3 Formål og overordnede hensyn

3.1 En lov som er oppdatert i tråd med samfunnsutviklingen

Barneloven angår store deler av befolkningen. En god barnelov må sikre rettssikkerheten og rettighetene til både barn og foreldre.

Dagens barnelov har virket i over 40 år. I løpet av disse årene har samfunnet forandret seg, og barns og foreldres roller og vilkår i samfunnet er endret. Det har også skjedd forandringer i familiestrukturer og samlivsmønstre. Dette har skjedd gjennom større likestilling mellom far og mor i deres forhold til barnet, og ved at barnet har en mer selvstendig rettsstilling, som også er styrket. Andre familiesammensetninger enn den tradisjonelle kjernefamilien har blitt vanligere og mer akseptert. Stadig flere saker etter barneloven, både saker om foreldreskap og foreldretvister, har også tilknytning til flere land, som kan gjøre sakene mer krevende å behandle. Departementets forslag til ny barnelov gir et oppdatert lovverk som er tilpasset dagens samfunn.

Det har gjennom de siste tiårene skjedd en stadig større rettsliggjøring av samfunnet. Det internasjonale samarbeidet på barne- og familieområdet har blitt større. Norges folkerettslige forpliktelser på området er gjenstand for en dynamisk utvikling drevet av blant annet Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) og FN-organene. Norge er også medlem i Haagkonferansen for internasjonal privatrett, og har sluttet seg til blant annet Haagkonvensjonen 1980 om barnebortføring og Haagkonvensjonen 1996 om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. I tillegg har EØS-avtalen fått økende betydning også i barne- og familierettslige spørsmål, og særlig reglene om fri bevegelighet. Forslag til ny barnelov sikrer godt samsvar med internasjonale forpliktelser.

Barn og unge har i løpet av de siste tiårene fått et mer omfattende selvstendig rettsvern uavhengig av familien, etter både nasjonal og internasjonal rett. Utviklingen har gått i retning av at barn i økende grad får rett til å medvirke i saker som gjelder dem selv. Både prosessuelt og materielt har barn i norsk rett fått styrket sine rettigheter, og hensynet til barnet ligger i dag bak utformingen av en rekke regler som er styrende for rettsprosessen i en foreldretvist. Barns rettigheter tydeliggjøres gjennom forslag til ny barnelov, blant annet gjennom et nytt innledende kapittel i loven om barns grunnleggende rettigheter.

Et trygt familieliv er viktig for helsen, livskvaliteten og utviklingen til barn – uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ei. Foreldrene har ansvar for å ivareta dette. Foreldre har både rettigheter og plikter overfor barnet. Dette er forhold som har blitt vurdert samlet i proposisjonen, og som har betydning for oppvekstbetingelsene for barn i Norge. Ny barnelov legger til rette for at begge foreldre kan være delaktige omsorgspersoner for barna sine, også etter samlivsbrudd, blant annet gjennom presiseringer av omsorgsplikten, hovedregel om daglig myndighet over barnet etter samlivsbrudd og mer fleksible regler for avtaler om bosted. Departementet mener dette vil forebygge konflikt og bedre ivareta barnas behov.

Generelt har det blitt økt oppmerksomhet i samfunnet på vold, og spesielt i familien. Det samme gjelder negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og overgrep mot barn. Se NOU 2024: 13 Lov og frihet – Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer. I denne proposisjonen styrkes barns rett til vern mot vold, blant annet ved at dette foreslås inntatt som en egen rettighetsbestemmelse i loven.

Det er viktig at barneloven kan leses og forstås av de som er brukere av loven. Særlig viktig er det at selve lovteksten kan leses av foreldre og eldre barn. Barneloven vil bli lest av brukere med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger for å forstå lovteksten. Det har derfor vært en målsetting for departementet å benytte ord og begreper som er enkle å forstå for leseren, og at loven er bygget opp på en logisk måte.

3.2 En lov som ivaretar og balanserer menneskerettslige forpliktelser

Innledning

Barneloven skal ivareta og balansere grunnleggende rettigheter for barn og foreldre. Dette stiller krav til utforming av lovens bestemmelser, men også krav til at praksis er i samsvar med forpliktelsene. Loven praktiseres både av foreldre, barn og andre personer og ulike instanser og myndigheter.

