3 Kapitalkrav for verdipapirforetak

3.1 Gjeldende rett

Kapitalkravsreglene for verdipapirforetak følger av verdipapirhandelloven kapittel 9 og CRR/CRD -forskriften som gjennomfører kapitalkravsforordningen (CRR), jf. forskriften § 1. Hvilke krav som gjelder de ulike verdipapirforetakene, vil være avhengig av hvilke investeringstjenester verdipapirforetaket har tillatelse til å yte. Verdipapirforetak som driver med egenhandel og plassering med fulltegningsgaranti og garantistillelse, har de mest omfattende kravene etter CRD.

Av CRR følger krav om ansvarlig kapital, kapitalkrav, store engasjementer, eksponeringer mot overført kredittrisiko, kvantitative likviditetskrav, uvektet kjernekapitalandel, offentliggjøring og rapportering. Reglene om hva som inngår i ansvarlig kapital, herunder ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital, gjelder i hovedsak likt for alle verdipapirforetak. Minstekrav til verdipapirforetakenes ansvarlige kapital, og hvor store andeler den rene kjernekapitalen, kjernekapitalen og den ansvarlige kapitalen skal utgjøre følger av verdipapirhandelloven §§ 9-40 og 9-41. Andelene beregnes ut fra summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Når det gjelder kapitalkrav skilles det mellom verdipapirforetak som driver med egenhandel og fulltegningsgaranti, og verdipapirforetak som ikke gjør dette. Verdipapirforetak som driver med egenhandel og fulltegningsgaranti er, som kredittinstitusjoner, underlagt krav om ansvarlig kapital på minimum 8 pst. av beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Disse foretakene er også underlagt krav til uvektet kjernekapitalandel.

Verdipapirforetakene som ikke driver med egenhandel eller fulltegningsgaranti er underlagt et krav til ansvarlig kapital på det høyeste beløpet av enten minimum 8 pst. av beregningsgrunnlaget av kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, eller minimum 25 pst. av faste kostnader i foregående år.

CRR stiller kvantitative likviditetskrav til verdipapirforetak som driver med egenhandel eller fulltegningsgaranti, men alle verdipapirforetak kan unntas fra bestemmelsen, jf. CRR artikkel 6 nr. 4. Denne adgangen er benyttet i CRR/CRD -forskriften § 2 fjerde ledd annet punktum.

Det følger av CRR/CRD-forskriften at reglene i CRR om store engasjementer gjelder for verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenestene ordreutførelse, drift av multilateral handelsfasilitet (MHF) og drift av organisert handelsfasilitet (OHF), i tillegg til verdipapirforetak som driver med egenhandel og/eller fulltegningsgaranti.

Alle verdipapirforetak skal følge offentliggjørings- og rapporteringskravene i CRR, men omfanget av forpliktelsene avhenger av hvor store deler av CRR det enkelte verdipapirforetaket er underlagt for øvrig. I dag rapporterer verdipapirforetak kvartalsvis om kapitaldekning og store engasjementer.

CRR har også regler om anvendelse av kravene på konsolidert nivå dersom foretaket har et morforetak i samme stat som også er omfattet av CRR, verdipapirforetaket har et datterselskap i finansiell sektor, eller verdipapirforetaket er datterselskap av et morholdingsselskap i finansgruppe eller blandet gruppe. En gruppe verdipapirforetak kan få fritak fra å oppfylle kapitalkrav på konsolidert nivå på visse vilkår.

Det er blitt gjort flere endringer i CRR etter 2017. Flere av disse endringene i CRR er gjennomført i norsk rett, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd.

Det følger av verdipapirhandelloven § 9-46 at kravene i kapittel 9 om kapitalforhold mv. skal anvendes på konsolidert grunnlag der verdipapirforetaket har direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmene eller kapitalen i et annet foretak, eller har felles ledelse med et annet foretak. Det samme gjelder også dersom foretaket har morforetak og dermed inngår i et konsern, med mindre halvparten eller mer av virksomheten i konsernet er virksomhet som ikke er konsesjonspliktig og underlagt tilsvarende kapitalkrav.

3.2 Forordning (EU) 2019/2033 verdipapirforetaksforordningen/IFR

3.2.1 Kategorisering av verdipapirforetak

3.2.1.1 Innledning

Det nye kapitalkravsregelverket for verdipapirforetak åpner for en differensiert regulering av verdipapirforetak basert på en klassifisering av verdipapirforetakene i tre kategorier, klasse 1-, 2- og 3-foretak. Graden av regulering vil avhenge av verdipapirforetakets forretningsaktivitet, risikoprofil og struktur.

