Prop. 103 L (2024–2025)

Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.)

Til innholdsfortegnelse

3 Arbeid med å styrke rettshjelpsfeltet

Ny modell for økonomisk behovsprøving

Lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving), jf. Prop. 124 L (2022–2023) Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving), ble vedtatt av Stortinget i desember 2023. Lovendringene innebærer en ny modell for økonomisk behovsprøving og vil føre til at flere får tilgang til rettshjelp. I stedet for de tidligere separate kravene til bruttoinntekt og nettoformue, skal behovsprøvingen ta utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne. Når lovendringene trer i kraft vil alle personer med en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet i folketrygden, ha rett til behovsprøvd rettshjelp. Det at den øvre økonomiske grensen for rettshjelp er knyttet til folketrygdens grunnbeløp innebærer at grensen justeres årlig, slik at ordningen ikke svekkes over tid.

En ny rettshjelpsforskrift som regulerer de nærmere detaljene i den nye modellen for økonomisk behovsprøving har vært på høring. Videre er Statens sivilrettsforvaltning, i samråd med andre relevante aktører, gitt i oppdrag å utvikle en «rettshjelpsapplikasjon». Lovendringene og forskriften vil tre i kraft når applikasjonen er ferdig utviklet.

Førstelinjetjeneste for rettshjelp

Høsten 2022 nedsatte departementet en arbeidsgruppe på to personer for å utrede en mulig førstelinjetjeneste for rettshjelp. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i juni 2023. I rapporten anbefaler arbeidsgruppen at det etableres en landsdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp. Forslaget innebærer at alle i Norge skal kunne få inntil en times rettslig bistand fra en advokat i nærheten av der de bor. I tillegg foreslår arbeidsgruppen at det skal opprettes en nasjonal telefontjeneste og et digitalt tilbud, som begge skal driftes av Kontoret for fri rettshjelp (Fri rettshjelp - Oslo kommune).

Arbeidsgruppen anbefaler at førstelinjerettshjelpen skal gis uten begrensninger i sakstyper, uten behovsprøving og uten egenandel. Førstelinjen skal avklare og løse de sakene som lar seg løse i løpet av en time, og ellers gi råd om hvordan saken kan håndteres videre. Arbeidsgruppen anbefaler at bistanden gis av privatpraktiserende advokater.

Arbeidsgruppen anslo at en slik ordning vil innebære årlige merutgifter på om lag 176 millioner kroner, beregnet ut fra salærsatsen i 2023. Justert med satsen for 2025 anslår departementet at kostnadene vil være opp mot 200 millioner kroner årlig. Forslaget er med andre ord svært kostbart.

Sett opp mot kostnadene ved å etablere en førstelinjetjeneste i tråd med forslaget i rapporten, har departementet vurdert at det i første omgang er mer hensiktsmessig og målrettet å benytte de begrensede midlene til rettshjelp til å utvide den eksisterende ordningen med flere sakstyper. Dette i likhet med Rettshjelpsutvalgets flertall. Departementet vil imidlertid vurdere om det finnes andre muligheter for å levere lett tilgjengelig rettshjelp av begrenset omfang til et bredere lag av befolkningen.

Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Tilskuddsordningen for spesielle rettshjelpstiltak skal legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever terskelen for å søke ordinær juridisk bistand som høy, jf. forskrift 10. desember 2020 nr. 2676 om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak § 1. Tilskuddene tildeles ulike tiltak etter søknad. I 2024 ble det tildelt tilskudd til omtrent 40 ulike tiltak, herunder studentrettshjelpstiltak, krisesentre, Fri rettshjelp - Oslo kommune, frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner mv. De spesielle rettshjelpstiltakene som mottar tilskudd fra det offentlige fungerer på flere måter som en førstelinjetjeneste for rettshjelp.