Etter Grunnloven, FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen), den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og andre konvensjoner er barn tilkjent rettigheter som berører mange sider ved barnets liv. Det påhviler foreldrene et stort ansvar i kraft av foreldreansvaret til å ivareta barnets rettigheter. Det er først og fremst foreldrene som skal ivareta og sørge for at barn får innfridd sine menneskerettigheter i det daglige, for eksempel retten til beskyttelse, omsorg og medvirkning. Myndighetene har samtidig ansvar for oppfyllelse av barns rettigheter på flere områder, og til å gripe inn når det er nødvendig. Myndighetene møter også barn direkte, blant annet i forbindelse med mekling i familievernet eller i domstolene ved en eventuell foreldretvistsak.

Samtidig som barneloven skal sikre barns rettigheter, skal den også ivareta foreldrenes rettssikkerhet og rettigheter. I flere tilfeller vil barn og foreldres interesser overlappe, men interessene kan også være motstridende. Barn og foreldres rett til familieliv kan stå i spenn med barnets rett til beskyttelse. Dette kan eksempelvis gjøre seg gjeldende i samværssaker. Menneskerettighetene stiller krav både til utforming av lovbestemmelser i barneloven og til behandling av konkrete saker. Departementet viser til at høringer og den offentlige debatten om endringer i barneloven ofte viser til løsninger som er til barnets beste. Det er imidlertid ulike syn på om barnets beste tilsier at det bør legges mer vekt på beskyttelse av barn eller mer vekt på barnets og foreldrenes rett til familieliv – generelt og i forbindelse med konkrete forslag. Departementet har lagt stor vekt på menneskerettslige forpliktelser og vurderer at ny barnelov som helhet ivaretar og balanserer forpliktelsene på en forsvarlig måte.

Tydelige og tilgjengelige barnerettigheter

I kapittel 1 i forslaget til ny barnelov blir enkelte sentrale rettigheter for barn foreslått inntatt. Formålet med dette er å tydeliggjøre at visse rettigheter på feltet er gjennomgripende for samtlige bestemmelser, og vil ha innvirkning for hvordan lovens øvrige bestemmelser skal tolkes. Samtidig er det også viktig å påpeke at blant de barnerettighetene som inntas i kapittel 1, kan det også finnes motsetninger som innebærer at det i enkeltsaker må foretas en avveining mellom de ulike rettighetene.

Departementet løfter frem hensynet til barnets beste, retten til å medvirke, retten til ikke-diskriminering, retten til omsorg, utvikling og beskyttelse og barnets rett til familieliv i rettighetskapittelet. Dette vil både tydeliggjøre barns rettigheter på barnelovens område, og sikre at både foreldre og rettsanvendere følger de allerede gjeldende barnerettighetene som er nedfelt i Grunnloven og internasjonale konvensjoner.

Det foreslås også flere andre bestemmelser i barneloven som styrker barns rettigheter. Det foreslås en ny bestemmelse om barns rett til personvern, og barns medbestemmelse og selvbestemmelse styrkes blant annet ved at retten til å melde seg inn i foreninger senkes fra 15 til 12 år. Det er også en rekke andre menneskerettighetsforpliktelser myndighetene har overfor både barn og foreldre. Forslag til ny barnelov balanserer menneskerettighetsforpliktelsene myndighetene har til både barn og foreldre, sammen med hensynet til et effektivt regelverk på et samfunnsområde med stor betydning for både voksne og barn.

Foreldreansvaret – krav og forventninger til foreldrene

Foreldreansvaret, som er regulert i barneloven, handler om ansvaret foreldre har for å gi omsorg, og den retten og plikten de har til å ta avgjørelser på vegne av barnet. Som nevnt over har foreldrene i kraft av foreldreansvaret et ansvar for å ivareta barnets rettigheter. Det er viktig at regelverket oppmuntrer til omsorg fra begge foreldrene. Departementet forslår å innføre en egen bestemmelse i barneloven, som del av bestemmelsen om omsorgsplikt for foreldre, som skal støtte opp om verdien av omsorg fra begge foreldre, og at samarbeidet knyttes til å ivareta helsen, livskvaliteten og utviklingen til barnet. En slik regel kan bidra til at begge foreldre fremheves i loven som omsorgspersoner etter samlivsbrudd, med et siktemål om samarbeid og helhetlig omsorgsutøvelse. Det foreslås også en ny presisering i loven om at de som har foreldreansvaret skal ta hensyn til at hva som er til barnets beste, kan endre seg gjennom oppveksten til barnet.

