8 Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2025 med tilpasninger
8.1 Innledning
EØS-komiteen vedtok 14. mars 2025 beslutning nr. 70/2025 om innlemmelse av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 (verdipapirforetaksdirektivet) og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 (verdipapirforetaksforordningen) i EØS-avtalen. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av verdipapirforetaksdirektivet og verdipapirforetaksforordningen i norsk rett vil kreve lovendring og innebærer overføring av myndighet. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2025 etter Grunnloven § 26 annet ledd.
8.2 Omtale av EØS-komiteens beslutning
EØS-komiteens beslutning nr. 70/2025 om innlemmelse av verdipapirforetaksdirektivet og verdipapirforetaksforordningen inneholder en fortale og fire artikler med EØS-tilpasninger.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 gjør endringer i EØS-avtalens vedlegg IX. Artikkel 1 nr. 5 fastsetter at verdipapirforetaksforordningen og verdipapirforetaksdirektivet innlemmes i EØS-avtalens vedlegg XI ved at det legges til et nytt punkt 19c og 19d. I tillegg legges verdipapirforetaksforordningen ved som endringsrettsakt for forordning (EU) nr. 575/2013 (CRR) og forordning (EU) nr. 600/2014 (MiFIR) etter EØS-komitébeslutningen artikkel 1 nr. 2 og artikkel 1 nr. 7. Verdipapirforetaksdirektivet legges ved som endringsrettsakt for direktiv 2013/36/EU (CRD), direktiv 2014/59/EU (BRRD), direktiv 2002/87/EF (konglomeratdirektivet) og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) etter henholdsvis EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 1, nr. 3, nr. 4 og nr. 6.
Øvrige bestemmelser i EØS-komitébeslutningens artikkel 1 gir anvisning på hvilke tilpasninger som skal gjelde for EFTA-landene. Disse kommenteres i punkt 8.3 nedenfor.
Artikkel 2, 3 og 4 inneholder sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av norske språkversjoner og ikrafttredelse av beslutningen. Disse kommenteres kort nedenfor.
Det fremgår av artikkel 2 i EØS-komitébeslutningen at forordningsteksten på islandsk og norsk skal være offisielle språkversjoner som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
Artikkel 3 fastsetter at EØS-komitébeslutningen skal tre i kraft 15. mars 2025 forutsatt at alle konstitusjonelle forbehold etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er hevet. Fordi den angitte datoen er passert, vil beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter siste meddelelse om heving av konstitusjonelle forbehold, jf. artikkel 103 nr. 1 annet ledd.
Etter artikkel 4 skal EØS-komitébeslutningen kunngjøres i EØS-avdelingen og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
8.3 Tilpasninger i EØS-komitébeslutningen
8.3.1 Kompetente myndigheter
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 5 annet ledd a) fastslår at dersom ikke annet er fastsatt i EØS-avtalen, skal betydningen av ordene «medlemsstat(er)» og «vedkommende myndigheter» også omfatte, i tillegg til den betydning de har i direktivet, «henholdsvis EFTA-statene og deres vedkommende myndigheter.» Tilpasningen berører ikke bestemmelsene i EØS-avtalens protokoll 1.
8.3.2 Generelle tilpasninger av forordningens henvisninger til unionsrett mv.
EØS-komitébeslutningen inneholder flere generelle tilpasninger til EØS-avtalen.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 5 h) ii) tilpasser verdipapirforetaksdirektivet artikkel 67 som gir anvisning på nasjonal implementering. Etter denne tilpasningen skal særskilte anvendelsesdatoer angitt i artikkel 67 nr. 1 annet ledd annet punktum ikke få anvendelse for EFTA-statene.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 4 iii) og artikkel 1 nr. 5 første ledd bokstav c) og annet ledd bokstav e) og g) fastslår at ordet «unionsrettsakter» skal erstattes med ordene «bestemmelser i EØS-avtalen» i henholdsvis konglomeratdirektivet artikkel 2 nr. 7, verdipapirforetaksforordningen artikkel 65 og verdipapirforetaksdirektivet artikkel 10 og 65.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 6 ii) fastslår at «unionsforetak» skal erstattes med «foretak i EØS» i MiFID II artikkel 41 nr. 2, og at ordene «motparter i Unionen» erstattes med ordene «motparter i EØS» i artikkel 41 nr. 3.
