2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Generelle vurderinger

Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet (rommeldingen) og lovutvalgets rapport deler romaktiviteter inn i tre kategorier: oppstrøms, nedstrøms og romrelatert. I korte trekk er de definert som følger:

• Oppstrømsaktivitet inkluderer bygging, oppskyting og drift av satellitter, samt bygging og bruk av bakkestasjoner, bæreraketter og andre romfarkoster.

• Nedstrømsaktivitet inkluderer produksjon av varer og tjenester som er basert på utnyttelse av satellittbilder og sensordata, satellittkommunikasjon og -navigasjonstjenester.

• Annen romrelatert aktivitet inkluderer bl.a. produkter og tjenester som anvender satellittdata som en verdiøkende komponent.

Veksten i antall satellittsystemer og bakkebasert infrastruktur som kommuniserer med satellitter, fører til en kraftig vekst i nedstrømsaktivitet. Økt tilgang på data og satellittbaserte tjenester, samt kapasiteter til å utnytte disse, er muliggjørende teknologier og instrumentelle for en rekke tjenester i et stadig mer digitalisert samfunn. Slike tjenester, data og medfølgende kunnskap er av forskningsmessig interesse, gir industrielle muligheter og har betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser (se også kapittel 3 og 5).

Norske myndigheter skal være kjent for ivaretagelse av høye kvalitetskrav og bidra til smidig tilrettelegging av potensielle romaktiviteter. Departementet har vektlagt at loven skal bidra til regjeringens generelle næringspolitiske mål. Lovforslaget er ment å gi aktørene nødvendig forutsigbarhet og legge gode rammer for lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet.

En ny lov blir et nødvendig skritt for rettsutviklingen på dette området og må sees i lys av den generelle utviklingen for norsk romnæring og nasjonale ambisjoner. Norge skal utvikle seg videre som en ansvarlig romnasjon tuftet på kvalitet, forsvarlig sikkerhet og bærekraft. Slike målsettinger krever et tidsriktig og fremtidsrettet regelverk. Forslaget skal gi stabile administrative rammer for tillatelser og tilsyn, ta høyde for økte kommersielle aktiviteter og dessuten bidra til at aktivitetene som tillates er samfunnsøkonomisk rasjonelle. En moderne lov skal ivareta Norges plikter og rettigheter etter folkeretten, ta hensyn til nasjonale sikkerhetsaspekter og samtidig støtte opp om bærekraftig bruk og forvaltning av verdensrommet. Norske operatører vil bli pålagt en høy ansvarlighetsgrad i gjennomføring av deres romaktiviteter, og forslaget klargjør operatørers økonomiske ansvar.

Det er blitt gjennomført konsultasjoner med bl.a. nasjonale aktører som satser på romaktivitet. Videre har man søkt impulser internasjonalt, eksempelvis gjennom pågående FN-arbeid, og i våre nordiske naboland. Alle innspill i forbindelse med høringen er gjennomgått, og en lang rekke synspunkter er reflektert i departementets lovforslag. Departementet har i sine vurderinger lagt vekt på å oppnå en tilfredsstillende balanse mellom en adekvat, moderne regulering som ivaretar nasjonale interesser og en næringsvennlig helhet. Med andre ord ønsker departementet en lov som gir god håndtering av de sikkerhetsmessige og økonomiske elementene, for å minimere risiko i slike aktiviteter og samtidig tilrettelegge for større kommersiell avkastning i næringslivet.

Det har vært noen meningsutvekslinger om hva som skal være lovens korttittel, at for eksempel betegnelsen «romfartsloven» kunne være mer avklarende. Romfart er tradisjonelt forstått som den delen av romvirksomhet som har med menneskelig nærvær i verdensrommet å gjøre eller reiser i verdensrommet. Siden det er vurdert at loven ikke kun skal gjelde aktiviteter i selve verdensrommet, men også regulering av romaktiviteter på bakken, slik som drift av romhavn, og derfor noe mer enn «romfart», er departementet kommet frem til «romloven». Dette er et solid innarbeidet faguttrykk blant fageksperter og øvrige nasjonale aktører på området, og brukes også i FN-sammenheng (space law), i EU (Space Act) og nasjonalt som kortform for bl.a. Danmarks lov (rumloven). Samtidig er det på norsk tale om «rommelding», «romindustri» og «romnæring». Det bør derfor ikke være fare for at forslaget misforstås til å gjelde noe annet fagområde. Korttittelen «romloven» oppfattes av departementet hverken som uheldig eller til å misforstå, særlig når foreslått langversjon av tittelen er «lov om aktiviteter i verdensrommet».

