15 Økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Innledning

Dette punktet handler om de økonomiske og administrative konsekvensene av de ulike forslagene.

Departementet viser til at kommunesektoren skal kompenseres for anslåtte merutgifter som følge av oppgaveendringer, og tilsvarende skal midler trekkes for anslåtte innsparinger ved oppgaveendringer. Departementet foreslår endringer i barnehageloven som samlet sett anslås å være innenfor dagens økonomiske ramme for barnehagesektoren, og departementet mener derfor at det det ikke er behov for økte bevilgninger til kommunene. Målet med de foreslåtte endringene er å sikre bedre utnyttelse av dagens ressurser og bidra til likeverdige barnehagetilbud i kommunale og private barnehager. Forslagene vil derfor innebære en omfordeling av ressursene i barnehagesektoren, blant annet ved at kommunene i større grad enn i dag kan påvirke fordelingen og prioriteringen av ressurser. Samlet sett vil forslagene gi bedre ressursutnyttelse i sektoren og mer samfunnsøkonomisk lønnsom bruk av foreldrebetaling og offentlige midler.

Departementets vurdering er at det samlede forslaget til lovendringer øker kommunenes rom for lokale prioriteringer, og gir bedre mulighet til å tilpasse barnehagetilbudet til innbyggernes behov. Kommunene i Norge er ulike når det gjelder blant annet geografi, befolkning, barnehagestruktur og andel private barnehager. Barnehagene er også svært forskjellige med hensyn til størrelse, eierform og andre forhold. Forslagene i proposisjonen er av ulik karakter og vil i ulik grad påvirke kommunene og de private barnehagene i praksis. Det er utfordrende for departementet å tallfeste alle økonomiske konsekvenser av forslagene på kommunenivå, siden flere av tiltakene innebærer større lokal handlefrihet, der kommunene i større grad enn i dag kan tilpasse tilbudet etter behov.

En del av forslagene i denne proposisjonen vil ha administrative konsekvenser for kommuner. Noen forslag gir mulighet for mer lokal tilpasning og kan dermed øke de administrative kostnadene, mens andre endringer antas å redusere administrative oppgaver. Hvor store disse konsekvensene blir i den enkelte kommune avhenger av flere forhold, blant annet hvor mange private barnehager det er i kommunen, i hvilken grad kommunen har behov for, og velger å utnytte muligheten for lokal tilpassing, og hvilke av lovforslagene som vil gi størst utslag i kommunen. For å sikre god implementering i overgangen til nytt regelverk, vil staten bidra med støtte og veiledning til kommunene. Veiledningsmaterialet vil utformes i samarbeid med sektoren. Departementet legger i utgangspunktet til grunn at lovforslagene som fremmes i denne lovproposisjonen samlet ikke gir økte administrative kostnader for kommunene, og at eventuelle administrative konsekvenser i enkelte kommuner vil veies opp av fordelene ved å få et mer helhetlig styringsansvar og større handlingsrom.

Forslagene til endringer i tilskuddssystemet i punkt 9 legger opp til at private barnehager skal motta kommunale tilskudd til drift og pensjon som er mer differensierte og mer tilpasset ulike barnehagers ulike behov, enn i dag. Ved en slik omfordeling av ressurser vil de langsiktige økonomiske forutsetningene og inntjeningsmulighetene til ulike typer barnehager bli påvirket. For nærmere omtale av de økonomiske og administrative konsekvensene av dette forslaget, se punkt 15.7. Departementet vil videre gi kommunen mulighet til å stille krav om at nye barnehager skal være ideelle (se punkt 4.4.2.5). Samlet sett vurderer departementet derfor at forslagene vil gi små og ideelle barnehager mer forutsigbare rammevilkår sammenliknet med i dag.

I punktene nedenfor er de mer konkrete vurderingene av de enkelte forslagene i proposisjonen omtalt. Under hvert punkt vises det til det aktuelle punktet i proposisjonen hvor forslaget er omtalt.

15.2 Etableringsgodkjenning for nye private barnehager

15.2.1 Etableringsgodkjenning med rett til tilskudd

I punkt 4.4.1 foreslår departementet å innføre en etableringsgodkjenning med rett til tilskudd. Forslaget innebærer at kommunen skal ta stilling til spørsmålet om tilskudd på et tidligere tidspunkt enn i dag. En slik lovendring vil gjelde for nye private barnehager. Eksisterende private barnehager vil beholde sin godkjenning og rett til tilskudd, og forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for eksisterende private barnehager.

