9 Registrering av romgjenstander

9.1 Gjeldende rett

Registrering av romgjenstander er ikke regulert i norsk rett. For å sikre at Norges folkerettslige forpliktelser etterleves, ble det i 2014 etablert et register for norske romgjenstander i Norsk Romsenter for å gjennomføre forpliktelsen i registreringskonvensjonen artikkel II. Foreløpig er det kun oppskutte satellitter eid av norske aktører som er registerført, samt tekniske og operasjonelle endringer knyttet til eksisterende satellitter. Utenriksdepartementet har tidligere hatt ansvaret for oversendelse av opplysningene til FN-registeret. Dette forvaltningsansvaret er blitt overført til Nærings- og fiskeridepartementet.

Ettersom det ikke foreligger regler om registrering av romgjenstander i norsk rett, eksisterer det heller ingen nærmere bestemt spesifisering over hva som kreves registrert ut over det som finnes i konvensjonskravene. Norske myndigheter har derfor begrenset seg til gjennomføring av våre internasjonale forpliktelser. I henhold til registreringskonvensjonen artikkel IV skal følgende opplysninger formidles: 1) Oppskytingsstat, 2) romgjenstandens betegnelse eller registreringsnummer, 3) tid og sted for oppskyting, 4) informasjon om bane, og 5) gjenstandens funksjon.

9.2 Lovutvalgets forslag

9.2.1 Registreringsplikt

I tilfeller der hvor Norge er oppskytingsstat, foreslår lovutvalget en forpliktelse til å registrere romgjenstander i samsvar med romtraktaten og registreringskonvensjonen. Forslaget pålegger myndighetene å videreformidle informasjonen om gjenstander i registeret til FNs generalsekretær.

9.2.2 Opplysninger i registeret

Lovutvalget foreslår at konvensjonens forpliktelser gjengis i loven i sin helhet fremfor i forskrift, dette fordi paragrafen også pålegger operatøren en forpliktelse til å oppgi informasjon registeret skal inneholde. Det bør være sammenfall mellom opplysningene i det norske registeret og det FN mottar, og paragrafen er utformet slik at det listes opp hvilke romgjenstander det gjelder. Behovet for ytterligere informasjon ble vurdert, men kravene som følger av konvensjonen anses som tilstrekkelige. Det kan være behov for mer detaljerte regler om føring og innhold i registeret i fremtiden, og det foreslås en hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift.

9.3 Høringen

9.3.1 Registreringsplikt

Kommunal- og moderniseringsdepartementet spiller inn behovet for en klargjøring om hvem som videreformidler opplysningene til FNs generalsekretær. Registreringskonvensjonen anvender begrepet registreringsstaten, og dette bør presiseres nærmere i loven.

NIFRO ser gjerne en tydeliggjøring av at staten har ansvaret for registrering i henhold til våre folkerettslige forpliktelser, og at romaktøren skal ha plikt til å utlevere aktuell informasjon til tilsynsmyndigheten. Andøya Space Center uttaler at det ville være en fordel at det reguleres i lov eller forskrift hvem som skal registrere romgjenstanden, dvs. operatør, i tillegg til å spesifisere hvilket tidspunkt registrering skal finne sted. Det vil bety at aktuell LSP (launch service provider) står som ansvarlig for registrering, og at en tilknyttet LSO (launch site operator) vil ha en begrenset rolle. Space Norway forstår forslaget som kodifisering av gjeldende praksis. Videre foreslås at registreringsplikten knyttes opp mot bestemmelsene om virkeområder i lovutvalgets forslag.

9.3.2 Opplysninger i registeret

For å være mer i tråd med konvensjonens krav, spiller Forsvarsdepartementet inn at formuleringen fra lovutvalget som gjelder informasjon om romgjenstandens funksjoner og bruk, erstattes med informasjon om romgjenstandens generelle funksjon. Dette er ment å ivareta Forsvarets skjermingsbehov. Videre foreslås en begrensning slik at gradert informasjon etter sikkerhetsloven ikke vil fremgå av registeret.

Norsk Romsenter nevner to baneparametre som ev. kan tilføyes: 1) Retningen ellipsen (kurve der avstanden til to gitte punkt har en konstant sum) peker i forhold til referansepunktet, og 2) hvor ellipsen ligger i forhold til jordreferansen. Disse kan listes opp samlet enten i lovteksten eller i forskrift.

NIFRO ønsker klarhet om når informasjonen skal formidles, og at det gis fleksibilitet knyttet til opplysninger om når objektet endelig er kommet i bane. Siden posisjon og høyde ikke alltid ender som planlagt, er det vanlig å registrere romgjenstander først etter oppskyting, dvs. når satellitten har nådd sin endelige banehøyde. Inspirasjon bør søkes fra andre land samt ESA, og tydeliggjøring kan eventuelt skje i forskrift. Andøya Space Center synes det er uklart om registrering av romgjenstand skal skje før eller etter oppskyting. Siden endringer vil forekomme, i den grad registrering skjer i forkant av oppskyting, hadde det vært hensiktsmessig at det at det er planlagt dato som regnes som gjeldende. Space Norway oppfatter bestemmelsen til å omfatte romgjenstander som går i bane rundt jorden, ikke ballistiske gjenstander. Oppskytingene fra Andøya er ballistiske, og det bør klargjøres om disse omfattes. Søkere har en egeninteresse i å fremlegge nødvendige opplysninger til myndighetene.

