15 Ikraftsetting- og overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

Departementet foreslår at loven gjelder fra den tid Kongen fastsetter. De enkelte bestemmelsene kan tre i kraft til ulik tid.

Vesentlige deler av loven innebærer en videreføring av gjeldende rett. For disse tilfellene er det ikke behov for særskilte overgangsregler. På enkelte områder medfører imidlertid den nye loven endringer som får betydning for tidspunkt for ikraftsetting og hvor det kan være behov for overgangsbestemmelser. Departementet kan gi nærmere overgangsregler i forskrift.

Lovforslaget kapittel 2 til 5 innebærer i det vesentlige en videreføring av reglene om etablering av foreldreskap. For endringene i reglene om fastsettelse av medmorskap og reglene om gjeninnføring av tidsfrister for å reise sak om endring av farskap, er det behov for tydelige regler om skjæringstidspunkt mv., og det kan være behov for overgangsregler. Fastsetting av medmorskap vil før ny lov trer i kraft måtte skje ved søknad til folkeregistermyndigheten. Etter de nye bestemmelsene, skal medmorskapet fastsettes på bakgrunn av samtykket som er gitt til den assisterte befruktningen. Departementet legger til grunn at samtykket til assistert befruktning må være gitt etter at den nye loven har trådt i kraft, for at den nye etableringsformen for medmorskap skal komme til anvendelse. For assistert befruktning som er gjennomført tidligere, men hvor det ikke er søkt om medmorskap, må søknad fremmes for folkeregistermyndigheten. Folkeregistermyndigheten vil fortsatt kunne behandle begjæring om medmorskap for tilfeller hvor den assisterte befruktningen er gjennomført før ny lov trer i kraft, eller den er gjennomført i utlandet og hvor vilkårene i norsk lov er oppfylt. Bestemmelsene i kapittel 4 om rettergang i saker om foreldreskap vil for øvrig komme til anvendelse i tilfeller hvor søksmålet reises etter at ny lov har trådt i kraft. Det samme vil gjelde for kapittel 5 med prosessregler for andre slektskapssaker enn foreldreskapssaker.

Departementet foreslår endringer i flere andre lover som følge av endringene i barneloven, se lovforslaget § 17-3. Endringene i andre lover er hovedsakelig som følge av at bestemmelsene i gjeldende barnelov er plassert i nye paragrafer, slik at henvisningene i andre lover må endres. Større endringer i andre lover er nærmere omtalt i merknaden til § 17-3. Departementet har i samråd med berørte departementer i lovforslaget tatt høyde for lovendringer som følge av andre proposisjoner. Finansdepartementet har i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet lagt frem Prop. 37 L (2024–2025) Lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet har også lagt frem lovproposisjon til endringer i rettshjelploven.