12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringsforslagene medfører endringer i deler av konsesjonsprosessen, og enkelte av lovendringene vil kunne medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Samlet sett legger høringsforslaget opp til en mer effektiv konsesjonsbehandling, som gjør konsesjonsmyndigheten i stand til å prioritere saksbehandlingsressursene sine mer optimalt. Departementet anslår at eventuelle økonomiske eller administrative konsekvenser vil være begrensede.

En ny hjemmel for tidlig saksavslutning vil kunne effektivisere den samlede konsesjonsbehandlingen, ved at konsesjonsmyndigheten spares for unødvendig arbeid med urealistiske prosjekter, slik at ressursene i stedet kan brukes på behandling av realistiske prosjekter. Tidligere avklaring av saken kan også bidra til å senke terskelen for å søke om konsesjon, fordi risikoen for å bruke store ressurser på en sak som uansett ikke vil lede til et positivt resultat, i større grad kan unngås. Videre kan forslaget bidra til at andre aktører med interesser i prosjektene, som for eksempel lokale og regionale myndigheter, miljøorganisasjoner og naboer, ikke behøver å bruke tid og ressurser på høringssvar om prosjekter som uansett ikke vil få konsesjon. Forslag om ny hjemmel for å avvise mangelfulle søknader og presiseringen av unntaksregelen for høring og kunngjøring av søknader, antas å kunne få tilsvarende økonomisk og administrativ virkning.

På den annen side kan klageadgangen i forbindelse med de nye hjemlene for tidlig saksavslutning og avvisning innebære en viss risiko for at den samlede saksbehandlingen kan bli mer omfattende enn i dag, dersom førsteinstansen beslutter å avslutte en sak og klageinstansen senere omgjør vedtaket. Departementet vurderer imidlertid at slike tilfeller vil være sjeldne. Når de økonomiske og administrative virkningene av forslagene vurderes samlet, mener departementet at de nye hjemlene totalt sett vil virke ressursbesparende og er egnet til å effektivisere konsesjonsbehandlingen.

Forslaget om at tiltaket må meldes på nytt hvis det ikke er søkt om konsesjon innen to år, vil kunne innebære merarbeid for konsesjonsmyndigheten fordi det kan utløse ny behandling av melding med forslag til utredningsprogram for samme tiltak. Departementet mener likevel at fordelene ved forslaget veier opp for ulempene.

Endringsforslaget om innføring av områdekonsesjonærens henteplikt vil medføre at konsesjonsmyndigheten vil behandle færre konsesjonssøknader om nettilknytning sammenlignet med i dag. Selve konsesjonsbehandlingen av hver enkelt konsesjonssøknad om nettilknytning med spenning opp til og med 22 kV krever normalt ikke mye saksbehandlingsressurser fra NVE, men mengden søknader fører til økt belastning på saksbehandlingskapasiteten. Endringsforslaget vil medføre en økt arbeidsmengde for områdekonsesjonærene sammenlignet med i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at områdekonsesjonærene vil kreve de økonomiske investeringskostnadene som er direkte henførbare til produksjonen dekket av produsenten i henhold til gjeldende regler om anleggsbidrag. Departementet forutsetter at høringsforslaget i utgangspunktet ikke vil føre til økt nettleie. Departementet antar at høringsforslaget heller ikke vil føre til endrede økonomiske konsekvenser for produsentene, men at forslaget vil føre til reduserte administrative kostnader ved at det ikke lenger blir nødvendig å søke om egen konsesjon for nettilknytning. Regelendringen kan medføre en økning i antall klagesaker om anleggsbidrag eller antall foreleggingssaker i medhold av områdekonsesjonen. Dette vil isolert sett kreve økte administrative ressurser fra RME og NVE. Endringsforslaget om områdekonsesjonærens henteplikt vil også føre til et behov for å oppdatere forskriftsverket, som vil være en administrativ konsekvens for departementet. Departementet legger til grunn at endringsforslaget totalt sett vil føre til en nedgang i belastningen på saksbehandlingskapasiteten i NVE.

Forslag til modernisering av søknadsreglene antas ikke å få nevneverdig økonomisk eller administrativ betydning. Endringene lovfester i stor grad dagens praksis, men opphevingen av plikten til fysisk utleggelse og kunngjøring i Norsk lysingsblad antas å kunne innebære reduserte administrative kostnader, samt en mindre reduksjon i økonomiske kostnader. Øvrige endringer i søknadsreglene er av teknisk og språklig karakter, og vil ikke ha økonomiske eller administrative virkninger.

Endringer i bestemmelsen om konsesjonens varighet antas ikke å medføre noen økte økonomiske eller administrative kostnader på kort sikt. Regelendringen antas å medføre en reduksjon av antall søknader om kortere forlengelser og fornyelser av konsesjon for bestående anlegg, og dermed innebære en besparelse for konsesjonsmyndighetene på sikt, som vil føre til reduserte økonomiske kostnader for konsesjonærer, og reduserte administrative kostnader for konsesjonsmyndighetene.

Departementets forslag til en egen bestemmelse om at konsesjonæren kan pålegges å dekke konsesjonsmyndighetenes kostnader i forbindelse med kunngjøring av konsesjonsvedtak, antas ikke å medføre endrede administrative virkninger. Forslaget vil medføre økte økonomiske kostnader for den som blir tildelt konsesjon, og en tilsvarende reduksjon i økonomiske kostnader for konsesjonsmyndighetene. De økonomiske kostnadene vil være svært begrenset for den enkelte konsesjonær.

Lovfestingen av krav om detaljplan for nye anlegg som realiseres i medhold av anleggskonsesjon antas ikke å medføre økte administrative eller økonomiske kostnader av betydning. Endringsforslaget er langt på vei en lovfesting av dagens forvaltningspraksis for produksjonsanlegg og større nettanlegg, og er ikke ment å endre terskelen for hvilke anlegg det vurderes nødvendig å kreve detaljplan for. Kostnadene knyttet til saksbehandling i forbindelse med godkjenning av detaljplan dekkes allerede i dag av konsesjonær, jf. energiloven § 10-1 syvende ledd. Departementet viser til Prop. 37 L (2022–2023) for en nærmere omtale av sektoravgift for kostnader knyttet til NVEs tilsyns- og kontrollarbeid. Departementets forslag om endring av § 10-7 om overtredelsesgebyr for overtredelse av § 3-1 a antas ikke å medføre noen endringer i antallet sanksjonerte overtredelser. Overtredelsesgebyr på grunn av bygging uten godkjent detaljplan eller bygging i strid med godkjent detaljplan ilegges også i dag.

Når det gjelder forslag til nye frister for bygging og idriftsettelse, må det påregnes noe merarbeid for konsesjonsmyndigheten på grunn av flere søknader om fristforlengelse. Dette antas til en viss grad å kunne avhjelpes ved at konsesjonsmyndigheten tilpasser fristenes lengde til den enkelte sak ved konsesjonstildelingen. Regelen om bortfall er egnet til å spare konsesjonsmyndigheten for arbeid med å fatte vedtak om tilbaketrekking av konsesjon. Selv om bortfallsvirkning i teorien også kan utløse behov for ny konsesjonsbehandling av samme tiltak, mener departementet at slike situasjoner neppe vil forekomme i praksis. Når en konsesjon bortfaller på grunn av manglende aktivitet fra konsesjonær over en femårsperiode, legger departementet til grunn at det uansett er lite sannsynlig at prosjektet ville ha blitt realisert innenfor en rimelig tidshorisont. Departementet antar dermed at det trolig ikke vil bli nødvendig å bruke ressurser av betydning på ny konsesjonsbehandling av samme tiltak.

Forslagene knyttet til omgjøringsreglene er etter departementets syn egnet til å virke prosessbesparende, i den forstand at en klargjøring av regelverket kan hindre eventuelle fremtidige tvister knyttet til saker der et bestående anlegg bygges om eller utvides og der det fattes vedtak om omgjøring. Forslaget om innføring av hjemmel for etterundersøkelser kan medføre økte kostnader for konsesjonærer som blir pålagt å gjennomføre dem. Det er videre en forutsetning at kostnadene ved pålegget skal stå i rimelig forhold til tiltakets antatte skadevirkninger og antatt nytte av undersøkelsene. En klar og lik hjemmel for pålegg av etterundersøkelser kan medføre reduserte administrative kostnader for konsesjonsmyndighetene.

Forslaget om endring av henvisninger i § 1-4 innebærer kun en lovteknisk retting, og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Samlet sett mener departementet at forslagene i høringsnotatet vil være ressursbesparende, som medfører positive eller nøytrale økonomiske eller administrative virkninger for konsesjonsmyndighetens del. Det forventes ikke behov for økte bevilgninger til konsesjonsmyndigheten som følge av forslaget. Departementet mener at flere av forslagene vil gjøre konsesjonsprosessen mer forutsigbar og forståelig for allmennheten, men antar ikke at endringsforslagene vil føre til økonomiske eller administrative konsekvenser for disse utover det som er beskrevet foran.