Å ivareta foreldreansvaret kan være krevende. Det er viktig at foreldre er kjent med omfanget av ansvaret de har og hva som er barnets rettigheter og behov. Noen foreldre kan ha behov for veiledning om foreldreansvaret, og hvilke forventninger samfunnet har til at dette følges opp i praksis. Foreldre kan også ha behov for støtte for å kunne ivareta det ansvaret de har. Det vil som oftest være til det beste for barnet og familien at foreldre som trenger det, får hjelp med utfordringer og støtte i foreldrerollen, slik at de kan oppfylle foreldreansvaret sitt og være gode omsorgspersoner for barna sine. Både foreldreansvaret, forventningen til foreldrene, og foreldrestøtte er omtalt i denne proposisjonen.

Likestilt utgangspunkt for foreldre

Barnets foreldre bør ha et mest mulig likestilt utgangspunkt i lov og praksis etter loven, slik at begge har mulighet til å gi barnet omsorg, både gjennom å tilbringe tid med barnet og ta del i avgjørelser om barnet, innenfor rammen av det enkelte barns beste. Dette gjelder enten foreldrene bor sammen eller ikke. Departementet ønsker å legge til rette for at foreldre i størst mulig grad kan ta avgjørelser om barnets hverdag og omsorgssituasjon på bakgrunn av hva de mener vil være til det beste for barnet. Dette må samtidig skje på en slik måte at barnets rett til å bli hørt ivaretas. Spørsmålet om å innføre delt bosted som lovens hovedregel er vurdert, se proposisjonens punkt 7.7.2. Departementet foreslår imidlertid ikke en slik endring, begrunnet med at barnet må sikres en individuell vurdering i tråd med barnets grunnleggende rettigheter, særlig hensynet til barnets beste og barnets rett til medvirkning. Følgende forslag i ny barnelov bidrar til å styrke et likestilt utgangspunkt for foreldreskap, for ivareta barnets rett til omsorg fra begge foreldre og barnets og foreldres rett til å bevare sitt familieliv etter samlivsbrudd:

• Å innføre daglig myndighet som hovedregel etter samlivsbrudd.

• Å innføre en bestemmelse i reglene om foreldreansvar som tydeliggjør at foreldre så langt mulig skal samarbeide om å ivareta barnets helse, livskvalitet og utvikling.

• Å innføre at retten får plikt til å treffe en midlertidig avgjørelse, etter krav fra en part, i tilfeller der det er påstand om samværshindring, og så vidt mulig innen seks uker.

• Å gjøre det mer fleksibelt når foreldre kan velge delt bosted, ved å gå vekk fra tidligere føring om at barnet forutsettes å bo «betydelig tid» hos begge.

• Å ta bort kravet om «særlige grunner» for at retten skal kunne fastsette delt bosted.

• Å videreføre utgangspunktet om at alle barn fra fødselen skal ha foreldre med felles foreldreansvar.

• Å inkludere samværsforelders bokostnader i reisekostnader som deles mellom foreldrene etter inntekt, der samværet finner sted på barnets hjemsted.

En tydelig lov som gir et godt utgangspunkt for avtaler og avgjørelser til barnets beste

