmeldinger til Foretaksregisteret.

Det følger av første ledd bokstav a at for enkeltpersonforetak er det innehaveren som har meldeplikt.

Første ledd bokstav b regulerer hvem som har meldeplikt i foretak som nevnt i § 3-3 første ledd og kommandittselskaper. Se merknaden til § 3-3 første ledd om hvilke foretak som omfattes av den bestemmelsen.

Etter første ledd bokstav b første punktum har hver enkelt ansvarlig deltaker meldeplikt, med mindre foretaket har styre. «[A]nsvarlig deltaker» vil omfatte deltaker i ansvarlig selskap (ANS og DA), partreder i partrederi etter sjøloven kapittel 5, deltaker i interkommunalt selskap og komplementar i kommandittselskap. Hvis foretaket er organisert med styre, har hvert enkelt styremedlem meldeplikt.

For europeiske økonomiske foretaksgrupper følger det av første ledd bokstav c at hver enkelt ansvarlig deltaker og forretningsfører har meldeplikt.

I andre foretak enn de som er nevnt i bokstav a til c, har hvert enkelt styremedlem meldeplikt, jf. første ledd bokstav d.

Meldeplikten etter første ledd bokstav b til d påhviler hvert enkelt styremedlem, ansvarlig deltaker osv. Det gjøres dermed klart at det enkelte medlem, deltaker osv. har en selvstendig plikt til å påse at meldeplikten overholdes.

Andre ledd regulerer meldeplikt ved overdragelse og andre endringer i et registrert forhold enn opphør av virksomheten. Etter bestemmelsen påhviler meldeplikten i slike tilfeller enhver som etter endringen er innehaver, ansvarlig deltaker, styremedlem eller daglig leder.

Tredje ledd har regler om meldeplikt hvis innehaver av enkeltpersonforetak dør. Den har også regler om hvem som har meldeplikt der en fysisk person som er deltaker i et foretak som nevnt i § 3-3 første ledd eller kommandittselskap dør. Se merknaden til § 3-3 første ledd om hvilke foretak som omfattes av den bestemmelsen.

Det følger av tredje ledd første punktum at hvis innehaveren av et enkeltpersonforetak dør, påhviler meldeplikten innehaverens dødsbo. Av tredje ledd andre punktum fremgår det at hvis en deltaker i foretak som nevnt i § 3-3 første ledd eller kommandittselskap dør, har både de andre ansvarlige deltakere og den avdødes bo meldeplikt.

Fjerde ledd regulerer meldeplikten for utenlandsk foretak. Meldeplikten for utenlandske foretak påligger i utgangspunktet den eller de som forestår virksomheten her i landet, jf. fjerde ledd første og andre punktum. Bare dersom virksomheten ikke er organisert med eget styre eller daglig leder, påhviler meldeplikten ledelsen i det utenlandske foretaket. I så tilfelle påligger meldeplikten den eller de som kan forplikte det utenlandske foretaket ved signatur, jf. fjerde ledd tredje punktum.

Meldeplikt etter § 4-3 har også betydning i andre sammenhenger. Dersom et foretak ikke etterkommer pålegg fra registerføreren om å sende inn melding eller informasjon, jf. § 4-5, kan registerføreren ilegge foretaket og meldepliktige tvangsmulkt. Det samme gjelder dersom foretakets dokumenter mv. ikke inneholder lovpålagte krav til dokumentopplysninger som nevnt i § 7-2. Se § 11-2 om tvangsmulkt og merknaden til den bestemmelsen.

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av plikten til å sende inn melding om nyregistrering eller endringsmelding kan meldepliktige idømmes bøtestraff. Se § 11-1 om straff og merknaden til den bestemmelsen.

Til § 4-4 Dokumentasjon av meldte opplysninger

Paragrafen regulerer dokumentasjon av opplysninger som meldes til registrering i Foretaksregisteret. Dokumentasjonen danner grunnlaget for registerførerens kontroll. Paragrafen viderefører regler i foretaksregisterloven av 1985 § 4-4, og er nærmere omtalt i kapittel 14.

Første ledd lister opp hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen. Dokumentasjon skal bare inngå i meldingen hvis den er relevant for opplysningen som er meldt. Med «relevant» menes at dokumentasjonen må gjelde den eller de opplysningene som meldes til registrering. I det ligger også at dokumentasjonen skal ha betydning for den kontrollen som registerføreren skal gjøre etter § 5-1 første ledd. Registerføreren kan kreve at foretaket sender inn ytterligere dokumentasjon, se § 5-1 tredje ledd.

Ifølge første ledd bokstav a første punktum skal stiftelsesdokumentet inngå i meldingen. Stiftelsesdokumentet skal registreres i Foretaksregisteret, og er dokumentasjon av at foretaket eksisterer ved at det dokumenterer at foretaket er gyldig stiftet. Krav om å sende inn stiftelsesdokumentet gjelder for de organisasjonsformene som etter særlovgivningen har plikt til å utferdige et stiftelsesdokument som grunnlag for opprettelsen. De fleste opplysningene som skal meldes til Foretaksregisteret ved nyregistrering, herunder hvem som utgjør styret, eventuell ansvarskapital og revisjon mv., vil fremgå av stiftelsesdokumentet.

For organisasjonsformer som ikke har stiftelsesdokument, men er underlagt formkrav for stiftelse, bestemmer første ledd bokstav a andre punktum at det skal sendes inn annen dokumentasjon av at foretaket er lovlig stiftet i stedet. Eksempel på slik dokumentasjon er vedtak om opprettelse av regionalt helseforetak eller helseforetak.

For organisasjonsformer som ikke er underlagt formkrav for stiftelse, fastslår første ledd bokstav a tredje punktum at foretaket skal sende inn annen dokumentasjon som viser at foretaket eksisterer. Dette kan for eksempel omfatte dokumentasjon av at det er gjennomført møter i foretakets ledende organ.

Departementet kan etter fjerde ledd gi forskrift med nærmere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter første ledd bokstav a andre og tredje punktum. Se merknaden til fjerde ledd.

Ifølge første ledd bokstav b skal vedtekter inngå i meldingen. Vedtekter skal registreres i Foretaksregisteret, og er en viktig kilde til dokumentasjon av de opplysninger som meldes til Foretaksregisteret. Vedtekter skal sendes inn ved melding om nyregistrering der det følger av særlovgivningen at foretaket skal ha vedtekter, og også hvis foretaket frivillig har fastsatt vedtekter. Bestemmelsen innebærer at foretak som ikke er lovpålagt å ha vedtekter, ikke må fastsette vedtekter for å bli registrert i Foretaksregisteret. Dersom foretaket har endret vedtektene, skal oppdaterte vedtekter sendes til Foretaksregisteret.

Første ledd bokstav c gjelder innsending av bekreftelse fra personer som er meldt registrert i en rolle om at de har påtatt seg rollen, såkalt villighetserklæring. Ifølge bokstav c skal det følge med en bekreftelse (villighetserklæring) fra styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, revisor og regnskapsfører om at vedkommende har påtatt seg rollen. Kravet til villighetserklæring fra de som meldes registrert i rollen som varamedlem til styret eller daglig leder, er nytt. Bekreftelse etter bokstav c kan for eksempel gis ved at rolleinnehaveren signerer villighetserklæring på generalforsamlingen eller årsmøtet hvor vedkommende blir valgt inn i rollen. Bekreftelse kan også gis ved at rolleinnehaveren signerer dokumentet som viser valget. Ifølge andre ledd første punktum skal slike bekreftelser være signert av den som skal avgi bekreftelsen. Kravet om bekreftelse kan oppfylles ved at den som skal avgi bekreftelsen signerer meldingen, jf. andre ledd andre punktum. Se merknaden til andre ledd nedenfor.

Første ledd bokstav d stiller krav om at det i meldingen skal inngå dokumentasjon av beslutningen som danner grunnlaget for meldt opplysning, at beslutningen er truffet av kompetent organ, og at det fremkommer av beslutningen at eventuelle lovbestemte minstekrav til beslutningens innhold er oppfylt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5-1 første ledd bokstav g og h som fastslår at registerføreren skal kontrollere at slike beslutninger er truffet av kompetent organ, og at det fremkommer av beslutningen som danner grunnlaget for meldt opplysning at eventuelle lovbestemte minstekrav til beslutningens innhold er oppfylt. Dokumentasjon kan være protokoll eller annen type dokumentasjon som viser at kravene er oppfylt. Dokumentasjonen må i tilstrekkelig grad dokumentere de forholdene som Foretaksregisteret skal kontrollere. Etter fjerde ledd kan departementet gi forskrift med nærmere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter første ledd bokstav d. Se merknaden til fjerde ledd.

Første ledd bokstav e stiller krav om at det må sendes inn erklæring fra tredjepart om innbetaling av ansvarskapital der det i lov eller i medhold av lov er stilt krav om slik erklæring. Om begrepet «ansvarskapital», se merknaden til § 3-1 første ledd bokstav e. Hvilken «tredjepart» som skal ha avgitt slik erklæring, beror på reguleringen i særlovgivningen. Eksempel på erklæringer som omfattes av bokstav e er bekreftelse av innbetaling av aksjeinnskudd etter aksjeloven § 2-18 andre ledd og § 10-9 andre ledd.

Første ledd bokstav f stiller krav til at det i meldingen skal inngå erklæring fra revisor om at de opplysninger som er gitt om innbetaling av selskapskapital i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, og om innbetaling av innskuddskapital i interkommunale selskaper, regionale helseforetak og helseforetak, er riktige. Bestemmelsen viderefører krav som følger av foretaksregisterloven av 1985 § 4-4 bokstav e første punktum. Bestemmelsen gjelder der krav om erklæring fra tredjepart om innbetaling av ansvarskapital, ikke følger av særlovgivningen.

Første ledd bokstav g fastsetter at det i meldingen skal inngå dokumentasjon av at det er utarbeidet redegjørelse eller åpningsbalanse i forbindelse med innbetaling av ansvarskapital, der det i lov eller i medhold av lov er stilt krav om slik redegjørelse eller åpningsbalanse. Etter fjerde ledd kan departementet gi forskrift med nærmere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter første ledd bokstav g. Se merknaden til fjerde ledd.

Ifølge første ledd bokstav h skal erklæring fra revisor om redegjørelse eller åpningsbalanse som nevnt i bokstav g der det i lov eller i medhold av lov er stilt krav om slik erklæring, inngå i meldingen.

Bestemmelsene i første ledd bokstav g og h viderefører krav som følger av foretaksregisterloven av 1985 § 4-4 bokstav e andre punktum.

Første ledd bokstav i stiller krav om at det i meldingen skal inngå bekreftelse fra ansvarlige deltakere om at meldingen skjer med deres samtykke, dersom meldingen gjelder nyregistrering eller endringer som berører deltakerforhold. Bekreftelse skal også gis av ansvarlig deltaker som er trådt ut av foretaket når det sendes melding fra foretaket om uttredenen, jf. første ledd bokstav j.

Bokstav i og j viderefører krav som følger av foretaksregisterloven av 1985 § 4-4 bokstav f. Ifølge andre ledd første punktum skal bekreftelser etter første ledd bokstav i og j være signert av den som skal avgi bekreftelsen. Kravet om bekreftelse etter bokstav i og j kan oppfylles ved at den som skal avgi bekreftelsen signerer meldingen, jf. andre ledd andre punktum. Se merknaden til andre ledd nedenfor.

Første ledd bokstav k fastsetter at det i meldingen skal inngå erklæring fra revisor når det meldes kapitalnedsettelse og nedsettingsbeløpet skal brukes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Ifølge samme bestemmelse gjelder dette likevel ikke ved melding om kapitalnedsettelse etter aksjeloven § 12-1 første ledd andre punktum nr. 1. Bokstav k viderefører krav som følger av foretaksregisterloven av 1985 § 4-4 bokstav h.

Første ledd bokstav l fastsetter at annen dokumentasjon som etter lov eller i medhold av lov skal sendes til Foretaksregisteret, skal inngå i meldingen. Bestemmelsen er en ren informasjonsbestemmelse. Hensikten er å informere brukerne av loven om at det finnes bestemmelser i særlovgivningen som krever at opplysninger eller dokumenter skal sendes inn til Foretaksregisteret. Bestemmelsen gir dermed aktørene en oppfordring om å sjekke dette før de sender inn melding til Foretaksregisteret.

Andre ledd første punktum fastsetter at bekreftelser og erklæringer etter første ledd skal være signert av den som skal avgi bekreftelsen eller erklæringen. Ifølge andre ledd andre punktum kan kravet om bekreftelse etter første ledd bokstav c, i og j oppfylles ved at den som skal avgi bekreftelsen signerer meldingen.

