Prop. 156 LS (2024–2025)

Endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/2034 og forordning (EU) 2019/2033

Til innholdsfortegnelse

2 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 av 27. november 2019 om tilsyn med verdipapirforetak og om endring av direktiv 2002/87/EF, 2009/65/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/59/EU og 2014/65/EU

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 53 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank1,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,2

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Et solid tilsyn er en integrert del av de reguleringsvilkårene som gjelder for finansinstitusjoner som yter tjenester i Unionen. Når det gjelder tilsynsmessig behandling og tilsyn, er verdipapirforetak, sammen med kredittinstitusjoner, omfattet av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/20134 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU,5 mens tillatelse og øvrige krav til organisasjon og atferd er fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU.6

  • 2) De eksisterende tilsynsordningene i henhold til forordning (EU) nr. 575/2013 og direktiv 2013/36/EU er i stor grad basert på etterfølgende endringer av de internasjonale reguleringsstandardene som Basel-komiteen for banktilsyn har fastsatt for store bankkonserner, og tar bare delvis hensyn til de særlige risikoene som er forbundet med mange verdipapirforetaks ulike virksomheter. De særlige sårbarhetene og risikoene som er forbundet med disse verdipapirforetakene, bør derfor håndteres videre gjennom effektive, hensiktsmessige og forholdsmessige tilsynsordninger på unionsplan som bidrar til å sikre like konkurransevilkår i hele Unionen, som sikrer et effektivt tilsyn, samtidig som kostnadene til regeletterlevelse holdes under kontroll, og som sikrer tilstrekkelig med kapital til verdipapirforetaks risikoer.

  • 3) Et forsvarlig tilsyn bør sikre at verdipapirforetak forvaltes på en velordnet måte og i kundenes beste interesse. Det bør ta hensyn til verdipapirforetaks og deres kunders evne til å innlate seg på overdreven risikotaking og til de forskjellige gradene av risiko som verdipapirforetak påtar seg og utgjør. Et slikt tilsyn bør dessuten forsøke å unngå å pålegge verdipapirforetak en uforholdsmessig stor administrativ byrde. Samtidig bør et slikt tilsyn gjøre det mulig å finne en balanse mellom å sikre verdipapirforetaks sikkerhet og soliditet og å unngå urimelige kostnader som kan undergrave levedyktigheten i deres forretningsvirksomhet.

  • 4) Mange av kravene som følger av regelverket i forordning (EU) nr. 575/2013 og direktiv 2013/36/EU, er utformet for å håndtere risikoer som er felles for kredittinstitusjoner. De eksisterende kravene er derfor i stor grad tilpasset for å bevare kredittinstitusjoners evne til å gi lån gjennom konjunktursykluser og for å beskytte innskytere og skattebetalere mot et eventuelt sammenbrudd, og de er ikke utformet for å ta høyde for alle de ulike risikoprofilene til verdipapirforetak. Verdipapirforetak har ikke store porteføljer av lån til ikke-profesjonelle kunder og til foretak og mottar ikke innskudd. Sannsynligheten for at deres sammenbrudd kan ha en negativ innvirkning på den overordnede finansielle stabiliteten, er lavere enn for kredittinstitusjoner, men verdipapirforetak utgjør likevel en risiko som må håndteres gjennom et solid regelverk. De risikoene som de fleste verdipapirforetak står overfor og utgjør, er dermed vesentlig forskjellige fra de risikoene kredittinstitusjoner står overfor og utgjør, og slike forskjeller bør gjenspeiles tydelig i Unionens tilsynsregelverk.

  • 5) Forskjeller i anvendelsen av det nåværende tilsynsregelverket i ulike medlemsstater utgjør en trussel mot like konkurransevilkår for verdipapirforetak i Unionen og hindrer investorenes tilgang til nye muligheter og bedre metoder for risikostyring. Disse forskjellene skyldes at det er komplisert å anvende regelverket på ulike verdipapirforetak på grunnlag av de tjenestene de yter, dersom visse nasjonale myndigheter tilpasser eller forenkler anvendelsen i sin nasjonale rett eller praksis. Ettersom det nåværende tilsynsregelverket ikke tar hensyn til alle de risikoene som visse typer av verdipapirforetak står overfor og utgjør, er det blitt anvendt store kapitalkravstillegg på visse verdipapirforetak i en del medlemsstater. Det bør fastsettes ensartede bestemmelser om disse risikoene for å sikre et harmonisert tilsyn med verdipapirforetak i hele Unionen.

  • 6) Det kreves derfor en særlig tilsynsordning for verdipapirforetak som ikke er systemviktige på grunn av sin størrelse og innbyrdes forbindelser med andre finansielle og økonomiske aktører. Systemviktige verdipapirforetak bør imidlertid fortsatt være omfattet av det nåværende tilsynsregelverket i henhold til forordning (EU) nr. 575/2013 og direktiv 2013/36/EU. Disse verdipapirforetakene utgjør en undergruppe av verdipapirforetak som regelverket i forordning (EU) nr. 575/2013 og i direktiv 2013/36/EU på det nåværende tidspunktet får anvendelse på, og som ikke omfattes av særlige unntak fra noen av deres prinsipielle krav. De verdipapirforetakene som er størst og mest innbyrdes forbundne, har forretningsmodeller og risikoprofiler som ligner på dem som gjelder for betydelige kredittinstitusjoner. De yter «banklignende» tjenester og påtar seg risiko i betydelig omfang. Videre er systemviktige verdipapirforetak så store og har forretningsmodeller og risikoprofiler av en slik art at de utgjør en trussel mot stabile og velfungerende finansmarkeder på linje med store kredittinstitusjoner. Det er derfor hensiktsmessig at disse verdipapirforetakene fortsatt omfattes av bestemmelsene i forordning (EU) nr. 575/2013 og direktiv 2013/36/EU.

  • 7) Det er mulig at verdipapirforetak som handler for egen regning, som stiller fulltegningsgaranti for finansielle instrumenter eller plasserer finansielle instrumenter på grunnlag av et bindende tilsagn i betydelig omfang, eller som er clearingmedlemmer i sentrale motparter, har forretningsmodeller og risikoprofiler som ligner på dem som gjelder for kredittinstitusjoner. På grunn av sin størrelse og virksomhet er det mulig at slike verdipapirforetak utgjør en risiko for den finansielle stabiliteten som kan sammenlignes med den risikoen som kredittinstitusjoner utgjør. Vedkommende myndigheter bør ha mulighet til å kreve at de fortsatt er underlagt samme tilsynsmessige behandling som kredittinstitusjoner som omfattes av forordning (EU) nr. 575/2013, og at de skal oppfylle tilsynskravene i direktiv 2013/36/EU.

  • 8) I visse medlemsstater kan de vedkommende myndighetene som har ansvaret for tilsyn med verdipapirforetak, være andre enn de myndighetene som har ansvaret for tilsyn med markedsatferd. Det er derfor nødvendig å opprette en ordning for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom disse myndighetene for å sikre et harmonisert tilsyn med verdipapirforetak i hele Unionen som fungerer raskt og effektivt.

  • 9) Et verdipapirforetak kan handle gjennom et clearingmedlem i en annen medlemsstat. I en slik situasjon bør det innføres en ordning for utveksling av opplysninger mellom de berørte vedkommende myndighetene i de ulike medlemsstatene. En slik ordning bør gjøre det mulig å utveksle opplysninger mellom den vedkommende myndigheten som har ansvaret for tilsynet med verdipapirforetaket, og enten den myndigheten som fører tilsyn med clearingmedlemmet, eller den myndigheten som fører tilsyn med den sentrale motparten om den modellen og de parametrene som benyttes for å beregne verdipapirforetakets marginkrav, dersom en slik beregningsmetode benyttes som grunnlag for verdipapirforetakets krav til ansvarlig kapital.

  • 10) For å fremme harmonisering av tilsynsstandarder og -praksis i Unionen bør Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/20107 (EBA), i nært samarbeid med Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/20108 (ESMA), også framover ha hovedansvaret for å samordne og utvikle tilsynspraksis når det gjelder tilsynet med verdipapirforetak innenfor Det europeiske finanstilsynssystem (ESFS).

  • 11) Størrelsen på den startkapitalen som et verdipapirforetak må ha, bør være basert på de tjenestene og den virksomheten som verdipapirforetaket har tillatelse til å yte og utøve i henhold til direktiv 2014/65/EU. Medlemsstatenes mulighet til på den ene side å redusere kravet til størrelsen på startkapitalen i visse situasjoner i henhold til direktiv 2013/36/EU og det forholdet at det nevnte direktivet på den annen side ikke er gjennomført på samme måte overalt, har ført til en situasjon der kravet til størrelsen på startkapitalen varierer i Unionen. For å gjøre slutt på denne fragmenteringen bør kravet til størrelsen på startkapitalen harmoniseres for alle verdipapirforetak i Unionen. Med henblikk på å redusere hindringene for adgang til markedet, som på det nåværende tidspunktet eksisterer for multilaterale handelsfasiliteter (MHF-er) og organiserte handelsfasiliteter (OHF-er), bør startkapitalen for verdipapirforetak som driver en MHF eller en OHF, fastsettes til det beløpet som er angitt i dette direktivet. Dersom et verdipapirforetak som har tillatelse til å drive en OHF, også har fått tillatelse til å handle for egen regning på vilkårene fastsatt i artikkel 20 i direktiv 2014/65/EU, bør verdipapirforetakets startkapital fastsettes til det beløpet som er angitt i dette direktivet.

  • 12) Selv om verdipapirforetak ikke lenger bør være omfattet av virkeområdet for forordning (EU) nr. 575/2013 eller direktiv 2013/36/EU, bør visse begreper som brukes i forbindelse med disse regelverksaktene, beholde sin anerkjente betydning. For å muliggjøre og lette en enhetlig tolkning av slike begreper når de anvendes i unionsrettsakter, bør henvisninger i slike rettsakter til verdipapirforetaks startkapital, til vedkommende myndigheters tilsynsmyndighet når det gjelder verdipapirforetak, til verdipapirforetaks interne kapitalvurderingsprosess, til vedkommende myndigheters tilsyns- og evalueringsprosess for verdipapirforetak og til bestemmelsene om styring og godtgjørelse som får anvendelse på verdipapirforetak, forstås som henvisninger til de tilsvarende bestemmelsene i dette direktivet.

  • 13) Et velfungerende indre marked forutsetter at ansvaret for tilsynet med et verdipapirforetak, særlig når det gjelder dets solvens og finansielle soliditet, ligger hos den vedkommende myndigheten i verdipapirforetakets hjemstat. For også å oppnå et effektivt tilsyn med verdipapirforetak i andre medlemsstater, der de yter tjenester eller har en filial, bør det sikres et tett samarbeid med og utveksling av opplysninger med de vedkommende myndighetene i disse medlemsstatene.

  • 14) For å få opplysninger og føre tilsyn, og særlig for å sikre stabiliteten i finanssystemet, bør vedkommende myndigheter i vertsstatene i enkelttilfeller kunne foreta kontroller på stedet og undersøke virksomheten til verdipapirforetaks filialer på deres territorium, og kreve opplysninger om disse filialenes virksomhet. Hjemstaten bør imidlertid fortsatt ha ansvaret for å føre tilsyn med disse filialene.

  • 15) For å verne forretningsmessig følsomme opplysninger bør vedkommende myndigheter være underlagt taushetsplikt når de utfører sine tilsynsoppgaver, og når de utveksler fortrolige opplysninger.

  • 16) For å styrke tilsynet med verdipapirforetak og vernet av verdipapirforetaks kunder bør revisorene foreta sin kontroll på en upartisk måte og umiddelbart underrette de vedkommende myndighetene om forhold som vil kunne få alvorlige følger for et verdipapirforetaks finansielle stilling eller dets forvaltnings- og regnskapsmessige organisering.

  • 17) I forbindelse med anvendelsen av dette direktivet bør personopplysninger behandles i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/6799 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1725.10 I de tilfellene der dette direktivet tillater utveksling av personopplysninger med tredjeland, bør de relevante bestemmelsene i kapittel V i forordning (EU) 2016/679 og kapittel V i forordning (EU) 2018/1725 få anvendelse.

  • 18) For å sikre at forpliktelsene fastsatt i dette direktivet og i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/203311 overholdes, bør medlemsstatene fastsette administrative sanksjoner og andre administrative tiltak som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende. For å sikre at administrative sanksjoner virker avskrekkende, bør de offentliggjøres, unntatt i visse klart definerte tilfeller. For at kunder og investorer skal kunne treffe en velfundert beslutning om sine investeringsmuligheter, bør disse kundene og investorene ha tilgang til opplysninger om administrative sanksjoner og andre administrative tiltak som ilegges og treffes for verdipapirforetak.

  • 19) For å kunne avdekke overtredelser av nasjonale bestemmelser som innarbeider dette direktivet i nasjonal rett, og av forordning (EU) nr. 2019/2033, bør vedkommende myndigheter ha nødvendig undersøkelsesmyndighet og innføre effektive og raske ordninger for rapportering av mulige og faktiske overtredelser.

  • 20) Verdipapirforetak som ikke anses som små og ikke innbyrdes forbundne, bør ha en tilgjengelig ansvarlig kapital som med hensyn til mengde, kvalitet og fordeling er tilstrekkelig til å dekke de særlige risikoene som de er eller kan bli eksponert mot. Vedkommende myndigheter bør sikre at verdipapirforetak har innført strategier og framgangsmåter som er tilstrekkelige til at de kan vurdere og opprettholde en tilstrekkelig ansvarlig kapital. Vedkommende myndigheter bør også kunne kreve at små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak, anvender lignende krav dersom det er hensiktsmessig.

  • 21) Tilsyns- og evalueringsmyndighet bør fortsatt være et viktig reguleringsverktøy som gjør det mulig for vedkommende myndigheter å vurdere kvalitative elementer, herunder intern styring og internkontroller, prosesser og framgangsmåter for risikostyring, og om nødvendig fastsette tilleggskrav, herunder særlig i forbindelse med krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav, særlig for verdipapirforetak som ikke anses som små og ikke innbyrdes forbundne, og når den vedkommende myndigheten anser det som berettiget og hensiktsmessig også for små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak.

  • 22) Prinsippet om lik lønn til mannlige og kvinnelige arbeidstakere for samme arbeid eller arbeid av samme verdi er fastsatt i artikkel 157 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV). Dette prinsippet bør anvendes konsekvent av verdipapirforetakene. For å tilpasse godtgjørelsen til verdipapirforetakets risikoprofil og for å sikre like konkurransevilkår bør verdipapirforetak være underlagt klare prinsipper med hensyn til ordninger for foretaksstyring og godtgjørelsesregler, som er kjønnsnøytrale, og som tar hensyn til forskjellene mellom kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak bør imidlertid unntas fra disse reglene ettersom bestemmelsene om godtgjørelse og foretaksstyring fastsatt i direktiv 2014/65/EU er tilstrekkelig omfattende for disse typene av verdipapirforetak.

  • 23) På samme måte viste Kommisjonens rapport av 28. juli 2016 om vurdering av godtgjørelsesreglene i henhold til direktiv 2013/36/EU og forordning (EU) nr. 575/2013 at kravene til utsettelse og utbetaling i form av instrumenter som fastsatt i direktiv 2013/36/EU, ikke er hensiktsmessige for små og ikke-komplekse verdipapirforetak eller for medarbeidere med lav variabel godtgjørelse. For å sikre en tilsynsmessig tilnærming og like konkurransevilkår er det nødvendig å fastsette klare, konsekvente og harmoniserte kriterier for identifisering av verdipapirforetak og enkeltpersoner som er unntatt fra disse kravene. Med tanke på den viktige rollen som høytlønnede spiller når det gjelder å styre verdipapirforetaks virksomhet og langsiktige resultater, bør det sikres et effektivt tilsyn med godtgjørelsespraksisen og utviklingen med hensyn til høytlønnede. Vedkommende myndigheter bør derfor kunne overvåke godtgjørelsen til høytlønnede.

  • 24) Det er også hensiktsmessig å gi verdipapirforetak en viss fleksibilitet når det gjelder hvordan verdipapirforetak bruker instrumenter som ikke er kontantinstrumenter, til å utbetale variabel godtgjørelse, forutsatt at slike instrumenter er effektive for å nå målet om å forene medarbeidernes interesser og interessene til ulike berørte parter, for eksempel interessene til aksjeeiere og kreditorer, og hvordan de bidrar til å tilpasse den variable godtgjørelsen til verdipapirforetakets risikoprofil.

  • 25) Verdipapirforetaks inntekter i form av gebyrer, provisjoner og andre inntekter i forbindelse med yting av forskjellige investeringstjenester er svært flyktige. En begrensning av den variable delen av godtgjørelsen til en andel av den faste delen av godtgjørelsen vil kunne påvirke verdipapirforetakets evne til å redusere godtgjørelsen i perioder med reduserte inntekter og øke verdipapirforetakets grunnlag for faste kostnader, noe som igjen vil kunne utgjøre en risiko for verdipapirforetakets evne til å tåle perioder med økonomisk nedgang eller reduserte inntekter. For å unngå en slik risiko bør det ikke fastsettes en øvre grense for forholdet mellom den variable og faste delen av godtgjørelsen for verdipapirforetak som ikke er systemviktige. Disse verdipapirforetakene bør isteden selv fastsette egnede grenser. Dette direktivet bør imidlertid ikke hindre medlemsstatene i å gjennomføre tiltak i nasjonal rett som har som formål å pålegge verdipapirforetak strengere krav med hensyn til en øvre grense for forholdet mellom den variable og faste delen av godtgjørelsen. Dette direktivet bør heller ikke være til hinder for at medlemsstatene pålegger alle eller bestemte typer av verdipapirforetak en slik grense.

  • 26) Dette direktivet bør ikke være til hinder for at medlemsstatene vedtar strengere regler med hensyn til godtgjørelsen når verdipapirforetak mottar ekstraordinær finansiell støtte fra det offentlige.

  • 27) Det brukes forskjellige styringsstrukturer i medlemsstatene. I de fleste tilfellene brukes en ledelseskultur på ett eller to nivåer. Definisjonene fastsatt i dette direktivet er ment å omfatte alle eksisterende strukturer uten å anbefale noen av dem. Deres praktiske formål er fastsettelse av regler for å oppnå et bestemt resultat uansett hvilken nasjonal selskapslovgivning som får anvendelse på en institusjon i den enkelte medlemsstaten. Definisjonene bør derfor ikke påvirke den allmenne kompetansefordelingen i samsvar med nasjonal selskapsrett.