Saker om foreldreansvar, bosted og samvær skal forebygges og løses etter reglene i barneloven. Det er viktig at loven er enkel å forstå og praktisere for foreldrene, slik at ikke flere saker enn nødvendig tas til domstolen. Foreldrene har avtalefrihet når det gjelder valg om omsorgsløsninger for barnet etter samlivsbrudd og når foreldre ikke bor sammen. Foreldrene kan inngå avtaler om ordninger som passer deres situasjon, så langt de er enige. Familieretten er ikke gjennomregulert. Lovgiver har på en rekke områder overlatt til den enkelte å treffe egne beslutninger og forme egne liv. Foreldre har plikt til å ivareta hensynet til barnets beste også i disse tilfellene. Myndighetene har ikke noen kontroll med innholdet i slike avtaler. Hvordan man vil innordne sitt familieliv er et uttrykk for retten til familie- og privatliv etter blant annet Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Noen foreldre greier imidlertid ikke å komme fram til gode avtaleløsninger, og får en konflikt som varer over lengre tid. Det kan også være slik at det kan være tvil om eller sikkerhet for at barnet utsettes for risiko hos en av foreldrene. I slike tilfeller kan en forelder fremme sak for retten om bosted og samvær, og da er det domstolen som skal avgjøre utfallet. Barneloven gir domstolen adgang til å ta avgjørelser som griper sterkt inn i hverdagen og familielivet, blant annet gjennom avskjæring av eller sterke inngrep i samværsretten. Legalitetsprinsippet krever klare og presise hjemler for slike inngrep, jf. Grunnloven § 113.

3.3 En lov som ivaretar barns rett til beskyttelse

Barn har rett til beskyttelse mot vold, overgrep og annen risiko og myndighetene har en plikt til å sørge for at barn beskyttes. Vold og overgrep mot barn har alvorlige konsekvenser for barna det gjelder. Det kan være ødeleggende for deres fremtid på et bredt spekter av områder i livet, herunder helse, skole og relasjoner. Det har også store samfunnsmessige konsekvenser.

Foreldre har en plikt til å beskytte barnet, og foreldre har et viktig ansvar for å søke hjelp der et barn utsettes for risiko fra en forelder, eller fra andre. Barneloven gir ikke sanksjoner for manglende oppfyllelse av omsorgsplikten. Det offentlige har likevel et ansvar for å gripe inn og gi barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse dersom foreldrene ikke oppfyller sin omsorgsplikt, og barnet har blitt utsatt for vold eller overgrep fra sine omsorgspersoner, se barnevernsloven § 1-1. For at myndighetene skal kunne fange opp og gripe inn ved behov, er det viktig at både foreldre og andre tar kontakt med hjelpeinstanser ved bekymring for barnet.

Det er en rekke bestemmelser i barneloven som har som formål å beskytte barn mot vold og overgrep, og som skal sørge for at sakene håndteres og opplyses best mulig. Departementet ser at det i praksis kan være utfordringer med å beskytte barn mot skadelig samvær. Dette kan handle om at lovens intensjoner og føringer ikke etterleves i praksis, eller at det er uklart hvordan loven skal forstås. Departementet ser derfor behov for enkelte presiseringer i ny barnelov for å gi barn bedre beskyttelse. Det foreslås presisert at barn og foreldres rett til samvær gjelder med mindre samvær ikke er til barnets beste. Departementet viser også til forslaget i lovens innledende kapittel om å lovfeste barns rett til omsorg og beskyttelse. Disse presiseringene vil kunne føre til større oppmerksomhet om barns rettsvern i foreldretvister, både hos foreldre, meklere og dommere, og bidra til endring av praksis. Foreldres omsorgsplikt styrkes ved presiseringen av at foreldrene skal ivareta helsen, livskvaliteten og utviklingen til barnet. Det foreslås også enkelte endringer i saksbehandlingsreglene for domstolen, som vil legge bedre til rette for at saker med påstand om vold og annen risiko blir tilstrekkelig opplyst. Departementet foreslår at det presiseres i loven at retten også kan innhente politidokumenter der det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, som et tillegg til dagens formulering om å innhente uttalelser fra barnevernet og sosialtjenesten. Sentrale regler i gjeldende barnelov med formål å beskytte barn mot vold og overgrep foreslås videreført og dels forsterket:

• Vernet mot vold styrkes med egen rettighetsbestemmelse i ny lov. Bestemmelsen er generell, og retter seg særlig mot foreldre og domstolen i avgjørelser om foreldretvister.

• Dersom samvær ikke er til det beste for barnet, må domstolen avgjøre at det ikke skal være samvær. Domstolen kan sette vilkår for samvær, og kan pålegge samvær under tilsyn. Den som har kontaktforbud eller besøksforbud kan som hovedregel ikke ha samvær med barnet. Bestemmelsene videreføres med enkelte presiseringer.

