2 Bakgrunn

2.1 Innledning

NOU 2020: 14 Ny barnelov – til barnets beste ble overlevert til Barne- og familieministeren 4. desember 2020. Stortinget har fattet flere anmodningsvedtak i forbindelse med ny barnelov, og Regjeringen har i regjeringsplattformen formulert enkelte punkter om ny barnelov. Departementet har i perioden lagt frem to høringsnotater om endringer i barneloven. Det legges til at det også er lagt frem en offentlig utredning som dels berører ny barnelov: NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg. Nedenfor gis en kronologisk fremstilling av dette.

Stortinget fattet i forbindelse med behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap) følgende anmodningsvedtak:

Vedtak 491 (2016–2017), 7. mars 2017

«Stortinget ber regjerningen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»

Departementet vil i proposisjonens kapittel 6 orientere Stortinget om effekten av lovendringen om felles foreldreansvar fra fødsel uavhengig av foreldrenes sivilstand.

Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak om FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen), før barnelovutvalgets NOU 2020: 14 ble ferdigstilt:

Vedtak 637, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at forslagene til ny barnevernlov og ny barnelov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med orienteringen om situasjonen i barnevernet som barne- og familieministeren la fram for Stortinget 26. mai 2020. Anmodningsvedtaket følges opp i denne proposisjonen, for den delen som gjelder barneloven.

Stortinget har siden NOU 2020: 14 Ny barnelov ble lagt frem, kommet med ytterligere tre anmodningsvedtak knyttet til arbeidet med ny barnelov. To anmodningsvedtak gjelder samværshindring:

Vedtak 714, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste, utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring.»

Vedtak 715, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste, utrede om det er behov for å gjøre justeringer i barnebidragsreglene for å sikre at økonomi ikke blir en drivende faktor for samværshindring.»

Vedtakene ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om samværshindring, jf. Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020-2021).

Anmodningsvedtak nr. 714 følges opp i denne proposisjonen. Departementet arbeider parallelt med å følge opp anmodningsvedtak nr. 715, og vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

I Hurdalsplattformen 14. oktober 2021 fremgår det at Regjeringen vil sørge for at likestilt foreldreskap blir understøttet i ny barnelov, og vurdere å gjøre delt bosted til barnelovens hovedregel. På bakgrunn av høringsinnspill til barnelovutvalgets NOU, anmodningsvedtakene om samværshindring og føringer i Hurdalsplattformen, har departementet utredet videre en del av de forslagene som barnelovutvalget la frem. Departementet har også tatt inn nye problemstillinger i utredningsarbeidet, slik som økonomiske insentiver og sammenhengen med, og betydningen av, annet regelverk. Formålet med forslagene var å styrke barna sin rett til omsorg fra begge foreldrene og forebygge konflikt. Forslag i høringsnotatet følges opp i proposisjonen.

Mannsutvalget la frem NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg, 24. april 2024. Også dette utvalget har flere forslag til tiltak som berører barneloven. Det gjelder særlig følgende tiltak:

• Tiltak 4: Utvide meklingsplikten ved samlivsbrudd og foreldretvister til seks timer før det kan reises sak for domstolene

• Tiltak 5: Styrke domstolenes mulighet til å idømme delt bosted

• Tiltak 6: Legge kompetansen til å flytte barnet innenlands til foreldreansvaret.

  Alle forslagene er omtalt i denne proposisjonen.

Stortinget fattet et anmodningsvedtak om samvær i forbindelse med behandlingen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, jf. Prop. 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024).

Vedtak 611, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere grep som kan styrke barnets rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep i saker om samvær og omsorg, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med de varslede endringene i barneloven.»

Anmodningsvedtaket følges opp i denne proposisjonen.

Departementet viser til at enkelte forslag fra NOU 2020: 14 Ny barnelov håndteres i forbindelse med en lovproposisjon om oppfølging av NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste – En gjennomgang av familieverntjenesten, som det arbeides med parallelt. Dette er omtalt i proposisjonen, der dette er aktuelt.

Departementet sendte 7. oktober 2024 på høring «Utredning om bedre samordning av barnevernsloven og barneloven». Utredningen er utarbeidet av Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett v/professor Kirsten Sandberg, på oppdrag fra departementet. Utredningen gjelder saker der barn og foreldre er involvert i både en foreldretvistsak etter barneloven og en sak om tvang etter lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven) («dobbeltsporsaker»). Sakene er ressurskrevende, og dagens ordning kan også i seg selv være en påkjenning for barn og foreldre, som allerede er i en sårbar situasjon. Bedre samordning på tvers av lovverkene vil gjøre det enklere å se helheten og hva som er den beste løsningen for barnet. Høringsfristen gikk ut 17. januar 2025, og det kom om lag 45 høringssvar. Departementet arbeider med å vurdere forslagene i utredningen på bakgrunn av høringen, og vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Stortinget har, på bakgrunn av et representantforslag om samværsrett i Dokument 8:15 S (2024–2025), og Innst. 154 S (2024–2025), 18. mars 2025 fattet følgende anmodningsvedtak knyttet til barneloven:

Vedtak 514

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det i saker om samvær kan sikres at barnevernet, domstolene og sakkyndige alltid innhenter og får tilgang til all relevant informasjon som omhandler vold og overgrep mot barn og unge, om det bør innføres en varslingsplikt for påtalemyndigheten, samt om andre enn foreldre, f.eks. barnevernet, kan gis søksmålskompetanse for å styrke barns rettssikkerhet i spørsmål om barnefordeling og samvær.»

Vedtak 515

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unges rett til beskyttelse mot vold og overgrep styrkes i ny barnelov, samt sørge for en gjennomgang av, og ved behov foreslå nødvendige endringer i annet relevant lovverk, slik at personer dømt for overgrep mot barn normalt ikke skal ha samvær med egne barn.»

Vedtak 516

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en undersøkelse av hvordan norske domstoler innhenter, benytter og vurderer opplysninger om vold og andre overgrep i foreldretvistsaker, etter modell av arbeidet i Sverige.»

Urfolk har rett til å bli konsultert i saker som berører dem, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6. Departementet har i forbindelse med arbeidet med forslag til ny barnelov gjennomført to konsultasjoner med Sametinget i samsvar med prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, som følger av lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) kapittel 4. Sametinget har kommet med innspill til tekst om barnets rettigheter og om mekling, som er tatt inn i proposisjonen.

2.2 NOU 2020: 14 Ny barnelov

2.2.1 Barnelovutvalget – oppnevning og mandat

Ved kongelig resolusjon 7. desember 2018 ble det oppnevnt et lovutvalg for å revidere lov 8. april 1981 nr. om barn og foreldre (barneloven).

Barnelovutvalget fikk følgende sammensetning:

• Lagdommer Torstein Frantzen, Bergen (leder)

• Professor Lena R. L. Bendiksen, Tromsø

• Førsteamanuensis Torunn Elise Kvisberg, Lillehammer

• Tingrettsdommer Anne Marie Selvaag, Trondheim

• Advokat Marius Emberland, Oslo

• Advokat Hanne Sverdrup Dahl, Hamar

• Advokat Geir Kjell Andersland, Bergen

• Psykologspesialist Nadia Ansar, Oslo

• Professor Kjell Erik Lommerud, Bergen

Utvalgsmedlem Torunn Kvisberg valgte å trekke seg fra arbeidet 1. april 2020.

Utvalget ble i samme kongelige resolusjon gitt følgende mandat:

«Innledning

Det følger av regjeringens politiske plattform (Jeløya-plattformen) at regjeringen vil:

Sette ned et utvalg for å gjennomgå barns rettigheter, spesielt i et internasjonalt perspektiv.

Sette ned et utvalg som skal gjennomgå og modernisere barneloven. Utvalget skal blant annet vurdere betydningen av bidragssystemets utforming for likestilt foreldreskap og med utgangspunkt i barns beste vurdere hvordan foreldre kan sikres like rettigheter som omsorgspersoner.

Barns rettigheter og foreldres rettigheter og plikter bør vurderes samlet slik at helheten i arbeidet med å utvikle en ny barnelov sikres. Punktene i Jeløya-plattformen følges derfor opp av samme utvalg. Barneloven inneholder regler om foreldreskap (farskap og morskap), foreldreansvar, samværsrett, foreldremekling, saksbehandling av foreldretvister og foreldres underholdsplikt for barna sine. Loven skal ivareta viktige hensyn som forholdet mellom barn og foreldre, barnets beste og likestilling mellom foreldre som omsorgspersoner og forsørgere.