Videre har man drøftet anvendelsen av de synonyme begrepene «verdensrom», «ytre rom» og «ytre verdensrom». Samtlige er blitt brukt på norsk i offisiell sammenheng til det som definisjonsmessig anses å bety det samme. Det sistnevnte alternativet brukes i oversettelsene av FN-overenskomstene. For størst ryddighet er kun ett av begrepene konsekvent brukt i dette lovarbeidet. Etter å ha drøftet med romfaglig ekspertise, er departementet kommet frem til at bruk av begrepet «verdensrom» er det mest hensiktsmessige i forbindelse med lovforslaget. De stedene i proposisjonen hvor det eksplisitt henvises til konkrete bestemmelser i overenskomstene, vil oversettelsen «ytre verdensrom» bli brukt.

Bortsett fra der hvor lovproposisjonen anvender direkte sitat fra tidligere tekster med bruk av begrepet «utskyting», noe som hovedsakelig finnes i de norske oversettelsene av FN-overenskomstene, brukes «oppskyting» konsekvent i dette arbeidet.

Grunnet et noe svakt kildegrunnlag på norsk som gjengir en bredere oversikt over diverse relevante forhold, f.eks. utviklingstrekk på området, internasjonale forpliktelser og andre lands lovgivning, er det vurdert som fordelaktig at lovproposisjonen belyser disse forholdene nærmere for å skape et helhetlig bilde som gir et metodisk kunnskapsgrunnlag i behandlingen av lovforslaget (se også kapittel 3 og 4).

2.2 Gjeldende rett

Lov 13. juni 1969 nr. 38 om oppskyting av gjenstander fra norsk territorium m.m. ut i verdensrommet er en fullmaktslov som bygger på de folkerettslige rammene som forelå på slutten av 1960-tallet og lyder i sin helhet som følger:

«§ 1. Uten tillatelse fra vedkommende departement er det forbudt å skyte noen gjenstand ut i verdensrommet fra:

• a. Norsk territorium, herunder også Svalbard, Jan Mayen og de norske biland.

• b. Norsk fartøy, luftfartøy o.l.

• c. Områder som ikke er undergitt noen stats høyhetsrett, når oppskytingen foretas av norsk statsborger eller person hjemmehørende i Norge. Det kan settes bestemte vilkår for slik tillatelse som nevnt i første ledd.

§ 2. Departementet kan gi regler om kontroll m.m. med virksomhet som nevnt i § 1.

§ 3. Denne lov trer i kraft straks.»

Norge var blant de første landene i verden til å vedta en nasjonal romlov. Motivasjonen for dette var først og fremst behovet for en nasjonal autorisasjons- og tilsynsordning for sonderakettaktivitetene på Andøya. For å kunne ratifisere FNs romtraktat fra 1967 lå også en forutsetning om at det ble gitt bestemte nasjonale lovregler for å innføre autorisasjonsplikt og kontinuerlig tilsyn som staten ble pålagt (se også punkt 6.1). Norge påtok seg derved ikke et større folkerettslig ansvar enn det som fulgte av traktat om prinsippene for statenes virksomhet ved utforskning og bruk av det ytre verdensrom, innbefattet månen og andre himmellegemer (Outer Space Treaty) av 27. januar 1967, ratifisert av Norge 6. juni 1969 (romtraktaten). Ratifisering og ikrafttredelse av de tre øvrige FN-overenskomstene hvor Norge er part kom etter at loven ble vedtatt.

Romaktivitetene styres av myndighetene gjennom vedtak. Loven krever tillatelse fra ansvarlig departement for å skyte opp gjenstander i verdensrommet. Ansvarlig departement da loven ble vedtatt var Industridepartementet, som mente at det ikke var behov for en omfattende regulering. Heller ikke sanksjonsbestemmelser var ansett som nødvendig.

