9 Forsørgeransvar, bidragsplikt og saksbehandling i saker om bidrag

9.1 Innledning

Dette kapittelet omhandler foreldres ansvar for å forsørge barna sine. Se lovforslaget §§ 9-1 til 9-15.

Omtalen i kapittelet baserer seg på forslag fra barnelovutvalgets NOU 2020: 14. Departementet foreslår å videreføre gjeldende rett uten materielle endringer. Reglene for valg av barnets bosted og samvær med foreldrene danner utgangspunktet for bidragsreglene. Departementet foreslår derfor at kapittelet om forsørgeransvar og bidragsplikt m.m. plasseres etter kapitlene om bosted og samvær.

Formålet med regelverket er at begge foreldrene skal bidra til at barnet forsørges. En forelder som ikke bor sammen med barnet, skal oppfylle sin plikt til å forsørge barnet ved å betale faste pengebidrag, barnebidrag, til barnet. Barnebidrag er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende, og kan avtales og betales uten at det offentlige blir involvert. Det å sikre at begge foreldrene overholder sin plikt til å forsørge barna, er imidlertid ansett som så viktig fra det offentliges side at det er utformet et regelsett og et eget apparat for fastsetting og innkreving av barnebidrag.

Se omtale av statistikk mv. i proposisjonens punkt 2.4.1

9.2 Menneskerettslige rammer

Grunnloven § 104 tredje ledd fastsetter at statlige myndigheter skal «legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie». FNs Barnekonvensjon artikkel 26 og 27 regulerer barns økonomiske rettigheter. Kjernen i barnekonvensjonens bestemmelser er hvilken levestandard barnet skal ha rett til, og hvilke virkemidler som kan sikre dette. Dette har en nær side til retten til utvikling, og flere andre barnerettigheter omtalt i proposisjonens punkt 4.2. Ansvaret for oppfyllelsen av forpliktelsene overfor barnet er delt mellom foreldrene og staten, jf. artikkel 27 nr. 2 og 3. Foreldrene har etter sine evner og økonomiske forhold det primære ansvaret for å sikre sine barn en tilfredsstillende levestandard, mens staten har det subsidiære ansvaret for å virkeliggjøre en slik levestandard.

9.3 Gjeldende rett

Barnelovens kapittel 8 med forskrifter regulerer hvem og hvor mye som skal betales for barnets forsørgelse og utdanning. Reglene for valg av barnets bosted og for samvær etter barnelovens kapittel 5 og 6 danner utgangspunktet for hvem som skal betale barnebidrag og størrelsen på dette. Dette innebærer at det er et samspill mellom bidragsreglene og andre bestemmelser i barneloven. Når barnet er under 18 år er det foreldrene som er part i bidragssaken. Når barnet er over 18 år, er barnet selv part og bidragsberettiget.

Det følger av barneloven § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne. Plikten gjelder uavhengig av om foreldrene har foreldreansvar for barnet. Det følger av barneloven § 68 at foreldrene som hovedregel har plikt til å forsørge barnet til det er fylt 18 år. For vanlig skolegang og relevant videreutdanning kan foreldrenes plikt til å forsørge barnet også gjelde etter at barnet er fylt 18 år.

Foreldre som ikke bor med barnet eller som ikke frivillig bidrar til å forsørge barnet, skal betale faste barnebidrag. Når barnet har delt bosted har foreldrene bidragsplikt for perioden barnet ikke bor hos dem. Det følger av barneloven § 67 at dette er en rett for barnet. Barnebidraget skal tilfalle barnet, men betales til den forelderen som barnet bor fast hos (bidragsmottaker). Bidragsmottaker står i praksis fritt til å disponere barnebidraget. Barnebidrag skal betales i tråd med avtale eller fastsettelse. I de tilfeller barnets faktiske bosted ikke er i samsvar med det som er avtalt eller fastsatt i dom, skal barnebidraget betales til den som faktisk har barnet boende hos seg. Barnets rett til forsørgelse er avgjørende. Dette ble presisert i HR-2024-1686-A. I tillegg til å betale barnebidrag kan også den forelder som betaler barnebidrag (bidragspliktig), pålegges å betale særbidrag. Særbidrag skal bidra til å dekke nødvendige behov som ikke dekkes av barnebidraget.