Dagens barnelov ble vedtatt i 1981. Etter ikrafttredelsen 1. januar 1982 er det foretatt en rekke endringer i loven. Familie- og samlivsmønstre har endret seg mye siden loven ble vedtatt, og foreldre har blitt mer likestilte i foreldrerollen. Det har også vært økt oppmerksomhet mot å styrke barnets selvstendige stilling og rett til medvirkning, og å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep. Disse utviklingstrekkene gjenspeiles i barneloven etter lovendringer. Blant de mest omfattende endringene er endringene av 1997 om styrking av felles foreldreansvar både for ugifte foreldre og foreldre som har skilt lag, bidragsreformen av 2003 (vedtatt i 2001) med overgangen fra en prosentmodell til en kostnadsmodell og endringene i sakbehandlingsreglene i foreldretvister vedtatt i 2003. I 2014 ble det videre gjort endringer i reglene om samvær under tilsyn og i saksbehandlingsreglene i barneloven for å sikre barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep.

Behovet for revisjon

En god barnelov må sikre rettsikkerheten mellom foreldre og barn, i forholdet mellom foreldrene og i forholdet mellom foreldre/barn og de ulike instansene som er involvert i sakene etter barneloven. Barnets beste skal være et overordnet hensyn, både ved saksbehandlingen og ved avgjørelser etter loven.

Barneloven angår store deler av befolkningen, og er ofte tema i det offentlige ordskiftet. Regelverket bør derfor være lett å kommunisere utad, og lett å forstå for brukere og profesjonelle. Lovendringene som er gjennomført siden loven ble vedtatt i 1981, spesielt ved de store reformene, har bidratt til dette. Deler av loven framstår imidlertid likevel som noe fragmentert, og språket er tidvis konservativ nynorsk som kan være vanskelig å forstå. Det er derfor behov for en helhetlig språklig og strukturell gjennomgang av barneloven.

Rettskildebildet har endret seg siden barneloven ble vedtatt, og menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner har blitt mer sentrale i utviklingen og tolkningen av norsk rett. Utviklingen er til dels blitt fulgt opp gjennom endringer i barneloven, men fortsatt er det uløste spørsmål og derfor behov for å se mer overordnet på barns rettigheter og forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven.

Det er viktig at regelverket oppmuntrer til omsorg fra begge foreldrene. Foreldre er både forsørgere og omsorgspersoner, og skal være likestilte i disse rollene. Dette er utgangs-punktet for hvordan reglene om barnebidrag er utformet. Hovedhensynet ved utformingen av barnebidragsordningen er at barnets behov for forsørgelse skal ivaretas, samtidig som for-eldre sikres like rettigheter og plikter som omsorgspersoner. Der de ulike hensynene krysser hverandre, skal hensynet til barnet gå foran. Det er behov for å se på om regelverket ivaretar disse hensynene på en god måte.

Målsettingen med ny lov

Foreldrene skal være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere i den nye loven, men hensynet til barnets beste skal alltid være avgjørende. Det følger av Jeløya-plattformen at barns rettigheter skal styrkes og at hensynet til barns beste skal legges til grunn.

Den nye barneloven må oppfylle kravene som følger av internasjonale konvensjoner og menneskerettighetene, særlig barnekonvensjonen (BK) og den europeiske menneskeretts-konvensjon (EMK). De forpliktelser som følger av menneskerettighetene skal ivaretas og gjennomgående reflekteres i loven.

Loven skal utformes i et klart og godt språk, og være informativ og brukervennlig for alle grupper i samfunnet.

Enkelte sentrale spørsmål utvalget skal vurdere

Utvalget skal foreta en språklig og strukturell gjennomgang av loven og vurdere forenklinger. Begrepsbruken bør gjennomgås. Utvalget skal vurdere hva som vil være et hensiktsmessig detaljnivå i regelverket. Utvalget skal vurdere hva som bør stå i henholdsvis lov og forskrift. Utvalget skal legge fram utkast til ny barnelov med forskrifter.

Lovutvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av barneloven og komme med forslag til en tidsriktig barnelov. Det er blant annet behov for at det ses mer overordnet på forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven, særlig sett i lys av nye samlivsformer og familiestrukturer, likestilt foreldreskap, barns rettigheter og økt samhandling på tvers av landegrenser. Våre menneskerettslige forpliktelser har en helt annen betydning og gjennomslagskraft i dag enn da gjeldende barnelov ble vedtatt. Ny barnelov bør gi et dekkende uttrykk for de krav som følger av internasjonale menneskerettskonvensjoner. Utvalget skal i sitt arbeid vurdere hvordan sammenlignbare problemstillinger er løst i barnevernloven og utviklingsarbeidet på dette området, samt se hen til nordisk rettsutvikling. Utvalget bes selv om å identifisere de mest relevante problemstillingene og komme med sine anbefalinger. Departementet vil i det følgende peke på enkelte sentrale materielle spørsmål som utvalget skal vurdere:

Regulering av grunnleggende prinsipper

Hensynet til barnets beste er den grunnleggende rettesnoren for lovens regler og praktiseringen av dem. Videre har prinsippet om likestilling mellom far og mor i deres forhold til barnet betydning. Hensynet til barnets selvstendighet overfor foreldrene sine er viktig, særlig reglene om barnets selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett. Utvalget bes om å vurdere hvordan grunnleggende prinsipper kan komme tydeligere til uttrykk i loven.

Gjennomgang av barns rettigheter, spesielt i et internasjonalt perspektiv

Utvalget skal i lys av barnekonvensjonen mv. vurdere om barnets rettigheter er tilstrekkelig reflektert i barneloven.

Utvalget skal foreta en samlet gjennomgang av aldersgrenser og barnets rett til medvirkning, selvbestemmelse og til å bli hørt etter både barneloven og andre lover hvor dette er sentralt for å sikre barnets rettigheter (opplæring, helse, straff mv.)

Det er behov for å se på barns selvstendighet overfor foreldrene sine. Utvalget bør vurdere sammenhengen mellom reglene om barnets rett til medvirkning, selvbestemmelse og til å bli hørt opp mot foreldrenes samtykkekompetanse og de ulike hensynene som gjør seg gjeldende.

Utvalget skal vurdere behovet for lovendringer når det gjelder partsrettigheter i barnelovs-aker, herunder sett opp imot reglene om barnets representant, og hvordan reglene på dette området bør utformes for å ivareta barnets rettssikkerhet og individuelle rettigheter.

Utvalget skal vurdere reglene om samvær i barneloven på bakgrunn av rettspraksis og internasjonal utvikling og praksis, herunder avgjørelser av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Spørsmål knyttet til barnets rett til samvær med for eksempel søsken, ste-foreldre, besteforeldre mv. bør vurderes særskilt. Utvalget skal også vurdere om kontakt over telefon og annen elektronisk kommunikasjon bør reguleres.

Fastsettelse av farskap

Økt internasjonalisering fører til flere transnasjonale familier. Foreldre kan ha ulike statsborgerskap, være bosatt i ulike land, og familiene kan ha flyttet mellom flere land i løpet av et livsløp. Utvalget skal vurdere om anerkjennelse av utenlandske farskap og fastsettelse av farskap etter norske regler i tilstrekkelig grad ivaretar de ulike hensynene som gjør seg gjeldende i lys av nye familieformer i et samfunn med økt global migrasjon. Det skal legges vekt på barns rett til å kjenne sitt opphav og få omsorg fra dem, og barns behov for å få etablert juridisk tilknytning til foreldrene sine fra starten av livet.