Klasse 1-foretak er de store og systemviktige verdipapirforetakene. Klasse 2-foretak er større, men ikke systemviktige verdipapirforetak, og klasse 3-foretak er de små og enkle verdipapirforetakene. Klasse 2 og 3- foretak skal følge det nye regelverket for verdipapirforetak. Klasse 3-foretak, som er de minste foretakene, vil imidlertid underlegges enklere krav og være unntatt fra en rekke av kravene i det nye regelverket. Klasse 1-foretak vil fortsatt være regulert av de samme kapitalkravene som banker, ettersom disse foretakene utfører bankliknende aktiviteter og generelt anses å innebære en tilsvarende risiko for finansiell stabilitet som kredittinstitusjoner. Det følger blant annet av fortalen til verdipapirforetaksdirektivet avsnitt 7 og verdipapirforetaksforordningen avsnitt 42 at

«Videre er det mulig at store verdipapirforetak som ikke er systemviktige, men som handler for egen regning, stiller fulltegningsgaranti for finansielle instrumenter eller plasserer finansielle instrumenter på grunnlag av et bindende tilsagn, har forretningsmodeller og risikoprofiler som ligner på dem som gjelder for andre systemviktige institusjoner. Ettersom slike verdipapirforetak på grunn av sin størrelse og virksomhet likevel kan utgjøre en viss risiko for den finansielle stabiliteten, og selv om deres omdanning til kredittinstitusjoner ikke anses som hensiktsmessig i lys av deres art og kompleksitet, bør de omfattes av samme tilsynsmessige behandling som kredittinstitusjoner. […]»

Hvilken klasse et verdipapirforetak er underlagt, vil avhenge av hvilke investeringstjenester som tilbys og omfanget av virksomheten beregnet etter nærmere fastsatte variabler.

Finanstilsynet gjennomførte en midlertidig kartlegging av klassifiseringen av norske verdipapirforetak, basert på foretakenes virksomhet i 2020. Kartleggingen viste at verdipapirforetakene vil fordeles relativt jevnt i klasse 2 og 3. Ifølge Finanstilsynet gjelder denne fordelingen fortsatt for de 91 verdipapirforetakene vi har i Norge i dag, hvor en liten overvekt vil fordeles i klasse 3. Ingen norske verdipapirforetak vil, etter Finanstilsynets vurdering, havne i klasse 1.

3.2.1.2 Klasse 1-foretak

Klasse 1-foretakene vil bestå av særlig store verdipapirforetak som driver med egenhandel eller fulltegningsgaranti, og som samtidig ikke er vare- eller utslippskvotemeglere, en innretning for kollektiv investering eller et forsikringsforetak. Foretaket er samtidig systemviktig, har samlede eierandeler de siste 12 månedene på 15 milliarder euro eller mer, eller er del av et konsern hvor ingen alene har verdier som overstiger 15 milliarder euro, men hvor disse samlet har konsoliderte verdier som overstiger 15 milliarder euro, beregnet som et gjennomsnitt av de siste 12 måneder, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 1 nr. 2 første ledd. Verdier i eventuelle datterforetak etablert i tredjestat som driver med samme type virksomhet, regnes ikke med.

Verdipapirforetakene som kategoriseres som klasse 1-foretak, skal være underlagt CRR, og skal underlegges tilsyn etter CRD del VII og VIII, jfr. verdipapirforetaksforordningen artikkel 1 nr. 2 tredje ledd. Selv om klasse 1-foretakene som et utgangspunkt ikke vil være underlagt kravene i verdipapirforetaksforordningen, skal de likevel oppfylle kravene i artikkel 55 om rapportering av verdien av foretakenes konsoliderte eiendeler og en overgangsbestemmelse i artikkel 59, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 1 nr. 4.

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 62 gjør endringer i CRR, og endrer blant annet definisjonen av kredittinstitusjon i CRR artikkel 4 nr. 1 første ledd. Dette innebærer at klasse 1-foretak med eiendeler på individuelt nivå eller gruppenivå som overstiger 30 milliarder euro, må søke om tillatelse som kredittinstitusjon.