Det er i dag en risiko for barnehageutbyggere å ferdigstille barnehager uten garanti for finansiering. Ordningen med forhåndstilsagn om tilskudd som noen kommuner praktiserer i dag, er ikke lovfestet. Det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre om de ønsker å gi et slikt forhåndstilsagn. Ved å lovfeste at kommunen så tidlig som mulig i prosessen avgjør spørsmålet om finansiering av barnehagen, vil forslaget sikre større forutberegnelighet for nye private barnehageutbyggere enn med dagens system.

En etableringsgodkjenning med rett til tilskudd, vil gi en mer hensiktsmessig og forenklet søknadsprosess enn i dag. Det er lite hensiktsmessig med et regelverk som legger opp til at kommunene skal bruke ressurser på å godkjenne barnehager som de vurderer at ikke skal få tilskudd, fordi det ikke er behov for dem i kommunen.

Forslaget skal videre gi kommunen større mulighet til å bestemme om, hvor og hvilke typer barnehager som trengs i kommunen. Departementet foreslår å lovfeste hvilke hensyn kommunen kan legge vekt på når den behandler søknader om etableringsgodkjenning. Dette vil gjøre det tydelig for kommunen hva den kan legge vekt ved vurderingen av slike søknader, samtidig som det sikrer mer forutsigbarhet for private aktører som ønsker å søke om en etableringsgodkjenning.

Departementet vurderer at den foreslåtte reguleringen vil være bedre tilpasset den praksisen som har vært etter overgangen til rammefinansiering, da kommunen fikk mulighet til å velge om den skal gi tilskudd til nye barnehager, men samlet sett vurderer departementet at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.2.2 Adgang til å stille vilkår for etableringsgodkjenning

I punkt 4.4.3 foreslår departementet å lovfeste at kommunene har adgang til å stille vilkår ved innvilgelse av en søknad om godkjenning. Vilkårene skal ikke være uforholdsmessig tyngende for barnehagen. Departementet legger til grunn at vilkår kommunen stiller til de private barnehagene som koster penger, skal finansieres av kommunen selv. For de private barnehagene vil kostnadene knyttet til vilkår som kommunen stiller bli dekket gjennom det kommunale tilskuddet. Departementet vurderer at vilkår til bruk av midler vil føre til en mer effektiv ressursbruk.

15.2.3 Klagerett på vedtak om etableringsgodkjenning

I punkt 4.4.4 foreslår departementet at det skal være klagerett på kommunens vedtak om etableringsgodkjenning og driftsgodkjenning, og at statsforvalteren skal være klageinstans.

Departementet vurderer at dette er i tråd med dagens klagerett på kommunens vedtak om godkjenning og tilskudd, og at forslaget derfor ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.2.4 Videreføre krav til godkjenning av barnehagedriften

I punkt 4.4.5 foreslår departementet å innføre et skille mellom etableringsgodkjenning og godkjenning av barnehagedriften. Godkjenning av barnehagedriften vil, som i dag, sikre at barnehagen er egnet ut fra kravene i barnehageloven. Departementet viser til at bestemmelsen om godkjenning av barnehagedriften viderefører godkjenningsreglene i dagens § 14, og vurderer derfor at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.2.5 Angivelse av ansvarlig for en godkjent barnehage

I punkt 4.4.7 foreslår departementet å tydeliggjøre hvem som er ansvarlig for en godkjent barnehage. Departementet vurderer at dette er en presisering av regelverket, som ikke innebærer økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.3 Bortfall av etableringsgodkjenning for barnehager som ikke er i drift

I punkt 5.5.1 foreslår departementet å lovfeste at etableringsgodkjenningen faller bort dersom barnehagen ikke starter opp innen fem år etter at godkjenningen ble gitt eller barnehagedriften blir nedlagt. For eksisterende barnehager faller retten til tilskudd bort dersom barnehagedriften ikke er startet opp innen 1. juni 2031 eller barnehagedriften legges ned.

Forslaget vil kunne gi mindre administrasjon i kommunene ved at det kun er barnehager som er i drift som kommunen må ta hensyn til i planlegging av antall plasser og budsjettering av fremtidige kostnader til barnehagesektoren. Dette sikrer forutsigbarhet for kommunenes mulighet til å styre barnehagestrukturen, og legger bedre til rette for effektiv ressursbruk i kommunene.