Vurdering av bidragssystemets utforming og med utgangspunkt i barns beste vurdere hvordan foreldre kan sikres like rettigheter som omsorgspersoner

Bidragsreformen av 2003 ble evaluert i St.meld. nr. 19 (2006–2007) Evaluering av nytt regelverk for barnebidrag. Utvalget skal vurdere om prinsippene som ligger til grunn for barnebidragsordningen fortsatt er i tråd med samfunnsutviklingen, og ivaretar hensynet til å sikre barnet en forsvarlig forsørgelse. Videre skal utvalget vurdere om hensynet til likestilt foreldreskap med hensyn til forsørger- og omsorgsansvaret er tilstrekkelig ivaretatt. Et viktig mål med bidragsreformen var å ivareta foreldre med svak økonomi. Utvalget skal vurdere om barnebidrags- og forskotteringsordningen samlet sett oppfyller dette målet. Utvalget skal også vurdere om kostnadsnivået som ligger til grunn for beregningen av barnebidragets størrelse gir et godt bilde av hva barn i ulike aldersklasser koster.

Forebyggende arbeid – høykonflikt og mekling

Det er et mål at flere saker med høyt konfliktnivå mellom foreldrene blir løst utenfor dom-stolene. God hjelp fra familievernet til familier etter samlivsbrudd og til foreldre med høyt konfliktnivå bidrar til dette. Utvalget bes vurderer hvordan rettslige reguleringer kan legge til rette for konfliktløsning på et tidlig stadium og hvordan dette kan reguleres i utkast til ny barnelov. Utvalget skal blant annet vurdere forslagene til Særdomstolsutvalget nærmere.

Forholdet til annet lovarbeid

Utvalget skal se hen til øvrige relevante prosesser, blant annet:

Ved lov 31. mars 2017 nr. 13 ble det gjort endringer i barneloven som tar sikte på å likestille foreldrene som omsorgspersoner. Det vises til Prop. 161 L (2015–2016). Departementet legger til grunn at behovet for revisjon av disse reglene ikke er stort, men utvalget kan likevel foreslå endringer.

I NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse har barnevernslovutvalget foretatt en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av barne-vernloven og utarbeidet et utkast til ny barnevernlov. Departementet følger opp utredningen i to løp. Stortinget vedtok 15. mars 2018 endringer i barnevernloven som oppfølgning av deler av Barnevernlovutvalgets forslag. Videre arbeider departementet med høringsnotat med forslag til ny barnevernlov. Utvalget bør blant annet se hen til utviklingen på barnevernområdet når utvalget skal vurdere spørsmål knyttet til samvær, partsrettigheter mv., jf. ovenfor.

I NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder? kommer utvalget med forslag til endringer i behandling av barnelovsaker i domstolene. Det framgår av Jeløya-plattformen at regjeringen vil: «Opprette en domstolsordning for behandling av saker knyttet til barn og familie, jfr. anbefalingene i NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder.» Dette arbeidet er nå til oppfølgning i BLD og JD. Utvalget må se hen til dette arbeidet i eventuelle forslag til hvordan det kan legges til rette for å sikre gode prosesser i de såkalte «dobbeltsporsakene». Dette omfatter tilfeller der ett og samme barn er involvert både i en foreldretvist og en sak om tvang etter barnevernloven, enten ved at sakene løper samtidig, eller ved at de er til behandling nært i tid.

I NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene har Ellingsæterutvalget vurdert det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år, og kommet med forslag til endringer og nye løsninger. Utvalget bør blant annet se hen til forslagene og oppfølgningen av disse ved vurderingen av reglene om barnebidrag.

Det skal oppnevnes et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av familieverntjenesten. Utvalget skal drøfte dagens organisering, finansiering, oppgaveløsning og lovmessige rammeverk for familieverntjenesten og utfordringer dette kan gi. Utvalget skal i den forbindelse også komme med anbefalinger knyttet til hvordan barns rett til å bli hørt kan ivaretas best mulig og hvordan måloppnåelsen under meklingsordningen kan styrkes.

Generelt

Utvalget skal vurdere om det er andre forhold enn de ovennevnte som bør drøftes nærmere. Utvalget kan ta opp spørsmål om tolking eller avgrensning av mandatet med Barne- og likestillingsdepartementet. Departementet kan supplere mandatet ved behov.

Utvalget bør sørge for innspill fra og dialog med berørte aktører og instanser. I samråd med departementet bør utvalget tidlig vurdere om det er hensiktsmessig å nedsette en eller flere referansegrupper, arrangere debattmøter, seminarer eller på annen måte innhente synspunkter fra relevante fagmiljøer og interessegrupper.

På grunnlag av utredningen skal utvalget komme med forslag til ny framtidig barnelov. Ut-valget skal utforme lovforslagene i samsvar med anbefalingene fra Justis- og beredskaps-departementet i veilederen «Lovteknikk og lovforståelse». Utvalget skal fremme forslag til endringer i andre lover og forskrifter som er en følge av utvalgets øvrige forslag. Det må vurderes hva som bør reguleres i lov og hva som eventuelt bør reguleres i forskrift eller retningslinjer.

Utvalget skal redegjøre for de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene på kort og lang sikt i samsvar med Utredningsinstruksen. Utvalget skal ta hensyn til IKT-messige forutsetninger i forslagene sine. Utvalget skal presentere minst ett forslag som kan gjennomføres innenfor uendrede budsjettrammer, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1.

Klarspråk skal være et virkemiddel for utvalget for å få en pedagogisk, tidsriktig og tilgjengelig lov.

Den budsjettmessige rammen for utvalgets arbeid vil bli fastsatt særskilt. Utvalget vil få et eget sekretariat. Utvalget kan ved behov innhente faglig støtte og innspill fra blant annet ressurs- og kompetansemiljøer. Utvalget kan også bestille utredninger og data i den grad utvalget finner det nødvendig, og engasjere sakkyndig hjelp til utredningsarbeidet.

Utvalget skal legge fram sin utredning innen 1 ½ år fra oppstart.»

Utvalget ble i brev av 8. mars 2019 gitt et tillegg til mandatet:

«Barne- og likestillingsdepartementet viser til oppnevningen av Barnelovutvalget 7. desember 2018, og mandatet til utvalget som er en oppfølgning av to punkter i den politiske plattformen av 14. januar 2018 for regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre (Jeløyaplattformen).

Kristelig Folkeparti tiltrådte regjeringen i januar 2019, og det følger av den politiske platt-formen av 17. januar 2019 utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folke-parti (Granavolden-plattformen), kapittel Barnevern og familievern, side 14 at:

«Regjeringen vil legge til grunn at barn skal få mulighet til å ha kontakt med begge foreldrene sine, også etter samlivsbrudd. Foreldre har et felles ansvar for at avtalt eller vedtatt samvær skal overholdes. Sabotasje av samvær bør i større grad få økonomiske konsekvenser og eventuelt få konsekvenser for samværsfordelingen. Regjeringen vil utrede forslag til strengere reaksjoner ved samværssabotasje.»

Etter kgl.res. 26. januar 2000 om Delegasjon av fullmakt til å endre sammensetning av kommisjoner, utvalg, styrer, råd mv. oppnevnt ved kongelig resolusjon samt til å foreta justeringer og presiseringer i mandatet, er departementet gitt myndighet til å foreta endringer i blant annet mandat for utredningsutvalg mv. der det er behov for å presisere, endre eller supplere mandatet. Det vises også til at det framgår av utvalgsmandatet, jf. overskriften Generelt, første avsnitt, siste setning, at «Departementet kan supplere mandatet ved behov.».

Reglene om tvangsgjennomføring av samvær ved samværshindring mv. er en del av barneloven, og det er en fordel at disse ses i sammenheng med de øvrige regelsettene som Barnelovutvalget skal gjennomgå og vurdere, jf. mandatet. Departementet viser til at utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av barneloven, hvor en målsetting er at foreldrene skal være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere i den nye loven, men hensynet til barnets beste skal alltid være avgjørende. Punktet i Granavolden-plattformen om samværshindring har god sammenheng med gjennomgangen Barnelovutvalget allerede skal foreta.

Departementet har på denne bakgrunn besluttet at punktet i Granavolden-plattformen om samværshindring gis som et tillegg til mandatet til Barnelovutvalget, jf. kgl.res. 26. januar 2000.»

