16 Økonomiske og administrative konsekvenser

Overordnet

Lovforslaget innebærer på mange områder en videreføring av gjeldende barnelov. Det foreslås imidlertid også enkelte nye bestemmelser. Nedenfor redegjøres det kapittelvis for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget.

Forslag til ny barnelov, vil medføre at alle profesjonelle aktører som forholder seg til denne, må sette seg inn i de nye bestemmelsene. Dette vil få noen administrative konsekvenser for blant annet domstolene, familieverntjenesten, eksterne meklere, Arbeids- og velferdsetaten, statsforvalterne, folkeregistermyndigheten, skatteetaten, namsmannen mv.

Forslag om endringer med økonomiske konsekvenser som eventuelt ikke kan tas innenfor gjeldende budsjettrammer, vil ikke kunne tre i kraft før det er budsjettmessig dekning for endringene.

Barns rettigheter §§ 1-1 til 1-5

Kapittel 1 er nytt og innebærer nye bestemmelser om barns rettigheter. Samtlige bestemmelser i kapittel 1 gjentar og tolkes i samsvar med gjeldende rett, og representerer ingen utvidede forpliktelser for verken myndigheter eller foreldre. Det følger ingen administrative eller økonomiske konsekvenser av de nye bestemmelsene. Innarbeidelsen av rettighetene kan effektivisere rettsprosesser og saksbehandling noe, ettersom de sentrale barnerettighetene blir lettere tilgjengelig for rettsanvender mv.

Foreldreskap §§ 2-1 til 5-5

Etter § 2-3 skal medmorskap etableres på grunnlag av samtykket som er gitt til assistert befruktning. Skatteetaten oppgir at de behandler om lag 300 søknader om medmorskap årlig. Det antas at de fleste av disse sakene nå vil kunne registreres som følge av samtykke til assistert befruktning uten søknad. Medmorskapet skal fastsettes når barnet fødselsregistreres og på denne måten likestilles med registrering av farskap. Det er nødvending med utarbeiding av rutiner for informasjonsflyt mellom helsepersonell og folkeregistermyndigheten for å kunne utveksle informasjon om at det foreligger samtykke til assistert befruktning slik at medmorskap skal kunne registreres i Folkeregisteret. Sakene som gjelder etablering av medmorskap som følge av assistert befruktning gjennomført i utlandet, må behandles på egnet måte blant annet med dokumentasjonskontroll. Det legges til grunn at krav til den nærmere saksbehandlingen kan fastsettes i forskrift både når det gjelder etablering av medmorskap med grunnlag i assistert befruktning foretatt i Norge, og når det begjæres medmorskap etter assistert befruktning foretatt i utlandet. Departementet legger til grunn at de økonomiske og administrative konsekvensene for berørte instanser må utredes nærmere, og eventuelt vurderes i den ordinære budsjettprosessen.

Tilrettelegging for nødvendig informasjonsflyt mellom de berørte instansene for å etablere foreldreskap må sees i sammenheng med opplysninger om at det i praksis ikke sendes kopi av fødselsmeldingen til Arbeids- og velferdsetaten når farskap ikke er fastsatt eller foreldrene ikke bor sammen, slik det er pålagt i barneloven § 1 og helsepersonelloven § 35. For å tilrettelegge for at Arbeids- og velferdsetaten kan motta nødvendige opplysninger for å ivareta sine lovpålagte oppgaver om å følge opp etablering av foreldreskap i tilfeller hvor dette ikke gjøres automatisk eller frivillig av foreldrene, er det behov for å utforme nærmere regler i forskrift. Departementet viser til behov for dialog med berørte instanser i forbindelse med utredning og høring av forskrift. Utforming av rutiner for informasjonsflyt i saker om etablering av farskap må sees i sammenheng med utforming av rutiner for informasjonsflyt i saker om etablering av medmorskap. Departementet legger til grunn at de økonomiske og administrative konsekvensene for de berørte etatene må utredes nærmere, og eventuelt vurderes i den ordinære budsjettprosessen.

Det gjøres flere endringer i saker om rettergang i saker om foreldreskap. Gjeninnføring av tidsfrister for å reise sak om endring av farskap i § 4-5 vil ha få økonomiske og administrative konsekvenser, men vil kunne føre til noen færre saker for retten og dermed en liten innsparing.