Tredje ledd åpner for at foretaket kan velge å sladde opplysninger i den innsendte dokumentasjonen etter første ledd, som ikke er relevante for den eller de opplysningene som meldes til registrering. Det innebærer at foretaket kan velge å sladde for eksempel personopplysninger og forretningshemmeligheter som ikke er relevant for det som meldes til registrering. Sladding kan gjøres på flere måter. Foretaket kan for eksempel sensurere (svartmerke) ikke-relevante opplysninger i et gitt dokument, eller fjerne eller klippe ut ikke-relevante opplysninger fra dokumentasjonen.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter § 4-4. Bestemmelsen angir i bokstav a til d fire områder der det særlig kan være aktuelt med nærmere forskriftsregulering.

Ifølge fjerde ledd bokstav a kan det gis nærmere forskriftsregler om «hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter første ledd bokstav a andre og tredje punktum og bokstav d og g». Dette omfatter dokumentasjon som viser:

• at foretaket er lovlig stiftet

• at foretaket eksisterer

• beslutning som danner grunnlaget for meldt opplysning, at beslutningen er truffet av kompetent organ, og at det fremkommer av beslutningen at eventuelle lovbestemte minstekrav til beslutningens innhold er oppfylt

• at det er utarbeidet redegjørelse eller åpningsbalanse i forbindelse med innbetaling av ansvarskapital, der det i lov eller i medhold av lov er stilt krav om slik redegjørelse eller åpningsbalanse

Det følger av fjerde ledd bokstav a at det i forskrift kan fastsettes at kravet om dokumentasjon på disse områdene kan oppfylles ved at det avgis bekreftelse eller erklæring.

Etter fjerde ledd bokstav b til d kan det gis nærmere forskriftsregler om krav til dataformat og filformat for dokumentasjonen, krav til innhold i bekreftelser og erklæringer og krav til signatur på bekreftelser og erklæringer.

Til § 4-5 Pålegg om å sende inn melding

Paragrafen regulerer registerførerens adgang til å pålegge foretak å sende inn melding om nyregistrering og endringsmelding til Foretaksregisteret. Registerførerens myndighet til å pålegge foretak å sende inn melding, er viktig for å sikre at meldeplikten blir fulgt. Det er også regler som gir registerføreren adgang til å pålegge foretak å sende inn informasjon for å kontrollere at registrerte opplysninger om foretaket, er riktige. Reglene skal bidra til at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret er korrekte og oppdaterte, og dermed til god registerkvalitet. Reglene i § 4-5 første ledd viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 4-5 første ledd. Andre ledd er ny. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 13.7.

Første ledd første punktum gir registerføreren adgang til å pålegge et registreringspliktig foretak å sende melding om nyregistrering innen en bestemt frist dersom registreringsplikten er forsømt. Det samme gjelder etter første ledd andre punktum dersom plikten til å sende endringsmelding etter § 4-2 ikke er oppfylt.

I pålegget skal det gis en «bestemt frist» for å sende inn melding om nyregistrering eller endringsmelding. Registerføreren må dermed sette en dato eller annen konkret frist i pålegget. Lengden på fristen beror på registerførerens skjønn, men fristen må være slik at det gir foretaket rimelig mulighet til å etterkomme pålegget.

Andre ledd første punktum gir registerføreren adgang til å pålegge foretak å sende inn informasjon som er nødvendig for å kontrollere at registrerte opplysninger i Foretaksregisteret, er riktige. Å gi slikt pålegg er aktuelt i forbindelse med etterkontroll av registrerte opplysninger. Etter andre ledd andre punktum skal det i pålegget gis en «rimelig frist» til å sende inn informasjon. Lengden på fristen beror på registerførerens skjønn, men fristen må være slik at den gir foretaket rimelig mulighet til å fremskaffe og sende inn informasjonen som er etterspurt. Relevante momenter ved fastsettelse av fristens lengde vil være omfanget av informasjonen som skal sendes inn og hvor krevende det må antas at det vil være for foretaket å fremskaffe informasjonen.

Det følger av andre ledd tredje punktum at dersom et foretak ikke etterkommer pålegget om å sende inn informasjon, kan registerføreren registrere en «påtegning» om dette i Foretaksregisteret. Slike påtegninger er offentlige. Påtegningen vil gi tredjeparter informasjon som bidrar til at de kan ivareta sine interesser.

Dersom et foretak ikke etterkommer pålegg om å sende inn melding om nyregistrering eller endringsmelding etter første ledd, eller informasjon etter andre ledd, kan registerføreren ilegge foretaket og meldepliktige etter § 4-3 tvangsmulkt, jf. § 11-2.

Til § 4-6 Endringsmeldinger fra andre

Paragrafen gjelder endringsmeldinger fra andre enn foretaket. Den skal bidra til at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret er korrekte og oppdaterte, og dermed til god registerkvalitet. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 4-6 og § 4-7, og er nærmere omtalt i punkt 13.8.

Første ledd gir styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig ledere, signaturberettigede, prokurister, revisorer og regnskapsførere som har fratrådt sin rolle, rett til selv å melde fra om dette til Foretaksregisteret, såkalt melding om egenfratreden. Det samme gjelder ansvarlig deltaker som har trådt ut av foretaket. «[A]nsvarlig deltaker» omfatter deltaker i ansvarlig selskap (ANS og DA), partreder i partrederi etter sjøloven kapittel 5, deltaker i interkommunalt selskap, deltaker i europeisk økonomisk foretaksgruppe og komplementar i kommandittselskap. Se også merknaden til § 3-3 første ledd.

Ved registrering av egenfratreden skal registerføreren registrere en påtegning om at personen som har vært registrert i rollen er avregistrert, jf. § 8-2 andre ledd bokstav a.

Andre ledd gir den som har fått dom om forhold knyttet til det som er eller skulle ha vært meldt til Foretaksregisteret, rett til å kreve at opplysningene om foretaket blir endret i samsvar med domsslutningen. Det er ikke opp til melderen selv å bestemme hva de registrerte opplysningene skal endres til. Opplysningene kan bare kreves endret hvis det følger av domsslutningen.

Tredje ledd gjelder domstolenes og andre offentlige organers plikt til å gi Foretaksregisteret melding om forhold som gjelder registrerte foretak, når det i særlovgivningen er gitt bestemmelser om dette. Dette kan for eksempel omfatte opplysninger om konkurs, akkord, fratakelse av rettslig handleevne og rettighetstap.

Fjerde ledd fastslår at domstolene på bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig beslutning, kan kreve at opplysninger om registrerte foretak blir registrert i Foretaksregisteret.

Til § 4-7 Nærmere krav til meldinger mv.

Paragrafen åpner for at departementet kan regulere nærmere krav til meldinger mv. i forskrift. Første ledd viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 1-1 tredje ledd andre punktum, men det tydeliggjøres hva det kan gis forskrift om. I tillegg er forskriftsmyndigheten lagt til departementet. Andre ledd er nytt. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 13.9.

Første ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om meldinger til Foretaksregisteret etter kapittel 4, herunder regler om fremgangsmåten for å sende inn meldinger, hvem som skal signere meldinger og krav til språk i meldinger. Departementet kan også gi andre regler knyttet til meldinger mv. enn de som nevnes her.

Andre ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om registerførerens adgang til å stenge for mottak og registrering av meldinger. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 13.12.

Til § 4-8 Gebyr for registrering

Paragrafen regulerer gebyr for nyregistrering i Foretaksregisteret og for andre meldinger som skal registreres. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 4-1 fjerde ledd, og er nærmere omtalt i punkt 13.11.

Etter første punktum skal det betales gebyr for nyregistrering i Foretaksregisteret. Det kan også kreves gebyr for andre meldinger som skal registreres, jf. andre punktum. Begrepet «andre meldinger» omfatter endringsmeldinger.

Ifølge tredje punktum skal gebyret «dekke kostnadene ved registrering av meldinger og en forholdsmessig andel av drifts- og vedlikeholdskostnadene til Foretaksregisteret». Bestemmelsen har bakgrunn i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 13d.

Fjerde punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om gebyrenes størrelse og innkrevingsform.

Til § 4-9 Elektronisk stiftelse og registrering

Paragrafen gir departementet hjemmel til å gi forskrift om elektronisk stiftelse og registrering. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-6 og er nærmere omtalt i punkt 13.13. Paragrafen gjennomfører krav i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 13f og 13h. For nærmere omtale se Prop. 76 LS (2022–2023) kapittel 4.

Første ledd bokstav a fastsetter at departementet kan gi forskrift om registerførerens plikt til å utforme og offentliggjøre maler for stiftelse og registrering av foretak. Registerføreren skal sørge for at det utformes maler. Arbeidet kan utføres av registerføreren selv eller ved bruk av eksterne aktører, men de endelige malene skal godkjennes av registerføreren før disse offentliggjøres.

Ifølge første ledd bokstav b og c kan departementet gi forskrift om registerførerens plikt til å offentliggjøre informasjon om regler om stiftelse og registrering av foretak og regler om registrering av filial av utenlandsk foretak.

Andre ledd første punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift om elektroniske løsninger for stiftelse og registrering av foretak. Det fremgår av bestemmelsen at slik forskrift kan omfatte regler om tekniske krav til løsningene, og om registerførerens adgang til å godkjenne elektroniske løsninger. Sistnevnte gjelder registerførerens myndighet til å godkjenne elektroniske løsninger for stiftelse og registrering som er utviklet av eksterne aktører. Bestemmelsen har sammenheng med aksjeloven § 2-1 første ledd tredje punktum som fastsetter at stiftelsesdokumentet til aksjeselskaper kan opprettes som papirdokument eller gjennom elektroniske løsninger som er godkjent av registerføreren.

Andre ledd andre punktum fastsetter at «[d]et kan bare gis regler om elektronisk stiftelse etter første punktum der det etter lov åpnes for elektronisk stiftelse». I aksjeloven § 2-1 er det fastsatt at aksjeselskaper kan stiftes elektronisk. Adgangen til elektronisk stiftelse av andre organisasjonsformer, må fastsettes i den loven som regulerer den aktuelle organisasjonsformen.

Til § 4-10 Elektroniske identifikasjonsmidler

Paragrafen gir departementet myndighet til å gi forskrift om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-7, og er nærmere omtalt i punkt 13.14.

Bokstav a fastsetter at departementet kan gi forskrift om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler i forbindelse med elektronisk stiftelse av foretak og ved elektronisk signering av meldinger til Foretaksregisteret. Bestemmelsen gir hjemmel til å utarbeide enhetlige fellesregler for slik bruk.

Etter bokstav b kan departementet gi forskrift om bruk av elektroniske identifikasjonsmidler fra andre EØS-stater ved melding til Foretaksregisteret. Departementet kan også gi forskrift om offentliggjøring av hvilke identifikasjonsmidler som kan benyttes. Blant annet vil det kunne fastsettes regler om at identifikasjonsmidler fra EØS-stater som ikke oppfyller sikkerhetskravene i forordning (EU) nr. 910/2014 (eIDAS-forordningen), kan avvises av registerføreren. Det kan også gis forskriftsbestemmelser som regulerer hvordan Foretaksregisteret skal offentliggjøre hvilke identifikasjonsmidler som er anerkjent i Norge.

Til kapittel 5. Kontroll av meldinger og registrering

Til § 5-1 Kontroll av meldinger til Foretaksregisteret

Paragrafen gir regler om registerførerens kontroll av det som meldes til registrering i Foretaksregisteret. Den viderefører bestemmelsen i foretaksregisterloven av 1985 § 5-1, men gjør det mer tydelig hva Foretaksregisterets kontroll skal omfatte. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 15.4.

Kontrollen som gjøres i Foretaksregisteret skjer med utgangspunkt i den innsendte meldingen og den vedlagte dokumentasjonen. Foretaksregisteret har ikke myndighet til å undersøke påstander om bakenforliggende forhold ut over å vurdere dokumenter i saken. Bevisvurderingen er med andre ord begrenset til dokumentkontroll. Foretaksregisteret kan for eksempel ikke foreta inngående vurderinger av dokumenters ekthet eller avklare spørsmål som krever vitneforklaringer. Slike forhold må løses på en annen måte enn gjennom kontroll i Foretaksregisteret. Foretaksregisterets kontroll av de meldte opplysningene innebærer dermed ikke en omfattende juridisk kontroll.

At meldingen kontrolleres av Foretaksregisteret, fratar ikke den som signerer meldingen ansvar for at det som meldes er korrekt. Kontrollen reparerer heller ikke eventuelle feil i grunnlaget for det som meldes til registrering. Bestemmelsene skiller ikke mellom maskinell og manuell kontroll.

Første ledd bokstav a til i lister opp hva registerføreren skal kontrollere. Kontrollen omfatter meldinger som er nevnt i kapittel 4, det vil si både meldinger om nyregistrering i Foretaksregisteret og endringsmeldinger.