2.2.2 Høringen

• Barnelovutvalget la fram NOU 2020: 14 Ny barnelov 4. desember 2020. Barne- og familiedepartementet sendte 14. januar 2021 utredningen på høring til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon (BSK)

• Bioteknologirådet

• Bufetat region Midt-Norge

• Bufetat region nord

• Bufetat region sør

• Bufetat region vest

• Bufetat region øst

• Datatilsynet

• Diakonhjemmet Høgskole

• Domstoladministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Helsedirektoratet

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Molde

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Høyesterett

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kommunene

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Lagmannsrettene

• Longyearbyen lokalstyre

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)

• Nord universitet

• Nordlandsforskning

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

• Norsk senter for barneforskning (NOSEB v/NTNU)

• Norsk senter for menneskerettigheter (SMR v/UiO)

• OsloMet – storbyuniversitetet

• Oslo Universitetssykehus HF, Klinikk for laboratoriemedisin, Rettsmedisinske fag, Seksjon for rettsgenetikk – slektskap og identitet

• Politidirektoratet

• Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU)

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

• Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)

• Regjeringsadvokaten

• Ressursgruppen Juss og Helse

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Samisk høgskole – Sámi allaskuvla

• Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Skattedirektoratet

• Sivilombudsmannen

• Statens barnehus

• Statens helsetilsyn

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Sysselmannen på Svalbard

• Tingrettene

• Universitetet i Agder (UiA)

• Universitetet i Bergen (UiB)

• Universitetet i Oslo (UiO)

• Universitetet i Stavanger (UiS)

• Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

• Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Velferdsforskningsinstituttet (NOVA v/OsloMet)

• VID vitenskapelige høgskole

• Akademikerne

• Aleneforeldreforeningen

• Alternativ til vold

• Amathea – Veiledningstjeneste for gravide

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk senter

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Barn av rusmisbrukere

• Barnevakten

• Barns rett til besteforeldre

• Childwatch International – UiO

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dommerforening

• Den norske jordmorforening

• Den norske legeforening

• Fafo

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO)

• Fokus På Barnevernet

• Forandringsfabrikken

• Foreningen 2 Foreldre

• Forum for Barnekonvensjonen

• Forum for Menn og Omsorg

• Frelsesarmeens barne- og familievern

• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Gatejuristen

• Hovedorganisasjonen Virke

• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens bymisjon

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Krisesentersekretariatet

• Kvinnefronten

• Kvinnegruppa Ottar

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsgruppen av helsesøstre

• Landsorganisasjonen for romanifolket

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

• Likestilling Inkludering Mangfold (LIM)

• Likestillingssenteret

• Likestillingssenteret KUN

• MannsForum

• Mental Helse

• MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

• Nok. Norge (tidl. FMSO)

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Norges Juristforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Røde Kors Ungdom

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO)

• Norsk Barnevernsamband

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk kvinnesaksforening

• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

• Norsk psykologforening

• Norsk sykepleierforbund – Jordmorforbundet

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

• Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

• Oslo krisesenter

• Press – Redd Barna Ungdom

• Private Barnehagers Landsforbund (PBL)

• Redd Barna

• Reform – ressurssenter for menn

• Rettspolitisk forening

• Rådet for psykisk helse

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• SINTEF

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF)

• Stiftelsen Rettferd

• Stine Sofies Stiftelse

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• UNIO – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede

• Utdanningsforbundet

• Velferdsalliansen

• Vergeforeningen

• Virke

• Voksne for Barn

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

Følgende høringsinstanser har gitt merknader:

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Agder tingrett

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Asker kommune

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon

• Bergen kommune

• Bioteknologirådet

• Borgarting lagmannsrett

• Bufdir

• Bufetat region Midt-Norge

• Bufetat region nord

• Bufetat region sør

• Bufetat region vest

• Bufetat region øst

• Datatilsynet

• Dommerforeningens fagutvalg for privatrett

• Domstoladministrasjonen

• Drammen tingrett

• Folkehelseinstituttet

• Follo tingrett

• Forskergruppa for barnerett, Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet

• Fredrikstad kommune

• Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Gjøvik kommune

• Helsedirektoratet

• Kirkerådet

• Larvik kommune

• Levanger kommune

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Longyearbyen lokalstyre

• Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• NTNU – Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

• Oslo Kommune

• Oslo kommune – rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Oslo kommune, Bydel Østensjø

• Oslo politidistrikt

• Oslo tingrett

• Oslo Universitetssykehus, Avdeling for rettsmedisinske fag, Seksjon for rettsgenetikk – slektskap og identitet

• Pilar Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern. Tidligere RBUP Øst og Sør

• Politidirektoratet

• Politiet Kripos

• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet

• Ringerike, Asker og Bærum tingrett

• Sametinget

• Sis-Finnmárkku diggegoddi – Indre Finnmark tingrett

• Skattedirektoratet

• Språkrådet

• St. Olavs hospital HF

• Statens barnehus

• Statistisk sentralbyrå

• Statped

• Statsforvaltaren i Vestland

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Oslo og Viken

• Statsforvalteren i Rogaland

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Oppvekst og barnevernavdelingen

• Stavanger kommune

• Søndre Østfold tingrett

• Trondheim kommune

• Trøndelag tingrett

• Tønsberg kommune

• Ungdomsrådet Færder kommune

• UNICEF Norge

• Utdanningsdirektoratet

• Utenriksdepartementet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Vest politidistrikt

• VID vitenskapelige høgskole

• Øst politidistrikt

• Østre Innlandet tingrett

• Advokatforeningen

• Aleneforeldreforeningen

• Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund

• Barnas jurist

• Barns rett til besteforeldre

• BarnsBeste

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Fellesorganisasjonen (FO) Trøndelag

• Fokus på Barnevernet

• Forandringsfabrikken Kunnskapssenter

• Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehager, FUG og FUB

• Foreningen 2 Foreldre

• Forum for Menn og Omsorg

• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gruppen av offentlig oppnevnte eksterne foreldremeklere

• Handikappede Barns Foreldreforening

• Hjelp meg stoppe volden

• Human-Etisk Forbund

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Kirkens Bymisjon

• Krisesentersekretariatet

• KS Kommunesektorens organisasjon

• Kvinneaktivistene

• Kvinnefronten

• Kvinnegruppa Ottar

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

• Lesbisk kvinnebevegelse

• Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet)

• LO Norge

• MannsForum

• MiRA-Senteret

• Nasjonalt SRHR-nettverk

• Norges Døveforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Kvinnesaksforening (NKS)

• Norsk psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norskt Måldyrkingslag

• Nyfeministene

• Pedagogisk kompetanse

• PolyNorge

• Press – Redd Barna Ungdom

• Professor Agnes Andenæs og psykolog Eir Torvik

• Redd Barna

• Reform – ressurssenter for menn

• Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR)

• Sex og samfunn

• Sikt

• Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Barnevakten

• Stiftelsen Kirkens Familievern

• Stiftelsen MorFarBarn

• Stine Sofies Stiftelse

• Uloba

• Unge funksjonshemmede

• Verdialliansen

• Virke ideell og frivillighet

• Voksne for Barn

• Women’s Human Rights Campaign Norge

Det kom også inn om lag 25 uttalelser fra privatpersoner.

Høringsinstansenes syn er omtalt under behandlingen av de enkelte forslagene.

2.3 Høringsnotat 18. juni 2024

Barne- og familiedepartementet sendte 18. juni 2024 på høring forslag til endringer i barneloven om likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd. Bakgrunn for høringsnotatet fremgår av proposisjonen punkt 2.1. Departementets hovedforslag i høringsnotatet var:

• Foreldre vil etter samlivsbrudd som hovedregel ha foreldrefullmakt for barnet sammen. Fordelingen av samvær mellom barnet og hver av foreldrene avtales nærmere. Der begge foreldre har foreldrefullmakt, må foreldre være enig om flytting med barnet innenlands, slik tilfellet er i dag ved delt fast bosted. Flere begrep ble hørt, i tillegg til «foreldrefullmakt».

• Det innføres en ny bestemmelse som presiserer at barnet har rett til omsorg fra begge foreldre, der det også kommer frem at foreldrene så langt mulig må samarbeide om å ivareta helsen, livskvaliteten og utviklingen til barnet.

• Det innføres en plikt for retten til å treffe midlertidig avgjørelse i saker som gjelder samværshindring.

• Det innføres en frist på fire uker, så vidt mulig, for retten til å treffe midlertidig avgjørelse i alle saker der retten etter barneloven har plikt til å treffe slik avgjørelse.

• Det innføres to underkategorier av mekling; familieveiledning og foreldretvistmekling. Det foreslås også endringer i forskriftshjemmelen om mekling. Det legges videre opp til bedre informasjonsflyt fra meklingen til domstolen der saker tas til retten.