  • 28) Ledelsesorgan bør forstås som organer som har ledelsesfunksjoner og tilsynsfunksjoner. Ledelsesorganers myndighet og struktur varierer fra medlemsstat til medlemsstat. I medlemsstater der ledelsesorganer har en ettnivåstruktur, utfører ett styre vanligvis både ledelses- og tilsynsoppgaver. I medlemsstater med et tonivåsystem utøves tilsynsfunksjonen av et atskilt tilsynsorgan som ikke har noen ledelsesfunksjoner, og ledelsesfunksjonen utøves av et særskilt styre som er ansvarlig for den daglige ledelsen av foretaket. Følgelig tildeles de ulike enhetene innenfor ledelsesorganet forskjellige oppgaver.

  • 29) Som svar på offentlighetens voksende krav om skatteinnsyn og for å fremme verdipapirforetaks samfunnsansvar er det hensiktsmessig å kreve at verdipapirforetak, med mindre de anses som små og ikke innbyrdes forbundne, hvert år offentliggjør visse opplysninger, herunder opplysninger om fortjeneste, betalt skatt og eventuelle offentlige tilskudd som de har mottatt.

  • 30) For å håndtere risikoer i konserner som bare omfatter verdipapirforetak, bør den metoden for konsolidering av tilsynsformål som kreves i henhold til forordning (EU) 2019/2033 for konserner som bare omfatter verdipapirforetak, ledsages av en gruppekapitaltest for enklere gruppestrukturer. Utpekingen av en gruppetilsynsmyndighet bør imidlertid i begge tilfeller baseres på de samme prinsippene som får anvendelse når det gjelder tilsyn på konsolidert grunnlag i henhold til direktiv 2013/36/EU. For å sikre et velfungerende samarbeid bør de sentrale elementene i samordningstiltakene, og særlig opplysningskravene i krisesituasjoner eller samarbeids- og samordningsavtaler, ligne de sentrale elementene i den samordningen som skal anvendes i forbindelse med det felles regelverket for kredittinstitusjoner.

  • 31) Kommisjonen bør kunne legge fram for Rådet rekommandasjoner om forhandlinger av avtaler mellom Unionen og tredjeland om praktisk utøvelse av tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten for verdipapirforetak, hvis morforetak er etablert i tredjeland, og for verdipapirforetak som utøver virksomhet i tredjeland, og hvis morforetak er etablert i Unionen. Dessuten bør medlemsstatene og EBA også kunne inngå samarbeidsavtaler med tredjeland for å utføre sine tilsynsoppgaver.

  • 32) For å sikre rettssikkerhet og unngå overlappinger mellom det nåværende tilsynsregelverket, som får anvendelse på både kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, og på dette direktivet, bør forordning (EU) nr. 575/2013 og direktiv 2013/36/EU endres slik at verdipapirforetak unntas fra deres virkeområde. Verdipapirforetak som inngår i et bankkonsern, bør imidlertid også være omfattet av de bestemmelsene i forordning (EU) nr. 575/2013 og i direktiv 2013/36/EU som er relevante for bankkonsernet, for eksempel reglene om konsolidering for tilsynsformål fastsatt i artikkel 11–24 i forordning (EU) nr. 575/2013, og bestemmelsene om mellomliggende morforetak i Unionen som nevnt i artikkel 21b i direktiv 2013/36/EU.

  • 33) Det er nødvendig å spesifisere hvilke tiltak foretakene må treffe for å kontrollere om de omfattes av definisjonen av en kredittinstitusjon som fastsatt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, og de må derfor innhente tillatelse til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon. Ettersom visse verdipapirforetak allerede utøver den virksomheten som er oppført i avsnitt A nr. 3 og 6 i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU, er det også nødvendig å sikre klarhet med hensyn til kontinuiteten i alle tillatelser som gis til slik virksomhet. Det er særlig viktig at vedkommende myndigheter sikrer at overgangen fra det nåværende tilsynsregelverket til det nye gir tilstrekkelig rettssikkerhet for verdipapirforetak.

  • 34) For å sikre et effektivt tilsyn er det viktig at foretak som oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, søker om tillatelse til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon. Vedkommende myndigheter bør derfor ha mulighet til å ilegge foretak som ikke søker om slik tillatelse, sanksjoner.

  • 35) Endringen av definisjonen av «kredittinstitusjon» i forordning (EU) nr. 575/2013 ved forordning (EU) 2019/2033 kan, fra sistnevntes ikrafttredelse, omfatte verdipapirforetak som allerede utøver virksomhet på grunnlag av en tillatelse utstedt i samsvar med direktiv 2014/65/EU. Disse foretakene bør i henhold til sin tillatelse kunne fortsette å utøve virksomhet som verdipapirforetak inntil det gis tillatelse til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon. Disse verdipapirforetakene bør inngi en søknad om tillatelse til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon senest når gjennomsnittet av deres samlede månedlige eiendeler utgjør eller overstiger en av de terskelverdiene som er fastsatt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013 i en sammenhengende tolvmånedersperiode. Dersom verdipapirforetak oppnår en av terskelverdiene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013 fra og med ikrafttredelsesdatoen for dette direktivet, bør gjennomsnittet av deres samlede månedlige eiendeler beregnes samtidig som det tas hensyn til den sammenhengende tolvmånedersperioden forut for denne datoen. Disse verdipapirforetakene bør søke om tillatelse til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon innen ett år og én dag etter at dette direktivet er trådt i kraft.

  • 36) Endringen av definisjonen av «kredittinstitusjon» i forordning (EU) nr. 575/2013 ved forordning (EU) 2019/2033 kan også påvirke foretak som allerede har søkt om tillatelse til å utøve virksomhet som verdipapirforetak i henhold til direktiv 2014/65/EU, og som søknaden fortsatt er under behandling for. Slike søknader bør overføres til de vedkommende myndighetene i henhold til direktiv 2013/36/EU og behandles i samsvar med bestemmelsene om tillatelse fastsatt i det nevnte direktivet dersom foretakets planlagte samlede eiendeler utgjør eller overstiger en av terskelverdiene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013.

  • 37) Foretak nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013 bør også være underlagt alle krav til adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon som fastsatt i avdeling III i direktiv 2013/36/EU, herunder bestemmelsene om tilbakekalling av tillatelse i samsvar med artikkel 18 i det nevnte direktivet. Artikkel 18 i det nevnte direktivet bør imidlertid endres for å sikre at vedkommende myndigheter kan tilbakekalle tillatelsen til en kredittinstitusjon dersom kredittinstitusjonen benytter sin tillatelse utelukkende til å utøve den virksomheten som er nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, og i en sammenhengende femårsperiode har hatt samlede eiendeler som i gjennomsnitt har ligget under terskelverdiene i den nevnte bokstaven.

  • 38) I henhold til artikkel 39 i direktiv 2014/65/EU er tredjelandsforetak som yter finansielle tjenester i Unionen, omfattet av nasjonale ordninger som kan kreve at det opprettes en filial i en medlemsstat. For å legge til rette for regelmessig overvåking og vurdering av virksomhet som utøves av tredjelandsforetak gjennom filialer i Unionen, bør vedkommende myndigheter underrettes om omfanget av de tjenestene og den virksomheten som ytes og utøves gjennom filialer på deres territorium.

  • 39) Spesifikke krysshenvisninger i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF,12 2011/61/EU13 og 2014/59/EU14 til bestemmelser i forordning (EU) nr. 575/2013 og i direktiv 2013/36/EU, som ikke lenger får anvendelse på verdipapirforetak fra og med den datoen dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033 får anvendelse, bør forstås som henvisninger til de tilsvarende bestemmelsene i dette direktivet og i forordning (EU) 2019/2033.

  • 40) EBA har i samarbeid med ESMA utarbeidet en rapport som bygger på grundige bakgrunnsanalyser, innsamling av opplysninger og samråd om en skreddersydd tilsynsordning for alle ikke systemviktige verdipapirforetak, som ligger til grunn for det reviderte tilsynsregelverket for verdipapirforetak.

  • 41) For å sikre en harmonisert anvendelse av dette direktivet bør EBA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi nærmere kriteriene for når visse verdipapirforetak skal omfattes av forordning (EU) nr. 575/2013, for å angi hvilke opplysninger de vedkommende myndighetene i hjemstatene og i vertsstatene bør utveksle i forbindelse med tilsyn, for å fastsette hvordan verdipapirforetak bør vurdere omfanget av sin virksomhet i forbindelse med kravene til intern styring og særlig for å vurdere hvorvidt de utgjør små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak. Tekniske reguleringsstandarder bør også angi hvilke kategorier av medarbeidere hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på foretakenes risikoprofil med hensyn til bestemmelsene om godtgjørelse, og angi hvilke andre godkjente kjernekapitalinstrumenter og tilleggskapitalinstrumenter som kan anses som variabel godtgjørelse. Endelig bør tekniske reguleringsstandarder angi hvilke elementer som skal inngå i vurderingen av særlige likviditetsrisikoer, vedkommende myndigheters anvendelse av tilleggskrav til ansvarlig kapital og tilsynskollegienes virkemåte. Kommisjonen bør utfylle dette direktivet ved å vedta tekniske reguleringsstandarder som EBA utarbeider ved hjelp av delegerte rettsakter i henhold til artikkel 290 i TEUV og i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010. Kommisjonen og EBA bør sikre at disse tekniske reguleringsstandardene kan anvendes av alle berørte verdipapirforetak på en måte som står i forhold til disse verdipapirforetakenes og deres virksomhets art, omfang og kompleksitet.

  • 42) Kommisjonen bør også gis myndighet til å vedta tekniske gjennomføringsstandarder utarbeidet av ESMA for utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter og offentliggjøringskrav for vedkommende myndigheter og tekniske gjennomføringsstandarder utarbeidet av ESMA ved hjelp av gjennomføringsrettsakter i henhold til artikkel 291 i TEUV og i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1093/2010 og artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

  • 43) For å sikre ensartet anvendelse av dette direktivet og ta hensyn til utviklingen på finansmarkedene bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen for å utfylle dette direktivet ved å klargjøre definisjonene i dette direktivet, verdipapirforetaks ansvarlige kapital og risikovurderinger samt vedkommende myndigheters tilsyns- og evalueringsmyndighet. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.15 For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidingen av delegerte rettsakter.

  • 44) Ettersom målet for dette direktivet, som er å opprette en effektiv og forholdsmessig tilsynsramme for å sikre at verdipapirforetak som har tillatelse til å utøve virksomhet i Unionen, kan gjøre dette på et solid finansielt grunnlag og forvaltes på en velordnet måte, herunder i kundenes beste interesse, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av dets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i den nevnte artikkelen går dette direktivet ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

  • 45) I samsvar med den felles politiske erklæringen fra medlemsstatene og Kommisjonen av 28. september 2011 om forklarende dokumenter16 har medlemsstatene forpliktet seg til at underretningen om innarbeidingstiltakene i berettigede tilfeller skal følges av et eller flere dokumenter som forklarer sammenhengen mellom et direktivs bestanddeler og de tilsvarende delene av de nasjonale innarbeidingsdokumentene. Med hensyn til dette direktivet anser regelgiveren at oversendingen av slike dokumenter er berettiget.

VEDTATT DETTE DIREKTIVET:

Avdeling I

Formål, virkeområde og definisjoner

Artikkel 1

Formål

Dette direktivet fastsetter regler om

  • a) verdipapirforetaks startkapital,

  • b) vedkommende myndigheters tilsynsmyndighet og -verktøyer for å føre tilsyn med verdipapirforetak,

  • c) vedkommende myndigheters tilsyn med verdipapirforetak på en måte som er forenlig med reglene fastsatt i forordning (EU) 2019/2033,

  • d) offentliggjøringskrav for vedkommende myndigheter på området regulering av og tilsyn med verdipapirforetak.

Artikkel 2

Virkeområde

  • 1. Dette direktivet får anvendelse på verdipapirforetak som har tillatelse og er underlagt tilsyn i henhold til direktiv 2014/65/EU.

  • 2. Som unntak fra nr. 1 får avdeling IV og V i dette direktivet ikke anvendelse på verdipapirforetak nevnt i artikkel 1 nr. 2 og 5 i forordning (EU) 2019/2033, som skal underlegges tilsyn for å kontrollere at det oppfyller tilsynskravene i avdeling VII og VIII i direktiv 2013/36/EU i samsvar med artikkel 1 nr. 2 andre ledd og artikkel 1 nr. 5 tredje ledd i forordning (EU) 2019/2033.

Artikkel 3

Definisjoner

  • 1. I dette direktivet menes med

    • 1) «foretak som yter tilknyttede tjenester» foretak som har som hovedvirksomhet å eie eller forvalte fast eiendom, yte databehandlingstjenester eller utøve lignende virksomhet som er knyttet til en eller flere verdipapirforetaks hovedvirksomhet,

    • 2) «tillatelse» tillatelse meddelt et verdipapirforetak i henhold til artikkel 5 i direktiv 2014/65/EU,

    • 3) «filial» en filial som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 30 i direktiv 2014/65/EU,

    • 4) «nære forbindelser» nære forbindelser som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 35 i direktiv 2014/65/EU,

    • 5) «vedkommende myndighet» en offentlig myndighet eller et offentlig organ i en medlemsstat som i henhold til nasjonal rett er offisielt anerkjent og gitt myndighet til å føre tilsyn med verdipapirforetak i samsvar med dette direktivet, som en del av den gjeldende tilsynsordningen i den vedkommende medlemsstaten,

    • 6) «varederivat- og utslippskvotemegler» en varederivat- og utslippskvotemegler som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 150 i forordning (EU) nr. 575/2013,

    • 7) «kontroll» forholdet mellom et morforetak og et datterforetak som definert i artikkel 22 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU,17 eller i de regnskapsstandardene som et verdipapirforetak er omfattet av i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002,18 eller et lignende forhold mellom enhver fysisk eller juridisk person og et foretak,

    • 8) «oppfyllelse av vilkårene i gruppekapitaltesten» et morforetak i en verdipapirforetaksgruppe som oppfyller kravene i artikkel 8 i forordning (EU) 2019/2033,

    • 9) «kredittinstitusjon» en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i forordning (EU) nr. 575/2013,

    • 10) «derivater» derivater som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 29 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014,19

    • 11) «finansinstitusjon» en finansinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i forordning (EU) 2019/2033,

    • 12) «kjønnsnøytral godtgjørelsespolitikk» en kjønnsnøytral godtgjøringspolitikk som definert i artikkel 3 nr. 1 punkt 65 i direktiv 2013/36/EU, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/878,20

    • 13) «konsern» et konsern som definert i artikkel 2 punkt 11 i direktiv 2013/34/EU,

    • 14) «konsolidert stilling» konsolidert stilling som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 11 i forordning (EU) 2019/2033,

    • 15) «gruppetilsynsmyndighet» en vedkommende myndighet som har ansvar for å føre tilsyn med at morverdipapirforetak i Unionen og verdipapirforetak som kontrolleres av morholdingselskaper for verdipapirforetak i Unionen eller blandede finansielle morholdingselskaper i Unionen, oppfyller vilkårene i gruppekapitaltesten,

    • 16) «hjemstat» en hjemstat som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 55 bokstav a) i direktiv 2014/65/EU,

    • 17) «vertsstat» en vertsstat som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 56 i direktiv 2014/65/EU,

    • 18) «startkapital» den kapitalen som kreves for å få tillatelse til å utøve virksomhet som verdipapirforetak, og hvis beløp og type er angitt i artikkel 9 og 11,

    • 19) «verdipapirforetak» et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i direktiv 2014/65/EU,

    • 20) «verdipapirforetaksgruppe» en verdipapirforetaksgruppe som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 25 i forordning (EU) 2019/2033,

    • 21) «verdipapirholdingselskap» et verdipapirholdingselskap som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 23 i forordning (EU) 2019/2033,

    • 22) «investeringstjenester og investeringsvirksomhet» investeringstjenester og investeringsvirksomhet som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 2 i direktiv 2014/65/EU,

    • 23) «ledelsesorgan» et ledelsesorgan som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 36 i direktiv 2014/65/EU,

    • 24) «ledelsesorgan i sin tilsynsfunksjon» ledelsesorganet når det ivaretar sin oppgave med kontroll og overvåking av ledelsens beslutningstaking,

    • 25) «blandet finansielt holdingselskap» et blandet finansielt holdingselskap som definert i artikkel 2 punkt 15 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF,21

    • 26) «blandet holdingselskap» et morforetak som ikke er et finansielt holdingselskap, et verdipapirholdingselskap, en kredittinstitusjon, et verdipapirforetak eller et blandet finansielt holdingselskap i henhold til direktiv 2002/87/EF, som har minst ett verdipapirforetak som datterforetak,

    • 27) «øverste ledelse» øverste ledelse som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 37 i direktiv 2014/65/EU,

    • 28) «morforetak» et morforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 32 i direktiv 2014/65/EU,

    • 29) «datterforetak» et datterforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 33 i direktiv 2014/65/EU,

    • 30) «systemrisiko» systemrisiko som definert i artikkel 3 nr. 1 punkt 10 i direktiv 2013/36/EU,

    • 31) «morverdipapirforetak i Unionen» et morverdipapirforetak i Unionen som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 56 i forordning (EU) 2019/2033,

    • 32) «morholdingselskap for verdipapirforetak i Unionen» et morholdingselskap for verdipapirforetak i Unionen som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 57 i forordning (EU) 2019/2033,

    • 33) «blandet finansielt morholdingselskap i Unionen» et blandet finansielt morholdingselskap i Unionen som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 58 i forordning (EU) 2019/2033.

  • 2. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 58 for å utfylle dette direktivet ved å klargjøre definisjonene fastsatt i nr. 1 for å

    • a) sikre ensartet anvendelse av dette direktivet,

    • b) ta hensyn til utviklingen på finansmarkedene ved anvendelse av dette direktivet.

Avdeling II

Vedkommende myndigheter

Artikkel 4

Utpeking av vedkommende myndigheter samt deres myndighet

  • 1. Medlemsstatene skal utpeke en eller flere vedkommende myndigheter som skal ivareta de funksjonene og oppgavene som er fastsatt i dette direktivet og i forordning (EU) 2019/2033. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen, EBA og ESMA om utpekingen og, dersom det finnes mer enn én vedkommende myndighet, om den enkelte vedkommende myndighetens funksjoner og oppgaver.

  • 2. Medlemsstatene skal sikre at de vedkommende myndighetene overvåker verdipapirforetaks virksomhet og, dersom det er relevant, verdipapirholdingselskapers og blandede finansielle holdingselskapers virksomhet, for å vurdere om de oppfyller kravene i dette direktivet og i forordning (EU) nr. 2019/2033.

