12 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om å gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer dreier seg om en avveining mellom hensynet til effektive markeder, som grunnlag for høyest mulig samfunnsøkonomisk overskudd, og de hensynene priskontrollen og konsesjonsloven skal ivareta.
Rene skogeiendommer utgjør en liten andel av antallet landbrukseiendommer med skog, ca. 12 000 av ca. 126 000 eiendommer, se punkt 2.1.1. Eiendommene med både skog og jord er allerede underlagt konsesjonsplikt med priskontroll. Rene skogeiendommer er underlagt konsesjonsplikt. Følgen av forslaget om å gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer, er at det blir gjennomført priskontroll ved noen flere konsesjonspliktige erverv av skogeiendommer enn i dag. Antallet omsatte rene skogeiendommer vekslet i perioden 2013 til 2021 fra ca. 550 til ca. 750 eiendommer per år, se punkt 3.4. Det er grunn til å tro at mange av disse ervervene også gjelder konsesjonsfrie overdragelser til nær slekt eller odelsberettigede. I disse sakene er det uansett ikke priskontroll. Departementet legger til grunn at omsatte rene skogeiendommer vil ligge innenfor dette intervallet også i fremtiden. Departementet antar derfor at det er et lavt antall konsesjonssaker endringen vil gjelde for. Det innebærer at antallet saker der kommunen må foreta en ekstra vurdering i konsesjonsskjønnet, er få. Etter departementets vurdering er de administrative konsekvensene følgelig små.
Statens kartverk har i sin høringsuttalelse vist til at når hjemmelsdokumentet som sendes inn til tinglysing har en høyere kjøpesum enn det som fremgår av konsesjonsvedtaket, avvises hjemmelsdokumentet fra tinglysing. Statens kartverk uttaler på dette grunnlaget at konsesjonsvedtaket på en tydelig måte må vise om priselementet er viktig som vilkår for å gi konsesjon. Unnlates det, vil en utvidelse av priskontroll føre til større arbeidsbelastning for tinglysingsmyndigheten. Forskrift 8. desember 2003 nr. 1480 om saksbehandling mv. i kommunen i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven § 1 andre ledd inneholder regler om kommunens plikt til å begrunne konsesjonsvedtak når det gjelder pris. Bestemmelsen fastsetter at vedtaket i alle konsesjonssøknader som gjelder erverv til landbruksformål skal vise hvordan prisvurderingen er foretatt for eiendommens enkelte deler. Hvis det på skjønnsmessig grunnlag fastslås en annen pris enn det verdsettelsen av de enkelte deler tilsier, skal hovedhensynene som har vært avgjørende for dette oppgis. Antallet rene skogeiendommer som etter forslaget skal omfattes av priskontroll er lavt, og kommunen har begrunnelsesplikt etter forskriften. Departementet mener derfor at et mulig merarbeid for tinglysingsmyndigheten knyttet til kontroll med samsvar mellom kjøpesummen i hjemmelsdokumentet og konsesjonsvedtaket vil være av begrenset omfang.
For samfunnet kan forslaget om å gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer begrense omsetningen av rene skogeiendommer. Endringer i priskontrollen reduserer forutberegneligheten ved omsetningen av slike eiendommer. Hyppige endringer kan medføre samfunnsøkonomiske kostnader. Priskontroll kan også føre til usikkerhet om det vil bli gitt konsesjon ved erverv av eiendommene. Det kan redusere viljen til å investere i driften fordi det er usikkert om investeringene dekkes inn ved et eventuelt salg av eiendommen. Det kan gi et lavere investeringsnivå på rene skogeiendommer. Forslaget vil gjelde en liten andel av skogeiendommene. Konsekvensene for dem som skal selge kan potensielt bli store, fordi eiendommens pris kan bli lavere enn i et fritt marked. Departementet legger til grunn at det er få som eventuelt vil få avslag på sin konsesjonssøknad som følge av forslaget. Som nevnt over omsettes det i snitt ca. 650 rene skogeiendommer per år. En del av disse ervervene skjer innad i familie, og er unntatt konsesjonsbehandling og priskontroll. Ser en bort fra disse unntakene og legger til grunn en avslagsprosent på 3,8, jf. Landbruksdirektoratets rapport nr. 35/23 KOSTRA landbruk tabell 2, side 20, utgjør antallet mulige avslag under 25 erverv per år.
