16 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1 a Særlig formål

Det foreslås en teknisk endring i nummereringen for å legge inn et mellomrom mellom tall og bokstav, og dermed sikre konsekvent format i hele loven. Videre foreslås det en språklig endring i første ledd som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 2 Barnehagens innhold

Det foreslås en språklig endring i åttende ledd som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg

Det foreslås en språklig endring i tredje ledd tredje punktum som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 6 Virksomhetens plikt til å søke godkjenning

I første og andre ledd foreslås det å ta inn en henvisning til barnehageloven § 14 a, og det foreslås språklige endringer for å tydeliggjøre at plikten til å søke om godkjenning dreier seg om godkjenning av barnehagedriften.

Forslaget til nytt tredje ledd presiserer at barnehagen skal søke om godkjenning av endringer som går utover rammene som er satt for barnehagens godkjenninger etter §§ 14 og 14 a. Tredje ledd bruker begrepet «barnehagen» fordi det gjelder for godkjente barnehager.

Til § 7 Ansvaret for barnehagen

Paragrafen viderefører nåværende § 7 med noen presiseringer, og er omtalt i punkt 4.4.7.

Første ledd foreslås endret slik at det presiseres at det er kommunen som har ansvaret for at kommunale barnehager drives i samsvar med loven.

Andre ledd er nytt og presiserer hvem som har ansvaret for at en privat barnehage drives i samsvar med loven ut fra hvilken organisasjonsform barnehagen har. Styret etter første punktum vil være styret som er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget barnehagen er drevet etter, for eksempel aksjeloven, stiftelsesloven eller en forenings vedtekter, og ikke styret for stiftelsen eller aksjeselskapet som eventuelt eier barnehagen.

Til § 7 a Barnehagens organisering

Det foreslås en språklig endring i tredje ledd for å presisere at bestemmelsen gjelder eiere av barnehager i selskapsrettslig forstand.

Til § 8 Krav til vedtekter

Det foreslås en språklig endring i bokstav b som følge av en teknisk endring i nummereringen til § 1 a.

Til § 9 Internkontroll i barnehagen

Det foreslås en språklig endring i første og tredje ledd som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 12 Særlige regler om klageinstans

Paragrafen foreslås oppdatert som følge av endringer i eller tilføyelse av nye paragrafer i loven.

Til § 14 Etableringsgodkjenning av private barnehager

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 4.4 og 5.4.

Første ledd første punktum slår fast at kommunen kan godkjenne søknader om etablering av private barnehager og søknader om endringer ved godkjente private barnehager. Det er opp til kommunens frie skjønn om den vil godkjenne søknader.

Andre punktum angir hvilke momenter kommunen skal legge vekt på i vurderingen av søknader.

Kommunen skal for det første legge vekt på om det er behov for nye barnehageplasser. I vurderingen må kommunen se hen til barnehageloven § 10 andre ledd om kommunens plikt til å tilby plass i barnehage til barn som har rett til plass etter § 16. Kommunens plikt til å oppfylle retten til barnehageplass pålegger kommunen å sørge for det antallet plasser som er nødvendig for å oppfylle retten til plass for det enkelte barn. Dersom kommunen skal etablere eller utvide en kommunal barnehage, kan den avslå en søknad om etableringsgodkjenning fra en privat barnehage. Hvis det er behov for flere barnehageplasser i kommunen, vil det videre være opp til kommunen å avgjøre om den vil utvide eksisterende barnehager eller om den vil etablere og gi tilskudd til nye private barnehager. Plikten til å oppfylle retten til barnehageplass er en minimumsforpliktelse for kommunen. Dersom kommunen ønsker å tilby barnehageplasser utover lovens minstekrav, kan kommunen definere behovet for barnehageplasser ut fra dette.

Kommunen skal for det andre legge vekt på hvilke konsekvenser en etableringsgodkjenning vil få for barnehagestrukturen i kommunen. Dersom etablering av en ny barnehage vil ha negative konsekvenser for det samlede barnehagetilbudet, kan dette være grunn til å avslå en søknad. For eksempel kan en ny barnehage påvirke etterspørselen til eksisterende barnehager. Kommunen kan avslå søknader dersom nyetableringer vil føre til en kostnadskrevende barnehagestruktur, at eksisterende barnehager mister inntektsgrunnlag eller at enkelte barnehagetilbud ikke lenger kan tilbys i nødvendig utstrekning, slik at mangfoldet i tilbudet reduseres. Kommunen skal legge vekt på om det er behov for en barnehage i det aktuelle området. Selv om kommunen har full barnehagedekning, kan det være ulik grad av dekning på ulike steder innad i kommunen. For eksempel kan det i sentrale boområder være mange barnehager i forhold til antall barn, mens det i mindre sentrale strøk kan være underdekning. Det kan også være områder med befolkningsvekst innad i en kommune, hvor det er større behov for en ny barnehage enn i andre områder. I slike tilfeller vil kommunen ha mulighet til å avslå søknader om nyetableringer i områder hvor det ikke er behov for en ny barnehage. Dersom kommunen har planlagt å oppføre en kommunal barnehage på samme sted, kan den avslå en søknad fra en privat barnehage, hvis det ikke er behov for flere barnehager.

Tredje punktum angir hvilke momenter kommunen kan legge vekt på i vurderingen av søknader. Kommunen kan ikke legge vekt på andre forhold enn de som er nevnt i bestemmelsen. Kommunen kan velge å legge vekt på hvilken type barnehage det er behov for i kommunen. Hvis kommunen vurderer at det ikke er behov for familiebarnehager, fordi kommunen i stedet ønsker å tilby plass i ordinære barnehager, vil dette være et lovlig hensyn i vurderingen av om det skal gis etableringsgodkjenning. På samme måte kan en kommune som har full barnehagedekning, ha et ønske og behov for en åpen barnehage for å tilby foreldre og barn som ikke har rett til plass et møtested på dagtid.