Det følger av verdipapirforetaksforordningen artikkel 1 nr. 5 at verdipapirforetak som driver med egenhandel eller fulltegningsgaranti, på nærmere angitte vilkår kan få tillatelse til å være underlagt CRR selv om de ikke oppfyller vilkårene for å bli kategorisert som klasse 1-foretak.

3.2.1.3 Klasse 2- og 3-foretak

Klasse 3-foretak er små og enkle verdipapirforetak og omfatter i hovedsak verdipapirforetak som ikke yter investeringstjenester med høy risiko for kunder, markedet eller verdipapirforetaket selv. Verdipapirforetaksforordningen artikkel 12 angir kravene for når verdipapirforetak er å anse som klasse 3-foretak. Klasse 3-foretak er små verdipapirforetak uten innbyrdes forbindelser som ikke yter utførelse av ordre, egenhandel, håndterer eller oppbevarer og administrerer finansielle instrumenter og som ikke overskrider terskelverdier for inntekter (30 millioner euro), balanseførte- og ikke-balanseførte eiendeler (100 millioner euro), forvaltningskapital (1,2 milliarder euro) og ordre håndtert per dag (100 millioner euro eller derivater på 1 milliard euro).

Klasse 2-foretak er foretak som ikke oppfyller kravene for å anses som et klasse 1- eller klasse 3-foretak.

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 12 nr. 3 regulerer når et klasse 3-foretak ikke lenger er å anse som et klasse 3-foretak, og artikkel 12 nr. 4 regulerer når et verdipapirforetak som tidligere ikke har oppfylt vilkårene, kan anses som et klasse 3-foretak.

3.2.2 Kapitalkrav etter verdipapirforetaksforordningen

3.2.2.1 Krav til ansvarlig kapital

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 9 krever at verdipapirforetak skal ha en ansvarlig kapital som består av summen av ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital. Ren kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst 56 prosent av kapitalkravet. Summen av ren kjernekapital og annen godkjent kjernekapital skal utgjøre minst 75 prosent av kapitalkravet, og summen av ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital skal utgjøre minst 100 prosent av kapitalkravet. Dette er en videreføring av gjeldende regler om sammensetning av ansvarlig kapital.

Reglene om hva som utgjør ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital bygger på reglene om dette i CRR, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 9 nr. 1 i) som henviser til CRR. Verdipapirforetaksforordningen inneholder enkelte unntak og særlige tilpasninger i artikkel 9 nr. 2 til 5.

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 10 viderefører i hovedsak CRR artikkel 89 om når kvalifiserte eierandeler i foretak utenfor finanssektoren ikke skal hensyntas ved beregningen av ren kjernekapital.

Kapitalkravet beregnes etter artikkel 11. Det følger av verdipapirforetaksforordningen artikkel 11 at verdipapirforetak til enhver tid skal ha en ansvarlig kapital i samsvar med artikkel 9 som minst utgjør det høyeste av følgende tre alternativer: 1) kravet basert på faste kostnader beregnet i samsvar med artikkel 13, 2) det permanente minstekravet i samsvar med artikkel 14, eller 3) kravet basert på K-faktorer som beregnet i samsvar med artikkel 15.

For de små og enkle verdipapirforetakene (klasse 3-foretakene) gjelder et kapitalkrav som utgjør det høyeste av 25 prosent av fjorårets faste kostnader og startkapitalkravet som angitt i verdipapirforetaksdirektivet artikkel 9, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 11 nr. 2. Startkapitalkravet fastsettes i verdipapirforetaksdirektivet, og avhenger av hvilke investeringstjenester foretaket har tillatelse til å yte, samt hvorvidt foretaket håndterer klientmidler.

3.2.2.2 Krav basert på faste kostnader

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 13 gir anvisning på beregning av kravet basert på faste kostnader. Det følger av artikkel 13 nr. 1 at verdipapirforetakets ansvarlige kapital skal utgjøre minst en fjerdedel av de faste kostnadene for det foregående året. Dette er en videreføring av kravet i CRR artikkel 97. Tilsynsmyndigheten kan justere kravet når det har skjedd en vesentlig endring i verdipapirforetakets forretningsvirksomhet, jf. artikkel 13 nr. 2. Dersom verdipapirforetaket har drevet virksomhet i mindre enn ett år, skal ansvarlig kapital utgjøre en fjerdedel av de faste kostnadene som fremgår av forretningsplanen, jf. artikkel 13 nr. 3.