Forslaget vil gjøre det enklere for nye private eiere å søke om godkjenning, fordi kommunen ikke trenger å være tilbakeholdne med å gi godkjenning til nye eiere på grunn av sovende godkjenninger som kan komme i bruk.

Departementet vurderer at forslaget kan gi noe mindre administrasjon i kommunene og at det legger til rette for en mer effektiv ressursbruk i kommunene samlet sett.

15.4 Kommunens oppfølging av vedtak om godkjenning

15.4.1 Godkjenning av endringer som går utover rammene for godkjenningen

I punkt 6.5.1 foreslår departementet å lovfeste krav til ny godkjenning ved endringer som går utover rammene som er satt for barnehagens etablerings- eller driftsgodkjenning. Forslaget omfatter både ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager.

Forslaget vil gi kommunen bedre kontroll med forholdene i den enkelte barnehage. Kommunen vil tidligere fange opp, og dermed forhindre, at barnehagen foretar endringer som går utover rammene som er satt i godkjenningen. Det vil gi kommunene bedre styring med barnehagetilbudet, og være en fordel for kommunenes økonomistyring.

Forslaget vil kunne medføre noe økt ressursbruk i kommunene til å veilede barnehagene om i hvilke tilfeller barnehagen skal melde endringer til kommunene. Videre må kommunen vurdere om meldte endringer går utover rammene som er satt i godkjenningen av barnehagen. Sistnevnte er noe kommunene også skal gjøre i dag, men det er imidlertid sannsynlig at en lovendring fører til at kommunene får flere endringsmeldinger enn tidligere. Dette fordi forslaget innebærer at det blir tydeligere hvilke endringer som skal meldes inn til kommunene.

For både kommunale og private barnehager kan lovforslaget gi noe mer administrativt arbeid, ved at flere endringer må meldes til kommunen for vurdering. Barnehagen kan også oppleve at systemet blir noe mindre fleksibelt ved at barnehagen ikke lengre kan justere barnehagens norm for arealutnyttelse. Det kan påvirke størrelsen på tilskuddet de private barnehagene mottar, og forslaget kan dermed gi lavere inntektsgrunnlag for barnehagene. Dette må imidlertid veies opp mot hensynet til at barna i barnehagen skal få forsvarlige lokaler, utearealer og få tilstrekkelig med areal, i tråd med det de i utgangspunktet skal være sikret gjennom godkjenningen. Departementet mener derfor at dette ikke er en kostnad den private barnehagen skal kompenseres for.

Departementet antar at forslaget vil være positivt for kommunens økonomistyring, men samlet sett vurderer departementet at forslaget ikke vil ha vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.4.2 Tilsyn med om barnehagen driver i tråd med godkjenningen

I punkt 6.5.2 foreslås det å presisere i at kommunen også fører tilsyn med at barnehagene driver i samsvar med rammene som er satt for barnehagenes etablerings- og driftsgodkjenning. Departementets vurdering er at det allerede i dag følger av regelverket at kommunen kan føre tilsyn med dette, jf. at barnehagenes godkjenningsvedtak er fattet med hjemmel i bestemmelser i barnehageloven som kommunen fører tilsyn med, og at den foreslåtte presiseringen ikke vil gi noen vesentlig utvidelse av tilsynsansvaret eller vesentlig merarbeid.

15.5 Meldeplikt om opptak av barn fra andre kommuner

I punkt 7 foreslår departementet å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen barnehagen er etablert i og til kommunen der barnet er bosatt, ved opptak av barn fra andre kommuner. Forslaget gjelder ordinære barnehager og familiebarnehager. Åpne barnehager omfattes ikke av forslaget fordi det ikke er opptak av barn i åpne barnehager.

Forslaget vil gi noe økt administrasjon for de private barnehagene ved at de må melde fra til kommunen der barnet er bosatt. For kommunen vil det gi mindre administrasjon fordi kommunen får bedre oversikt over hvor mange ledige barnehageplasser det er i kommunen, selv om de private barnehagene tar inn barn fra andre kommuner. En slik meldeplikt vil også forenkle kommunens økonomistyring, fordi den får oversikt over hvor mange barnehageplasser den kan kreve refusjon for og hvor mange plasser den selv kjøper i andre kommuner.

Departementet vurderer at forslaget vil gi administrative effektiviseringsgevinster for kommunene, men at forslaget samlet sett ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.6 Nye forskriftshjemler for kommunen

I punkt 8 foreslår departementet å gi kommunen hjemmel til å gi lokale forskrifter om åpningstid, bemanning og krav til kompetanse og maksimalpris for foreldrebetaling.

Det kan medføre noe administrativt merarbeid for kommunene når de skal utarbeide lokale forskrifter som gir en tilstrekkelig tydelig regulering. Forvaltningsloven har et eget kapittel VII om forskrifter med regler for saksforberedelsen, formkrav og kunngjøring, høring og uttalelser fra interesserte, og om adgangen til å fravike en forskrift. Det følger dessuten av forvaltningslovens oppbygging at reglene i kapittel II om inhabilitet og III om alminnelige regler for saksbehandlingen gjelder ved utferdigelse av forskrifter. Kommunene har ulike ressurser og kompetanse, og følgelig ulike forutsetninger for å kunne utarbeide lokale forskrifter i tråd med disse kravene. Samtidig vil forslaget gi kommunen mer styring og kontroll med de samlede kostnadene til barnehagesektoren.

For nye private barnehager vil en ordning med lokale forskrifter gi større forutsigbarhet, fordi barnehagen på et tidlig stadium kan innrette virksomheten i tråd med eventuelle føringer i en lokal forskrift.

Departementet mener det er viktig at endringer i lovverket innføres på en god måte, herunder at det gis tilstrekkelig tid til å implementere endringene, og at det gis veiledning til kommunene. Departementet viser til at det blant annet vil utformes veiledningsmateriell med eksempler på mulige lokale innretninger en kommune kan velge å bruke.

15.6.1 Forskrift om åpningstid

I punkt 8.2.4 foreslår departementet å lovfeste at kommunen kan gi forskrift om åpningstider.

Innføring av minimum og/eller maksimum åpningstid og felles regler for når barnehagene kan ha feriestengt, kan medføre økonomiske kostnader i de private barnehagene i form av økte personalkostnader. Samtidig vil den foreslåtte bestemmelsen om tilskudd til private barnehager i punkt 9.2.5 innebære at kommunen må gi tilstrekkelig finansiering for eventuelle krav om åpningstid dersom kravene medfører merkostnader.

For private barnehager som ønsker lengre åpningstider enn det kommunen eventuelt fastsetter som minimum, må kostnadene dekkes av barnehagens driftstilskudd og foreldrebetaling på samme måte som i dag. Forslaget kan medføre at private barnehager nedskalerer barnehagetilbudet til minimumsnivået. Kommunene må være oppmerksomme på at det kan være ulike behov for åpningstider innad i kommunen. Kommunen kan derfor fastsette i forskrift at barnehagene innad i kommunen kan ha ulike åpningstider.

15.6.2 Forskrift om bemanning og krav til kompetanse

I punkt 8.3.4 foreslår departementet å lovfeste at kommunen kan gi forskrift om krav til pedagogisk bemanning og annen relevant kompetanse ut over det som følger av forskrift gitt med hjemmel i § 25 andre ledd. Departementet foreslår videre å lovfeste at kommunen kan gi forskrift om krav til høyere bemanning enn det som følger av § 26 andre ledd første og andre punktum.

Dersom kommunen innfører krav om bemanning og kompetanse utover det som følger av de nasjonale minstekravene, vil barnehager som kun oppfyller nåværende minimumskrav, få økte personalkostnader. Samtidig må kommunen gi tilstrekkelig finansiering for krav som innføres. For private barnehager som overoppfyller de nasjonale minstekravene, vil dermed forslaget kunne gi et lokalt tilskudd som er mer i tråd med barnehagens faktiske personalkostnader. Eventuelle lokale forskriftskrav som medfører merkostnader må finansieres av kommunen, se nærmere omtale i punkt 9.2.5 og 15.7.1.

15.6.3 Forskrift om maksimalpris for foreldrebetaling

I punkt 8.4.4 foreslår departementet å lovfeste at kommunen kan gi forskrift om lavere foreldrebetaling enn det som er fastsatt av departementet med hjemmel i barnehageloven § 20 første ledd.

