2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Verdipapirforetak i Norge er i dag underlagt det samme kapitalkravsregelverket som banker. Regelverket kommer til uttrykk i verdipapirhandelloven, finansforetaksloven og CRR/CRD-forskriften. Det norske regelverket er basert på EUs regelverk som kommer til uttrykk i forordning (EU) nr. 575/2013 som endret ved forordning (EU) 2019/876 (heretter kapitalkravsforordningen/CRR) og direktiv 2013/36/EU som endret ved direktiv (EU) 2019/878 (heretter kapitalkravsdirektivet/CRD), om tilsynsmessige rammer for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak for blant annet kapital- og likviditetskrav, krav til ledelse og styring av foretaket (governance) og godtgjørelse. Dette regelverket er i stor grad utformet med utgangspunkt i de risikoene banker står overfor, og passer ikke alltid så godt for verdipapirforetakenes risikobilde. Som et ledd i EUs arbeid med kapitalmarkedsunionen og for å sikre en bedre og mer målrettet regulering av risikoen verdipapirforetak er utsatt for, foreslo EU-kommisjonen i desember 2017 et nytt regelverk for verdipapirforetak. Regelverket ble vedtatt i EU i november 2019, og består av en forordning (verdipapirforetaksforordningen/IFR) og et direktiv (verdipapirforetaksdirektivet/IFD).

Formålet med regelverket er å gi et kapitalkravsregelverk som er mer tilpasset verdipapirforetaks egenart og å skape et robust soliditetsrammeverk for verdipapirforetak. Regelverket skal sikre effektivt tilsyn og risikostyring samtidig som det fremmer stabilitet og investorbeskyttelse.

2.2 Hovedtrekkene i det nye regelverket

Dagens kapitalkravsregelverk, som også gjelder for verdipapirforetak, er utformet med fokus på banker og andre kredittforetaks virksomhet. Kapitalkravsforordningen utgjør sammen med kapitalkravsdirektivet det europeiske rammeverket for soliditetskrav, virksomhetsregler og tilsyn med banker og andre kredittinstitusjoner. Forordningen får også anvendelse for verdipapirforetak.

Det nye regelverket for verdipapirforetak er særskilt tilpasset verdipapirforetak, og har som mål å sikre at verdipapirforetakene fungerer trygt og håndterer kunde- og markedsrisiko på en god måte.

Regelverket for verdipapirforetak behandler i likhet med CRR og CRD krav til kapital, likviditet, virksomhetsstyring, godtgjørelse, offentliggjøring, rapportering og tilsynsvirksomhet. Det er imidlertid mindre i omfang og i større grad tilpasset kompleksiteten til verdipapirforetakenes virksomhet. Et sentralt aspekt ved regelverket er at det gir enklere og mer skreddersydde kapitalkrav for verdipapirforetak.

Verdipapirforetaksforordningen innfører en ny metode for beregning av kapitalkrav basert på såkalte K-faktorer. Disse K-faktorene er variabler som reflekterer de ulike risikoene knyttet til verdipapirforetakets virksomhet, og de ventes å føre til lavere kapitalkrav for verdipapirforetak enn gjeldende metode i kapitalkravsforordningen.

Et hovedtrekk ved verdipapirforetaksforordningen og -direktivet er at kravene som stilles til et verdipapirforetak avhenger av hvilken kategori verdipapirforetaket hører under etter det nye regelverket. Verdipapirforetaksdirektivet deler verdipapirforetak inn i tre hovedkategorier, basert på foretakenes størrelse, hvilke tjenester foretakene yter, og hvor omfattende virksomhet foretakene har. Kategoriene omtales for enkelthets skyld som klasse 1, 2 og 3. De største verdipapirforetakene utgjør klasse 1-foretak og vil fortsette å være underlagt store deler av kapitalkravsforordningen og -direktivet, mens foretakene i klasse 2 og 3 blir underlagt verdipapirforetaksforordningen og -direktivet. De minste foretakene, som hører til klasse 3, er dessuten unntatt fra en rekke av bestemmelsene i det nye regelverket.

Finanstilsynet har gjennomført en foreløpig kartlegging, som viser at de ca. 91 verdipapirforetakene vi har i Norge i dag, vil fordeles noenlunde jevnt i klasse 2 og 3. Ingen norske verdipapirforetak vil havne i klasse 1.

