10 Retting av feil i gjeldende lov – unntak fra konsesjonsplikt mv.

10.1 Gjeldende rett

Konsesjonsloven § 4 gjelder unntak fra konsesjonsplikten knyttet til eiendommens karakter. Det følger av § 4 første ledd nr. 1 at konsesjon ikke er nødvendig ved erverv av ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust. Forutsetningen er at tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordloven, eller ikke trenger slik godkjenning etter jordloven. Bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd ved endringslov 21. juni 2017 nr. 99.

Konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 2 fastsetter videre unntak fra konsesjonsplikten ved erverv av tomt til bolig eller fritidshus som ligger i et område som i plan er utlagt eller regulert til bebyggelse og anlegg og «der tomteinndelinger foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene».

Ved lovendringen i 2017 ble også § 4 andre ledd opphevet. Bestemmelsen som ble opphevet inneholdt en regel om at det var en forutsetning for konsesjonsfrihet etter § 4 første ledd nr. 1 og 2 at den ubebygde tomten ble bebygget innen fem år. Unnlot erververen å bygge innen fristen kunne myndighetene, med hjemmel i § 13 tredje ledd nr. 2, sette en frist for at erververen skulle søke konsesjon.

10.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at henvisningen i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1 til unntaket i jordloven § 12 a burde tas ut fordi henvisningen er innholdsløs. Videre foreslo departementet at fristen for å bebygge en ubebygd eiendom i tidligere § 4 andre ledd blir gjeninnført. Hvis dette forslaget ikke fikk medhold, viste departementet til at det måtte gjøres en endring i konsesjonsloven § 13 slik at reglene om myndighetenes oppfølging av unnlatt bygging innen fem år ble opphevet.

Når det gjaldt konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 2 var departementets forslag å rette lovteksten tilbake til den tidligere ordlyden slik at den skal lyde «tomteendring er foretatt».

10.3 Høringsinstansenes syn

De høringsinstansene som har uttalt seg støtter forslagene om å endre konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1 og nr. 2.

30 høringsinstanser har gitt uttale i spørsmålet om å gjeninnføre byggeplikten ved erverv av ubebygd eiendom, jf. konsesjonsloven § 4 andre ledd slik loven gjaldt før endringen i 2017. To høringsinstanser, Asker kommune og Vegårshei kommune, mener at det ikke er behov for å gjeninnføre en slik regel. De øvrige høringsinstansene, 28 i tallet, blant dem 21 kommuner, fem statsforvaltere, Landbruksdirektoratet og Norges Bondelag tilrår slik gjeninnføring. Klepp kommune uttaler i tilknytning til dette:

Vi sluttar oss til alle dei tre rettingane som er føreslått. Vi meiner at regelen om byggeplikt på tomter bør gjeninnførast for å hindre at mange tomter vert liggande unytta i lang tid. Dette er viktig for å sikre utnytting av investeringar i infrastruktur og for å hindre at nye areal vert omdisponert til bustader og fritidshus. Dette tek i vare både jordvern og naturen.

Vestvågøy kommune, som er en av kommunene som støtter ordningen, presiserer at bestemmelsen ikke pålegger kommunene en oppfølgingsplikt, men at den gir kommunene en mulighet til å følge opp unnlatt bygging.

10.4 Departementets vurderinger og forslag

I Prop. 92 L (2016–2017), som lå til grunn for endringslov 21. juni 2017 nr. 99, foreslo departementet endringer i jordloven og konsesjonsloven. På et punkt hang forslagene til endringer i de to lovene sammen. Departementet foreslo på s. 144 et unntak fra plikten til å søke samtykke til deling i ny § 12 a i jordloven. Unntaket skulle gjelde fradeling av ubebygde enkelttomter til bolig, fritidshus eller naust som ikke var over to dekar, og heller ikke berørte jordbruksareal. Departementet foreslo en tilsvarende endring av konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1 slik at det heller ikke skulle oppstå konsesjonsplikt i slike tilfeller.

Forslaget til ny § 12 a i jordloven, om unntak fra delingsbehandling, ble ikke vedtatt, men forslaget i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1 ble vedtatt. Det innebærer at erverv av en ubebygd enkelttomt kan skje konsesjonsfritt blant annet hvis erververen «ikke trenger slik godkjenning etter jordlova.». Siden jordloven ikke ble endret, oppfatter departementet at henvisningen til jordloven i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1 er innholdsløs. Departementet har merket seg at ingen av høringsinstansene gir uttrykk for at formuleringen i loven bør bli stående. Departementet foreslår på bakgrunn av dette at henvisningen tas ut, se lovforslaget § 4 første ledd nr. 1.

Departementet foreslo i Prop. 92 L (2016–2017) ingen endring i konsesjonsloven § 4 andre ledd, der det var en forutsetning for konsesjonsfrihet ved erverv av ubebygd tomt, jf. § 4 første ledd nr. 1 og 2, at tomten bebygges innen fem år. I Innst. 427 L (2016–2017) s. 27 ble det satt frem forslag om at denne byggeplikten skulle oppheves, og forslaget ble vedtatt, se lov 21. juni 2017 nr. 99. Den korresponderende regelen om å gi konsesjonspålegg i § 13 tredje ledd nr. 2 ved oversittelse av fristen for å bygge ble imidlertid ikke opphevet.

Følgen av lovvedtaket er at reglene i konsesjonsloven ikke lenger henger sammen på dette punktet. Hvis det var meningen å oppheve byggeplikten i § 4 andre ledd, burde også regelen i § 13 tredje ledd nr. 2, om oppfølging av unnlatt bygging, vært opphevet. Etter departementets syn er det derfor behov for å be Stortinget ta stilling til endringene på ny.

Departementet mener at sammenhengen i reglene kan gjenopprettes på to alternative måter. Hvis Stortinget ønsker å gjennomføre endringen fullt ut, må det gjøres en endring i konsesjonsloven § 13 tredje ledd nr. 2, slik at regelen om myndighetenes oppfølging av unnlatt bygging innen fem år, oppheves. Løsningen forutsetter at byggeplikten fortsatt skal være opphevet. Et alternativ for å få sammenheng i reglene er å gjeninnføre regelen om byggeplikt. Departementet har merket seg at hovedtyngden av de høringsinstansene som har uttalt seg, støtter gjeninnføring av byggeplikten, mens enkelte kommuner gir uttrykk for at det ikke er behov for en slik regel i deres kommune.

Bakgrunnen for byggeplikten er beskrevet i Ot.prp. nr. 79 (2002–2003) s. 30 flg. Der går det frem at mange høringsinstanser ga uttrykk for at det er en risiko for at mange tomter kan bli liggende ubrukte i lang tid. Hvis fortetting skal være mulig i praksis, må kommunene sikres mulighet til å kreve utbygging av tomter. Dette sikrer utnyttelse av investeringer i vei, vann og kloakk, skoler og aldershjem m.m. Det bidrar også til å sikre at etablerte tomter tas i bruk før det omdisponeres nye landbruks-, natur- eller friluftsarealer til bolig- eller fritidshus. Departementets vurdering var den gang at disse hensynene, i et langsiktig perspektiv, tilsa at det burde innføres et lovbestemt vilkår for konsesjonsfrihet at tomten skulle bebygges innen en viss frist. I proposisjonen viste departementet videre til at de aktuelle tomtene regelmessig ville ligge i regulerte områder, slik at de fleste spørsmål knyttet til utnyttelse av tomten som byggegrunn ville være avklart. Tilleggsvilkåret om byggeplikt ville heller ikke være nevneverdig tyngende i slike tilfeller.

Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at beskrivelsen av behovet for en regel, slik den kom til uttrykk i forarbeidene til den tidligere regelen, fortsatt er aktuell i dag. Endringen fra 2017 fører imidlertid til at ubebygde tomter kan bli liggende uten bebyggelse over lang tid uten at myndighetene kan gripe inn. Det kan ha konsekvenser både for gjennomføringen av kommunale planer og for jordvernet. Dette kommer også til uttrykk i høringen, se som eksempel uttalelsen fra Klepp kommune om at det er ønskelig å gjeninnføre bestemmelsen fordi det både kan få betydning for jordvern og for bevaring av natur. Dette er forhold som ikke ble vurdert da Stortinget endret loven i 2017. Stortinget har gjentatte ganger gitt uttrykk for at det bør legges til rette for et strengt jordvern. Byggeplikten i den tidligere § 4 andre ledd kan, etter departementets syn, bidra til å utnytte eksisterende tomter før det planlegges og legges ut nye. Departementet foreslår i lys av dette at regelen gjeninnføres. Forslaget innebærer at konsesjonsfrihet etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1 og 2 er betinget av at tomten blir bebygd innen fem år, se lovforslaget § 4 andre ledd.

Departementet vil tilføye at kommunene ikke har en plikt til å følge opp unnlatt bygging. Det er, som Vestvågøy kommune gir uttrykk for, en mulighet kommunene vil få for å ivareta jordvern og natur på en bedre måte enn i dag.

Ved vedtakelsen av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) ble det i § 35-1, som gjaldt endringer i andre lover, blant annet gjort en endring i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 2. Endringen var at mellomrommet mellom ordene «tomteinndeling» og «er» ble sløyfet. Endringen av ordlyden i § 4 første ledd nr. 2 er ikke kommentert i lovforarbeidene, og setningen ble usammenhengende. Departementet legger til grunn at endringen var en feil som bør rettes. Departementet foreslår at lovteksten rettes tilbake til den tidligere ordlyden. Det innebærer at «tomteinndelinger» endres til «tomteinndeling er». Forslaget har ingen realitetsbetydning.