Kommunen kan i dag ikke pålegge de private barnehagene i kommunen å redusere foreldrebetalingen selv om det er satt en lavere pris enn maksimalpris i kommunens egne barnehager. I slike tilfeller får de private barnehagene i dag tilskudd basert på en lavere foreldrebetaling enn maksimalprisen (og dermed et høyere driftstilskudd), selv om de fortsatt har mulighet til å kreve maksimalpris fra foreldre i sin barnehagene. Dette fordi tilskuddsutmålingen til private barnehager ikke tar hensyn til lokalt fastsatte maksimalpriser for foreldrebetaling. Med departementets forslag vil ikke den private barnehagen lenger kunne beholde et slikt mellomlegg, men de må bruke det til å ha den samme og lavere foreldrebetaling som kommunen har fastsatt for alle barnehagene i kommunen.

15.7 Beregning av tilskudd til private barnehager

15.7.1 Tilskudd til drift

I punkt 9.2.5 omtales forslag til nye regler om driftstilskudd til private barnehager Departementet foreslår at kommunen får en plikt til å gi alle driftsgodkjente private barnehager med rett på tilskudd, ett grunntilskudd. Kommunen vil også få en plikt til å gi ekstra grunntilskudd til private barnehager som oppfyller særskilte kriterier, dersom kommunen holder utgifter etter tilsvarende kriterier utenfor beregningsgrunnlaget. Videre vil plikten til å gi ekstra grunntilskudd gjelde ved innføring av nye krav. Kommunen vil også få adgang til å gi tilleggstilskudd.

Plikten til å gi ekstra grunntilskudd til barnehager som oppfyller særskilte kriterier, dersom kommunen holder utgifter etter tilsvarende kriterier utenfor beregningsgrunnlaget, vil i større grad enn i dag bidra til at ressursene brukes der behovet er størst, enten grunnet ulike driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen.

Muligheten for kommunen til å holde utgifter utenfor tilskuddsgrunnlaget, vil også legge til rette for styrket innsats i kommunale barnehager med særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, og med en tilhørende plikt til en forholdsmessig like stor styrket innsats i private barnehager med tilsvarende særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen. Graden av omfordeling vil avhenge av valg og vurderinger som gjøres i den enkelte kommune. I mange kommuner er det ingen vesentlige forskjeller i driftsforutsetningene mellom barnehagene eller forskjeller i barnegruppene i de ulike barnehagene. I slike tilfeller er det ikke grunnlag for å holde utgifter utenfor. Videre er det opp til kommunene selv å avgjøre om de vil benytte muligheten til å holde utgifter utenfor, også dersom de har grunnlag for å holde noen utgifter utenfor.

Det foreslås at kommunen får en plikt til å gi ekstra grunntilskudd ved innføring av nye krav med budsjettmessige konsekvenser. Dette vil først og fremst være aktuelt der grunntilskuddet ikke allerede reflekterer kostnadene ved innføring av nye krav, da beregningsgrunnlaget tar utgangpunkt i det siste tilgjengelige kommuneregnskapet. Ved innføring av nye krav med budsjettkonsekvenser for barnehagene, som gis i nasjonalt regelverk, blir kommunen kompensert av staten gjennom rammetilskuddet.

For kommuner som ikke holder utgifter utenfor beregningen av grunntilskuddet, vil grunntilskuddet i utgangspunktet bli beregnet på samme måte som dagens driftstilskudd, med unntak av tilfeller der kommunale barnehager i gjennomsnitt ikke oppfyller bemanningskrav. Det foreslås at departementet kan gi forskrift om plikt for kommunen til å gi ekstra grunntilskudd der kommunale barnehager ikke oppfyller krav i barnehageloven med forskrifter, for å sikre at private barnehager settes i økonomisk stand til å oppfylle kravene.

Departementet foreslår også å lovfeste at kommunen kan gi tilleggstilskudd. Dette er en frivillig mulighet som kan benyttes dersom kommunen ønsker å satse på spesifikke områder, ta hensyn til særskilte utgifter i private barnehager, eller opprettholde et bestemt pedagogisk tilbud eller mangfold i tilbudet.

Departementet viser til at reglene for beregning av driftstilskudd, som tar utgangspunkt i gjennomsnittlige kommunale utgifter, er et kjent system for kommunene. Samtidig vil det nye forslaget om beregning av driftstilskudd, inneholde nye elementer som kommunen må vurdere og begrunne bruken av. Dersom kommunen holder utgifter utenfor beregning av grunntilskuddet, har kommunen plikt til å gi ekstra grunntilskudd.