Kommunen kan også legge vekt på om det er behov for barnehager med et særskilt pedagogisk tilbud. Dette omfatter barnehager som har et særskilt tilbud som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Eksempler på slike barnehager er tros- og livssynsbarnehager, samiske barnehager, barnehager tilrettelagt for barn med spesielle behov, steiner- og montessoribarnehager og gårdsbarnehager. Barnehager som profilerer seg med tilbud innenfor friluft, musikk eller kultur vil som hovedregel ikke anses å ha et særskilt pedagogisk tilbud.

Videre kan kommunen legge vekt på om en barnehage er ideell når den vurderer søknader om etableringsgodkjenning, noe som gir kommunen rett til å prioritere ideelle barnehager foran andre barnehager.

Dersom søkeren tidligere har hatt en sentral posisjon ved en barnehage som har hatt alvorlige eller gjentatte brudd på barnehageloven, kan kommunen vektlegge dette i vurderingen av om det skal gis godkjenning til å etablere en ny barnehage. Det er bare relevant å vektlegge dette i saker hvor det foreligger et vedtak hvor det er konkludert med alvorlige brudd på barnehageloven eller vedtak som viser gjentatte brudd på barnehageloven.

Fjerde punktum definerer hva som utgjør en ideell barnehage etter loven. Det er ikke et krav om at barnehagen har en bestemt organisasjonsform for å bli regnet som en ideell barnehage. Definisjonen omfatter bare barnehager som reinvesterer eventuelt overskudd i barnehagedrift. Det omfatter blant annet private barnehager som ved organisasjonsform eller i vedtektene, har begrenset muligheten til å disponere eventuelle overskudd til å reinvesteres i barnehagedrift. Samtidig er det ikke et krav om at overskuddet reinvesteres i barnehagen som har hatt overskuddet. Definisjonen åpner for at overskuddet også kan reinvesteres i andre ideelle barnehager. En barnehagekjede vil for eksempel kunne reinvestere i andre ideelle barnehager i samme konsern eller kjede.

Andre ledd regulerer adgangen til å stille vilkår for en etableringsgodkjenning. Vilkårene må være saklige og forholdsmessige og kan knytte seg til ulike forhold ved barnehagedriften. Kommunen kan for eksempel stille vilkår om at barnehagen skal være ideell eller ha et særskilt pedagogisk tilbud. Videre kan kommunen stille vilkår om antall barn ut fra hvor mange plasser det er behov for å ha i barnehagen. Det vil også være saklig å stille vilkår om åpningstider. Kommunen kan ikke stille vilkår som er uforholdsmessig tyngende for den private barnehagen. Med mindre etableringsgodkjenningen er gitt med bakgrunn i at barnehagen skal ha et særskilt pedagogisk tilbud, for eksempel steinerbarnehage, kan det i all hovedsak ikke stilles vilkår om det konkrete pedagogiske innholdet i barnehagen. Kommunen kan heller ikke stille krav som går på tvers av barnehagens pedagogiske grunnsyn. Slike vilkår vil være uforholdsmessig tyngende for den private barnehagen. Hjemmelen til å stille vilkår åpner ikke for at kommunen kan stille vilkår om at en privat barnehage kun kan ta inn barn med rett til plass. Private barnehager skal fortsatt ha anledning til å ta inn barn uten rett til plass.

Dersom kommunen stiller vilkår for etableringsgodkjenningen, må barnehagen oppfylle vilkåret så lenge barnehagen er godkjent. Det vil ikke være tillatt for barnehagen å endre driften i strid med vilkårene, med mindre endringen godkjennes av kommunen.

Tredje ledd første punktum angir tilfeller der en etableringsgodkjenning faller bort. I slike tilfeller må en fysisk eller juridisk person som tidligere hadde etableringsgodkjenning og som ønsker å starte barnehagedrift igjen, søke om en ny etableringsgodkjenning. Det er bare er i de tilfellene der hele barnehagedriften etter loven er avviklet eller ikke er startet opp i løpet av fem år, at godkjenningen vil bortfalle etter forslaget.

Til § 14 a Driftsgodkjenning av kommunale og private barnehager

Paragrafen viderefører nåværende § 14 første og andre ledd med noen presiseringer, og er omtalt i punkt 4.4.5.

Etter første ledd skal godkjenning av barnehagedriften som tidligere sikre at barnehagen er egnet ut fra kravene i barnehageloven. Det innebærer blant annet at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal gi ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det medfører krav til blant annet barnehagens organisering, innhold og bemanning. Hvis en barnehage har fått godkjenning som en barnehage med et særskilt pedagogisk tilbud, for eksempel gårdsbarnehage, må kommunen vurdere om det aktuelle barnehagetilbudet tilfredsstiller kravene som var forutsetningen for å få etableringsgodkjenningen. Det er videre foreslått å presisere at dersom barnehagen vil gjøre endringer som går utover rammene som er satt for godkjenningene, vil de aktuelle endringene måtte godkjennes av kommunen.

Etter andre ledd kan kommunen ved godkjenningen av barnehagedriften sette krav om antall barn, barnas alder og oppholdstid begrunnet i barnehagens egnethet ut fra formål og innhold, jf. §§ 1, 1 a og 2.

Nåværende § 14 tredje ledd foreslås ikke videreført fordi det følger av § 12 at statsforvalteren er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter forslaget til § 14 a.

