11 Rettshjelp i saker om opphevelse av gjeldsordning
11.1 Gjeldende rett
Saker om opphevelse av gjeldsordning er ikke en prioritert sakstype etter rettshjelpsloven.
Det følger av lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) §§ 2-2 og 2-3 at namsmannen har både veilednings- og undersøkelsesplikt i saker som gjelder gjeldsforhandling. Slike saker vil dermed normalt kunne gjennomføres uten at den private parten har behov for rettslig bistand og bistanden kan dekkes på annen måte, jf. rettshjelpsloven § 5 om lovens subsidiære karakter.
Det kan søkes om rettshjelp etter unntaksbestemmelsene, jf. rettshjelpsloven § 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd (fjerde ledd begge steder når lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) trer i kraft). Det føres imidlertid en meget restriktiv forvaltningspraksis når det gjelder bistand i gjeldssaker. I vurderingen av om det helt unntaksvis skal kunne innvilges bistand legges det vekt på om det dreier seg om betydelig gjeld og om denne i tillegg er urettmessig pådratt av andre enn søkeren. Det kan også legges vekt på om søkeren har fått medhold i et krav om gjeldsordning, når denne er bestridt og brakt videre i rettssystemet av en kreditor, jf. rettshjelpsrundskrivet, SRF-01/2017, punkt 6.5.2.
Det er for øvrig etablert flere ordninger for rettslig bistand til personer som har gjeldsproblemer. Blant annet har kommunen plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer og så langt det er mulig bistå skyldneren som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende, jf. gjeldsordningsloven § 1-5 og sosialtjenesteloven § 17.
11.2 Rettshjelpsutvalgets forslag
Rettshjelpsutvalgets flertall foreslår å gjøre saker om oppheving av gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 6-2 tredje ledd til en prioritert sakstype på sakførselsstadiet.
Flertallet viser til at vilkårene for oppheving av gjeldsordning er skjønnsmessige og at sakene har stor betydning for den enkelte, blant annet fordi skyldneren ved oppheving ikke har mulighet til å få en ny gjeldsordning.
11.3 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene som støtter forslaget om å gjøre saker om opphevelse av gjeldsordning til en prioritert sakstype er Advokatforeningen, Barneombudet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Gatejuristen, ICJ-Norge, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Jussbuss, Jussformidlingen, Jusshjelpa i Nord-Norge, Norges handikapforbund, Norsk forbund for utviklingshemmede, Oslo kommune – fri rettshjelp, Oslo byfogdembete (nå en del av Oslo tingrett), Rettshjelpsentralen, Rettspolitisk forening, Statsforvalteren i Møre og Romsdal, Statsforvalteren i Rogaland og Statsforvalteren i Vestland. Ingen høringsinstanser har uttrykkelig uttalt at de er imot forslaget.
Oslo byfogdembete viser til at det er begjæringer om opphevelse av gjeldsordning som utgjør den største andelen av sakene etter gjeldsordningsloven. Oslo byfogdembete påpeker at dersom det innføres rett til rettshjelp i opphevelsessaker, krever dette enkelte klargjøringer og presiseringer i rettshjelpsloven og gjeldsordningsloven. Oslo byfogdembete viser blant annet til at kreditors begjæring om opphevelse av skyldnerens gjeldsordning regelmessig vil medføre at skyldneren begjærer endring av gjeldsordningen som forsvar mot opphevelsesbegjæringen. De to sakene overlapper hverandre. Det kan være behov for rettshjelp i begge saker for retten, og det kan være vanskelig å skille advokatarbeid i sakene klart fra hverandre.
Videre påpeker Oslo byfogdembete at det er viktig å klargjøre hvordan skyldnerens plikt til å betale eventuell egenandel av rettshjelp skal håndteres i en gjeldsordning. Så lenge skyldneren er under gjeldsordning, er vedkommende forpliktet til å betale sitt overskudd til kreditorene. Å betale egenandel for rettshjelp i forbindelse med begjæring om opphevelse av gjeldsordning, vil etter gjeldende regler innebære ytterligere mislighold av gjeldsordningen, samt at betaling av egenandel i realiteten skjer på bekostning av kreditor.