  • 3. Medlemsstatene skal sikre at de vedkommende myndighetene har all nødvendig myndighet, herunder myndighet til å foreta kontroller på stedet i samsvar med artikkel 14, til å innhente de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om verdipapirforetak og, dersom det er relevant, verdipapirholdingselskap og blandede finansielle holdingselskaper oppfyller kravene i dette direktivet og i forordning (EU) 2019/2033, og for å undersøke eventuell manglende oppfyllelse av disse kravene.

  • 4. Medlemsstatene skal sikre at de vedkommende myndighetene har den sakkunnskapen, de ressursene og den driftskapasiteten, myndigheten og uavhengigheten som er nødvendig for å ivareta de funksjonene knyttet til tilsyn, undersøkelser og sanksjoner som er fastsatt i dette direktivet.

  • 5. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak gir sine vedkommende myndigheter alle opplysninger som er nødvendige for å vurdere om verdipapirforetak overholder de nasjonale bestemmelsene som innarbeider dette direktivet i nasjonal rett, og forordning (EU) 2019/2033. Verdipapirforetakenes internkontrollordninger og forvaltnings- og regnskapspraksis skal gjøre det mulig for de vedkommende myndighetene å kontrollere at disse bestemmelsene overholdes til enhver tid.

  • 6. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak registrerer alle sine transaksjoner og dokumenterer de systemene og framgangsmåtene som er omfattet av dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033, på en slik måte at de vedkommende myndighetene til enhver tid kan vurdere om foretakene overholder de nasjonale bestemmelsene som innarbeider dette direktivet i nasjonal rett, og forordning (EU) 2019/2033.

Artikkel 5

Vedkommende myndigheters skjønn med hensyn til å underlegge visse verdipapirforetak kravene i forordning (EU) nr. 575/2013

  • 1. Vedkommende myndigheter kan beslutte å anvende kravene i forordning (EU) nr. 575/2013 i henhold til artikkel 1 nr. 2 første ledd bokstav c) i forordning (EU) 2019/2033 på et verdipapirforetak som utøver en av de virksomhetene som er oppført i avsnitt A nr. 3 og 6 i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU, dersom den samlede verdien av verdipapirforetakets konsoliderte eiendeler utgjør eller overstiger 5 milliarder euro, beregnet som et gjennomsnitt av de tolv foregående månedene, og dersom et eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

    • a) Verdipapirforetaket utøver denne virksomheten i et slikt omfang at en systemrisiko ville kunne oppstå dersom verdipapirforetaket skulle bryte sammen eller havne i en krise.

    • b) Verdipapirforetaket er et clearingmedlem som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 3 i forordning (EU) nr. 2019/2033.

    • c) Vedkommende myndighet anser at det er berettiget på bakgrunn av størrelsen, arten, omfanget og kompleksiteten når det gjelder det berørte verdipapirforetakets virksomhet, samtidig som det tas hensyn til forholdsmessighetsprinsippet og til en eller flere av følgende faktorer:

      • i) Verdipapirforetakets betydning for Unionens eller den berørte medlemsstatens økonomi.

      • ii) Betydningen av verdipapirforetakets virksomhet over landegrensene.

      • iii) Verdipapirforetakets innbyrdes forbindelser med finanssystemet.

  • 2. Nr. 1 får ikke anvendelse på varederivat- og utslippskvotemeglere, innretninger for kollektiv investering eller forsikringsforetak.

  • 3. Dersom en vedkommende myndighet beslutter å anvende kravene i forordning (EU) nr. 575/2013 på et verdipapirforetak i samsvar med nr. 1, skal dette verdipapirforetaket underlegges tilsyn for å kontrollere at det oppfyller tilsynskravene i avdeling VII og VIII i direktiv 2013/36/EU.

  • 4. Dersom en vedkommende myndighet beslutter å tilbakekalle en beslutning som er truffet i samsvar med nr. 1, skal den umiddelbart underrette verdipapirforetaket om dette.

  • Enhver beslutning som treffes av en vedkommende myndighet i henhold til nr. 1, skal opphøre å gjelde dersom et verdipapirforetak ikke lenger oppfyller den terskelverdien som er nevnt i dette nummeret, beregnet over en sammenhengende tolvmånedersperiode.

  • 5. Vedkommende myndigheter skal umiddelbart underrette EBA om enhver beslutning som treffes i henhold til nr. 1, 3 og 4.

  • 6. EBA skal, i samråd med ESMA, utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi nærmere kriteriene i nr. 1 bokstav a) og b) og sikre at de anvendes på en ensartet måte.

    EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 26. desember 2020.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene som er nevnt i andre ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

Artikkel 6

Samarbeid innenfor en medlemsstat

  • 1. Vedkommende myndigheter skal samarbeide nært med offentlige myndigheter eller offentlige organer som i deres medlemsstat har ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner. Medlemsstatene skal kreve at disse vedkommende myndighetene og disse offentlige myndighetene eller offentlige organene umiddelbart utveksler alle opplysninger som er vesentlige eller relevante for at de skal kunne ivareta sine funksjoner og oppgaver.

  • 2. Andre vedkommende myndigheter enn dem som er utpekt i samsvar med artikkel 67 i direktiv 2014/65/EU, skal innføre en ordning for å samarbeide med disse myndighetene og for å utveksle alle opplysninger som er relevante for at de skal kunne ivareta sine funksjoner og oppgaver.

Artikkel 7

Samarbeid innenfor Det europeiske finanstilsynssystem

  • 1. Når vedkommende myndigheter utfører sine oppgaver, skal de ta hensyn til tilnærmingen mellom tilsynsverktøyer og tilsynspraksis når de anvender lovbestemmelser vedtatt i henhold til dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033.

  • 2. Medlemsstatene skal sikre at

    • a) vedkommende myndigheter, som parter i Det europeiske finanstilsynssystem, samarbeider i tillit og full gjensidig respekt, særlig når de sikrer at hensiktsmessige, pålitelige og uttømmende opplysninger utveksles mellom dem selv og andre parter i Det europeiske finanstilsynssystem,

    • b) vedkommende myndigheter deltar i EBAs virksomhet og eventuelt i de tilsynskollegiene som er nevnt i artikkel 48 i dette direktivet og i artikkel 116 i direktiv 2013/36/EU,

    • c) vedkommende myndigheter gjør sitt ytterste for å overholde de retningslinjene og anbefalingene som EBA har utstedt i samsvar med artikkel 16 i forordning (EU) nr. 1093/2010 og for å reagere på de varslene og anbefalingene som Det europeiske råd for systemrisiko (ESRB) har utstedt i henhold til artikkel 16 i europaparlaments- rådsforordning (EU) nr. 1092/2010,22

    • d) vedkommende myndigheter samarbeider nært med ESRB,

    • e) de oppgavene og den myndigheten som er gitt de vedkommende myndighetene, ikke hindrer dem i å utføre sine oppgaver som medlemmer av EBA eller ESRB, eller i henhold til dette direktivet og forordning (EU) nr. 2019/2033.

Artikkel 8

Tilsynets unionsdimensjon

På grunnlag av tilgjengelige opplysninger på det aktuelle tidspunktet skal vedkommende myndigheter i hver medlemsstat, når de utfører sine alminnelige oppgaver, ta behørig hensyn til den mulige innvirkningen deres beslutninger kan få på finanssystemets stabilitet i øvrige berørte medlemsstater samt i Unionen som helhet, særlig i krisesituasjoner.

Avdeling III

Startkapital

Artikkel 9

Startkapital

  • 1. For å oppnå tillatelse til å yte enhver investeringstjeneste eller utøve enhver investeringsvirksomhet som oppført i avsnitt A nr. 3 og 6 i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU skal et verdipapirforetak i henhold til artikkel 15 i direktiv 2014/65/EU ha en startkapital på 750 000 euro.

  • 2. For å oppnå tillatelse til å yte enhver investeringstjeneste eller utøve enhver investeringsvirksomhet som oppført i avsnitt A nr. 1, 2, 4, 5 og 7 i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU, uten å ha tillatelse til å oppbevare verken kunders penger eller verdipapirer, skal et verdipapirforetak i henhold til artikkel 15 i direktiv 2014/65/EU ha en startkapital på 75 000 euro.

  • 3. Den startkapitalen som i henhold til artikkel 15 i direktiv 2014/65/EU kreves for andre verdipapirforetak enn dem som er nevnt i nr. 1, 2 og 4 i denne artikkelen, skal være på 150 000 euro.

  • 4. Startkapitalen i et verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester eller utøve investeringsvirksomhet som oppført i avsnitt A nr. 9 i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU, skal være på 750 000 euro dersom verdipapirforetaket handler for egen regning eller har tillatelse til dette.

Artikkel 10

Henvisninger til startkapital i direktiv 2013/36/EU

Henvisninger til størrelsen på startkapital som fastsatt i artikkel 9 i dette direktivet skal fra 26. juni 2021 anses å erstatte henvisninger i andre unionsrettsakter til størrelsen på startkapital fastsatt i direktiv 2013/36/EU, som følger:

  • a) Henvisninger til verdipapirforetaks startkapital i artikkel 28 i direktiv 2013/36/EU skal forstås som henvisninger til artikkel 9 nr. 1 i dette direktivet.

  • b) Henvisninger til verdipapirforetaks startkapital i artikkel 29 og 31 i direktiv 2013/36/EU skal forstås som henvisninger til artikkel 9 nr. 2, 3 eller 4 i dette direktivet, avhengig av hvilke typer investeringstjenester og hvilken type investeringsvirksomhet verdipapirforetaket yter eller utøver.

  • c) Henvisninger til startkapital i artikkel 30 i direktiv 2013/36/EU skal forstås som henvisninger til artikkel 9 nr. 1 i dette direktivet.

Artikkel 11

Startkapitalens sammensetning

Et verdipapirforetaks startkapital skal opprettes i samsvar med artikkel 9 i forordning (EU) 2019/2033.

Avdeling IV

Tilsyn

Kapittel 1

Prinsipper for tilsyn

Avsnitt 1

Hjemstatens og vertsstatens myndighet og oppgaver

Artikkel 12

Myndigheten til hjemstatens og vertsstatens vedkommende myndigheter

Ansvaret for tilsyn med verdipapirforetak skal ligge hos de vedkommende myndighetene i hjemstaten uten at det berører bestemmelsene i dette direktivet om at ansvaret skal ligge hos de vedkommende myndighetene i vertsstaten.

Artikkel 13

Samarbeid mellom vedkommende myndigheter i ulike medlemsstater

  • 1. Vedkommende myndigheter i ulike medlemsstater skal samarbeide nært for å ivareta sine oppgaver i henhold til dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033, særlig ved umiddelbart å utveksle opplysninger om verdipapirforetak, herunder

    • a) opplysninger om verdipapirforetakets ledelses- og eierstruktur,

    • b) opplysninger om verdipapirforetakets oppfyllelse av krav til ansvarlig kapital,

    • c) opplysninger om verdipapirforetakets oppfyllelse av kravene til konsentrasjonsrisiko og av likviditetskravene,

    • d) opplysninger om verdipapirforetakets forvaltnings- og regnskapspraksis og internkontrollordninger,

    • e) alle andre relevante faktorer som kan påvirke den risikoen som verdipapirforetaket utgjør.

  • 2. De vedkommende myndighetene i hjemstaten skal umiddelbart gi de vedkommende myndighetene i vertsstaten alle opplysninger og resultater om mulige problemer og risikoer som et verdipapirforetak utgjør med hensyn til vern av kunder eller stabiliteten i vertstatens finanssystem, og som de har fastslått i forbindelse med tilsynet med et verdipapirforetaks virksomhet.

  • 3. De vedkommende myndighetene i hjemstaten skal handle på grunnlag av opplysninger som de vedkommende myndighetene i vertsstaten har gitt, ved å treffe alle nødvendige tiltak for å avverge eller avhjelpe mulige problemer og risikoer som nevnt i nr. 2. På anmodning skal de vedkommende myndighetene i hjemstaten gi en nærmere forklaring til de vedkommende myndighetene i vertsstaten på hvordan de har tatt hensyn til opplysningene og resultatene fra de vedkommende myndighetene i vertsstaten.

  • 4. Dersom de vedkommende myndighetene i vertsstaten, etter å ha underrettet om de opplysningene og resultatene som er nevnt i nr. 2, anser at de vedkommende myndighetene i hjemstaten ikke har truffet de nødvendige tiltakene som er nevnt i nr. 3, kan de vedkommende myndighetene i vertsstaten, etter å ha underrettet de vedkommende myndighetene i hjemstaten, EBA og ESMA, treffe egnede tiltak for å verne kunder som ytes tjenester, eller for å verne stabiliteten i finanssystemet.

    De vedkommende myndighetene kan henvise tilfeller til EBA der en anmodning om samarbeid, særlig om utveksling av opplysninger, er blitt avslått eller ikke er blitt imøtekommet innen rimelig tid. Med hensyn til slike tilfeller kan EBA, uten at dette berører artikkel 258 i TEUV, handle innenfor rammen av den myndigheten den er gitt i henhold til artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1093/2010. EBA kan også på eget initiativ i samsvar med artikkel 19 nr. 1 andre ledd i den nevnte forordningen bistå de vedkommende myndighetene med å komme til enighet om utveksling av opplysninger i henhold til denne artikkelen.

  • 5. Dersom vedkommende myndigheter i hjemstaten er uenige i de tiltakene som de vedkommende myndighetene i vertsstaten treffer, kan de henvise saken til EBA, som skal handle i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1093/2010. Når EBA handler i samsvar med den nevnte artikkelen, skal EBA treffe beslutning innen én måned.

  • 6. Med sikte på å vurdere vilkåret i artikkel 23 nr. 1 første ledd bokstav c) i forordning (EU) 2019/2033, kan vedkommende myndighet i hjemstaten til et verdipapirforetak anmode vedkommende myndighet i hjemstaten til et clearingmedlem om å legge fram opplysninger om den marginmodellen og de parametrene som benyttes for å beregne det berørte verdipapirforetakets marginkrav.

  • 7. EBA skal i samråd med ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi kravene til typen og arten av opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkelen.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

  • 8. EBA skal i samråd med ESMA utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standardskjemaer, -maler og -framgangsmåter for kravene til utveksling av opplysninger, som kan lette tilsynet med verdipapirforetakene.

    Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

  • 9. EBA skal legge fram utkastene til tekniske standarder nevnt i nr. 7 og 8 for Kommisjonen innen 26. juni 2021.

Artikkel 14

Kontroll og undersøkelser på stedet av filialer etablert i en annen medlemsstat

  • 1. Dersom et verdipapirforetak som har fått tillatelse i en annen medlemsstat utøver sin virksomhet gjennom en filial, skal vertsstater sørge for at de vedkommende myndighetene i hjemstaten, etter å ha underrettet de vedkommende myndighetene i vertsstaten, selv eller gjennom mellomledd som de utpeker for dette formålet, kan foreta kontroller på stedet av opplysningene nevnt i artikkel 13 nr. 1 og undersøke slike filialer.

  • 2. De vedkommende myndighetene i vertsstaten skal for tilsynsformål og dersom de anser det som relevant av hensyn til stabiliteten i finanssystemet i vertsstaten, ha myndighet til i enkelttilfeller å foreta kontroller og undersøkelser på stedet av den virksomheten som verdipapirforetaks filialer utøver på deres territorium, og kreve opplysninger fra en filial om dens virksomhet.

    Før de gjennomfører slike kontroller og undersøkelser, skal de vedkommende myndighetene i vertsstaten umiddelbart rådføre seg med de vedkommende myndighetene i hjemstaten.

    Så snart som mulig etter slike kontroller og undersøkelser skal de vedkommende myndighetene i vertsstaten oversende til de vedkommende myndighetene i hjemstaten de opplysningene som er innhentet, og de resultatene som er relevante for risikovurderingen av det berørte verdipapirforetaket.

Avsnitt 2

Taushetsplikt og rapporteringsplikt

Artikkel 15

Taushetsplikt og utveksling av fortrolige opplysninger

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter og alle personer som arbeider eller har arbeidet for disse vedkommende myndighetene, herunder personene nevnt i artikkel 76 nr. 1 i direktiv 2014/65/EU, er underlagt taushetsplikt i henhold til dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033.

    Fortrolige opplysninger som slike vedkommende myndigheter og personer mottar i embets medfør, kan gis videre bare i form av et sammendrag eller en sammenstilling, forutsatt at de enkelte verdipapirforetakene eller personer ikke kan identifiseres, med forbehold for tilfeller som er omfattet av strafferetten.

    Dersom et verdipapirforetak er erklært konkurs eller er under tvangsavvikling, kan fortrolige opplysninger som ikke berører en tredjepart, gis videre i forbindelse med sivile saker eller handelssaker dersom det er nødvendig for å gjennomføre disse sakene.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal bruke de fortrolige opplysningene som er samlet inn, utvekslet eller overført i henhold til dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033, bare for å utføre sine oppgaver, og særlig for følgende formål:

    • a) For å overvåke tilsynsreglene fastsatt i dette direktivet og i forordning (EU) 2019/2033.

    • b) For å ilegge sanksjoner.

    • c) Ved klage til overordnet forvaltningsmyndighet på vedtak gjort av de vedkommende myndighetene.

    • d) I forbindelse med domstolsbehandling i samsvar med artikkel 23.

  • 3. Andre fysiske og juridiske personer og andre organer enn de vedkommende myndighetene som mottar fortrolige opplysninger i henhold til dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033, skal bruke disse opplysningene utelukkende for de formålene som den vedkommende myndigheten uttrykkelig har fastsatt, eller i samsvar med nasjonal rett.

  • 4. Vedkommende myndigheter kan utveksle fortrolige opplysninger med henblikk på nr. 2, uttrykkelige angi hvordan opplysningene skal behandles og uttrykkelig begrense ytterligere overføringer av disse opplysningene.

  • 5. Forpliktelsen i nr. 1 skal ikke hindre vedkommende myndigheter i å overføre fortrolige opplysninger til Kommisjonen når disse opplysningene kreves for at Kommisjonen skal kunne utøve sin myndighet.

  • 6. Vedkommende myndigheter kan legge fram fortrolige opplysninger for EBA, ESMA, ESRB, medlemsstatenes sentralbanker, Det europeiske system av sentralbanker (ESSB) og Den europeiske sentralbank i deres egenskap av monetære myndigheter og, dersom det er relevant, for offentlige myndigheter som har ansvar for å føre tilsyn med betalings- og oppgjørssystemer, dersom disse opplysningene er nødvendige for at de skal kunne utføre sine oppgaver.

