4 Brukere av registrene og hva opplysningene brukes til

4.1 Innledning

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter, både innenfor næringslivet, frivilligheten og offentlig forvaltning. Enhetsregisteret inneholder grunndata om cirka 1,1 millioner virksomheter. Blant disse er det om lag 406 000 aksjeselskaper, 433 000 enkeltpersonforetak, 125 000 foreninger, 31 000 eierseksjonssameier, 6 800 samvirkeforetak, 6 900 tingsrettslige sameier, 229 allmennaksjeselskaper og 47 boligbyggelag. Av de drøyt én million virksomhetene som er registrert i Enhetsregisteret, er om lag 543 000 virksomheter også registrert i Foretaksregisteret.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar hver dag meldinger om nye virksomheter og meldinger som endrer opplysninger om registrerte virksomheter. I 2024 behandlet de to registrene til sammen 660 208 meldinger om nyregistrering, endringsmeldinger og slettinger.

Opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er offentlige. Enhver har rett til innsyn i slike opplysninger. De aller fleste opplysningene er gratis og enkelt tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider, eller de kan bestilles i Brønnøysundregistrenes elektroniske bestillingsløsning. De fleste opplysninger fra Enhetsregisteret deles også via API-tilganger, som gjør at de kan benyttes i brukernes egne fagsystemer. På denne måten kan aktører enkelt skaffe opplysninger om norske virksomheter de har bruk for, og om utenlandske foretak som har virksomhet i Norge. Enhver kan, kun begrenset av øvrig lovverk, bruke registrerte opplysninger til det vedkommende måtte ønske.

I 2024 ble det gjort om lag 5,97 milliarder oppslag i Enhetsregisteret. Dette tilsvarer om lag 16,3 millioner oppslag daglig og 189 oppslag i sekundet. Av disse var det blant annet om lag 11,2 millioner oppslag i Enhetsregisterets oversikt over konserner i 2024. Det ble også gjort mange oppslag om rolleopplysninger. Se tabellen nedenfor.

Antallet oppslag viser at det er stort behov for de registrerte opplysningene, og at de er godt integrert og brukt i næringslivet og andre steder. Brukerundersøkelser fra de siste årene viser at både næringslivet og befolkningen er trygge på kvaliteten på data fra Brønnøysundregistrene. Ved brukerundersøkelsen i 2024 var den opplevde tryggheten på 88 prosent. Ifølge Brønnøysundregistrenes egen brukerundersøkelse opplever brukerne at dataene er lett tilgjengelige, oppdaterte og av høy kvalitet som ikke trenger å etterprøves.1

Opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret blir brukt i offentlig, privat og frivillig sektor. I næringslivet blir opplysningene brukt i stort omfang i forbindelse med samhandling med andre virksomheter. Eksempler på noen særlige brukergrupper er banker, forsikringsselskaper, regnskapsførere, revisorer og rådgivere. Offentlige brukere er for eksempel Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV. Opplysningene i registrene blir også brukt av pressen. Noen virksomheter bygger også egne tjenester der de bruker data fra registrene. Opplysningene i registrene blir også brukt av privatpersoner. Virksomhetene selv og personer som er registrert med roller (styremedlem mv.), er også viktige brukergrupper. De bruker registrene til å dele informasjon om virksomheten utad, slik at offentlige opplysninger kan hentes i registeret og ikke hos virksomheten selv. Se nærmere omtale i punkt 4.2 og 4.3 nedenfor.

I dette kapittelet vil departementet gi en oversikt over hvem som i hovedsak er brukere av opplysningene i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og beskrive hvilke opplysninger de enkelte brukergruppene har størst behov for og hva de brukes til.

Noen behov gjelder generelt for alle brukergrupper. Det ene er at opplysningene er enkelt tilgjengelige. Det andre er at opplysningene er oppdaterte. Det fordrer at det både er enkelt å registrere nye virksomheter i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og også å få registrert nye eller endrede opplysninger.

Brukergruppene har også behov for at registrerte opplysninger er korrekte. I dette ligger at de registrerte opplysningene er i samsvar med det som virksomheten selv har besluttet, og at den faktiske og rettslige kontrollen registrene utfører, er gjennomført på en slik måte at brukerne kan legge til grunn at opplysningene er kontrollert i samsvar med dette. Det krever at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fører kontroll med det som meldes til registrering, og at systemene er slik at endringer ikke kan foretas av personer som ikke har fullmakt til dette. De tekniske løsningene og innretningen av registrene må også være slik at opplysningene sikres mot datainnbrudd og manipulasjon, og at registrene er beskyttet mot dataangrep som hindrer tilgang og oppdatering av data. Teknisk innretning og beskyttelse faller utenfor dette lovarbeidets mandat, og omtales ikke ytterligere.

