2 Bakgrunn for lovforslagene

2.1 En konsesjonsordning for et kraftsystem i endring

Den norske energipolitikken er basert på at de norske energi- og naturressursene skal forvaltes på en langsiktig, bærekraftig og samfunnsmessig rasjonell måte som også kommer fremtidige generasjoner til gode. I de fleste tilfeller kreves det konsesjon (tillatelse) for å kunne bygge, eie og drive et større kraftverk eller nettanlegg. Konsesjonsbehandling er et sentralt virkemiddel for å sørge for en god ressursutnyttelse, redusere negative virkninger og å fremme lokal forankring og aksept for prosjektene.

Det norske kraftsystemet er i endring. Krigen i Ukraina har preget energimarkedene i Europa, og bidratt til høyere kraftpriser i Norge. Det norske kraftsystemet er væravhengig, og kraftbalansen varierer fra år til år. Det er store ambisjoner for økt utbygging av ny fornybar produksjon, og dette vil også nødvendiggjøre utbygging av nett. En økt andel av uregulerbare fornybare energikilder nødvendiggjør et økt behov for fleksibilitet for å dekke kraftbehovet i topplasttimene og holde systemet i balanse.

Departementet foreslår flere endringer i energiloven for at konsesjonssystemet skal være bedre rustet for fremtidens kraftsystem. Forslagene skal gjøre konsesjonsprosessen mer effektiv og bedre tilpasset for å møte samfunnets behov i tiden fremover. Flere av endringene departementet foreslår er også en lovfesting av forvaltningspraksis, og vil gjøre konsesjonsprosessen mer åpen og forutsigbar.

Flere av lovendringene departementet foreslår i denne proposisjonen, vil gjelde generelt for alle energianlegg etter energiloven, slik som kraftproduksjonsanlegg, fjernvarmeanlegg og nettanlegg. Departementet mener energilovens regler så langt det er hensiktsmessig bør være de samme for anlegg for produksjon av energi og overføring og distribusjon av energi.

2.2 En effektiv og moderne konsesjonsbehandling

Konsesjonsprosessen skal legge til rette for at kraftproduksjon og kraftnettet utvikler seg på en samfunnsmessig rasjonell måte. Departementet foreslår endringer i energiloven som legger opp til en effektivisering og modernisering av konsesjonsbehandlingen, uten at hensynene som begrunner konsesjonsordningen svekkes.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 forventet en kraftig forbruksvekst og lite ny kraftproduksjon frem mot 2030. Dette fører til at den gjennomsnittlige kraftbalansen blir strammere. Fra 2030 og til 2040 forventer NVE at mer kraftproduksjon blir realisert og at kraftbalansen bedrer seg, men kraftbalansen forventes fortsatt å være betydelig strammere sammenlignet med 2022. Også i Energikommisjonens rapport NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere er det forventet at forbruksveksten vil bli betydelig større enn planene for økt fornybar kraftproduksjon. Energikommisjonen har påpekt at det er nødvendig å iverksette en rekke tiltak for å løse disse utfordringene. Departementet mener frigjøring av ressurser gjennom effektivisering for forenkling av saksbehandlingen og tydeligere krav om fremdrift i prosjekter som har konsesjon, er noen av tiltakene som vil kunne bidra til raskere utbygging av ny fornybar kraftproduksjon og raskere økning av nettkapasiteten for å få kraften frem.

Tidlig saksavslutning er ett av flere tiltak departementet foreslår for effektivisering av konsesjonsbehandlingen. Behovet for en nærmere regulering av forvaltningens adgang til formelt å avslutte konsesjonsbehandlingen på et tidlig tidspunkt i konsesjonsprosessen, er blant annet omtalt i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring, og i Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi (Dokument 3:5 (2013–2014)). I Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen (heretter Vindkraftmeldingen), varslet regjeringen Solberg at det var besluttet å gå videre med forslaget om tidlig avslag når det gjelder vindkraft. Departementets endringsforslag om tidlig saksavslutning vil også kunne få betydning for saker om nettanlegg og andre anlegg som krever konsesjon etter energiloven.