Nåværende § 14 fjerde og femte ledd foreslås videreført i ny § 14 b.

Til § 14 b Midlertidig godkjenning i en situasjon med svært mange fordrevne

Paragrafen viderefører nåværende § 14 fjerde og femte ledd.

Til § 14 c Private barnehager uten kommunalt tilskudd

Paragrafen viderefører nåværende § 14 a uten endringer.

Til § 15 Familiebarnehager

Det foreslås et nytt første ledd som i første punktum sier at kommunen kan godkjenne etablering av private familiebarnehager og endringer ved godkjente familiebarnehager. Det følger av forslaget til andre punktum at § 14 om etableringsgodkjenning og § 19 om kommunalt tilskudd til private barnehager skal gjelde tilsvarende for familiebarnehager.

Nåværende første ledd foreslås videreført i andre ledd med visse justeringer for å vise til § 14 a, og for å presisere at bestemmelsen omfatter både kommunale og private familiebarnehager.

Forskriftshjemmelen i nåværende andre ledd blir tredje ledd.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.4.6.

Til § 17 Samordnet opptaksprosess i kommunen

Det foreslås et nytt første ledd andre punktum som pålegger private barnehager en meldeplikt ved opptak av barn fra andre kommuner. Forslaget er omtalt i punkt 7.5.

Barnehagen skal melde fra både til kommunen den er etablert i, og til kommunen der barnet er bosatt. Plikten gjelder for ordinære barnehager og familiebarnehager. Åpne barnehager omfattes ikke av plikten fordi det ikke er opptak av barn i åpne barnehager.

Til § 19 Kommunalt tilskudd til private barnehager

Forslaget endrer i stor grad nåværende § 19 og er omtalt i punkt 4.4.1 og 9.1.4.

Første ledd første punktum fastslår at private barnehager som har fått vedtak om etableringsgodkjenning etter § 14, har rett til tilskudd. Det er opp til kommunen å avgjøre søknader om etableringsgodkjenning, jf. § 14, men alle barnehager som får etableringsgodkjenning har rett til tilskudd. Forslaget er en videreføring av dagens § 19 første ledd, og en lovfesting av dagens praksis med forhåndstilsagn om tilskudd. Etter andre punktum skal kommunen gi tilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd etter første punktum, og som i tillegg har fått driftsgodkjenning etter § 14 a. En driftsgodkjenning etter § 14 a er en forutsetning for at barnehagen kan starte opp driften, og få beregnet og tildelt tilskudd i tråd med forslagene til regler om tilskudd i §§ 19 a, 19 b og 19 c.

I andre ledd reguleres retten til tilskudd til barnehager som hadde rett til tilskudd da § 14 om etableringsgodkjenning trådte i kraft. Etter første punktum vil kommunen ha en plikt til å gi tilskudd også til disse barnehagene. Forslaget til andre punktum inneholder en særregel som regulerer tilfeller der et vedtak om tilskudd er fattet før nye regler om etableringsgodkjenning trådte i kraft. I slike tilfeller faller vedtaket om tilskudd bort dersom driften ikke er startet opp innen 1. juni 2031 eller dersom barnehagedriften legges ned.

Tredje ledd er ny og er omtalt i punkt 9.1.4. Leddet angir relevante hensyn regler om tilskudd særlig skal legge til rette for. Angivelsen av relevante hensyn er ikke uttømmende.

Henvisningen til hensynet til «likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud» innebærer at regler om tilskudd skal legge til rette for at kommunale og private barnehagetilbud likebehandles der det ikke er relevante forskjeller som tilsier at finansieringen må være ulik.

Hensynet til «forutsigbarhet for private barnehager» innebærer å legge til rette for langsiktig planlegging hos de private barnehagene og trygge de i at de får tilskudd som er egnet til å gi et pedagogisk barnehagetilbud i tråd med regelverket på lik linje med kommunale barnehager. Hensynet til forutsigbarhet tilsier at tilskuddsreglene utformes nasjonalt og ikke inneholder for mange lokale skjønnsvurderinger.

At det skal legges vekt på hensynet til en «mangfoldig barnehagestruktur», innebærer at reglene hensyntar at barnehager og barnegrupper er ulike, både i den private og den kommunale delen av sektoren. Noen barnehager er små med få barn, noen har en usentral plassering mv. Reglene om tilskudd bygger opp under slike ulikheter slik at en mangfoldig barnehagestruktur kan opprettholdes i de ulike kommunene også i de private barnehagene. Dette forutsetter at tilskuddene til de private barnehagene kan differensieres dersom det er saklig grunn for det.

Med «effektiv ressursbruk» menes at reglene bør utformes slik at de er så treffsikre som mulig og stimulerer til ressurseffektive løsninger. De bør også legge til rette for at den administrative byrden hos kommunene blir minst mulig, for eksempel slik at kommunen kan ta utgangspunkt i gjennomsnittlige tall, sjablonger, påslagssatser mv. der dette er hensiktsmessig. Reglene må også legge til rette for kostnadskontroll med bruk av offentlige midler så langt det lar seg gjøre.

Til § 19 a Driftstilskudd til private barnehager

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 9.2.5 Bestemmelsen gjelder i hovedsak beregning og tildeling av tilskudd til drift.

Første ledd første punktum angir en plikt for kommunen til å gi grunntilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd etter § 19 første eller andre ledd. Se omtale i punkt 9.2.5.1. Plikten til å gi tilskudd er begrenset til det antallet plasser som det er gitt etableringsgodkjenning for. Når det gjelder barnehager som allerede mottar tilskudd er plikten begrenset oppad til det antallet plasser kommunen har gitt tilsagn om tilskudd til. Barnehager som driver uten rett til tilskudd har ikke rett på grunntilskudd etter bestemmelsen.

