6 Endringer i verdipapirmarkedsreglene
6.1 Tredjestatsforetaks ytelse av investeringstjenester
6.1.1 Gjeldende rett
Adgangen for tredjestatsforetak til å yte investeringstjenester i Norge er regulert i verdipapirhandelloven §§ 9-36 og 9-37 og i forordning (EU) nr. 600/2014 (MiFIR), som er gjennomført i verdipapirhandelloven § 8-1.
Finanstilsynet skrivet følgende om gjeldende rett i høringsnotatet punkt 6.2.1:
«Etter verdipapirhandelloven § 9-36 første ledd er utgangspunktet at tredjestatsforetak som ønsker å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet i Norge, må søke Finanstilsynet om tillatelse til å etablere filial etter en prosedyre som følger av annet, tredje og femte ledd. Det følger imidlertid av § 9-36 fjerde ledd at kravet om tillatelse ikke gjelder dersom det foreligger en likeverdighetsbeslutning fra Finanstilsynet og foretaket har tillatelse etter MiFIR artikkel 46 til 49 (se nærmere om dette nedenfor). Kravet om tillatelse gjelder heller ikke dersom det ytes tjenester fra forretningssted utenfor EØS utelukkende på kundens eget intiativ. Videre kan departementet etter § 9-36 sjette ledd gi bestemmelser i forskrift med ytterligere unntak fra tillatelseskravet. Slike bestemmelser er gitt i en midlertidig forskrift om kontraktskontinuitet i forbindelse med Brexit. Endelig angir § 9-37 hvilke bestemmelser i verdipapirhandelloven som skal gjelde for filial av foretak med hovedsete utenfor EØS.
En tillatelse etter MiFIR artikkel 46 til 49, som verdipapirhandelloven § 9-36 fjerde ledd viser til, forutsetter at Kommisjonen har truffet en likeverdighetsbeslutning for vedkommende tredjestats rettslige og tilsynsmessige rammer, etter en nærmere prosedyre fastsatt i MiFIR artikkel 47. Vedkommende tredjestatsforetak må deretter søke registrering hos ESMA etter artikkel 46. Når foretaket er registrert, kan det yte investeringstjenester og utøve investeringsvirksomhet overfor kvalifiserte motparter og profesjonelle kunder i EØS uten å opprette filial. MiFIR artikkel 48 gir regler om registeret over tredjestatsforetak som skal føres av ESMA, mens artikkel 49 regulerer adgangen for ESMA til å tilbakekalle en registrering av et tredjestatsforetak.
Tjenesteyting overfor ikke-profesjonelle kunder, herunder kunder som kan anmode om å bli klassifisert som profesjonelle, er ikke omfattet av en tillatelse etter MiFIR artikkel 46 til 49. Tjenesteyting overfor slike kunder er isteden regulert av MiFID II artikkel 39 til 43. Etter disse reglene kan medlemsstatene kreve at tredjestatsforetak etablerer filial, noe Norge altså har gjort i verdipapirhandelloven § 9-36.»
6.1.2 EØS-rett
Finanstilsynet beskriver EØS-rett om tredjestatsforetaks ytelse av investeringstjenester på følgende måte:
«IFR artikkel 63 og IFD artikkel 64 fastsetter endringer i tredjestatsregimet som følger av MiFIR og MiFID II. Bakgrunnen for endringene er nærmere omtalt i punkt 43 i fortalen til IFR, og i punkt 38 i fortalen til IFD, og knytter seg særlig til et forsterket behov for å overvåke at forutsetningene som Kommisjonens likeverdighetsbeslutninger bygger på er tilstede til enhver tid, og for å overvåke tredjestatsforetakenes totale virksomhet i EU.
For det første fastsettes det i MiFIR artikkel 1 nr. 4a at kapitlet om produktintervensjoner (artikkel 39 til 43) også skal gjelde for tredjestatsforetak. Videre fastsettes det i MiFIR artikkel 46 nr. 6a, 6b og 6c nye løpende rapporterings- og samarbeidskrav for tredjestatsforetak som er registrert hos ESMA, med hjemmel for utfyllende bestemmelser om hva som skal rapporteres.