2.3 Erfaringer fra vindkraftsaker

Flere av departementets endringsforslag har bakgrunn i erfaringer fra en rekke konsesjonssaker de siste tiårene, særlig knyttet til utbyggingen av vindkraft på land. På begynnelsen av 2000-tallet begynte vindkraft å bli en del av energimiksen i Norge. For å stimulere til ny fornybar kraftproduksjon, ble det gjort ulike endringer i de økonomiske rammebetingelsene for vindkraft. Samtidig falt kostnadene med å produsere vindkraft med 40 prosent mellom 2012 og 2019. Summen av støttetiltakene og teknologiutviklingen medførte at vindkraft etter hvert ble bedriftsøkonomisk lønnsomt. Den økte utbyggingstakten for vindkraft førte til protester og motstand fra lokalbefolkning, aksjonsgrupper og andre aktører en rekke steder i landet. Motstanden må trolig også ses i sammenheng med at vindkraftprosjektene i flere tilfeller endret seg til dels betydelig fra konsesjonsvedtak til realisering, blant annet som følge av teknologisk utvikling med stadig større vindturbiner.

NVE lanserte forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land i april 2019. Hensikten var at en nasjonal ramme for vindkraft skulle bidra til forutsigbarhet, og en mer effektiv konsesjonsbehandling av fremtidige vindkraftprosjekter. Den ene delen av NVEs forslag var et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan vindkraft kan påvirke ulike miljø- og samfunnsinteresser. Den andre delen av NVEs forslag var en kartfestet utpeking av 13 større områder som mest egnede for ny vindkraft i Norge. Forslaget resulterte i et stort antall protester. I 2019 varslet regjeringen Solberg at den ikke ville gå videre med forslaget om å peke ut de 13 mest egnede områdene for vindkraft, og at konsesjonsprosessen skulle gjennomgås. Konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter for vindkraft på land ble samtidig midlertidig stanset.

Den midlertidige stansen ble fulgt opp gjennom Vindkraftmeldingen. Vindkraftmeldingen la opp til flere innskjerpinger i konsesjonsbehandlingen, herunder innføring av frist for byggestart og regulering av adgangen til å forlenge fristen. I Vindkraftmeldingen ble det også lagt opp til en bedre sammenheng mellom utredning, konsesjon og detaljplan for vindkraftverk, og en innstramming på tiden det tar fra konsesjon blir gitt til prosjektet realiseres. Videre ble det i Vindkraftmeldingen foreslått å forenkle den etterfølgende planbehandlingen ved å samle detaljplanen og miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-plan) til én plan (detaljplan), og at høringen av detaljplaner skulle kunngjøres på tilsvarende måte som for meldinger og søknader.

2.4 Økt oppmerksomhet om utbygging av nett

Et velfungerende strømnett er en forutsetning for økt fornybar kraftproduksjon og økt kraftforbruk. I Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, omtalte Solberg-regjeringen blant annet utviklingen med stor pågang av mange og store aktører som ønsker å etablere forbruk raskt, som innebærer at det er nødvendig å se om systemet for nettutbygging er rigget for dagens virkelighetsbilde. I den samme meldingen ble det varslet om at det var satt ned et offentlig utvalg («Strømnettutvalget») som skulle vurdere hvordan vi kan sikre en samfunnsmessig rasjonell utvikling av overføringsnettet. Strømnettutvalgets mandat var knyttet til tre overordnede tema: Tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen, og mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt. Strømnettutvalget leverte i juni 2022 NOU 2022: 6 Nett i tide. Strømnettutvalget pekte i utredningen på fornyelsesbehov og økt kraftforbruk som hoveddrivere for investeringsnivå mot 2030. Strømnettutvalget la til grunn at det er mye av det eksisterende nettet som går mot endt levetid, og at det er mye av dette som er planlagt reinvestert i årene som kommer.

Regjeringen la i april 2023 frem Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Tiltakene i handlingsplanen omfattet blant annet forenklinger i konsesjonsprosessen etter energiloven, og grep som skal sikre at eksisterende nettkapasitet kan utnyttes mer effektivt og til gode for samfunnet.