Kravet basert på faste kostnader skal også gjelde for verdipapirforetak som driver med egenhandel og fulltegningsgaranti.

3.2.2.3 Krav til permanent minimumskapital

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 14 viderefører kravet i CRR artikkel 93 nr. 1 og fastsetter at kravet til permanent minimumskapital minst skal tilsvare startkapitalkravet som følger av verdipapirforetaksdirektivet artikkel 9.

3.2.2.4 Krav basert på K-faktorer

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 15 nr. 1 fastsetter kapitalkravet basert på K-faktorer. Dette kapitalkravet skal erstatte dagens kapitalkrav basert på markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko.

K-faktorene er variabler som skal gi uttrykk for foretakets risiko innenfor ulike områder. K-faktorene er delt inn i tre grupper som representer ulike risikoer: risiko for kunder, risiko for markeder og risiko for foretaket. K-faktorene beregnes etter bestemte metoder, og multipliseres deretter med en konstant som er angitt i verdipapirforetaksforordningen artikkel 15 nr. 2. Kapitalkravet utgjør summen av de vektede K-faktorene.

Risiko for kunder

Den første gruppen K-faktorer er Risk-to-Client (RtC). Gruppen består av fire K-faktorer, og måler risikoen foretakets virksomhet utgjør for foretakets kunder, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 16.

De fire faktorene beregnes som følger:

• K-AUM = Assets Under Management. Foretakets kapital til porteføljeforvaltning og investeringsrådgivning.

  • Beregningen av K-AUM er fastsatt i artikkel 17, og tar utgangspunkt i midler foretaket har hatt til porteføljeforvaltning og investeringsrådgivning ved utgangen av hver av de første 12 av de siste 15 månedene. Gjennomsnittet av disse 12 månedene multipliseres så med konstanten for K-AUM; som er 0,02 prosent som angitt i artikkel 15 nr. 2.

• K-CMH = Client Money Held. Klientpenger foretaket håndterer.

  • Beregningen av K-CMH er fastsatt i verdipapirforetaksforordningen artikkel 18. Ved beregningen tas det utgangspunkt i klientpenger foretaket har håndtert ved utgangen av hver dag de første seks av de siste ni månedene. Det daglige gjennomsnittet for disse seks månedene multipliseres så med konstanten for K-CMH. Konstanten er 0,4 prosent eller 0,5 prosent, avhengig av om klientpengene er håndtert på separat konto eller ikke, som angitt i artikkel 15. nr. 2.

• K-ASA = Assets Safeguarded and Administered. Finansielle instrumenter foretaket oppbevarer og administrerer for kunder.

  • Beregningen av K-ASA er fastsatt i verdipapirforetaksforordningen artikkel 19. Ved beregningen tas det utgangspunkt i verdien av de finansielle instrumentene foretaket har oppbevart og administrert ved utgangen av hver dag de første seks av de siste ni månedene. Det daglige gjennomsnittet av disse seks månedene multipliseres så med konstanten for K-ASA, som er 0,04 prosent etter artikkel 15 nr. 2.

• K-COH = Customer Orders Handled. Mottatte og videreformidlede kundeordre og/eller utførte kundeordre.

  • Beregningen av K-COH er fastsatt i verdipapirforetaksforordningen artikkel 20. ved beregningen tas det utgangspunkt i summen av absoluttverdien av kjøp og salg av finansielle instrumenter for kunder hver dag de første tre av de siste seks månedene. Ved kontanthandler brukes kjøps-/salgssummen, og ved derivater brukes nominelt beløp. For rentederivater justeres det nominelle beløpet med en faktor knyttet til derivat kontraktens varighet. Gjennomsnittet av verdiene multipliseres så med konstanten for K-COH angitt i artikkel 15 nr. 2, som er 0,1 prosent for kontanthandler og 0,01 prosent for derivater.

Risiko for markeder

Den andre gruppen K-faktorer er Risk-to-Market (RtM). Her måles risikoen foretakets virksomhet utgjør for markedene det deltar i. Gruppen består av to K-faktorer, hvor bare den største skal brukes, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 21.

De to faktorene beregnes som følger:

• K-NPR = Net Position Risk. Netto posisjonsrisiko i instrumentene i foretakets handelsportefølje, samt valuta- og varerisiko.

  • K-NPR skal beregnes i samsvar med en av metodene for beregning av markedsrisiko etter CRR, ifølge verdipapirforetaksforordningen artikkel 22.