• Ved krav fra en part, plikter retten å ta midlertidig avgjørelse i saken dersom det er risiko for at barnet blir utsatt for vold. Bestemmelsen videreføres, og det innføres en frist for retten til å treffe slik avgjørelse innen seks uker, så vidt mulig.

Det understrekes i proposisjonen at barn og foreldres rett til samvær ikke gjelder i de tilfeller samvær ikke er til barnets beste. Denne tematikken ble belyst gjennom Stortingets behandling av Dokument 8:15 (2024–2025), hvor Stortinget fattet vedtak som vil kreve ytterligere oppfølging. Å beskytte barn mot vold og overgrep er et prioritert arbeid for regjeringen, og grepene som gjøres i forslaget til ny barnelov må sees i sammenheng med de øvrige tiltakene som følger av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Barne- og familiedepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å følge opp mange av tiltakene på departementets område. Bufdir skal blant annet bidra til at krisesentrene gir veiledning til brukerne når det er spørsmål om samvær med barn ved mistanke om vold. Departementet påpeker at vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er et komplekst felt, som krever tverrfaglig tilnærming. Løsningen på disse utfordringene ligger ikke alene på reguleringen i barneloven eller lovgivingen for øvrig. Her er det også behov for andre tiltak, som utvikling av ulike tjenestetilbud.

Departementet arbeider også med ny lov om familieverntjenesten, og vil blant annet se nærmere på familievernets arbeid i saker der det er et høyt konfliktnivå mellom partene og saker der det kan være risiko for vold eller overgrep.

Departementet viser også til at det i ny barnevernslov, som ble vedtatt i 2021, er gjort endringer for å tilpasse loven bedre til dagens samfunn og familiemønstre og for å gi barn bedre beskyttelse. I barnevernsloven § 2-2 er det presisert at barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Dette omfatter begge foreldrenes hjem i tilfeller der barna har foreldre som ikke bor sammen, se Prop. 133 L (2020–2021). Det vil si at undersøkelsen må omfatte både hjemmet der barnet bor fast og samværshjemmet, uavhengig av hvilken bosteds- og samværsordning foreldrene formelt har for barnet. Der barnet har omsorgspersoner som ikke bor sammen, bør en undersøkelse rette seg mot begge for at barnevernstjenesten kan sies å ha vurdert barnets omsorgssituasjon på en forsvarlig måte.

I proposisjonen til ny barnevernslov har departementet også fremhevet viktigheten av rask oppfølging fra barnevernet i saker der det har kommet inn en bekymringsmelding om vold eller seksuelle overgrep mot barn. Bufdir og Politidirektoratet har sammen utarbeidet nasjonale retningslinjer for samhandling mellom politi og barnevernstjenesten ved bekymring om vold og/eller seksuelle overgrep mot barn. I tilfeller der en forelder er dømt for lovbrudd knyttet til vold eller overgrep vil barnevernstjenesten ofte være kjent med saken og være i gang med undersøkelse eller ha initiert barnevernstiltak.

Med ny barnevernslov ble det innført hjemmel i § 3-4 til å pålegge samværsforelder hjelpetiltak. I forarbeidene vises det til at dette kan bidra til en mer hensiktsmessig ivaretakelse av barnets behov i slike situasjoner, og at det også kan forhindre sak for domstolene om endringer i samværsordning etter barneloven. Se nærmere omtale av dette i Prop. 133 L (2020–2021) punkt 9.3.4. Det er imidlertid ikke hjemmel i barnevernsloven for å frata bare den ene forelderen foreldreansvaret, eller å endre den privatrettslige bosteds- og samværsordningen mellom foreldrene. Dette må etter gjeldende rett løses gjennom reglene i barneloven. Departementet viser i denne sammenheng til utredningen om bedre samordning mellom barneloven og barnevernsloven, omtalt over i punkt 2.1.

