15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovutvalget kom frem til at forslaget ikke ventes å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. De konsekvensene for offentlige myndigheter som ble nevnt, kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Departementet slutter seg til dette.

Departementet har vurdert det som lite hensiktsmessig å opprette et eget tilsyn for romaktiviteter, jf. punkt 12.4.1. Plasseringen av et fast tilsynsansvar for rom i Luftfartstilsynet fra 1. januar 2023 var ansett som den gunstigste og mest naturlige løsningen, noe som førte til at det ikke var behov for opprettelse av et nytt og uavhengig tilsynsorgan. Lovforslaget vil slik sett ikke medføre administrative endringer, ettersom disse allerede er behandlet i andre prosesser. Delegering av tilsynsansvaret til Luftfartstilsynet har allerede skjedd med hjemmel i 1969-loven.

Innføringen av ny lov og aktivitetene som norske romaktører har varslet planer om, krever en økning i ressurser. Luftfartstilsynet har god generell tilsyns- og forvaltningskompetanse, men må tilføres romfaglig kompetanse for å ivareta det nye tilsynsområdet. Den nye loven vil innebære at flere romaktører underlegges et tilsynsregime, og i tillegg har disse varslet vekst i aktivitetene. Større oppgaver de første årene for tilsynet vil være utarbeidelse av forskrifter, veiledninger og prosedyrer, i tillegg til forvaltning av det samlede lov- og forskriftsverket, herunder vedtaks- og klagebehandling. Luftfartstilsynet vil også ha behov for en gradvis oppbygging av romfaglig kompetanse. Statens havarikommisjon vil ha undersøkelsesansvaret ved eventuelle ulykker, noe som også medfører behov for oppbygging av deres romkompetanse.