Departementets myndighet kan delegeres etter vanlige regler. Plikten til å søke om tillatelse knytter seg i utgangspunktet til virksomhet fra norsk territorium. Loven gjelder for oppskytinger fra norske skip, fartøyer o.l., samt fra områder som ikke er undergitt noen stats høyhetsrett, så vel som åpent hav dersom oppskytingen foretas av norsk borger eller person hjemmehørende i Norge. Det kan stilles betingelser for oppskytinger som faller inn under lovens virkeområde. I henhold til lovens § 2 kan det utarbeides regler om kontroll m.m., samt pålegg om sikkerhetstiltak og varsling. Loven har ellers ingen bestemmelse knyttet til overtredelse av dens bestemmelser.

Som ansvarlig departement for loven behandler Nærings- og fiskeridepartementet søknader om tillatelse til romhavn etter rådføring med Luftfartstilsynet, som fra 1. januar 2023 er ansvarlig romtilsyn. Ved kongelig resolusjon 31. mai 2024 ble Luftfartstilsynet delegert myndighet til å gi tillatelser til å skyte opp bæreraketter for satellitter.

Med hjemmel blant annet i 1969-loven er det fastsatt forskrifter om etablering, drift og bruk av jordstasjon for satellitter henholdsvis i Antarktis og på Svalbard (2017). Ansvarlig for disse forskriftene er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

2.3 Lovutvalgets rapport Rett i bane

I 2019 ble et ekspertutvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet for å vurdere problemstillinger knyttet til utforming av en ny nasjonal lov for romvirksomhet. Det ble ansett som mest hensiktsmessig at loven skulle struktureres som en såkalt rammelov. Aktuelle emner var:

• lovens generelle virkeområde, herunder også ubemannet og bemannet romtransport

• definisjoner, deriblant ev. eksplisitt definisjon om verdensrommet

• vilkår for godkjennelse av virksomhet, prosjekt og satsing

• registrering

• tilbaketrekking, inndragning eller modifisering av autorisasjonen

• miljørelaterte problemstillinger

• overføring av romaktivitet til annen operatør

• forsikringskrav

• tilsyn og saksbehandling

• ansvar og regress

• sanksjoner ved brudd på forpliktelser

• formålstjenlig navn på loven

Lovutvalget skulle i den forbindelse vurdere våre internasjonale forpliktelser opp mot disse. Utvalget sto fritt til å rette søkelyset mot eventuelle andre problemstillinger og ble oppfordret til å innhente kunnskap fra relevante miljøer både nasjonalt og internasjonalt. Sammensetningen representerte både juridisk, forvaltningsmessig og romfaglig kompetanse og bestod av:

• Professor Trine-Lise Wilhelmsen, Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett (leder)

• Professor Alla Pozdnakova, Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett

• Avdelingsdirektør Terje Wahl, Norsk Romsenter

• Fagdirektør Bo Andersen, Norsk Romsenter

• Senioringeniør Frode Målen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

• Seniorrådgiver Hege Aalstad, Luftfartstilsynet

Lovutvalgets arbeid gjennom 2019 og deres rapport med forslag til ny lov (Rett i bane – Utredning fra utvalg oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet til å foreslå ny lov om aktivitet i verdensrommet) ble overrakt daværende næringsminister Iselin Nybø 4. februar 2020. Utredningen og lovforslaget var enstemmig.

Lovutvalgets forslag lyder som følger:

• a) alvorlig overtredelse av § 14 om forsvarlig drift,

• b) alvorlig overtredelse av § 15 om håndtering av romsøppel,

• c) alvorlig overtredelse av § 25 om plikt til forsikring,

• d) alvorlig overtredelse av § 17 om sikkerhetsmessig betryggende romaktivitet, og

• e) alvorlig overtredelse av § 16 om miljøkonsekvenser av romaktivitet.

2.4 Høringen

Rapporten fra lovutvalget ble sendt på alminnelig høring 20. februar 2020 med frist for innspill innen 20. mai 2020. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser, og i tillegg lagt ut på regjeringens nettside med høringer:

• Departementene

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Konkurransetilsynet

• Kystverket

• Luftfartstilsynet

• Luftforsvaret

• Meteorologisk institutt

• Miljødirektoratet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

• Norges forskningsråd

• Norsk Polarinstitutt (Polarinstituttet)

• Norsk Romsenter (fra 1. september 2025 Direktoratet for romvirksomhet)

• Petroleumstilsynet (nå Havindustritilsynet)