Artikkel 16

Samarbeidsavtaler med tredjeland om utveksling av opplysninger

For å kunne utføre sine tilsynsoppgaver i henhold til dette direktivet eller forordning (EU) 2019/2033, og for å utveksle opplysninger, kan vedkommende myndigheter, EBA og ESMA i samsvar med artikkel 33 i forordning (EU) nr. 1093/2010 eller artikkel 33 i forordning (EU) nr. 1095/2010, alt etter hva som er relevant, inngå samarbeidsavtaler med tilsynsmyndigheter i tredjeland samt med myndigheter eller organer i tredjeland som har ansvar for følgende oppgaver, forutsatt at de opplysningene som videreformidles, er omfattet av garantier om taushetsplikt som minst tilsvarer dem som er fastsatt i artikkel 15 i dette direktivet:

  • a) Tilsynet med finansinstitusjoner og finansmarkeder, herunder tilsynet med finansielle enheter som har tillatelse til å utøve virksomhet som sentrale motparter, dersom sentrale motparter er anerkjent i henhold til artikkel 25 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012( ).

  • b) Avvikling og konkursbehandling av verdipapirforetak og lignende framgangsmåter.

  • c) Tilsyn med organer som deltar i avvikling og konkursbehandling av verdipapirforetak og lignende framgangsmåter.

  • d) Lovfestet revisjon av finansinstitusjoner eller institusjoner som forvalter erstatningsordninger.

  • e) Tilsyn med personer med ansvar for å foreta lovfestet revisjon av finansinstitusjoners regnskaper.

  • f) Tilsyn med personer som er aktive på markeder for utslippskvoter, for å sikre en samlet oversikt over finans- og spotmarkeder.

  • g) Tilsyn med personer som er aktive på markedet for landbruksvarederivater, for å sikre en samlet oversikt over finans- og spotmarkeder.

Artikkel 17

Plikter for personer med ansvar for revisjon av årsregnskap og konsolidert regnskap

Medlemsstatene skal fastsette at enhver person som er godkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF,23 og som i et verdipapirforetak utfører de oppgavene som er beskrevet i artikkel 73 i direktiv 2009/65/EF eller i artikkel 34 i direktiv 2013/34/EU, eller enhver annen lovfestet oppgave, har plikt til omgående å rapportere til de vedkommende myndighetene om alle forhold eller beslutninger som gjelder dette verdipapirforetaket, eller som gjelder et foretak som har nære forbindelser med dette verdipapirforetaket, og som

  • a) utgjør en vesentlig overtredelse av de lovene og forskriftene som er fastsatt i henhold til dette direktivet,

  • b) kan påvirke verdipapirforetakets fortsatte virksomhet, eller

  • c) kan føre til at regnskapene ikke godkjennes, eller at det tas forbehold.

Avsnitt 3

Sanksjoner, undersøkelsesmyndighet og klageadgang

Artikkel 18

Administrative sanksjoner og andre administrative tiltak

  • 1. Uten at det berører vedkommende myndigheters tilsynsmyndighet i henhold til avdeling IV kapittel 2 avsnitt 4 i dette direktivet, herunder undersøkelsesmyndighet og myndighet til å treffe korrigerende tiltak, samt medlemsstatenes rett til å fastsette og ilegge strafferettslige sanksjoner, skal medlemsstatene fastsette regler om administrative sanksjoner og andre administrative tiltak og sikre at deres vedkommende myndigheter har myndighet til å ilegge slike sanksjoner og treffe tiltak for overtredelser av nasjonale bestemmelser som innarbeider dette direktivet i nasjonal rett, og av forordning (EU) 2019/2033, herunder når et verdipapirforetak

    • a) ikke har innført interne styringsordninger som fastsatt i artikkel 26,

    • b) unnlater å gi opplysninger eller gir ufullstendige eller unøyaktige opplysninger til de vedkommende myndighetene om overholdelsen av forpliktelsen til å oppfylle kravene til ansvarlig kapital fastsatt i artikkel 11 i forordning (EU) 2019/2033, i strid med artikkel 54 nr. 1 bokstav b) i den nevnte forordningen,

    • c) i strid med artikkel 54 nr. 1 bokstav e) i forordning (EU) 2019/2033 unnlater å rapportere opplysninger om konsentrasjonsrisiko til de vedkommende myndighetene eller gir ufullstendige eller unøyaktige opplysninger,

    • d) utsetter seg for en konsentrasjonsrisiko som overskrider grenseverdiene fastsatt i artikkel 37 i forordning (EU) 2019/2033, uten at det berører artikkel 38 og 39 i den nevnte forordningen,

    • e) i strid med artikkel 43 i forordning (EU) 2019/2033 gjentatte ganger eller systematisk unnlater å inneha likvide eiendeler, uten at det påvirker anvendelsen av artikkel 44 i den nevnte forordningen,

    • f) i strid med bestemmelsene fastsatt i sjette del i forordning (EU) 2019/2033 unnlater å offentliggjøre opplysninger eller gir ufullstendige eller unøyaktige opplysninger,

    • g) foretar utbetalinger til innehavere av instrumenter som inngår i verdipapirforetakets ansvarlige kapital, der artikkel 28, 52 eller 63 i forordning (EU) nr. 575/2013 forbyr slike utbetalinger til innehavere av instrumenter som inngår i den ansvarlige kapitalen,

    • h) er funnet skyldig i en alvorlig overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849( ),

    • i) tillater en eller flere personer som ikke overholder artikkel 91 i direktiv 2013/36/EU, å bli eller fortsette å være medlem av ledelsesorganet.

    Medlemsstatene som ikke fastsetter regler om administrative sanksjoner for overtredelser som er omfattet av nasjonal strafferett, skal underrette Kommisjonen om de relevante strafferettsbestemmelsene.

    De administrative sanksjonene og andre administrative tiltak skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

  • 2. De administrative sanksjonene og andre administrative tiltak nevnt i nr. 1 første ledd skal omfatte følgende:

    • a) En offentlig erklæring som angir navnet på den fysiske eller juridiske personen eller det verdipapirforetaket, verdipapirholdingselskapet eller det blandede finansielle holdingselskapet som er ansvarlig, og overtredelsens art.

    • b) Et pålegg der det kreves at den ansvarlige fysiske eller juridiske personen avslutter atferden og avstår fra å gjenta slik atferd.

    • c) Et midlertidig forbud for et medlem av verdipapirforetakets ledelsesorgan eller for enhver annen fysisk person som holdes ansvarlig, mot å utøve ledelsesfunksjoner i verdipapirforetak.

    • d) For en juridisk person, administrative overtredelsesgebyrer på opptil 10 % av foretakets samlede netto årsomsetning, herunder bruttoinntekter i form av renter til gode og tilsvarende inntekter, inntekter fra aksjer og andre verdipapirer med variabel/fast avkastning og provisjonsinntekter i foregående regnskapsår.

    • e) For en juridisk person, administrative overtredelsesgebyrer på opptil det dobbelte av beløpet for den fortjenesten som er oppnådd, eller det tapet som er unngått som følge av overtredelsen, når det er mulig å fastsette disse.

    • f) For en fysisk person, administrative overtredelsesgebyrer på opptil 5 000 000 euro eller, i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i nasjonal valuta per 25. desember 2019.

    Dersom foretaket nevnt i første ledd bokstav d) er et datterforetak, skal den relevante bruttoinntekten være den bruttoinntekten som framgår av det overordnede morforetakets konsoliderte regnskap for foregående regnskapsår.

    Dersom et verdipapirforetak overtrer nasjonale bestemmelser som innarbeider dette direktivet i nasjonal rett, eller overtrer bestemmelsene i forordning (EU) 2019/2033, skal medlemsstatene sikre at vedkommende myndighet kan ilegge medlemmene av ledelsesorganet og andre fysiske personer som i henhold til nasjonal rett er ansvarlige for overtredelsen, administrative sanksjoner.

  • 3. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter når de bestemmer typen av administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak nevnt i nr. 1 og nivået på administrative overtredelsesgebyrer, tar hensyn til alle relevante omstendigheter, herunder eventuelt

    • a) overtredelsens grovhet og varighet,

    • b) graden av ansvar hos de fysiske eller juridiske personene som er ansvarlig for overtredelsen,

    • c) den finansielle styrken til de fysiske eller juridiske personene som er ansvarlige for overtredelsen, herunder juridiske personers samlede omsetning eller fysiske personers årsinntekt,

    • d) betydningen av den fortjenesten som er oppnådd, eller det tapet som er unngått av juridiske personer som er ansvarlige for overtredelsen,

    • e) tap påført tredjeparter som følge av overtredelsen,

    • f) omfanget av samarbeidet med de berørte vedkommende myndighetene,

    • g) tidligere overtredelser begått av fysiske eller juridiske personer som er ansvarlige for overtredelsen,

    • h) overtredelsens eventuelle følger for det finansielle systemet.

Artikkel 19

Undersøkelsesmyndighet

Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter har den informasjonsinnsamlings- og undersøkelsesmyndigheten de trenger for å kunne utføre sine oppgaver, herunder

  • a) myndighet til å kreve opplysninger fra følgende fysiske eller juridiske personer:

    • i) Verdipapirforetak etablert i den berørte medlemsstaten.

    • ii) Verdipapirholdingselskaper etablert i den berørte medlemsstaten.

    • iii) Blandede finansielle holdingselskaper etablert i den berørte medlemsstaten.

    • iv) Blandede holdingselskaper etablert i den berørte medlemsstaten.

    • v) Personer som tilhører enhetene nevnt i punkt i)-iv).

    • vi) En tredjepart som enhetene nevnt i punkt i)-iv) har utkontraktert driftsfunksjoner eller -virksomhet til.

  • b) Myndighet til å foreta alle nødvendige undersøkelser av alle personer nevnt i bokstav a) som er etablert eller ligger i den berørte medlemsstaten, herunder retten til å

    • i) kreve at personene nevnt i bokstav a) skal legge fram dokumenter,

    • ii) undersøke regnskapene og registrene til personene nevnt i bokstav a) og ta kopier av eller utdrag fra slike regnskaper eller registre,

    • iii) innhente skriftlige eller muntlige forklaringer fra personene nevnt i bokstav a) eller fra deres representanter eller medarbeidere,

    • iv) spørre ut enhver annen relevant person for å samle inn opplysninger om formålet med undersøkelsen,

  • c) myndighet til å foreta alle nødvendige undersøkelser av forretningslokalene til de juridiske personene nevnt i bokstav a) og alle andre foretak som inngår i tilsynet med at gruppekapitaltesten overholdes, dersom den vedkommende myndigheten er gruppetilsynsmyndigheten, forutsatt at øvrige berørte vedkommende myndigheter underrettes på forhånd.

Artikkel 20

Offentliggjøring av administrative sanksjoner og andre administrative tiltak

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter offentliggjør på sitt offisielle nettsted uten unødig opphold administrative sanksjoner som er ilagt, og andre administrative tiltak som er truffet i samsvar med artikkel 18, og som ikke er blitt påklaget eller ikke lenger kan påklages. Denne offentliggjøringen skal inneholde minst opplysninger om overtredelsens type og art og identiteten til den fysiske eller juridiske personen som er ilagt sanksjonen, eller som tiltaket er truffet for. Opplysningene skal ikke offentliggjøres før denne personen er blitt underrettet om slike sanksjoner eller tiltak, og i den grad offentliggjøringen er nødvendig og forholdsmessig.

  • 2. Dersom medlemsstatene tillater offentliggjøring av administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak som er ilagt eller truffet i samsvar med artikkel 18, og som er blitt påklaget, skal vedkommende myndigheter også offentliggjøre på sitt offisielle nettsted opplysninger om status for klagen og utfallet av klagen.

  • 3. Vedkommende myndigheter skal offentliggjøre administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak som er ilagt eller truffet i samsvar med artikkel 18, i anonymisert form i følgende tilfeller:

    • a) Dersom sanksjonen eller tiltaket er ilagt eller truffet for en fysisk person og en offentliggjøring av denne personens personopplysninger viser seg å være uforholdsmessig.

    • b) Dersom offentliggjøringen ville skade en pågående strafferettslig etterforskning eller utgjøre en trussel mot finansmarkedenes stabilitet.

    • c) Dersom offentliggjøringen ville medføre uforholdsmessig stor skade for de berørte verdipapirforetakene eller personene.

  • 4. Vedkommende myndigheter skal sikre at opplysningene som offentliggjøres i henhold til denne artikkelen, blir liggende på deres offisielle nettsted i minst fem år. Personopplysninger kan bare bli liggende på den vedkommende myndighetens offisielle nettsted dersom det er tillatt i henhold til gjeldende personvernregler.

Artikkel 21

Rapportering av sanksjoner til EBA

Vedkommende myndigheter skal underrette EBA om administrative sanksjoner og andre administrative tiltak som de har ilagt eller truffet i henhold til artikkel 18, om enhver klage med hensyn til disse sanksjonene og andre administrative tiltak og om resultatet av disse. EBA skal drive en sentral database med administrative sanksjoner og administrative tiltak som rapporteres til EBA, utelukkende med henblikk på utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter. Databasen skal være tilgjengelig utelukkende for vedkommende myndigheter og ESMA, og den skal ajourføres regelmessig og minst hvert år.

EBA skal drive et nettsted som inneholder lenker til hver vedkommende myndighets offentliggjøring av administrative sanksjoner og andre administrative tiltak ilagt eller truffet i henhold til artikkel 18, og skal angi hvor lenge hver medlemsstat offentliggjør administrative sanksjoner og andre administrative tiltak.

Artikkel 22

Rapportering av overtredelser

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter innfører effektive og pålitelige ordninger for å legge til rette for rask rapportering til vedkommende myndigheter av mulige eller faktiske overtredelser av nasjonale bestemmelser som innarbeider dette direktivet i nasjonal rett, og av forordning (EU) 2019/2033.

    Disse ordningene skal omfatte følgende:

    • a) Særlige framgangsmåter for mottak, behandling og oppfølging av slike rapporter, herunder opprettelse av sikre kommunikasjonskanaler.

    • b) Passende vern av ansatte i verdipapirforetak som rapporterer om overtredelser begått i et verdipapirforetak, mot gjengjeldelse, diskriminering eller andre typer av urettferdig behandling fra verdipapirforetakets side.

    • c) Vern av personopplysninger både om den personen som rapporterer om overtredelsen, og den fysiske personen som angivelig er ansvarlig for denne overtredelsen, i samsvar med forordning (EU) 2016/679.

    • d) Klare regler som sikrer at den personen som rapporterer om overtredelser som er begått i verdipapirforetaket, til enhver tid garanteres fortrolighet, med mindre offentliggjøring kreves i henhold til nasjonal rett i forbindelse med ytterligere undersøkelser eller etterfølgende forvaltningssaker eller rettergang.

  • 2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetakene har innført egnede framgangsmåter som ansatte kan følge når de rapporterer om overtredelser internt, gjennom en særskilt, uavhengig kanal. Disse framgangsmåtene kan fastsettes av partene i arbeidslivet, forutsatt at disse framgangsmåtene gir samme vern som vernet nevnt i nr. 1 bokstav b), c) og d).

Artikkel 23

Klageadgang

Medlemsstatene skal sikre at alle beslutninger og tiltak som treffes i henhold til forordning (EU) 2019/2033 eller i henhold til lover og forskrifter vedtatt i samsvar med dette direktivet, kan påklages.

Kapittel 2

Kontrollprosess

Avsnitt 1

Intern kapitalvurderingsprosess og intern prosess for risikovurdering

Artikkel 24

Ansvarlig kapital og likvide eiendeler

  • 1. Verdipapirforetak som ikke oppfyller vilkårene for å anses som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, skal ha forsvarlige, effektive og omfattende ordninger, strategier og framgangsmåter for fortløpende å vurdere og opprettholde ansvarlig kapital og likvide eiendeler av en størrelse, type og fordeling som de anser som tilstrekkelige til å dekke arten og omfanget av de risikoene som de kan utgjøre for andre, og som verdipapirforetakene selv er eller kan bli eksponert mot.

  • 2. De ordningene, strategiene og framgangsmåtene som er omhandlet i nr. 1, skal være egnede og stå i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten når det gjelder det berørte verdipapirforetakets virksomhet. De skal være underlagt regelmessig internkontroll.

    Vedkommende myndigheter kan anmode verdipapirforetak som oppfyller vilkårene som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, om å anvende kravene fastsatt i denne artikkelen i den utstrekning de vedkommende myndighetene anser det som hensiktsmessig.

Avsnitt 2

Intern styring, innsyn, behandling av risikoer og godtgjørelse

Artikkel 25

Virkeområde for dette avsnittet

  • 1. Dette avsnittet får ikke anvendelse dersom et verdipapirforetak på grunnlag av artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033 fastslår at det oppfyller alle vilkårene for å anses som et lite og ikke innbyrdes forbundet verdipapirforetak som fastsatt i den nevnte artikkelen.

  • 2. Dersom et verdipapirforetak som ikke har oppfylt alle vilkårene i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033 senere oppfyller disse vilkårene, opphører dette avsnittet å gjelde etter en periode på seks måneder fra den datoen da disse vilkårene er oppfylt. Dette avsnittet skal opphøre å gjelde for et verdipapirforetak etter denne perioden bare dersom verdipapirforetaket i denne perioden har fortsatt å oppfylle vilkårene i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033 uten avbrudd, og dersom det har underrettet vedkommende myndighet om dette.

  • 3. Dersom et verdipapirforetak fastslår at det ikke lenger oppfyller alle vilkårene i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, skal det underrette vedkommende myndighet og oppfylle kravene i dette avsnittet innen tolv måneder fra den datoen da vurderingen fant sted.

  • 4. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak anvender bestemmelsene i artikkel 32 på godtgjørelse for tjenester som er ytt, eller for resultater i det regnskapsåret som følger etter det regnskapsåret da vurderingen nevnt i nr. 3 fant sted.

    Når dette avsnittet får anvendelse, og artikkel 8 i forordning (EU) 2019/2033 får anvendelse, skal medlemsstatene sikre at dette avsnittet får anvendelse på verdipapirforetak på individuelt grunnlag.

    Når dette avsnittet får anvendelse, og konsolidering for tilsynsformål som omhandlet i artikkel 7 i forordning (EU) 2019/2033 får anvendelse, skal medlemsstatene sikre at dette avsnittet får anvendelse på verdipapirforetak på individuelt og konsolidert grunnlag.

    Som unntak fra tredje ledd får dette avsnittet ikke anvendelse på datterforetak som er omfattet av en konsolidert stilling, og som er etablert i tredjeland, dersom morforetaket i Unionen kan godtgjøre overfor de vedkommende myndighetene at anvendelsen av dette avsnittet er i strid med lovgivningen i det tredjelandet der disse datterforetakene er etablert.

Artikkel 26

Intern styring

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak har solide styringsformer som omfatter følgende:

    • a) En tydelig organisasjonsstruktur med en veldefinert, gjennomsiktig og konsekvent ansvarsfordeling.

    • b) Effektive prosesser for å identifisere, styre, overvåke og rapportere de risikoene som verdipapirforetak er eller kan bli eksponert mot, eller de risikoene de utgjør eller kan utgjøre for andre.

    • c) Egnede internkontrollordninger, herunder forsvarlig forvaltnings- og regnskapspraksis.

    • d) En godtgjørelsespolitikk og -praksis som er forenlig med og fremmer en forsvarlig og effektiv risikostyring.

    Godtgjørelsespolitikken og -praksisen omhandlet i første ledd bokstav d) skal være kjønnsnøytral.

  • 2. Når ordningene nevnt i nr. 1 innføres, skal det tas hensyn til kriteriene i artikkel 28–33.

  • 3. De ordningene som er omhandlet i nr. 1, skal være egnede og stå i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten av risikoene som er forbundet med verdipapirforetakets forretningsmodell og virksomhet.

  • 4. EBA skal i samråd med ESMA utstede retningslinjer for anvendelsen av styringsordningene nevnt i nr. 1.

    EBA skal i samråd med ESMA utstede retningslinjer i samsvar med artikkel 16 i forordning (EU) nr. 1093/2010 om kjønnsnøytral godtgjørelsespolitikk for verdipapirforetak.

    Innen to år etter at disse retningslinjene er offentliggjort, skal EBA legge fram en rapport om verdipapirforetaks anvendelse av kjønnsnøytral godtgjørelsespolitikk på grunnlag av opplysningene som er innsamlet av de vedkommende myndighetene.

Artikkel 27

Rapportering per stat

  • 1. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak som har en filial eller et datterforetak som er en finansinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 26 i forordning (EU) nr. 575/2013, i en annen medlemsstat eller i et annet tredjeland enn det der tillatelsen til verdipapirforetaket ble gitt, hvert år offentliggjør følgende opplysninger for hver medlemsstat og hvert tredjeland:

    • a) Navn, type virksomhet og beliggenhet for datterforetak og filialer.

    • b) Omsetning.

    • c) Antall ansatte i heltidsekvivalenter.

    • d) Resultat før skatt.

    • e) Skatt på resultat.

    • f) Mottatte offentlige tilskudd.

  • 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen skal revideres i samsvar med direktiv 2006/43/EF og om mulig vedlegges årsregnskapet eller eventuelt konsernregnskapet til det berørte verdipapirforetaket.

Artikkel 28

Ledelsesorganets rolle i risikostyring

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakets ledelsesorgan godkjenner og regelmessig gjennomgår strategiene og retningslinjene for verdipapirforetakets risikovillighet samt for å styre, overvåke og redusere de risikoene som verdipapirforetaket er eller kan bli eksponert mot, samtidig som det tas hensyn til det makroøkonomiske miljøet og verdipapirforetakets forretningssyklus.

  • 2. Medlemsstatene skal sikre at ledelsesorganet setter av tilstrekkelig tid til å sikre en behørig vurdering av forholdene nevnt i nr. 1, og at det setter av tilstrekkelige ressurser til styringen av all vesentlig risiko som verdipapirforetaket er eksponert mot.

  • 3. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak oppretter rapporteringslinjer til ledelsesorganet for all vesentlig risiko og for alle retningslinjer for risikostyring og eventuelle endringer av disse.

  • 4. Medlemsstatene skal kreve at alle verdipapirforetak som ikke oppfyller kriteriene i artikkel 32 nr. 4 bokstav a), nedsetter en risikokomité sammensatt av medlemmer av ledelsesorganet som ikke har noen ledelsesfunksjon i det berørte verdipapirforetaket.

    Risikokomiteens medlemmer nevnt i første ledd skal ha de kunnskapene og ferdighetene samt den sakkunnskapen som kreves for fullt ut å forstå, styre og overvåke verdipapirforetakets risikostrategi og risikovillighet. De skal sikre at risikokomiteen gir råd til ledelsesorganet om verdipapirforetakets overordnede aktuelle og framtidige risikovillighet og risikostrategi og bistå ledelsesorganet med å føre tilsyn med den øverste ledelsens gjennomføring av denne strategien. Ledelsesorganet skal beholde det overordnede ansvaret for verdipapirforetakets risikostrategier og -retningslinjer.

  • 5. Medlemsstatene skal sikre at ledelsesorganet i sin tilsynsfunksjon og ledelsesorganets risikokomité, dersom det er nedsatt en risikokomité, har tilgang til opplysninger om de risikoene som verdipapirforetaket er eller kan bli eksponert mot.

Artikkel 29

Behandling av risikoer

  • 1. Vedkommende myndigheter skal sikre at verdipapirforetak har solide strategier, retningslinjer, framgangsmåter og systemer for identifisering, måling, styring og overvåking av følgende:

    • a) Vesentlige kilder til og virkninger av risiko for kundene og all vesentlig innvirkning på ansvarlig kapital.

    • b) Vesentlige kilder til og virkninger av markedsrisiko og all vesentlig innvirkning på ansvarlig kapital.

    • c) Vesentlige kilder til og virkninger av risiko for verdipapirforetaket, særlig slike som kan bruke opp tilgjengelig ansvarlig kapital.

    • d) Likviditetsrisiko innenfor relevante tidshorisonter, herunder innenfor samme dag, for å sikre at verdipapirforetaket opprettholder tilstrekkelige likvide midler, herunder for å håndtere vesentlige kilder til risiko i henhold til bokstav a)–c).

    Strategiene, retningslinjene, framgangsmåtene og systemene skal stå i et rimelig forhold til verdipapirforetakets kompleksitet, risikoprofil og virksomhetsområde samt den risikotoleransen som ledelsesorganet har fastsatt, og de skal gjenspeile verdipapirforetakets betydning i hver medlemsstat der den utøver virksomhet.

    Ved anvendelse av første ledd bokstav a) og andre ledd skal vedkommende myndigheter ta hensyn til nasjonal rett om atskillelse av kunders penger.

    Ved anvendelse av første ledd bokstav a) skal verdipapirforetak anse å ha en yrkesansvarsforsikring som et effektivt verktøy for risikostyring.

    Ved anvendelse av første ledd bokstav c) skal vesentlige kilder til risiko for verdipapirforetaket selv, dersom det er relevant, omfatte vesentlige endringer i den bokførte verdien av eiendeler, herunder eventuelle krav mot tilknyttede agenter, kunders eller motparters sammenbrudd, posisjoner i finansielle instrumenter, valuta og varer samt forpliktelser i ytelsesbaserte pensjonsordninger.

    Verdipapirforetak skal ta behørig hensyn til eventuell vesentlig innvirkning på ansvarlig kapital dersom slik risiko ikke i tilstrekkelig grad fanges opp av kravene til ansvarlig kapital beregnet i henhold til artikkel 11 i forordning (EU) 2019/2033.

  • 2. Dersom verdipapirforetak er nødt til å avvikle eller innstille sin virksomhet, skal vedkommende myndigheter kreve at verdipapirforetak, samtidig som det tas hensyn til levedyktigheten og bærekraften i deres forretningsmodeller og -strategier, tar behørig hensyn til krav og nødvendige ressurser som er realistiske med hensyn til tidsramme og opprettholdelse av ansvarlig kapital og likvide midler, under hele prosessen med å forlate markedet.

  • 3. Som unntak fra artikkel 25 får nr. 1 bokstav a), c) og d) i denne artikkelen anvendelse på verdipapirforetak som oppfyller vilkårene for å anses som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033.

  • 4. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 58 med henblikk på å utfylle dette direktivet for å sikre at verdipapirforetaks strategier, retningslinjer, framgangsmåter og systemer er solide. Kommisjonen skal derfor ta hensyn til utviklingen på finansmarkedene, særlig framveksten av nye finansielle produkter, utviklingen av regnskapsstandarder og utvikling som letter tilnærmingen av tilsynspraksis.

Artikkel 30

Godtgjørelsespolitikk

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak, når de fastsetter og gjennomfører sin godtgjørelsespolitikk for kategorier av medarbeidere, herunder den øverste ledelsen, risikotakere, medarbeidere som utfører kontrollfunksjoner, og alle ansatte som mottar en samlet godtgjørelse som minst tilsvarer den laveste godtgjørelsen som mottas av den øverste ledelsen eller risikotakere, og hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på risikoprofilen til verdipapirforetaket eller på eiendelene som det forvalter, skal overholde følgende prinsipper:

    • a) Godtgjørelsespolitikken er tydelig dokumentert og står i forhold til verdipapirforetakets størrelse, interne organisering og art, samt til omfanget og kompleksiteten når det gjelder dets virksomhet.

    • b) Godtgjørelsespolitikken er en kjønnsnøytral godtgjørelsespolitikk.

    • c) Godtgjørelsespolitikken skal være forenlig med og fremme en forsvarlig og effektiv risikostyring.

    • d) Godtgjørelsespolitikken skal være i tråd med verdipapirforetakets forretningsstrategi og mål, og den skal også ta hensyn til de langsiktige virkningene av de investeringsbeslutningene som er truffet.

    • e) Godtgjørelsespolitikken skal omfatte tiltak for å unngå interessekonflikter, oppmuntre til god forretningsskikk og fremme risikobevissthet og forsvarlig risikotaking.

    • f) Verdipapirforetakets ledelsesorgan skal i sin tilsynsfunksjon vedta og regelmessig gjennomgå godtgjørelsespolitikken og ha overordnet ansvar for at den gjennomføres.

    • g) Gjennomføringen av godtgjørelsespolitikken skal minst én gang i året gjennomgå en sentral og uavhengig internkontroll ved hjelp av kontrollfunksjoner.

    • h) Medarbeidere som utfører kontrollfunksjoner, arbeider uavhengige av de forretningsenhetene de fører tilsyn med, har nødvendig myndighet og godtgjøres etter hvordan de når målene som er knyttet til deres funksjoner, uavhengig av resultatene på de forretningsområdene de kontrollerer.

    • i) Godtgjørelsen til personer i den øverste ledelsen som utøver risikostyrings- og etterlevelsesfunksjoner, skal underlegges direkte tilsyn av godtgjørelseskomiteen nevnt i nr. 33 eller, dersom en slik komité ikke er nedsatt, av ledelsesorganet i sin tilsynsfunksjon.

    • j) Godtgjørelsespolitikken skal, samtidig som det tas hensyn til nasjonale regler om lønnsfastsettelse, skille klart mellom kriteriene for fastsettelse av

      • i) fast grunnlønn, som først og fremst gjenspeiler relevant yrkeserfaring og organisatorisk ansvar i henhold til den ansattes stillingsbeskrivelse som en del av vedkommendes arbeidsavtale, og

      • ii) variabel godtgjørelse som gjenspeiler den ansattes bærekraftige og risikojusterte resultat, samt resultater ut over det som kreves for å oppfylle kravene i den ansattes stillingsbeskrivelse.

    • k) Den faste delen skal utgjøre en tilstrekkelig stor andel av den samlede godtgjørelsen slik at det er mulig å gjennomføre en helt fleksibel politikk med hensyn til variable deler av godtgjørelsen, herunder muligheten til ikke å utbetale noen variabel godtgjørelsesdel.

  • 2. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav k) skal medlemsstatene sikre at verdipapirforetak fastsetter egnede grenser for forholdet mellom den variable og faste delen av den samlede godtgjørelsen i sin godtgjørelsespolitikk, samtidig som det tas hensyn til verdipapirforetakets forretningsvirksomhet og tilknyttede risikoer, samt til den innvirkningen de ulike kategoriene av medarbeidere nevnt i nr. 1 har på verdipapirforetakets risikoprofil.

  • 3. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak fastsetter og anvender de prinsippene som er nevnt i nr. 1, på en måte som er hensiktsmessig med hensyn til deres størrelse og interne organisering samt til virksomhetens art, omfang og kompleksitet.

  • 4. EBA skal i samråd med ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å fastsette egnede kriterier for å identifisere hvilke kategorier av medarbeidere, hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på verdipapirforetakets risikoprofil som omhandlet i nr. 1 i denne artikkelen. EBA og ESMA skal ta behørig hensyn til kommisjonsrekommandasjon 2009/384/EF24 og til eksisterende retningslinjer for godtgjørelse i henhold til direktiv 2009/65/EF, 2011/61/EU og 2014/65/EU, og skal ha som mål å minimere avvikene fra gjeldende bestemmelser.

    EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 26. juni 2021.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

Artikkel 31

Verdipapirforetak som får ekstraordinær finansiell støtte fra det offentlige

Medlemsstatene skal sikre at dersom et verdipapirforetak får ekstraordinær finansiell støtte fra det offentlige som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 28 i direktiv 2014/59/EU,

  • a) utbetaler ikke verdipapirforetaket variabel godtgjørelse til medlemmer av ledelsesorganet,

  • b) begrenses den variable godtgjørelsen til en andel av nettoinntekten, dersom den variable godtgjørelsen som utbetales til andre medarbeidere enn medlemmer av ledelsesorganet, er uforenlig med at verdipapirforetaket opprettholder et forsvarlig kapitalgrunnlag, og med at den ekstraordinære finansielle støtten fra det offentlige opphører innen rimelig tid.

Artikkel 32

Variabel godtgjørelse

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at enhver variabel godtgjørelse som tildeles og utbetales av et verdipapirforetak til kategorier av medarbeidere som nevnt i artikkel 30 nr. 1, oppfyller alle følgende krav på samme vilkår som dem som er fastsatt i artikkel 30 nr. 3:

    • a) Dersom den variable godtgjørelsen er resultatavhengig, skal det samlede variable godtgjørelsesbeløpet fastsettes på grunnlag av en vurdering av personens og den berørte forretningsenhetens resultater og av verdipapirforetakets samlede resultat.

    • b) Ved vurdering av personens resultater skal det tas hensyn til både finansielle og ikke-finansielle kriterier.

    • c) Vurderingen av resultatene nevnt i bokstav a) er basert på en periode som strekker seg over flere år, samtidig som det tas hensyn til verdipapirforetakets forretningssyklus og forretningsrisiko.

    • d) Den variable godtgjørelsen påvirker ikke verdipapirforetakets evne til å sikre et forsvarlig kapitalgrunnlag.

    • e) Det finnes ingen garantert variabel godtgjørelse, bortsett fra for nye medarbeidere og bare i det første ansettelsesåret, og dersom verdipapirforetaket har et sterkt kapitalgrunnlag.

    • f) Betalinger knyttet til tidlig oppsigelse av en arbeidsavtale skal stå i forhold til resultatene som personen har oppnådd over tid, og skal ikke belønne manglende resultatoppnåelse eller forsømmelser.

    • g) Samlet godtgjørelse knyttet til erstatning eller utløsning av tidligere arbeidsavtaler skal være tilpasset verdipapirforetakets langsiktige interesser.

    • h) Ved målingen av de resultatene som brukes som et grunnlag for å beregne grupper av variabel godtgjørelse, skal det tas hensyn til alle typer av aktuelle og framtidige risikoer samt til kapitalkostnadene og den likviditeten som kreves i samsvar med forordning (EU) 2019/2033.

    • i) Ved fordelingen av de variable delene av godtgjørelsen i verdipapirforetaket skal det også tas hensyn til alle typer av aktuelle og framtidige risikoer.

    • j) Minst 50 % av den variable godtgjørelsen består av et av følgende instrumenter:

      • i) Aksjer eller tilsvarende eierinteresser, avhengig av det berørte verdipapirforetakets juridiske struktur.

      • ii) Instrumenter knyttet til aksjer eller tilsvarende instrumenter som ikke er kontantinstrumenter, og som er underlagt det berørte verdipapirforetakets juridiske struktur.

      • iii) Andre godkjente kjernekapitalinstrumenter eller tilleggskapitalinstrumenter eller andre instrumenter som fullt ut kan konverteres til ren kjernekapital-instrumenter eller nedskrives, og som i tilstrekkelig grad gjenspeiler verdipapirforetakets kredittkvalitet ved fortsatt drift.

      • iv) Instrumenter som ikke er kontantinstrumenter, og som gjenspeiler instrumentene i de porteføljene som forvaltes.

    • k) Som unntak fra bokstav j) kan vedkommende myndigheter, dersom et verdipapirforetak ikke utsteder noen av instrumentene omhandlet i den nevnte bokstaven, godkjenne bruken av alternative ordninger som oppfyller de samme målene.

    • l) Minst 40 % av den variable godtgjørelsen skal utsettes i tre til fem år, alt etter hva som er relevant, avhengig av verdipapirforetakets forretningssyklus, virksomhetens art, dets risiko og den berørte personens virksomhet, unntatt dersom den variable godtgjørelsen utgjør et særlig høyt beløp, der minst 60 % av den variable godtgjørelsen skal utsettes.

    • m) Opptil 100 % av den variable godtgjørelsen reduseres dersom verdipapirforetakets finansielle inntjening er svak eller negativ, herunder gjennom fradrags- eller tilbakebetalingsordninger som er omfattet av kriterier fastsatt av verdipapirforetak, og som særlig dekker situasjoner der den berørte personen

    • i) har deltatt i eller vært ansvarlig for atferd som har ført til betydelige tap for verdipapirforetaket,

    • ii) ikke lenger anses som egnet.

    • n) Skjønnsmessig fastsatte pensjonsytelser er i tråd med verdipapirforetakets forretningsstrategi, målsetninger, verdier og langsiktige interesser.

  • 2. Ved anvendelse av nr. 1 skal medlemsstatene sikre at

    • a) de enkeltpersonene som er nevnt i artikkel 30 nr. 1, ikke benytter personlige sikringsstrategier eller forsikringer knyttet til godtgjørelse og ansvar for å undergrave prinsippene nevnt i nr. 1,

    • b) variabel godtgjørelse ikke skal utbetales gjennom finansielle ordninger eller metoder som gjør det enklere å omgå dette direktivet eller forordning (EU) 2019/2033.

  • 3. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav j) skal instrumentene omhandlet i denne bokstaven være omfattet av en egnet tilbakeholdingspolitikk som er utformet slik at individuelle insitamenter tilpasses interessene til verdipapirforetaket, dets kreditorer og kunder. Medlemsstatene eller deres vedkommende myndigheter kan sette begrensninger for typen og utformingen av disse instrumentene eller forby bruken av visse instrumenter til variabel godtgjørelse.

    Ved anvendelse av nr. 1 bokstav l) skal utsatt variabel godtgjørelse ikke opptjenes raskere enn på pro rata-grunnlag.

    Ved anvendelse av nr. 1 bokstav n), dersom en ansatt forlater verdipapirforetaket før pensjonsalder, skal verdipapirforetaket tilbakeholde skjønnsmessig fastsatte pensjonsytelser i en femårsperiode i form av de instrumentene som er nevnt i bokstav j). Når en ansatt når pensjonsalderen og går ut i pensjon, skal de skjønnsmessig fastsatte pensjonsytelsene utbetales til den ansatte i form av de instrumentene som er nevnt i bokstav j) etter en tilbakeholdingsperiode på fem år.

  • 4. Nr. 1 bokstav j) og l) og nr. 3 tredje ledd får ikke anvendelse på

    • a) et verdipapirforetak, dersom verdien av dets eiendeler i og utenfor balansen i gjennomsnitt er høyst 100 millioner euro i løpet av fireårsperioden umiddelbart før det aktuelle regnskapsåret,

    • b) en person med en årlig variabel godtgjørelse som ikke overstiger 50 000 euro, og som ikke utgjør mer enn én firedel av vedkommendes samlede årlige godtgjørelse.

  • 5. Som unntak fra nr. 4 bokstav a) kan en medlemsstat øke terskelverdien omhandlet i den nevnte bokstaven, forutsatt at verdipapirforetaket oppfyller følgende kriterier:

    • a) Verdipapirforetaket er ikke et av de tre største verdipapirforetakene i den medlemsstaten der det er etablert, målt ut fra eiendelenes samlede verdi.

    • b) Verdipapirforetaket er ikke underlagt noen forpliktelser eller er underlagt forenklede forpliktelser i forbindelse med planlegging av gjenoppretting og krisehåndtering i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2014/59/EU.

    • c) Størrelsen på verdipapirforetakets handelsvirksomhet i og utenfor balansen er høyst 150 millioner euro.

    • d) Størrelsen på verdipapirforetakets derivatvirksomhet i og utenfor balansen er høyst 100 millioner euro.

    • e) Terskelverdien overstiger ikke 300 millioner euro.

    • f) Det er hensiktsmessig å øke terskelverdien samtidig som det tas hensyn til arten og omfanget av verdipapirforetakets virksomhet, dets interne organisering og, dersom det er relevant, særtrekkene ved det konsernet det tilhører.

  • 6. Som unntak fra nr. 4 bokstav a) kan en medlemsstat redusere terskelverdien omhandlet i den nevnte bokstaven, forutsatt at det er hensiktsmessig å gjøre det, samtidig som det tas hensyn til arten og omfanget av verdipapirforetakets virksomhet, dets interne organisering og, dersom det er relevant, særtrekkene ved det konsernet som det tilhører.

  • 7. Som unntak fra nr. 4 bokstav b) kan en medlemsstat beslutte at medarbeidere som har rett til årlig variabel godtgjørelse under den terskelverdien og andelen som er nevnt i den nevnte bokstaven, ikke skal være omfattet av unntaket som er angitt der, på grunn av særlige nasjonale markedsforhold med hensyn til godtgjørelsespraksis eller på grunn av arten av de berørte medarbeidernes ansvar og jobbprofil.

  • 8. EBA skal i samråd med ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi hvilke klasser av instrumenter som oppfyller vilkårene i nr. 1 bokstav j) iii), og for å angi mulige alternative ordninger i henhold til nr. 1 bokstav k).

    EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 26. juni 2021.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

  • 9. EBA skal i samråd med ESMA vedta retningslinjer som letter gjennomføringen av nr. 4, 5 og 6 og sikrer ensartet anvendelse.

Artikkel 33

Godtgjørelseskomité

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak som ikke oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 32 nr. 4 bokstav a), nedsetter en godtgjørelseskomité. Godtgjørelseskomiteen skal ha en lik kjønnsfordeling og foreta en sakkyndig og uavhengig vurdering av godtgjørelsespolitikk og -praksis samt de insitamentene som skapes for å styre risiko, kapital og likviditet. Godtgjørelseskomiteen kan nedsettes på gruppenivå.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal sikre at godtgjørelseskomiteen har ansvar for det forberedende arbeidet i forbindelse med beslutninger om godtgjørelse, herunder beslutninger som vil få følger for det berørte verdipapirforetakets risiko og risikostyring, og som skal treffes av ledelsesorganet. Lederen for og medlemmene av godtgjørelseskomiteen skal være medlemmer av ledelsesorganet som ikke utøver ledelsesfunksjoner i det berørte verdipapirforetaket. Dersom arbeidstakerrepresentasjonen i ledelsesorganet er fastsatt i nasjonal rett, skal en eller flere arbeidstakerrepresentanter delta i godtgjørelseskomiteen.

  • 3. Når beslutninger som nevnt i nr. 2 forberedes, skal godtgjørelseskomiteen ta hensyn til offentlighetens interesse samt aksjeeiernes, investorenes og andre berørte parters langsiktige interesser i verdipapirforetaket.

Artikkel 34

Tilsyn med godtgjørelsespolitikk

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter samler inn de opplysningene som er offentliggjort i samsvar med artikkel 51 første ledd bokstav c) og d) i forordning (EU) 2019/2033, samt de opplysningene som verdipapirforetakene har gitt om lønnsforskjellen mellom kjønnene, og bruker disse opplysningene til å sammenligne godtgjørelsestendenser og -praksis.

    Vedkommende myndigheter skal legge fram disse opplysningene for EBA.

  • 2. EBA skal bruke de opplysningene den mottar fra de vedkommende myndighetene i samsvar med nr. 1 og 4, til å sammenligne godtgjørelsestendenser og -praksis på unionsplan.

  • 3. EBA skal i samråd med ESMA utstede retningslinjer for anvendelsen av en forsvarlig godtgjørelsespolitikk. Disse retningslinjene skal minst ta hensyn til kravene nevnt i artikkel 30–33 og prinsippene om en forsvarlig godtgjørelsespolitikk som fastsatt i rekommandasjon 2009/384/EF.

  • 4. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak gir vedkommende myndigheter opplysninger om antall fysiske personer per verdipapirforetak som mottar en godtgjørelse på 1 million euro eller mer per regnskapsår, fordelt på godtgjørelsesrammer på 1 million euro, herunder opplysninger om deres ansvarsområder, det aktuelle forretningsområdet og hovedelementene lønn, bonus, langsiktige utbetalinger og pensjonsbidrag.

    Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak på anmodning legger fram for vedkommende myndigheter de samlede godtgjørelsesbeløpene for hvert medlem av ledelsesorganet eller den øverste ledelsen.

    Vedkommende myndigheter skal oversende opplysningene nevnt i første og andre ledd til EBA, som skal offentliggjøre dem samlet for hjemstaten i et felles rapporteringsformat. EBA kan i samråd med ESMA utstede retningslinjer for å lette gjennomføringen av dette nummeret og sikre sammenhengen i opplysningene som er samlet inn.

Artikkel 35

EBAs rapport om miljømessige, sosiale og styringsmessige risikoer

EBA skal utarbeide en rapport om innføring av tekniske kriterier for eksponeringer mot virksomhet som i vesentlig grad er knyttet til miljømessige, sosiale og styringsmessige mål (ESG) for tilsyns- og evalueringsprosessen, med sikte på å vurdere mulige kilder til og virkninger av risiko for verdipapirforetak, samtidig som det tas hensyn til gjeldende unionsrettsakter på området for ESG-taksonomi.

Den rapporten fra EBA som er nevnt i første ledd, skal minst omfatte følgende:

  • a) En definisjon av ESG-risikoer, herunder fysiske risikoer og overgangsrisikoer i forbindelse med overgangen til en mer bærekraftig økonomi, og herunder, når det gjelder overgangsrisikoer, risikoer knyttet til avskrivning av eiendeler på grunn av reguleringsendringer, kvalitative og kvantitative kriterier samt målemetoder som er relevante for vurderingen av slike risikoer, samt en metode for å vurdere muligheten for at slike risikoer kan oppstå på kort, mellomlang eller lang sikt, og muligheten for at slike risikoer har en vesentlig finansiell innvirkning på et verdipapirforetak.

  • b) En vurdering av muligheten for at betydelige konsentrasjoner av spesifikke eiendeler øker ESG-risikoer, herunder fysiske risikoer og overgangsrisikoer for et verdipapirforetak.

  • c) En beskrivelse av de prosessene som et verdipapirforetak kan benytte for å identifisere, vurdere og styre ESG-risikoer, herunder fysiske risikoer og overgangsrisikoer.

  • d) De kriteriene, parametrene og målemetodene som tilsynsmyndigheter og verdipapirforetak kan benytte for å vurdere virkningen av ESG-risikoer på kort, mellomlang og lang sikt i forbindelse med tilsyns- og evalueringsprosessen.

    EBA skal innen 26. desember 2021 legge fram for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen rapporten om sine resultater.

    På grunnlag av denne rapporten kan EBA eventuelt vedta retningslinjer for innføring av kriterier knyttet til ESG-risikoer til tilsyns- og evalueringsprosessen som tar hensyn til resultatene i den rapporten fra EBA som er nevnt i denne artikkelen.

Avsnitt 3

Tilsyns- og evalueringsprosess

Artikkel 36

Tilsyns- og evalueringsprosess

  • 1. Vedkommende myndigheter skal, i den grad det er relevant og nødvendig, og samtidig som det tas hensyn til verdipapirforetakets størrelse, risikoprofil og forretningsmodell, kontrollere de styringsformene, strategiene, framgangsmåtene og ordningene som verdipapirforetakene har innført for å overholde dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033, og dersom det er hensiktsmessig og relevant, evaluere følgende for å sikre en forsvarlig styring og dekning av deres risikoer:

    • a) De risikoene som er nevnt i artikkel 29.

    • b) Den geografiske beliggenheten for et verdipapirforetaks eksponeringer.

    • c) Verdipapirforetakets forretningsmodell.

    • d) Vurderingen av systemrisiko, samtidig som det tas hensyn til identifiseringen og målingen av systemrisiko i henhold til artikkel 23 i forordning (EU) nr. 1093/2010 eller anbefalinger fra ESRB.

    • e) De risikoene som er knyttet til sikkerheten i verdipapirforetaks nettverks- og informasjonssystemer for å sikre fortrolighet, integritet og tilgjengelighet for sine prosesser, opplysninger og eiendeler.

    • f) Verdipapirforetaks eksponering mot renterisiko som følge av virksomhet utenfor handelsporteføljen.

    • g) Verdipapirforetaks styringsordninger og den evnen medlemmene av ledelsesorganet har til å utføre sine oppgaver.

    Ved anvendelse av dette nummeret skal vedkommende myndigheter ta behørig hensyn til om verdipapirforetak har en yrkesansvarsforsikring.

  • 2. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter fastsetter hvor hyppig og omfattende tilsynet og evalueringen nevnt i nr. 1 skal være, samtidig som det tas hensyn til størrelsen, arten, omfanget og kompleksiteten når det gjelder berørte verdipapirforetaks virksomhet, og, dersom det er relevant, deres systemviktighet, samtidig som det tas hensyn til forholdsmessighetsprinsippet.

    Vedkommende myndigheter skal i enkelttilfeller beslutte om og på hvilken måte tilsynet og evalueringen skal utføres med hensyn til verdipapirforetak som oppfyller vilkårene for å anses som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, bare dersom de anser det som nødvendig på grunn av størrelsen, arten, omfanget og kompleksiteten når det gjelder disse verdipapirforetakenes virksomhet.

    Ved anvendelse av første ledd skal nasjonal rett om atskillelse av kunders penger tas i betraktning.

  • 3. Når vedkommende myndigheter foretar tilsynet og evalueringen som nevnt i nr. 1 bokstav g), skal de ha tilgang til dagsordener, protokoller og underlagsdokumenter fra ledelsesorganets møter og møtene i dets komiteer, samt til resultatene av den interne eller eksterne vurderingen av ledelsesorganets resultater.

  • 4. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 58 med henblikk på å utfylle dette direktivet for å sikre at verdipapirforetaks styringsformer, strategier, framgangsmåter og ordninger sikrer en forsvarlig styring og dekning av deres risikoer. Kommisjonen skal derfor ta hensyn til utviklingen på finansmarkedene, særlig framveksten av nye finansielle produkter, utviklingen av regnskapsstandarder og utvikling som letter tilnærmingen av tilsynspraksis.

Artikkel 37

Løpende tilsyn med tillatelsen til å anvende interne modeller

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter regelmessig og minst hvert tredje år kontrollerer om verdipapirforetakene oppfyller kravene for å få tillatelse til å anvende interne modeller som nevnt i artikkel 22 i forordning (EU) 2019/2033. Vedkommende myndigheter skal særlig ta hensyn til endringer i et verdipapirforetaks virksomhet og til anvendelsen av disse interne modellene på nye produkter, og kontrollere og vurdere om verdipapirforetaket anvender velutviklede og tidsmessige teknikker og praksis i forbindelse med disse interne modellene. Vedkommende myndigheter skal sikre at vesentlige mangler i risikodekningen som påvises i et verdipapirforetaks interne modeller, utbedres, eller treffe tiltak for å redusere følgene av dem, herunder ved å innføre kapitalkravstillegg eller høyere multiplikasjonsfaktorer.

  • 2. Dersom det for interne markedsrisikomodeller forekommer mange overskridelser som omhandlet i artikkel 366 i forordning (EU) nr. 575/2013 som tyder på at de interne modellene ikke lenger er tilstrekkelig nøyaktige, skal vedkommende myndigheter tilbakekalle tillatelsen til å anvende disse interne modellene eller treffe egnede tiltak for å sikre at de interne modellene omgående forbedres innen en fastsatt frist.

  • 3. Dersom et verdipapirforetak som har fått tillatelse til å anvende interne modeller, ikke lenger oppfyller kravene til anvendelse av disse interne modellene, skal vedkommende myndigheter kreve at verdipapirforetaket enten godtgjør at virkningen av den manglende oppfyllelsen er uvesentlig, eller legger fram en plan og en frist for å oppfylle disse kravene. Vedkommende myndigheter skal kreve at planen som legges fram, forbedres dersom det er usannsynlig at den vil føre til full oppfyllelse, eller dersom fristen ikke er rimelig.

    Dersom det er usannsynlig at verdipapirforetaket kommer til å oppfylle kravene innen den fastsatte fristen, eller ikke på en tilfredsstillende måte har godtgjort at virkningen av manglende oppfyllelse er uvesentlig, skal medlemsstatene sikre at vedkommende myndigheter tilbakekaller tillatelsen til å anvende interne modeller, eller begrenser den til områder der oppfyllelse er oppnådd eller kan oppnås innen en rimelig frist.

  • 4. EBA skal analysere ulike verdipapirforetaks interne modeller og analysere hvordan verdipapirforetak som anvender interne modeller, behandler lignende risikoer eller eksponeringer. Den skal underrette ESMA om dette.

    For å fremme en ensartet, effektiv og formålstjenlig tilsynspraksis skal EBA på grunnlag av denne analysen og i samsvar med artikkel 16 i forordning (EU) nr. 1093/2010 utarbeide retningslinjer med referanseverdier for hvordan verdipapirforetak skal anvende interne modeller, og hvordan disse interne modellene skal anvendes på lignende risikoer eller eksponeringer.

    Medlemsstatene skal oppmuntre vedkommende myndigheter til å ta hensyn til denne analysen og disse retningslinjene i forbindelse med tilsynet nevnt i nr. 1.

Avsnitt 4

Tilsynstiltak og tilsynsmyndighet

Artikkel 38

Tilsynstiltak

Vedkommende myndigheter skal kreve at verdipapirforetak på et tidlig stadium treffer de tiltakene som er nødvendige for å håndtere følgende problemer:

  • a) Et verdipapirforetak oppfyller ikke kravene i dette direktivet eller i forordning (EU) 2019/2033.

  • b) Vedkommende myndigheter har dokumentasjon på at et verdipapirforetak sannsynligvis vil overtre de nasjonale bestemmelsene som gjennomfører dette direktivet i nasjonal rett, eller bestemmelsene i forordning (EU) 2019/2033, innen de neste tolv månedene.

Artikkel 39

Tilsynsmyndighet

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter for å kunne utføre sine oppgaver, har den tilsynsmyndigheten som er nødvendig for å kunne gripe inn i verdipapirforetaks virksomhet på en effektiv og formålstjenlig måte.

  • 2. Ved anvendelse av artikkel 36, artikkel 37 nr. 3 og artikkel 38 og av forordning (EU) 2019/2033 skal vedkommende myndigheter ha myndighet til å

    • a) kreve at verdipapirforetak har ansvarlig kapital som overstiger kravene angitt i artikkel 11 i forordning (EU) 2019/2033, i henhold til de vilkårene som er fastsatt i artikkel 40 i dette direktivet, eller justerer den ansvarlige kapitalen og de likvide eiendelene som kreves ved vesentlige endringer i disse verdipapirforetakenes virksomhet,

    • b) kreve en styrking av de styringsformene, framgangsmåtene, ordningene og strategiene som er gjennomført i samsvar med artikkel 24 og 26,

    • c) kreve at verdipapirforetak innen ett år legger fram en plan for hvordan de igjen skal oppfylle tilsynskravene i henhold til dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033, fastsetter en frist for gjennomføring av denne planen og kreve forbedringer av denne planen med hensyn til omfang og frist,

    • d) kreve at verdipapirforetak anvender en særskilt avsetningspolitikk eller behandler eiendeler på en bestemt måte i forbindelse med kravene til ansvarlig kapital,

    • e) begrense verdipapirforetaks virksomhet, transaksjoner eller nettverk eller kreve avhending av virksomhet som utgjør for stor risiko for et verdipapirforetaks finansielle soliditet,

    • f) kreve at risikoen i forbindelse med verdipapirforetaks virksomhet, produkter og systemer, herunder utkontraktert virksomhet, reduseres

    • g) kreve at verdipapirforetak begrenser den variable godtgjørelsen til en prosentdel av nettoinntekten dersom den er uforenlig med opprettholdelsen av et forsvarlig kapitalgrunnlag,

    • h) kreve at verdipapirforetak anvender nettooverskuddet til å styrke ansvarlig kapital,

    • i) begrense eller forby utdelinger eller renteutbetalinger fra et verdipapirforetak til aksjeeiere, deltakere eller innehavere av andre godkjente kjernekapitalinstrumenter dersom begrensningen eller forbudet ikke anses som mislighold fra verdipapirforetakets side,

    • j) pålegge ytterligere eller hyppigere rapporteringskrav enn dem som er fastsatt i dette direktivet og i forordning (EU) 2019/2033, herunder rapportering om kapital- og likviditetsposisjoner,

    • k) innføre særlige likviditetskrav i samsvar med artikkel 42,

    • l) kreve tilleggsopplysninger,

    • m) kreve at verdipapirforetak reduserer risikoene knyttet til sikkerheten i verdipapirforetaks nettverks- og informasjonssystemer for å sikre fortrolighet, integritet og tilgjengelighet for sine prosesser, opplysninger og eiendeler.

  • 3. Ved anvendelse av nr. 2 bokstav j) kan vedkommende myndigheter kreve ytterligere eller hyppigere rapportering for verdipapirforetak bare dersom opplysningene som skal rapporteres, ikke er overlappende, og et av følgende vilkår er oppfylt:

    • a) Et av tilfellene nevnt i artikkel 38 bokstav a) og b) foreligger.

    • b) Den vedkommende myndigheten anser at det er nødvendig å innhente den dokumentasjonen som er nevnt i artikkel 38 bokstav b).

    • c) Tilleggsopplysningene er nødvendige for tilsyns- og evalueringsprosessen nevnt i artikkel 36.

    Opplysningene skal anses å være overlappende dersom den vedkommende myndigheten allerede har de samme opplysningene eller opplysninger som i det vesentlige er de samme, dersom disse opplysningene kan legges fram av den vedkommende myndigheten eller innhentes av den samme vedkommende myndigheten på andre måter enn gjennom å pålegge verdipapirforetaket å rapportere dem. En vedkommende myndighet skal ikke kreve tilleggsopplysninger dersom opplysningene er tilgjengelige for den vedkommende myndigheten i et annet format eller med et annet detaljnivå enn de tilleggsopplysningene som skal rapporteres, og det andre formatet og detaljnivået ikke hindrer den i å utarbeide opplysninger som i det vesentlig er de samme.

Artikkel 40

Tilleggskrav til ansvarlig kapital

  • 1. Vedkommende myndigheter skal pålegge tilleggskravet til ansvarlig kapital omhandlet i artikkel 39 nr. 2 bokstav a) bare dersom de på grunnlag av tilsyn som føres i samsvar med artikkel 36 og 37, fastslår at et verdipapirforetak befinner seg i en av følgende situasjoner:

    • a) Verdipapirforetaket er eksponert mot risikoer eller risikoelementer, eller utgjør risikoer for andre som er vesentlige, og som ikke er dekket av eller ikke i tilstrekkelig grad er dekket av kravet til ansvarlig kapital, særlig kravene til K-faktor angitt i tredje eller fjerde del i forordning (EU) 2019/2033.

    • b) Verdipapirforetaket oppfyller ikke kravene i artikkel 24 og 26, og det er usannsynlig at andre tilsynstiltak vil forbedre styringsformene, framgangsmåtene, ordningene og strategiene innen rimelig tid.

    • c) Justeringene med hensyn til den forsvarlige verdsettingen av handelsporteføljen er ikke tilstrekkelige til at verdipapirforetaket kan selge eller sikre sine posisjoner innen kort tid uten å pådra seg vesentlige tap under normale markedsforhold.

    • d) Det tilsynet som føres i samsvar med artikkel 37, avdekker at manglende oppfyllelse av kravene til anvendelse av de tillatte interne modellene sannsynligvis vil føre til utilstrekkelige kapitalnivåer.

    • e) Verdipapirforetaket unnlater gjentatte ganger å opprette eller opprettholde et tilstrekkelig nivå for tilleggskapital i henhold til artikkel 41.

  • 2. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav a) i denne artikkelen skal risikoer eller risikoelementer anses som ikke dekket eller ikke tilstrekkelig dekket av kravene til ansvarlig kapital angitt i tredje og fjerde del i forordning (EU) 2019/2013 bare dersom beløpene, typene og fordelingen av kapital som vedkommende myndighet anser som tilstrekkelige, etter tilsynsmyndighetenes gjennomgåelse av den vurderingen verdipapirforetak har foretatt i samsvar med artikkel 24 nr. 1 i dette direktivet, er høyere enn verdipapirforetakets krav til ansvarlig kapital angitt i tredje eller fjerde del i forordning (EU) 2019/2033.

    Ved anvendelse av første ledd kan kapitalen som anses som tilstrekkelig, omfatte risikoer eller risikoelementer som er uttrykkelig utelukket fra kravet til ansvarlig kapital angitt i tredje eller fjerde del i forordning (EU) 2019/2033.

  • 3. Vedkommende myndigheter skal fastsette nivået for tilleggskapitalen som kreves i henhold til artikkel 39 nr. 2 bokstav a), som differansen mellom den kapitalen som anses som tilstrekkelig i henhold til nr. 2 i denne artikkelen, og kravet til ansvarlig kapital angitt i tredje eller fjerde del i forordning (EU) 2019/2033.

  • 4. Vedkommende myndigheter skal kreve at verdipapirforetak oppfyller tilleggskravet til ansvarlig kapital som er nevnt i artikkel 39 nr. 2 bokstav a), med ansvarlig kapital på følgende vilkår:

    • a) Minst tre firedeler av tilleggskravet til ansvarlig kapital skal oppfylles med kjernekapital.

    • b) Minst tre firedeler av kjernekapitalen skal bestå av ren kjernekapital.

    • c) Denne ansvarlige kapitalen skal ikke anvendes for å oppfylle noen av kravene til ansvarlig kapital som er angitt i artikkel 11 nr. 1 bokstav a), b) og c) i forordning (EU) 2019/2033.

  • 5. Vedkommende myndigheter skal skriftlig begrunne sin beslutning om å pålegge et tilleggskrav til ansvarlig kapital i henhold til artikkel 39 nr. 2 bokstav a) ved å gi en klar redegjørelse for den fullstendige vurderingen av elementene omhandlet i nr. 1–4 i denne artikkelen. I det tilfellet som er angitt i nr. 1 bokstav d) i denne artikkelen, skal dette omfatte en spesifikk begrunnelse av hvorfor det kapitalnivået som er fastsatt i henhold til artikkel 41 nr. 1, ikke lenger anses som tilstrekkelig.

  • 6. EBA skal i samråd med ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi hvordan de risikoene og risikoelementene som er nevnt i nr. 2, skal måles, herunder risikoer og risikoelementer som uttrykkelig er unntatt fra kravene til ansvarlig kapital angitt i tredje eller fjerde del i forordning (EU) 2019/2033.

    EBA skal sikre at utkastene til tekniske reguleringsstandarder omfatter veiledende kvalitative målemetoder for beløpene for tilleggskapital nevnt i artikkel 39 nr. 2 bokstav a), samtidig som det tas hensyn til ulike forretningsmodeller og juridiske former som verdipapirforetak kan ha, og at de står i forhold til

    • a) gjennomføringsbyrden for verdipapirforetak og vedkommende myndigheter,

    • b) muligheten for at det høyere nivået på kravene til ansvarlig kapital som gjelder når verdipapirforetak ikke anvender interne modeller, gjør det berettiget å pålegge lavere krav til ansvarlig kapital når de vurderer risikoer og risikoelementer i samsvar med nr. 2.

    EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 26. juni 2021.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

  • 7. Vedkommende myndigheter kan pålegge verdipapirforetak som oppfyller vilkårene for å anses som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, et tilleggskrav til ansvarlig kapital i samsvar med nr. 1–6 på grunnlag av en vurdering foretatt i enkelttilfeller, og dersom den vedkommende myndigheten anser det som berettiget.

Artikkel 41

Veiledning om tilleggskapital

  • 1. Vedkommende myndigheter kan, samtidig som det tas hensyn til forholdsmessighetsprinsippet og til størrelsen, systemviktigheten, arten, omfanget og kompleksiteten når det gjelder virksomhet i verdipapirforetak som ikke oppfyller vilkårene for å anses som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, kreve at slike verdipapirforetak skal ha nivåer for ansvarlig kapital som, på grunnlag av artikkel 24, ligger tilstrekkelig over kravene i tredje del i forordning (EU) 2019/2033 og i dette direktivet, herunder de tilleggskravene til ansvarlig kapital som er nevnt i artikkel 39 nr. 2 bokstav a), for å sikre at konjunktursvingninger ikke fører til manglende oppfyllelse av disse kravene eller utgjør en trussel mot verdipapirforetakets mulighet til å avvikle eller legge ned virksomheten på en velordnet måte.

  • 2. Vedkommende myndigheter skal eventuelt kontrollere nivået for ansvarlig kapital som hvert verdipapirforetak som ikke oppfyller vilkårene for å anses som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033 har fastsatt i henhold til nr. 1 i denne artikkelen, og underrette, dersom det er relevant, det berørte verdipapirforetaket om sine konklusjoner av denne kontrollen, herunder om en eventuell forventning om justering av det nivået for ansvarlig kapital som er fastsatt i henhold til nr.1 i denne artikkelen. En slik underretning skal inneholde en dato fastsatt av den vedkommende myndigheten for når justeringen skal være fullført.

Artikkel 42

Særlige likviditetskrav

  • 1. Vedkommende myndigheter skal pålegge de særlige likviditetskravene nevnt i artikkel 39 nr. 2 bokstav k) i dette direktivet bare dersom de på grunnlag av kontrollen foretatt i henhold til artikkel 36 og 37 i dette direktivet, fastslår at et verdipapirforetak som ikke oppfyller vilkårene for å anses som et lite og ikke innbyrdes forbundet verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, eller som oppfyller vilkårene i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, men som ikke er unntatt fra likviditetskravet i henhold til artikkel 43 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, befinner seg i en av følgende situasjoner:

    • a) Verdipapirforetaket er eksponert mot likviditetsrisiko eller elementer av likviditetsrisiko som er vesentlige, og som ikke er dekket av eller ikke i tilstrekkelig grad er dekket av likviditetskravet angitt i femte del i forordning (EU) 2019/2033.

    • b) Verdipapirforetaket oppfyller ikke kravene i artikkel 24 og 26 i dette direktivet, og det er usannsynlig at andre administrative tiltak vil forbedre styringsformene, framgangsmåtene, ordningene og strategiene i tilstrekkelig grad innen rimelig tid.

  • 2. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav a) i denne artikkelen skal likviditetsrisiko eller elementer av likviditetsrisiko anses som ikke dekket eller ikke tilstrekkelig dekket av likviditetskravet angitt i femte del i forordning (EU) 2019/2033 bare dersom de beløpene og typene av likviditet som den vedkommende myndigheten anser som tilstrekkelige etter tilsynsmyndighetenes gjennomgåelse av verdipapirforetaks vurdering i samsvar med artikkel 24 nr. 1 i dette direktivet, er høyere enn verdipapirforetakets likviditetskrav angitt i femte del i forordning (EU) 2019/2033.

  • 3. Vedkommende myndigheter skal fastsette nivået på den spesifikke likviditeten som kreves i henhold til artikkel 39 nr. 2 bokstav k) i dette direktivet, som forskjellen mellom den likviditeten som anses som tilstrekkelig i henhold til nr. 2 i denne artikkelen, og likviditetskravet angitt i femte del i forordning (EU) 2019/2033.

  • 4. Vedkommende myndigheter skal kreve at verdipapirforetak oppfyller de særlige likviditetskravene nevnt i artikkel 39 nr. 2 bokstav k) i dette direktivet med likvide eiendeler som fastsatt i artikkel 43 i forordning (EU) 2019/2033.

  • 5. Vedkommende myndigheter skal skriftlig begrunne sin beslutning om å pålegge et særlig likviditetskrav som nevnt i artikkel 39 nr. 2 bokstav k) ved å gi en klar redegjørelse for den fullstendige vurderingen av elementene nevnt i nr. 1–3 i denne artikkelen.

  • 6. EBA skal i samråd med ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi, på en måte som er hensiktsmessig med hensyn til verdipapirforetaks størrelse, struktur og interne organisering samt arten, omfanget og kompleksiteten når det gjelder deres virksomhet, hvordan likviditetsrisikoen og elementer av likviditetsrisiko nevnt i nr. 2 skal måles.

    EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 26. juni 2021.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

Artikkel 43

Samarbeid med krisehåndteringsmyndigheter

Vedkommende myndigheter skal underrette berørte krisehåndteringsmyndigheter om eventuelle tilleggskrav til ansvarlig kapital som pålegges i henhold til artikkel 39 nr. 2 bokstav a) i dette direktivet for et verdipapirforetak som omfattes av direktiv 2014/59/EU, og om eventuelle forventninger om justeringer som nevnt i artikkel 41 nr. 2 i dette direktivet med hensyn til slike verdipapirforetak.

Artikkel 44

Offentliggjøringskrav

Medlemsstater skal sikre at de vedkommende myndighetene har myndighet til å

  • a) kreve at verdipapirforetak som ikke oppfyller vilkårene for å anses som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, og verdipapirforetak som er nevnt i artikkel 46 nr. 2 i forordning (EU) 2019/2033, offentliggjør de opplysningene som er nevnt i artikkel 46 i den nevnte forordningen mer enn én gang per år, og fastsetter tidsfrister for denne offentliggjøringen,

  • b) kreve at verdipapirforetak som ikke oppfyller vilkårene for å anses som små og ikke innbyrdes forbundne verdipapirforetak i artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033, og verdipapirforetak som er nevnt i artikkel 46 nr. 2 i forordning (EU) 2019/2033, benytter bestemte medier og steder, særlig verdipapirforetaks nettsteder, til offentliggjøring av andre opplysninger enn årsregnskap,

  • c) kreve at morforetak hvert år offentliggjør, enten fullstendig eller ved henvisning til tilsvarende opplysninger, en beskrivelse av sin juridiske struktur og styrings- og organisasjonsstrukturen for verdipapirforetaksgruppen i samsvar med artikkel 26 nr. 1 i dette direktivet og artikkel 10 i direktiv 2014/65/EU.

Artikkel 45

Forpliktelse til å underrette EBA

  • 1. Vedkommende myndigheter skal underrette EBA om

    • a) sin tilsyns- og evalueringsprosess som omhandlet i artikkel 36,

    • b) den metoden som er brukt til beslutningene nevnt i artikkel 39, 40 og 41,

    • c) det nivået på administrative sanksjoner som er fastsatt av medlemsstatene, som nevnt i artikkel 18.

    EBA skal oversende opplysningene nevnt i dette nummeret til ESMA.

  • 2. EBA skal i samråd med ESMA vurdere opplysningene fra vedkommende myndigheter med henblikk på å utvikle konsekvens i tilsyns- og evalueringsprosessen. For å fullføre sin vurdering kan EBA i samråd med ESMA anmode vedkommende myndigheter om tilleggsopplysninger på et forholdsmessig grunnlag og i samsvar med artikkel 35 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

    EBA skal offentliggjøre de aggregerte opplysningene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav c) på sitt nettsted.

    EBA skal rapportere til Europaparlamentet og Rådet om graden av tilnærming i medlemsstatenes anvendelse av dette kapittelet. EBA skal om nødvendig foreta fagfellevurderinger i samsvar med artikkel 30 i forordning (EU) nr. 1093/2010. Den skal underrette ESMA om slike fagfellevurderinger.

    EBA og ESMA skal i samsvar med artikkel 16 i forordning (EU) nr. 1093/2010 og artikkel 16 i forordning (EU) nr. 1095/2010, alt etter hva som er relevant, utstede retningslinjer til de vedkommende myndighetene for å angi nærmere, på en måte som er hensiktsmessig med hensyn til verdipapirforetaks størrelse, struktur og interne organisering samt virksomhetens art, omfang og kompleksitet, de felles framgangsmåtene og metodene for tilsyns- og evalueringsprosessen omhandlet i nr. 1, og for vurderingen av den behandlingen av risikoer som er omhandlet i artikkel 29 i dette direktivet.

Kapittel 3

Tilsyn med verdipapirforetaksgrupper

Avsnitt 1

Tilsyn med verdipapirforetaksgrupper på konsolidert grunnlag og tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten

Artikkel 46

Utpeking av gruppetilsynsmyndigheten

  • 1. Medlemsstater skal sikre at dersom en verdipapirforetaksgruppe ledes av et morverdipapirforetak i Unionen, skal tilsyn på konsolidert grunnlag eller tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten føres av den vedkommende myndigheten for dette morverdipapirforetaket i Unionen.

  • 2. Medlemsstater skal sikre at dersom morforetaket til et verdipapirforetak er et morholdingselskap for verdipapirforetak i Unionen eller et blandet finansielt morholdingselskap i Unionen, skal tilsyn på konsolidert grunnlag eller tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten føres av den vedkommende myndigheten for dette verdipapirforetaket.

  • 3. Medlemsstater skal sikre at dersom to eller flere verdipapirforetak som har fått tillatelse i to eller flere medlemsstater, har det samme morholdingselskapet for verdipapirforetak i Unionen eller det samme blandede finansielle morholdingselskapet i Unionen, skal tilsyn på konsolidert grunnlag eller tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten føres av den vedkommende myndigheten for det verdipapirforetaket som har fått tillatelse i den medlemsstaten der verdipapirholdingselskapet eller det blandede finansielle holdingselskapet er etablert.

  • 4. Medlemsstater skal sikre at dersom morforetakene til to eller flere verdipapirforetak som har fått tillatelse i to eller flere medlemsstater, består av mer enn ett verdipapirholdingselskap eller ett blandet finansielt holdingselskap med hovedkontor i ulike medlemsstater, og det finnes et verdipapirforetak i hver av disse medlemsstatene, skal tilsyn på konsolidert grunnlag eller tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten føres av den vedkommende myndigheten for det verdipapirforetaket som har den høyeste balansesummen.

  • 5. Medlemsstater skal sikre at dersom to eller flere verdipapirforetak som har fått tillatelse i Unionen, har det samme verdipapirholdingselskapet i Unionen eller det samme blandede finansielle holdingselskapet i Unionen som morforetak, og ingen av disse verdipapirforetakene har fått tillatelse i den medlemsstaten der verdipapirholdingselskapet eller det blandede finansielle holdingselskapet ble etablert, skal tilsyn på konsolidert grunnlag eller tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten føres av den vedkommende myndigheten for det verdipapirforetaket som har den høyeste balansesummen.

  • 6. Vedkommende myndigheter kan ved felles avtale unnlate å anvende kriteriene nevnt i nr. 3, 4 og 5 dersom det ikke ville være hensiktsmessig å anvende dem med henblikk på et effektivt tilsyn på konsolidert grunnlag eller tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten, samtidig som det tas hensyn til de berørte verdipapirforetakene og betydningen av deres virksomhet i de relevante medlemsstatene, og utpeke en annen vedkommende myndighet til å føre tilsyn på konsolidert grunnlag eller tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten. I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter, før de treffer en slik beslutning, gi morholdingselskapet for verdipapirforetak i Unionen eller det blandede finansielle morholdingselskapet i Unionen eller det verdipapirforetaket som har den høyeste balansesummen, alt etter hva som er relevant, en mulighet til å uttale seg om den planlagte beslutningen. Vedkommende myndigheter skal underrette Kommisjonen og EBA om en slik beslutning.