3.4 En lov som forebygger konflikt mellom foreldre

Et trygt familieliv er viktig for helsen, livskvaliteten og utviklingen til barn. Det er foreldrene som har hovedansvar for barns oppdragelse og utvikling, og som skal ivareta barnets grunnleggende rettigheter. Staten er forpliktet til å yte egnet støtte til foreldrene ved behov. Disse prinsippene følger blant annet av barnekonvensjonen og Grunnloven. Foreldrenes omsorgsplikt fremkommer også av barneloven. Foreldre kan i perioder ha større eller mindre utfordringer av ulik art. Når foreldre har utfordringer, som høyt konfliktnivå, kan dette ha alvorlige, negative konsekvenser for barnet. Det er derfor til det beste for barnet at foreldre som trenger det, får hjelp med utfordringer og konflikter og dessuten støtte i foreldrerollen, slik at de kan oppfylle foreldreansvaret sitt og være gode omsorgspersoner for barna sine.

Ny barnelov inneholder flere endringer som har til formål å forebygge og løse konflikter. Forslaget om daglig myndighet til begge etter samlivsbrudd, skal bidra til at foreldre får et rettslig likestilt utgangspunkt for å ivareta barnet, noe som kan bidra til færre konflikter og mer fleksible løsninger om bosted og samvær. At barnet har to foreldre som kan ta initiativ og følge opp barnet i barnehage, skole og på fritiden vil ofte være et gode for barnet. Under omsorgsplikten tilføyes det en bestemmelse som tydeliggjør at foreldre så langt mulig skal samarbeide, og en presisering av at foreldre må ta hensyn til at det som er best for barnet, kan endre seg gjennom barnets oppvekst, blant annet ut fra alder og modenhet. Barns grunnleggende rettigheter løftes i loven i et innledende kapittel, og blir dermed mer synlig for foreldre. Det vil være tydelig for foreldre hva de skal vurdere og hensynta når de skal inngå avtale etter samlivsbrudd. Barnet får en tydeligere stemme i forbindelse med mekling. Barnet får også rett til en egen samtale med mekler.

Det gjøres endringer i meklingsordningen og domstolsbehandlingen av foreldretvister, som for det første skal bidra til å dempe og løse konflikter, og for det andre fange opp barn som er i risiko og håndtere slike saker på en bedre måte enn i dag.

Formålet med mekling presiseres dit hen at det er å gi foreldre informasjon og et grunnlag for videre samarbeid om barnet, og å sette foreldrene i stand til å gjøre avtaler som ivaretar helsen, livskvaliteten og utviklingen til barnet. Ved samlivsbrudd skal foreldre møte til familiesamtale hos familievernet – dette tydeliggjør at foreldre er nærmest til å finne løsninger i de fleste tilfeller. Mekling blir etter forslaget forbeholdt tilfeller med kjent uenighet og konflikt, og hvor foreldre skal reise sak for domstolen eller er uenig om flytting. I familievernet er det utviklet et eget meklingsforløp for høykonfliktsaker, kalt prosessmekling. Departementet vil også se på om det bør være et eget meklingsforløp for flyttemeklinger. Der meklingen ikke fører til enighet, må partene ta saken for domstolen. Vedtatte endringer i rettshjelpsloven vil gi flere foreldre i foreldretvistsaker rett til fri rettshjelp etter behovsprøving. For noen foreldre vil en domstolsbehandling være nødvendig for at saken kan få en løsning. Retten får med ny lov en plikt til å vurdere om saken bør sendes tilbake til familievernet for mer mekling. Det innføres også en plikt for retten til å treffe en midlertidig avgjørelse, etter krav fra en part, i tilfeller der det er påstand om samværshindring, og at det er en frist på seks uker for dette, så vidt mulig. I de mest alvorlige sakene der det er risiko for barnets helse eller utvikling, har myndighetene et særskilt ansvar for barns beskyttelse, og det kan være behov for andre virkemidler enn de barneloven har for å beskytte barnet. Se omtale i punkt 3.3.

Det er behov for etterarbeid for å oppnå mål om forebygging og bedre beskyttelse av barn. Nye regler krever god informasjon for god implementering, og det må på plass ny forskrift om mekling. Departementet arbeider med ny lov om familieverntjenesten og tema her vil blant annet være tiltak for forebygging og konflikthåndtering, og tiltak for å fange opp risikosaker slik at disse kan bli håndtert i domstolen, barnevernet og politiet.