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Regelrådet

• Riksantikvaren

• Sjøfartsdirektoratet

• Språkrådet

• Statens strålevern

• Statistisk sentralbyrå

• Sysselmesteren på Svalbard

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Universitetene

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Avinor AS

• Innovasjon Norge

• Abelia

• Akademikerne

• Andøya Space Center AS (nå Andøya Space AS)

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Fagforbundet

• Juristforbundet

• Kongsberg Satellite Services AS (KSAT)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• LO Landsorganisasjonen i Norge

• Nammo AS

• NHO Sjøfart

• NHO Transport

• NIFRO (Norsk industriforum for romvirksomhet)

• Norges Rederiforbund

• Norsk Industri

• Redningsselskapet

• Space Norway AS

• Tekna

• Telenor Satellite AS

• Transportøkonomisk institutt

Følgende høringsinstanser ga merknader til lovutvalgets rapport:

• Forsvarsdepartementet (FD)

• Justis- og beredskapsdepartementet (JD)

• Klima- og miljødepartementet (KLD)

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet (nå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD))

• Landbruks- og matdepartementet (LMD)

• Samferdselsdepartementet (SD)

• Utenriksdepartementet (UD)

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Kystverket

• Luftfartstilsynet

• Miljødirektoratet

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Norsk Polarinstitutt

• Norsk Romsenter

• Riksantikvaren

• Sysselmesteren på Svalbard

• Avinor AS

• Andøya Space Center AS

• Kongsberg Satellite Services AS

• Landsorganisasjonen i Norge

• NIFRO

• Peace Partners for People, Plants and Planet

• Space Norway AS

• Tekna

• Telenor Satellite AS (nå del av Space Norway)

Den Norske Advokatforening har svart at de støtter forslaget, uten å gi ytterligere merknader.

Følgende høringsinstanser ga tilbakemelding om at de ikke hadde merknader til lovutvalgets rapport:

• Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

• Datatilsynet

• Meteorologisk institutt

• Statistisk sentralbyrå

Flere høringsinstanser hadde betydelige og detaljerte innspill. Siste innspill ble mottatt i oktober 2021.

2.5 Høringsinstansenes generelle reaksjoner på lovutvalgets forslag

Høringsinstansene uttrykker praktisk talt enstemmighet om at tiden er moden for et nytt og fremtidsrettet regelverk tilpasset norske forhold. Alle unntatt én har spilt inn synspunkter som uttrykker en generell tilfredshet med lovutvalgets forslag, og at det fremstår som godt gjennomarbeidet. Noen oppfattet likevel mangler eller at det er behov for diverse justeringer. Ettersom målet var en rammelov, ligger det en forventning om at flere av problemstillingene som ble tatt opp av høringsinstansene håndteres i forbindelse med tilhørende forskrifter.

Innspillene uttrykker en felles oppfatning om at loven bør reflektere romaktiviteters betydning for samfunnet. Myndighetene som uttalte seg la blant annet vekt på at loven må inneholde tydelige prinsipper om ansvar og erstatning. Det var en del usikkerhet om nedstrømsaktivitet skulle omfattes, noe denne lovproposisjonen kaster lys over i punkt 7.4.2.

Videre la flere vekt på at det nasjonale sikkerhetsaspektet burde ha kommet tydeligere frem i lovutvalgets utredning, likeledes en bedre ivaretagelse av sikkerhetsmessige sårbarheter. Når det gjelder spørsmål knyttet til betegnelsen «sikkerhet», er det viktig å skille mellom sikkerhet, i meningen helse, miljø og sikkerhet (uønskede hendelser), og nasjonal sikkerhet/villede hendelser, på engelsk henholdsvis safety og security. Et tungtveiende vilkår for at tillatelser skal kunne gis etter loven er at aktiviteten ikke strider mot nasjonale sikkerhetsinteresser. Aktiviteter skal utføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Dette betyr at spørsmål om forebyggende sikkerhet, forholdet til sikkerhetsloven og relevant sektorregelverk må dekkes på tilstrekkelig vis i lovproposisjonen.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skriver i sin høringsuttalelse

«at [nasjonal] sikkerhet burde hatt et tydeligere fotavtrykk i Romlovutvalgets utredning. Romaktivitet brukes til å ivareta en rekke samfunnskritiske oppgaver, noe som blant annet er synliggjort i NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Sikkerhetsmessige sårbarheter og utfordringer for romvirksomheten er redegjort for i Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. I tillegg trekkes romaktivitet ut som en særlig utsatt sektor i PST og NSMs risiko- og trusselvurderinger. Disse aspektene kunne med fordel blitt vektlagt i større grad i utredningen. Det bør vurderes om nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas på en tilstrekkelig måte dersom lovforslaget avgrenses mot nedstrøms romaktivitet og romrelatert virksomhet, slik forslaget ligger i dag.»

