3 Generelt om høringsinstansenes syn

I dette punktet omtales de mer generelle høringsinnspillene til departementets høringsforslag om endringer i energiloven. Høringsinnspill som gjelder de enkelte lovendringsforslagene, er omtalt og vurdert nærmere i senere punkter i tilknytning til de konkrete endringsforslagene.

Høringssvar som gjelder andre tema enn det som høringsnotatet omhandler, vil som utgangspunkt ikke bli kommentert nærmere. Samtlige høringssvar er publisert på departementets nettsider.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) støtter departementets premiss i høringsnotatet om at energilovens regler så langt det er hensiktsmessig bør være de samme for produksjon av energi og overføring av energi.

Statsforvalteren i Innlandet viser til at det er et økende behov for kraftproduksjon og stabil infrastruktur for distribusjon av energi. Statsforvalteren i Innlandet skriver at dette er avgjørende for å ivareta samfunnssikkerheten, og mener dette er for svakt i dag. Tiltak som bidrar til at disse behovene kan imøtekommes raskere er derfor helt nødvendig.

Sametinget bemerker at regjeringen bruker mye ressurser på å gjøre endringer i regelverket og effektivisering av saksbehandlingsprosessene, men at regjeringen samtidig ikke klarer å få løst utfordringer knyttet til kapasiteten hos samiske rettighetshavere som kan bli berørt av energiutbygginger. Sametinget mener det er svært bekymringsfullt at man fortsatt ikke ser noen løsningsforslag for styrking av reinbeitedistriktenes mulighet til å følge opp arealsaker, mens øvrige prosesser påskyndes.

Rogaland fylkeskommune støtter endringene som foreslås i høringen. Vestland fylkeskommune viser til sin tidligere uttalelse om at det er svært problematisk med lange saksbehandlingstider og lang kø for å få tildelt saksbehandler i konsesjonssaker.

Statnett SF er positiv til at energiloven moderniseres i tråd med dagens forvaltningspraksis, og at konsesjonssystemet tilpasses fremtidens kraftsystem. Statnett håper endringene vil bidra til en mer effektiv konsesjonsbehandling, noe som er nødvendig for å opprettholde forsyningssikkerheten og bidra til det grønne skiftet.

Flere områdekonsesjonærer har avgitt høringsinnspill. BKK AS vurderer at de fleste forslagene til modernisering og justeringer vil ha liten betydning med hensyn til saksmengde og ledetid for nettutvikling. BKK mener i tillegg at det bør åpnes for økt bruk av utvidet områdekonsesjon for industri- og utbyggingsområder.

Elvia AS mener det er positivt at departementet foreslår endringer i konsesjonssystemet med mål om å gjøre konsesjonsprosessene mer effektive og bedre tilpasset samfunnets behov i tiden fremover. Elvia er imidlertid usikre på om noen av forslagene vil gjøre nettselskapenes oppgaver enklere, og uttaler at forslagene trolig vil føre til raskere saksbehandling hos konsesjonsmyndigheten, men ikke nødvendigvis raskere nettutbygging og mer effektiv bruk av nettet.

Glitre Nett AS mener de foreslåtte endringene i energiloven ikke vil medføre store forenklinger og forbedringer av regelverket, og savner en klar målsetting om reelle forenklinger av regelverket for etablering av mer kraft og nett raskt. Glitre Nett mener blant annet at formålsparagrafen i energiloven bør endres, og at det bør lovfestes en utvidet dispensasjonsadgang fra enkeltbestemmelser i energiloven.

Linja AS mener det er positivt at departementet søker etter endringer som kan gjøre konsesjonsprosessene mer effektive, og gi raskere nettutbygging tilpasset samfunnets behov. Linja er imidlertid bekymret for at noen av forslagene i høringsnotatet i feil retning, og vil gi mer administrativ ressursbruk for både selskap og myndighet, samt lengre prosesser frem mot nytt nett.

Lnett AS skriver at de støtter alle forslag som bidrar til raskere nettutbygging, og at raskere utbyggingstakt er en forutsetning for å kunne tilrettelegge for næringsutvikling og fullelektrifisering. Lnett er overordnet sett positiv til de endringene departementet foreslår.