Verdipapirforetaksforordningen og -direktivet gjør en rekke justeringer i kapitalkravsforordningen og -direktivet som hovedsakelig skal reflektere at regelverket ikke lenger gjelder for verdipapirforetak i klasse 2 og 3. Videre gjøres enkelte endringer i tilsynsregimet for tredjestatsforetak som yter investeringstjenester i EU, samt enkelte mindre justeringer i annet EU-regelverk.

EU-kommisjonen har fått myndighet etter verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen til å vedta delegerte rettsakter på en rekke områder for å sikre harmonisert praktisering av regelverket. Rettsaktene vil primært være bindende tekniske standarder basert på utkast fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). EBA skal også utvikle anbefalinger på ulike områder.

Verdipapirforetaksdirektivet og- forordningen er fullharmoniserte rettsakter. Det er derfor begrenset nasjonalt handlingsrom ved gjennomføringen i norsk rett. Verdipapirforetaksdirektivet åpner for enkelte nasjonale valg knyttet til godtgjørelser og administrative sanksjoner. Dette omtales nærmere i proposisjonens punkt 4.4 og 4.5.

2.3 Høringen

Finansdepartementet ba i brev 6. oktober 2020 Finanstilsynet utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre forventede EØS-forpliktelser som svarer til verdipapirforetaksforordningen og verdipapirforetaksdirektivet. Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat på høring 30. juni 2021 med frist 30. september 2021. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Finanstilsynet

• Folketrygdfondet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Konkurransetilsynet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Norges Bank

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksrevisjonen

• Riksadvokaten

• Sivilombudet

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Statens pensjonskasse

• Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet

• Økokrim

• Handelshøgskolen ved Nord universitet

• Handelshøyskolen BI

• Handelshøyskolen i Bodø

• Høgskulen på Vestlandet

• Norges handelshøyskole

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Akademikerne

• Aksjonærforeningen i Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bankenes sikringsfond

• Bedriftsforbundet (SMB Norge)

• Caritas Norge

• Coop Norge SA

• Deloitte AS

• Den norske advokatforening

• Den Norske Aktuarforening

• Den Norske Blockchainforening

• Den norske Revisorforening

• Econa

• Eiendom Norge

• Energi Norge

• EVRY

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes forening

• Finansmarkedsfondet

• Forum for Utvikling og Miljø

• Havtrygd Gjensidig Forsikring

• Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Hovedorganisasjonen Virke

• Huseiernes landsforbund

• Industri Energi

• Initiativ for etisk handel

• Juridisk rådgivning for kvinner

• KnowledgeGroup AS

• Kommunalbanken AS

• Kpmg AS

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge

• Nasdaq OMX Oslo ASA

• Nordic Association of Electricity Traders

• Nordic Trustee

• Norges Bondelag

• Norges eiendomsmeglerforbund

• Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon

• Norges interne revisorers forening

• Norges Juristforbund

• Norges Kommunerevisorforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Skogeierforbund

• Norges takseringsforbund

• Norsk Bergindustri

• Norsk Crowdfunding Forening

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kapitalforvalterforening

• Norsk landbrukssamvirke

• Norsk olje og gass

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sjøoffiserers Forbund

• Norsk Venturekapitalforening

• Norsk Øko-Forum

• Norske boligbyggelags landsforbund AL

• Norske finansanalytikeres forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

• NOS Clearing ASA

• NTL-Skatt

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Olje- og energidepartementet

• Oslo børs

• Oslosenteret

• Pensjonskasseforeningen

• Personskadeforbundet LTN

• Plan Norge

• Publish What You Pay Norway

• Redd Barna

• Regnskap Norge

• Riksadvokaten

• Skattebetalerforeningen

• Skatterevisorenes Forening

• Småbedriftsforbundet

• Sparebankforeningen i Norge

• Statoil Norge AS

• Stiftelsesforeningen

• Storebrand

• Støttekomiteen for Vest-Sahara

• The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)

• Verdipapirfondenes forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

• Verdipapirsentralen

• Virke Inkasso

• Wikborg Rein & Co

• Yara International ASA

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har gitt merknader i høringen:

• Finans Norge

• Verdipapirforetakenes Forbund