Første ledd bokstav a slår fast at registerføreren skal kontrollere at meldingen og de meldte opplysningene oppfyller krav som er fastsatt i eller i medhold av foretaksregisterloven. Kontrollen omfatter dermed også krav som er satt i forskrifter til foretaksregisterloven. Bokstav a nevner som eksempler at Foretaksregisteret skal kontrollere krav til dokumentasjon eller bekreftelse av de meldte opplysningene og at krav til hvem som skal signere meldingen, er oppfylt. Eksemplene er ikke uttømmende.

Første ledd bokstav b slår fast at registerføreren skal kontrollere at meldingen og de opplysningene som er meldt, oppfyller krav fastsatt i særlovgivningen. Bokstav b nevner som eksempler krav til dokumentasjon eller bekreftelse av de meldte opplysningene og at lovbestemte frister for å melde opplysningene til Foretaksregisteret er overholdt. Eksemplene er ikke uttømmende.

Enkelte bestemmelser i særlovgivningen stiller krav om at bestemte opplysninger eller beslutninger skal meldes til Foretaksregisteret. Blant annet stiller aksjeloven og allmennaksjeloven krav om at beslutninger om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon, omdanning og oppløsning, skal meldes til Foretaksregisteret. I noen tilfeller er det satt lovbestemte krav til innholdet i meldingen til Foretaksregisteret. Aksjeloven og andre lover inneholder også lovbestemte frister for å melde visse beslutninger eller ikrafttredelse av beslutninger til Foretaksregisteret. I noen tilfeller danner lovbestemte krav om at visse beslutninger skal meldes til Foretaksregisteret, grunnlag for kreditorvarsel som skal kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Slike krav bidrar til beskyttelse av kreditorinteresser ved at kreditorene får mulighet til å sikre sine interesser ved å fremme krav som må oppfylles eller reise innsigelser mot endringer innen den lovbestemte fristen.

Det kan også være andre lovkrav det er aktuelt å kontrollere. Enkelte bestemmelser i lovgivningen for enkelte næringer fastsetter uttrykkelig at selskapet ikke kan registreres i Foretaksregisteret før offentlig næringstillatelse mv. foreligger. Eksempelvis følger det av finansforetaksloven § 7-11 at finansforetak skal meldes til Foretaksregisteret etter at tillatelse er gitt og vedtektene godkjent. Det følger også av bestemmelsen at Foretaksregisteret skal kontrollere at tillatelsen foreligger, og at foretakets vedtekter er godkjent.

Ifølge første ledd bokstav c skal registerføreren kontrollere at foretaket oppfyller krav fastsatt i lov eller i medhold av lov til å bli registrert som den meldte organisasjonsformen. Lovene som regulerer ulike organisasjonsformer, har ulike regler om myndigheten og ansvaret til rolleinnehavere, slik som styremedlemmer og daglig leder. Adgangen for rolleinnehavere til å opptre utad og inngå avtaler på vegne av et foretak beror også på organisasjonsformen. Lovene har også ulike regler om rolleinnehaveres erstatningsansvar og straffeansvar. For det berørte foretaket har organisasjonsformen betydning for hvilke opplysninger det plikter å melde.

At foretaket er registrert med riktig organisasjonsform, er dermed en forutsetning for at brukerne av registeret skal kunne vite både hvilke regler som gjelder for det registrerte foretaket, og hvilke opplysninger som skal registreres i Foretaksregisteret for den aktuelle organisasjonsformen. At Foretaksregisteret skal kontrollere foretakets organisasjonsform innebærer ikke en forskyvning i ansvarsforholdene for de meldte opplysningene. Det er innsenderen sitt ansvar å melde riktig organisasjonsform.

Første ledd bokstav d første punktum slår fast at Foretaksregisteret skal kontrollere at foretaksnavn som er meldt, er i samsvar med foretaksnavneloven, jf. foretaksnavneloven § 2-7. Foretaksnavneloven § 2-7 viser til reglene i samme lov § 2-1 til § 2-5, som blant annet setter krav til at foretaksnavn ikke kan være identiske, at organisasjonsformen skal angis bakerst i foretaksnavnet til en rekke organisasjonsformer, at foretaksnavnet ikke må være egnet til å villede, og at et foretaksnavn ikke må stride mot lov, offentlig orden eller moral. Slike forhold skal Foretaksregisteret kontrollere.

Første ledd bokstav d andre punktum gjelder Foretaksregisterets kontroll av navnet til foretak som ikke er omfattet av foretaksnavneloven. I slike foretak skal det kontrolleres at foretakets navn ikke strider mot lov.

Flere lover inneholder særlige begrensninger i retten til å bruke visse betegnelser i foretaksnavn eller navn. Et eksempel på dette er apotekloven § 1-5 som fastsetter at «[o]rdet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven». Tilsvarende er ordene «bank» og «børs» i andre regelverk forbeholdt foretak med særlige tillatelser.

Etter første ledd bokstav e skal registerføreren kontrollere at fysiske eller juridiske personer som er meldt å ha en rolle i foretaket, oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av lov til å inneha rollen. Slike krav kan for eksempel være at rolleinnehavere er myndige, at innehaver av et enkeltpersonforetak ikke er mindreårig eller at personer som meldes inn som revisor eller regnskapsfører har nødvendig godkjenning. Kontrollkravet må ses i sammenheng med at registrering av roller i Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger. Tredjeparter kan derfor i utgangspunktet legge til grunn at personer som er registrert i en rolle, har myndighet til å opptre i rollen de er registrert med.

Første ledd bokstav f pålegger registerføreren å kontrollere at fysisk person som er meldt til å ha en rolle i foretaket, ikke er ilagt konkurskarantene etter konkursloven § 142, idømt rettighetstap etter straffeloven § 56 eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven § 22 eller § 61, som hindrer vedkommende i å inneha rollen.

Registerføreren må vurdere konkret om konkurskarantenen, rettighetstapet eller fratakelse av den rettslige handleevnen gjør at en person ikke kan registreres eller forbli registrert i en bestemt rolle, jf. lovens krav om at rettighetstapet «hindrer vedkommende å inneha rollen». Rettighetstap er ofte knyttet til bestemte roller, som for eksempel styremedlem i selskap i en bestemt bransje. Det kan derfor skje at en person kan inneha noen roller, men ikke andre selv om de er ilagt rettighetstap. Hvis rettighetstapet hindrer vedkommende i å inneha rollen, skal vedkommende nektes registrert i rollen.

Kontroll av om noen er idømt rettighetstap, ilagt konkurskarantene eller idømt fratakelse av den rettslige handleevnen, er viktig for å hindre at personer som ikke har rettslig adgang til å inneha en rolle i en virksomhet, gis legitimasjon til å opptre på vegne av virksomheten gjennom registrering i Foretaksregisteret.

Første ledd bokstav g stiller krav om at registerføreren skal kontrollere at beslutningen som danner grunnlag for meldt opplysning er truffet av kompetent organ. Med «kompetent organ» i bokstav g menes det organ som i henhold til regelverket som regulerer den aktuelle organisasjonsformen, har myndighet til å fatte den aktuelle beslutningen.

Mange organisasjonsformer er regulert av egne særlover. Slike særlover har normalt regler om hvilket organ som har myndighet til å treffe ulike beslutninger. Ofte vil dette være generalforsamlingen, årsmøtet eller styret. Der det foreligger lovbestemmelser som angir hvilket organ som skal treffe beslutningen, skal Foretaksregisteret kontrollere at beslutningen som ligger til grunn for opplysningen som er meldt er i tråd med lovbestemmelsene.

I mange tilfeller er særlovgivningens krav til hvilket organ som har myndighet til å fatte den enkelte beslutning, ufravikelige. I andre tilfeller er reglene fravikelige, slik at foretaket i vedtektene kan bestemme at et annet organ skal ha myndighet til å fatte beslutningen. Hvis foretakets vedtekter er registrert i Foretaksregisteret, skal Foretaksregisteret foreta kontroll mot vedtektene.

Ut over lovlighetskontrollen nevnt ovenfor, kan Foretaksregisteret som et utgangspunkt basere kontrollen etter § 5-1 første ledd bokstav g på dokumentasjon som inngår i meldingen. Etter § 4-4 første ledd bokstav d skal dokumentasjon av beslutning som danner grunnlaget for meldt opplysning, at beslutningen er truffet av kompetent organ, og at det fremkommer av beslutningen at eventuelle lovbestemte minstekrav til beslutningens innhold er oppfylt, inngå i meldingen.

Der innsendt dokumentasjon ikke er tilstrekkelig til å kunne gjennomføre kontrollen, eller det for øvrig er begrunnet tvil om beslutningen er truffet av kompetent organ, kan registerføreren kreve at foretaket fremlegger ytterligere dokumentasjon som viser at beslutningen er truffet av kompetent organ, jf. § 5-1 tredje ledd. Se merknaden til den bestemmelsen.

Første ledd bokstav h slår fast at registerføreren skal kontrollere om lovbestemte minstekrav til beslutning som danner grunnlag for melding er oppfylt. Dette omfatter for eksempel minstekrav til beslutning om kapitalforhøyelse i aksjelovene § 10-1 og allmennaksjeloven § 10-1. Slike lovbestemmelser er normalt ikke til hinder for at beslutningen kan regulere andre forhold ut over minstekravene. Det er eksempelvis ikke uvanlig at beslutninger om kapitalforhøyelse regulerer forhold ut over de lovbestemte minstekravene i aksjeloven § 10-1 og allmennaksjeloven § 10-1. Det faller utenfor registerførerens kontrollplikt etter bokstav h å kontrollere om slike tilleggsreguleringer er i samsvar med lov.

Registerføreren skal ifølge første ledd bokstav i kontrollere at lovbestemte krav til kjønnssammensetning av styret er oppfylt. Foretaksregisteret skal for eksempel ved melding om styret i et allmennaksjeselskap, kontrollere at styret oppfyller kravene til kjønnssammensetning i allmennaksjeloven § 6-11 a og § 6-11 b.

Andre ledd gir registerføreren en generell adgang til å kontrollere at meldte opplysninger og grunnlaget for dem er lovmessig. Ifølge andre ledd første punktum kan registerføreren kontrollere at det som er meldt og grunnlaget for det er og har blitt til i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov. Hvis et foretaks vedtekter er registrert i Foretaksregisteret, kan registerføreren ifølge andre ledd andre punktum også kontrollere om de meldte opplysningene er i samsvar med vedtektene.

Andre ledd gir Foretaksregisteret mulighet til å foreta en mer utvidet kontroll der meldingen, dokumentasjonen som inngår i meldingen eller andre opplysninger gir Foretaksregisteret en indikasjon på at meldte opplysninger ikke er i samsvar med lov eller eventuelle vedtekter. Dette kan også være aktuelt i forbindelse med klagebehandling av registrerings- eller nektingsvedtak. Utvidet kontrolladgang for Foretaksregisteret vil også gi registeret mulighet til å foreta stikkprøvekontroll.

Ifølge tredje ledd kan registerføreren kreve at foretaket fremlegger den informasjon som registerføreren finner nødvendig for å gjennomføre kontroll etter første og andre ledd. Bestemmelsen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 5-1 andre ledd andre punktum. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 4-4 om dokumentasjon som skal inngå i meldinger til Foretaksregisteret. Registerføreren kan kreve at foretaket fremlegger annen dokumentasjon eller informasjon enn det som er angitt i § 4-4, dersom registerføreren finner at dette er nødvendig for å gjennomføre kontrollen etter første og andre ledd. Kravet til «nødvendig» innebærer at det må være saklig sammenheng mellom informasjonen som registerføreren krever at foretaket sender inn, og det forholdet som registerføreren skal kontrollere.

Fjerde ledd inneholder en regel om at registerføreren i visse tilfeller skal varsle tredjepart før det treffes et registreringsvedtak. Fjerde ledd fastsetter at dersom registerføreren finner at registrering av en meldt opplysning kan krenke en tredjeparts rett, skal registerføreren gi denne anledning til å uttale seg innen en bestemt frist. Hensikten er å gi tredjeparter mulighet til å ivareta sine rettigheter. Bestemmelsen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 5-1 tredje ledd. Forutsetningen for at registerførerens plikt til å varsle tredjepart utløses, er at registrering kan krenke retten til en konkret tredjepart og at registerføreren blir klar over dette. Se Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 5-1. Registerførerens plikt til å varsle tredjeparter etter fjerde ledd kan være aktuelt ved meldinger om registrering av identiske foretaksnavn eller vedtektsbestemmelser som gir rettigheter til tredjeparter.