Fra tidspunktet da tilskuddsordningen ble organisert som en søknadsbasert og forskriftsregulert ordning i 2021 og frem til 2024, er bevilgningen til tilskuddsposten økt med omtrent 10 millioner kroner, fra omtrent 58,9 til 69,3 millioner kroner. I forbindelse med budsjettforliket for 2025 ble tilskuddsposten økt med ytterligere 11 millioner kroner, slik at den samlede bevilgningen for 2025 er omtrent 80,9 millioner kroner, jf. Innst. 6 S (2024–2025). Av denne økningen skal 5 millioner kroner tildeles rettshjelpstiltak som yter rettslig bistand til innsatte i fengsel. Dette bidrar til økt rettssikkerhet for særlig sårbare grupper, herunder innsatte i fengsler.

Rettshjelp i barnevernssaker

Rettshjelpsutvalgets flertall har foreslått flere endringer knyttet til behandlingen av barnevernssaker i barneverns- og helsenemnda og i domstolene. Endringene innebærer i hovedsak normering av tid til saksforberedelse og hovedforhandling, og større innslag av skriftlig behandling, jf. NOU 2020: 5 punkt 27.6. Videre har utvalgets flertall foreslått at det gis rett til rettshjelp dersom det er aktuelt at barnevernet som frivillig hjelpetiltak formidler plass til barnet i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige, jf. NOU 2020: 5 punkt 27.6.6. Rettshjelpsutvalgets flertall forslår også at barn skal ha rett til rettshjelp i forbindelse med klager over tvangsbruk på institusjonen, jf. NOU 2020: 5 punkt 28.6.

Dette er forslag som eventuelt må utredes nærmere, og som derfor ikke følges opp i denne proposisjonen. Departementet viser imidlertid til Domstoladministrasjonens veileder 1. mai 2024 for behandling av sivile tvister i tingrettene, som også kan ha betydning for en mer effektiv domstolsbehandling av barnevernssakene. Videre viser departementet til NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid – Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet, NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen – Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit og høringsnotat 8. april 2024 med forslag til endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsreform), som er til oppfølging i Barne- og familiedepartementet. I utredningene er det foreslått en rekke endringer knyttet til barnevernssakene, blant annet for å styrke rettsikkerheten for barn i møte med barnevernet.

Rettshjelp i voldserstatningssaker

Rettshjelpsutvalgets flertalls forslag om å fjerne retten til fritt rettsråd for å søke eller klage på et vedtak om voldserstatning til voldserstatningsmyndighetene, er i all hovedsak fulgt opp i ny voldserstatningslov, jf. lov 17. juni 2022 nr. 57 om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven), som trådte i kraft 1. januar 2023. Gjennom lovvedtaket ble den tidligere retten til fritt rettsråd i søknads- og klageomgangen, erstattet med en særskilt bestemmelse om sakskostnader i voldserstatningsloven § 10 første ledd. Det følger av bestemmelsen at dersom voldserstatningssakens omfang eller kompleksitet tilsier det, kan partene få dekket utgifter til advokat til behandling av erstatningssaken hos voldserstatningsmyndighetene. Både den voldsutsatte og den påståtte skadevolderen kan få dekket sine advokatutgifter etter særbestemmelsen i voldserstatningsloven. Departementet viser for øvrig til Prop. 238 L (2020–2021) Lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) og Innst. 310 L (2021–2022) for en nærmere redegjørelse for forslaget, høringsinstansenes syn og departementets vurdering.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 723 (2023-2024) bedt regjeringen om å evaluere voldserstatningsloven to år etter ikrafttredelse, jf. Dokument 8:123 S (2023–2024) og Innst. 415 S (2023–2024). Flertallet peker særlig på at det er behov for å se nærmere på blant annet reglene om voldsutsattes rett til advokatbistand. Eventuelle forslag til endringer, herunder også utvalgets forslag om at voldsutsattes rett til bistand i erstatningssak mot gjerningspersonen gjøres behovsprøvd, bør etter departementets syn først vurderes etter at voldserstatningsloven er evaluert.