• K-CMG = Clearing Member Guarantee. Det samlede beløpet foretaket har avgitt som margin/sikkerhet til clearingmedlemmer.

  • Etter verdipapirforetaksforordningen artikkel 23 skal K-CMG beregnes som det tredje høyeste beløpet som i løpet av de siste tre månedene daglig er stilt som margin/sikkerhet overfor et clearingmedlem, multiplisert med 1,3. Det er ikke fastsatt noen konstant for verken K-NPR eller K-CMG i verdipapirforetaksforordningen artikkel 15 nr. 2.

Risiko for foretaket

Den siste gruppen K-faktorer er Risk-to-Firm (RtF), som består av tre K-faktorer, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 24. RtF måler risikoen foretakets virksomhet utgjør for foretaket selv, og K-faktorene beregnes som følger:

• K-TCD = Trading Counterparty Default. Motpartsrisikoen i derivatene mv. i foretakets handelsportefølje.

  • K-TCD beregnes etter reglene som følger av verdipapirforetaksforordningen artikkel 25 til 32. Artikkel 25 angir hvilke kontrakter og transaksjoner som er omfattet av reglene, mens artikkel 26 angir selve formelen for å beregne K-TCD. Formelen innebærer at en eksponeringsverdi som er angitt i artikkel 27, og videre forklart i artikkel 28 til 31, skal multipliseres med 1,2. Dette skal så multipliseres med en risikofaktor som er definert for hver motpartstype som angitt i en tabell i artikkel 26, og til slutt multipliseres med en kredittverdijustering beregnet i henhold til artikkel 32. Det er ikke fastsatt noen ytterligere konstant for K-TCD i verdipapirforetaksforordningen artikkel 15 nr. 2.

• K-DTF = Daily Trading Flow. Verdien av foretakets daglige ordreutførelse og egenhandel.

  • Verdipapirforetaksforordningen artikkel 33 fastsetter beregningen av K-DTF. Det tas utgangspunkt i summen av absoluttverdien av kjøp og salg av finansielle instrumenter ved ordreutførelse og egenhandel de første seks av de siste ni månedene. Ved kontanthandler brukes kjøps-/salgssummen, og ved derivater brukes nominelt beløp. For rentederivater justeres det nominelle beløpet med en faktor knyttet til derivatkontraktens varighet. Gjennomsnittet av verdiene multipliseres så med 0,1% for kontanthandler og 0,01% for derivater, som er konstanten for K-DTF angitt i verdipapirforetaksforordningen artikkel 15 nr. 2. K-DTF er til forveksling lik K-COH, med unntak av at beregningsperioden er kortere og egenhandelstransaksjoner inngår i beregningen av K-DTF.

• K-CON = Concentration. Konsentrasjonsrisiko i handelsporteføljen.

  • Hele fjerde del av verdipapirforetaksforordningen handler om reglene om konsentrasjonsrisiko, inkludert beregningen av K-CON. Reglene fremkommer av artikkel 35 til 42, og viderefører i hovedsak reglene om store engasjementer fra CRR. Konsentrasjonsbegrensningene i verdipapirforetaksforordningen vil likevel kun gjelde for engasjementer i handelsporteføljen. Verdipapirforetaksforordningen artikkel 35 fastsetter at verdipapirforetakene skal ha retningslinjer og fremgangsmåter for å overvåke og kontrollere deres konsentrasjonsrisiko. Artikkel 36 gir regler om beregning av eksponeringsverdier for klasse 2-foretak. Grensene for disse eksponeringsverdiene fastsettes i artikkel 37. Grensene er 150 millioner euro eller høyst 100 pst. av ansvarlig kapital for engasjementer med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, og 25 pst. av ansvarlig kapital for engasjementer med øvrige motparter. Overskridelse av grensene skal meldes fra om til tilsynsmyndigheten etter artikkel 38. Beregning av K-CON for den delen som overstiger grensene følger av artikkel 39. En regel for å motvirke omgåelser av kapitalkravet for K-CON fremgår av artikkel 40. Artikkel 41 gir unntak fra grensene for konsentrasjonsrisiko for visse typer engasjementer, mens artikkel 42 unntar vare- og utslippskvoteforhandlere på visse vilkår fra alle reglene om konsentrasjonsrisiko. Det er ikke fastsatt noen konstant for K-CON i verdipapirforetaksforordningen artikkel 15 nr. 2.