Foreldrene kan selv avtale størrelsen på barnebidraget, jf. barneloven § 70 første ledd. Dersom foreldrene ikke blir enige kan «tilskotsfuten» fastsette størrelsen på barnebidraget, jf. barneloven § 70. «Tilskotsfuten» er Arbeids- og velferdsetaten. Ved offentlig fastsettelse av barnebidraget kan det påløpe et gebyr tilsvarende rettsgebyret, jf. barneloven § 70 andre ledd, jf. forskrift 4. november 2001 nr. 1250 om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag § 2. Når det offentlige fastsetter barnebidrag har foreldrene plikt til å opplyse om alle forhold som kan være relevante for beregningen av barnebidragets størrelse, jf. barneloven § 70 sjuende ledd. Dersom det offentlige skal fastsette barnebidrag etter barnet har fylt 18 år, er det et vilkår at barnet holder på med skole eller utdanning som gjør at barnet fortsatt har behov for barnebidrag, herunder at barnet ikke kan forsørge seg selv enda.

Barneloven § 71 regulerer hvilke forhold det offentlige skal vektlegge ved fastsettelse av barnebidragets størrelse, og suppleres av forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot (forskrift om fastsetjing av fostringstilskot). Modellen det offentlige følger ved fastsettelse er i forarbeidene til barneloven omtalt som «kostnadsmodellen», jf. Ot.prp. nr. 43 (2000–2001). Kostnadsmodellen innebærer at det tas utgangspunkt i hva barnets underhold koster basert på barnets alder. Kostnadene ved å forsørge barnet skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekt, med den konsekvens at forelderen med høyest inntekt skal dekke størsteparten av kostnaden. Når det offentlige fastsetter bidraget skal det som hovedregel gjøres fratrekk for avtalt samvær med den forelderen barnet ikke har fast bosted hos, jf. barneloven § 71 og forskrift om fastsetjing av fostringstilskot § 9. Når barnet har delt fast bosted etter barneloven § 36 legges det til grunn at utgiftene til barnet deles likt mellom foreldrene, selv om botid hos hver av foreldrene og utgiftene til å forsørge barnet i praksis kan variere, jf. barneloven § 71 første ledd siste punktum, jf. forskrift om fastsetjing av fostringstilskot § 8.

Arbeids- og velferdsetaten skal i særskilte tilfeller henvise foreldrene til domstolen dersom etaten mener domstolen er bedre egnet til å fastsette bidraget. Foreldrene kan også be domstolen fastsette bidraget i domstolsbehandling av ekteskapssaker og saker om foreldreansvar, barnets bosted og samvær, jf. barneloven § 70 tredje ledd. Det følger av barneloven § 74 første ledd at bidrag som er fastsatt av det offentlige eller domstolen kun kan endres dersom særlige grunner foreligger. Dette er for å sikre en forutsigbar økonomisk situasjon for partene. I tilfeller hvor foreldrene har en privat avtale om barnebidrag vil ikke Arbeids- og velferdsetaten fastsette et nytt bidragsbeløp med mindre størrelsen på det offentlig fastsatte bidraget gir en endring på mer enn 12 prosent, jf. barneloven § 70 andre ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at Arbeids- og velferdsestaten også i tilfeller hvor de ikke endrer bidragsbeløpet, har praksis for å fastsette bidrag som stadfester avtalen i et vedtak.

Det følger av barneloven § 72 at Arbeids- og velferdsetaten kan fastsette bidrag for opptil tre år før krav om bidrag er fremsatt. For at barnebidrag skal kunne fastsettes med mer enn ett års tilbakevirkning fra søknadstidspunktet, må Arbeids- og velferdsetaten vurdere om søkeren har hatt særlig grunn for ikke å ha fremmet kravet tidligere. Selv om det er adgang til å fastsette bidrag tilbake i tid, følger det klart av forarbeidene at det skal vises varsomhet med å pålegge barnebidrag med tilbakevirkende kraft, også der tilbakevirkningen er under ett år, jf. NOU 1977: 35. Det er en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle om et slikt pålegg bør gis, og eventuelt hvor langt tilbake i tid man bør gå. Når avgjørelsesorganet fastsetter bidrag for første gang, må organet forholde seg til partenes påstander. Det betyr at avgjørelsesorganet ikke kan ta opp andre krav enn de partene har reist. I klagesaker og saker der en part ber om at fastsatt barnebidrag endres, kan organet som behandler kravet gå utenfor partenes påstander og endre bidragets størrelse, jf. barneloven § 75 første ledd. Offentlig fastsatte barnebidrag kan påklages etter barneloven § 77. Det kan ikke påklages at bidraget endres basert på at barnet går over i en ny aldersklasse.