Departementet mener at den foreslåtte reguleringen med større mulighet til å differensiere tilskuddet, vil være noe mer administrativt krevende enn i dag, men viser til at kommunen ikke er pålagt å bruke adgangen til å differensiere driftstilskuddet ved å holde utgifter utenfor beregningsgrunnlaget. Kommunen kan velge å la være å trekke utgifter ut av beregningsgrunnlaget og får da heller ikke plikt til å gi ekstra grunntilskudd. Dersom kommunen ikke benytter adgangen til å differensiere, vil driftstilskuddet beregnes på tilsvarende måte som i dag. Unntaket er tilfeller der kommunale barnehager ikke oppfyller krav i barnehageloven med forskrifter og ved innføring av nye krav. Her må kommunen gi ekstra grunntilskudd for å sette private barnehager i økonomisk stand til å oppfylle kravene. Departementet legger til grunn at de nye pliktene knyttet til driftstilskudd i forslaget, ikke vil påvirke samlet ressursbruk i barnehagene på nasjonalt nivå, og vil vurdere hvordan nasjonale myndigheter kan bidra med veiledning og eventuell utvikling av veiledningsmateriell i implementeringsfasen.

15.7.2 Tilskudd til pensjon

I punkt 9.3.5 foreslår departementet nye regler for tilskudd til pensjon. Forslaget vil medføre en stor administrativ omleggelse sammenlignet med dagens modell for pensjonstilskudd ved implementering av den nye modellen. Departementet vurderer hvordan nasjonale myndigheter kan bidra med veiledning og eventuell utvikling av veiledningsmateriell i implementeringsfasen. Veiledningsmateriell vil utformes i samarbeid med sektoren.

Etter forslaget skal kommunen gi pensjonstilskudd til barnehager som har driftsgodkjenning og som har rett til tilskudd. Tilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i antall årsverk i barnehagen, lønn per årsverk i den enkelte barnehage, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og sats for lokal arbeidsgiveravgift. Departementet vil gi forskrift om prosentsatser, og kommunen må vurdere hvilken prosentsats som skal tas i bruk i den enkelte barnehage. Departementet vurderer at dette vil kunne medføre en noe økt administrativ byrde for kommunene i implementeringsfasen.

I punkt 9.3.5.9 foreslår departementet en særregel for barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Særregel vil gjelde et fåtall barnehager. Siden disse barnehagene allerede er omfattet av gjeldende søknadsordning, legger departementet til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Med forslaget til nye regler for pensjonstilskudd vil private barnehager som har pensjonsavtaler med mindre gode vilkår kunne få mindre i tilskudd til pensjon, mens barnehager som har pensjonsavtaler med gode vilkår vil kunne få mer. Departementet vurderer at forslaget samlet sett vil gi noe innsparing for kommunene ved innføringstidspunktet, men at dette ikke er midler som bør trekkes ut av kommunerammen. Dette er fordi pensjonskostnadene i private barnehager på sikt kan øke noe om flere barnehager får pensjonsavtaler med bedre vilkår for de ansatte, og dermed høyere utgifter. På kort sikt legger departementet til grunn at en eventuell innsparing i kommunene bidrar til å dekke implementeringskostnader av nytt regelverk. Departementet vurderer at forslaget til omlegging vil være provenynøytralt på sikt.

15.7.3 Tilskudd til eiendom

I punkt 9.4.4 foreslår departementet nye regler for tilskudd til eiendom. Det foreslås å lovfeste at kommunen skal gi eiendomstilskudd til private barnehager som har fått godkjent barnehagedriften og som har rett til tilskudd. Departementet skal gi forskrift om tildeling av, og satser for, eiendomstilskudd. Det vil være forskriftsreguleringen som fastsetter nivået på tilskuddet. Den foreslåtte lovreguleringen har derfor ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.7.4 Klagerett og klageinstans

I punkt 9.5 foreslår departementet at statsforvalteren fortsatt skal være klageinstans for klager på enkeltvedtak om tildeling av tilskudd. Statsforvalteren behandler klager på enkeltvedtak etter bestemmelsene i barnehageloven og tilhørende forskrifter, herunder saker som gjelder beregning og tildeling av tilskudd til private barnehager. Statsforvalteren veileder også kommuner og private barnehager om hvordan regelverket skal tolkes. Sammenstilling av tall fra årsrapportene fra statsforvalterne for 2023, viser at embetene til sammen behandlet 64 klager knyttet til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Av rapporteringen kan det se ut til at klagesaker på søknad om dekning av pensjonskostnader kommer i tillegg.