På den andre siden kan priskontroll bidra til at rene skogeiendommer erverves som tilleggsskog til eksisterende landbrukseiendommer. At en ren skogeiendom legges til en tilgrensende eiendom, kan bidra til bedre eiendomsstruktur. Det er et landbrukspolitisk mål. For en kjøper som allerede driver en konsesjonspliktig landbrukseiendom med priskontroll, kan kjøp av en ren skogeiendom uten priskontroll være en ulønnsom investering. Årsaken er at markedsverdien av den rene skogeiendommen kan være høyere enn avkastningsverdien som skal legges til grunn for priskontrollen. Hvis den rene skogeiendommen legges til en eiendom som er omfattet av priskontroll, vil det bli priskontroll på et eventuelt salg av hele eiendommen. Dette kan stimulere til at rene skogeiendommer blir kjøpt til andre formål enn landbruk.
Eiendommene med både skog og jord er omfattet av priskontroll, og de rene skogeiendommene utgjør en liten andel av eiendommer med skog. Det er følgelig departementets vurdering at de økonomiske konsekvensene for næringen uansett vil være små.
Reglene i konsesjonsloven, herunder reglene om priskontroll, begrenser eierens rådighet over eiendommen sin. Det er fastslått gjennom lovgivning og rettspraksis at dette er regler som lovgiver kan gi uten at det utløser erstatningsplikt for det offentlige. Etter departementets vurdering vil gjeninnføring av priskontroll på rene skogeiendommer ikke utløse erstatningsvernet i Grunnloven § 105.
Forslaget om å lovfeste vurderingstemaet for når et selskap med begrenset ansvar kan få konsesjon, er lovfesting av gjeldende rett. For at et selskap med begrenset ansvar kan få konsesjon der formålet med ervervet er landbruk, må eierformen føre til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap. Ettersom forslaget er å lovfeste gjeldende rett, har det ikke økonomiske eller administrative konsekvenser verken for forvaltningen, næringslivet eller samfunnet.
I tillegg foreslås det at reglene om konsesjon til selskaper med begrenset ansvar gis tilsvarende anvendelse for stiftelser. Departementet antar at det er få stiftelser som erverver landbrukseiendom til landbruksformål. Forslaget antas derfor ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Departementet har i punkt 4.4.2 foreslått at selger skal ha konsesjonsrisikoen dersom erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Tall fra Landbruksdirektoratets rapport nr. 38/2024 KOSTRA landbruk side 23 viser at aksjeselskaper søkte om konsesjon i 45 saker, og at avslagsprosenten var 27. Tallene viser at forslaget vil få betydning i få tilfeller. Forslaget antas derfor ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslaget om at selger har konsesjonsrisiko ved avslag helt eller delvis på grunn av for høy pris griper inn i avtaleforholdet mellom selger og kjøper. Dersom eiendommen går tilbake til selger, kan selger ønske å selge på ny. Det kan føre til økte kostnader. Forslaget kan føre til at flere vil innrette seg etter formålet med regelverket, og til at forvaltningens arbeid med å følge opp konsesjonsspørsmålet blir enklere. Departementet legger til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige.
En regel om at selger kan kreve bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas, forutsetter at kommunen gjør en prisvurdering forut for avtaleinngåelsen mellom kjøper og selger. Dette gjør at en senere prisvurdering i forbindelse med konsesjonsbehandlingen som et utgangspunkt blir overflødig. Forslaget innebærer derfor ikke nevneverdig merarbeid for kommunen. Departementet legger til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige.
Den foreslåtte endringen til ny § 17 a gjør reglene om boplikt enklere å håndheve. Forslaget har ikke vesentlige negative økonomiske eller administrative konsekvenser for konsesjonsmyndighetene. Det er videre uttalt i høringsinnspill fra Skattedirektoratet at løsningen vil bli implementert gjennom allerede etablerte delingstjenester med tilhørende eksisterende rettighetspakker. Forslaget vil dermed heller ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Skatteetaten. Forskriftshjemmelen i bestemmelsens andre ledd innebærer en mulighet for senere å fastsette forskrift. Administrative og økonomiske konsekvenser vil avklares ved et eventuelt forskriftsarbeid.
Forslaget om å endre konsesjonsloven § 10 første ledd er å lovfeste gjeldende rett. Det er at bosettingshensynet skal tillegges vekt ved avgjørelsen av en konsesjonssak. Forslaget har ikke negative økonomiske eller administrative konsekvenser.
I lovforslaget § 12 foreslås det at søknad om konsesjon sendes til kommunen, og ikke til ordføreren som i dag. Forslaget har ikke negative økonomiske eller administrative konsekvenser for konsesjonsmyndighetene.
Lovforslaget § 4 andre ledd er å gjeninnføre byggeplikten i konsesjonsloven. Forslaget gir konsesjonsmyndighetene adgang til å sikre at tomten blir bebygd innen en fastsatt frist. Bestemmelsen i seg selv har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Forvaltningen pålegges ikke plikt til å følge opp, men gir kommunen en mulighet til å følge opp.