Femte ledd viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 5-1 fjerde ledd. Ifølge verdipapirhandelloven § 7-8 skal nasjonale prospekter registreres i Foretaksregisteret før offentliggjøring. Bestemmelsen i femte ledd slår fast at når grunnlaget for det som innkommer til registrering er tegning av aksje eller egenkapitalbevis, skal registerføreren kontrollere at det er gitt opplysninger om at prospekt ikke er nødvendig, eller alternativt at nasjonalt prospekt eller erklæring om godkjenning av EØS-prospekt er sendt til Foretaksregisteret, jf. § 3-9.

Til § 5-2 Registrering av opplysninger i Foretaksregisteret

Paragrafen gjelder registrering av opplysninger i Foretaksregisteret. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 6-1. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 16.1.

Bestemmelsen fastslår at når de meldte opplysningene er kontrollert og funnet i orden, skal registerføreren straks registrere opplysningene i Foretaksregisteret. «[K]ontrollert og funnet i orden» betyr at registerføreren har kontrollert de meldte opplysningene etter kontrollbestemmelsene i § 5-1 første og andre ledd og funnet opplysningene i orden, og at det er sendt inn dokumentasjon som er påkrevd etter § 4-4. Det skilles ikke mellom manuell og automatisert kontroll.

Et vedtak om registrering av opplysninger i Foretaksregisteret er et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, se § 10-1.

Til § 5-3 Registreringsnektelse

Paragrafen regulerer registreringsnektelse når vilkårene for registrering ikke er oppfylt. Bestemmelsene må ses i sammenheng med § 5-1 første ledd om hva registerføreren skal kontrollere. Paragrafens første ledd viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 5-2. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 16.1. Et vedtak om registreringsnektelse er et enkeltvedtak, som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, se § 10-1.

Første ledd regulerer vilkårene for registreringsnektelse. Etter bestemmelsens første punktum skal registerføreren nekte registrering av de meldte opplysningene hvis meldingen eller meldte opplysninger ikke oppfyller kravene i § 5-1 første ledd. Ifølge første ledd andre punktum skal registrering også nektes hvis registerføreren finner at det som blir meldt og grunnlaget for det ikke er eller har blitt til i samsvar med lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov eller vedtektene, jf. § 5-1 andre ledd.

Etter første ledd tredje punktum skal registerføreren også nekte registrering dersom meldte opplysninger eller grunnlaget for dem er så utydelige eller så uklare at det ikke er mulig å fastslå hvordan opplysningene skal forstås. Eksempler på dette kan være der det ikke er samsvar mellom de meldte opplysningene og dokumentasjonen som ligger til grunn for de meldte opplysningene.

Andre ledd regulerer retting når dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter § 4-4, ikke er sendt inn. Andre ledd første punktum slår fast at registerføreren i så fall skal varsle innsenderen av meldingen om at dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter § 4-4 ikke er innsendt, og samtidig gi rimelig frist til å rette forholdet.

Etter andre ledd andre punktum skal varselet også sendes til foretaket. Den som er registrert med rollen innehaver, daglig leder, styreleder, deltaker med delt ansvar, deltaker med fullt ansvar og komplementar har tilgang til foretakets meldingsboks i Altinn, og har også rollen som hovedadministrator. Også rollen som bostyrer, kontaktperson i administrativ enhet (offentlig sektor) og norsk representant for utenlandsk foretak har tilgang til foretakets meldingsboks i Altinn. Hovedadministrator kan delegere tilgang til meldingsboksen til andre personer, blant annet styremedlemmer og ansatte. Foretakets hovedadministrator(er) må selv eller i samråd med foretakets eiere eller foretakets øvrige ledelse ta stilling til hvilke roller som bør ha tilgang til meldingsboksen.

Alle rolleinnehavere med tilgang til meldingsboksen i Altinn kan enkelt skaffe seg informasjon om at meldingen ikke har blitt registrert fordi den mangler dokumentasjon. Det gir rolleinnehaverne mulighet til raskt å foreta nødvendige handlinger eller iverksette nødvendige tiltak for å rette på dette. Det øker også muligheten for at rolleinnehaverne kan fange opp, og eventuelt stanse, forsøk på å få registrert fiktive meldinger.

Andre ledd tredje punktum fastsetter at varselet skal opplyse om at de meldte opplysningene vil bli nektet registrert hvis forholdet ikke blir rettet innen fristen i varselet. Begrepet «forholdet» sikter til dokumentasjon som skal inngå i meldingen etter § 4-4.

Lengden på fristen i varselet til innsenderen av meldingen og foretaket beror på registerførerens skjønn, men fristen må være slik at den gir innsenderen av meldingen og foretaket rimelig mulighet til å fremskaffe og sende inn dokumentasjonen som manglet. Relevante momenter ved fastsettelse av fristens lengde vil være omfanget av dokumentasjonen som skal sendes inn og hvor krevende det må antas at det vil være for innsenderen av meldingen og foretaket å fremskaffe informasjonen.

Til § 5-4 Underretning om vedtaket

Paragrafen fastsetter krav om underretning om Foretaksregisterets registreringsvedtak og nektingsvedtak. Paragrafen viderefører i det vesentlige foretaksregisterloven av 1985 § 5-3 første ledd og foretaksregisterforskriften § 8 og § 13 første ledd første punktum. Andre ledd er ny. Paragrafen supplerer forvaltningslovens regler om underretning om vedtak. Den er nærmere omtalt i punkt 16.2.

Første ledd første punktum slår fast at registerføreren skal sende underretning om vedtaket til innsenderen av meldingen og foretaket, det vil si foretaket som vedtaket gjelder. Underretningen skal alltid være skriftlig. Underretning skal sendes straks etter at vedtaket er fattet. Første ledd andre punktum bestemmer at underretning også skal sendes til den som er gitt anledning til å uttale seg etter § 5-1 fjerde ledd. Bestemmelsen henger sammen med at det i § 5-1 fjerde ledd er gitt en bestemmelse om at tredjepart i visse tilfeller skal ha anledning til å uttale seg i en registreringssak. Se merknaden til den bestemmelsen. Bestemmelsen om underretning til tredjepart må også ses i sammenheng med klageretten. Alle som skal varsles etter § 5-1 fjerde ledd, vil ha klagerett.

Første ledd tredje punktum bestemmer at hvis vedtaket gjelder emisjon av finansielle instrumenter, skal også verdipapirsentralen underrettes.

Krav til innholdet i underretningen følger av forvaltningsloven. Det er ikke nødvendig å begrunne vedtak om innføring i Foretaksregisteret, men det må opplyses om klageadgang. Der registrering nektes, innebærer kravene i forvaltningsloven at underretningen blant annet skal inneholde en begrunnelse for vedtaket og opplysninger om klageadgang.

Andre ledd slår fast at ved registrering av endringer i styret eller av hvem som er daglig leder, skal registerføreren sende underretning om vedtaket til den som ikke lenger er registrert som styremedlem, varamedlem eller daglig leder som følge av registreringen.

Uttrykket «som følge av registreringen» presiserer at underretningsplikten gjelder i tilfeller der endringen i registeret innebærer at en person ikke lenger er registrert som styremedlem, varamedlem eller daglig leder. Underretningsplikten utløses av selve registreringen, uavhengig av årsaken til endringen. Underretningen skal sendes «straks». Personkretsen som skal motta slik underretning er i loven begrenset til «styremedlem, varamedlem og daglig leder».

Underretning om vedtaket vil gi vedkommende informasjon om at de ikke lenger er registrert i Foretaksregisteret som styremedlem, varamedlem eller daglig leder, og at andre personer er registrert i deres sted. Slik informasjon vil gi mulighet til å anmelde, klage eller be om omgjøring i saker om registrerte endringer som ikke har grunnlag i gyldige beslutninger, herunder i saker om kupping. Underretningen til styremedlemmer, varamedlemmer og daglig leder vil dermed kunne hjelpe foretaket og gyldig valgte tillitspersoner til å oppdage feilregistreringer slik at de kan rettes opp, enten gjennom klagebehandling eller ved at registeret omgjør registreringsvedtaket.

Underretningen kan skje ved at Foretaksregisteret benytter Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon for å sende underretningen. eForvaltningsforskriften § 8 åpner for at forvaltningsorgan kan bruke elektronisk kommunikasjon når det skal sende meddelelser mv. for meldinger som har betydning for vedkommendes rettsstilling eller for behandlingen av saken. Det samme gjelder for meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar, jf. eForvaltningsforskriften § 8 sjette ledd bokstav b og c.

Tredje ledd første punktum slår fast at når det registreres opplysninger om et foretak, har registerføreren plikt til straks å sende oversikt over de registrerte opplysningene til innsenderen av meldingen og til foretaket. Med «oversikt over det som registrert» menes registerutskriften til det enkelte foretak som kan hentes gratis i Altinn. I de aller fleste tilfeller vil oversikten være tilgjengelig digitalt.

Registerføreren skal ifølge tredje ledd andre punktum også sende slik oversikt til de som skal motta underretning om vedtaket etter første ledd andre og tredje punktum og andre ledd. Dette omfatter den som etter § 5-1 fjerde ledd er gitt anledning til å uttale seg. Det omfatter også verdipapirsentralen hvis vedtaket gjelder emisjon av finansielle instrumenter. I tillegg omfatter det personer som ikke lenger er registrert som styremedlem, varamedlem og daglig leder som følge av registreringen.

Det følger av tredje ledd første punktum at som et alternativ til å sende oversikten, kan registerføreren angi hvor oversikten kan finnes. Foretaksregisteret kan for eksempel henvise til en elektronisk tjeneste hvor informasjonen som skal fremgå av oversikten er tilgjengelig.

Ved nyregistreringer skal registerføreren ifølge fjerde ledd første punktum sende firmaattest til innsenderen av meldingen og foretaket. Firmaattesten skal sendes straks. Som et alternativ til å sende selve firmaattesten, åpner fjerde ledd første punktum for at Foretaksregisteret kan angi hvor firmaattesten er tilgjengelig. Foretaksregisteret kan for eksempel henvise til en elektronisk tjeneste hvor informasjonen er tilgjengelig.

Etter fjerde ledd andre punktum er firmaattest et standardisert dokument fra Foretaksregisteret om et bestemt foretak identifisert ved organisasjonsnummer. Firmaattesten inneholder visse opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret om et bestemt foretak på datoen for utstedelsen av firmaattesten. I en rekke lover og forskrifter er det bestemmelser som stiller krav om innsending eller fremleggelse av firmaattest for å dokumentere bestemte forhold om et foretak. Dette gjelder blant annet hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften, låneformidlingsloven, politiregisterforskriften og forskrift til mineralloven. De fleste opplysningene som skal fremgå av en firmaattest er ikke bare registrert i Foretaksregisteret, men også i Enhetsregisteret. En firmaattest erstatter ikke den plikten offentlige organer har til å bruke opplysninger i Enhetsregisteret. Det betyr blant annet at offentlige organer må vurdere om opplysningene i firmaattesten er tilstrekkelig dokumentasjon, eller om de bør kontrolleres opp mot grunndata som er registrert i Enhetsregisteret på tidspunktet da det offentlige organet foretar kontrollen etter det aktuelle regelverket.

Flere av særlovene og -forskriftene som stiller krav til firmaattest, fastsetter at firmaattesten ikke kan være eldre enn tre måneder. Opplysningene i firmaattesten kan ha blitt endret i denne perioden og også av den grunn bør opplysningene kryssjekkes med registrerte opplysninger i Enhetsregisteret.

Etter femte ledd kan departementet gi forskrift med nærmere regler om innholdet i oversikt som nevnt i tredje ledd og firmaattest som nevnt i fjerde ledd.

Til kapittel 6. Kunngjøring mv.

Til § 6-1 Kunngjøring

Paragrafen har regler om kunngjøring av opplysninger som registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 6-2. Paragrafen gjennomfører til dels EØS-regelverk i norsk rett. Den er nærmere omtalt i punkt 16.4.

Første ledd stiller krav om at registerføreren skal kunngjøre visse opplysninger ved nyregistrering av foretak i Foretaksregisteret. Dette omfatter foretakets navn og organisasjonsnummer (bokstav a), foretakets formål eller virksomhetsbeskrivelse (bokstav b), foretakets forretningskommune (bokstav c), navnet på styremedlemmer og daglig leder når dette er meldt (bokstav d), samt navnet på innehaver for enkeltpersonforetak og ansvarlige deltakere i foretak som nevnt i § 3-3 første ledd og kommandittselskaper (bokstav e). «[A]nsvarlige deltakere» i bokstav e omfatter deltakere i ansvarlige selskaper (ANS og DA), partredere i partrederier etter sjøloven kapittel 5, deltakere i interkommunale selskaper og komplementarer i kommandittselskaper. Se også merknaden til § 3-3 første ledd.