Etter barneloven § 76 følger det adgang til å fastsette midlertidig barnebidrag dersom den ordinære saksbehandlingen av bidraget tar tid. Det er Arbeids- og velferdsetaten eller domstolen som fastsetter et midlertidig bidrag, og det følger av forskrift om fastsetjing av tilskot § 11 bokstav a at det midlertidige bidraget skal fastsettes etter skjønn. Ved hast om å få fastsatt eller endret barnebidraget, kan Arbeids- og velferdsetaten treffe midlertidig vedtak uten at partene får anledning til å uttale seg. Et midlertidig vedtak om bidrag gjelder til endelig vedtak treffes.

Skatteetaten ved Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav kan kreve inn barnebidrag som ikke blir betalt, jf. barneloven § 78 første ledd. Vedtak eller avtale om barnebidrag som blir krevd inn etter reglene i lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven), utgjør tvangsgrunnlag. Det følger av barneloven § 79 at barnebidrag kan forskutteres av staten etter reglene i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).

Dersom det viser seg at bidragspliktig ikke er far til barnet som vedkommende har betalt bidrag for, kan han kreve indeksregulert beløp tilbakebetalt fra folketrygden, jf. barneloven § 80.

9.4 Nordisk rett

I Sverige kan barnebidrag avtales privat eller fastsettes ved dom. Barnebidrag ytes frem til barnet er 18 år, men foreldrene har ansvar for å bidra til barnets vanlige skolegang frem til barnet er 21 år. Ansvaret til foreldrene om å forsørge barnet skal hensynta hva som er rimelig ut fra barnets behov og foreldrenes samlede økonomiske evne. Det skal gjøres fradrag for samvær dersom bidragspliktig har hatt barnet boende hos seg i minst fem sammenhengende døgn eller totalt seks døgn per måned. Det skal ytes bidragsforskudd til en offentlig minstesats selv om det fastsatte barnebidraget er lavere enn minstesatsen.g.

I Danmark avtales barnebidrag privat eller fastsettes av det offentlige. I konfliktfylte eller komplekse saker kan barnebidrag fastsettes ved dom. Den forelder som mottar barnebidraget må bære utgiftene til barnets underhold og ha foreldreansvar eller lovlig omsorg for barnet. Barnebidrag ytes for barn frem til de er 18 år, men foreldrene kan ilegges å betale barnebidrag til utdanning og opplæring til barnet er 24 år. Barnebidraget fastsettes med hensyn til barnets beste, men kan ikke settes lavere enn det til enhver tid gjeldende normalbidrag. Normalbidraget er et fast grunnbeløp med tillegg basert på bidragspliktig sin inntekt og antall barn som forsørges. Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag skal det hensyntas hvor mye barnet oppholder seg hos hver av foreldrene. Dersom barnet bor omtrent like mye hos begge foreldre antas begge foreldre å oppfylle underholdsplikten, og det offentlige fastsetter som regel ikke barnebidrag. Er barnebidraget fastsatt av det offentlige kan det offentlige betale bidragsforskudd.

I Finland avtales barnebidrag privat eller fastsettes ved dom. Barnebidrag ytes for barn frem til de er 18 år. Etter barnet har fylt 18 år har foreldrene ansvar for kostnader til barnets utdanning så langt kostnadene vurderes som fornuftige. Foreldrene er etter evne ansvarlig for barnets underhold, og barnebidraget skal beregnes ut fra en totalvurdering som hensyntar barnets behov og forelderens økonomiske evne. Retten til bidragsforskudd er avhengig av at det foreligger et fastsatt barnebidrag.