9.4 Departementets vurderinger

Av hensyn til lovstrukturell ryddighet og oversiktlighet har departementet funnet det formålstjenlig å samle reglene om registrering av romgjenstander under én paragraf. Det substansmessige er i tråd med andre lands lovgivning og internasjonale anbefalinger. Våre internasjonale forpliktelser må sees som retningsgivende for hva som kreves i forbindelse med innholdet i denne paragrafen. Norge er folkerettslig forpliktet til å registrere en rekke bestemte opplysninger, og det er naturlig at dette fremgår eksplisitt i paragrafen.

Departementet er derfor enig med lovutvalget i at det er hensiktsmessig at paragrafen henviser eksplisitt til de relevante konvensjonsforpliktelsene. Derimot anses det ikke nødvendig og tas ikke til følge at det gjengis i loven at den aktuelle informasjonen i registeret skal videreformidles til FNs generalsekretær i tråd med registreringskonvensjonen artikkel IV.

Når man snakker om hvem som er registreringsstat, heter det i registreringskonvensjonen artikkel I: «I denne konvensjon: a) betyr ‘utskytingsstat’: i) en stat som skyter ut eller besørger utskytingen av en romgjenstand, ii) en stat fra hvis territorium eller anlegg en romgjenstand skytes ut». Dette må sees i sammenheng med konvensjonens artikkel II: «Når en romgjenstand skytes ut i bane rundt jorden eller lengre ut, skal utskytingsstaten registrere romgjenstanden ved å gjøre en innførsel i et egnet register som den skal føre. Hver utskytingsstat skal underrette De Forente Nasjoners generalsekretær om opprettelsen av et slikt register.»

Som tidligere nevnt benyttes det i den norske oversettelsen av registreringskonvensjonen uttrykket «utskytingsstat», mens dette lovforslaget anvender gjennomgående «oppskytingsstat». Dette endrer ikke meningsinnholdet. Selv om det ifølge konvensjonen er romgjenstander som skal registreres, har det i hovedsak vært satellitter som har blitt registrert. Andre gjenstander har bl.a. vært amerikanernes romferger.

Dersom traktatbestemmelsene skulle medføre noen slags uklarhet omkring staters ansvar og oppgaver, lyder FNs LTS-retningslinje A.5 om langsiktig bærekraft (Long Term Sustainability) for aktiviteter i verdensrommet som følger:

«States […] should ensure the development and/or implementation of effective and comprehensive registration practices, as proper registration of space objects is a key factor in the safety and the long-term sustainability of space activities. […] States and international intergovernmental organizations should adopt appropriate national or other relevant policies and regulations to harmonize and sustain over the long term such registration practices on the widest possible international basis.»

På tross av manglende nasjonale regler om registrering av romgjenstander i norsk rett, har Norge vært folkerettslig forpliktet etter registreringskonvensjonen til å foreta registrering og formidling av disse opplysningene til FN. Med plassering av tilsynsansvar hos Luftfartstilsynet, noe som ellers omfatter kontroll og godkjennelse av romaktiviteter, utstedelse av tillatelser, tilsyn med aktiviteter, veiledning av aktører og koordinering med relevante myndigheter, i tillegg til de økte aktivitetene knyttet til verdensrommet, har det vært ønskelig å vurdere den helhetlige håndteringen av registreringen nasjonalt og internasjonalt. Dette gjaldt også hvilket departement som skulle ha forvaltningsansvaret for registrering fremover. Det ble konkludert med at det mest fordelaktige er at registeret føres av Luftfartstilsynet og at Nærings- og fiskeridepartementet har det departementale ansvaret for oversendelse til FN. Den formelle beslutningen om overføring av ansvaret fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet ble gjort ved kongelig resolusjon av 16. juni 2023. I forbindelse med den formelle delegeringen av det generelle tilsynsansvaret til Luftfartstilsynet ved kongelig resolusjon av 31. mai 2024, ble registeransvaret overført fra Norsk Romsenter. Rent prosedyremessig vil håndteringen foregå ved at opplysninger som Luftfartstilsynet mottar fra operatører oversendes til Nærings- og fiskeridepartementet, som deretter videreformidler disse til FNs generalsekretær via diplomatiske kanaler. Det gjøres oppmerksom på at registeret ikke har et egennavn.

I LTS-retningslinje A.5 oppmuntres det til at

«[t]he launching States […] should request all necessary information from space launch service providers and users under their jurisdiction and/or control to meet all registration requirements under the Registration Convention and encourage their receptiveness to and consideration of the provision of expanded registration information».

Departementet er kommet frem til at foreslått paragraf er tilstrekkelig dekkende, men er oppmerksom på at mulig behov for ytterligere opplysninger kan forekomme på et senere tidspunkt. Under høringen ble det foreslått tilføyelse av informasjon om ellipsen, noe som var ansett som nyttig fra et romfaglig ståsted. Slik informasjon er vel å merke ikke et krav etter registreringskonvensjonen. Etter nærmere drøftelse med forslagsstiller er man kommet frem til at disse opplysningene ikke skal inngå i opplistingen.

Departementet deler synet fra høringen om at informasjon om romgjenstandens generelle funksjon vil samsvare bedre med ordlyden i registreringskonvensjonen. Sikkerhetsgradert informasjon bør ikke fremgå i registeret, og dette inntas i eget ledd. Forslag om å gi mer detaljerte regler i registeret med hensyn til føring og innhold i separat forskriftsparagraf, flyttes til denne paragrafen.