• Det innføres en ny bestemmelse om at dommeren skal vurdere å sende sak tilbake til mekling.

Det ble også foreslått enkelte andre presiseringer og endringer i barneloven og tilgrensende regelverk. Se nærmere omtale av de enkelte forslagene i delkapitlene under.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon (BSK)

• Bioteknologirådet

• Bufetat region Midt-Norge

• Bufetat region nord

• Bufetat region sør

• Bufetat region vest

• Bufetat region øst

• Datatilsynet

• Diakonhjemmet Høgskole

• Domstoladministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Helsedirektoratet

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Molde

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Høyesterett

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kommunene

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Lagmannsrettene

• Longyearbyen lokalstyre

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonal komptetansetjeneste for sjeldne diagnoser

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)

• Nord universitet

• Nordlandsforskning

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

• Norsk senter for barneforskning (NOSEB v/NTNU)

• Norsk senter for menneskerettigheter (SMR v/UiO)

• OsloMet – storbyuniversitetet

• Oslo Universitetssykehus HF, Klinikk for laboratoriemedisin, Rettsmedisinske fag, Seksjon for rettsgenetikk – slektskap og identitet

• Pilar Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern

• Politidirektoratet

• Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU)

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

• Regjeringsadvokaten

• Ressursgruppen Juss og Helse

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Samisk høgskole – Sámi allaskuvla

• Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda

• Skattedirektoratet

• Sivilombudet

• Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

• Språkrådet

• Statens barnehus

• Statens helsetilsyn

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Statped

• Statsforvalterne

• Sysselmannen på Svalbard

• Tingrettene

• Universitetet i Agder (UiA)

• Universitetet i Bergen (UiB)

• Universitetet i Oslo (UiO)

• Universitetet i Stavanger (UiS)

• Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

• Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Velferdsforskningsinstituttet (NOVA v/OsloMet)

• VID vitenskapelige høgskole

• Akademikerne

• Aleneforeldreforeningen

• Amathea – Veiledningstjeneste for gravide

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk senter

• Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske forbund

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Barn av rusmisbrukere

• Barns rett til besteforeldre

• BarnsBeste

• Childwatch International – UiO

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dommerforening

• Den norske jordmorforening

• Den norske legeforening

• Fafo

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO)

• Fokus På Barnevernet

• Forandringsfabrikken

• Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehager, FUG og FUB

• Foreningen 2 Foreldre

• Forum for Barnekonvensjonen

• Forum for Menn og Omsorg

• Frelsesarmeens barne- og familievern

• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Gruppen av offentlig oppnevnte eksterne foreldremeklere

• Gatejuristen

• Handikappede Barns Foreldreforening

• Hovedorganisasjonen Virke

• Human-Etisk Forbund

• Hjelp meg stoppe volden

• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens bymisjon

• Kirkerådet

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Krisesentersekretariatet

• Kvinneaktivistene

• Kvinnefronten

• Kvinnegruppa Ottar

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsgruppen av helsesøstre

• Landsorganisasjonen for romanifolket

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

• Lesbisk kvinnebevegelse

• Likestilling Inkludering Mangfold (LIM)

• Likestillingssenteret

• Likestillingssenteret KUN

• MannsForum

• Mental Helse

• MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

• Nok. Norge (tidl. FMSO)

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonalt SRHR-nettverk

• Noregs mållag

• Norges Døveforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Røde Kors Ungdom

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO)

• Norsk Barnevernsamband

• Norsk Forbund for Utviklingshennede

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk kvinnesaksforening

• Norsk Måldyrkingslag

• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

• Norsk psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Nyfeministene

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

• Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

• Oslo krisesenter

• Pedagogisk Kompetanse

• Press – Redd Barna Ungdom

• Private Barnehagers Landsforbund (PBL)

• PolyNorge

• Redd Barna

• Reform – ressurssenter for menn

• Rettspolitisk forening

• Rådet for psykisk helse

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• Sex og Samfunn

• SINTEF

• Stiftelsen Alternativ til vold

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Barnevakten

• Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF)

• Stiftelsen MorFarBarn

• Stiftelsen Rettferd

• Stine Sofies Stiftelse

• Uloba

• Ung rettshjelp

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• UNIO – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede

• Utdanningsforbundet

• Velferdsalliansen

• Verdialliansen

• Vergeforeningen

• Virke

• Voksne for Barn

• Women’s Human Rights Campaign Norge

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

Følgende høringsinstanser har gitt merknader:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon

• Borgarting lagmannsrett

• Bufdir

• Domstoladministrasjonen

• Faggruppen i barnerett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

• Finansdepartementet

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet

• Hordaland tingrett

• Husbanken

• Kripos

• Krisesenteret i Salten

• Krisesentersekretariatet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonal faggruppe for barnerett i domstolene

• Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress

• OsloMet – storbyuniversitetet, Fakultet for samfunnsvitenskap

• Oslo kommune

• Oslo tingrett

• RKBU Vest

• Rådet for psykisk helse

• Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

• Skattedirektoratet

• Språkrådet

• Tingrettsdommerne i Salten og Lofoten tingrett

• Trøndelag politidistrikt

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• VID vitenskapelige høgskole

• Advokatforeningen

• Aldri alene

• Aleneforeldreforeningen

• Balanse

• Den internasjonale juristkommisjon (ICJ)

• Dommerforeningens fagutvalg for privatrett

• Fellesorganisasjonen

• Forandringsfabrikken

• Foreningen 2 Foreldre

• Foreningen Mot Psykisk Vold

• Forum for menn og omsorg

• Frydensborg Gård Barnehage AS

• Gruppen av eksterne foreldremeklere i familievernet

• Hjelp meg stoppe Volden

• JURK

• Kirkens bymisjon

• Kvinneaktivistene i Oslo

• Kvinnefronten i Norge

• Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleierforbund

• Landsorganisasjonen i Norge

• MannsForum

• Mental Helse Ungdom

• MiRA-senteret

• Nordland KrF

• Norges kvinnelobby

• Norsk kvinnesaksforening

• Norsk psykologforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• PASG Norge

• Poly Norge Redd Barna

• Reform – ressurssenter for menn

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Kirkens Familievern

• Stine Sofies Stiftelse

• Unio

• Voksne for barn

Det kom også inn om lag 50 uttalelser fra privatpersoner og andre.

Høringsinstansenes syn på forslagene er omtalt under behandlingen av de enkelte forslag.

2.4 Kunnskap og forskning

2.4.1 Mekling, foreldretvistsaker og bidrag

Bufdirs årsrapport for 2024 viser at over 50 000 familier fikk tilbud om mekling eller terapi i familievernet. Eksterne meklere fikk over 4 350 nye meklingssaker i 2024. Antall opprettede meklingssaker i familievernet har vært stabilt de siste årene, og det ble i 2024 opprettet over 17 300 meklingssaker. Av disse var 43 prosent av sakene registrert ved inntak som lav konflikt, 20 prosent som middels konflikt, 17 prosent som høy konflikt og 20 prosent som risikosaker. Over 6000 foreldrepar (40 prosent av alle som hadde mekling i familievernet) benyttet seg i 2024 av tilbudet om såkalt prosessmekling. I denne modellen er målet å tilrettelegge for en prosess som går over tid. I prosessmekling tilbys foreldre to meklere, flere meklingstimer, individuelle samtaler og kurs som retter seg mot barnas behov. Metoden er tilrettelagt for å involvere barna på en trygg måte i meklingsprosessen. Om lag 4 700 par benyttet 2-4 timer mekling, og om lag 1 300 par benyttet 5-7 timer. Bufdir skriver i sin årsrapport for 2024 at det er ønskelig, men ikke alltid mulig, å motivere foreldre som har en høy konflikt til å benytte seg av det frivillige meklingstilbudet. I en av fire saker, der foreldrene vurderte å ta saken til retten, ble det inngått avtale under mekling. Statistikk fra SSB viser at det er om lag 300-400 flyttemeklinger årlig. Av disse inngås det avtale i om lag 30 prosent av sakene, det inngås ikke avtale i om lag 60 prosent av sakene, og i de resterende 10 prosentene er resultatet uavklart. Vi har ikke kunnskap om hvor mange av disse sakene som går til domstolen.