Andre punktum angir metoden kommunen skal bruke ved beregning av grunntilskuddet. Dette danner grunnlaget for utmålingen av grunntilskudd til den enkelte barnehage. Departementet kan gi forskrift etter bestemmelsens åttende ledd om den nærmere beregningsmetoden for grunntilskuddet. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Ordinære driftsutgifter knytter seg til de utgiftene kommunen har til basistilbudet. Ekstra kostnader til tiltak for minoritetsspråklige barn, barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov skal holdes utenfor beregningen av tilskuddet. I private barnehager må kommunen finansiere slike tiltak særskilt, enten ved bruk av øremerkede statlige tilskudd eller frie inntekter. Etter tredje punktum er grunnlaget for beregningen det siste tilgjengelige kommuneregnskapet.

Andre ledd første punktum angir kommunens adgang til å holde enkelte ordinære driftsutgifter utenfor beregningen av grunntilskuddet, og er omtalt i punkt 9.2.5.2 Utgifter som kan holdes utenfor beregningen av grunntilskuddet er ordinære driftsutgifter i en kommunal barnehage som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen. Med «særlige driftsforutsetninger» menes særtrekk ved en konkret barnehage, eksempelvis små barnehager med smådriftsulemper eller barnehager med en beliggenhet som skiller seg ut. Med «særlige behov i barnegruppen» menes særtrekk ved barnegruppen samlet sett, eksempelvis barnehager med høy andel barn fra familier med lav sosioøkonomisk status.

Det er opp til kommunens frie skjønn å vurdere om den vil holde utgifter utenfor beregningsgrunnlaget eller ikke. Ved vurderingen av om en kommunal barnehage har særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen som innebærer merutgifter, har kommunen et rettsanvendelsesskjønn.

Etter andre punktum får kommunen en plikt til å gi ekstra grunntilskudd til private barnehager med tilsvarende driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen, dersom den holder utgifter utenfor beregningsgrunnlaget etter andre ledd første punktum. Plikten er omtalt i punkt 9.2.5.3.

I den konkrete vurderingen av hva som er «tilsvarende driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen» må kommunen vurdere om den private barnehagen har tilsvarende særtrekk knyttet til driften. Ved vurderingen av om en privat barnehage har særlige behov i barnegruppen, er det ikke et krav at behovene er identiske med behovene i den kommunale barnehagen.

Etter tredje punktum kan kommunen stille vilkår for bruken av det ekstra grunntilskuddet. Det må være saklig sammenheng mellom vilkåret og vedtaket og vilkåret må ikke være uforholdsmessig tyngende. Saklige og relevante hensyn kan knytte seg til ulike forhold ved barnehagedriften. Kommunen kan for eksempel stille vilkår om ekstra bemanning, eller ansatte med samiskspråklig kompetanse. Det vil imidlertid i hovedsak være uforholdsmessig tyngende å stille vilkår om det konkrete pedagogiske innholdet i barnehagen, som for eksempel den pedagogiske metoden. Adgangen til å stille vilkår bør begrenses til tilskudd som gis som et ledd i en særskilt kommunal satsing. Dersom kommunen stiller vilkår, og den private barnehagen ikke oppfyller vilkåret, vil kommunen kunne bruke reaksjoner i tråd med reglene om tilsyn i lovens kapittel X.

Tredje ledd angir en plikt for kommunen til å gi ekstra grunntilskudd til private barnehager ved innføring av nye krav etter loven som ikke er en del av beregningen av grunntilskuddet etter første ledd. Forslaget er omtalt i punkt 9.2.5.4. Bestemmelsen omfatter krav som følger av barnehageloven og krav som følger av nasjonale og lokale forskrifter som er fastsatt med hjemmel i barnehageloven. Bestemmelsen er ment å bidra til å sette private barnehager i økonomisk stand til å oppfylle nye krav fra det tidspunkt de får virkning for de private barnehagene, der de ikke allerede er kompensert gjennom grunntilskuddet. Plikten gjelder frem til kostnadene reflekteres i det alminnelige grunntilskuddet. Dersom kommunen allerede oppfyller de nye kravene, og dette er gjenspeilet i grunntilskuddet til de private barnehagene, vil ikke kommunen ha en plikt til å gi ekstra grunntilskudd.

Fjerde ledd er en lovfesting av kommunens adgang til å gi tilleggstilskudd til private barnehager, og er omtalt i punkt 9.2.5.5. Kommunen har fritt skjønn i vurderingen av om det skal gis tilleggstilskudd utover det kommunen har plikt til, og hvor mye som eventuelt skal gis. Kommunen kan stille vilkår til bruken av tilskuddet. Det må være saklig sammenheng mellom vilkåret og vedtaket og vilkåret må ikke være uforholdsmessig tyngende. Saklige og relevante hensyn kan knytte seg til ulike forhold ved barnehagedriften. Kommunen kan for eksempel stille vilkår om ekstra bemanning, eller ansatte med samiskspråklig kompetanse. Det vil imidlertid i hovedsak være uforholdsmessig tyngende å stille vilkår om det konkrete pedagogiske innholdet i barnehagen, som for eksempel den pedagogiske metoden. Dersom kommunen stiller vilkår til bruken av tilskuddet, og den private barnehagen ikke oppfyller vilkåret, vil kommunen kunne bruke reaksjoner i tråd med reglene om tilsyn i lovens kapittel X.

Femte ledd innebærer at eventuelle vilkår kommunen stiller etter andre ledd tredje punktum og fjerde ledd må ha saklig sammenheng med tilskuddet og ikke være uforholdsmessig tyngende for den private barnehagen.