Det fastsettes også tilleggsvilkår i MiFIR artikkel 47 for at Kommisjonen skal kunne vedta en likeverdighetsbeslutning for en tredjestats rettslige og tilsynsmessige ramme. Kommisjonen skal blant annet foreta en særlig grundig vurdering av likeverdigheten når det er trolig at de aktuelle tredjestatsforetakenes virksomhet i EU vil ha systemisk betydning for EU, og kan i slike tilfeller knytte nærmere bestemte vilkår til likeverdighetsbeslutningen. Det gis også hjemmel for utfyllende bestemmelser med henblikk på vurderingen av vilkåret om systemisk betydning i EU. Videre pålegges det ulike rapporteringsplikter mellom EU-organene knyttet til likeverdighetsbeslutninger og tredjestatsforetak.
Videre gjøres det endringer i MiFIR artikkel 49 slik at ESMA, som et alternativ til adgangen til å tilbakekalle registreringen av et tredjestatsforetak, midlertidig kan forby eller begrense et tredjestatsforetaks ytelse av investeringstjenester eller utøvelse av investeringsvirksomhet i EU. Dette kan gjøres dersom foretaket overtrer et vedtak om produktintervensjon, eller for øvrig ikke oppfyller nærmere bestemte krav til rapportering og samarbeid.
I MiFID II artikkel 41, som gjelder tredjestatsforetaks tillatelse til å etablere en filial i medlemsstat, tilføyes i nr. 2 en forpliktelse for tilsynsmyndigheten til årlig å sende ESMA en liste over tredjestatsfilialer i medlemsstaten, og for ESMA til årlig å publisere en liste over alle slike filialer i EU. I artikkel 41 nr. 3 tilføyes så en rekke krav til årlig rapportering fra tredjestatsfilialen til tilsynsmyndigheten om ulike forhold ved virksomheten i filialen. Etter artikkel 41 nr. 4 skal tilsynsmyndigheten på forespørsel sende nærmere bestemt informasjon om tredjestatsfilialer til ESMA, og i nr. 5 stilles det krav til at tilsynsmyndigheten som har gitt tillatelse til filialen, skal samarbeide med ESMA, EBA og tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med andre foretak i samme gruppe. Etter artikkel 41 nr. 6 skal det gis utfyllende bestemmelser om rapporteringen som nevnt i nr. 3 og 4.
MiFIR artikkel 46 nr. 5 tredje ledd og MiFID II artikkel 42 inneholder fra før et unntak fra krav om tillatelse for tredjestatsforetak når tjenesteytingen utelukkende skjer på kundens eget initiativ. I begge bestemmelsene gjøres det nå en likelydende presisering som skal forhindre at dette unntaket får anvendelse når kunden i forkant har blitt kontaktet av tredjestatsforetakets nære forbindelser eller andre som har handlet på vegne av foretaket.»
6.1.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet foreslår at endringene i MiFIR gjennomføres ved at verdipapirforetaksforordningen tilføyes blant endringsforordningene i gjennomføringsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd.
Finanstilsynet foreslår videre at endringene i MiFID II artikkel 41 nr. 3, som oppstiller nye krav til rapportering fra tredjestatsfilialen til tilsynsmyndigheten, gjennomføres i verdipapirhandelloven § 9-36 som et nytt sjette ledd, slik at nåværende sjette og syvende ledd blir nytt syvende og åttende ledd. Øvrige endringer i MiFID II artikkel 41 gjelder informasjons- og samarbeidskrav mellom tilsynsmyndigheter, ESMA og EBA, og anses etter Finanstilsynets vurdering ikke nødvendig å gjennomføre i norsk rett. Finanstilsynet viser til at verdipapirhandelloven § 9-36 inneholder en forskriftshjemmel som kan benyttes til å gjennomføre de utfyllende bestemmelsene som skal vedtas etter MiFID II artikkel 41.
Presiseringen i MiFID II artikkel 42 knyttet til unntaket for tjenester som ytes utelukkende på kundens eget initiativ, foreslås tilføyd i verdipapirhandelloven § 9-36 fjerde ledd, som inneholder det opprinnelige unntaket.
6.1.4 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.
6.1.5 Departementets vurdering
Finansdepartementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering og foreslår at endringene i MiFIR gjennomføres ved at verdipapirforetaksforordningen tilføyes blant endringsforordningene i gjennomføringsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd.
Endringene i MiFID II artikkel 41 nr. 3, som oppstiller nye krav til rapportering fra tredjestatsfilialen til tilsynsmyndigheten, foreslås gjennomført i verdipapirhandelloven § 9-36 som et nytt sjette ledd, slik at nåværende sjette og syvende ledd blir nytt syvende og åttende ledd. Departementet viser i likhet med Finanstilsynet til at øvrige endringer i MiFID II artikkel 41 gjelder informasjons- og samarbeidskrav mellom tilsynsmyndigheter, ESMA og EBA, og anses ikke nødvendig å gjennomføre i norsk rett. Forskriftshjemmelen i verdipapirhandelloven § 9-36 vil kunne benyttes til å gjennomføre de utfyllende bestemmelsene som skal vedtas etter MiFID II artikkel 41.
Presiseringen i MiFID II artikkel 42 knyttet til unntaket for tjenester som ytes utelukkende på kundens eget initiativ, foreslås tilføyd i verdipapirhandelloven § 9-36 fjerde ledd, som inneholder det opprinnelige unntaket.
6.2 Regler om minste tillatte kursendring
6.2.1 Gjeldende rett
Det følger av verdipapirhandelloven § 11-24 at et regulert marked skal ha regler om minste tillatte kursendring for aksjer, depotbevis, børshandlede fond, sertifikater og andre liknende finansielle instrumenter. Nærmere regler om minste tillatte kursendringer er gitt i forordning (EU) 2017/588 om utfylling av verdipapirmarkedsdirektivet med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for ordningen med minste tillatte kursendringer for aksjer, depotbevis og børshandlede fond, som er gjennomført i verdipapirforskriften § 11-8 femte ledd.
6.2.2 EØS-rett
Finanstilsynet omtaler EØS-retten slik i høringsnotatet:
«I MiFID II artikkel 49 nr. 1, som pålegger regulerte markeder å ha regler om minste tillatte kursendring for visse finansielle instrumenter, tilføyes en setning om at dette ikke skal forhindre regulerte markeder fra å matche ordrer av stort omfang i midtpunktet mellom gjeldende kjøps- og salgspriser.
I MiFIR tilføyes en ny artikkel 17a som presiserer at systematiske internalisereres pristilbud og forbedringer av disse, samt utførelsespriser, må overholde reglene om minste tillatte kursendringer fastsatt etter MiFID II. Samtidig presiseres at dette ikke skal forhindre systematiske internaliserere fra å matche ordrer av stort omfang i midtpunktet mellom gjeldende kjøps- og salgspriser.
I motsetning til øvrige endringer i MiFIR og MiFID II, som skal gjelde i EU fra 26. juni 2021, skal MiFIR artikkel 17a og MiFID II artikkel 49 nr. 1 gjelde i EU fra 26. mars 2020, jf. IFR artikkel 66 nr. 3 bokstav a) og IFD artikkel 67 nr. 1 annet ledd.»
6.2.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet foreslår at presiseringen i MiFID II artikkel 49 nr. 1 om at minste tillatte kursendringer ikke skal forhindre regulerte markeder fra å matche ordrer av stort omfang i midtpunktet mellom gjeldende kjøps- og salgspriser, tilføyes som et nytt annet punktum i verdipirhandelloven § 11-24 første ledd.
Endringen i MiFIR knyttet til systematiske internaliserere foreslås gjennomført ved henvisning.
6.2.4 Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget.
6.2.5 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering og foreslår at presiseringen i MiFID II artikkel 49 nr. 1 om at minste tillatte kursendringer ikke skal forhindre regulerte markeder fra å matche ordrer av stort omfang i midtpunktet mellom gjeldende kjøps- og salgspriser, tilføyes som et nytt annet punktum i verdipapirhandelloven § 11-24 første ledd.
Endringen i MiFIR knyttet til systematiske internaliserere gjennomføres ved at verdipapirforetaksforordningen tilføyes som endringsforordning i gjennomføringsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd.