7 Forskrift om krav til opplysninger etter konsesjonsloven §§ 4, 5 og 7

7.1 Gjeldende rett

Departementet kan etter konsesjonsloven § 8 gi forskrift om hvilke opplysninger som må foreligge for at et erverv kan sies å gå inn under unntakene fra konsesjonsplikt, og forskrift om hva som må anses som fulldyrket og overflatedyrket jord etter § 4 første ledd nr. 4. Bestemmelsen nevner ikke konsesjonsloven § 5 andre ledd.

7.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å endre konsesjonsloven § 8 slik at den også viser til at det kan gis forskrift om innholdet i begrepene fulldyrket og overflatedyrket jord i konsesjonsloven § 5 andre ledd.

7.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt kommentarer til forslaget fra 23 høringsinstanser, som alle støtter forslaget. Bergen kommune viser til at det bør tas inn en setning om at det er anledning til å gå tilbake til historiske data og flybilder for å definere og få oversikt over hva som er fulldyrket og overflatedyrket jord. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark viser til at også konsesjonsloven § 9 a bruker uttrykkene fulldyrket og overflatedyrket jord, og at henvisningen i § 8 også bør gå til denne bestemmelsen.

7.4 Departementets vurderinger og forslag

Gjeldende § 4 første ledd nr. 4 og § 5 andre ledd ble fastsatt ved en lovendring i 2009. Begge bestemmelsene gjelder hvilke erverv som utløser konsesjonsplikt. Frem til endringen gjaldt § 4 første ledd nr. 4 fulldyrket jord. Paragraf 5 gjaldt jordbruksareal, og samsvarte med det tilsvarende uttrykket i odelsloven § 2. Ved lovendringen i 2009 ble reglene om arealgrenser i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4, § 5 andre ledd og odelsloven § 2 samordnet, slik at alle reglene refererer til en arealgrense på fulldyrket og overflatedyrket jord. Lovteksten i konsesjonsloven § 8 ble ikke endret tilsvarende. Departementet mener at det beror på en feil at henvisningen ikke ble tatt inn i forbindelse med endringen i 2009, og foreslår at § 8 også skal nevne § 5 andre ledd.

Konsesjonsloven § 8 er en hjemmel for å fastsette forskrift. Det følger av forskrift 8. desember 2003 nr. 1434 § 5 tredje ledd at hvis det kan fastsettes pålegg etter jordloven § 8 tredje ledd fordi jorda ikke har vært drevet, og at manglende drift har ført til at maskinell høsting ikke lenger er mulig, skal jorda anses som fulldyrket eller overflatedyrket etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 og § 5 andre ledd. Det gjelder selv om arealet ut fra en landbruksfaglig vurdering ikke lenger kan karakteriseres som fulldyrket eller overflatedyrket jord. Bestemmelsen åpner allerede i dag for å gå tilbake til historiske data og flyfoto for å få belyst hva som skal regnes som fulldyrket og overflatedyrket jord. Departementet ser etter dette ikke grunnlag for å gå videre med forslaget fra Bergen kommune om å ta en setning om dette inn i konsesjonsloven § 8.

Begrepene «fulldyrka» og «overflatedyrka» jord er også brukt i konsesjonsloven § 9 a, som gjelder hvilke eiendommer forvaltningen skal vurdere pris for i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. I Prop. 92 L (2016–2017) s. 141 er det vist til at regelen må tolkes i lys av den samme avgrensningen som er gjort for konsesjonsplikt, jf. konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4. Det er dermed ingen tvil om innholdet i begrepene i § 9 a. Når forvaltningen i konsesjonsvurderingen tar stilling til om eiendommen tilfredsstiller vilkårene, er det en annen situasjon enn om ervervet utløser konsesjonsplikt. Departementet kan etter dette ikke se at det er behov for å utvide forskriftshjemmelen om konsesjonsplikt i konsesjonsloven § 8 til også å omfatte konsesjonsvurderingen i konsesjonsloven § 9 a, slik Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er inne på i sin uttalelse.