Andre ledd gir Foretaksregisteret det praktiske ansvaret for å oversende visse opplysninger om europeiske selskaper og europeiske samvirkeforetak som skal offentliggjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende til Kontoret for Den europeiske unions offisielle publikasjoner. Oversendelsen skal skje innen én måned etter at opplysningene er kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Tredje ledd stiller krav om kunngjøring av opplysninger om europeiske økonomiske foretaksgrupper, og om oversendelse av slike opplysninger til forannevnte kontor.

Fjerde ledd stiller krav om kunngjøring av opplysninger om utenlandske foretak ved nyregistrering i Foretaksregisteret.

Dersom det registreres endringer i navnet til et foretak eller i det som er registrert om ansvarlige deltakere, skal endringen kunngjøres, jf. femte ledd første punktum. Det samme gjelder dersom et foretak slettes fra Foretaksregisteret, jf. femte ledd andre punktum. Det følger av femte ledd tredje punktum at andre endringer ikke skal kunngjøres.

Ifølge sjette ledd skal registerføreren kunngjøre opplysninger som nevnt i artikkel 14 i direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet) med én gang de er registrert. Direktivet artikkel 14 gjelder for selskapstyper som tilsvarer norske aksjeselskaper, og omfatter blant annet krav til stiftelsesdokumentene.

Til § 6-2 Registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Unionens offisielle språk

Paragrafen har regler om registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger på EUs offisielle språk. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 6-3, og er nærmere omtalt i punkt 16.4.

Første ledd gir aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper rett til å få registrert og kunngjort oversettelser av opplysninger som nevnt i artikkel 14 i direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet) på ethvert av EUs offisielle språk. Andre ledd regulerer virkningene overfor tredjeparter av at det er offentliggjort slike oversettelser.

Til kapittel 7. Legitimasjonsvirkninger mv.

Til § 7-1 Legitimasjonsvirkninger

Paragrafen regulerer legitimasjonsvirkningene overfor tredjeparter av det som er registrert i Foretaksregisteret. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-1, og er nærmere omtalt i punkt 17.1.

Første ledd fastsetter at når det følger av rettsregler at det er avgjørende for en tredjeparts rettsstilling om denne kjente til et forhold eller ikke, skal det som er registrert i Foretaksregisteret, anses for å ha kommet til tredjepartens kunnskap. Bestemmelsen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-1 første ledd. I Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 10 Til § 10-1 står det om denne:

«Regelen er ingen selvstendig regel om legitimasjonsvirkningene av registreringen. Regelen får bare betydning i forhold til andre legitimasjonsregler. For de forhold hvor tredjemanns viten eller ikke-viten etter selskaps- og kontraktsrettslige regler må anses relevant, gir bestemmelsen nærmere regler.

I hvilke forhold tredjemanns viten eller ikkeviten er av rettslig betydning uttaler loven seg altså ikke direkte om, men en har blant annet lagt til grunn at tredjemann ikke kan vinne rett overfor et foretak dersom han har inngått kontrakt med en signaturberettighet som har hatt signatur, men ikke lenger har tegningsrett på kontraksinngåelsestidspunktet. Bestemmelsen innbærer at opplysni[n]gene i foretaksregisteret forutsettes å være alment kjent og at tredjeman[n] selv må ta konsekvensene dersom han ikke skaffer seg kunnskap om det som finnes innført i registeret.

Regelen gjelder bare for forhold som er innført i registeret. Legitimasjonsvirkninger som følge av registreringsordningen forutsettes altså ikke knyttet til forhold som alene framgår av bilagene til melding. Slik er ordningen også etter gjeldende rett.

Regelen får også anvendelse for registrerte opplysninger som ikke kunngjøres. For omstendigheter som skal kunngjøres får regelen anvendelse selv om kunngjøringen ennå ikke har funnet sted. (…)

Man kan ikke se bort fra at et databasert foretaksregister kan bryte sammen, eller at avgivelse av opplysninger blir helt umuliggjort over en lengre periode. I en slik situasjon må det være adgang til å la tredjemann vinne rett dersom han har opptrådt så aktsomt som det etter forholdene er rimelig å kreve av ham. Departementet har imidlertid ikke funnet grunn til å ta inn i lovteksten en reservasjon for slike tilfeller.»

Andre ledd gjennomfører direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 16 nr. 5 andre avsnitt i norsk rett. Den fastsetter at «[f]or disposisjoner som har funnet sted før den sekstende dag etter dagen for kunngjøring av registrerte opplysninger, kan ikke opplysningene gjøres gjeldende overfor en tredjepart dersom denne godtgjør at det var umulig for tredjeparten å ha kjennskap til opplysningene». Dette er en snever unntaksregel fra første ledd, som bare vil gjelde i særlige tilfeller. Unntaksbestemmelsen vil eksempelvis ikke komme til anvendelse dersom en person unnlot å sjekke opplysninger som ligger offentlig tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider. Det samme gjelder dersom en person midlertidig ikke får tilgang til kunngjorte opplysninger på grunn av nettverksfeil i personens egne systemer. Se Prop. 76 LS (2022–2023) kapittel 6 for nærmere informasjon om bakgrunnen for reguleringen.

Tredje ledd fastsetter at meldepliktige forhold som ikke er meldt, og som er i strid med det som er registrert, ikke kan gjøres gjeldende overfor en tredjepart, med mindre denne kjente eller burde kjent forholdet. Bestemmelsen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-1 tredje ledd. I Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 10 Til § 10-1 står det om denne:

«Lovbestemmelsen vil få anvendelse for avtale- begrensninger i signaturretten eller i kretsen av signaturberettigede deltakere eller styremedlemmer som ikke fremgår av meldinger til registeret eller som avviker fra de deklaratoriske regler om signatur. Bestemmelsen får også anvendelse for aksjonæravtaler i strid med vedtektsbestemmelser eller ved det lovfestede utgangspunkt om aksjenes frie omsettelighet.

(…) Bestemmelsen i lovutkastet er også ment å skulle forstås som en presumsjonsregel, slik at foretaket må godtgjøre tredjemanns viten. Hva angår aktsomhetskravet, har en likevel villet avdempe dette noe, jfr. uttrykket «kjente eller burde kjent». En har imidlertid ment at det bør kreves en del for at uaktsomhetsreservasjonen kommer foretaket til gode, og at først og fremst de grovere tilfellene av uaktsomt utvitenhet skal likestilles med viten.

Bestemmelsen i § 10-1 [tredje] ledd forutsetter at registeret er ajour med sine registreringer. Dersom meldinger blir liggende lenge ubehandlet kan foretaket få store vanskeligheter med å unngå legitimasjonsvirkninger av gamle forhold hvor endring er meldt, f.eks. fratreden av administrerende direktør.»

Til § 7-2 Krav til identifikasjon av foretaket på dokumenter mv.

Paragrafen stiller krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av foretakets forretningsdokumenter mv. Formålet med kravene er å identifisere virksomhetene, slik at tredjeparter vet hvem de forholder seg til. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-2. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 17.2.

Første ledd første punktum fastsetter at et foretaks nettsider, brev og forretningsdokumenter, uavhengig av hvilket medium de finnes på, skal inneholde foretakets organisasjonsnummer og foretaksnavn eller navn. Kravet til at slike identifiserende opplysninger skal fremgå av et foretaks nettsider, brev og forretningsdokumenter «uavhengig av hvilket medium de finnes på» gjennomfører krav i direktiv 2003/58/EF, se Ot.prp. nr. 67 (2005–2006).

Med «forretningsdokumenter» menes dokumenter som representerer foretaket utad. Dette er for eksempel brevpapir, fakturaer, ordresedler, kreditnotaer og regninger. Kravene gjelder ikke for konvolutter, reklamemateriell og visittkort.

Første ledd andre punktum fastsetter at for foretak som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal salgsdokumenter inneholde «MVA» plassert bak organisasjonsnummeret. Begrepet «salgsdokumenter» omfatter faktura, nota, regning utstedt av den som omsetter varer eller tjenester, sluttseddel, avregningsseddel, bilag mv. som mottaker av varen utsteder.

Andre og tredje ledd stiller særlige krav til opplysninger som skal angis på dokumentene mv. til aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og filialer av utenlandske foretak. Deler av opplysningskravene i andre og tredje ledd gjennomfører EØS-rettslige forpliktelser som følger av direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet). I fjerde ledd er det stilt krav om at dokumenter mv. til europeiske økonomiske foretaksgrupper skal inneholde opplysninger som nevnt i forordning (EØF) nr. 2137/85 artikkel 25, jf. EØFG-loven § 1.

Til kapittel 8. Retting av feil og endringer uten melding

Til § 8-1 Retting av feil i registrerte opplysninger

Paragrafen gir regler om rett og plikt for registerføreren til å rette registrerte opplysninger som viser seg å være uriktige. Plikten til å rette slike feil gjelder både registrerte opplysninger som var uriktige allerede på registreringstidspunktet, og opplysninger som har blitt uriktige på grunn av etterfølgende omstendigheter. Dette siste er nytt i forhold til foretaksregisterloven av 1985. Paragrafen inneholder bestemmelser om retting av feil både med og uten forhåndsvarsel til foretaket. Paragrafen viderefører delvis foretaksregisterloven av 1985 § 7-1, og er nærmere omtalt i punkt 19.1. Reglene i § 8-1 suppleres av generelle forvaltningsrettslige regler om retting.

Første ledd første punktum pålegger registerføreren en retteplikt. Dersom registerføreren oppdager at en registrert opplysning er uriktig, skal registerføreren sørge for at feilen rettes. Dette gjelder uavhengig av om opplysningen var uriktig på registreringstidspunktet eller om den senere har blitt uriktig. Hvordan registerføreren «oppdager» at en registrert opplysning er uriktig, er ikke avgjørende. Retting kan skje der registerføreren oppdager feilen selv eller blir gjort oppmerksom på feilen av foretaket eller av tredjeparter.

Rettingsplikten inntrer når en registrert opplysning er «uriktig». Vilkåret innebærer at den registrerte opplysningen avviker fra de faktiske forholdene eller de rettslige forutsetningene som ligger til grunn for registreringen. Uriktigheten kan vise seg på ulike måter, herunder materielle feil, der opplysningen faktisk er feilaktig, og formelle feil, der registreringen ikke reflekterer den korrekte underliggende dokumentasjonen. For eksempel vil en feilregistrering av aksjekapitalen, hvor enten foretaket selv eller registerføreren ved en feil legger til et ekstra siffer, være en uriktig opplysning, uavhengig av om feilen skriver seg fra foretakets innrapportering eller en feil begått av registerføreren.

Dersom registerføreren oppdager at en registrert opplysning er uriktig, skal registerføreren ifølge første ledd andre punktum sende et forhåndsvarsel til foretaket. Varselet skal opplyse om feilen og angi hvordan feilen vil bli rettet, altså hva feilen skal rettes til. Varselet skal også angi en bestemt frist for å komme med innsigelser. Bestemmelsen fastslår også at varselet skal opplyse om at feilen vil bli rettet dersom registerføreren ikke mottar innsigelser innen fristen.

Første ledd tredje punktum fastsetter at når en registrert opplysning er rettet etter første ledd første punktum, skal registerføreren kunngjøre hva rettingen omfatter. Kunngjøringen skjer i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Hensikten med kunngjøringen er å gi informasjon til tredjeparter som forholder seg til foretaket om rettingen, slik at de kan ivareta sine interesser.

Registerførerens rettingsplikt etter første ledd er ikke ubetinget. Det er bare åpenbare og klare feil som skal og kan rettes. Dette vil si at retting er begrenset til tilfeller der uriktigheten kan konstateres på objektivt grunnlag og basert på ordinær dokumentkontroll. Der den aktuelle opplysningen viser seg å være omtvistet, retting reiser kompliserte rettsspørsmål eller det foreligger usikkerhet rundt de faktiske forholdene er det ikke grunnlag for retting etter første ledd.

I vurderingen av om retting skal skje, må registerføreren også ta i betraktning tidsaspektet. Jo lenger tid som har gått fra feilen oppsto, desto mer skal til for at retting kan skje. I vurderingen må det tas hensyn til at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger, og hensynet til tredjeparter som kan ha innrettet seg i tillit til den registrerte opplysningen.

Rettingsplikten og rettingsadgangen etter første ledd tilligger registerføreren. Bestemmelsen gir ikke foretak, personer med roller i foretak eller tredjeparter et selvstendig rettsgrunnlag til å kreve at registrerte opplysninger blir rettet av registerføreren. Krav om retting av det registrerte må i så fall skje gjennom reglene om klage, omgjøring eller ved søksmål for domstolene.