3.2.3 Likviditet

I likhet med CRR inneholder verdipapirforetaksforordningen krav til selskapenes likviditet. Det følger av verdipapirforetaksforordningen artikkel 43 nr. 1 at verdipapirforetak skal ha likvide midler tilsvarende minst en tredjedel av kravet basert på faste kostnader beregnet i samsvar med artikkel 13 nr. 1. Likviditetskravet gjelder i utgangspunktet for både klasse 2- og klasse 3-foretak, men tilsynsmyndigheten kan unnta klasse 3-foretak fra likviditetskravet, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 43 nr. 1 andre ledd. Tilsynsmyndigheten skal underrette Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) om unntak som gis.

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 43 nr. 1 tredje ledd angir hvilke eiendeler som kan anses som likvide eiendeler.

Det følger videre av verdipapirforetaksforordningen artikkel 44 at et verdipapirforetak i ekstraordinære tilfeller kan redusere sine likvide midler dersom tilsynsmyndigheten godkjenner dette. En slik reduksjon kan vare i inntil 30 dager. Etter verdipapirforetaksforordningen artikkel 45 skal verdipapirforetak øke sine likvide eiendeler med 1,6 prosent av det totale beløpet av eventuelle kundegarantier.

3.2.4 Offentliggjøring og rapportering

Kapitalkravsforordningen (CRR) inneholder en rekke offentliggjørings- og rapporteringskrav som gjelder for verdipapirforetak. Disse reglene avløses av verdipapirforetaksforordningen.

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 46 fastsetter hvilken informasjon som skal offentliggjøres samtidig med at verdipapirforetakene publiserer sine årsregnskap. Klasse 2-foretak skal offentliggjøre informasjon om mål og retningslinjer for risikostyring etter artikkel 47, virksomhetsstyring etter artikkel 48, ansvarlig kapital etter artikkel 49, kapitalkrav etter artikkel 50, godtgjørelsespolitikk og godtgjørelsespraksis etter artikkel 51, investeringspolitikk etter artikkel 52 og ESG-risikoer etter artikkel 53.

Klasse 3-foretak er i utgangspunktet unntatt offentliggjøringskravene, men det følger av verdipapirforetaksforordningen artikkel 46 nr. 2 at klasse 3-foretak som utsteder andre godkjente kjernekapitalinstrumenter, skal offentliggjøre informasjon som nevnt i artikkel 47, 49 og 50 samtidig som de offentliggjør sitt årsregnskap.

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 54 fastsetter rapporteringskrav for verdipapirforetak. Det følger blant annet av bestemmelsen at verdipapirforetak skal rapportere til tilsynsmyndigheten om nivået og sammensetningen av ansvarlig kapital, kravene til ansvarlig kapital, beregningen av ansvarlig kapital, foretakets aktivitetsnivå slik at det kan avklares om foretaket tilhører klasse 2 eller 3, samt konsentrasjonsrisiko og likviditetskrav. Klasse 2-foretak skal rapportere kvartalsvis, mens klasse 3-foretak skal rapportere årlig.

Klasse 3-foretak er unntatt fra å rapportere om konsentrasjonsrisiko og likviditetsrisiko dersom det er gitt unntak fra likviditetskravene i artikkel 43, jf. artikkel 54 nr. 2 annet ledd.

Verdipapirforetak som driver med egenhandel eller fulltegningsgaranti, har ytterligere rapporteringskrav etter artikkel 55.

3.2.5 Konsolidering

Verdipapirforetaksforordningen inneholder også regler om konsolidering. Verdipapirforetak skal som hovedregel oppfylle kravene i forordningen på individuelt grunnlag, jf. artikkel 5. Tilsynsmyndigheten kan frita klasse 3-foretak som er datterforetak, fra å oppfylle kravene på individuelt grunnlag dersom nærmere vilkår er oppfylt, jf. artikkel 6 nr. 1 og 2. Tilsynsmyndigheten kan videre frita et verdipapirforetak fra å oppfylle likviditetskravene på individuelt grunnlag dersom verdipapirforetaket er inkludert i et konsolidert tilsyn etter verdipapirforetaksforordningen eller CRR, jf. artikkel 6 nr. 3. Det stilles i disse tilfellene nærmere krav til morselskapets kontroll med verdipapirforetaket, og myndighetene som fører konsolidert tilsyn, må samtykke til fritaket.