Kapittel 5 nedenfor omhandler nasjonal sikkerhet.

Forsvarsdepartementet (FD) har tilsvarende vurderinger, ved at det er

«særlig mål 3 og 4 i [rom-]strategien som er sentrale for vår satsing på romvirksomhet. Under mål 3 følger det bl.a. at regjeringen vil ‘legge til rette for informasjonsutveksling om’ … ‘risikoforhold knyttet til rominfrastruktur’ og ‘sørge for tidsriktig og fremtidsrettet norsk lovverk på området, som gir tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å beskytte samfunnsviktig rominfrastruktur’. Under mål 4 følger det bl.a. at regjeringen vil ‘sikre norsk handlefrihet og utnyttelse av det ytre rom og romvirksomhet.’ Slik FD ser det ivaretar lovforslaget bare delvis disse målsetningene.»

I tillegg poengteres at

«[u]avhengig av om aktiviteten omfattes av sikkerhetsloven bør romloven reflektere romaktivitetens betydning for samfunnet for øvrig, f.eks. etter modell fra […] (ekomloven), der tilbydere pålegges å sørge for forsvarlig sikkerhet for at de skal kunne tilby tjenester innenfor elektronisk kommunikasjon. Selv om formålet er å lage en næringsvennlig lov for å stimulere til romaktivitet må det etter vårt syn tas hensyn til at romaktivitet har stor betydning for samfunnet for øvrig, og at aktørene bør pålegges å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå, ikke bare innenfor ‘safety’, men også mot at trusselaktører kan påvirke romaktiviteten. Romaktivitetens sentrale betydning for nasjonal sikkerhet tilsier også at forholdet til beredskapslovgivningen bør omtales i lovforarbeidene, og det bør vurderes om det skal tas inn en beredskapsklausul.»

Punkt 10.4.4 nedenfor omtaler departementets vurderinger av beredskap.

Det anføres også at FD bør gis ansvaret og myndighet for Forsvarets romaktivitet. Knyttet til dette er behovet for ytterligere vurderinger om sikkerhetslovens anvendelse på romområdet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fremhever

«at også sikkerhet må være et sentralt aspekt ved utarbeidelsen av ny lovgivning på området. […] Vi vil også påpeke at romsektoren i PSTs ugraderte nasjonale trusselvurdering for 2020 beskrives som et særlig utsatt mål for fremmede staters etterretningstjenester. Betydningen av å sikre rominfrastruktur påpekes også i NSMs ugraderte ‘Risiko 2020’.»

De fortsetter med at

«[r]omlovutvalgets rapport og lovforslag adresserer i lys av dette etter vår oppfatning i for liten grad de sikkerhetsmessige utfordringene knyttet [til] romaktivitet, og behovet for beskyttelse av romaktivitet og -infrastruktur mot uønskede tilsiktede handlinger ut fra dens kritikalitet for samfunnet. Dette er en svakhet ved rapporten. Vi savner en nærmere redegjørelse og vurdering knyttet til hvordan en ny lov kan bidra til at romaktivitet utøves med et tilstrekkelig sikkerhetsnivå.»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vurderer at lovutvalgets forslag «ivaretar sikkerhetsaspektet ved romaktivitet på en tilfredsstillende måte, og at det legges opp til en risikobasert sikkerhetsstyring etter en forsvarlighetsstandard i lovutkastet». DSB savner likevel «en tydeligere drøfting av hvilke samfunnskritiske oppgaver dette gjelder, og hva konsekvensen for disse oppgavene innebære ved bortfall av satellittbasert infrastruktur og tjenester.»