Andre ledd første punktum åpner for at registerføreren i enkelte tilfeller kan rette feilen uten å varsle foretaket. Retting uten forhåndsvarsel kan bare skje «dersom det er ubetenkelig». Registerføreren må vurdere konkret om retting uten forhåndsvarsel er ubetenkelig. Et sentralt moment vil være om det må anses åpenbart unødvendig å varsle foretaket før retting skjer, fordi innspill fra foretaket uansett ikke vil påvirke utfallet. Eksempler på tilfeller der retting uten forhåndsvarsel vil kunne være aktuelt, er retting av åpenbare skrivefeil i registrert vedtektsfestet formålsbestemmelse der skrivefeilen skyldes feil innføring fra registerførerens side, eller retting av registrert adresse basert på opplysninger i matrikkelen om at et gatenavn er endret. Det kan også gjelde der en person som er registrert med en rolle i Foretaksregisteret, har fått registrert navneendring i Folkeregisteret. Retting som er skjedd etter andre ledd første punktum, altså der det ikke er krav om at foretaket skal ha mottatt forhåndsvarsel om rettingen, skal ikke kunngjøres, jf. andre ledd andre punktum.

Tredje ledd regulerer tilfeller der det er uklart hvordan feilen skal rettes eller den på annen måte eller av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra virksomheten. Ifølge tredje ledd første punktum kan registerføreren i slike tilfeller registrere en påtegning om feilen. Hensikten er å gi tredjeparter informasjon om at registrerte opplysninger kan være uriktige. Grunnen til at det i slike tilfeller kan tas inn en påtegning, er at det kan ta noe tid før Foretaksregisteret får en ny melding fra foretaket som viser hva som er riktig opplysning. Tredje ledd andre punktum bestemmer at registerføreren samtidig skal pålegge foretaket å sende inn ny melding innen en bestemt frist. Dersom foretaket ikke etterkommer pålegget om å sende inn melding, kan registerføreren ilegge foretaket eller de meldepliktige tvangsmulkt, jf. § 11-2. Ifølge tredje ledd tredje punktum skal påtegning fjernes når det som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende. Dette kan for eksempel gjelde der feilen har blitt rettet etter endringsmelding fra foretaket.

Til § 8-2 Påtegninger

Paragrafen er ny. Den har regler om når registerføreren har plikt eller adgang til å ta inn påtegninger i Foretaksregisteret. Paragrafen lovfester delvis praksis i Foretaksregisteret, og er nærmere omtalt i punkt 19.2.

Første ledd første punktum fastsetter at registerføreren kan registrere en påtegning dersom det er forhold ved registrerte opplysninger om foretaket som tredjeparter bør gjøres kjent med. Etter første ledd andre punktum kan registerføreren også registrere en påtegning dersom plikten til å sende inn melding om nyregistrering etter § 4-1 eller endringsmelding etter § 4-2 ikke er oppfylt, og tredjeparter bør gjøres kjent med at meldeplikten ikke er oppfylt.

Påtegning etter første ledd kan for eksempel være aktuelt der et foretak har fått pålegg om å sende inn ny melding om registrering av styret, fordi det registrerte styret ikke oppfyller lovbestemte krav til kjønnssammensetning i styret eller antall styremedlemmer. Et annet eksempel er der et registreringsvedtak blir omgjort etter klage. Formålet med påtegning i sistnevnte tilfelle er å gi informasjon til allmennheten om årsaken til at en registrert opplysning er rettet.

Registerføreren må konkret vurdere om forholdet eller manglende oppfyllelse av meldeplikten er noe «som tredjeparter bør gjøres kjent med». I vurderingen må registerføreren se hen til at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret har legitimasjonsvirkninger, jf. § 7-1. Spørsmålet blir dermed blant annet om tredjeparter kan risikere å lide tap dersom de ikke gjøres kjent med den tilleggsinformasjonen som påtegningen vil gi. Påtegning antas derfor særlig å være aktuelt der det omhandler registrerte opplysninger om organer eller personer med roller som gir rett til å representere foretaket utad, slik som styret og daglig leder, eller der noen er gitt fullmakt til å gjøre dette ved signatur eller prokura.

Etter første ledd tredje punktum skal registerføreren fjerne påtegningen når det som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende. At det som begrunnet påtegningen ikke lenger gjør seg gjeldende, betyr i denne sammenhengen blant annet at forholdet som lå til grunn for påtegningen er rettet opp, bortfalt eller ikke lenger er aktuelt. For eksempel skal påtegning om manglende oppfyllelse av plikten til å sende inn melding om nyregistrering eller endringsmelding fjernes dersom foretaket har sendt inn melding som oppfyller meldeplikten.

Andre ledd regulerer hvilke forhold registerføreren alltid skal registrere påtegning om. Bestemmelsen sier i bokstav a at registerføreren skal registrere en påtegning om at en person er avregistrert fra en rolle dersom personen har meldt egenfratreden, jf. § 4-6 første ledd. Etter andre ledd bokstav b og c skal registerføreren registrere en påtegning om at en person har blitt avregistrert fra en rolle, dersom personen har blitt ilagt konkurskarantene, har blitt idømt rettighetstap eller har blitt idømt fratakelse av den rettslige handleevnen, som hindrer personen i å inneha rollen. Plikten til å registrere en påtegning etter bokstav c gjelder også i tilfeller der avregistreringen skyldes midlertidig avgjørelse om hel eller delvis fratakelse av rolleinnehavers rettslige handleevne, jf. vergemålsloven § 61.

Påtegningen «avregistrert» gjør brukerne oppmerksom på at personen ikke lenger er registrert i rollen, og dermed heller ikke legitimert til å opptre i rollen på grunnlag av den tidligere registreringen. Påtegningen vil også vise at årsaken til at rolleinnehaver ikke lenger er registrert i rollen, ikke har bakgrunn i beslutning som er truffet av foretaket. For personer som er fratatt rettslig handleevne, vil påtegningen også kunne beskytte dem mot å inngå handler til skade for seg selv.

Registerføreren må vurdere konkret om konkurskarantenen, rettighetstapet eller fratakelsen av den rettslige handleevnen hindrer vedkommende i å inneha rollen eller rollene som vedkommende er registrert med. Se nærmere om dette i punkt 15.4.8.

Påtegningen skal kun angi at en person er «avregistrert» fra rollen. Tredjeparter som ønsker å vite årsaken til avregistreringen må eventuelt skaffe denne informasjonen på annen måte, for eksempel ved å kontakte foretaket som personen har hatt en rolle i eller rolleinnehaveren selv, eller ved å undersøke offentlige registre slik som Konkursregisteret.

Tredje ledd gjelder tilfeller der en person som er registrert med en rolle i Foretaksregisteret dør. Dersom noen blir registrert som død i Folkeregisteret, skal registerføreren ifølge tredje ledd registrere en påtegning om dette i Foretaksregisteret. Opplysninger i Folkeregisteret om at noen er død er ikke underlagt taushetsplikt. Hvis en registrert rolleinnehaver er død, vil en eventuell tredjepart måtte forholde seg til dødsboet. En slik påtegning blir stående til foretaket sender inn en endringsmelding der den døde er erstattet av en annen.

Til § 8-3 Sletting av opphørte foretak

Paragrafen gir regler om administrativ sletting av foretak som har opphørt å eksistere uten at Foretaksregisteret har fått melding om det. Sletting av foretak fra Foretaksregisteret, innebærer at foretaket blir fjernet fra den aktive delen av registeret og overført til den historiske delen. Opplysninger om foretakets tidligere status vil fortsatt kunne hentes frem ved behov. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 7-3. Den er nærmere omtalt i punkt 19.3.

Første ledd første punktum fastslår at hvis registerføreren har grunn til å tro at et registrert foretak har opphørt, skal foretaket og de som har meldeplikt etter § 4-3 varsles om at foretaket kan bli slettet fra Foretaksregisteret. Ifølge første ledd andre punktum skal varselet angi en rimelig frist til å komme med opplysninger som sannsynliggjør at foretaket fortsatt består. Første ledd tredje punktum fastsetter at hvis det ikke mottas slike opplysninger innen fristen som er satt i varselet, skal et nytt varsel kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Først etter at fristen i det kunngjorte varselet er utløpt, og hvis registerføreren ikke har mottatt opplysninger som sannsynliggjør at foretaket fortsatt består, skal foretaket etter første ledd fjerde punktum slettes fra Foretaksregisteret.

Andre ledd første punktum fastsetter at hvis Foretaksregisteret har mottatt melding fra Konkursregisteret om at bobehandlingen i registrert foretak med ubegrenset ansvar er endelig avsluttet etter konkursloven § 128 eller § 135, skal registerføreren varsle de som er meldepliktige etter § 4-3. I varselet skal det angis at dersom de meldepliktige innen ett år ikke gir opplysninger om at foretaket fortsatt består, vil foretaket blir slettet fra Foretaksregisteret. Plikten for registerføreren til å sende ut slikt varsel er absolutt. Foretaket skal ifølge andre ledd andre punktum slettes fra Foretaksregisteret dersom det ikke innen ettårsfristen gis opplysninger om at foretaket består.

Tredje ledd regulerer virkninger av sletting fra Foretaksregisteret. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 7-3 tredje ledd. Reglene i tredje ledd gjelder både ved administrativ sletting etter første ledd, og ved sletting av foretak med ubegrenset ansvar etter konkurs etter andre ledd, jf. Ot.prp. nr. 80 (2003–2004) punkt 6.2 [Til § 7-3].

Det følger av tredje ledd første punktum at slettingen ikke får betydning for deltakers ansvar for foretakets forpliktelser eller for styremedlemmenes personlige ansvar. I Ot.prp. nr. 50 (1984–85) kapittel 7 Til § 7-3 står det om bestemmelsen:

«Deltakere og styremedlemmer har et ansvar for forvaltningen av selskapet og for at det gås fram på lovformelig måte ved en eventuell oppløsning og deling av selskapsformuen. Dette ansvar gjelder selv om foretaket måtte være slettet av registeret, og et allerede pådratt ansvar blir styremedlemmene ikke fri om foretaket senere slettes administrativt.»

Tredje ledd andre punktum omhandler retten til foretaksnavnet ved sletting. Det følger av bestemmelsen at dersom foretaket innen seks måneder etter at slettingen er kunngjort, sender melding til Foretaksregisteret om at foretaket fortsatt består, har foretaket fortrinnsretten til det tidligere foretaksnavnet i behold.

Ifølge fjerde ledd kan departementet gi forskrift med nærmere regler om sletting etter § 8-3.

Til kapittel 9. Utlevering og utveksling av opplysninger fra Foretaksregisteret

Til § 9-1 Utlevering av opplysninger fra Foretaksregisteret

Paragrafen regulerer utlevering av opplysninger fra Foretaksregisteret. Den viderefører i all hovedsak foretaksregisterloven av 1985 § 8-1, og er nærmere omtalt i punkt 20.1.

Første ledd første punktum slår fast hovedregelen om allmennhetens rett til innsyn i opplysninger og dokumenter som er registrert i Foretaksregisteret. Hvilke opplysninger og dokumenter som skal registreres i Foretaksregisteret, fremgår av lovens kapittel 3. Første ledd andre punktum gjør unntak fra retten til innsyn i fødselsnummer og d-nummer som er registrert i Foretaksregisteret.

Innsyn i opplysninger og dokumenter som Foretaksregisteret innehar, men som ikke er registrert i Foretaksregisteret, reguleres av offentleglova.

Andre ledd første punktum gir «[o]ffentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak», rett til å få utlevert fødselsnummer og d-nummer fra Foretaksregisteret til bruk i sin virksomhet. Bestemmelsen bygger på folkeregisterloven § 10-1 første ledd og skal forstås på samme måte. Finansforetak i andre ledd første punktum omfatter foretak som har konsesjon etter finansforetaksloven kapittel 2.

Tredje ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om hvordan opplysninger og dokumenter som er registrert i Foretaksregisteret skal gjøres tilgjengelige, og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene.

Til § 9-2 Innhenting og registrering av opplysninger fra andre registre

Paragrafen er ny. Den erstatter forskriftshjemmelen i foretaksregisterloven av 1985 § 7-2. Paragrafen gir regler om Foretaksregisterets adgang til å innhente og registrere opplysninger fra andre registre. Den skiller mellom opplysninger som Foretaksregisteret innhenter fra henholdsvis andre offentlige registre (første ledd) og registre som ikke føres av offentlige myndigheter (andre ledd). Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 20.2.

Første ledd regulerer Foretaksregisterets adgang til å innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre offentlige registre. Slik innhenting og registrering kan bare skje «dersom det er ubetenkelig». Registerføreren må vurdere konkret om innhenting og registrering av opplysninger er ubetenkelig. Et sentralt moment er om det må anses åpenbart unødvendig å varsle foretaket før registreringen skjer, fordi innspill fra foretaket uansett ikke vil påvirke utfallet.

Innhenting og registrering i Foretaksregisteret av opplysninger som er registrert i andre offentlige registre som ikke er ubetenkelig, må følge reglene om retting av feil i § 8-1. Det betyr at det må sendes forhåndsvarsel til foretaket, alternativt at Foretaksregisteret pålegger foretaket å sende inn endringsmelding.