Konsolideringsreglene i verdipapirforetaksforordningen benytter enkelte nye koblingsbegreper som er definert i artikkel 4.

Verdipapirforetaksforordningen artikkel 7 og 8 inneholder nærmere regler om konsolidering. Det følger blant annet av artikkel 7 nr. 1 at morverdipapirforetak, morholdingselskap og morholdingselskap i blandet gruppe skal oppfylle forpliktelsene fastsatt i andre del (ansvarlig kapital), tredje del (kapitalkrav), fjerde del (konsentrasjonsrisiko), femte del (likviditet), sjette del (offentliggjøring) og syvende del (rapportering) på grunnlag av sin konsoliderte stilling. Morforetaket og de av dets datterforetak som er omfattet av verdipapirforetaksforordningen, skal opprette en egnet organisasjonsstruktur og egnede internkontrollordninger for å sikre at dataene som er nødvendige for konsolidering, behandles og oversendes på egnet måte. Morforetaket skal særlig sikre at datterforetak som ikke er omfattet av forordningen, innfører bestemmelser, framgangsmåter og ordninger for å sikre tilfredsstillende konsolidering.

Tilsynsmyndigheten kan frita morforetaket fra å oppfylle kravene i forordningens femte del (likviditet) ut fra hensyn til verdipapirforetaksgruppens art, omfang og kompleksitet, jf. artikkel 7 nr. 4.

For gruppestrukturer som anses som tilstrekkelig enkle, kan tilsynsmyndigheten tillate forenklede gruppekapitalkrav istedenfor konsolidering etter artikkel 7, forutsatt at verdipapirforetaksgruppen som helhet ikke utgjør noen vesentlig risiko for kunder eller for markedet som ellers ville medføre at tilsynet skulle gjennomføres på konsolidert grunnlag, jf. verdipapirforetaksforordningen artikkel 8.

3.2.6 Overgangsregler

Verdipapirforetaksforordningen inneholder overgangsregler i artikkel 57, 58 og 59. Overgangsreglene er tilpasset i EØS-komitebeslutningen.

3.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet trekker frem at bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 9 VIII (§§ 9-39 til 9-49) omfatter forhold som i sin helhet reguleres av verdipapirforetaksforordningen og verdipapirforetaksdirektivet. Finanstilsynet foreslår at bestemmelsene oppheves og erstattes av nye bestemmelser som gjennomfører verdipapirforetaksforordningen og -direktivet.

Finanstilsynet viser til at verdipapirforetaksforordningen skal gjennomføres i norsk rett ved henvisning, med de tilpasningene som følger av EØS-komiteens beslutning og EØS-avtalen for øvrig. Finanstilsynet viser videre til at EU-lovgivningens systematikk med verdipapirforetaksforordningen som en overordnet lovgivning supplert med delegerte rettsakter, tilsier at forordningen gjennomføres i verdipapirhandelloven, og at de delegerte rettsaktene gjennomføres ved forskrift hjemlet i lovbestemmelsen. Finanstilsynet foreslår at verdipapirforetaksforordningen gjennomføres i ny § 9-39 i verdipapirhandelloven, og at departementet gis hjemmel til å gi utfyllende regler i forskrift.

Finanstilsynet bemerker at det følger direkte av verdipapirforetaksforordningen at foretak som blir kategorisert som klasse 1-foretak, skal følge CRR. Det er derfor ikke etter Finanstilsynets vurdering behov for å presisere dette i gjennomføringsbestemmelser. Finanstilsynet viser imidlertid til at det bør presiseres at klasse 1-foretak skal være omfattet av bestemmelsene som gjennomfører CRD avdeling VII og VIII, og av de nasjonale tilpasningene til CRR og CRD som følger av CRR/CRD-forskriften. Finanstilsynet foreslår at klasse 1-foretakene skal følge de reglene som gjelder for kredittforetak der finansforetaksloven med forskrifter oppstiller ulike krav til banker og kredittforetak.

3.4 Høringsinstansenes syn

Finans Norge og Verdipapirforetakenes Forbund har uttalt seg i høringen. Øvrige høringsinstanser har ikke hatt merknader.

