5 Nasjonal sikkerhet
Romaktiviteter i verdensrommet og på jorden har en strategisk betydning for Norges utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Hovedmålene i rommeldingen løfter frem den brede betydningen romaktiviteter har for nasjonal sikkerhet. Romaktiviteter må også beskyttes mot uønskede tilsiktede hendelser, og det er viktig at risiko vurderes og håndteres i hele verdikjeden.
Rommeldingen fremhever den økende strategiske betydningen av verdensrommet med tilhørende utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjoner. Det understrekes at «[d]et ytre rom […] i økende grad [blir] en arena for utøvelse av sikkerhetspolitikk, stormaktsrivalisering og potensiell konflikt». I tillegg er Norges geografiske plassering attraktiv for romaktiviteter, blant annet for oppskyting av satellitter og utplassering av bakkebaserte sensorer, som for eksempel kan brukes til kommunikasjon med romgjenstander eller til romovervåkning. EOS-tjenestene har i økende grad løftet frem romaktiviteters betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg dramatisk i februar 2022, med utbruddet av Russlands fullskala krig mot Ukraina. På romområdet har man blant annet opplevd omfattende målrettede cyberangrep mot vestlige satellittkommunikasjonssystemer. Internasjonalt samarbeid og åpenhet om romaktiviteter er blitt vesentlig mer utfordrende. Romaktiviteter kan bli videre militarisert – både i verdensrommet og fra jorden. Fokuset som ble gitt forebyggende sikkerhet og ivaretagelse av nasjonale sikkerhetsinteresser i rommeldingen er ytterligere aktualisert. I denne sammenheng fremheves følgende vurderinger fra ansvarlige sikkerhetsmyndigheter:
(1) I Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer i FOKUS 2022 fremgår det at trusselbildet mot Norge og norske interesser blir stadig mer sammensatt ved at myndighetene i både Russland og Kina benytter alle statens virkemidler for å understøtte statens mål (militært press og økonomiske virkemidler til etterretningsoperasjoner, handelsavtaler, teknologiutvikling og påvirkning). Effekten forsterkes av trusselen om militær makt. FOKUS 2023 handlet mye om krigen mellom Ukraina og Russland. Utfordringene forblir de samme, men invasjonen representerer et varig brudd med Vesten og tydeliggjøring av trusselen mot nabostater og NATO. FOKUS 2024 berører mer direkte aktiviteter i verdensrommet, men her med særlig søkelys på Kina. Kina har allerede en viktig rolle i utnyttelse av verdensrommet, og interesser i Arktis fremheves særlig. Ifølge kineserne vil verdensrommet være avgjørende i fremtidige konflikter, og de konkurrerer med USA om å bli den største rommakten.
(2) Politiets sikkerhetstjeneste (PST) redegjør i de nasjonale trusselvurderingene om det sammensatte trusselbildet det norske samfunnet står overfor. Flere lands etterretningstjenester opererer på norsk jord og truslene kan materialisere seg på ulike måter. Etterretningsoffiserer vil fortsatt forsøke å rekruttere kilder og kontakter som har tilgang til informasjonen de søker. Nettverksoperasjoner vil utgjøre en alvorlig trussel mot Norge, og romsektoren må være forberedt på at uvedkommende vil forsøke å stjele informasjon fra deres datanettverk. Næringsliv og kunnskapsmiljøer vil oppleve fordekte anskaffelsesforsøk fra aktører involvert i militær modernisering og opprustning. Nettopp rom- og satellitteknologi er blant teknologiområdene som kan bli utsatt for skjult og fordekt anskaffelsesvirksomhet. Disse forholdene omtales nærmere i Nasjonal trusselvurdering 2024, hvor anskaffelsesforsøk på rom- og satellitteknologi fremheves.
(3) Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) vurdering av risikobildet for nasjonal sikkerhet har de siste årene blant annet påpekt at nasjonal sikkerhet utfordres av teknologiutviklingen som gjør oss avhengige av nye tjenester, og fordi nye sårbarheter oppstår. Utviklingen innen satellitt- og romteknologi, droner, telekommunikasjon og kvanteteknologi er eksempler på fremskritt som også skaper sårbarheter trusselaktører kan utnytte. Den økte uforutsigbarheten vi opplever i verden krever en høyere beredskap, og behovet for sikring av satellittbaserte tjenester fremheves. Både i NSMs sikkerhetsfaglige råd fra 2023 og i rapporten Risiko 2024 pekes det på at samfunnets avhengighet av satellittbaserte tjenester både i sivil- og forsvarssektoren er betydelig og øker. I sikkerhetsfaglig råd er det videre pekt på utfordringen med mangelfull samordning av sikkerhet i rombaserte tjenester og at norsk romindustri er et attraktivt mål for trusselaktører.
Nærings- og fiskeridepartementet legger til grunn at norsk romvirksomhet skal forvaltes på en slik måte at nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Dette er et sentralt prinsipp som skal reflekteres i romloven. Begrepet nasjonale sikkerhetsinteresser skal forstås bredt og omfatter ivaretagelse av nasjonal suverenitet, territoriell integritet og demokratisk styreform samt andre overordnede sikkerhetspolitiske interesser. Dette vil omfatte de øverste statsorganers virksomhet, forsvar, sikkerhet og beredskap, forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner, økonomisk stabilitet og handlefrihet, og samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet. Denne forståelsen er i tråd med hvordan nasjonale sikkerhetsinteresser er definert i sikkerhetsloven.