Andre ledd første punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om at opplysninger som er registrert i registre som ikke føres av offentlige myndigheter, kan innhentes og registreres i Foretaksregisteret. Slik forskrift må angi hvilke registre det kan innhentes opplysninger fra, jf. andre ledd andre punktum. Det betyr at forskriften tydelig må identifisere hvilket eller hvilke registre det kan innhentes opplysninger fra, for eksempel ved at navnet på registeret eller registrene angis i forskriften. Etter andre ledd tredje punktum kan det også gis forskriftsregler om hvordan Foretaksregisteret skal innhente opplysningene.

Til § 9-3 Overføring av opplysninger fra Foretaksregisteret til andre offentlige registre

Paragrafen gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om at opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret, kan overføres til andre offentlige registre, herunder om hvordan slik overføring skal skje. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 8-2 med enkelte endringer. Blant annet er myndigheten til å gi forskrift lagt til departementet. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 20.3.

Til § 9-4 Utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet (BRIS)

Paragrafen regulerer utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger gjennom registersammenkoblingssystemet BRIS. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 8-3, og er nærmere omtalt i punkt 20.4. Paragrafen gjennomfører krav i direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) artikkel 19.

Første ledd første punktum slår fast at Foretaksregisteret kan utveksle opplysninger med utenlandske foretaksregistre i samsvar med direktiv (EU) 2017/1132 (det konsoliderte selskapsrettsdirektivet). Foretaksregisterets utlevering av opplysninger til utenlandske foretaksregistre skal være gratis, jf. første ledd andre punktum. Første ledd tredje punktum gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utveksling av opplysninger etter første punktum, og om bruk og registrering av slike opplysninger. Ett eksempel kan være registrering av opplysninger som Foretaksregisteret har mottatt fra utenlandske foretaksregistre.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om at Foretaksregisteret skal gjøre bestemte opplysninger tilgjengelige for enhver gjennom BRIS, herunder hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelige, betaling av gebyr for innsyn og hvilke opplysninger som skal være gratis tilgjengelige.

Til § 9-5 Varsling til offentlige myndigheter og finansforetak

Paragrafen er ny. Den regulerer Foretaksregisterets adgang til å varsle og overføre opplysninger til andre offentlige myndigheter og finansforetak uten hinder av taushetsplikt. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 20.5.

Første ledd slår fast at registerføreren uten hinder av taushetsplikt kan gi opplysninger til andre offentlige myndigheter og finansforetak når de kan ha bruk for opplysningene i sin virksomhet. Med finansforetak menes foretak som har konsesjon etter finansforetaksloven kapittel 2.

Varsling etter første ledd vil være særlig aktuelt ved mistanke om at det er brukt uriktig eller falsk dokumentasjon eller identitet, eller det er meldt andre uriktige opplysninger i forbindelse med nyregistrering av et foretak eller registrering av nye rolleinnehavere.

Det vil være opp til vedkommende offentlige myndighet eller finansforetak som mottar varselet som, innenfor sitt myndighets- eller ansvarsområde, må vurdere om og i tilfelle hvordan det skal ageres på varselet.

Bestemmelsen i første ledd gir også mulighet for at Foretaksregisteret kan dele taushetsbelagte opplysninger med offentlige myndigheter og finansforetak som selv tar kontakt med registeret for å innhente opplysninger. Som eksempel vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet kunne motta taushetsbelagte opplysninger fra Foretaksregisteret i forbindelse med undersøkelser av et ervervs risikopotensial etter sikkerhetsloven § 10-2. Det samme vil gjelde der finansforetak tar kontakt med Foretaksregisteret i forbindelse med kundekontroll etter hvitvaskingsloven.

Foretaksregisterets adgang til å overføre taushetsbelagte opplysninger til andre aktører enn offentlige myndigheter og finansforetak, vil bare kunne skje innenfor rammene av reglene om taushetsplikt og begrensninger i taushetsplikten i forvaltningsloven eller der det finnes et annet særskilt rettsgrunnlag.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om utlevering av opplysninger etter første ledd, herunder om hvordan utlevering skal skje.

Til kapittel 10. Om klage, søksmålsadgang og berostillelse

Til § 10-1 Klage på registerførerens vedtak

Paragrafen regulerer retten til å klage på registerførerens vedtak. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 9-1, og er nærmere omtalt i punkt 18.1.

Første punktum fastsetter at registerførerens vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Den normale klagefristen etter forvaltningsloven er tre uker. Med unntak for særregelen om endelig klagefrist på registreringsvedtak i andre punktum, vil de til enhver tid gjeldende klagereglene i forvaltningsloven gjelde for klager på registerførerens vedtak.

Andre punktum inneholder en særregel om endelig klagefrist på registerførerens registreringsvedtak som avviker fra forvaltningslovens regler. Andre punktum fastsetter en absolutt klagefrist for vedtak om registrering som er fattet av Foretaksregisteret, jf. § 5-2, på tre måneder etter at vedtaket ble fattet. Regelen er generell og vil gjelde uavhengig av om den som har klagerett har fått kjennskap til registreringen eller ikke.

I de aller fleste vedtak om registrering får den som registreringen gjelder og andre som har behov for å kjenne til registreringen, underretning om vedtaket eller blir kjent med eller burde bli kjent med innholdet i vedtaket i god tid før tremånedersfristen utløper. Departementet viser her blant annet til at Foretaksregisteret skal sende underretning om registreringsvedtak til innsenderen av meldingen, foretaket og enkelte andre berørte aktører straks vedtaket er fattet. Se § 5-4 og merknaden til den bestemmelsen. For disse vil den alminnelige klagefristen på tre uker i forvaltningsloven gjelde. Den absolutte klagefristen i § 10-1 vil dermed bare komme til anvendelse i et lite antall tilfeller.

Til § 10-2 Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket

Paragrafen gjelder vilkår for å reise sak for domstolene om registerførerens vedtak. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 9-2. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 18.2.

Ifølge første punktum kan den som har fått underretning om vedtaket etter § 5-4 første eller andre ledd, bare reise søksmål for domstolene om vedtaket hvis vedkommende har klaget på vedtaket og klagesaken er endelig avgjort. Bestemmelsen gjelder både for registerførerens registreringsvedtak og nektingsvedtak.

I andre punktum står det at visse nærmere angitte bestemmelser i forvaltningsloven gjelder tilsvarende. Henvisningene innebærer at vilkårene for å reise søksmål om vedtaket etter første punktum, bare kommer til anvendelse dersom det er opplyst om vilkårene i underretningen om vedtaket. Hvis dette ikke er gjort, gjelder ikke vilkårene i første punktum. Vedkommende kan i så tilfelle reise søksmål om vedtaket selv om vedtaket ikke er påklaget. I tillegg innebærer henvisningene at det alltid kan reises søksmål om registerførerens vedtak hvis det har gått mer enn seks måneder fra klagen først ble fremsatt, og det ikke skyldes klageren at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.

Til § 10-3 Berostillelse av behandling av melding eller klage

Paragrafen er ny. Den regulerer adgangen til å stille behandlingen av en melding eller en klage i bero, og er nærmere omtalt i punkt 18.3. Å stille behandlingen av en melding eller klage i bero innebærer å legge den til side. En avgjørelse om å stille saken i bero regnes ikke som et enkeltvedtak. Avgjørelsen kan derfor ikke påklages.

Første punktum fastsetter at registerføreren kan stille behandlingen av en melding i bero hvis det er reist søksmål for domstolen om underliggende forhold som kan ha betydning for kontrollen etter § 5-1 første eller andre ledd. Søksmål i denne sammenhengen omfatter også behandling i forliksrådet der dette er aktuelt. I mange tilfeller vil det ikke være aktuelt med behandling i forliksrådet, siden forliksrådet verken behandler saker mot offentlige myndigheter, saker om patent, varemerke og lignende og diverse andre typer saker, jf. tvisteloven § 6-2 første og andre ledd.

Det er en forutsetning for berostillelse at Foretaksregisterets vedtak vil kunne påvirkes av utfallet av søksmålet. Et eksempel der berostillelse kan være aktuelt, er hvis det er meldt endring av styret til Foretaksregisteret, men det pågår en rettssak om gyldigheten av styrevalget.

Ifølge andre punktum kan en avgjørelse om å stille behandlingen av en melding i bero, gjelde inntil saken for domstolen er endelig avgjort.

Ifølge tredje punktum gjelder reglene om berostillelse i første og andre punktum også for Foretaksregisteret og klageinstansen ved deres behandling av klager på registrerings- eller nektingsvedtak. Dette gjelder både når klagen er til behandling i Foretaksregisteret og hos klageinstansen. Foretaksregisteret eller klageinstansen bør underrette foretaket, klageren og eventuelt klagemotparten om at behandlingen av klagen er stilt i bero.

Til kapittel 11. Sanksjoner og tvangsmulkt

Til § 11-1 Straff

Paragrafen regulerer straffansvar. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-4. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 22.1.

Paragrafen fastsetter at ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i § 4-1 eller § 4-2, straffes de som har meldeplikt etter § 4-3 med bøter. Medvirkning straffes ikke.

Det er overtredelse av plikten til å sende inn melding om nyregistrering eller endringsmelding som kan medføre bøtestraff etter § 11-1, jf. henvisningene til § 4-1 og § 4-2. De som kan idømmes bøtestraff etter § 11-1, er personer med meldeplikt etter § 4-3. Se merknaden til den paragrafen. For foretakene gjelder reglene om foretaksstraff i straffeloven § 27 og § 28.

Der det er krav om at samtlige eller flere meldepliktige må signere meldingen, kan den enkelte ikke straffes etter reglene i § 11-1 for ikke å ha oppfylt meldeplikten dersom denne har gjort sitt til at melding blir sendt inn, for eksempel gjøre styrets øvrige medlemmer oppmerksomme på meldeplikten og selv gjør sitt til at meldingen blir sendt. Om de øvrige medlemmene skulle nekte å signere meldingen, må vedkommende være ansvarsfri.

Til § 11-2 Tvangsmulkt

Paragrafen regulerer registerførerens adgang til å ilegge foretaket og meldepliktige tvangsmulkt. Den viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 4-5 andre ledd, § 7-1 andre ledd tredje punktum og § 10-2 fjerde ledd. Det er i første ledd gjort enkelte utvidelser i registerførerens adgang til å ilegge tvangsmulkt for å tilpasse reglene til enhetsregisterloven. Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 22.2.

Tvangsmulkt karakteriseres ved at formålet er å fremtvinge oppfyllelse. Paragrafen åpner for at tvangsmulkt kan ilegges hvis foretaket ikke etterkommer pålegg om å sende inn melding eller informasjon til Foretaksregisteret og når lovpålagte krav til dokumentopplysninger ikke er oppfylt. Et vedtak om tvangsmulkt er et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.

Etter første ledd kan registerføreren ilegge foretaket og meldepliktige etter § 4-3 løpende tvangsmulkt dersom pålegg om å sende inn melding til Foretaksregisteret «som nevnt i § 4-5 første eller andre ledd eller § 8-1 tredje ledd andre punktum» ikke blir etterkommet. Henvisningene innebærer at registerføreren kan ilegge foretaket og meldepliktige tvangsmulkt der følgende pålegg ikke blir etterkommet:

• Pålegg til foretaket om å sende inn melding om nyregistrering til Foretaksregisteret når et registreringspliktig foretak ikke er registrert, jf. § 4-5 første ledd første punktum.

• Pålegg til foretaket om å sende endringsmelding til Foretaksregisteret der plikten til å sende endringsmelding etter § 4-2 ikke er oppfylt, jf. § 4-5 første ledd andre punktum.

• Pålegg til foretaket om å sende inn informasjon til Foretaksregisteret i forbindelse med etterkontroll av registrerte opplysninger i registeret, jf. § 4-5 andre ledd.

• Pålegg til foretaket om å sende inn melding dersom en registrert opplysning er uriktig og det er uklart hva som er riktig opplysning, eller feilen på annen måte ikke kan rettes uten ny melding fra foretaket, jf. § 8-1 tredje ledd andre punktum.

Tvangsmulkt kan først ilegges dersom pålegget ikke etterkommes innen fristen som registerføreren har satt i pålegget. Med «løpende tvangsmulkt» menes tvangsmulkt som forfaller til betaling daglig etter at fristen er oversittet, og frem til pålegget etterkommes.

Andre ledd gir registerføreren hjemmel til å ilegge foretaket og meldepliktige etter § 4-3 løpende tvangsmulkt der foretakets dokumenter ikke inneholder lovpålagte krav til dokumentopplysninger som nevnt i foretaksregisterloven § 7-2. Tvangsmulkt slutter å løpe når dokumentene mv. er brakt i samsvar med kravene i § 7-2.