En analyse av SSBs undersøkelse om bosted og samvær fra 2020 (Telemarksforsking, TF-rapport nr. 719, 2023) viser at 15 prosent av foreldrene i undersøkelsen oppgir at de ikke har inngått noen avtale. Av de 15 prosentene som ikke har inngått noen avtale, er det en fjerdedel som har høyt konfliktnivå. Ifølge statistikk fra SSB var det 26 175 avsluttede (kliniske) saker i familievernet i 2023. Blant disse hadde 777 saker angitt hovedtema «samlivsbrudd i familien», 1 734 saker «bostedsavklaring/samvær», og 5 888 saker «samarbeid om felles barn (foreldre bor ikke sammen)».

I rapporten Om du tør å spørre, tør folk å svare: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn (Øverli, I. T., Bergman S. H., & Finstad, A. K., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2/2017) beskrives samers manglende tillit til hjelpeapparatet. Dette vil også kunne gjøre seg gjeldende i samiske foreldres møte med hjelpeapparatet ved mekling og foreldretvist.

Frem til 2007 ble meklingsattest først skrevet ut når foreldrene var kommet frem til en avtale, eller dersom en av foreldrene krevde det etter tre meklingstimer. Ved lovendring i 2007 ble det endret til én times obligatorisk mekling, og med mulighet for ytterligere tre pluss tre timer mekling. I lovforarbeidene, Ot.prp. nr. 103 (2004–2005), ble det vist til at en videre prosess med mekling krever at partene er villige til å forhandle og derfor er vanskelig å gjennomføre med tvang. Formålet var også å utnytte ressursene bedre, og bruke mer tid på foreldre med store konflikter. Meklingsordningen ble evaluert i 2011 av SINTEF. Evalueringen viste at andelen avtaleinngåelser lå på om lag samme nivå som før endringen, med en liten nedgang fra 81 til 75 prosent for det totale antall meklingssaker. I halvparten av bruddmeklingene var foreldrene enige om avtale allerede før mekling. I foreldretvistmeklingene kom foreldrene til enighet i 39 prosent av sakene. I saker der foreldrene kom til enighet før mekling, svarte over 60 prosent at meklingen bidro til at avtalen ble mer gjennomtenkt.

Forskning om barns deltakelse i mekling viser at barna la vekt på at det var godt å snakke med mekleren, og foreldrene følte at det understreket barnas plass i skilsmisseprosessen, i tillegg til at det fungerte som en sjekk på at det gikk greit med barna. Foreldrene hadde tillit til mekleren som en vennlig ekspert på å snakke med barn og foreldre. (Eikrem, Trine og Andenæs, Agnes, Barns deltakelse i skilsmissemekling, Barn nr. 2-3, 2021.) En annen studie viser at barna var tilfredse med å være involvert, uavhengig av om konfliktnivået er høyt eller lavt, om det er bruddmekling eller foreldretvistmekling, og om grad av problembelastning er høy eller lav (Strandbu, A, Thørnblad, R. og Handegård, B.H., Involvering av barn i foreldremekling – Barns erfaringer fra meklinger ved varierende konfliktnivå og problembelastning, Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, nr. 4/2016). En forskningsartikkel fra FamilieForsk (Tveit, O.B., Gustavson, K., & Helland, M.S. (2023), Barns deltakelse når foreldre går fra hverandre: Betydningen av konflikt og tilknytning til foreldrene) viser at barn som ble invitert med i mekling hadde høyere sannsynlighet for å ha blitt hørt hjemme. Forskerne fant ingen klar sammenheng mellom foreldrekonflikter og hvorvidt barna hadde blitt spurt om meningene sine, enten av foreldre eller mekler. Forskerne anser det positivt at store konflikter mellom foreldrene ikke var et entydig hinder for at barna ble invitert til å si sin mening. Eldre barn ble oftere inkludert både i mekling og hjemme, og tryggere tilknytning mellom barn og foreldre henger sammen med høyere sannsynlighet for at barn ble invitert med i mekling.

Antall foreldretvistsaker for domstolene har vært stabilt på rundt 2 500–2700 nye saker de siste årene, noe som utgjør om lag 20 prosent av de sivile sakene for tingrettene. Også i lagmannsretten utgjør barnelovsakene om lag 20 prosent av saksinngangen i tvistesakene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i foreldretvistsakene i tingrettene var rett over 8 måneder i 2024. Det er færre saker for domstolene enn antall høykonfliktsaker i mekling. Dette betyr at en god del familier med konflikt får hjelp til å løse konfliktene gjennom mekling eller på annen måte, blant annet gjennom tilbud i familievernet.

Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk viser at det per desember 2023 ble utbetalt barnebidrag og/eller bidragsforskudd gjennom det offentlige for om lag 69 850 barn. Det var om lag 46 400 bidragspliktige og 51 000 bidragsmottakere som benyttet seg av Arbeids- og velferdsetatens tjenester til formidling av barnebidrag. Det var en liten nedgang fra året før og det har vært en klar nedgang over år. Barnebidrag utbetales per barn og varierer i nivå, men et gjennomsnittlig bidrag for et barn fra seks til ti år var om lag 2 400 kroner per mars 2024. Andelen barn i delte familier med offentlig fastsatt bidrag har utviklet seg over tid, fra 90 prosent på begynnelsen av 2000-tallet til 43 prosent i 2011 og om lag 28 prosent i 2022. Dette kan ha sammenheng med at flere foreldre avtaler delt bosted.

Departementet er ikke kjent med at det foreligger statistikk over saker der avtaler og avgjørelser om fast bosted ikke gjennomføres. Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum har opplyst departementet om at de mottar i gjennomsnitt to saker av denne typen per år. Dersom dette er representativt for landet for øvrig, tilsvarer det 11– 12 saker i året på landsbasis. Domstoladministrasjonen har på forespørsel fra departementet opplyst at de i perioden 2011-2020 mottok ca. 120 saker årlig med begjæring om tvangsfullbyrdelse i samværssaker. Det tallet er ikke representativt for hvor mange saker det blir ilagt tvangsbot, enten fordi det ikke gis medhold i alle saker eller fordi saken blir avsluttet uten realitetsavgjørelse. Saker om tvangsfullbyrdelse utgjør en svært liten andel av de om lag 2500 sakene som kommer inn til tingrettene hvert år om foreldretvister. Skattedirektoratet har opplyst følgende tall om saker om innkreving av tvangsbøter med hjemmel i barneloven: I perioden 2018-2022 mottok de mellom 5 og 35 saker årlig. Det var totalt 76 krav til innkreving denne femårsperioden. Kravene har vært rettet mot 35 personer. 16 personer har hatt bare ett krav, mens 19 personer har hatt to eller flere krav (det meste er 9 krav). 93 prosent av sakene gjaldt samvær. I 45 prosent av sakene er det ikke påløpt nye tvangsbøter.

2.4.2 Familieorganisering og foreldresamarbeid

SSB har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet utført likelydende undersøkelser om samværs- og bostedsordninger i 2002, 2004, 2012 og 2020. Disse gir en del kunnskap om hvordan foreldre som ikke bor sammen organiserer bosted og samvær med felles barn. De siste 20 årene har det blitt stadig vanligere å praktisere delt bosted. Andelen har økt fra 8 prosent i 2002, til 25 prosent i 2012 og 39 prosent i 2020 (andelen var 43 prosent blant foreldre som tidligere hadde bodd sammen).