Sjette ledd angir en plikt for kommunen å til å vise hvordan tilskuddene er beregnet, og er omtalt i punkt 9.2.5.6. Plikten er en lovfesting av forvaltningsrettens krav til begrunnelse. Kommunen skal vise til de regler og de faktiske forhold vedtaket om tilskudd bygger på. Grundigheten av begrunnelsen må vurderes konkret, og beror på en avveining av hensynet til å oppnå forsvarlige resultater opp mot hensynet til tids- og ressursbruk.

Syvende ledd viderefører dagens regel i nåværende § 19 andre ledd første punktum og angir en plikt for kommunen til å likebehandle private og kommunale barnehager ved beregning og tildeling av tilskudd til drift, der reglene åpner for tolkning. Bestemmelsen gir uttrykk for kommunens enkeltvedtaksplikt. Kravet innebærer at eventuell forskjellsbehandling må begrunnes saklig. Kravet vil innholdsmessig være likt det ulovfestede forvaltningsrettslige forbudet mot usaklig forskjellsbehandling ved utøvelse av forvaltningsskjønn. Se omtale i punkt 9.2.5.7.

Åttende ledd første punktum angir en forskriftshjemmel for departementet, og er omtalt i punkt 9.2.5.8. Forskriftshjemmelen åpner blant annet for at departementet kan gi nærmere forskriftsregler om beregningen av grunntilskuddet og unntak fra regelen om beregning av grunntilskuddet etter første ledd og adgangen til å holde utgifter utenfor beregningsgrunnlaget og plikten til å gi ekstra grunntilskudd etter andre ledd. Videre åpner forskriftshjemmelen for at det kan gis regler om andre unntak i forskrift, for eksempel bruk av sjablong og påslag. Departementet kan også gi forskrift om tilskudd til administrasjon. Departementet kan også gi forskrift om kommunens adgang til å gi tilleggstilskudd, og plikt til å gi ekstra grunntilskudd ved finansiering av nye krav.

Til § 19 b Pensjonstilskudd til private barnehager

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 9.3.4.

Første ledd første punktum angir en plikt for kommunen til å gi tilskudd til pensjon til private barnehager som har rett til tilskudd etter § 19 første eller andre ledd.

Andre punktum angir beregningsmetoden som kommunen skal bruke ved utmåling av pensjonstilskudd til den enkelte barnehage. Med «antall årsverk» i barnehagen menes ansatte i barnehagen som barnehagen har pensjonsforpliktelser for. Med «samlet lønn per årsverk» menes gjennomsnittlig lønn i den enkelte barnehage. Når kommunen beregner «samlet lønn per årsverk», skal pensjonsgivende inntekt legges til grunn. Lønnen skal vektes ut ifra stillingsprosent dersom noen av de ansatte jobber deltid. Kommunen skal legge til en sats for lokal arbeidsgiveravgift på pensjon, det vil si arbeidsgiveravgiften som gjelder i den enkelte kommune.

Etter andre ledd første punktum skal prosentsatsene som skal brukes av kommunen ved beregningen av pensjonstilskuddet etter første ledd være differensierte og tilpasset vilkårene i ulike pensjonsavtaler til private barnehager. Departementet har etter siste ledd hjemmel til å gi forskrift om tilskudd til pensjon, og departementet vil fastsette prosentsatsene i forskrift. Andre punktum angir en øvre grense som den høyeste prosentsatsen som departementet fastsetter i forskrift, ikke skal overstige. Lov om tjenestepensjon § 4-7 angir en grense i prosent av medlemmers samlede lønn som årlig innskudd ikke kan overstige. Tillegg til årlige innskudd for kvinner kommer i tillegg til disse prosentgrensene, jf. lov om tjenestepensjon § 4-7 andre ledd.

Tredje ledd er en særregel for pensjonstilskudd til private barnehager med historiske pensjonsforpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon, og er omtalt i punkt 9.3.5.9. Disse barnehagene skal få dekket sine pensjonsutgifter knyttet til de historiske forpliktelsene, oppad begrenset til en øvre grense, og departementet skal etter andre punktum gi forskrift om hvilke barnehager som er omfattet av regelen og om den øvre grensen for dekningen. Den øvre grensen vil være basert på gjeldende kostnadsnivå for pensjon i de aktuelle barnehagene, og kostnader til pensjon til tilsvarende pensjonsordninger i kommunale barnehager.

Etter fjerde ledd har private barnehager plikt til å melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold dersom barnehagen inngår en ny pensjonsavtale med endrede pensjonsvilkår. Formålet med plikten er at kommunen skal kunne vurdere om det foreligger endringer i pensjonsvilkårene som tilsier at det bør benyttes en annen prosentsats for beregningen av pensjonstilskuddet.

Femte ledd første punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrift om tilskudd til pensjon, og er omtalt i punkt 9.3.5.10. Forskriftshjemmelen åpner blant annet for at departementet kan gi forskrift med nærmere regler om beregningen av pensjonstilskuddet etter første ledd, og at departementet kan gi forskrift om en midlertidig søknadsordning for pensjonstilskuddet. Departementet kan også gi forskrift om dokumentasjonskrav for barnehager som skal omfattes av særregelen i tredje ledd. Departementet skal gi forskrift om prosentsatser til bruk i beregningen av pensjonstilskuddet, jf. første og andre ledd.

Etter andre punktum kan forskrift gitt etter første punktum gjøre unntak fra reglene i første og andre ledd. Ved fastsettelse av prosentsatser som nevnt i første og andre ledd, kan departementet eksempelvis fastsette egne prosentsatser for ansatte på lukkede ytelsesordninger, som er uavhengig av den øvre grensen i andre ledd andre punktum.