Tredje ledd fastsetter at vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Ilagt tvangsmulkt kan tvangsinndrives gjennom namsmyndighetene, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav d.

Fjerde ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift med nærmere regler om tvangsmulkt, herunder om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt og om ettergivelse av ilagt mulkt.

Til kapittel 12. Statens erstatningsansvar ved feil

Til § 12-1 Statens erstatningsansvar ved feil

Paragrafen fastslår statens plikt til å yte erstatning for tap som skyldes visse feil fra registreringsmyndighetenes side. Den innebærer at staten vil være objektivt erstatningsansvarlig for feil som kan føres tilbake til Foretaksregisterets håndtering av de meldte opplysningene. Feil som skyldes den meldepliktige selv vil ikke gi grunnlag for erstatning, selv om det er Foretaksregisteret som har spredt den feilaktige opplysningen videre. Paragrafen viderefører foretaksregisterloven av 1985 § 10-3, og er nærmere omtalt i kapittel 21.

Paragraf 12-1 fastsetter at dersom Foretaksregisteret gir feil opplysning ved utskrift, attest eller kunngjøring, har den som uforskyldt lider tap, rett til erstatning av staten såfremt tapet skyldes

• a. at opplysningen ikke stemmer med det som er registrert i Foretaksregisteret eller med den meldingen som er grunnlaget for registreringen.

• b. at opplysningen som er registrert i Foretaksregisteret, er feilaktig rettet eller endret etter bestemmelsene i § 8-1 eller § 9-2 uten at det i den forbindelse er noe å bebreide foretaket.

Det er bare feil som er eller resulterer i avgivelse av en «feil opplysning» som kan gi grunnlag for erstatning etter paragrafen. Tap som oppstår fordi en innsendt melding blir liggende uregistrert, omfattes ikke av bestemmelsen med mindre det som følge av feilen blir gitt uriktige opplysninger fra registeret. Det er ikke «feil» å gi opplysninger om registrerte forhold selv om melding om endring av disse er innkommet til registrering.

Det er også et vilkår for erstatning at Foretaksregisteret har gitt den feilaktige opplysningen ved «utskrift, attest eller kunngjøring». Om det muntlig blir gitt uriktige opplysninger fra Foretaksregisteret, gir ikke dette grunnlag for erstatning.

Det er satt som ytterligere vilkår for erstatning at tapet skyldes forhold som nevnt i bokstav a eller bokstav b. Vilkårene i bokstav a og b klargjør blant annet at staten ikke kan gjøres erstatningsansvarlig om noen forsømmer sin plikt til å gi melding til Foretaksregisteret, og det som følge av dette skulle bli gitt uriktige opplysninger.

Bokstav a fastsetter at det vil være grunnlag for erstatning dersom opplysningen ikke stemmer med det som er registrert i Foretaksregisteret eller med den meldingen som er grunnlaget for registreringen.

Alternativet «ikke stemmer med det som er registrert» retter seg mot avskriftsfeil, altså at opplysningene ikke er gjengitt riktig på elektroniske kopier eller papirkopier som er utstedt fra Foretaksregisteret. Dersom det foreligger slike feil og noen uforskyldt lider tap, er staten objektivt ansvarlig.

Ved alternativet «eller med meldingen til registeret» er det forutsatt at staten ikke kan holdes ansvarlig for at den meldepliktige bevisst eller ubevisst gir registerføreren uriktige opplysninger eller opplysninger som ikke er lovmessige som blir registrert i Foretaksregisteret. Selv om feilen burde vært oppdaget gjennom registerførerens kontroll, kan ikke erstatningskrav gjøres gjeldende mot staten så lenge opplysningene samsvarer med meldingen som er sendt til registeret. Hvis opplysninger som fremkommer i meldingen derimot registreres feil og dette blir avgitt fra Foretaksregisteret, vil staten bli erstatningsansvarlig såfremt de øvrige vilkårene er oppfylt. Erstatningsansvar kan eventuelt foreligge etter alminnelige erstatningsrettslige regler dersom registerføreren bevisst eller grovt uaktsomt overser mangler ved meldingen eller dokumentasjon som inngikk i meldingen eller annet som klart peker mot at opplysningen som begjæres registrert, er uriktig eller ikke er lovmessig.

Bokstav b fastsetter at erstatningsgrunnlag vil foreligge dersom feil opplysninger er gitt som følge av at opplysning som er registrert i Foretaksregisteret feilaktig er rettet eller endret etter bestemmelsene i § 8-1 eller § 9-2 uten at det i den forbindelse er noe å bebreide foretaket. Det er lagt til grunn at det er særlig behov for erstatningsrettslig vern i forbindelse med feil som oppstår fordi Foretaksregisteret har endret opplysningene i registeret uten etter melding fra foretakene selv. Etter bestemmelsen vil staten være objektivt ansvarlig såfremt feilen skyldes at Foretaksregisteret ikke har opptrådt overensstemmende med lov og forskrifter.

Et ytterligere vilkår for at det skal gis erstatning, er at noen lider uforskyldt tap. Den som kjenner til at en utskrift eller opplysning er uriktig, kan ikke påberope seg feilen. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende har hatt grunn til å tro at utskriften var ugyldig, men likevel har valgt å stole på den.

Til kapittel 13. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre lover

Til § 13-1 Ikrafttredelse

Første ledd første punktum fastsetter at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Det er gitt uttrykkelig hjemmel til å sette de enkelte bestemmelsene i loven i kraft til ulik tid, jf. første ledd andre punktum.

Andre ledd fastslår at lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak oppheves fra den tid loven trer i kraft.

Til § 13-2 Overgangsregler

Første ledd fastsetter at departementet kan gi overgangsregler.

Andre ledd fastsetter at innretninger, næringsdrivende selskaper og foreninger som er registrert i Foretaksregisteret før § 2-1 trer i kraft, har rett til å forbli registrert i Foretaksregisteret. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 11.4.5.3, 11.4.5.5 og 11.4.5.6.

Kategoriene «andre næringsdrivende selskaper» og «andre innretninger» i foretaksregisterloven av 1985 § 2-1 første ledd nr. 3 og 6 er ikke videreført. Selskaper og innretninger som er registrert i Foretaksregisteret på grunnlag av disse bestemmelsene, men som ikke omfattes av reglene om registreringsplikt og registreringsrett i § 2-1 eller § 2-2 eller av regler om dette i særlovgivningen, vil etter § 13-2 andre ledd ha rett til å forbli registrert i Foretaksregisteret. Når det gjelder foreninger, følger det av foretaksregisterloven av 1985 § 2-1 første ledd nr. 6 at foreninger «som driver næringsvirksomhet eller har til formål å drive slik virksomhet» har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Foreninger som har til formål å drive næringsvirksomhet, men som ikke driver næringsvirksomhet, vil ikke oppfylle vilkåret i § 2-1 første ledd bokstav p. Etter § 13-2 andre ledd vil disse likevel ha rett til å forbli registrert i Foretaksregisteret.

Til § 13-3 Endringer i andre lover

Til nr. 1 Endringer i aksjeloven

Aksjeloven § 2-1 første ledd tredje punktum viser til foretaksregisterloven av 1985 § 10-6 om elektronisk stiftelse og registrering. Endringen innebærer å oppdatere henvisningen slik at den er tilpasset paragrafnummereringen i ny foretaksregisterlov.

Aksjeloven § 3-8 fjerde ledd stiller krav om at styrets redegjørelse og styrets erklæring om nærstående avtaler skal sendes til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold. Fjerde ledd nytt andre punktum innebærer at det skal registreres i Foretaksregisteret at registeret har mottatt redegjørelsen, når redegjørelsen er datert, og hvem som er avtaleparter. Slike registrerte opplysninger er offentlige. Registerføreren skal kontrollere at det er samsvar mellom opplysningene som skal registreres og opplysningene i redegjørelsen. Ut over dette skal registerføreren ikke kontrollere innholdet i redegjørelsen.

Aksjeloven § 3-8 fjerde ledd nytt tredje punktum innebærer at styreerklæringer om nærstående avtaler som Foretaksregisteret mottar, skal registreres i registeret. Registerføreren skal kontrollere at slike styreerklæringer inneholder opplysninger som nevnt i aksjeloven § 3-8 tredje ledd andre punktum. Hvis det ikke er tilfellet, skal styreerklæringen nektes registrert. Styreerklæringer som blir registrert i Foretaksregisteret, er offentlig tilgjengelige, jf. § 9-1 første ledd.

Aksjeloven § 8-10 åttende ledd første punktum stiller krav om at styrets redegjørelse og styrets erklæring om finansiell bistand til erverv av aksjer skal sendes til Foretaksregisteret uten opphold og før bistanden ytes. Åttende ledd nytt tredje punktum innebærer at det skal registreres i Foretaksregisteret at registeret har mottatt redegjørelsen, når redegjørelsen er datert, og hvem som yter og mottar bistanden. Slike registrerte opplysninger er offentlige. Registerføreren skal kontrollere at det er samsvar mellom opplysningene som skal registreres og opplysningene i redegjørelsen. Ut over dette skal registerføreren ikke kontrollere innholdet i redegjørelsen.

Aksjeloven § 8-10 åttende ledd nytt fjerde punktum innebærer at styreerklæringer om finansiell bistand til erverv av aksjer som Foretaksregisteret mottar, skal registreres i registeret. Registerføreren skal kontrollere at slike styreerklæringer inneholder opplysninger som nevnt i § 8-10 sjette ledd tredje punktum. Hvis det ikke er tilfellet, skal styreerklæringen nektes registrert. Styreerklæringer som blir registrert i Foretaksregisteret er offentlig tilgjengelige, jf. § 9-1 første ledd.

Forannevnte endringer i aksjeloven er nærmere omtalt i punkt 12.5.

Til nr. 2 Endringer i allmennaksjeloven

Endringene i allmennaksjeloven § 3-8 femte ledd og § 3-14 andre ledd tilsvarer endringene i aksjeloven § 3-8 fjerde ledd. Se merknaden til den bestemmelsen.

Endringene i allmennaksjeloven § 8-10 syvende ledd tilsvarer endringene i aksjeloven § 8-10 åttende ledd. Se merknaden til den bestemmelsen.

Forannevnte endringer i allmennaksjeloven er nærmere omtalt i punkt 12.5.

Til nr. 3 Endringer i stiftelsesloven

Stiftelsesloven § 8 første ledd andre punktum ny bokstav h fastsetter at det skal registreres i Stiftelsesregisteret «om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende». Endringen er en konsekvens av forslaget til ny foretaksregisterlov § 2-1 første ledd bokstav l som sier at stiftelser som er registrert som næringsdrivende stiftelse i Stiftelsesregisteret, skal registreres i Foretaksregisteret. Bestemmelsene er nærmere omtalt i punkt 11.4.5.4.

Stiftelsesloven § 4 presiserer hvilke stiftelser som skal anses som alminnelige stiftelser, og hvilke stiftelser som skal anses som næringsdrivende stiftelser. Ny bokstav h innebærer at den som sender inn melding om nyregistrering i Stiftelsesregisteret skal opplyse i meldingen om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende. Det samme gjelder ved endringsmelding til Stiftelsesregisteret, dersom stiftelsen går fra å være alminnelig til næringsdrivende eller motsatt. Stiftelsestilsynet skal kontrollere den meldte opplysningen opp mot stiftelsesloven § 4 før den registreres i Stiftelsesregisteret, jf. stiftelsesloven § 8 femte ledd første punktum.

Stiftelsesloven § 8 femte ledd første punktum og § 13 første punktum henviser til kapitler og paragrafer i foretaksregisterloven av 1985. Endringene innebærer å oppdatere henvisningene slik at de er tilpasset til kapittel- og paragrafnummereringen i ny foretaksregisterlov.

Til nr. 4 Endringer i foretaksnavneloven

Foretaksnavneloven § 1-1 tredje ledd første punktum, § 2-7 andre ledd, § 3-1 tredje ledd andre punktum, § 3-6 niende ledd andre punktum og § 7-1 andre ledd henviser til foretaksregisterloven av 1985 og paragrafer i den loven. Endringene innebærer å oppdatere henvisningene slik at de er tilpasset ny foretaksregisterlov og paragrafnummereringen der.

Til nr. 5 til 9 Endringer i avtaleloven, prokuraloven, regnskapsloven, eiendomsmeglingsloven og forsikringsformidlingsloven

Avtaleloven § 27, prokuraloven § 2, regnskapsloven § 8-2, eiendomsmeglingsloven § 2-4 og forsikringsformidlingsloven § 5-1 har bestemmelser som henviser til foretaksregisterloven av 1985 eller paragrafer i den loven. Endringene innebærer å oppdatere henvisningene slik at de er tilpasset ny foretaksregisterlov og paragrafnummereringen der.