14 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene

De foreslåtte lovendringene er i all hovedsak rettet mot å tydeliggjøre eksisterende ansvar og oppgaver og å omstrukturere oppgavene i samsvar med den nye meldeordningen. Departementet har ikke foreslått nye plikter eller oppgaver som i utgangspunktet vil medføre en økt ressursbelastning for helse- og omsorgstjenestene. Forslaget innebærer hovedsakelig en omprioritering av oppgaver som allerede ligger innenfor aktørenes nåværende ansvarsområder. Dette vil kunne medføre at mer ressurser blir allokert til enkelte oppgaver, mens andre oppgaver får redusert ressursbruk. Forslagene som fremmes i denne proposisjonen vil likevel samlet ha noen økonomiske konsekvenser, særlig for statsforvalterne.

Departementet vurderer at de foreslåtte endringene for Helsetilsynet kan gjennomføres innenfor tilsynets eksisterende budsjettrammer. Oppgaven med å gjennomgå og vurdere hvert innkomne varsel overføres i ny meldeordning til statsforvalteren. Helsetilsynet skal imidlertid utføre mer faglig veiledning og oppfølging av statsforvalteren enn i dag, og vil også måtte bruke ressurser på analyser mv. for å ivareta oppgaven om å bidra til kunnskap om risiko i helse- og omsorgstjenesten og til overordnet læring og forbedring. Når det gjelder virksomhetene, legger departementet til grunn at en ny meldeordning bør bygge på det eksisterende regelverket for virksomhetens styringssystem. Forslaget til ny meldeordning gir styringssystemet en mer fremtredende rolle. Departementet vurderer at denne tilnærmingen ikke vil føre til et økt tilsynspress, men snarere at virksomhetene i større grad vil få tilpasset støtte og veiledning fra tilsynsmyndighetene, basert på deres spesifikke behov.

For statsforvalterne innebærer forslagene til dels nye oppgaver og en økning i volum av enkelte oppgaver, som forventes å gi økt ressursbruk. Statsforvalterne vil få en økning i antall mottatte meldinger som de må håndtere som følge av at alle meldinger skal sendes til statsforvalteren i ny meldeordning. Som følge av dette forventes det i tillegg en økning i antall innsynskrav som statsforvalterne må behandle. Det er videre foreslått å lovfeste at statsforvalterne på grunnlag av meldinger og rapporter om alvorlige hendelser skal gi veiledning og metodestøtte til virksomhetene. Statsforvalterne skal videre gjennomføre systematisk områdeovervåkningsarbeid på bakgrunn av innkomne meldinger og rapporter. Fremover forventes det en betydelig økning i antall meldinger om alvorlige hendelser på grunn av en stadig underrapportering fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalterne har over tid opplevd en betydelig økning i oppgavemengden knyttet til lovpålagte oppgaver og er dermed allerede underfinansiert på helseområdet. Dette skyldes blant annet en kraftig vekst i antallet rettighetsklager de senere årene. Statsforvalterne vil dermed ikke klare å ivareta de nye oppgavene i ny meldeordning innenfor uendrede økonomiske rammer. Det er dermed et behov for å styrke statsforvalterne. Departementet vil komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene.