10 Rettshjelp i saker om vergemål
10.1 Gjeldende rett
Den som er begjært fratatt rettslig handleevne eller som begjærer et vedtak om fratakelse av rettslig handleevne opphevet, har rett til fri sakførsel uten behovsprøving når saken behandles i domstolene, jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 5.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med vergemålsloven § 76 om kostnadene ved domstolsbehandling av vergemålssaker. Etter denne bestemmelsens første ledd første punktum skal staten som hovedregel bære «alle kostnadene ved saken». Selv om rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 5 etter sin ordlyd kun gjelder den personen som en sak om begrensninger i rettslig handleevne gjelder, eller den som begjærer et vedtak om begrensninger i rettslig handleevne opphevet, er bestemmelsen gjennom rettspraksis gitt analogisk anvendelse også for andre typer av vergemålssaker etter vergemålsloven § 76, jf. vergemålsloven §§ 19 og 68. Det vises til Borgarting lagmannsretts kjennelse 25. januar 2017 (LB-2016-206906), der lagmannsretten uttaler at vergemålsloven § 76 i tilfelle av konflikt må gå foran rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 5. Saken gjaldt spørsmålet om tre private parter som ved stevning hadde begjært begrensninger i den rettslige handleevnen til faren, skulle innvilges fri sakførsel. Departementet legger til grunn at kjennelsen må forstås slik at vergemålsloven § 76 kommer til anvendelse for en privat part som fremsetter en begjæring om begrensninger i rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, jf. § 76. Dette er også lagt til grunn i forvaltningspraksis, jf. rettshjelpsrundskrivet, SRF-1/2017, punkt 7.3. Rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 5 kommer videre til anvendelse i saker om å frata en som har foreldreansvar vergemålet for en mindreårig etter vergemålsloven § 19, jf. § 76. Det vises til Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 8. mai 2017 (HR 2017-888- U). Høyesteretts ankeutvalg har videre i kjennelse 10. januar 2024 (HR-2024-56-U) slått fast at vergemålsloven § 76 kommer til anvendelse, slik at staten skal dekke kostnadene, ved heving av sak om overprøving av forvaltningsvedtak om opprettelse av et alminnelig vergemål.
10.2 Rettshjelpsutvalgets forslag
Rettshjelpsutvalgets flertall foreslår å videreføre retten til fri sakførsel uten behovsprøving til den som er begjært fratatt rettslig handleevne eller begjærer vedtak om rettslig handleevne opphevet. Flertallet viser til at fratakelse av rettslig handleevne er et svært inngripende vedtak, ettersom dette innebærer at man fratas muligheten til å ta sentrale valg av betydning for eget liv. De viser til at det følger av vilkårene for fratakelse av rettslig handleevne at den som begjæres eller er fratatt rettslig handleevne, sjelden vil kunne ivareta egne interesser uten rettslig bistand.
10.3 Høringsinstansenes syn
Barneombudet, Statens sivilrettsforvaltning og Statsforvalteren i Rogaland har uttalt seg om forslaget og er positive til dette.
Både Statens sivilrettsforvaltning og Statsforvalteren i Rogaland påpeker at det er behov for å klargjøre hvilke personer og saker som er omfattet av vergemålsloven § 76 første ledd. Statens sivilrettsforvaltning viser blant annet til at vergemålsloven § 76 første ledd etter rettspraksis også omfatter situasjoner der en privat part fremsetter en begjæring om fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22. Videre påpeker Sivilrettsforvaltningen at det følger av rettspraksis at sakskostnader i saker etter vergemålsloven § 19, må fremmes etter reglene i rettshjelpsloven. Dette er saker om personer med foreldreansvar som blir fritatt eller fratatt vergemålet for en mindreårig.
10.4 Departementets vurdering
Departementet følger opp forslaget fra rettshjelpsutvalgets flertall om å videreføre rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 5, slik at den som det er begjært begrensninger i den rettslige handleevnen til eller som begjærer en dom om begrensninger i den rettslige handleevnen opphevet, fortsatt vil ha rett til fri sakførsel uten behovsprøving.
I tillegg foreslår departementet å lovfeste retten til fri sakførsel uten behovsprøving i alle vergemålssaker der staten bærer alle kostnadene ved saken, jf. vergemålsloven § 76 første ledd. Departementet viser til den tolkningstvilen som har vært knyttet til samsvaret mellom vergemålsloven § 76 og rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 5 og at rettshjelpsloven gjennom rettspraksis er gitt analogisk anvendelse for flere ulike typer av vergemålssaker, jf. ovenfor i punkt 10.1. Departementet foreslår en presisering ved å endre henvisningen i rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 5 slik at den viser til partene i saker der staten etter vergemålsloven § 76 skal bære alle kostnadene ved saken. På denne måten lovfestes den analogiske anvendelsen som er gjeldende rett gjennom rettspraksis, samtidig som det tas hensyn til eventuelle andre sakstyper som springer ut av tolkningen av «saken» i vergemålsloven § 76. Departementet foreslår samtidig å presisere rettens opplysningsplikt tilsvarende, slik at retten skal gjøre «partene i saken oppmerksom på retten til å få oppnevnt advokat på det offentliges bekostning, jf. rettshjelpsloven § 16», jf. vergemålsloven § 76 andre ledd. Departementets forslag endrer ikke rettens adgang til å pålegge en privat part som har reist et søksmål som synes ubegrunnet, ansvar for egne sakskostnader, jf. vergemålsloven § 76 første ledd andre punktum.
Både Statens sivilrettsforvaltning og Statsforvalteren i Rogaland mener at det bør reguleres tydeligere i vergemålsloven § 76 første ledd hvilke saker og hvilke personer som omfattes av bestemmelsen. Disse høringsinstansene peker på at dette bør fremgå direkte av bestemmelsen, eventuelt med henvisinger til de aktuelle paragrafene i vergemålsloven. Departementet går ikke nærmere inn på denne vurderingen i proposisjonen her. Det vises til endringen som foreslås over om å gjøre henvisningen til vergemålsloven § 76 mer generell for å fange opp de sakstypene som etter gjeldende rett anses å falle innenfor bestemmelsens virkeområde. Det vises videre til at Stortinget i enstemmig vedtak har bedt regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den, jf. vedtak nr. 848 (2020–2021), Innst. 285 S (2020–2021) og Dokument 8:77 S (2020–2021). Dette arbeidet er godt i gang og departementet mener det er mer hensiktsmessig å vurdere et eventuelt behov for justeringer i vergemålslovens saksbehandlingsregler for domstolene mv. i dette arbeidet.