Statsforvalterne har omfattende regelverkskompetanse på flere områder. De er ansvarlige for å følge opp og veilede kommunene og andre lokale myndigheter om nasjonale lover og forskrifter. Kunnskapsdepartementet anser derfor at statsforvalterne har nødvendig kompetanse til å sette seg inn i nytt regelverk for styring og finansiering av private barnehager. Forslaget om nye regler for tilskudd til drift og tilskudd til pensjon til private barnehager innebærer ikke nye eller flere oppgaver for statsforvalteren. Endret regelverk kan imidlertid gi et større behov for veiledning av kommuner og barnehager i implementeringsfasen. Det kan også føre til en økning i antall klagesaker. På en annen side kan et nytt og tydeligere regelverk – særlig knyttet til pensjonstilskudd – bidra til å redusere antall klagesaker. Departementet viser imidlertid til at statsforvalteren i en periode kan måtte prioritere noe mer ressurser til de oppgavene de har på barnehagens område, og departementet vil følge med på utviklingen når nytt regelverk implementeres.

15.8 Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

15.8.1 Barnehagen skal bare dekke kostnader som gjelder barnehagedrift

I punkt 10.1.4 foreslår departementet å videreføre at barnehagen bare skal dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og å presisere at kostnadene bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

Forslaget presiserer at det ikke bare er et krav til type kostnad, men at det også stilles krav til kostnadens omfang. Det er i samsvar med barnehagens bedriftsøkonomiske interesse at den ikke tar på seg kostnader i større omfang enn det som er relevant for den godkjente barnehagedriften. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke har vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.8.2 Transaksjoner med nærstående

I punkt 10.2.4.1 foreslår departementet å utvide definisjonen av nærstående i barnehageloven § 22. Med barnehagens nærstående menes etter forslaget

1. fysiske eller juridiske personer som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer barnehagen med minst 50 prosent

2. styremedlem, daglig leder eller annen fysisk person med beslutningsmyndighet i barnehagen

3. foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre til fysisk person etter bokstavene a og b

4. selskaper mv. som direkte eller indirekte, eies eller kontrolleres med minst 50 prosent av nærstående etter bokstav a, b eller c

Bestemmelsen om at barnehagen overfor nærstående ikke skal foreta transaksjoner på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, videreføres med noen språklige endringer. Det foreslås videre å lovfeste at dette kravet også gjelder transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen eller med barnehagens nærstående.

Barnehagen er tjent med at det ikke skjer transaksjoner med dårligere vilkår enn det som ellers er mulig å oppnå. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke har vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.8.3 Lovfeste krav til bruk av kostpenger

I punkt 10.3.4 foreslår departementet å lovfeste at barnehagen kan kreve betaling for kost i tillegg til foreldrebetalingen. Videre foreslår departementet å lovfeste at kostpengene ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna. Forslaget går ut på å lovfeste en praksis som tidligere har vært forankret i en lovtolkning fra departementet. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke har økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.8.4 Forbud mot å låne ut barnehagens midler

I punkt 10.4.4 foreslår departementet å lovfeste at barnehagen ikke skal låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning skal være tillatt.

Forslaget om at barnehagene ikke skal låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling begrenser barnehagenes økonomiske handlefrihet, og har i den forstand økonomiske konsekvenser. I og med at kortsiktige utlån i form av konsernkontoordning fortsatt skal være tillatt, vurderer departementet at de økonomiske konsekvensene ikke er vesentlige. Normalt vil det heller ikke være i barnehagens bedriftsøkonomiske interesse å gi andre typer utlån enn det som fortsatt skal være tillatt. Departementet vurderer at forslaget samlet sett ikke vil ha vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.9 Meldeplikt om overføring av eiendom

I punkt 11.5 foreslår departementet at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved overføring av eiendom. Det foreslås videre å lovfeste at melding om nedleggelse, eierskifte, overføring av eiendom og andre organisatoriske endringer skal gis så snart endringen er besluttet. Departementet viser til at dette er en utvidelse av den allerede gjeldene meldeplikten som gjelder ved nedleggelse, eierskifte og andre organisatoriske endringer, samt en endring av tidspunkt for melding. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

15.10 Endringer i tilsyns- og reaksjonsbestemmelsene

I punkt 12.5.1 foreslår departementet å lovfeste at kommunen kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen kan holdes tilbake, reduseres eller kreves tilbakebetalt ved brudd på krav i barnehageloven med forskrifter. I punkt 12.5.2 foreslås det å lovfeste at Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at tilskudd skal reduseres. Denne reaksjonsmuligheten vil komme i tillegg til direktoratets hjemmel til å holde tilbake eller kreve tilbakebetalt tilskudd.

