9 Rettshjelp i skiftesaker
9.1 Gjeldende rett
Det følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd nr. 1 og nr. 2 at det kan innvilges fritt rettsråd i saker etter ekteskapsloven og husstandsfellesskapsloven. Det vil si saker om felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere.
Etter ordlyden omfattes i utgangspunktet saker om separasjon, skilsmisse, ektefellebidrag og ektefellepensjon. Etter forvaltningspraksis gis det likevel som hovedregel ikke fritt rettsråd i disse sakstypene. Det anses ikke å være behov for bistand utover det som følger av forvaltningens veiledningsplikt, jf. rettshjelpsloven § 5 om lovens subsidiære karakter. Det vises til rettshjelpsrundskrivet, SRF-1/2017, punkt 6.4.2.
Saker om skifteoppgjør mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere ble fjernet som en prioritert sakstype på sakførselsstadiet i 2017, jf. lov 16. desember 2016 nr. 97 om endringer i rettshjelpsloven (justering av egenandel og retten til fri sakførsel) og Prop. 14 L (2016–2017) Endringer i rettshjelpsloven (justering av egenandel og retten til fri sakførsel). Det kan imidlertid søkes om fri sakførsel i disse sakstypene etter unntaksbestemmelsen i rettshjelpsloven § 16 tredje ledd (fjerde ledd når lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) trer i kraft).
Etter § 16 andre ledd nr. 2 kan det også innvilges fri sakførsel i saker etter ekteskapsloven som ikke gjelder felleseieskifte mellom ektefellene. Dette omfatter blant annet krav om å kjenne et ekteskap ugyldig, krav om skilsmisse ved dom, samt krav om ektefellebidrag. Det omfatter også tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av familierettslige krav.
9.2 Rettshjelpsutvalgets forslag
Rettshjelpsutvalgets flertall foreslår å videreføre saker om felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere etter ekteskapsloven og husstandsfelleskapsloven som prioriterte sakstyper på rettsrådsstadiet. Utvalgets flertall viser til at det å begrense bistanden til rettsrådsstadiet bidrar til at flere skiftesaker løses utenfor domstolene. Flertallet mener at unntaksbestemmelsen fortsatt bør kunne fange opp eventuelle tilfeller hvor det også bør gis støtte til rettshjelp på sakførselsstadiet.
Utvalgets flertall foreslår imidlertid at saker om inngåelse og oppløsning av ekteskap, jf. ekteskapsloven del I, og saker om ektefellebidrag og ektefellepensjon, jf. ekteskapsloven del III, ikke lenger skal være prioriterte sakstyper.
9.3 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget om å videreføre skiftesaker som en prioritert sakstype på rettsrådsstadiet er Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Rettshjelpsentralen, Statens sivilrettsforvaltning, Statsforvalteren i Møre og Romsdal og Statsforvalteren i Rogaland. Samtlige støtter forslaget. Rettshjelpsentralen uttaler:
«Rettshjelpsentralen erfarer at det er et stort behov for rettshjelp i saker etter ekteskapslovens del II. På bakgrunn av våre erfaringer i saksbehandlingen mener vi at det ikke er noe som tilsier at behovet for rettshjelp i skiftesaker kommer til å endre seg.»
Når det gjelder forslaget om å ikke videreføre saker om inngåelse og oppløsning av ekteskap, jf. ekteskapsloven del I, og saker om ektefellebidrag og ektefellepensjon, jf. ekteskapsloven del III, er høringsinstansene delte. Statens sivilrettsforvaltning og Statsforvalteren i Rogaland støtter forslaget. Statens sivilrettsforvaltninguttaler:
«SRF støtter forslaget, og viser til at begrensningen i stor grad er i samsvar med gjeldende praksis. Det gis heller ikke i dag fritt rettsråd i saker om seperasjon og skilsmisse eller ektefellebidrag, fordi Fylkesmannens og NAVs opplysnings- og veiledningsplikt anses tilstrekkelig.»
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rettshjelpsentralen er negative til utvalgets flertalls forslag om at saker om ektefellebidrag ikke lenger skal omfattes. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) mener at det bør gis både fritt rettsråd og fri sakførsel i saker om ektefellebidrag, og uttaler:
«JURK mener at utvalgets begrunnelse er mangelfull. Det er bare i tilfeller der ektefellene er enige om at ektefellebidrag skal utbetales, at saken faller inn under det offentliges veiledningsplikt, herunder NAV. Når ektefeller ikke blir enige, er det bare domstolen som kan avgjøre om ektefellebidrag skal utbetales. JURKs klienter som har spørsmål om skifteoppgjøret er svært ofte uenige med ektefellen om hvorvidt ektefellebidrag skal fastsettes. I slike tilfeller henviser NAV selv til advokat og domstolsbehandling.