Gjeldende regel om at retten skal bære kostnadene som retten har med saken, videreføres i § 4-13. Bestemmelsen omfatter nå også morskapssaker som behandles av domstolene, som årlig utgjør mindre enn fem saker. Departementet legger til grunn at utvidelsen til også å omfatte morskapssaker vil innebære en helt marginal økning av saksomfanget totalt, og at dette ikke vil medføre merutgifter av betydning. Utgiftene som Arbeids- og velferdsetaten, domstolene og utenriksstasjonene har til DNA-analyse, dekkes av departementet over statsbudsjettets kapittel 841. Det er ikke forslag som tilsier at disse utgiftene vil øke som følge av ny lov.

Foreldreansvar §§ 6-1 til 6-12

Forslaget til bestemmelsen om omsorgsplikt viderefører gjeldende rett, med tilføyelser som presiserer foreldre med foreldreansvar sin plikt til å samarbeide, og å hensynta at hva som er best for barnet kan endre seg gjennom barnets oppvekst. Begge tilføyelser presiserer det som allerede følger av gjeldende rett. Endringene antas ikke å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om forbud mot utenlandsreise medfører en endring av gjeldende rett ved at det ikke lenger vil være mulig å sette bort barnet til andre som virkemiddel for å realisere et utreiseforbud. Den aktuelle bestemmelsen som tas ut synes ikke å ha hatt noen praktisk betydning på lenge. Departementet legger til grunn at endringen ikke vil medføre noen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Forslaget om senket aldersgrense for inn- og utmelding av foreninger antas ikke å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Barn under 15 år kan også etter gjeldende rett være medlemmer i foreninger med foreldrenes samtykke, og slike medlemmer teller allerede med i grunnlaget for tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Forslaget om en ny personvernbestemmelse er en overordnet bestemmelse som i hovedsak ikke antas å ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Bestemmelsen gir barn rett til å nekte samtykke til deling av lydopptak, bilder og film på nett, men slik at foreldre fortsatt må gi samtykke utad. Bestemmelsen legger derfor ikke opp til en endring i måten behandlere av slike opplysninger innhenter samtykke på, og det legges til grunn at endringen ikke har nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.

Bosted og beslutningsmyndighet §§ 7-1 til 7-3

Forslaget medfører endring i gjeldende rett ved at reglene om bosted og myndighet er skilt fra hverandre, og det er innført en hovedregel om daglig myndighet etter samlivsbrudd.

Reguleringen av bosted viderefører gjeldende rett om at foreldre fritt kan avtale hvor barnet skal bo. Det er vanskelig å forutsi om forslaget vil medføre en økning i antall foreldre som vil avtale delt bosted istedenfor samvær. Forslaget vil gi foreldre større fleksibilitet til å velge eller ikke velge delt bosted, ettersom myndigheten er regulert for seg.

Forslaget om å skille reglene om myndighet og bosted gjør at konsekvensene etter barneloven av å velge delt bosted og samvær blir mindre. Det fremgår ikke av gjeldende barnelov, eller av forslaget til ny lov, hvor mye botid som skal til for at en forelder skal kunne anses å ha barnet boende hos seg. Det er heller ingen automatikk i at barnet har delt bosted selv om botiden hos begge er betydelig, da det bestemmes av foreldrenes avtale om bosted, og ikke av avtalt (eller faktisk) tidsfordeling. En forelder kan ha opptil 50 prosent samvær, slik at en bostedsforelder og en samværsforelder i prinsippet kan ha like mye botid med barnet.

Det er i dag identifisert insentiver utenfor barneloven som kan påvirke valg av ordning (delt bosted eller samvær). For foreldre som er alene med barn gjelder ulike stønader og særtillegg. Det er noen få ytelser som gis til begge ved delt bosted (bostøtte nevnes under). Departementet legger til grunn at disse ytelsene baserer seg på at barnet bor hos begge foreldrene, og at det derfor ikke vil påvirke disse ytelsene at det blir innført en hovedregel om daglig myndighet. Dette vil departementet se på før ikrafttredelse.

Bostøtte blir beregnet blant annet på grunnlag av antall voksne og barn i husstanden. Et ekstra barn i husstanden vil normalt bety noe høyere bostøtte. Etter forskrift 29. november 2012 nr. 1283 om bustøtte § 10 andre ledd kan begge foreldre regne barnet som del av sin husstand dersom det er avtalt eller fastsatt delt bosted, uavhengig av tiden barnet faktisk er hos hver av foreldrene. Bostøtte blir ikke gitt dersom en forelder har betydelig samvær. Betydelig samvær er ikke tilstrekkelig. Det er vanskelig, som nevnt, å forutsi om det vil bli en økning i andelen foreldre som avtaler delt bosted, men departementet legger til grunn at det ikke vil medføre økonomiske konsekvenser av betydning for bostøtten.

Ved offentlig utmåling av barnebidrag kan det etter gjeldende rett ha betydning om foreldrene har avtalt (eller retten har fastsatt) delt bosted eller bosted hos én av foreldrene, ettersom utmålingen tar utgangspunkt i at foreldrene har omtrent lik forsørgelsesbyrde ved delt bosted. Dette gjelder selv om foreldrene har avtalt at barnet skal ha delt bosted, men bo mest hos én av foreldrene. Dersom forslaget bidrar til en økning av foreldre som velger delt bosted uten å ha barnet like mye boende hos seg, så kan det ved offentlig fastsettelse av barnebidrag fastsettes flere barnebidrag som ikke gjenspeiler botiden hos foreldrene. Dette er en problemstilling også etter gjeldende rett, og departementet vil se på om forslaget forsterker problemstillingen og om det kan aktualisere et behov for endringer i reguleringen av bidrag ved delt bosted. Departementet mener forslaget om daglig myndighet i seg selv ikke vil medføre økonomiske konsekvenser for offentlig utmåling av barnebidrag.

Departementet legger etter dette til grunn at det ikke skapes nye insentiver utover de som allerede eksisterer for om foreldre vil velge delt bosted eller samvær, og legger derfor til grunn at forslaget om et tydeligere skille mellom reglene om bosted og myndighet, og innføre en hovedregel om daglig myndighet, ikke medfører økonomiske konsekvenser av betydning hva gjelder offentlige ytelser. Departementet mener imidlertid det er grunn til å se på regelverk som bygger på barneloven for å se nærmere på begrepsbruk, fortrinnsvis i forkant av lovens ikrafttredelse.

Departementet vurderer at forslaget om at foreldre kan gå til sak om både bosted og daglig myndighet ikke vil medføre nevneverdig økning i antall saker for domstolen. Dette vil i dag omfattes av adgangen til å gå til retten med sak om bosted. Departementet vurderer på denne bakgrunn at forslaget ikke vil medfører økonomiske konsekvenser av betydning for verken domstolene eller familievernkontorene.

Samvær §§ 8-1 til 8-9

Forslaget til bestemmelse om samværsrett for andre enn foreldrene inntatt i § 8-9 utvider kretsen av personer som kan reise sak med krav om samvær med barnet, sammenlignet med gjeldende bestemmelse, jf. barneloven § 45. Bestemmelsen utvides slik at andre med «nær tilknytning» kan kreve samvær i særlige tilfeller. Samtidig tilsier både kravet om at tilknytningen skal være nær og vilkåret om at det kreves «særlege høve» at det vil være et begrenset antall personer som kan kreve samvær. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om at det skal kreves én time mekling med forelderen eller foreldrene før de som vil ha samvær kan gå til sak. Dette gjelder både de som vil reise sak etter bestemmelsens første ledd og de som ønsker samvær etter andre ledd. Det antas at det er få tilfeller hvor rett til samvær etter § 8-9 kreves, og at dette neppe utgjør noe stor økning i arbeidsbyrde for familievernkontorene som hvert år behandler 21 000 saker. Samtidig vil mekling kunne føre til at noen likevel ikke reiser slik sak, og at det blir enighet om samvær eller ikke samvær uten at saken tas til domstolen. Uansett vil dette være få tilfeller det er snakk om. Departementet legger derfor til grunn at forslaget om utvidelse av gruppen som kan kreve samvær med barnet ikke medfører økonomiske konsekvenser av betydning for verken domstolene eller familievernkontorene.

Forslagene i kapittelet for øvrig innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett med enkelte presiseringer og språklige endringer, og antas derfor ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Barnebidrag §§ 9-1 til 9-15

Forslagene innebærer en videreføring og presisering av gjeldende rett og antas ikke å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Mekling §§ 10-1 til 10-6

Forslaget om at retten kan innhente et skriftlig notat fra mekleren er en endring som vil medføre økt arbeidsmengde for meklere. Dersom det legges til grunn at det vil bli etterspurt et slikt notat i tilnærmet alle foreldretvistsaker som kommer til domstolene, vil det være snakk om mellom 2500 og 2700 saker årlig. Gitt at mekleren i snitt bruker en halv time på å håndtere og besvare en slik forespørsel fra domstolen, vil det totalt medføre om lag 1300 timer i året.

Forslaget om notat fra mekleren er en endring som forutsetter at det føres referat fra meklingen i foreldretvistmeklinger, og også dette medfører ekstra arbeid for meklere sammenlignet med i dag. I dag føres det ikke noe annet enn meklingsprotokoll, som angir personalia og praktisk informasjon om gjennomføring av meklingen. Ifølge statistikk fra SSB for 2023 hadde familievernet 5 233 foreldretvistmeklinger, og eksterne meklere hadde 1 719 foreldretvistmeklinger. Dette medfører at meklere må skrive referat i om lag 7 000 saker. Referatet har et begrenset formål, og er ment å gi en kortfattet nedtegnelse av hva partene er uenige om, og meklers vurdering av om saken er egnet for videre mekling. Dette skal gi grunnlag for å kunne skrive et notat fra mekleren til retten, dersom det blir aktuelt. Departementet vil vurdere behovet for å utarbeide en mal for referatet. Gitt at mekleren bruker i snitt 15 minutter på å skrive referat fra meklingen, vil det være snakk om lag 1750 timers arbeid i året knyttet til dette. Totalt vil en ny bestemmelse om innhenting av notat fra mekleren medføre om lag 3050 timers arbeid for familievernet og eksterne meklere. Dette tilsvarer om lag 1,8 årsverk. Basert på statistikken gjengitt ovenfor, legges det til grunn at familievernet vil få om lag 70 prosent av merarbeidet knyttet til denne nye oppgaven, og eksterne meklere 30 prosent.

Forslaget om at det skal skrives referat fra barnesamtalen i forbindelse med foreldretvistmekling, vil også medføre noe ekstra ressursbruk. Det er imidlertid ikke samtale med barn i alle foreldretvistmeklinger. I 2023 ble barn hørt i 2 600 av de 21 500 meklingssakene, foreldretvistsaker inkludert, det vil si i om lag 12 prosent av sakene. Forslaget om at barnet har rett til egen samtale med mekleren kan innebære en økning i antall barnesamtaler. Departementet legger anslagsvis til grunn at det kan bli snakk om referat fra barnesamtale i 25 prosent av foreldretvistsakene, noe som innebærer 1825 saker. Tid til å skrive referat, kan anslagsvis settes til 15 minutter. Eventuell kontakt med retten om dette, kan anslagsvis settes til 30 minutter for hvert tilfelle, og vil basert på anslagene over kunne skje i om lag 650 saker. Dette vil samlet sett medføre behov tilsvarende 0,5 årsverk. For familieverntjenestens del, som har den største andelen slike meklingssaker, vil det bety en omfordeling av ressurser fra klientarbeid til administrativt arbeid, og vil måtte dekkes innenfor familievernets budsjett. For eksterne meklere, som krever godtgjørelse etter satsene for fri rettshjelp, og som finansieres over statsbudsjettet kapittel 841 Samliv og konfliktløysing, post 21, vil endringene medføre økte utgifter for staten til dette. Basert på statistikken gjengitt ovenfor, legger departementet til grunn at familievernet vil få om lag 70 prosent av merarbeidet knyttet til denne nye oppgaven, og eksterne meklere rundt 30 prosent. Budsjettmessige konsekvenser av forslaget vil følges opp i den ordinære budsjettprosessen, og departementet legger til grunn at dette håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om at barnet har rett til en egen samtale med mekleren uten samtykke fra de med foreldreansvar, medfører endringer ved at det kan bli noen flere samtaler med barn under mekling. I 2023 ble det gjennomført barnesamtale i om lag 2 600 meklingssaker, det vil si i om lag 12 prosent av det totale antall meklingene. Andelen barn i alderen 7-15 år som har møtt på en meklingssamtale var i flere år på mellom 20 og 26 prosent. Flere barnesamtaler vil for familievernets del måtte dekkes innenfor gjeldende budsjett. For eksterne meklere, vil forslaget medføre at mekleren kan kreve godtgjørelse for barnesamtalen. Departementet legger til grunn at familievernet har den største andelen av disse samtalene, tilsvarende 70 prosent. Dersom det blir en økning til barnesamtaler i 25 prosent av sakene, altså om lag en dobling, blir det 2750 flere samtaler. Forslaget krever at mekleren tilbyr barnet en slik samtale. Det foreligger allerede materiell med invitasjon og informasjon om dette, som kan benyttes. Forslaget krever også at meklere har rutiner for hvordan de håndterer henvendelser fra barn som ønsker å snakke med mekler, og at det praktisk legges til rette for slike samtaler. Dette vil medføre noe økte administrative utgifter for familievernet og eksterne meklere, og departementet legger til grunn at dette håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om å innføre underkategorier av mekling vurderes å ikke gi vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget vil ikke innebære et utvidet tilbud sammenlignet med i dag. Det er mål at familievernet skal gi et mer tilpasset meklingstilbud. En virkningsfull gjennomføring av dette krever forskriftsendringer, og departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. De økonomiske og administrative konsekvensene vil bli utredet i dette arbeidet.

