15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Overordnet om økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene ved å utvide retten til fri rettshjelp til å omfatte flere prioriterte sakstyper, vil i hovedsak føre til merutgifter for staten under kap. 470 Fri rettshjelp.

Departementet har bedt om innspill fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens sivilrettsforvaltning, Kriminalomsorgsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Domstoladministrasjonen for å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte utvidelsene. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange nye saker de enkelte utvidelsene vil medføre og dermed også usikkerhet knyttet til anslåtte merutgifter. I enkelte sakstyper vil det trolig også påløpe utgifter til tolk i en relativt stor andel av sakene. Forslagene vil også kunne medføre merutgifter for rettshjelpsmyndighetene, blant annet som følge av flere søknader og klager om fri rettshjelp og tilrettelegging for advokatbistand til innsatte i fengsel.

Størrelsen på stykkprisene fastsettes i forskrift. Stykkprisen som fastsettes for de ulike sakstypene vil ha stor betydning for de økonomiske og administrative konsekvensene. De faktiske stykkprisene kan avvike fra det som er lagt til grunn ved beregningen av økonomiske og administrative konsekvenser i dette punktet.

Samlet anslår departementet at forslagene vil medføre merutgifter til fri rettshjelp på om lag 29 millioner kroner.

Utgifter til rettshjelp i saker om inndrivelse av lønn

Det er utfordrende å anslå antall saker om lønnsinndrivelse som det vil bli søkt om fri rettshjelp til. Departementet har ved beregningen av økonomiske og administrative konsekvenser tatt utgangspunkt i antall slike saker som behandles i forliksrådene, samt tall fra flere organisasjoner som tilbyr gratis rettshjelp. Det er ikke foreslått en nedre beløpsgrense for lønnskrav det kan gis rettshjelp til å inndrive. I første rekke skal egenandelen bidra til at det ikke søkes om støtte til inndrivelse av svært små beløp.

Departementet legger til grunn at det kan dreie seg om nærmere 3 000 slike saker i året. I tillegg til utgiftene til fri rettshjelp, vil det trolig også i mange av sakene tilkomme utgifter til tolk. En stykkpris på tre til fire timer med en salærsats på 1 315 kroner vil med de nevnte forutsetningene medføre merutgifter på mellom 14 og 19 millioner kroner, inkludert utgifter til tolk.

Utgifter til rettshjelp i trygdesaker

I 2023 ble det innvilget fritt rettsråd i om lag 1 500 trygdesaker til samlet nærmere 13 millioner kroner. Det er i dag et vilkår i rettshjelpsloven at det må fremsettes en klage for å få rett til fritt rettsråd, som betyr at alle de ovennevnte sakene har resultert i en klage til Arbeids- og velferdsetaten (Nav).

Ved å utvide retten til fri rettshjelp til også å omfatte bistand til å vurdere om det er grunnlag for å klage, vil flere få rett til støtte og utgiftene til fri rettshjelp vil dermed øke. Flere høringsinstanser viser samtidig til at utvidelsen kan fjerne insentivet til å belaste forvaltningen med mer eller mindre ubegrunnede klager. Det foreligger ikke noe grunnlag for å anslå hvor stor andel av de påklagede sakene som kunne vært unngått med en regelverksendring som gir brukerne rett til fritt rettsråd uavhengig av hvorvidt klagen sendes inn eller ikke. Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser imidlertid at rundt 42 prosent av det samlede antallet klager omgjøres.

Med bakgrunn i dette er det stor usikkerhet knyttet til både antall personer som vil søke om fri rettshjelp til å få vurdert sin klage og hvor stor reduksjonen i antall faktisk fremmede klager kan bli. Det ligger samtidig et visst regulerende moment i at den som benytter seg av rettshjelpsordningen må betale en egenandel.

Nivået på stykkprisen vil også ha betydning for hvor mange som benytter seg av en eventuell adgang til å få vurdert et vedtak fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Departementet ser for seg at stykkprisen for vurdering av klage bør være lavere enn stykkprisen for innsending av klage.

Det er som nevnt stor usikkerhet knyttet til disse vurderingene, men departementet mener samlet sett at det kan være grunn til å anta at merutgiftene ved å gi en utvidet rett til vurdering av klage veies opp av noe færre klager, gitt at det også gis en lavere stykkpris for vurdering av klage og at det skal betales egenandel for fri rettshjelp.

Det foreslås å gi rett til fri rettshjelp i saker der den private parten har fått medhold i Trygderetten og staten tar ut søksmål. Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det vært svært få saker de seneste årene hvor staten har tatt ut søksmål til lagmannsretten over Trygderettens kjennelser. Det ble tatt ut tre slike søksmål i 2023 og før dette var siste søksmål i 2018. Samtlige av disse sakene har blitt behandlet på én dag i lagmannsretten. Departementet legger til grunn at det vil være et begrenset antall slike saker og at disse sakene vil ha begrenset omfang. Departementet legger derfor til grunn at dette ikke vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Utgifter til rettshjelp i saker etter utlendingsloven

Det foreslås å gi rett til fri rettshjelp i saker der utlendingen har fått medhold i tingretten og staten anker til lagmannsretten.