Til § 19 c Eiendomstilskudd til private barnehager

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 9.4.4.

Første punktum angir kommunens plikt til å gi eiendomstilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd etter § 19 første eller andre ledd. Eiendomstilskuddet skal bidra til å kompensere for rente- og avskrivningskostnader til barnehagebygg.

Andre punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrift om tildeling av, og satser for, eiendomstilskudd.

Til § 20 Foreldrebetaling og kostpenger

Forslaget føyer til to nye bestemmelser.

I første ledd andre punktum foreslås det å gi kommunen hjemmel til å gi forskrift om lavere foreldrebetaling enn det som er fastsatt av departementet etter hjemmelen i første punktum. Forslaget er omtalt i punkt 8.4.4.

Det er opp til kommunen om den ønsker å ta i bruk forskriftshjemmelen. Eventuell lokal forskrift om lavere foreldrebetaling skal finansieres av kommunen, jf. § 19 a tredje ledd.

Andre ledd første punktum presiserer at barnehagen kan kreve betaling for kost i tillegg til foreldrebetaling. Det er ikke fastsatt en øvre grense for hvilket beløp barnehagen kan kreve i kostpenger. Etter andre punktum skal ikke barnehagens fastsatte kostpenger etter første punktum overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna. Dette inkluderer utgifter til tilberedning av måltidene, som utgifter til lønn til kokk eller kjøkkenassistent. Dersom barnehagen har kokk eller kjøkkenassistent, og disse også er en del av grunnbemanningen, kan kostpengene kun brukes på lønn for den tiden som går til matlagning. Barnehagene kan velge å bruke tilskudd og foreldrebetaling på mat i tillegg. Forslagene lovfester en praksis som tidligere har vært forankret i en lovtolkning fra departementet. Forslagene er omtalt i punkt 10.3.4.

Til § 20 a Barnehagenes åpningstid

Paragrafen er ny, og gir kommunen hjemmel til å gi forskrift om krav til åpningstider for alle barnehagene i kommunen. Forslaget er omtalt i punkt 8.2.4.

Det er opp til kommunen om den ønsker å ta i bruk forskriftshjemmelen. Kommunen kan gi forskrift om minimum og maksimum daglig åpningstid og feriestengt, og kan fastsette ulik åpningstid i ulike deler av kommunen for å ivareta flere hensyn, som hensynet til foreldrenes behov eller hensynet til en tilstrekkelig bemanning.

Til § 22 Barnehagens nærstående

Forslaget endrer den nåværende definisjonsbestemmelsen og er omtalt i punkt 10.2.4.

I første ledd er henvisningen til aksjeloven fjernet og det lovfestes en egen definisjon av hva som menes med nærstående, i form av en opplisting av angitte kategorier.

Bokstav a angir som nærstående fysiske og juridiske personer som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer barnehagen med minst 50 prosent.

Bokstav b lister opp styremedlem, daglig leder eller annen fysisk person med beslutningsmyndighet i barnehagen. Personer med beslutningsmyndighet kan være barnehagestyrer med beslutnings- og disponeringsmyndighet, navngitte personer med signaturrett og prokurister.

I bokstav c inkluderes også foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre til fysisk person etter bokstavene a og b.

I bokstav d inngår selskaper og andre organisasjoner som direkte eller indirekte, eies eller kontrolleres med minst 50 prosent av nærstående etter bokstav a, b eller c.

Nåværende andre ledd oppheves da definisjonen av konsern dekkes av bokstavene a og d.

Til § 23 Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager

Første ledd har fått en noe annen ordlyd, men viderefører at kostnader relatert til andre aktiviteter enn det som faller innenfor godkjent barnehagedrift, ikke kan kostnadsføres i barnehagens regnskap. Første ledd presiserer at kostnadene bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen og må ses i sammenheng med barnehageloven § 21 andre ledd om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.1.4.

Bestemmelsen angir at offentlige tilskudd og foreldrebetaling som den private barnehagen mottar, bare kan benyttes til å dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen og som har et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. Det betyr at både type kostnad og kostnadens omfang skal vurderes opp mot barnehageloven § 23 første ledd og kravet om at private barnehager bare kan dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen.

Bestemmelsen er ment å tydeliggjøre at barnehagen ikke kan kjøpe varer og tjenester som går utover barnehagens behov, og som dermed ikke kommer barna i barnehagen til gode. Anskaffelsen må være til bruk i barnehagen og ha en naturlig og nær tilknytning til barnehagedriften.

Det er ikke slik at ethvert avvik fra det rimeligste mulige omfanget på varen eller tjenesten vil være lovstridig, så lenge anskaffelsen eller ytelsen samlet sett fremstår som rasjonell for barnehagen. Det skal være rom for å prioritere ulikt, og myndighetene skal også være forsiktige med å gripe inn mot «dårlige» disposisjoner når det ikke er mistanke om at noen har beriket seg uberettiget. Området for regelen vil være tilfeller der det kan være kryss-subsidiering eller andre former for uberettiget uttak av midler.

I andre ledd foreslås det en språklig endring i første punktum som følge av at definisjonen av nærstående er endret, jf. endringen i § 22. Kravet om at barnehagen ikke skal foreta transaksjoner overfor nærstående på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, viderefører at transaksjonen ikke må overstige det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. At transaksjonen er på vilkår som er gunstigere for barnehagen enn det som er markedsmessig, er tillatt. Eksempel på en slik transaksjon, er lavere husleie enn det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.