Når det gjelder utvalgets påstand om at rettshjelpsbehovet i saker om ektefellebidrag generelt er mindre, viser JURK til vurderingsgrunnlaget for om ektefellebidrag skal innvilges etter ekteskapsloven § 79. Her står det at en ektefelle skal pålegges å betale bidrag hvis den andre ektefellens «evne til og mulighet for å sørge for et passende underhold har blitt dårligere» som følge av fordeling av oppgaver under samlivet. I dette ligger det at ektefellen som kan ha krav på ektefellebidrag har fått svekket muligheten til å innrette seg økonomisk som følge av ekteskapet. Personer som kan ha krav på ektefellebidrag er typisk svært dårlig stilt økonomisk. En mulighet til å få innvilget ektefellebidrag er derfor av stor velferdsmessig betydning.
I tillegg erfarer JURK at rettshjelpsbehovet er stort i saker om ektefellebidrag. I tillegg til behovet for juridisk bistand, er det et velferdsmessig behov. Ektefeller som har krav på ektefellebidrag etter ekteskapsloven § 79 har på grunn av oppgavefordelingen under samlivet blitt så økonomisk vanskeligstilt at det er rimelig å fravike hovedregelen om at underholdsplikten i ekteskapet opphører ved skilsmisse. Behovet for økonomisk hjelp er derfor betydelig.»
Rettshjelpsentralen viser til at offentlig veiledning, for eksempel fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav), ofte ikke er tilstrekkelig i saker hvor ektefellene er uenige. For å oppnå enighet er det ofte nødvendig at partene får juridisk bistand. Rettshjelpsentralen mener at dersom disse sakene ikke omfattes, kan det føre til økt konfliktnivå og gjøre det vanskeligere for ektefellene å bli enige om en rimelig løsning.
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rettshjelpsentralen påpeker også at retten til fri sakførsel i skiftesaker mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere bør gjeninnføres. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) uttaler:
«JURK stiller seg negative til utvalgets forslag om å videreføre endringen fra 2017 som fjernet retten til fri sakførsel i saker om felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere. Det er fordi vi erfarer at rettshjelpsbehovet i slike saker er stort, og at dersom rettshjelpen begrenser seg til rådgivning vil ektefellenes og samboernes rettigheter i mange tilfeller bare gjelde for de som har råd til å ta saken videre til domstolsbehandling.
JURK erfarer gjennom vår saksbehandling at det ofte oppstår tvister ektefellene og samboerne ikke blir enige om under skiftet. Typiske eksempler for ektefeller er eierforhold og stiftelse av sameie etter ekteskapsloven § 31, omgjøring og lemping av urimelige avtaler etter ekteskapsloven § 46, overtagelse av felles bolig etter ekteskapsloven § 67 og vederlag etter ekteskapsloven § 63 og § 73. Et typisk eksempel for samboere er stiftelse av sameie, ofte i felles bolig, noe som har direkte konsekvenser for delingen, siden oppgjør av samboeres bo skjer etter eiendomsgrensene. Dette er ingen uttømmende liste, men eksempler på problemstillinger ektefeller og samboere ofte henvender seg til JURK med.
I disse sakene må JURK henvise til domstolen for endelig avgjørelse. Vi erfarer imidlertid at en svært stor andel av de som havner i slike tvister ikke har mulighet til å betale for utgiftene domstolsbehandling medfører. Uten bistand til å dekke disse utgiftene, blir utfallet at saken ikke løses i tråd med gjeldende rettsregler. JURK er uenige i utvalgets påstand om at begrensningen til rådgivning fører til at flere saker løses utenfor domstolsapparatet. Vi frykter i stedet at sakene ikke løses, slik at den som mener å ha et krav etter ekteskapsloven eller reglene for samboere ikke har noen mulighet til å ettergå kravet sitt. Etter vår erfaring kan dette typisk gå utover den økonomisk svake parten.
Det velferdsmessige behovet for rettshjelp i det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap og samboerskap er stort. Spesielt for lavinntektsgrupper kan oppgjøret ha store konsekvenser for muligheten til å innrette seg økonomisk som enslig, og for forsørgerevne til eventuelle barn. Formålet med delingsreglene i ekteskapsloven og reglene for oppgjøret mellom samboere er blant annet å sikre begges mulighet til egen forsørgelse når de har gått fra hverandre. Hvis rettshjelpen begrenser seg til rådgivning, slik utvalget foreslår, vil ektefellenes og samboernes rettigheter i mange tilfeller bare gjelde for de som har råd til å ta saken videre til domstolsbehandling.»
