6 Modernisering av søknadsreglene

6.1 Gjeldende rett

Søknad om konsesjon reguleres av gjeldende energilov § 2-1. Bestemmelsen inneholder både saksbehandlingsregler og krav til innhold i en søknad. Første ledd bestemmer at søknader etter loven skal sendes konsesjonsmyndigheten. Avhengig av søknadstype er dette Energidepartementet, NVE eller Reguleringsmyndigheten for energi. Annet ledd bestemmer at for søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14, skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden.

Tredje ledd krever at søknaden skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Departementet kan i forskrift fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for. Ifølge Ot.prp. nr. 43 (1989–90) s. 85 innebærer tredje ledd at konsesjonsmyndigheten kan kreve ny søknad eller tilleggsopplysninger i det enkelte tilfelle. Det kan for eksempel kreves at det utredes og søkes om alternative traseer for kraftledninger. Også andre tilleggsutredninger kan kreves i det enkelte tilfelle, forutsatt at opplysningene er nødvendig å innhente for å vurdere om tillatelse bør gis eller hvilke vilkår som skal settes. Konsesjonær må bære kostnadene i forbindelse med innhenting av tilleggsopplysninger. Dersom en tredjeperson fremsetter krav om ny søknad eller tilleggsopplysninger i forbindelse med kunngjøring eller høring, er det konsesjonsmyndigheten som avgjør om kravet skal tas til følge, jf. Ot.prp. nr. 43 (1989–90) s. 86.

Nåværende femte ledd bestemmer at søknader skal legges ut fysisk til gjennomsyn i lokalene til NVE og i berørte kommuner eller annet høvelig sted i distriktet. Sjette ledd krever at søknader skal kunngjøres i Norsk lysingsblad og i en eller flere aviser alminnelig lest i distriktet. Syvende ledd bestemmer at offentlige organer og andre som tiltaket direkte gjelder, skal få søknaden sendt til uttalelse (høring). Høring og kunngjøring kan unnlates dersom det finnes «ubetenkelig». Reglene om utleggelse, kunngjøring og høring er nærmere omtalt i punkt 4.1 over.

Åttende ledd bestemmer at en søknad etter energiloven kan utsettes i påvente av en energiplan etter § 7-1. Energiloven § 7-1 fastsetter at den som har konsesjon etter §§ 3-1, 3-2 og 5-1 plikter å delta i energiplanlegging. Energiplanlegging ble innført som et overordnet begrep i forbindelse med endringer i energiloven og energilovforskriften, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000–2001). Energilovforskriften § 7-1 regulerer nærmere plikter i forbindelse med energiplanlegging. Videre har NVE fastsatt forskrift om energiutredninger i medhold av energilovforskriften § 9-1 bokstav c og energiloven § 10-6.

6.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å endre nåværende § 2-1 femte og sjette ledd. Endringsforslaget innebar at plikten til å legge ut søknader i de fysiske lokalene til NVE, berørte kommuner og annet høvelig sted i distriktet, samt plikten til å kunngjøre søknader i Norsk lysingsblad, ble erstattet med en plikt til å tilgjengeliggjøre søknader på konsesjonsmyndighetens nettsted frem til søknaden var ferdig behandlet.

I tillegg til de materielle endringsforslagene, foreslo departementet enkelte tekniske og språklige endringer i søknadsbestemmelsen. Endringsforslagene gikk ut på at bestemmelsene om publisering, kunngjøring og høring ble slått sammen til ett ledd, mens reglene om innsigelse ble skilt ut i et eget ledd. For bedre sammenheng mellom bestemmelsene om plikt til å sende søknader på høring og adgangen til å unnlate høring, ble det foreslått at begge bestemmelser benytter begrepet «høring». I unntaksbestemmelsen ble det i tillegg foreslått å erstatte begrepet «ubetenkelig» med «unødvendig». Endelig foreslo departementet å endre ordlyden «energiplan etter § 7-1» i nåværende § 2-1 åttende ledd til «energiutredninger etter forskrift fastsatt i medhold av § 7-1».

6.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har uttalt seg konkret om de foreslåtte endringene i dagens søknadsbestemmelse, støtter departementets forslag. Dette inkluderer BKK, Distriktsenergi, Elvia, Fornybar Norge, Glitre Nett, Miljødirektoratet, Norges Jeger- og fiskerforbund, NTV, NVE, Rogaland fylkeskommune, Samfunnsbedriftene Energi, SFE Produksjon, Småkraftforeninga, Statkraft Energi og Statnett.

Statnett utdyper:

«Statnett støtter endringsforslagene. Statnett mener departementet kunne gått enda lenger i å modernisere kunngjøringsplikten. Kun en liten andel av befolkningen leser lokalaviser, og det er usikkert om det kan påstås at det lenger finnes aviser som er «alminnelig lest». Mediebedriftenes landsforenings (MBLs) tall for 2023 viser 24 % daglig dekning av papiraviser, og en nedgang på 5 prosentpoeng siden 2022. Nytten av slik annonsering kan derfor diskuteres.

Dette er et dilemma for Statnett og andre utbyggingsaktører, fordi demokratiet, samfunnet og konsesjonssystemene i større og større grad etterspør informasjon og medvirkning i planprosesser. I informasjonsstrømmen i digitale medier er det svært vanskelig å komme ut med informasjon. Interessenter kan gå glipp av viktig informasjon, og utbyggingsaktører kan oppleve at prosjekter blir konfliktfylte først etter at planprosessen er avsluttet og prosjektets konsekvenser blir oppfattet av omgivelsene.