Ett av departementets forslag i denne proposisjonen, er innføring av en henteplikt for områdekonsesjonæren for produksjon av elektrisk energi som tilknyttes nett opp til og med 22 kV. Forslaget vil medføre at områdekonsesjonærer får en plikt til å bygge seg helt frem til kraftprodusenter med behov for tilknytning opp til og med 22 kV. Forslaget har tidligere blitt omtalt i forbindelse med utvidet tilknytningsplikt. Utvidet tilknytningsplikt har blant annet tidligere blitt vurdert av Reiten-utvalget i rapporten Et bedre organisert strømnett av 5. mai 2014 og av Strømnettutvalget. NVE sendte i juni 2023 et brev til departementet hvor de anbefalte å innføre utvidet tilknytningsplikt for tilknytning av kraftproduksjon som kan tilknyttes nett opp til og med 22 kV, hvor den lokale områdekonsesjonæren skal stå for nettilknytningen. NVE mente en slik regelverksendring, som vil omfatte nettilknytningen for nært alle småkraftverk og solkraftverk som NVE har til behandling per i dag, ville forenkle prosessen med å etablere ny fornybar kraftproduksjon, og redusere presset på NVEs konsesjonsbehandling.

2.5 Konsesjonsbehandling etter energiloven

Formålet med konsesjonsordningen etter energiloven er at myndighetene kan regulere og kontrollere virksomheten slik at den foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, jf. formålsbestemmelsen i energiloven § 1-2. For at konsesjon skal kunne gis, må fordelene være større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser. Konsesjonsbehandlingen skal være åpen, demokratisk og ikke-diskriminerende, og sikre tilstrekkelig kunnskap om det omsøkte prosjektet før vedtak fattes.

De ulike fasene i konsesjonsprosessen følger av krav fastsatt i eller i medhold av energiloven og plan- og bygningsloven kapittel 14 med forskrift om konsekvensutredninger (heretter «KU-forskriften»). Saksgangen frem til et anlegg som er konsesjonspliktig etter energiloven kan realiseres, er ofte en omfattende prosess som kan pågå over flere år.

Saksbehandlingsreglene i energiloven suppleres av alminnelig forvaltningsrett. Forvaltningsloven gir søkere et krav på en forsvarlig og grundig behandling av en konsesjonssøknad. Etter forvaltningsloven § 11 har blant annet forvaltningsorganet plikt til å veilede søker. Forvaltningen har også en plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. § 17. Etter §§ 24 og 25 stilles det krav om begrunnelse for vedtak. Som minimumskrav skal begrunnelsen vise til de regler og faktiske forhold som vedtaket bygger på, og de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Kravet til begrunnelse vil i den enkelte sak måtte vurderes ut fra sakens viktighet og art. Naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking i §§ 8 til 12 kommer til anvendelse, herunder krav til kunnskapsgrunnlag for beslutninger som berører naturmangfoldet. Forvaltningsloven inneholder også regler om klage på og omgjøring av vedtak.

I det følgende gir departementet en overordnet beskrivelse av prosessen for behandling av anlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven § 3-1. Endringene som departementet foreslår i denne proposisjonen, gjelder primært for anlegg som krever anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1. Energiloven regulerer imidlertid også andre konsesjonspliktige anlegg, slik som bygging av utenlandsforbindelser etter § 4-2, fjernvarmeanlegg etter § 5-1 og fordelingsanlegg i medhold av områdekonsesjon etter § 3-2. Enkelte av endringsforslagene vil også gjelde for disse anleggene.

For å bygge, eie og drive et anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kreves det anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1. Regelen gjelder blant annet for vindkraftanlegg, solkraftanlegg og nettanlegg. Visse mindre anlegg er unntatt konsesjonsplikt etter energiloven. Dette omfatter blant annet mindre vindkraftverk med inntil fem vindturbiner og en samlet installert effekt under 1 MW. Slike anlegg behandles kun av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven.

Den innledende planleggingen av konsesjonspliktige anlegg startes som regel av et nett-, kraft- eller prosjektutviklingsselskap. Konsesjonsmyndigheten er i liten grad informert om prosjektene i denne fasen, og har ingen formell rolle.

Den formelle konsesjonsbehandlingen starter med meldingsfasen. Dette innebærer at tiltakshaver sender melding til NVE. Meldeplikten gjelder bare for tiltak av en viss størrelse, jf. KU-forskriften § 6. Meldingen skal blant annet inneholde et forslag til konsekvensutredningsprogram (KU-program). Meldingen sendes på høring slik at berørte interesser kan komme med innspill til hva som bør utredes. Høringsfristen er minimum seks uker, jf. KU-forskriften § 15 første ledd siste punktum. På bakgrunn av meldingen og innkomne innspill, vil NVE fastsette KU-program. KU-programmet stiller krav til hva tiltakshaver må utrede før det kan søkes om konsesjon. Meldingsfasen reguleres av plan- og bygningsloven kapittel 14 og KU-forskriften.