Brukerne har interesse av at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret kontinuerlig utvikler og forbedrer sine innrapporterings- og innsynsløsninger. I gjennomgangen nedenfor vil departementet kun omtale særskilte forhold eller behov ut over dette som gjelder for den aktuelle brukergruppen.

Mange av brukergruppene bruker opplysningene fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret sammen med opplysninger fra andre kilder. Dette omfatter for eksempel opplysninger som fremgår av virksomhetenes regnskap eller av andre offentlige registre, slik som Register over reelle rettighetshavere, Stiftelsesregisteret og Frivillighetsregisteret.

4.2 De registrerte virksomhetene

Når tredjeparter kan finne opplysninger om virksomheter i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i stedet for å kontakte virksomheten direkte, sparer både den som etterspør opplysningene og virksomheten selv tid og ressurser. Virksomhetene har kontroll over hvilken informasjon som registreres, og dermed hvilken informasjon som er offentlig tilgjengelig. For virksomhetene er særlig legitimasjonsvirkningene av de registrerte opplysningene viktig. Legitimasjonsvirkningene innebærer at det som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret anses for å ha kommet til tredjeparts kunnskap. Virksomheten kan derfor handle ut fra at det som er registrert, er kjent informasjon for tredjeparter.

Både offentlige myndigheter og private aktører stiller krav om at virksomheter har et organisasjonsnummer for å få offentlige tillatelser, bankkonto eller for å inngå avtaler. Organisasjonsnummeret er i mange tilfeller derfor nødvendig for at virksomheter skal fungere operasjonelt. Virksomhetene har derfor behov for at de på en trygg og enkel måte kan tildeles organisasjonsnummer, og at ikke andre uberettiget kan overta organisasjonsnummeret.

For virksomhetene er det viktig at regelverket og prosessen for registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er innrettet slik at virksomheten gjør det riktig og blir registrert på første forsøk. Det samme gjelder for endringsmeldinger. Virksomhetene har behov for et regelverk som er tilpasset formålet med registrering, og som tydelig viser både hvilke rettigheter og plikter registrering medfører og rettsvirkningene av registrering.

Opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret om hvem som er registrert som rolleinnehavere gir tredjeparter informasjon om hvem de kan henvende seg til, hvem som har ansvar og myndighet i virksomheten og som kan representere virksomheten utad. Registrerte rolleinnehavere gir også implisitt uttrykk for, med mindre det foreligger særlige fullmakter, for eksempel stillingsfullmakter eller avtalefullmakter, at andre som hevder å representere virksomheten, ikke har slik kompetanse.

Registrering i Foretaksregisteret gir også vern for foretakets foretaksnavn. Vernet innebærer at andre ikke rettmessig kan bruke det samme foretaksnavnet, med mindre foretaket selv har gitt tillatelse til at andre også kan bruke det. Selv om den unike identiteten til foretaket er knyttet til organisasjonsnummeret, vil like foretaksnavn kunne skape uklarheter knyttet til hvilket foretak man samhandler med. Vern av foretaksnavn gjennom registrering i Foretaksregisteret vil derfor særlig være viktig for foretak som har opparbeidet goodwill knyttet til sitt foretaksnavn.

4.3 Personer som er registrert med roller

Registrering som rolleinnehaver i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, for eksempel som styremedlem eller daglig leder, innebærer at tredjeparter i god tro kan legge til grunn at vedkommende rolleinnehaver er legitimert til å opptre i sin registrerte rolle. Den registrerte rolleinnehaveren vil på sin side kunne vise til registrering for å legitimere sin rolle overfor tredjeparter.

For enkeltpersoner medfører registrering som rolleinnehaver behandling av personopplysninger. Rolleinnehavere vil derfor spesielt ha behov for å vite hvilke opplysninger som behandles, hvem som har tilgang til opplysningene, hvordan de sikres og holdes oppdaterte, og at personopplysningene behandles på en trygg og sikker måte.

Rolleinnehavere har også spesielt behov for at det gjennom tydelige og forutsigbare regler fremkommer hva registreringen innebærer av rettigheter og plikter både for seg selv og for virksomheten.

4.4 Andre brukere av data fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

4.4.1 Næringslivet – de som bruker opplysningene direkte

Generelt

Ulike aktører i næringslivet, for eksempel avtaleparter, samarbeidspartnere, kreditorer, ansatte, bank- og finansnæringen, rådgivere, regnskapsførere, revisorer, kredittopplysningsforetak og fagsystemleverandører ønsker å vite hvem de samhandler med, og å få sentrale opplysninger om disse. For å skape slik klarhet må det klart fremkomme av registerregelverket hvilke opplysninger som er tilgjengelige og hvor man kan hente disse. På den måten vil det også fremkomme hvilke opplysninger som må hentes andre steder.

For at næringsaktørene skal kunne vurdere behov for å foreta egne kontroller, er det nødvendig for dem å vite hvilken kontroll registerføreren gjennomfører før opplysninger registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Kunnskap om registrenes kontroll gir derfor næringsaktører mulighet til å vurdere om det bør gjøres nærmere undersøkelser eller etterkontroll av opplysninger som er hentet fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Avtaleparter og samarbeidspartnere, forbrukere

Avtaleparter, samarbeidspartnere og forbrukere kan ha spesielt behov for opplysninger om hvem som har roller i virksomheten, hvem som har signaturrettigheter, kapital, hva den registrerte virksomheten driver eller kan drive med, og om den registrerte virksomheten er underlagt revisjon eller bistått av regnskapsfører.

Avtaleparter og samarbeidspartnere har også behov for å få tilgang til informasjon dersom registrerte opplysninger om virksomheten endres.

Forbrukere kan i tillegg ha behov for opplysninger om virksomhetene for å kunne hevde sine rettigheter.

Andre kreditorer

Kreditorposisjoner kan oppstå også utenfor avtaleforhold. Kreditorer kan ha et særlig behov for informasjon om det skjer endringer i den registrerte virksomheten, for eksempel endringer i det som er registrert om vedtektsfestet formål eller virksomhet, rolleinnehavere, inkludert revisor, i konserntilknytning eller endringer i kapital.

Ansatte

Ansatte kan ha særlig behov for opplysninger om sin arbeidsgiver, særlig om rolleinnehavere, signaturrettigheter, kapital, revisjon, konserntilknytning og vedtektsfestet formål eller virksomhet.

Bank- og finansnæringen, andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket

Bank- og finansnæringen er avhengig av opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i sin virksomhet, blant annet for å kunne gjennomføre kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket. For denne brukergruppen vil opplysninger om rolleinnehavere og organisasjonsnummer være viktig. Banker stiller normalt krav om at virksomheter skal være registrert eller er meldt til registrering i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, for å kunne bli kunde.

Andre aktører som skal gjennomføre kundekontroller etter hvitvaskingsregelverket, har også behov for opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret for å gjennomføre sin kundekontroll.

Revisorer, regnskapsførere og andre rådgivere

Rådgivere bistår ofte med registrering i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret, og har derfor særlig behov for at registrering kan skje raskt og med god kvalitet. Rådgivere har i tillegg behov for opplysninger om den mulige kunden, spesielt rådgivere som er underlagt profesjonsansvar, for eksempel advokater og eiendomsmeglere. Slike rådgivere vil også ofte ha behov for å sjekke kundens samarbeidspartnere i forbindelse med sin rådgivning eller bistand.

Rådgivere trenger også opplysninger om virksomhetens formål, registrert kapital, rolleinnehavere, og opplysninger om revisjon.

For revisorer, regnskapsførere og advokater som jevnlig er involvert i prosesser som skjer i virksomheten, kan det være spesielt viktig å se hvilke hendelser som har skjedd i virksomheten, herunder opplysninger om endringer i kapital. Revisorer og regnskapsførere kan også ha behov for registrerte opplysninger både om egne kunder, om kreditorer eller kundens avtaleparter, og om utstedere av fakturaer.

4.4.2 Næringslivet – de som bruker opplysninger i tjenester de tilbyr

En rekke private aktører bruker opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret til egne produkter og tjenester, herunder til kvalitetssikringsformål eller til å utvikle nye løsninger og tjenester. Eksempler på dette er tjenesteytere som integrerer opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i systemene de tilbyr, slik at brukerne kan gjøre oppslag i registrene direkte fra sine egne systemer, og få opplysningene presentert og skrevet inn, for eksempel direkte i kundebehandlingssystemer eller fakturasystemer. Leverandører av slike fagsystemer har derfor behov for å kunne integrere og tilgjengeliggjøre opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. For å løse kundenes behov er det viktig at det som er tilgjengelig er oppdatert, at integreringen kan skje sømløst og at det er forutsigbart hva som tilgjengeliggjøres og hvordan.

Noen aktører leverer produkter eller tjenester som bruker opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det gjelder for eksempel kredittopplysningsforetak som bruker slike opplysninger når de vurderer kredittverdighet og risiko knyttet til virksomheter. Et annet eksempel er aktører som leverer opplysningstjenester som sammenstiller registeropplysninger med opplysninger fra Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og andre kilder og registre.