Andre punktum er nytt og innebærer at transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen eller med barnehagens nærstående også skal skje på markedsmessige vilkår. Bestemmelsen er avgrenset til økonomiske interessefellesskap den eller de som er ansvarlig for barnehagen kan ha med en tredjepart og som ivaretar egen økonomisk interesse fremfor barnehagens interesser, og er ikke ment å omfatte alle avtaleforhold barnehagen inngår.

Fjerde ledd er nytt og er omtalt i punkt 10.4.4 Det lovfestes at barnehagen ikke skal låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning er ikke omfattet av forbudet. Et hvert utlån til noen utenfor konsernkontoordningen vil være ulovlig etter lovforslaget. Transaksjoner innenfor konsernkontoordningen må være innenfor daglig drift av barnehagene.

Nåværende fjerde og femte ledd videreføres i femte og sjette ledd.

Til 23 c Meldeplikt for private barnehager

Det foreslås en språklig endring i første punktum for å endre til begrepet «barnehagen». Forslaget medfører ingen realitetsendringer. Videre foreslås det en tilføyelse i første punktum om at meldeplikten også skal gjelde overføring av eiendom. Dette vil gjelde kjøp og salg av eiendom, overføring av rettigheter knyttet til eiendommen, og også overføring av tomt uten eiendomsrett til bygget.

I tillegg foreslås det et nytt andre punktum som pålegger barnehagen at meldingen skal gis så snart endringen er besluttet. Eksempelvis vil overføring av eiendom anses besluttet når det er inngått avtale om kjøp eller salg av eiendom og salgsdokumenter er signert.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.5.

Til § 25 Pedagogisk bemanning

Tredje ledd er nytt, og gir kommunen hjemmel til å gi forskrift om pedagogisk bemanning og annen relevant kompetanse utover det departementet har fastsatt i forskrift etter andre ledd. Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.3.4.

Kommunen kan i forskriften stille krav til at alle barnehagene i kommunen skal ha en viss pedagogisk bemanning. Det er opp til kommunen om den ønsker å ta i bruk forskriftshjemmelen, og eventuelle lokale forskriftskrav skal finansieres av kommunen.

Lokal forskrift om pedagogisk bemanning og annen relevant kompetanse vil ikke innebære en enhetlig detaljregulering av personalsammensetningen, og vil ikke være i veien for at barnehagene i kommunen kan bestemme over personalsammensetningen for øvrig, i tråd med eget behov.

Ved innføring av lokal forskrift må kommunen vurdere hvordan barnehager med særskilte profiler og behov skal forholde seg kravene, eksempelvis samiske barnehager med behov for samiskspråklige ansatte eller montessoribarnehager med behov for montessoripedagoger.

En lokal forskrift om pedagogisk bemanning vil måtte inneholde unntaksmuligheter fra de lokalt fastsatte kravene når det er særlig behov for dette, for eksempel der kravene ikke lar seg oppfylle på grunn av mangel på kvalifisert personell.

Til § 26 Grunnbemanning

Det foreslås et nytt andre ledd tredje punktum, som gir kommunen hjemmel til å gi forskrift om krav til høyere bemanning enn det som følger av første punktum. Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.3.4.

Det er opp til kommunen om den ønsker å ta i bruk forskriftshjemmelen, og eventuelle lokale forskriftskrav skal finansieres av kommunen.

En lokal forskrift om krav til høyere bemanning vil måtte inneholde unntaksmuligheter fra de lokalt fastsatte kravene når det er særlig behov for dette, for eksempel der kravene ikke lar seg oppfylle på grunn av mangel på kvalifisert personell.

I tredje ledd andre punktum gjøres det en språklig endring som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 27 Krav om norskferdigheter for å bli ansatt i barnehage

Det foreslås en språklig endring i tredje ledd som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 28 Krav om norskferdigheter for personer med utenlandske yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder

Det foreslås en språklig endring i andre ledd som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 29 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Det foreslås en språklig endring i tredje ledd første punktum som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 30 Politiattest

Det foreslås en språklig endring i andre ledd som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 42 Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

Det foreslås en språklig endring i andre ledd andre punktum for å presisere at styrer skal melde fra til den som er ansvarlig for barnehagen etter § 7.

Til § 43 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

Det foreslås en språklig endring i første ledd andre punktum og andre ledd for å presisere det skal meldes fra til den som er ansvarlig for barnehagen etter § 7.

Til § 49 Plikt til å gi opplysninger til barnets bostedskommune

Det foreslås en språklig endring som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til § 51 Øvingsopplæring

Det foreslås en språklig endring i første ledd som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Til 53 Kommunens tilsyn med barnehagene

I første ledd gjøres det en språklig tilføyelse for å presisere at kommunen kan føre tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med rammene som er satt for barnehagens godkjenninger. Både vedtak om etableringsgodkjenning og vedtak om godkjenning av barnehagedriften vil, sammen med kravene som følger av barnehageloven med forskrifter, danne rammene for barnehagedriften. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.5.2.

Tredje ledd er nytt og er omtalt i punkt 12.5.1. Kommunen kan bruke hjemmelen i tilfeller der en privat barnehage ikke oppfyller krav som følger av barnehageloven, nasjonale eller lokale forskrifter gitt med hjemmel i barnehageloven eller vilkår som kommunen har stilt med hjemmel i loven. Kommunen kan ikke holde tilbake, redusere eller kreve tilbakebetalt tilskudd dersom regelverksbruddet forelå før disse reaksjonshjemlene trer i kraft.