Landsorganisasjonen (LO) anser eierforhold som meget viktig i myndighetenes dokumentasjonskrav. Informasjon om eierforhold er nødvendig for at myndighetene har et godt grunnlag for å vurdere helheten i søknaden, og at krav til transparens oppfylles. Det trekkes frem et grunnleggende krav om at investeringer i romaktivitet må være gjenstand for styring og kontroll, og at myndighetenes kompetanse til styring ikke behøver å være i konflikt med at loven tilrettelegger for investeringer i romaktivitet. Styringsregler gir investorer forutsigbarhet. Lovteksten bør derfor i størst mulig grad formulere nødvendige særkrav, deriblant søkerens eierforhold. Relatert til dette er forslag om at samtykkekravene til overdragelse av en tillatelse formuleres i samsvar med petroleumsloven. Punkt 8.4.3 nedenfor omtaler departementets vurderinger av overdragelse.

Flere har foreslått en bredere omtale av FNs arbeid med spørsmål knyttet til verdensrommet. I den forbindelse er det viktig å understreke at Norge, som part til romtraktaten fra 1967, skal beholde jurisdiksjon og kontroll over sine egne gjenstander. Norske regler skal bidra til å sikre våre utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romaktivitet og verdensrommet. Det må tas høyde for folkerettslig bindende bestemmelser knyttet til mulige sikkerhetsunntak, miljøhensyn mv. Videre blir det også foreslått en konkret henvisning i lovproposisjonen til Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (The Hague Code of Conduct against Ballistic Missile Proliferation (HCoC)). Hele 143 land har undertegnet kodeksen som skal regulere spredning av ballistiske missiler gjennom åpenhet og tillitsskapende tiltak. Oppskytinger fra Andøya Space blir notifisert fra norsk side. Punkt 6.2 nedenfor gir en nærmere omtale av rettstilstanden i andre land.

Det er også foreslått å legge opp til en mer samlet regulering hvor samarbeid mellom ulike faginstanser ivaretas. Dette kan reguleres i egne bestemmelser eller retningslinjer. Det ble videre påpekt at Antarktistraktaten ikke er til hinder for bruk av militært personell eller utstyr til vitenskapelig forskning eller andre fredelige formål, f.eks. transportoppdrag.

Flere romaktører i norsk næringsliv har bidratt med omfattende og nyttige innspill. I korte trekk fremkom generelle reaksjoner på lovutvalgets forslag om tydelig rollefordeling, plassering av tilsynsmyndighet, bekymring om regulatoriske kostnader og statens eventuelle dekning av disse, tidsbestemt ansvarsbegrensning og forsikringsplikt med mulig unntak for krav m.m. Videre etterlyser aktørene en adekvat balanse mellom tilpasningsdyktighet og forutsigbarhet. Med hensyn til sistnevnte ble ikke lovutvalgets utkast ansett som tilfredsstillende når det gjelder hvem som skal søke om tillatelse, type aktiviteter som reguleres, i tillegg til krav om dokumentasjon, tidslinjer og kostnader. Ved at lovforslaget ikke legger opp til nok forutsigbarhet etter aktørenes syn, tas det dermed ikke skikkelig høyde for aktivitetsbildet i norsk romsektor. Konsekvensen blir ifølge dem at loven ikke blir næringsvennlig nok. Noe som fremheves når det gjelder næringsvennlighet, er at det ikke må stilles krav som medfører større utgifter enn i andre land, m.a.o. at økonomisk ansvar ikke settes for høyt.

Noen innspill pekte på at forslaget inneholder svært knappe bestemmelser, og at man heller bør vurdere mer detaljerte paragrafer som gir veiledning og en klarere beskrivelse av prosesser. Videre er det et uttrykt ønske om at ekspertisen hos romaktørene utnyttes i myndighetenes utarbeidelse av videre regulering. Det stilles også spørsmål om hvorfor lovutvalget ikke har sett hen til flere andre lands regulering, som Portugal, Storbritannia og USA for bredere inspirasjon. Punkt 6.2 nedenfor gir en nærmere omtale av rettstilstanden i andre land.

De eneste motforestillinger mot romaktiviteter generelt sett kom fra organisasjonen Peace Partners for People, Plants and Planet. Deres argumenter oppfattes primært å gjelde koblingen til det som er organisasjonens overbevisning, nærmere bestemt en advarsel mot bruk av 5G-teknologi, og ikke nødvendigvis mot en ny romlov i seg selv. Satsing på småsatellitter anses ikke å være bærekraftig for verdens befolkning eller miljøet. Organisasjonen hever en advarende røst mot «ecocide», noe som defineres som menneskenes ødeleggelse av økosystemet.