Forslaget om hjemmel for å holde tilbake, redusere eller kreve tilbakebetalt tilskudd gir kommunene utvidede virkemidler for å håndheve de bestemmelsene de fører tilsyn med. Departementet legger til grunn at det vil være en fordel for kommunene at de får økt mulighet til å vedta reaksjoner mot brudd på bestemmelsene de fører tilsyn med. Reaksjonsmidlene som foreslås er økonomiske, og forslaget har i den forstand økonomiske konsekvenser for barnehager som bryter barnehageloven. Samtidig vil det medføre en større administrativ byrde for kommunen. Utover dette kan departementet ikke se at forslaget har økonomiske eller administrative konsekvenser for barnehagene.

15.11 Hjemmel for å føre tilsyn med bruk av kostpenger

I punkt 13.5 foreslår departementet å lovfeste at Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med bruk av kostpenger i private barnehager og fatte vedtak om reaksjoner ved brudd på kravene til bruk av kostpenger.

Det følger allerede av gjeldende rundskriv F–08/2006 at kostpenger skal brukes på mat og drikke til barna, og de private barnehagene er pålagt å føre regnskap i tråd med reglene i økonomiforskrift til barnehageloven. Forslaget innebærer derfor ikke nye krav til regnskapsføring.

Dette vil være en ny oppgave for Utdanningsdirektoratet, men departementet mener at det vil være effektiv bruk av offentlige ressurser om Utdanningsdirektoratet får hjemmel til å føre tilsyn med bruk av kostpenger, og at det ikke vil gi stort merarbeid for direktoratet. Direktoratet fører allerede tilsyn med de private barnehagenes bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling og det vil i mange tilfeller være hensiktsmessig å kontrollere bruken av kostpenger samtidig. Når direktoratet kontrollerer de private barnehagenes regnskaper, vil det være lite ressurskrevende å undersøke barnehagenes bruk av kostpenger i tillegg. Forslaget innebærer en økonomisk rasjonalisering og administrativ forenkling for det offentlige. Departementet vil bli klageinstans for vedtak fattet av direktoratet, men det legges til grunn at denne oppgaven ikke vil gi betydelig merarbeid.

Forslaget kan medføre økonomiske og administrative konsekvenser for de private barnehagene dersom kommunen og direktoratet ikke samarbeider om tilsyn og tilsynspraksis. Det samme gjelder klagesaksbehandlingen hos statsforvalteren og departementet. Tilsyn med bruk av kostpenger dreier seg om én bestemmelse i loven og det bør derfor være relativt enkelt for kommunen og direktoratet å samkjøre praksisen på dette området. Tilsvarende gjelder for klageinstansene. Videre legger departementet til grunn at man gjennom det løpende samarbeidet mellom direktoratet og kommunene kan unngå at det blir åpnet tilsyn fra begge instansene samtidig i en barnehage. Departementet vurderer dermed at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for barnehagene.

15.12 Utvidet hjemmel til å innhente opplysninger

I punkt 14.5 foreslår departementet å lovfeste at dersom Utdanningsdirektoratet i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for opplysninger fra barnehagens regnskapsfører, revisor eller bank, skal Utdanningsdirektoratet ha tilgang til slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Hjemmel for innhenting av opplysninger kan medføre en administrativ byrde for aktuelle tredjeparter. Departementet presiserer at Utdanningsdirektoratet som hovedregel skal etterspørre opplysninger direkte fra barnehagen eller barnehagens nærstående, noe som vil minimere byrden for tredjepart. Departementet antar derfor at hjemmelen ikke vil bli benyttet ofte, men kun i tilfeller hvor det er nødvendig for å gi direktoratet tilstrekkelig og nødvendig informasjon i forbindelse med tilsynet. Hver enkelt tredjepart vil oppleve slike forespørsler svært sjeldent, og informasjonen det bes om vil være konkret og avgrenset. Departementet mener derfor at den administrative byrden vil være svært lav.

Forslaget innebærer en administrativ effektivisering for myndighetene ved at tilsynet vil få bedre tilgang til opplysninger og dokumentasjon som er nødvendige for å gjennomføre tilsyn.