Rettspolitisk forening uttaler:
«Vilkårene for å få gjeldsordning er svært strenge i utgangspunktet, og er betraktet som en siste utvei for skyldnere som ellers vanskelig ville bli gjeldfrie. Videre er sammenhengen mellom gjeld og utvikling av psykiske lidelser og depresjon – både hos skyldner og dennes familie – slått fast gjentatte ganger. Det er snakk om en liten gruppe potensielle klienter, men hvor sakene har svært stor velferdsmessig betydning – ikke bare for skyldner selv, men også for skyldners familie. Fordi mulighetene for en andregangs gjeldsordning er tilnærmet ikke-eksisterende, er det svært viktig at hjelpen som gis er god nok. Skyldnere får reelt sett bare en sjanse til å søke om gjeldsordning.»
Statsforvalteren i Vestland er enig i at saker om oppheving av gjeldsordning er av stor betydning for den det gjelder og støtter derfor at gjeldssaker i enkelte tilfeller bør kunne prioriteres. De støtter imidlertid utvalget i at gjeldssaker har et stort spenn og at det finnes flere etablerte ordninger som tilbyr rettslig bistand til personer med gjeldsproblemer. De mener at det ikke bør åpnes for en for vid adgang til fri rettshjelp i gjeldssaker, men at man ser dette i sammenheng med dagens etablerte hjelpeordninger på området.
Rettshjelpsentralen peker i tillegg på at klienter bør slippe egenandel i gjeldssaker, da en ytterligere utgiftspost bare vil medføre ytterligere gjeld. Kravet om egenandel vil også kunne bidra til at terskelen for å be om juridisk bistand utsettes til situasjonen har eskalert og dermed er vanskeligere å løse.
Flere av høringsinstansene påpeker at det er behov for tydeligere signaler om når det skal innvilges støtte i gjeldssaker etter unntaksbestemmelsen. Dette gjelder blant annet Statsforvalteren i Rogaland, som viser til at det også kan være andre gjeldssaker som er støtteverdige, men at det kan være behov for klargjøring av når slike saker kan innvilges etter unntaksbestemmelsen. Statens sivilrettsforvaltning påpeker det samme.
11.4 Departementets vurdering
Departementet følger ikke opp utvalgets flertalls forslag om å gjøre saker om opphevelse av gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 6-3 tredje ledd til en prioritert sakstype etter rettshjelpsloven.
Gjeldsordninger skal legge forholdene til rette for at skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer får mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Gjeldsordningsloven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne. Vilkårene for å få gjeldsordning er svært strenge og er en siste utvei for skyldnere som ellers vanskelig ville bli gjeldfrie. Å opprettholde en inngått gjeldsordning kan derfor være av stor betydning for skyldneren og eventuell familie.
Vurderingstemaet ved spørsmålet om opphevelse av gjeldsordning er skjønnsmessig, noe som kunne tale for å innføre en rett til rettshjelp. Etter gjeldsordningsloven § 6-2 tredje ledd er vurderingstemaet om «skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen». Departementet har likevel lagt avgjørende vekt på at spørsmålet om opphevelse av en gjeldsordning behandles i tingretten og at saksbehandlingen ofte er skriftlig. Dette betyr at det skjer en grundig vurdering av spørsmålet om vilkårene for opphevelse er oppfylt. Departementet viser dessuten til at det gjennom en lovendring i gjeldsordningsloven § 1-4, som trådte i kraft 1. januar 2025, har blitt lettere å åpne gjeldsordning mer enn én gang, jf. Prop. 67 L (2023–2024) Endringer i gjeldsordningsloven mv. (effektivisering og forenkling av gjeldsordningsprosessen) punkt 7.8.3.
Departementet viser videre til at så lenge skyldneren er under gjeldsordning, må vedkommende forholde seg til faste livsoppholdssatser. Det er nærmere definert i gjeldsordningsloven § 4-3 hva skyldneren kan beholde av sin inntekt. Dersom skyldneren har et overskudd etter at summen som skal gå til underhold er avsatt, er vedkommende forpliktet til å betale dette til kreditorene. En forpliktelse til å betale egenandel for rettshjelp i forbindelse med begjæring om opphevelse av gjeldsordning passer dårlig inn i dette systemet.
Departementet registrerer at forslaget har fått bred støtte i høringen, men er etter en samlet vurdering landet på å ikke følge opp flertallets forslag om å gjøre saker om opphevelse av gjeldsordning til en prioritert sakstype for behovsprøvd fri sakførsel.
Departementet har også vurdert, men kommet til at det ikke er grunnlag for å vurdere denne sakstypen uten behovsprøving og egenandel. For øvrig viser departementet til at man kan søke om fri sakførsel etter unntaksbestemmelsen i § 16 tredje ledd (fjerde ledd når lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) trer i kraft).