Tall fra 2023 viser at staten anket seks tingrettsavgjørelser hvor utlendingen hadde fått medhold. I fire av disse sakene fikk utlendingen også medhold i lagmannsretten, og staten ble ilagt sakskostnadsansvar. Spørsmålet om fri sakførsel ville dermed kun gitt potensielle merkostnader i to av sakene dette året. Ved søknad om fri sakførsel etter unntaksbestemmelsen legges det etter gjeldende praksis stor vekt på om utlendingen har fått medhold i tingretten. Det er dermed ikke gitt at regelendringen vil medføre merkostnader. Antallet saker vil naturligvis variere fra år til år, men det synes å være grunnlag for å forutsette at det dreier seg om et fåtall saker per år. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Utgifter til rettshjelp i saker etter straffegjennomføringsloven

Det foreslås å utvide retten til fri rettshjelp til å omfatte vurdering og klage på vedtak om hel utelukkelse fra fellesskapet som overskrider 24 timer, samt vedtak om plassering i sikkerhetscelle og sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven, jf. punkt 5.

Ved beregningen av økonomiske og administrative konsekvenser er det lagt til grunn at antall vedtak om utelukkelse og forlengelser, slik det er foreslått i § 11 første ledd ny nr. 9, vil holde seg på dagens nivå. Antall vedtak om utelukkelse og forlengelser utgjorde om lag 4 200 saker i 2024. I dag er det svært få klager over slike vedtak. Det forutsettes derfor at innsatte vil benytte seg av retten til å klage i en betydelig høyere andel av disse sakene enn i dag, som følge av dette forslaget. Forutsatt en stykkpris på tre til fire timer og en salærsats på 1 315 kroner, vil dette kunne medføre merutgifter på om lag 3,8 til 5 millioner kroner til advokat og tolk.

Når det gjelder forslaget om rett til fritt rettsråd i forbindelse med plassering i sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, vil dette samlet kunne utgjøre merutgifter på om lag 650 000 til 800 000 kroner til advokat og tolk.

Etter departementets syn er det også andre saker som etter omstendighetene kan være av stor personlig og velferdsmessig betydning for den innsatte under straffegjennomføringen, men som ikke er foreslått tatt inn som prioriterte saker. Departementet antar at visse spørsmål etter omstendighetene vil kunne utløse en rett til fritt rettsråd etter rettshjelpsloven § 11 fjerde ledd. Samlet sett vil dette kunne føre til noe økt bruk av unntaksbestemmelsen for enkelte saker etter straffegjennomføringsloven.

Samlet anslår departementet at forslagene vil medføre årlige merutgifter til advokat og tolk på om lag 10 millioner kroner. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse anslagene, ettersom merutgiftene vil avhenge av hvor mange innsatte som velger å benytte seg av retten til fri rettshjelp.

Merutgifter for virksomhetene

Utover merutgiftene til fri rettshjelp, vil en utvidelse av de prioriterte sakstypene kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene som behandler søknader om fri rettshjelp, samt domstolene og kriminalomsorgen.

For rettshjelpsmyndighetene vil en utvidelse av de prioriterte sakstypene medføre flere søknader og klager om fri rettshjelp. Særlig for statsforvalteren, som behandler søknader om fri rettshjelp i førsteinstans, vil en utvidelse innebære flere saker til behandling. Det er som nevnt utfordrende å anslå antallet saker både når det gjelder lønnsinndrivelse og saker om vurdering av klage i trygdesaker, men departementet har som det fremkommer over antatt at det øvre sjiktet av et svært usikkert anslag tilsier nærmere 3 000 saker om lønnsinndrivelse. Ved beregningen av økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om rettshjelp i saker etter straffegjennomføringsloven, er det lagt til grunn et saksomfang på om lag 4 200 saker per år. Det er imidlertid foreslått at det skal innvilges rettshjelp i disse sakene uten behovsprøving, slik at advokatene som hovedregel vil egeninnvilge rettshjelpen. Statsforvalterens arbeidsoppgave i disse sakene vil derfor i hovedsak knytte seg til kontroll og utbetaling av stykkpris. Forslagene vil videre kunne medføre at det kan komme flere klager på vedtak om rettshjelp og at noen flere saker vil bli behandlet i domstolene. Dette vil kunne medføre visse merutgifter for statsforvalteren, Statens sivilrettsforvaltning og domstolene.

Kriminalomsorgen må tilrettelegge for kommunikasjon mellom innsatte og advokat. I tillegg vil kriminalomsorgen antakelig måtte behandle flere klager over vedtak. Departementet legger til grunn at endringene samlet anslagsvis vil medføre merutgifter på om lag 6 millioner kroner for kriminalomsorgen.