Finans Norge uttaler blant annet følgende:

«Finans Norge har ingen merknader til hovedtrekkene i den foreslåtte gjennomføringen. IFR og IFD er i utgangspunktet et fullharmonisert regelverk som ikke overlater mye nasjonalt handlingsrom til gjennomføringen. IFD inneholder imidlertid enkelte nasjonale valg med hensyn til godtgjørelsesreglene og det administrative sanksjonsregimet, som kommenteres nærmere nedenfor.»

Verdipapirforetakenes Forbund slutter seg til forslaget om justering av minste startkapital for verdipapirforetak og har videre enkelte kommentarer til samordning av ulike K-faktorer. Verdipapirforetakenes Forbund viser til reguleringen av hvordan de ulike K-faktorene virker sammen og påpeker at forholdet mellom K-AUM og K-ASA ikke synes å være harmonisert uten at begrunnelsen for en eventuell manglende harmonisering fremgår av verdipapirforetaksforordningen eller utkast til RTS. Etter Verdipapirforetakenes Forbunds oppfatning har det formodningen mot seg at det ikke skal foretas noen samordning av K-AUM og K-ASA. Verdipapirforetakenes Forbund ber om at det foretas en vurdering av hvorvidt reglene faktisk skal forstås slik at de to kapitalkravene ikke skal samordnes.

Advokatfirmaet Schjødt har kommet med innspill i etterkant av høringen ved brev 1. april 2025 til Finansdepartementet. Advokatfirmaet Schjødt viser til at verdipapirforetaksforordningen åpner for at nasjonale myndigheter kan unnta verdipapirforetak i klasse 3 fra likviditetskravet. De mener at unntaket bør gjennomføres, og at det bør følge av et nytt ledd i verdipapirhandelloven § 9-39 eller 9-42, fremfor forskrift. Forslaget begrunnes i hensynet til reduksjon av administrative byrder. Det vises til at klasse 3-verdipapirforetak ikke representerer noen relevant risiko for finansiell stabilitet som skulle begrunne et ytterligere likviditetskrav med tilhørende rapporteringskrav.

3.5 Departementets vurdering

Finansdepartementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering og forslag til gjennomføring av verdipapirforetaksforordningen i norsk rett. Forordningen skal gjennomføres i norsk rett ved henvisning, med de tilpasningene som følger av EØS-komiteens beslutning og EØS-avtalen for øvrig. Finansdepartementet foreslår i likhet med Finanstilsynet at verdipapirforetaksforordningen gjennomføres i en ny bestemmelse i verdipapirhandelloven § 9-39.

Verdipapirforetaksforordningen suppleres av delegerte rettsakter, som i samsvar med tidligere praksis vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift. Finansdepartementet foreslår en hjemmel til å gi utfyllende regler i forskrift. Det vises til lovforslaget § 9-39 fjerde ledd.

Gjeldende regler i verdipapirhandelloven kapittel 9 VIII (§§ 9-39 til 9-49) omfatter forhold som i sin helhet reguleres av verdipapirforetaksforordningen og verdipapirforetaksdirektivet. Finansdepartementet foreslår derfor at bestemmelsene oppheves og erstattes av nye bestemmelser som gjennomfører verdipapirforetaksforordningen og verdipapirforetaksdirektivet.

Når det gjelder Verdipapirforetakenes Forbund sitt spørsmål knyttet til samordning av K-AUM og K-ASA viser departementet til at EBA i sitt utkast til utfyllende tekniske standarder for beregning av K-faktorer i verdipapirforetaksforordningen, har presisert forholdet mellom K-faktorene ASA, AUM og CMH. Etter utkastet gjøres enkelte unntak for å unngå dobbelttelling ved beregning av K-faktorene. Samordning av AUM og ASA er derimot ikke nevnt. Departementet tolker verdipapirforetaksforordningen slik at hver enkelt K-faktor representerer ulike risikoer knyttet til verdipapirforetakenes virksomhet, og at K-AUM og K-ASA dermed må beregnes på den samme kapitalen når ikke noe annet følger av forordningen.

Verdipapirforetaksforordningen inneholder i artikkel 43 nr. 1 annet ledd hjemmel for tilsynsmyndigheten til å unnta klasse 3-foretak fra likviditetskravet. Departementet viser til at forordningen er foreslått gjennomført i verdipapirhandelloven § 9-39 og at hjemmelen for unntaket følger direkte av forordningen. Etter departementets vurdering er det ikke behov for en egen unntakshjemmel i verdipapirhandelloven utover dette.

Det vises til lovforslaget ny § 9-39.