Når prosjektet er tilstrekkelig modnet og konsekvensutredningen er gjennomført, kan tiltakshaver søke om konsesjon. Det er krav til konsekvensutredning også der det ikke er krav om melding.

Søknadsfasen reguleres først og fremst av energiloven, men det er også enkelte relevante regler i annet regelverk, slik som KU-forskriften. Konsesjonssøknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tillatelse skal gis og hvilke vilkår som eventuelt skal settes. Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning sendes på høring i minimum seks uker, jf. KU-forskriften § 25 første ledd tredje punktum. Deretter vurderer NVE søknaden og innkomne innspill. I større saker arrangerer NVE også en befaring i det berørte området. Dersom søknaden med eventuelle høringsinnspill og befaring ikke opplyser saken godt nok, skal NVE stille krav om tilleggsopplysninger.

Hvis det konsesjonssøkte tiltaket vil kunne påvirke samiske interesser direkte, vil tiltaket være konsultasjonspliktig etter reglene i sameloven kapittel 4. Konsultasjonsplikten gjelder Sametinget og andre representanter for berørte samiske interesser, jf. sameloven § 4-2. Hvem som er «berørte samiske interesser» må vurderes konkret av NVE, og kan for eksempel være berørte reinbeitedistrikt, siidaer eller samiske lokalsamfunn. Konsultasjoner skal blant annet gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet, jf. sameloven § 4-6 første ledd. Det er imidlertid ikke noe krav om at konsultasjonene må resultere i enighet.

Konsesjonær er selv ansvarlig for å skaffe nødvendige tillatelser etter annet lovverk. Når det gjelder nye vindkraftverk på land, må konsesjonen være i samsvar med en gjeldende kommunal arealplan, fortrinnsvis en områderegulering. Det kreves da en planavklaring etter plan- og bygningsloven før det kan tildeles en konsesjon etter energiloven, jf. energiloven § 2-2 første ledd tredje punktum. For andre typer produksjonsanlegg kan planavklaringen skje ved at det gis dispensasjon fra gjeldende arealplan, eller at konsesjon etter energiloven gis virkning som statlig plan.

Regional- og transmisjonsnettet, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven, er unntatt fra plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 1-3, se også NOU 2022: 6 Nett i tide s. 125–126. Det er kun bestemmelsene om konsekvensutredning i kapittel 14 og om stedfestet informasjon i kapittel 2 som gjelder for slike anlegg. Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for slike anlegg, og at det ikke kan vedtas planbestemmelser for dem.

Når saken er godt nok opplyst og øvrige krav som må oppfylles i løpet av søknadsprosessen er oppfylt, fatter NVE vedtak i de aller fleste saker. Vedtaket kan enten gå ut på å gi konsesjon eller at konsesjonssøknaden avslås. Det kan settes vilkår for konsesjonen. Vedtaket kan påklages til Energidepartementet. Klagebehandlingen innebærer som regel at departementet prøver saken fullt ut. I enkelte saker kan det også være behov for at departementet gjennomfører ny befaring. Departementets klagevedtak i saker som fattes av NVE i førsteinstans er endelig og kan ikke påklages. I visse typer saker ligger vedtakskompetansen til Energidepartementet eller Kongen i statsråd.

Utbyggingsløsningen er i varierende grad spesifisert i konsesjonssøknaden og konsesjonen. For større nye anlegg, vurderer konsesjonsmyndigheten om det er behov for å stille krav i konsesjonen om godkjenning av en detaljplan for bygging og drift av anlegget før bygging kan påbegynnes. Detaljplanen beskriver den endelige utformingen av det konsesjonsgitte anlegget og eventuelle hjelpeanlegg, hvordan miljøhensyn som er kommet frem i konsesjonsprosessen skal ivaretas, og utfyller for øvrig konsesjonen så langt det er nødvendig. Detaljplanen sendes normalt på høring, og godkjennes av NVE ved enkeltvedtak. Vedtak om godkjenning av detaljplan blir som oftest fattet med vilkår, og kan påklages til Energidepartementet.

Konsesjonær er ansvarlig for at vilkår satt i konsesjon eller detaljplanvedtak følges i anleggs- og driftsfasen. Konsesjonær er også ansvarlig for at det innføres og praktiseres internkontroll for ivaretakelse av krav til miljø og landskap som er fastsatt i medhold av energiloven kapittel 3. NVE fører tilsyn med at krav fastsatt i lov, forskrift og vedtak etterleves i anleggs- og driftsfasen. Ved avvik vurderer NVE ileggelse av sanksjoner eller andre reaksjoner, herunder tvangsmulkt, tilbaketrekking av konsesjon og overtredelsesgebyr. Visse overtredelser kan også straffes med bøter eller fengsel.

Det er hjemmel i energiloven for i særlige tilfeller å endre fastsatte vilkår av hensyn til allmenne interesser. Omgjøring kan også skje etter søknad fra konsesjonær. Omgjøringsreglene i energiloven gjelder ved siden av de alminnelige forvaltningsrettslige omgjøringsreglene.

Dersom anlegget skal legges ned mens konsesjonen løper, må det søkes om tillatelse om nedlegging til NVE, jf. energilovforskriften § 3-5 bokstav d. Ved nedleggelse av anlegget, plikter konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegget og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. NVE kan sette frist for arbeidet, og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen. Anleggskonsesjoner til vindkraftverk gis også normalt med vilkår om at det i løpet av det tolvte driftsåret skal sende et forslag til finansiell sikkerhetsstillelse til NVE for godkjenning, som skal sikre kostnadsdekning for fjerning av anlegget og tilbakeføring av landskapet etter utløpet av driftsperioden.

2.6 EØS-rettslige rammer

EØS-regelverket setter også rammer for forvaltningens saksbehandling. Generelt stiller ikke EØS-retten krav til saksbehandlingen som går lenger enn de krav som allerede følger av forvaltningsloven og ulovfestet rett, jf. NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov. Mer spesifikke krav til konsesjonsordninger for energitiltak kan utledes av sekundærretten og EU-domstolens praksis.

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i 2009 og trådte i kraft i EU i 2011. Pakken inneholder et sett av direktiver og forordninger som er innlemmet i norsk rett. Det følger av elmarkedsdirektiv III (2009/72/EF) artikkel 7 at medlemslandene skal ha en konsesjonsordning for etablering av ny produksjonskapasitet, med objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier. Bestemmelsen inneholder en liste over hensyn medlemsstatene skal ta i betraktning ved fastsettelsen av kriterier for tildeling av konsesjon. Det fremgår videre at kriteriene og prosedyren for tildeling av konsesjon skal offentliggjøres, at avslag skal begrunnes og at begrunnelsen skal være objektiv, ikke-diskriminerende, velbegrunnet og behørig dokumentert. Søkeren skal også ha mulighet for å få overprøvet avgjørelsen.

Fornybardirektivet (2009/28/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 2011. Artikkel 13 inneholder regler om konsesjonsbehandling av energianlegg. Ifølge bestemmelsen skal medlemslandene sikre at nasjonale tillatelsesprosesser for produksjon av fornybar energi og tilknyttet nettinfrastruktur m.m., er proporsjonale og nødvendige. Ansvarsområdene til ulike myndigheter skal være klart koordinert og definert, med transparente tidsplaner for avgjørelser av plan- og byggesøknader. Det skal gis informasjon og veiledning til søkere, og administrative prosedyrer skal strømlinjeformes og fremskyndes på riktig administrativt nivå. Reglene skal være objektive, transparente, forholdsmessige og ikke-diskriminerende, gebyrer skal være transparente og kostnadsrelaterte, og det skal etableres forenklede prosedyrer for mindre prosjekter og desentraliserte enheter der det er hensiktsmessig.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre direktiv 2011/92/EU om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger (EIA-direktivet) og direktiv 2001/42/EF om vurdering av miljøvirkninger av visse planer og programmer (SEA-direktivet). På energirettens område er direktivene gjennomført i norsk rett gjennom bestemmelser om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven kapittel 4 og 14, med tilhørende KU-forskrift.