4.4.3 Privatpersoner og andre utenfor næringslivet

Privatpersoner og foreninger kan ha behov for opplysninger om en virksomhet hvis de ønsker å inngå en avtale med virksomheten. Privatpersoner kan ha behov for informasjon om en forening de forholder seg til eller vurderer å bli medlem av.

4.4.4 Offentlige myndigheter

Offentlige myndigheter som bruker opplysninger fra registrene er for eksempel Skatteetaten, SSB, NAV, tilsynsmyndigheter, politiet, fylkeskommuner og kommuner. Flere offentlige myndigheter bruker opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret direkte i sin saksbehandling.

Offentlige myndigheter har plikt til å bruke opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret, og har derfor en særlig interesse i at Enhetsregisteret til enhver tid inneholder relevante grunndata. Regelverket må derfor tilpasses samfunnsutviklingen slik at grunndataopplysninger kan tas inn eller ut av registeret. Dette sikrer effektiv forvaltning og at «kun én gang»-prinsippet etterleves også når det oppstår behov for nye opplysninger.

På grunnlag av registreringer i Enhetsregisteret fanger Skatteetaten opp upersonlige skattytere, for eksempel aksjeselskaper. Skatteetaten skal legge til grunn at et selskap som er registrert som et aksjeselskap i Enhetsregisteret, skal skattlegges etter reglene om skattlegging av aksjeselskaper.

Offentlige myndigheter bruker også opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i tilsyn, etterforskning og kontroll, for eksempel opplysninger om forhold og prosesser rundt kapital og revisjon. Offentlige myndigheter har derfor særskilt behov for at det fremgår helt klart av lovene hvilken kontroll som utføres av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og klare føringer for hva registrerte opplysninger kan brukes til. Dette vil kunne være styrende for hvilken kontroll offentlige tilsynsmyndigheter selv skal gjøre, og hvilken kontroll brukerne av deres tjenester kan legge til grunn at er gjennomført. Det er også viktig for den som er underlagt tilsyn at riktige opplysninger ligger til grunn for tilsynet. Kontroll- og tilsynsmyndigheter kan også ha behov for historiske opplysninger.

Noen former for bruk er særegne for offentlige myndigheter. Rolleopplysninger i Enhetsregisteret er grunnlaget for tildeling av roller og rettigheter i Altinn-plattformen, altså hvem som har tilgang til virksomhetens meldingsboks i Altinn og hvem som kan signere skjemaer mv. For virksomheter som er registrert i Foretaksregisteret, legger domstolene i vernetingsspørsmål som hovedregel til grunn opplysninger i Foretaksregisteret om virksomhetens registrerte adresse. SSB bruker opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i utarbeidelsen av statistikk.

Når offentlige myndigheter bruker opplysningene i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, blir den aktuelle myndighetens brukere også indirekte interessenter i opplysningene i registrene. Brukere av SSBs statistikk vil for eksempel ha interesse av at underlagsmaterialet for statistikken er korrekt.

Også i privatrettslig sammenheng er offentlige myndigheter konsumenter av opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette omfatter blant annet avtaler om kjøp eller leie av fast eiendom og avtaler om kjøp av tjenester innen IKT, kantinedrift, advokattjenester mv. I slike sammenhenger vil offentlige myndigheter ha de samme behovene som næringsliv og privatpersoner for øvrig.

4.4.5 Forskere

Forskere bruker Enhetsregisteret og Foretaksregisteret som kilde til opplysninger om norske virksomheter. Registerdata brukes blant annet til å analysere økonomiske trender, kartlegge næringslivsstrukturer og studere endringer i foretaksstruktur. Ved at registrene inneholder oppdatert og omfattende informasjon, bidrar de til enklere forskningsprosesser og til mer nøyaktige studier innen blant annet økonomi og samfunnsvitenskap.

4.4.6 Pressen

Pressen fører uavhengig kontroll med både offentlige og private aktører. Både aktuelle og historiske opplysninger om registreringstidspunkt, rolleinnehavere, navn på virksomhet og kapital kan være av interesse for pressen. For å få tilgang til detaljer i beslutningsprosesser, for eksempel hvem som har deltatt i behandlingen av en sak og hvem som har stemt for og mot, kan pressen også ha bruk for tilgang til underlagsdokumentasjon som sendes inn i forbindelse med registrering. Verken Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret er bygget for å ivareta slik bruk, og dette er tilfeldige fordeler som følge av at det sendes inn underlagsdokumentasjon.