Også Oslo tingrett er negative til at felleseieskifte ikke foreslås som prioritert sakstype på sakførselsstadiet.
9.4 Departementets vurderinger
Departementet foreslår i likhet med Rettshjelpsutvalgets flertall atsaker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere fortsatt skal være prioriterte sakstyper pårettsrådsstadiet. Forslaget har fått støtte av alle høringsinstansene som har uttalt seg.
Videre følger departementet opp Rettshjelpsutvalgets forslag om å fjerne retten til fritt rettsråd i saker om separasjon, skilsmisse og ektefellebidrag. Dette innebærer i hovedsak en kodifisering av dagens praksis. Det vises til lovforslaget § 11 andre ledd nr. 1.
Etter forvaltningspraksis gis det ikke fritt rettsråd i saker om separasjon, skilsmisse eller ektefellebidrag. Bakgrunnen for dette er at opplysnings- og veiledningsplikten til statsforvalteren og Arbeids- og velferdsetaten (Nav) anses tilstrekkelig. Det er ingen av høringsinstansene som har innvendinger mot at denne praksisen videreføres og kodifiseres når det gjelder saker om separasjon og skilsmisse.
Departementet har vurdert innspillene fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rettshjelpsentralen om at personer som kan ha krav på ektefellebidrag typisk er dårlig stilt økonomisk og at en mulighet til å få innvilget ektefellebidrag derfor kan være av stor velferdsmessig betydning. I tillegg er vilkårene for å få innvilget ektefellebidrag etter ekteskapsloven § 79 andre ledd skjønnsmessige, noe som kan tilsi at det er behov for juridisk bistand. Departementet viser imidlertid til at dersom ektefellene er enige om at ektefellebidrag skal betales, behandles saken av Arbeids- og velferdsetaten (Nav), som da også vil ha plikt til å veilede partene. I disse tilfellene vil man etter dagens forvaltningspraksis heller ikke ha krav på fritt rettsråd, jf. rettshjelpsloven § 5. Departementet foreslår at denne praksisen videreføres og kodifiseres.
I de tilfellene der det er uenighet om det skal betales ektefellebidrag, gir Arbeids- og velferdsetaten (Nav) informasjon om at hver av partene kan kreve spørsmålet avgjort av domstolene. På grunn av sakens velferdsmessige betydning, samt at vilkårene for ektefellebidrag etter ekteskapsloven § 79 er svært skjønnsmessig, mener departementet at det fortsatt kan være nødvendig med juridisk bistand på sakførselsstadiet. På bakgrunn av dette finner departementet grunn til å videreføre retten til fri sakførsel i saker om ektefellebidrag. Departementet erfarer at saker om ektefellebidrag er mindre vanlig i dag, og antar at det blir enda færre saker i fremtiden. Det dreier seg derfor om et lite antall saker.
Departementet foreslår også å videreføre retten til fri sakførsel i saker om å kjenne et ekteskap ugyldig og saker om skilsmisse ved dom. Det dreier seg om svært få saker, men sakene er av stor velferdsmessig betydning.
Flere av høringsinstansene mener at retten til fri sakførsel i saker om felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere bør gjeninnføres som en prioritert sakstype på sakførselsstadiet. Departementet viser til at begrunnelsen for at sakstypen i 2017 ble fjernet som en prioritert sakstype på sakførselsstadiet, var å bidra til at flere saker løses utenfor domstolen, og samtidig sikre at bevilgningene til rettshjelp blir brukt der behovet er størst, jf. Prop. 14 L (2016–2017) punkt 3.3. Dette er fortsatt en viktig målsetning. Det vises dessuten til adgangen til å få innvilget fri sakførsel etter unntaksbestemmelsen i § 16 tredje ledd (fjerde ledd når lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) trer i kraft). Ifølge statistikk fra statsforvalterne og Statens sivilrettsforvaltning ble det innvilget 32 søknader i saker om felleseieskifte eller økonomisk oppgjør mellom samboere etter unntaksbestemmelsen i 2023 og 37 saker i 2022. Dette viser at det innvilges en del søknader i denne sakstypen og at unntaksbestemmelsen benyttes i de sakene der det er aktuelt. Etter departementets syn er det ikke grunnlag for å gjeninnføre dette som en prioritert sakstype for fri sakførsel.