2.7 Høringen

Energidepartementet sendte den 26. juni 2024 på høring forslag til endringer i energiloven om tidlig saksavslutning mv. (heretter kalt «høringsnotatet»). Høringsfristen var 30. august 2024. Høringsnotatet ble sendt direkte til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for byggkvalitet

• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Domstoladministrasjonen

• Forbrukerrådet

• Forsvarsbygg

• Husbanken

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskulen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Kartverket

• Konkurransetilsynet

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Nord Universitet

• Norges geologiske undersøkelse

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Nye Veier AS

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksantikvaren

• Riksarkivaren

• Statsforvalterne

• Statens Helsetilsyn

• Statens naturoppsyn

• Statens Vegvesen

• Statistisk Sentralbyrå

• Statsbygg

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø

• Sametinget

• Sivilombudet

• Oslo kommune

• Fylkeskommunene

• Bane Nor SF

• Enova SF

• Finnmarkseiendommen

• Innovasjon Norge

• Oslobygg KF

• Statkraft

• Statnett SF

• Statskog SF

• Advokatfirmaet Grette DA

• Advokatfirmaet Selmer AS

• Advokatfirmaet Thommessen AS

• Akademikerne

• Akershus Energi AS

• Aktieselskabet Saudefaldene

• Alut AS

• Aneo

• Area Nett AS

• Arendals Fossekompani ASA

• Arkitektbedriftene i Norge

• Arkitektenes fagforbund

• Arva AS

• Asker Nett AS

• ASKO Norge

• Asplan Viak AS – KanEnergi

• Avinor AS

• BA-nettverket

• Bindal Kraftlag AS

• BKK

• Breheim Energi AS

• Bømlo Kraftnett AS

• Cicero

• COWI

• DE Nett AS

• Den norske Advokatforening

• Den Norske Turistforening

• Distriktsenergi

• Distriktssenteret

• DNV AS

• Dæhlin Sand advokatfirma

• Eidefoss Vannkraft AS

• Eidsiva Energi AS

• EL og IT-forbundet

• Elektroforeningen (EFO)

• Elinett AS

• Elmea AS

• Elmera Group ASA

• Elvenett AS

• Elvia AS

• Endra AS

• Energeia AS

• Energi Teknikk AS

• Enida AS

• Entra

• Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA)

• Etna Nett AS

• Everket AS

• Eviny AS

• Fagforbundet

• Fagne AS

• Fellesforbundet

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Fjellnett AS

• Fornybar Norge

• Forte Vannkraft

• Fortidsminneforeningen

• Forum for natur og friluftsliv

• Fosseberg Kraft AS

• Framtiden i våre hender

• Friluftsrådenes Landsforbund

• Føie AS

• Føre AS

• GeoForum

• Geomatikkbedriftene

• Glitre Nett AS

• Greenpeace Norge

• GRID-Arendal

• Griug AS

• Hafslund AS

• Hafslund E-CO AS

• Hafslund Magnora Sol AS

• Hagal AS

• Hallingdal Kraftnett AS

• Havnett AS

• Helgeland Kraft AS

• Hemsil Nett AS

• Herøya Nett AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Huseiernes Landsforbund

• Hydro Energi

• Hydro REIN

• Høland og Setskog Elverk AS

• IFE

• IKT Norge

• Institutt for samfunnsforskning ISF

• International Research Institute of Stavanger AS – IRIS

• Kraftfylka

• Kraftia

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• La naturen leve

• Landinfra Energy AB

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK)

• Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner

• Lede AS

• Lnett AS

• Lyse Energi AS

• Maskinentreprenørenes Forbund

• Midtnett AS

• Miljøstiftelsen Bellona

• Motvind Norge

• Multiconsult Norge AS

• Møreforskning

• Natur og Ungdom

• Naturvernforbundet

• Nelfo

• New-Tech

• NHO Reiseliv

• Norconsult AS

• Nordkraft AS

• Nordlandsforskning

• Nordskog

• Norges Fjellstyresamband

• Norges Bondelag

• Norges forskningsråd

• Norges Hytteforbund

• Norges ingeniør og teknologorganisasjon – NITO

• Norges jeger- og fiskerforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Kulturvernforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norges televisjon AS

• Norsk Bergindustri

• Norsk bonde- og småbrukarlag

• Norsk byggtjeneste AS

• Norsk Eiendom

• Norsk Fjernvarme

• Norsk friluftsliv

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Industri

• Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO

• Norsk institutt for kulturminneforskning

• Norsk institutt for naturforskning

• Norsk institutt for vannforskning – NIVA

• Norsk Kommunalteknisk Forening

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk ornitologisk forening

• Norsk Polarinstitutt

• Norsk Sentrumsutvikling

• Norske arkitekters landsforbund

• Norske Boligbyggelag Landsforbund SA

• Norske Landskapsarkitekters forening

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Norwegian Research Centre AS (NORCE)