8.3.3 Tilpasninger som gir myndighet til EFTAs overvåkningsorgan for EFTA-statene
EØS-komitébeslutningen artikkel 1 nr. 5 annet ledd bokstav b) fastslår at når det gjelder EFTA-stater skal henvisninger i verdipapirforetaksdirektivet til den myndighet som er gitt EBA i henhold til artikkel 19 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 (EBA-forordningen), forstås som henvisninger til EFTAs overvåkingsorgans myndighet.
Artikkel 19 i EBA-forordningen, i EØS-tilpasset form, gjelder EFTAs overvåkningsorgans myndighet til å løse tvister mellom tilsynsmyndigheter i ulike EØS-stater. EFTAs overvåkningsorgan gis myndighet til å treffe en beslutning overfor nasjonale tilsynsmyndigheter etter artikkel 19 nr. 3, for det tilfellet at en mekling etter artikkel 19 nr. 2 ikke lykkes. EFTAs overvåkningsorgan får videre myndighet til å treffe vedtak direkte overfor en finansmarkedsdeltaker etter artikkel 19. nr. 4 dersom tilsynsmyndigheten ikke etterkommer pålegget etter nr. 3. Det følger av EØS-tilpasningen til EBA-forordningen artikkel 19 nr. 3 og 4 at EFTAs overvåkningsorgans vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. Det vises til nærmere omtale i Prop. 100 S (2015–2016) 3.3.2.11.
8.3.4 Samarbeid
Tilpasningen i EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 5 annet ledd bokstav c) innebærer at ordlyden «Vedkommende myndigheter i EU-medlemsstatene skal samarbeide med vedkommende myndigheter i EFTA-statene på samme måte» skal tilføyes etter ordene «andre parter i Det europeiske finanstilsynssystem» i verdipapirforetaksdirektivet artikkel 7 nr. 2 bokstav a.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 5 annet ledd bokstav d) fastslår at nytt ledd til verdipapirforetaksdirektivet artikkel 7 skal lyde: «EFTA-statene skal sikre at vedkommende myndigheter samarbeider i tillit og full gjensidig respekt, særlig når de sikrer at hensiktsmessige, pålitelige og uttømmende opplysninger utveksles mellom dem selv og partene i Det europeiske finanstilsynssystem og EFTAs overvåkingsorgan.»
8.3.5 Datoer
EØS-komiteens beslutning inneholder flere tilpasninger av bestemmelsers ikrafttredelsesdato for EFTA-statene. Etter beslutningens artikkel 1 nr. 5 annet ledd bokstav h) for verdipapirforetaksdirektivet, og første ledd bokstav a) og b) for verdipapirforetaksforordningen, skal henvisninger til 26. juni 2021 og 25. desember 2019 forstås som ikrafttredelsesdatoen for EØS-komitébeslutningen. Etter artikkel 1 nr. 5 første ledd bokstav d) for verdipapirforetaksforordningen skal henvisninger til 26. juni 2021 forstås som ikrafttredelsesdatoen for EØS-komitébeslutningen eller fra en dato utpekt i henhold til nasjonal lovgivning som ikke skal være senere enn 26. juni 2025.
Etter artikkel 1 nr. 6 iii) skal ordene «25. desember 2019» i MiFID II artikkel 95a for EFTA-statene forstås som ikrafttredelsesdatoen for EØS-komitébeslutningen.
8.4 Departementets vurdering
Etter verdipapirforetaksdirektivet, under henvisning til EBA-forordningen artikkel 19, har EBA fått myndighet til å løse tvister mellom tilsynsmyndigheter i ulike EU-stater, og på nærmere gitte vilkår treffe vedtak direkte overfor finansmarkedsdeltakere i EU. Kompetansen er for EFTA-statene lagt til EFTAs overvåkningsorgan gjennom EØS-komitébeslutning artikkel 1 nr. 5 b). Denne tilpasningen er i tråd med topilarstrukturen som ble etablert for EØS/EFTA-statene i Prop. 100 S (2015–2016) og som Stortinget samtykket til 13. juni 2016, for myndighet som EUs finanstilsynsmyndigheter får overfor foretak i EU.
Myndigheten til å treffe vedtak overfor finansmarkedsdeltakere innebærer en overføring av forvaltningsmyndighet til et overnasjonalt organ i EFTA-pilaren, og i forlengelse av dette en utvidelse av domsmyndighet til EFTA-domstolen fordi domstolen også kan prøve gyldigheten av slike vedtak.
Etter sikker konstitusjonell praksis kan Stortinget etter Grunnloven § 26 annet ledd med alminnelig flertall samtykke til myndighetsoverføring som er «lite inngripende». Læren om lite inngripende myndighetsoverføring er utviklet særlig med sikte på utøving av myndighet som har direkte virkning i Norge.
Departementet bemerker at overføringen av myndighet til EFTAs overvåkningsorgan etter EBA-forordningen artikkel 19 er ensidig, og norske myndigheters innflytelse på beslutningene i EFTAs overvåkingsorgan er begrenset. På den annen side er myndighetsoverføringen saklig begrenset til finansmarkedsområdet, spesifikt markedet for verdipapirforetak. Videre ivaretar verdipapirforetaksdirektivet, og dermed myndighetsoverføringen, allment anerkjente formål som hensynet til investorvern og effektivt tilsyn med og risikostyring av verdipapirforetak.
Videre utgjør kompetansen som følger av EBA-forordningen artikkel 19 nr. 4 en sekundær vedtakskompetanse. EFTAs overvåkningsorgan kan kun benytte kompetansen dersom nasjonale myndigheter ikke er enige og ikke følger opp beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan etter EBA-forordningen artikkel 19 nr. 3. I fortalen til EBA-forordningen er det opplyst at forutsetningen for at EBA (og dermed EFTAs overvåkningsorgan) skal kunne treffe vedtak direkte overfor finansmarkedsdeltakere, er at det er tale om en ekstraordinær situasjon der berørte vedkommende myndighet fortsetter å unnlate å gjennomføre tiltak. Direkte vedtak mot finansmarkedsdeltakere skal etter fortalen være en siste utvei. Det må derfor antas at EFTAs overvåkingsorgan bare unntaksvis vil benytte denne vedtakskompetansen.
Departementet viser videre til at det er snakk om en kompetansetype som EFTAs overvåkingsorgan allerede har på finansmarkedsområdet i dag. Tilsvarende kompetanse er overført til EFTAs overvåkingsorgan etter kapitalkravsdirektivet, jf. EØS-avtalen Vedlegg IX artikkel 14 bokstav d, jf. EØS-komitébeslutning 79/2019. Stortinget samtykket til innlemmelse av kapitalkravsdirektivet ved vedtak 14. juni 2019. Verdipapirforetak er derfor allerede underlagt denne vedtakskompetansen gjennom kapitalkravsdirektivet. Det er dermed ikke tale om å overføre en ny type kompetanse til EFTAs overvåkingsorgan. Kretsen av verdipapirforetak som kan bli berørt av et eventuelt vedtak som treffes av EFTAs overvåkingsorgan vil fortsatt være den samme avgrensede gruppen som det som hittil har vært omfattet etter kapitalkravsdirektivet.
Etter en samlet vurdering tilsier dette at myndighetsoverføringen anses som lite inngripende, og at Stortinget kan gi sitt samtykke i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Departementet foreslår derfor at Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.