I Island er barnebidrag i utgangspunktet et privatrettslig anliggende, men for at barnebidraget skal kunne kreves inn av det offentlige eller at bidragsmottaker skal ha rett på bidragsforskudd, må avtalt barnebidrag godkjennes eller fastsettes av det offentlige. Dersom barnet har avtale om delt bosted, kan ingen av foreldrene kreve barnebidrag fra den andre forelderen. Det er en forutsetning for å ha rett på barnebidrag at barnets bosted og omsorgsordning er i henhold til lovlig avtale. Barnebidrag ytes i utgangspunktet frem til barnet er 18 år, men det kan treffes kjennelse om at en forelder skal yte barnebidrag frem til barnet er 20 år for utgifter knyttet til utdanning og yrkesopplæring. Barnebidragets størrelse skal fastsettes ut fra barnets behov og foreldrenes økonomiske evne, men kan ikke fastsettes lavere enn det til enhver tid gjeldende minstebidrag.

9.5 Utvalgets forslag

Barnelovutvalget har i hovedsak foreslått å videreføre gjeldende rett. Utvalgets overordnede vurdering er at dagens system og regler om barnebidrag i all hovedsak fungerer godt og de støtter opp om hovedprinsippene som dagens bidragsordning bygger på. Utvalget mener imidlertid at kapittelet om barnebidrag i barneloven er vanskelig tilgjengelig og peker på at det benyttes kompliserte ord og uttrykk. De foreslår derfor flere språklige endringer. Utvalget har enkelte forslag til endringer med materielle konsekvenser som er omtalt nedenfor. Utvalget har i tillegg flere forslag til endringer som er regulert i forskrifter. Disse er ikke nærmere omtalt her.

Utvalget foreslår en endring i adgangen til å endre barnebidrag, slik at det kun kan søkes om endring når det er gått ett år siden barnebidraget ble avtalt, fastsatt eller sist endret, eller dersom det foreligger en endring i beløpet på mer enn 15 prosent. Utvalget foreslår også at barnebidraget videreføres uten ny fastsettelse eller avtale, frem til måneden barnet fullfører videregående opplæring, men begrenses til barnet fyller 20 år. Videre foreslår utvalget å ikke videreføre særregelen i gjeldende § 68 tredje ledd om at foreldrene kan pålegges å betale barnebidrag etter fylte 18 år til annen videreutdanning. Utvalget foreslår også å erstatte ordlyden «slik skulegang som må reknast som vanleg» med «vidaregåande opplæring». Utvalget foreslår videre at førstegangsfastsettelse av barnebidrag kun skal kunne foretas av Arbeids- og velferdsetaten.

Utvalget foreslår flere språklige endringer for å gjøre loven mer tilgjengelig og tidsriktig. De foreslår å endre uttrykkene «fostringstilskot» og «tilskot» til «barnebidrag» og «bidrag», for å legge ordlyden tettere opp mot dagligtale. Utvalget foreslår også å endre begrepene «forsyting» til «forsørging», «særtilskot» til «særbidrag» og «tilskotsfut» til «bidragsmyndigheit». Utvalget foreslår at kapittelet bør hete «forsørgingsplikt».

Utvalget foreslår at barns rett til medvirkning tas inn i et innledende kapittel i ny barnelov, se proposisjonens punkt 4.4.

9.6 Høringsinstansenes syn

Noen høringsinstanser er enige i utvalgets vurdering av at systemet som ligger til grunn for dagens ordning i all hovedsak fungerer godt, herunder Bufetat region øst, Foreningen 2 foreldre og Trøndelag tingrett. Flere høringsinstanser peker likevel på utfordringer med dagens regelverk og behov for ytterligere utredninger og endringer.

Advokatforeningen mener man bør søke mot et regelsett hvor spørsmål om bosted og samvær i mindre grad påvirker foreldrenes økonomiske situasjon enn i dag. Foreningen 2 foreldre påpeker at selv om det overordnede bidragssystemet fungerer greit, så er de uenige med utvalget om at det er symmetri i regelverket. Foreningen 2 Foreldre mener underholdskostnaden bør være nøktern og ikke av en slik størrelse at den kan hindre barnets beste med lik botid i to hjem. Mannsforum er overrasket over manglende forslag til endringer. Mannsforum mener at dagens regelverk virker sterkt konfliktdrivende og trenger en skikkelig revisjon.