Den foreslåtte hjemmelen gjør det for eksempel mulig for kommunen å trekke tilbake tilskudd dersom en barnehage ikke har oppfylt lokale forskriftskrav som det er tatt hensyn til ved tilskuddsberegningen. Kommunen vil også kunne bruke hjemmelen ved brudd på nasjonalt fastsatte krav, eksempelvis der en barnehage ikke oppfyller nasjonale krav til bemanning eller pedagogtetthet. I slike tilfeller kan kommunen for eksempel redusere tilskuddet barnehagen mottar, med et beløp tilsvarende det barnehagen sparer på å ikke oppfylle kravene, frem til barnehagen oppfyller de aktuelle kravene. Tilsvarende kan kommunen kreve tilbakebetalt tilskudd for en periode tilbake i tid der en barnehage har latt være å oppfylle krav til bemanning eller pedagogtetthet. Videre kan kommunen holde tilbake tilskudd for å sikre at kravene i loven følges.

Det er i stor grad opp til kommunen å vedta hvilket reaksjonsmiddel som er hensiktsmessig å anvende i det aktuelle tilfellet, men vedtak om tilbakehold, reduksjon eller tilbakebetaling av tilskudd skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning. Vurderingen vil bero på blant annet hvilket regelbrudd man står overfor, alvorlighetsgraden av regelbruddet, og hva som er en hensiktsmessig løsning. Kommunen kan innenfor rammene av øvrig regelverk vurdere hvordan en eventuell reaksjon bør gjennomføres med tanke på frister, avbetalingsterminer og lignende praktiske forhold.

Kommunens vedtak om reaksjoner vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Statsforvalteren vil, som i dag, være klageinstans for kommunens vedtak om bruk av reaksjoner i tilsynssaker. Se forslaget til endringer i § 12.

Til § 56 Utdanningsdirektoratets tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager

I første ledd foreslås det å lovfeste at Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med bruk av kostpenger i private barnehager, jf. § 20 andre ledd andre punktum.

Kommunen kan føre tilsyn med både private og kommunale barnehagers bruk av kostpenger, jf. barnehageloven § 53 første ledd, mens Utdanningsdirektoratet får hjemmel til å føre tilsyn med de private barnehagenes bruk av kostpenger. Forslaget er omtalt i punkt 13.5.

I tredje ledd foreslås det å lovfeste at Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen kan reduseres ved brudd på kravene til bruk av kostpenger i § 20 andre ledd andre punktum, kapittel V med forskrifter eller § 9 om internkontroll. Bakgrunnen for forslaget er at Utdanningsdirektoratet bør ha tilgang til de samme reaksjonsmidlene som kommunen. Den foreslåtte hjemmelen til å fatte vedtak om at tilskudd til en privat barnehage skal reduseres, gjelder kun ved regelverksbrudd som foreligger etter at reaksjonshjemmelen trer i kraft. Det er kommunen som forvalter det offentlige tilskuddet til private barnehager. Dersom Utdanningsdirektoratet vedtar at tilskuddet til en privat barnehage skal reduseres, må direktoratet samarbeide med kommunen om dette. Forslaget er omtalt i punkt 12.4.2.

I fjerde ledd foreslås det å lovfeste at Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at barnehagen skal betale tilskudd tilbake til kommunen ved brudd på kravene til bruk av kostpenger i § 20 andre ledd andre punktum. Barnehagen kan ikke bruke tilskudd og foreldrebetaling til å dekke denne typen tilbakebetalingskrav. Dette er en følge av at tilskudd og egenbetaling bare kan belastes kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, jf. § 23 første ledd. Utdanningsdirektoratets vedtak skal inneholde eventuelle terminer for tilbakebetaling. Den foreslåtte reaksjonshjemmelen gjelder kun ved regelverksbrudd som foreligger etter at reaksjonshjemmelen trer i kraft.

Et vedtak om tilbakehold, reduksjon eller tilbakebetaling av tilskudd skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning. Vurderingen vil bero på blant annet hvilket regelbrudd man står ovenfor, alvorlighetsgraden av regelbruddet, og hva som er en hensiktsmessig løsning. Kostpenger er øremerkede midler til mat og tilberedning av mat til barna. Summen på kostpengene er en del av avtalen som inngås mellom barnehagen og foreldrene, og barnehageloven regulerer ikke denne avtalen. Dersom en barnehage har betalt kostpenger tilbake til foreldrene fordi det foreligger et avtalebrudd, kan det tilsi at direktoratet ikke bør fatte vedtak om tilbakebetaling av tilskudd til kommunen. I et slikt tilfelle kan et vedtak om pålegg om retting være en mer forholdsmessig reaksjon. Forslaget er omtalt i punkt 13.5.

I syvende ledd foreslås det en språklig endring i tredje ledd tredje punktum som følge av at departementet har foreslått å bruke begrepet «barnehagen» i stedet for «barnehageeier» i bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen.

Åttende ledd er nytt og er omtalt i punkt 14.5. Det må foreligge behov for å hente inn opplysninger fra barnehagens regnskapsfører, revisor eller bank. Det er barnehagen som er part i saken og Utdanningsdirektoratet må derfor først forsøke å etterspørre opplysninger direkte fra barnehagen og eventuelt barnehagens nærstående. Hjemmelen til å kreve opplysninger fra barnehagens regnskapsfører, revisor og bank skal kun benyttes i tilfeller hvor det ikke er mulig å få saken tilstrekkelig opplyst fra barnehagen og barnehagens nærstående. Det kan for eksempel være tilfeller der barnehagen eller den nærstående ikke kan eller ønsker å framskaffe opplysningene, men også tilfeller der det er grunn til å tvile på om opplysningene fra barnehagen eller de nærstående er riktige eller fullstendige. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å be om opplysninger om noens personlige forhold etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.