Rettshjelp i personskadesaker

Departementet foreslår i likhet med utvalgets flertall å videreføre saker om erstatning for personskade og tap av forsørger som prioriterte sakstyper, jf. rettshjelpsloven § 11 andre ledd nr. 3 og § 16 andre ledd nr. 3. Forslaget støttes av alle høringsinstansene som har uttalt seg. Når det gjelder flertallets uttalelser om erstatningskrav mot det offentlige på bakgrunn av psykiske skader, for eksempel etter mobbing i skole eller manglende tiltak fra barnevernet, bemerker departementet at disse sakene skal behandles likt som andre personskadesaker. Hos noen aktører har det vært en viss uklarhet om disse sakene skal behandles etter unntaksbestemmelsene i rettshjelpsloven § 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd (fjerde ledd begge steder når lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) trer i kraft). Departementet viser til at det fremgår av ordlyden i § 11 andre ledd nr. 3 og § 16 andre ledd nr. 3 at personskadesaker skal behandles som prioriterte saker. For å klargjøre om saksforholdet er å anse som en personskadesak som gir rett til fri rettshjelp, følger det av forvaltningspraksis at skaden må dokumenteres og sannsynliggjøres. Det må også klargjøres hvilken handling eller unnlatelse fra skadevolder som erstatningskravet bygger på, og det må foreligge en viss grad av sannsynlighet for årsakssammenheng mellom denne handlingen og skaden, jf. Borgarting lagmannsretts dom 22. mai 2017 (LB-2017-70685) og rundskriv om fri rettshjelp punkt 6.4.2 og 7.4.2.

Rettshjelp i saker for å vurdere anmeldelse mv.

Rettshjelpsutvalgets flertall har foreslått å fjerne enkelte sakstyper som i dag er prioriterte. Det gjelder fritt rettsråd for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse, jf. § 11 første ledd nr. 6, og fritt rettsråd til personer som har vært utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på tvangsekteskap, men som ikke har anmeldt forholdet, jf. § 11 første ledd nr. 7. Forslagene har møtt stor motstand i høringen, blant annet fra flere politi- og påtaleorganer. Departementet viser til at dette er saker av stor personlig betydning for den enkelte, og foreslår å videreføre gjeldende rett i disse sakene.

Rettshjelp i barnebortføringssaker

Rettshjelpsutvalgets flertall foreslår å gjøre saker om barnebortføring til Norge etter Haagkonvensjonen 1980 til en prioritert sakstype også for bortfører. Departementet viser til at det etter dagens ordning gjennomgående innvilges fri rettshjelp etter unntaksbestemmelsen i § 16 i de tilfellene som utvalget skisserer. På denne bakgrunn mener departementet at det ikke er behov for å foreslå endringer i denne proposisjonen.

Øvrige forslag fra Rettshjelpsutvalget

Rettshjelpsutvalgets flertall foreslår å rendyrke rettshjelpsloven som en behovsprøvd lov, jf. NOU 2020: 5 punkt 9.2. Dette vil innebære at sakstypene hvor det gis rettshjelp uten økonomiske vilkår og egenandel, altså ikke-behovsprøvde saker, flyttes til særlovgivningen. Departementet prioriterer i denne proposisjonen de forslagene som har størst betydning for befolkningens tilgang til rettshjelp, først og fremst forslagene om å utvide ordningen med flere sakstyper. Det vil eventuelt bli vurdert nærmere på et senere tidspunkt om rettshjelpsloven skal rendyrkes som en behovsprøvd lov.

Videre foreslår utvalgets flertall at det opprettes en sentral rettshjelpsforvaltning som skal behandle alle søknader om rettshjelp, jf. NOU 2020: 5 punkt 13.1. Dette vil innebære en stor omorganisering av rettshjelpsforvaltningen. Som nevnt ovenfor vil flertallets forslag om å utvide de prioriterte sakstypene etter rettshjelpsloven ha større betydning for befolkningens tilgang til rettshjelp. En vurdering av forslaget om en sentral rettshjelpsforvaltning er derfor ikke prioritert i denne proposisjonen. Departementet har heller ikke vurdert utvalgets forslag om hvor mange rettshjelpstimer som kan gis i hver sak, jf. NOU 2020: 5 punkt 20. I den forbindelse viser departementet til at regjeringen har besluttet å nedsette et utvalg som skal se på salærordningen og regelverket knyttet til den i et mer helhetlig perspektiv.

Til forsiden