Barneombudet kan ikke se at utvalget har lagt fram kunnskap om hvordan bidragsreglene fungerer i dag, eller synliggjort hvilke vurderinger som ligger til grunn for konklusjonen om at bidragsordningen fungerer godt. Barneombudet får innspill om at dagens bidragsregler er konfliktdrivende og har stor betydning for bosteds- og samværsløsninger for barnet.

Bufdir viser til at det i mekling kommer frem at økonomi er en driver til konflikt om bosteds- og samværsordninger for barn etter samlivsbrudd. De etterlyser en bredere utredning av betydningen av økonomi for foreldrenes valg av bostedsløsning for barn, og om det er nødvendig med endringer i bidragsreglene og annet regelverk for at økonomi ikke skal ha en avgjørende betydning for valg av bostedsløsning. Bufetat region Midt-Norge erfarer også at spørsmål knyttet til barnebidrag er underkommunisert som konfliktdrivende område mellom foreldrene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter i hovedsak utvalgets forslag til endringer i sentrale begreper i bidragslovgivningen. Bufetat region nord støtter forslagene om terminologiske endringer. Skattedirektoratet mener det er bra at terminologien foreslås tilpasset dagens bruk. De påpeker at det har skjedd flere organisatoriske endringer siden enkelte av begrepene kom til.

9.7 Departementets vurdering

Overordnet

Departementet følger delvis opp utvalgets forslag til språklige endringer. Departementet følger ikke opp utvalgets forslag knyttet til endringer av avtalt eller fastsatt barnebidrag, barnebidrag etter fylte 18 år og domstolsbehandling av barnebidrag.

Departementet mener at utvalgets forslag om adgangen til å få endret et avtalt eller fastsatt barnebidrag, kan medføre en økning i antallet som ber Arbeids- og velferdsetaten om en endring. Det kan bidra til et mindre forutsigbart bidragssystem og kan innebære økt konflikt for foreldrene. Forslaget vil også kreve økte ressurser hos Arbeids- og velferdsetaten.

Departementet ser at det kan være gode argumenter for en automatisk videreføring av barnebidrag etter barnet har fylt 18 år. Det vil imidlertid kreve en systemomlegging og departementet foreslår ikke dette nå. Særregelen i barneloven § 68 for ungdommer under annen utdanning, kan være viktig for at barn bosatt i utlandet skal kunne få barnebidrag. Departementet foreslår derfor at denne særregelen skal bestå.

Departementet mener at det kan være uheldig å fjerne bestemmelsen om domstolsbehandling helt, selv om den benyttes i liten grad i dag. Henvisning av saker til domstolen kan være nødvendig i spesielt konfliktfylte saker, for eksempel hvor det er uenighet om faktiske forhold. Departementet foreslår derfor at den muligheten skal bestå.

Departementet støtter utvalgets forslag om å bytte ut en del sentrale ord til mer moderne og kjente begreper. Det er et mål at den nye barneloven utformes slik at denne er enklere for leseren å forstå. Departementet foreslår også noen andre språklige endringer enn de foreslått av utvalget. Departementet mener at disse endringene kan gjennomføres uten materielle konsekvenser for bidragsregelverket.

Departementet støtter utvalgets forslag om å endre ordene «tilskot» og «fostringstilskot» til ordene «bidrag» og «barnebidrag». Departementet foreslår at det i lovteksten defineres hva som utgjør barnebidrag, og mener det bør klargjøres at det også omfatter bidrag til barn over 18 år. Departementet mener at denne begrepsbruken gjør regelverket gjenkjennelig, da det er i tråd med folks dagligtale. Departementet mener det også vil tydeliggjøre at bidrag er en samlebetegnelse for barnebidrag, barnebidrag til barn over 18 år og særbidrag. Utvalget har foreslått at kapittelet i barneloven skal endre navn fra «fostringsplikt» til «forsørgingsplikt». Departementet støtter delvis dette forslaget og foreslår at ordene «forsyte» og «fostre» gjennomgående endres til «forsørge». Departementet mener at det bidrar til å unngå uklarheter knyttet til hva som ligger i det å forsørge. Departementet foreslår at tittelen på kapittelet i barneloven i større grad bør synliggjøre at det omhandler hvem som har ansvaret og plikten til å forsørge barnet, og hvordan plikten til å forsørge barnet ivaretas ved å betale bidrag. Departementet foreslår derfor at kapittelets tittel blir «Forsørgeransvar og bidragsplikt m.m.» Departementet foreslår at ordet «tilskotsfut» erstattes med «Arbeids- og velferdsetaten» i stedet for «bidragsmyndigheit», for å klargjøre hvilket organ som forvalter regelverket og bidra til en ensartet begrepsbruk i ny barnelov.