Behandling av foreldretvister i domstolene §§ 11-1 til 11-4 og §§ 12-1 til 12-15

Forslaget om at retten kan innhente et skriftlig notat fra mekleren, forutsetter et krav om samtykke fra partene. Dommeren må undersøke om det foreligger slikt samtykke, og eventuelt be mekleren om et notat fra mekling. En slik bestemmelse vil dermed kreve noe saksbehandling i domstolen.

Forslaget om at retten skal vurdere å sende en sak tilbake til ytterligere mekling i familievernet innebærer at dommeren får en ny plikt, men at denne er begrenset til å gjøre en vurdering. Barneloven har allerede en bestemmelse om tilbakesending av saker til mekling, slik at vurdering av og tilbakesending av saker til mekling er noe dommere allerede gjør etter dagens lov. En slik bestemmelse, der dommer får en plikt til å vurdere, antas å medføre lite merarbeid sammenlignet med i dag. For familievernet vil forslaget medføre at det kan bli noen flere saker som henvises fra retten, og dette vil medføre noe mer arbeid. Samlet sett kan forslaget føre til at noen flere saker løses på et tidligere stadium, og at det slik vil bli færre hovedforhandlinger for retten, noe som kan innebære en innsparing for det offentlige.

Forslaget om at retten etter krav fra en part skal treffe midlertidig avgjørelse i saker om samværshindring, er en ny bestemmelse som kan medføre noen flere midlertidige avgjørelser i domstolene, og dermed noe økt tidsbruk i domstolene knyttet til dette. Forslaget innebærer en utvidelse av domstolens plikt, ettersom plikten i dag gjelder saker med risiko for vold mv. Forslaget om å innføre en frist på seks uker, så vidt mulig, for å treffe midlertidig avgjørelse der retten har plikt til det, innebærer at disse sakene må prioriteres for hurtig saksbehandling i domstolen.

Forslaget om å innføre en hjemmel for å forvalte en oversikt over sakkyndige vurderes ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser. En virkningsfull gjennomføring av tiltakene forutsetter nærmere regulering i forskrift og budsjettmessig dekning for denne reguleringen.

Foreldreansvar etter dødsfall §§ 13-1 til 13-4

Forslaget innebærer en videreføring av gjeldende rett og antas ikke å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Tvangskraft og tvangsfullbyrdelse §§ 14-1 til 14-5

Forslagene innebærer hovedsakelig en videreføring og presisering av gjeldende rett og praksis, og antas derfor ikke å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Internasjonal privatrett §§ 15-1 til 15-10

Forslagene innebærer hovedsakelig en videreføring og presisering av gjeldende rett og antas ikke å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.