Kapitlene om energiplanlegging er i tråd med måten Statnett allerede arbeider på, med kraftsystemutredninger, nettutviklingsplaner, områdeplaner og konseptvalgutredninger, som setter prosjektene inn i en større sammenheng frem mot konsesjonsprosessen for det enkelte prosjekt.»

Norges Jeger- og fiskerforbund mener at det fremdeles bør være mulig å ha et fysisk eksemplar av meldinger og søknader med vedlegg i berørte kommuner.

Elvia påpeker at det er mange som etterspør søknader og vedtak. De mener at saksdokumentene bør være tilgjengelige på konsesjonsmyndighetens nettsider i god tid etter vedtak er fattet, og ikke bare mens saken er til behandling.

Glitre Nett mener at man bør vurdere om høring kan unnlates i flere tilfeller enn i dag. Innspillet er behandlet i punkt 4 om departementets forslag knyttet til unntak fra høring og kunngjøring av konsesjonssøknader.

6.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslagene om modernisering av nåværende § 2-1, som blir ny § 2-2. Formålet er dels å oppdatere bestemmelsen slik at den samsvarer bedre med moderne kommunikasjonsformer, og dels for å gjøre reglene mer tilgjengelige for leseren.

Reglene om fysisk utleggelse og kunngjøring av søknader i Norsk lysingsblad har antakelig liten praktisk betydning i dag. Etter departementets syn er tilgjengeliggjøring av søknader på konsesjonsmyndighetens nettsted per i dag en mer egnet kommunikasjonsform for å nå ut til de som har interesser i et omsøkt tiltak. Etter departementet syn ivaretas berørte interessers og allmennhetens rett til informasjon og til å bli hørt i tilstrekkelig grad gjennom høring, tilgjengeliggjøring på internett og kunngjøring i minst én avis som er alminnelig lest i distriktet.

Statnett mener at nytten av kunngjøring i avis kan diskuteres, og at forslaget kunne gått lenger i å modernisere kunngjøringsplikten. Departementet vurderer imidlertid at kunngjøring i alminnelige leste aviser i de aktuelle områdene fremdeles kan være nyttig for å nå ut til flere i lokalsamfunnet tidlig i prosessen, og fastholder derfor dagens kunngjøringsplikt.

Når det gjelder innspillet fra Norges Jeger- og fiskerforbund om muligheten for å få tak i et fysisk eksemplar, viser departementet til den alminnelige veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11. Departementet forutsetter at det fortsatt vil være mulig å anskaffe et fysisk eksemplar av en søknad gjennom en forespørsel til relevant myndighet.

Nåværende § 2-1 (forslaget § 2-2) gjelder søknadsfasen av konsesjonsprosessen, og formålet med reglene om tilgjengeliggjøring mv. er innhenting av innspill for å bedre kunnskapsgrunnlaget for myndighetenes saksbehandling og sikre medvirkning. De samme hensyn gjør seg ikke gjeldende i samme grad etter at endelig vedtak er fattet. Departementet er likevel enig med Elvia i at det er hensiktsmessig at søknader gjøres enkelt tilgjengelig i en periode etter at vedtak er fattet, men finner det ikke nødvendig å lovfeste en slik plikt.

Når det gjelder forslagene til tekniske og språklige presiseringer i søknadsreglene, har ingen av høringsinstansene uttalt seg negativt. Etter departementets mening er høringsbegrepet godt innarbeidet, og benyttes i mange sammenhenger når en sak offentliggjøres og det gis anledning til å fremme sitt syn på saken. Departementet fastholder på denne bakgrunn at høringsbegrepet bør benyttes både i sammenheng med plikten til å sende søknader på høring og adgangen til å unnlate høring. Departementet foreslår for øvrig enkelte språklige presiseringer sammenlignet med forslaget i høringsnotatet.

Departementet mener videre at det å erstatte begrepet «ubetenkelig» med «unødvendig» vil gjøre unntaksreglene for høring og kunngjøring mer tilgjengelig for leseren. Endringen samsvarer med ordlyden i forvaltningsloven § 16 tredje ledd bokstav c, og innebærer ingen materiell endring.

Når det gjelder forslaget om å presisere at høring og kunngjøring av en konsesjonssøknad kan unnlates dersom det er «klart at søknaden vil bli avslått», vises det til punkt 4.

Departementet fastholder også forslaget om oppdatering av begrepsbruken i nåværende § 2-1 åttende ledd, ved at «energiplan etter § 7-1» erstattes med «energiutredning etter forskrift fastsatt i medhold av § 7-1». Formålet er å oppdatere begrepsbruken, og klargjøre forbindelsen mellom den forutgående nettutredningsprosessen og den etterfølgende konsesjonsprosessen. Ingen av høringsinstansene har uttalt seg negativt til departementets forslag på dette punktet. Energiplanlegging inngår som grunnlag for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet, og kan bidra til å skape et godt grunnlag og en felles forståelse for behovet for endringer i kraftsystemet, også tidlig i nettplanleggingen. Konsesjonsmyndighetene bør etter departementets vurdering fortsatt ha mulighet til å kunne utsette behandlingen av en konsesjonssøknad i påvente av informasjon som kommer frem av energiplanleggingsarbeid. Dette må vurderes konkret av konsesjonsmyndighetene.