Utvalget har foreslått en delvis omlegging av kapittelet med endret lovsstruktur på lovbestemmelsene. Departementet har valgt å beholde gjeldende retts lovsstruktur, ettersom de materielle forslagene fra utvalget ikke følges opp. Departementet foreslår likevel å flytte noen av leddene innad i enkelte bestemmelser for å gjøre innholdet i disse mer sammenhengende.

Departementet viser til omtalen i proposisjonen punkt 7.7.6 om lovforslaget §§ 7-1 og 7-2 og betydning for bidrag ved delt bosted. Ved valg av delt bosted er det egne regler for fastsettelse av barnebidrag, se proposisjonen punkt 9.3

Departementet foreslår at barns rett til medvirkning reguleres i et innledende rettighetskapittel, se lovforslaget kapittel 1 § 1-2. Lovreguleringen er ikke ment å medføre endring av barns rolle i bidragssaker, et barn er først part i en bidragssak når det har fylt 18 år. Gjeldende praksis for barns rett til medvirkning i en bidragssak er ment videreført.

Videre arbeid med regelverket

Regelverket for barnebidrag er et viktig virkemiddel for å sikre at barn i delte familier blir forsørget. Når barnebidrag avtales eller fastsettes, kan foreldrene ha ulike, og i noen tilfeller motstridende interesser. Det kan oppstå uenigheter om hvordan det økonomiske ansvaret skal fordeles. Innretningen av og endringer i regelverket for bidrag kan dermed bli mottatt på ulike måter avhengig av om man er bidragsmottaker eller bidragspliktig.

Departementet viser til omtale av anmodningsvedtak nr. 715 i proposisjonens punkt. 2.1. Departementet har utredet problemstillingen anmodningsvedtaket løfter og ser at dagens regelverk kan gi rom for tilpasninger som kan brukes strategisk i uenigheter om barn, for eksempel når det gjelder omfanget av samvær. Tilpasningsmulighetene kan, i kombinasjon med foreldres ulike interesser, skape eller forsterke konflikt mellom foreldre. Regelverket kan også redusere insentivene til å øke egen arbeidsinnsats, samt gjøre at foreldre langt på vei må anses å ha felles økonomi – selv om de har gått fra hverandre eller aldri har delt samliv. I arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket og arbeidet med ny barnelov har departementet sett på flere spørsmål knyttet til samværshindring og hvordan økonomi spiller inn i saker om samvær og samværshindring, se også omtale av dette i proposisjonens punkt 8.7. Det er en rekke dilemma og ulike hensyn i saker om samværshindring. Det er ofte større uenigheter knyttet til hvor barnet skal bo og samvær for barn i slike saker. Det overordnede hensynet med reglene om barnebidrag og foreldrene sitt forsørgeransvar er å sikre behovet barn har for å bli forsørget. Når barnebidrag blir fastsatt har dette hensynet fortrinn foran andre viktige hensyn. Høyesterett har i HR- 2024-1686-A lagt til grunn at bidragsregelverket må forstås slik at det er avgjørende for bidragsplikten hvor barnet faktisk bor og ikke hva som er bestemt om hvor barnet skulle bo. Departementet arbeider med å finne gode løsninger for å hindre økonomiske insentiver for samværshindring, samtidig som man ivaretar barnets rett til å bli forsørget.

Regelverket for barnebidrag er komplisert og skal ivareta flere vektige hensyn. Barnelovutvalget har påpekt at regelverket synes noe utilgjengelig og fragmentert, og dette støttes av flere høringsinstanser. Departementet foreslår derfor i denne proposisjonen flere språklige endringer for å gjøre regelverket mer forståelig. Departementet vil jobbe videre med regelverket med mål om å innrette det slik at barn sikres tilstrekkelig forsørgelse på en måte som gir minst mulig utilsiktede virkninger. Departementet vil i det videre arbeidet ta med seg innspillene fra høringsinstansene.