Tensio AS støtter forslag som gjør det enklere og raskere å bygge fremtidens energisystem. For å utvikle og opprettholde et konkurransekraftig og effektivt energisystem, må hele verdikjeden, inkludert de administrative støtteprosessene, være effektive. Tensio opplever konsensus om at gjeldende modell for å styre og godkjenne nettutbygging har mange svakheter, og mener blant annet at arbeidet med hurtigsporet for konsesjonsbehandling må prioriteres.

Departementet har også mottatt flere høringsinnspill fra kraftprodusenter og konsesjonærer på produksjonssiden. Aneo AS og TrønderEnergi AS støtter overordnet sett departementets endringsforslag, og påpeker at raskere nettutvikling er viktig for dem. Også Energeia AS og Samfunnsbedriftene Energi (SBE) stiller seg i all hovedsak bak endringsforslagene. SBE påpeker også nødvendigheten av å styrke NVE, og at det bør vurderes å tilføre ytterligere ressurser til dem.

Fornybar Norge mener både forvaltningen og fornybarnæringen må jobbe mer effektivt dersom man skal klare å øke tilgangen på fornybar produksjon og styrke overføringsnettet i det tempoet som er nødvendig. Fornybar Norge er derfor positiv til at departementet har foreslått endringer i konsesjonssystemet med mål om å gjøre konsesjonsprosessene mer effektive og bedre tilpasset samfunnets behov i tiden fremover. Fornybar Norge mener overordnet sett at forslaget vil kunne bidra til gode presiseringer og en effektivisering av flere av de prosesser som reguleres av energiloven. Samtidig påpeker de at nettselskapene gis flere oppgaver og vil få økt arbeidsbelastning, uten at det legges opp til mer effektive prosesser for dem som områdekonsesjonærer.

Hafslund AS vurderer at de foreslåtte endringene vil kunne gi noe effektivisering. Hafslund uttaler at det er et vesentlig poeng å lovregulere innarbeidede praksiser, og at flere av endringene vil gjøre lovverket for vannkraft og annen fornybar kraftproduksjon likere. Hafslund mener imidlertid ikke at de foreslåtte endringene kan forventes å forenkle konsesjonsprosessene for ny vindkraft vesentlig, selv om de isolert sett er gode. Hafslund har også fremhevet at de er opptatt av at kommunene må ha, eller ha tilgang på, tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å behandle vindkraftsaker. For øvrig viser Hafslund til Fornybar Norges høringsinnspill. Eidsiva Vekst AS slutter seg til Hafslunds høringsinnspill.

Norsk Hydro ASA og Opplysningsvesenets Fond (OVF) vurderer at departementets endringsforslag til en viss grad vil effektivisere og modernisere konsesjonsprosessene. Norsk Hydro mener imidlertid at høringsforslaget ikke adresserer de store utfordringene med kapasitetskø og manglende ressurser hos konsesjonsmyndighetene og nettselskaper. Både Norsk Hydro og OVF mener det bør vurderes å fastsette tidsfrister for tidsbruken i plan- og konsesjonsbehandlingen. SFE Produksjon AS mener at det både bør fastsettes en tidsfrist på seks måneder for NVEs behandling av melding med forslag til utredningsprogram, og en tidsfrist på mellom seks og tolv måneder for NVEs behandling av konsesjonssøknader.

Småkraftforeninga støtter departementets endringsforslag, og «konstaterer med glede at regjeringen foreslår endringer i energiloven som vil være til nytte for småkraftnæringen, og også for byråkratiet som kan få frigitt noe saksbehandlingskapasitet».

Solenergiklyngen mener de foreslåtte endringene på en god måte bidrar til å tilpasse og forbedre regelverket for en raskere og mer effektiv utbygging av solkraftanlegg i Norge.

Statkraft Energi AS er positive til hovedformålet med departementets endringsforslag. Endringer med formål om å effektivisere, harmonisere og modernisere dagens system for å tilrettelegge for fremtidens kraftsystem er hensiktsmessig og nødvendig. Videre uttaler Statkraft Energi at harmonisering mot annet relevant regelverk som havenergilova og vannressurslovgivningen vil sikre kontinuitet, og språkendringene tilgjengeliggjøre bestemmelsene og sikre et bedre tolkningsgrunnlag.

Å Energi AS mener de fleste av forslagene overordnet sett fremstår som fornuftige. Å Energi mener imidlertid at den samlede ressursbruken ikke vil reduseres dersom ansvaret for en oppgave bare flyttes fra en aktør til en annen, og at større tiltak må settes inn for å redusere samlet ledetid og ressursbruk. Å Energi mener blant annet det bør fastsettes tidsfrister for klagebehandlingen for prosjekter. For øvrig viser Å Energi til Glitre Netts høringsinnspill.