• Novå AS

• NTE AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• NØK

• OBOS BBL

• Olav Thon Gruppen

• OsloMet – Storbyuniversitetet

• Otra Kraft DA

• Pasvik Kraft AS

• PQA

• Rådgivende Ingeniørers Forening

• SABIMA -- Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

• Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN)

• Samenes Folkeforbund

• Samfunnsbedriftene

• SINTEF Byggforsk

• SINTEF Energi AS

• Sira Kvina Kraftselskap

• Siso Energi AS

• Skagerak Energi AS

• Skanska

• SMB Norge

• Småkraftforeninga

• Småkraftkonsult AS

• Sogn og Fjordane Energi

• Sognekraft AS

• Solcellespesialisten

• Solenergi FUSen

• Solenergiklyngen

• Solgrid AS

• Sunnhordaland Kraftlag AS

• Sustainable Materials AS

• Sweco Norge AS

• Tafjord Produksjon AS

• Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

• Telenor

• Tensio AS

• Tinfos AS

• Transportøkonomisk institutt

• Troms Kraft AS

• Trønderenergi AS

• Tussa Energi AS

• Ustekveikja Energi AS

• Vattenfall AB

• Vestlandsforskning

• VIA – næringsklyngen for transportinfrastruktur

• Voss Energi Produksjon AS

• WWF Norge

• Ymber Produksjon AS

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Zero Emission Resource Organisation

• Østfold Energi AS

• Østlandsforskning

• Å Energi AS

Høringsutkastet ble lagt ut på departementets nettsider med invitasjon også for andre enn dem som stod på høringslisten til å komme med uttalelse.

Departementet mottok totalt 69 høringsuttalelser i forbindelse med den alminnelige høringen av endringsforslagene. Av disse hadde følgende 56 høringsinstanser realitetsmerknader til lovforslagene:

• Landbruksdirektoratet

• Miljødirektoratet

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

• Statsforvalteren i Innlandet

• Sametinget

• Rogaland fylkeskommune

• Vestland fylkeskommune

• Bane NOR SF

• Nye Veier AS

• Opplysningsvesenets fond

• Statnett SF

• Advokatforeningen

• Aneo AS

• BirdLife Norge

• BKK AS

• Den Norske Turistforening

• Distriktsenergi

• Eidsiva Vekst AS

• Elvia AS

• Energeia AS

• Fornybar Norge

• Glitre Nett AS

• Hafslund AS

• Kraftfylka

• Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK)

• Lede AS

• Linja AS

• Lnett AS

• Motvind Norge

• Motvind Sørvest

• Motvind Vest

• Naturvernforbundet

• Norges jeger- og fiskeforbund

• Norges televisjon AS (NTV)

• Norsk Fjernvarme

• Norsk Friluftsliv

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Kjernekraft AS

• Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Samfunnsbedriftene Energi

• SFE Produksjon AS

• Småkraftforeninga

• Solenergiklyngen

• Statkraft Energi AS

• Tafjord Kraftvarme AS

• Tensio AS

• TrønderEnergi AS

• WWF Norge

• ZERO

• Å Energi AS

• Tre privatpersoner

• En anonym person

Følgende to instanser støttet forslagene i høringsnotatet uten videre merknader:

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Følgende elleve instanser hadde ikke merknader til forslagene i høringsnotatet:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Forsvarsbygg

• Kystverket

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalteren i Trøndelag

• OBOS BBL

Det har blitt gjennomført konsultasjon med Sametinget i forbindelse med departementets forslag. Utkast til proposisjon ble oversendt Sametinget, slik at Sametinget fikk mulighet til å komme med innspill til teksten i utkastet. Departementet har under arbeidet med lovforslaget endret deler av forslaget, blant annet som følge av konsultasjonen med Sametinget. Sametinget støtter flere av hovedtrekkene i forslaget, men departementet og Sametinget kom ikke til enighet om alle detaljer i proposisjonen. Konsultasjonen om endringene i energiloven ble derfor avsluttet uten at Sametinget kunne gi sin fulle tilslutning til forslaget.