Telemarksforsking har i 2023 på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet utført fire analyser av SSB-undersøkelsen fra 2020. Rapporten Ansvar og omsorg for barn av foreldre som ikke bor sammen viser at fast bosted hos mor fortsatt er den vanligste bostedsløsningen når foreldre ikke bor sammen (Telemarksforsking, TF-rapport nr. 717, 2023). I 2020 oppga 54 prosent av foreldrene at barnet bor fast hos mor, og 6–7 prosent at barnet bor fast hos far, i tillegg til de 39 prosentene som praktiserer delt bosted. Rapporten viser også at foreldre som har lite konflikter og kortere reiseavstand velger delt bosted for sine barn oftere enn foreldre som har konflikter og lengre reisevei. Delt bosted er også vanligere blant foreldre som nylig har gått fra hverandre, uavhengig av barnets alder. Hele 56 prosent av de som hadde gått fra hverandre i løpet av de to siste årene, oppgir at barnet har delt bosted. Å velge delt bosted er «mer sannsynlig dess lengre foreldrene har bodd sammen og dersom foreldrene har hatt en tilnærmet lik fordeling av husarbeidet». Det er 76 prosent av samværsforeldrene som sier at de ser barnet månedlig, mens 66 prosent av bostedsforeldrene sier at samværsforelderen gjør det samme. Rapporten viser blant annet at jo høyere utdannelse forelderen som svarer har, desto høyere andel sier at samværsforelderen treffer barnet månedlig. Andelen samværsforeldre som har samvær med barnet minst en gang i måneden øker med økende inntekt. Jo kortere det er siden samlivsbruddet, desto høyere andel har månedlig samvær. Samtidig har de som gikk fra hverandre nylig i gjennomsnitt flere dager samvær. Barnets alder har en viss betydning for andelen som har kontakt, dette følger en svak omvendt u-form, der de yngste og de eldste sjeldnere har kontakt med samværsforelderen. Konfliktnivået mellom foreldrene har også betydning. Særlig er det samværsforeldre med stor grad av konflikt som ser lite til barna sine. 48 prosent av dem har jevnlig kontakt med barnet.

Rapporten Kjennetegn ved foreldre med mye og lite samvær med barna (Telemarksforsking, TF-rapport nr. 718, 2023) viser at det var færre som hadde jevnlig samvær med barna i 2020 sammenliknet med 2012. Dette må imidlertid forstås i lys av at foreldre med delt bosted økte betydelig i 2020, som påvirker sammensetningen av de gjenværende samværsforeldrene. Reisevei, eldre barn og kortvarig relasjon til den andre forelderen er de viktigste kjennetegnene for foreldre med lite samvær. Å ikke være yrkesaktiv gjør også månedlig kontakt mindre sannsynlig. Foreldre som har hatt et lengre forhold til den andre forelderen, befinner seg i liten grad blant de som har lite samvær med barnet. Andre forhold som fremmer mye samvær, er kort reisevei og at foreldrene er enige om de daglige reglene for barna. Samværet er også mer omfattende jo bedre helse foreldrene har. Samværet er videre mer omfattende for yngre barn enn for eldre barn.

Rapporten Samarbeid og konflikter mellom foreldre som bor hver for seg viser at de aller fleste foreldre opplever å ha et godt samarbeid uten konflikter, og andelen som opplever å ikke ha konflikter har økt fra 35 prosent i 2012 til 43 prosent i 2020 (Telemarksforsking, TF-rapport nr. 719, 2023). Andelen av foreldrene som oppgir å ha stor grad av konflikt med den andre forelderen har gått ned fra 15 prosent i 2012 til 14 prosent i 2020. Undersøkelsen finner en klar sammenheng mellom opplevd konfliktnivå på den ene siden, og på den andre siden, misnøye med bostedsordningen, uenighet om reglene og uenigheter om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter. Det er grunn til å tro at alle disse forholdene er viktige kilder til konflikter mellom foreldrene. Det er også slik at de som opplever å ha dårlig økonomi, har et mer konfliktfylt forhold. Konfliktnivået oppleves spesielt høyt blant de som betaler mye barnebidrag.

SSB har i en rapport fra 2022 om konfliktnivå blant foreldre med delt bosted for barnet, funnet at foreldre i denne gruppen har lavere konfliktnivå og samarbeider bedre om barneoppdragelsen og barnas fritidsaktiviteter enn foreldre som ikke praktiserer delt bosted (SSB, Delt bosted for barn etter samlivsbrudd, rapport 2022/53). Rapporten tar for seg nyere utviklingstrekk og generelle kjennetegn ved praktisering av delt bosted i 2020. Rapporten tar utgangspunkt i spørreundersøkelsen Samvær og bosted 2020, og det fokuseres på foreldre som tidligere har vært samboere eller gift. Rapporten viser blant annet at kun 8 prosent av foreldre med delt bosted var i stor grad i et konfliktfylt foreldreforhold, mot 17 prosent av andre foreldre. Rapporten viser også til at det er betydelige sosioøkonomiske og demografiske forskjeller mellom foreldre som velger delt bosted og foreldre som velger å ha barnet bosatt hos enten mor eller far.

Bufdir har i en rapport om stans i samvær, vist til at årsakene til stans i samvær ofte er sammensatte, og at det ofte er flere årsaker som virker sammen over tid (Bufdir, Utredning av saker etter barneloven hvor det er stans mellom barn og en forelder, 2022). Se nærmere omtale i høringsnotatet 18. juni 2024. I Bufdirs rapport trekker de frem tre hovedtyper av årsaker til at det er stans i samværet: at barnet vegrer seg for samvær med en av foreldrene, eller at den ene forelderen holder barnet tilbake fra samvær, berettiget eller uberettiget. Det finnes ingen samlet oversikt over antall foreldre som opplever samværshindring. Familievernet har de siste par årene registrert saker der det er stans i samvær. I 2023 registrerte de 999 slike saker blant de drøye 28 000 avsluttede kliniske sakene.

2.4.3 Barns medvirkning

FHI har på oppdrag fra Bufdir publisert en kunnskapsoppsummering om samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd, og betydningene dette har for barn og unge (FHI, Samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd – Betydninger for barn og unge, 2022). Rapporten viser at mange forhold har betydning for hvordan bostedsordninger fungerer og oppleves for et barn, og at relasjoner i familien og kommunikasjon og konflikter mellom foreldrene kan være like viktige for hvordan barn og unge har det, som samværs- eller bostedsordningen i seg selv. Rapporten konkluderer med at det ikke er grunnlag for å anbefale én bostedsordning fremfor en annen, uten å ta utgangspunkt i den enkelte familie. Samtidig oppgir de fleste barna med delt bosted at de er fornøyde, og at de verdsetter lik kontakt med begge foreldre. Et flertall av barna, uavhengig av alder, oppgir muligheten for fleksibilitet og tilpasninger etter eget ønske og behov, som viktig for dem.

Rapporten Barns medvirkning og innflytelse ved valg av bosteds- og samværsordninger fra Telemarksforsking viser at barns medvirkning har økt fra 2012 til 2020 (Telemarksforsking, TF-rapport nr. 720, 2023). Selv om medbestemmelsen øker, oppgir 60 prosent av foreldrene at barn ikke har medbestemmelse i det hele tatt når det gjelder bosted- og samværsavtalen. Når det gjelder hvor mye samvær som faktisk gjennomføres, har barna større grad av medbestemmelse, og mer i takt med økt alder.

Bufdirs årsrapport for 2023 viser at antall barn som har samtale direkte med mekleren i forbindelse med foreldrenes mekling, har vært mer eller mindre uendret de siste årene. Andelen barn 7–15 år som har møtt til minst én samtale i avsluttede meklinger i familievernet er på 20 prosent og hos eksterne meklere på 19 prosent. Det pågår arbeid for å øke antallet barn som inkluderes i mekling.

Bufdir har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet skrevet en rapport som gir innsikt i ungdommers spørsmål på ung.no knyttet til utvalgte temaer som berører barnelovens bestemmelser (Bufdir, Innhenting av kunnskap til ny barnelov fra ung.no, 2023). Det er noen undertemaer som går igjen i spørsmålene:

• vil bo mer eller mindre hos en forelder

• forhold til steforeldre

• psykiske vansker sammen med utfordringer med foreldre

• foreldre som sliter, og ønske om å hjelpe foreldre.

Spørsmål om bosted er størst av disse undertemaene, og ungdommen beskriver gjerne at de ønsker å endre på dagens bosituasjon, eller bare at situasjonen er vanskelig. I mange tilfeller har ungdommen bedt om en endring, som foreldrene ikke etterkommer. Bufdir skriver om dette:

«Spørsmålene til bosted er åpenbart ofte svært såre og sammensatte. Det er ofte knyttet til vonde følelser fra skilsmissen (selv om det er lengre tilbake i tid), og det er ofte knyttet til dårlig forhold til en av foreldrene, eller til steforeldre. Det kan virke som ungdommen som tar kontakt med ung.no om dette, lenge har vært i en vanskelig situasjon og at de ikke helt vet hvordan de skal gå fram for å få det bedre.»