Både Norsk Fjernvarme og Tafjord Kraftvarme AS støtter regjeringens forslag til forenklinger og formålet med forslagene. Begge påpeker også at konsesjonsbehandlingen for fjernvarme bør moderniseres.

Norsk Kjernekraft AS er positiv til effektivisering og modernisering av lovverket, samt målet om at konsesjonsprosessen skal være mer åpen og forutsigbar. Norsk Kjernekraft bemerker at departementet i høringsnotatet flere steder har brukt begrepet «fornybar energi», og at dette kan tolkes som å ekskludere klimanøytrale teknologier som blant annet kjernekraft. Norsk Kjernekraft mener derfor at man i det videre lovarbeidet bør bruke en teknologinøytral formulering, slik som «klima- og miljøvennlig kraftproduksjon».

Advokatforeningen støtter departementets effektiviseringsinitiativ, og mener at enkelte av endringsforslagene kan være egnet til å effektivisere konsesjonsbehandlingen. Hvorvidt konsesjonssystemet derved er tilrettelagt for fremtidens kraftsystem, er etter Advokatforeningens oppfatning vanskelig å vurdere. Advokatforeningen er også enig i at en lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis, slik flere av endringsforslagene legger opp til, bidrar til å gjøre konsesjonsprosessen mer åpen og forutsigbar.

Norske Reindriftsamers Landsforbund mener reindrift må inngå som et vurderingstema i arbeid med konseptvalg for de store kraftledningssakene, og at dette vil være avgjørende for effektiv og forsvarlig planlegging fremover.

Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv uttaler at presset på naturen er særlig stort fra fornybarprosjekter over hele landet, og at det er avgjørende å styrke naturens rettsvern og iverksette mekanismer som tidlig saksavslutning for å styre denne utbyggingen bort fra viktige natur-, kultur- og friluftslivsområder. Flere av de foreslåtte endringene er etter deres syn en etterspurt lovfesting av forvaltningspraksis som vil bidra til å gjøre konsesjonsprosessen mer transparent og etterrettelig. BirdLife Norge mener tiltak som effektiviserer og reduserer bruken av energi bør være førsteprioritet i arbeidet med å frigjøre ytterligere fornybar kraft som kan erstatte fossil energi. BirdLife Norge uttaler at de ikke kan akseptere mer energiutbygging som går på bekostning av bestander av enkeltarter, leveområder og intakte økosystem. Naturvernforbundet og WWF Norge mener konsesjonssystemet i Norge mangler klare mekanismer og juridisk forankring som sikrer at naturen blir ivaretatt.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) slutter seg i hovedsak til departementets forslag til lovendringer.

Kraftfylka støtter departementets vurdering om at de samlede tiltakene i høringsforslaget legger til rette for en mer effektiv konsesjonsbehandling. Kraftfylka uttaler at tiltakene vil gjøre konsesjonsmyndigheten i stand til å prioritere saksbehandlingsressursene sine mer hensiktsmessig enn i dag.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener man må tilstrebe effektive prosesser og unngå unødvendig stans underveis ved å forbedre selve konsesjonsprosessen. NHO støtter hovedlinjene i høringsforslaget, og mener de grepene som foreslås samlet vil bidra til raskere prosesser i søknads- og konsesjonsbehandlingen. For øvrig viser NHO til Fornybar Norges høringsinnspill.

Motvind Norge mener endringsforslagene som helhet ikke er egnet til å gjenopprette tilliten mellom forvaltningen og folket. Motvind Norge mener det er avgjørende at endringene i energiloven ikke går på bekostning av demokratiet og rettsstaten. Motvind Sørvest påpeker at energilovforskriften må oppdateres slik at den vil bli i samsvar med energiloven.

To privatpersoner, Frode Ingebrigtsen og Gert Gjessing, uttrykker at de er negative til lovforslagene i høringsnotatet, uten å kommentere de enkelte endringene nærmere. Førstnevnte mener at forslagene ikke er i folkets interesse og at de kun gagner utbyggere av vindkraft. En tredje privatperson, Jan Jansen, uttaler at det ikke må tas snarveier for utbygging som går på bekostning av natur, miljø og menneskers helse.