9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kapitalkravsregelverket for verdipapirforetak har til hensikt å etablere et kapitalkravsregime som er tilpasset verdipapirforetakenes virksomhet og deres betydning for finansiell stabilitet. Det nye regelverket vil føre til lettelser for verdipapirforetakene sammenlignet med dagens regelverk, med unntak av en beskjeden økning i startkapitalkravet og et nytt kvantitativt likviditetskrav.

Regelverket har ulike regler for verdipapirforetak avhengig av hvilken klasse de faller innenfor. Alle verdipapirforetak vil derfor innføre systemer som sikrer riktig klassifisering. Både hvilke tjenester verdipapirforetak yter, og størrelsen av ulike K-faktorvariabler i foretaket vil påvirke klassifiseringen. Flere av K-faktorvariablene har ikke vært målt tidligere, og det vil kreve ressurser å etablere og opprettholde disse målingene. I tillegg må foretakene sette seg inn i de øvrige endringene som følger av regelverket.

Det er, per august 2024, 91 verdipapirforetak i Norge. Disse vil fordeles i klasse 2 og 3, med en liten overvekt i klasse 3. Ved utarbeidelsen av høringsnotatet gjennomførte Finanstilsynet en kartlegging som viste at de antatte klasse 2-foretakenes kapitalkrav basert på K-faktorer i de fleste tilfeller vil være vesentlig lavere enn kapitalkravet basert på faste kostnader. Dette vil innebære en vesentlig reduksjon i det tellende kapitalkravet for de fleste foretak som i dag er underlagt kapitalkrav basert på markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko. For de foretakene som potensielt vil oppleve vesentlig økte kapitalkrav som følge av beregningen av K-faktorer, vil overgangsordningen der kapitalkravet gradvis innfases over fem år dempe de umiddelbare konsekvensene.

For foretak som blir klassifisert som klasse 3 vil det nye regelverket føre til lettelser. Kapitalkravene vil som før baseres på faste kostnader, men foretakene vil unntas fra flere av virksomhetsstyringskravene som gjelder i dag, for eksempel godtgjørelsesregler for risikotakere og kapitalkravsregelverkets offentliggjøringskrav. Foretakene vil heller ikke være underlagt like hyppige rapporteringskrav som i dag.

Foretak som blir klassifisert som klasse 1 vil bli definert som en kredittinstitusjon og underlagt samme regelverk som banker og kredittforetak, herunder bufferkrav som ikke gjelder for verdipapirforetak i dag. Det er ingen av dagens norske verdipapirforetak som vil anses som klasse 1-foretak.

De foreslåtte regelendringene vil føre til at forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere med tillatelse til å drive individuell porteføljeforvaltning ikke lenger vil være underlagt verdipapirforetakenes kapitalkravsregelverk. Dette vil kunne føre til administrative besparelser for denne typen foretak. Grunnet fondsregelverkets krav til ansvarlig kapital, vil dette likevel ikke føre til reelle endringer i disse foretakenes tellende kapitalkrav.

For myndighetene vil regelendringene føre til noen lettelser, ettersom den samlede rapporteringen vil reduseres som følge av bortfall av enkelte rapporteringsplikter og lavere rapporteringshyppighet for klasse 3-foretak. Regelverket vil også gjøre Finanstilsynets tilsynsmessige oppfølging enklere, særskilt overfor klasse 3-foretak, selv om overgangen til ny beregning av kapitalkrav og rapporteringsordning vil kunne være ressurskrevende i oppstarten. Gjennomføringen av regelverket antas ikke å medføre budsjettmessige konsekvenser for myndighetene.