Bufdir skriver også:

«Når ungdom sender inn spørsmål til ung.no om foreldre og familieliv ser vi at det ikke bare er beskrivelser av ungdommens behov for å gjøre det bedre for seg selv, men at mange av ungdommer kjenner på et sterkt ansvar overfor sine egne foreldre. Vi ser at de ikke tør å ta opp problemer om bosted fordi de er redd for å såre en forelder, eller at de ikke ønsker å flytte ut på grunn av at de er redd for at dette skal gjøre en forelder vondt».

I spørsmål som omhandler foreldres skilsmisse eller samlivsbrudd mer direkte, er mange av spørsmålene knyttet til ungdommens bekymring for familiedynamikken i form av krangling, dårlig stemning og dårlig kommunikasjon. Ofte beskriver ungdommen sykdom eller andre problemer hos foreldrene, og ungdommene spør gjerne om hva de kan gjøre for å hjelpe foreldrene.

2.4.4 Vold og overgrep

Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, og de menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene ved vold og overgrep er store. I Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle, som ble vedtatt av Stortinget i mai 2024 redegjøres det nærmere for omfang, konsekvenser og risikofaktorer. Omfangsundersøkelser av erfaringer med vold og seksuelle overgrep blant barn og unge i Norge (NKVTS, Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten, 2019) viser et vedvarende høyt omfang, og blant hovedfunnene blant barn og unge er:

• én av fem har opplevd psykisk vold (gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser) fra foreldre, og jenter er noe mer utsatt enn gutter

• én av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold i oppveksten

• jenter rapporterer om langt flere seksuelle overgrep og krenkelser fra jevnaldrende enn guttene

• én av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen, blant disse oppga omtrent én av fire at en forelder var utøver av overgrepet

Når det gjelder voksne utsatt for vold i nære relasjoner vises det i opptrappingsplanen til at kvinner i mye større grad enn menn er utsatt for alvorlig vold fra partner. Kvinner og menn er i omtrent like stor grad utsatt for kontrollerende atferd, herunder overvåkning og sjalusi, fra partner. Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Men antall henvendelser til det nasjonale, tverretatlige Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har økt de siste årene. I 2024 veiledet Kompetanseteamet i 1402 enkeltsaker. Dette er en økning på 500 saker fra 2022. Ifølge opptrappingsplanen er en fjerdedel av alle drap i Norge de siste to tiårene blitt begått av daværende eller tidligere partner.

Som det fremgår av opptrappingsplanen nevnt over kan det å bli utsatt for vold og overgrep medføre alvorlige og langvarige fysiske og psykiske helseplager. Det fremgår videre at sykdom og fravær fra jobb relatert til vold i nære relasjoner kan gi redusert arbeidskapasitet og føre til arbeidsledighet, med økt fare for økonomisk avhengighet fra voldsutøver og risiko for ny vold og nye overgrep. Opptrappingsplanen viser til at:

«For barn, som enten selv utsettes for vold og overgrep eller opplever vold mellom voksne i familien, kan skadevirkningene være store. Å være utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt i barndommen gir økt risiko for utrygghet, redusert helse og livskvalitet også i voksen alder, og kan øke risikoen for selv å utsettes for eller utøve vold som voksen. Unge som er utsatt for streng kontroll hjemme, lever ofte et psykisk belastende dobbeltliv. De deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og har flere psykiske helseplager og dårligere selvtillit enn andre ungdommer.»

Opptrappingsplanen omtaler at erfaringer med vold henger sammen med andre risikofaktorer og at voldsutsatthet og sosiodemografiske faktorer som utdanning, økonomi og sivilstatus er tett forbundet. Følgende uttales om risiko:

«Når det gjelder barn og unge, viser NKVTS’ undersøkelse om ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten (UEVO-studien) fra 2019 at ungdom som enten har vokst opp i en familie der det har vært brudd i familierelasjonene, der økonomien er dårlig, eller der foreldrene har hatt vansker med rusmiddelbruk eller psykisk helse, i større grad har erfaringer med vold og overgrep. Tilsvarende gjelder der familien har innvandrerbakgrunn. Undersøkelser viser også at barn med funksjonsnedsettelse kan være mer risikoutsatt for vold enn andre barn. I NKVTS’ undersøkelse om vold og overgrep i Norge fra 2023 fant forskerne at vold i barndommen er forbundet med helseproblemer, selvmordsfare og problematisk rusmiddelbruk. Barnets alder er også av betydning for risiko for vold. Kripos’ rapport «Alvorlig vold mot små barn» fra 2019 viser at den mest alvorlige volden skjer mot de aller minste barna. Spedbarnsgråt, lite søvn, flerlinger, arbeidsløshet, rusmiddelbruk og psykiske lidelser blir løftet fram som noen av risikofaktorene for utøvelse av vold mot de minste.»

Samlivsbrudd øker risikoen for vold og partnerdrap. Familievernet kommer i kontakt med familier der en eller flere medlemmer utøver vold eller blir utsatte for vold. Bufdir opplyser at av alle meklingssaker i familievernet ble det i 2024 avdekt vold i 15,1 prosent av sakene. Det ble avdekt vold i 10,5 prosent av avsluttede kliniske saker i 2024.

I artikkelen Fortsettelsesvold etter samlivsbrudd (Margunn Bjørnholt, Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 1/ 2024), som bygger på 46 intervjuer med voldsutsatte mødre, vises det hvordan denne typen vold fører til helsebelastninger, dårlig livskvalitet og utstøting fra arbeidslivet for voldsutsatte mødre. Den viser hvordan fortsatt kontakt med voldsutøveren gjennom foreldresamarbeid og samfunnets mangelfulle og til dels negative respons påfører disse mødrene store belastninger etter samlivsbrudd, og at de instansene som skulle hjelpe, kan bidra til å videreføre volden. Forfatteren fremhever at økt forståelse av fortsettelsesvoldens karakter, hjelpeapparatets og rettsvesenets rolle og konsekvensene av dette er viktig for å hindre fortsettelsesvold etter samlivsbrudd og å hjelpe voldsutsatte.

En analyse av sakkyndigvurderinger i foreldretvister (Torvik, E., Andenæs, A., En analyse av sakkyndigvurderinger i foreldretvister, 2024, Tidsskrift for Norsk psykologforening 61 (9)) viser følgende funn om foreldretvistsaker for Oslo tingrett, basert på et begrenset antall saker for denne domstolen:

«For å utforske hvilke forståelser sakkyndige trekker veksler på, tok vi for oss et tilfeldig utvalg skriftlige vurderinger i foreldretvister, der sakkyndig hadde utredet saken i forkant av hovedforhandling. Vi fikk tilgang til 20 anonymiserte vurderinger fra Oslo tingrett. Vi ba først om ti vurderinger der barna var over sju år. Da prosjektet fikk støtte fra Norges forskningsråd, ba vi om ytterligere ti vurderinger der barna var under sju år. Tingretten plukket ut de ferskeste vurderingene som møtte utvalgskriteriene.

I de 20 sakkyndigvurderingene var partene i samtlige saker en biologisk far og mor, og tvistene omhandlet 33 barn mellom ti måneder og 14 år. Av de 40 foreldrene var 23 innvandrere. I 18 av sakene hadde barna fast bosted hos mor, og i to saker hos far. Elleve saker omhandlet både fast bosted og samvær, ni saker omhandlet kun fars samvær. I halvparten av sakene var det uenighet om foreldreansvaret.

Sakkyndigvurderingene inneholdt mange påstander om vold og andre bekymringsfulle omsorgsforhold. Det var påstand om fysisk, psykisk og/eller seksuell vold fra far i 18 av de 20 sakene.»

Det er en bekymring for barnets omsorgssituasjon i en nokså stor andel av foreldretvistsakene som går til hovedforhandling. Domstolene har ikke detaljert statistikk, men en rapport fra Oxford Research (Oxford Research, Domstolsbehandlingen av foreldretvister, 2016) fant at det i om lag 34 prosent av sakene som håndteres av dommere, var påstand om bekymring for barnets omsorgssituasjon på grunn av vold, psykiatri, rus eller overgrep. I tillegg rapporterte over 60 prosent av advokatene i undersøkelsen at foreldretvistsakene i stor eller svært stor grad er preget av så høyt konfliktnivå, at det er bekymring for barnets velferd. Oxford Research fant også at det i 15 prosent av foreldretvistsakene var en parallell sak etter barnevernsloven for nemnda eller tingretten.