Artikkel 47

Opplysningskrav i krisesituasjoner

Dersom det oppstår en krisesituasjon, herunder en situasjon som beskrevet i artikkel 18 i forordning (EU) nr. 1093/2010, eller en situasjon med en negativ utvikling på markedene som ville kunne skade markedslikviditeten og finanssystemets stabilitet i en av medlemsstatene der enheter i en verdipapirforetaksgruppe har fått tillatelse, skal gruppetilsynsmyndigheten fastsatt i henhold til artikkel 46 i dette direktivet, med forbehold for kapittel 1 avsnitt 2 i denne avdelingen, så snart som mulig varsle EBA, ESRB og alle berørte vedkommende myndigheter og oversende alle de opplysningene som kreves for at de skal kunne utføre sine oppgaver.

Artikkel 48

Tilsynskollegier

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at den gruppetilsynsmyndigheten som er fastsatt i henhold til artikkel 46 i dette direktivet, om nødvendig kan opprette tilsynskollegier for å lette utførelsen av de oppgavene som er nevnt i denne artikkelen, samt sikre samordning og samarbeid med relevante tilsynsmyndigheter i tredjeland, særlig dersom det er nødvendig med henblikk på anvendelse av artikkel 23 nr. 1 første ledd bokstav c) og artikkel 23 nr. 2 i forordning (EU) 2019/2033, for å utveksle og ajourføre relevante opplysninger om marginmodellen med tilsynsmyndighetene for kvalifiserte sentrale motparter.

  • 2. Tilsynskollegier skal fastsette et regelverk for gruppetilsynsmyndighetens, EBAs og øvrige vedkommende myndigheters utførelse av følgende oppgaver:

    • a) Oppgavene nevnt i artikkel 47.

    • b) Samordning av anmodninger om opplysninger dersom dette er nødvendig for å lette tilsynet på konsolidert grunnlag, i samsvar med artikkel 7 i forordning (EU) 2019/2033.

    • c) Samordning av anmodninger om opplysninger, i tilfeller der flere vedkommende myndigheter for verdipapirforetak som inngår i samme konsern, må anmode enten den vedkommende myndigheten i et clearingmedlems hjemstat eller den vedkommende myndigheten for den kvalifiserte sentrale motparten om opplysninger om marginmodellen og parametrene som anvendes for å beregne marginkravet til de relevante verdipapirforetakene.

    • d) Utveksling av opplysninger mellom alle vedkommende myndigheter og med EBA i samsvar med artikkel 21 i forordning (EU) nr. 1093/2010 og med ESMA i samsvar med artikkel 21 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

    • e) Oppnåelse av enighet om frivillig delegering av oppgaver og ansvarsområder mellom vedkommende myndigheter, dersom det er relevant.

    • f) Effektivisering av tilsynet ved å søke å unngå unødvendig gjentakelse av tilsynskravene.

  • 3. Det kan eventuelt også opprettes tilsynskollegier dersom datterforetak i en verdipapirforetaksgruppe som ledes av et verdipapirforetak i Unionen, et morholdingselskap for verdipapirforetak i Unionen eller et blandet finansielt morholdingselskap i Unionen, ligger i et tredjeland.

  • 4. EBA skal i samsvar med artikkel 21 i forordning (EU) nr. 1093/2010 delta på tilsynskollegienes møter.

  • 5. Følgende myndigheter skal være medlemmer av tilsynskollegiet:

    • a) De vedkommende myndighetene som har ansvar for å føre tilsyn med datterforetak i en verdipapirforetaksgruppe som ledes av et verdipapirforetak i Unionen, et morholdingselskap for verdipapirforetak i Unionen eller et blandet finansielt morholdingselskap i Unionen.

    • b) Tilsynsmyndigheter i tredjeland, dersom det er relevant, forutsatt at fortrolighetskravene etter alle vedkommende myndigheters oppfatning er likeverdige med kravene fastsatt i kapittel I avsnitt 2 i denne avdelingen.

  • 6. Gruppetilsynsmyndigheten fastsatt i henhold til artikkel 46 skal lede tilsynskollegiets møter og treffe beslutninger. Gruppetilsynsmyndigheten skal på forhånd holde alle medlemmer av tilsynskollegiet fullt underrettet om avholdelsen av slike møter, om de viktigste sakene som skal drøftes, og om den virksomheten som skal vurderes. Gruppetilsynsmyndigheten skal også i god tid holde alle medlemmer av tilsynskollegiet fullt underrettet om de beslutningene som treffes på disse møtene, eller om de tiltakene som gjennomføres.

    Når gruppetilsynsmyndigheten treffer beslutninger, skal den ta hensyn til relevansen av tilsynsvirksomheten som skal planlegges eller samordnes av myndighetene nevnt i nr. 5.

    Opprettelsen av tilsynskollegiene og deres virkemåte skal formaliseres ved hjelp av skriftlige avtaler.

  • 7. Ved uenighet om en beslutning som gruppetilsynsmyndigheten har truffet om tilsynskollegienes virkemåte, kan enhver berørt vedkommende myndighet henvise saken til EBA og anmode om EBAs bistand i samsvar med artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

    EBA kan også på eget initiativ i samsvar med artikkel 19 nr. 1 andre ledd i forordning (EU) nr. 1093/2010 bistå de vedkommende myndighetene ved uenighet om tilsynskollegienes virkemåte i henhold til denne artikkelen.

  • 8. EBA skal i samråd med ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi nærmere vilkårene for tilsynskollegienes utførelse av sine oppgaver som omhandlet i nr. 1.

    EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 26. juni 2021.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

Artikkel 49

Samarbeidskrav

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at gruppetilsynsmyndigheten og de vedkommende myndighetene som er nevnt i artikkel 48 nr. 5, gir hverandre alle opplysninger som kreves, herunder følgende:

    • a) Identifisering av den juridiske strukturen og styringsstrukturen til verdipapirforetaksgruppen, herunder dens organisasjonsstruktur, som omfatter alle regulerte og ikke-regulerte foretak, ikke-regulerte datterforetak og morforetakene, og av de vedkommende myndighetene for de regulerte foretakene i verdipapirforetaksgruppen.

    • b) Framgangsmåter for innsamling av opplysninger fra verdipapirforetak i en verdipapirforetaksgruppe samt for kontroll av disse opplysningene.

    • c) Negativ utvikling i verdipapirforetak eller i andre enheter i en verdipapirforetaksgruppe som kan påvirke disse verdipapirforetakene i alvorlig grad.

    • d) Eventuelle vesentlige sanksjoner og ekstraordinære tiltak som vedkommende myndigheter treffer i samsvar med nasjonale bestemmelser som innarbeider dette direktivet i nasjonal rett.

    • e) Pålegging av et særlig krav til ansvarlig kapital i henhold til artikkel 39 i dette direktivet.

  • 2. Vedkommende myndigheter og gruppetilsynsmyndigheten kan i henhold til artikkel 19 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1093/2010 henvise til EBA dersom relevante opplysninger ikke er oversendt i henhold til nr. 1 uten unødig opphold, eller dersom en anmodning om samarbeid, særlig om utveksling av relevante opplysninger, er blitt avslått eller ikke er blitt etterkommet innen rimelig tid.

    EBA kan i samsvar med artikkel 19 nr. 1 andre ledd i forordning (EU) nr. 1093/2010 og på eget initiativ bistå vedkommende myndigheter med å utvikle ensartede samarbeidsmetoder.

  • 3. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter, før de treffer en beslutning som kan være viktig for øvrige vedkommende myndigheters tilsynsoppgaver, rådfører seg med hverandre om følgende:

    • a) Endringer i aksjeeier-, organisasjons- eller ledelsesstrukturen i verdipapirforetak i verdipapirforetaksgruppen, som krever vedkommende myndigheters godkjenning eller tillatelse.

    • b) Vesentlige sanksjoner som vedkommende myndigheter ilegger verdipapirforetak, eller andre ekstraordinære tiltak truffet av disse myndighetene.

    • c) Særlige krav til ansvarlig kapital pålagt i samsvar med artikkel 39.

  • 4. Gruppetilsynsmyndigheten skal rådspørres når det skal ilegges vesentlige sanksjoner eller treffes andre ekstraordinære tiltak av vedkommende myndigheter som nevnt i nr. 3 bokstav b).

  • 5. Som unntak fra nr. 3 er en vedkommende myndighet ikke forpliktet til å rådføre seg med øvrige vedkommende myndigheter i hastesaker eller dersom en slik rådføring kan gjøre dens beslutning mindre effektiv, og i så fall skal den vedkommende myndigheten umiddelbart underrette de øvrige berørte vedkommende myndighetene om denne beslutningen om ikke å rådføre seg.

Artikkel 50

Kontroll av opplysninger om enheter i andre medlemsstater

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at dersom en vedkommende myndighet i én medlemsstat har behov for å kontrollere opplysninger om verdipapirforetak, verdipapirholdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, finansinstitusjoner, foretak som yter tilknyttede tjenester, blandede holdingselskaper eller datterforetak som ligger i en annen medlemsstat, herunder datterforetak som er forsikringsselskaper, og som retter en anmodning om dette, foretar de berørte vedkommende myndighetene i den andre medlemsstaten denne kontrollen i samsvar med nr. 2.

  • 2. Vedkommende myndigheter som har mottatt en anmodning i henhold til nr. 1, skal gjøre et av følgende:

    • a) Selv foreta kontrollen innenfor rammen av sin myndighet.

    • b) Tillate at de vedkommende myndighetene som anmodet om kontrollen, foretar kontrollen.

    • c) Anmode en revisor eller en sakkyndig om å foreta kontrollen på en upartisk måte og omgående rapportere resultatene.

    Ved anvendelse av bokstav a) og c) skal de vedkommende myndighetene som framsatte anmodningen, kunne delta i kontrollen.

Avsnitt 2

Verdipapirholdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper og blandede holdingselskaper

Artikkel 51

Inkludering av holdingselskaper i tilsyn med overholdelse av gruppekapitaltesten

Medlemsstatene skal sikre at verdipapirholdingselskaper og blandede finansielle holdingselskaper er inkludert i tilsynet med overholdelse av gruppekapitaltesten.

Artikkel 52

Ledelsens kvalifikasjoner

Medlemsstatene skal kreve at medlemmene av ledelsesorganet i et verdipapirholdingselskap eller et blandet finansielt holdingselskap har tilstrekkelig godt omdømme og tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og erfaring til å utføre sine oppgaver på en effektiv måte, samtidig som det tas hensyn til den særlige rollen til et verdipapirholdingselskap eller et blandet finansielt holdingselskap.

Artikkel 53

Blandede holdingselskaper

  • 1. Medlemsstatene skal fastsette at dersom morforetaket i et verdipapirforetak er et blandet holdingselskap, kan vedkommende myndigheter som har ansvar for å føre tilsynet med verdipapirforetaket,

    • a) kreve at det blandede holdingselskapet gir dem alle opplysninger som kan være relevante for tilsynet med dette verdipapirforetaket,

    • b) føre tilsyn med transaksjoner mellom verdipapirforetaket og det blandede holdingselskapet og sistnevntes datterforetak, og kreve at verdipapirforetaket innfører hensiktsmessige prosesser for risikostyring og internkontrollordninger, herunder god rapporterings- og regnskapspraksis for å identifisere, måle, overvåke og kontrollere disse transaksjonene.

  • 2. Medlemsstatene skal fastsette at deres vedkommende myndigheter selv kan foreta, eller la eksterne inspektører foreta, kontroll på stedet av opplysninger som er mottatt fra blandede holdingselskaper og deres datterforetak.

Artikkel 54

Sanksjoner

I samsvar med kapittel 1 avsnitt 3 i denne avdelingen skal medlemsstatene sikre at administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak med henblikk på å bringe til opphør eller begrense overtredelser av de lovene og forskriftene som innarbeider dette kapittelet i nasjonal rett, eller å gjøre noe med årsakene til slike overtredelser, kan ilegges og treffes for verdipapirholdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper og blandede holdingselskaper, eller deres reelle ledere.

Artikkel 55

Vurdering av tredjelands tilsyn og andre tilsynsmetoder

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at dersom to eller flere verdipapirforetak som er datterforetak av samme morforetak, og som har sitt hovedkontor i et tredjeland, ikke er underlagt et effektiv tilsyn på gruppenivå, skal vedkommende myndighet vurdere hvorvidt verdipapirforetak er underlagt tilsyn av tilsynsmyndigheten i tredjelandet, som er likeverdig med det tilsynet som er angitt i dette direktivet og første del i forordning (EU) 2019/2033.

  • 2. Dersom vurderingen nevnt i nr. 1 i denne artikkelen viser at det ikke finnes et slikt likeverdig tilsyn, skal medlemsstatene tillate egnede tilsynsmetoder som oppfyller målene for tilsyn i samsvar med artikkel 7 eller 8 i forordning (EU) 2019/2033. Etter samråd med de øvrige berørte vedkommende myndighetene skal beslutninger om disse tilsynsmetodene fastsettes av den vedkommende myndigheten som ville ha vært gruppetilsynsmyndighet dersom morforetaket hadde vært etablert i Unionen. Alle tiltak som treffes i henhold til dette nummeret, skal meddeles de øvrige berørte vedkommende myndighetene, EBA og Kommisjonen.

  • 3. Den vedkommende myndigheten som ville ha vært gruppetilsynsmyndighet dersom morforetaket hadde vært etablert i Unionen, kan særlig kreve at det opprettes et verdipapirholdingselskap eller et blandet finansielt holdingselskap i Unionen og anvende artikkel 7 eller 8 i forordning (EU) 2019/2033 på dette verdipapirholdingselskapet eller det blandede finansielle holdingselskapet.

Artikkel 56

Samarbeid med tilsynsmyndigheter i tredjeland

Kommisjonen kan enten på anmodning fra en medlemsstat eller på eget initiativ legge fram rekommandasjoner for Rådet om å innlede forhandlinger med en eller flere tredjeland om mulighetene for å føre tilsyn med at følgende verdipapirforetak overholder gruppekapitaltesten:

  • a) Verdipapirforetak hvis morforetak har sitt hovedkontor i et tredjeland.

  • b) Verdipapirforetak i tredjeland hvis morforetak har sitt hovedkontor i Unionen.

Avdeling V

Vedkommende myndigheters offentliggjøring

Artikkel 57

Offentliggjøringskrav

  • 1. Vedkommende myndigheter skal offentliggjøre alle følgende opplysninger:

    • a) Ordlyden til lover og forskrifter og generelle retningslinjer vedtatt i deres medlemsstat i henhold til dette direktivet.

    • b) Hvordan valgmuligheter og skjønn i henhold til dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033 kan utøves.

    • c) De generelle kriteriene og metodene de benytter ved tilsyn og evaluering som omhandlet i artikkel 36 i dette direktivet.

    • d) Aggregerte statistiske opplysninger om viktige aspekter ved gjennomføringen av dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033 i deres medlemsstat, herunder antallet og arten av tilsynstiltak som er truffet i samsvar med artikkel 39 nr. 2 bokstav a) i dette direktivet, og av administrative sanksjoner som er ilagt i samsvar med artikkel 18 i dette direktivet.

  • 2. De opplysningene som er offentliggjort i samsvar med nr. 1, skal være tilstrekkelig omfattende og presise til at det kan foretas en meningsfull sammenligning av anvendelsen av nr. 1 bokstav b), c) og d) av de vedkommende myndighetene i de ulike medlemsstatene.

  • 3. Opplysningene skal offentliggjøres i et felles format og ajourføres regelmessig. De skal være tilgjengelige på et felles nettsted.

  • 4. EBA skal i samråd med ESMA utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette format, struktur, innholdsfortegnelse og årlig dato for offentliggjøring av opplysningene oppført i nr. 1.

    Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

  • 5. EBA skal legge fram utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder nevnt i nr. 4 for Kommisjonen innen 26. juni 2021.

Avdeling VI

Delegerte rettsakter

Artikkel 58

Utøvelse av delegert myndighet

  • 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på vilkårene som er fastsatt i denne artikkelen.

  • 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 3 nr. 2, artikkel 29 nr. 4 og artikkel 36 nr. 4 skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 25. desember 2019.

  • 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 3 nr. 2, artikkel 29 nr. 4 og artikkel 36 nr. 4 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

  • 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med sakkyndige utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

  • 5. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

  • 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 3 nr. 2, artikkel 29 nr. 4 eller artikkel 36 nr. 2 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. Denne fristen skal forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

Avdeling VII

Endring av andre direktiver

Artikkel 59

Endring av direktiv 2002/87/EF

I artikkel 2 i direktiv 2002/87/EF skal nr. 7 lyde:

  • «7. «sektorregler» unionsrettsakter i forbindelse med tilsyn med regulerte foretak, særlig europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013* og (EU) 2019/2033** og europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF, 2013/36/EU***, 2014/65/EU**** og (EU) 2019/2034*****.

    * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 av 26. juni 2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 1).

    ** Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynskrav for verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 1).

    *** Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 338).

    **** Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EU (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 349).

    ***** Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 av 27. november 2019 om tilsyn med verdipapirforetak og om endring av direktiv 2002/87/EF, 2009/65/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/59/EU og 2014/65/EU (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 64).».

Artikkel 60

Endring av direktiv 2009/65/EF

I artikkel 7 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2009/65/EF skal punkt iii) lyde:

  • «iii) Uavhengig av det beløpet som følger av disse kravene, skal forvaltningsselskapets ansvarlige kapital ikke på noe tidspunkt være mindre enn beløpet fastsatt i artikkel 13 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033*.

    * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynskrav for verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 1).».

Artikkel 61

Endring av direktiv 2011/61/EU

I artikkel 9 i direktiv 2011/61/EU skal nr. 5 lyde:

  • «5. Uavhengig av nr. 3 skal AIF-forvalterens ansvarlige kapital aldri være mindre enn det beløpet som kreves i henhold til artikkel 13 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033*.

    * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynskrav for verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 1).».

Artikkel 62

Endringer av direktiv 2013/36/EU

I direktiv 2013/36/EU gjøres følgende endringer:

  • 1) Overskriften skal lyde:

    «Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF.».

  • 2) Artikkel 1 skal lyde:

    «Artikkel 1

    Formål

    Dette direktivet fastsetter regler om

    • a) adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon,

    • b) vedkommende myndigheters tilsynsmyndighet og -verktøyer til å føre tilsyn med kredittinstitusjoner,

    • c) vedkommende myndigheters tilsyn med kredittinstitusjoner på en måte som er forenlig med reglene fastsatt i forordning (EU) nr. 575/2013,

    • d) offentliggjøringskrav for vedkommende myndigheter på området regulering av og tilsyn med kredittinstitusjoner.».

  • 3) I artikkel 2 gjøres følgende endringer:

    • a) Nr. 2 og 3 utgår.

    • b) I nr. 5 utgår punkt 1.

    • c) Nr. 6 skal lyde:

      • «6) De enhetene som er nevnt i nr. 5 punkt 3–24 i denne artikkelen, skal behandles som finansinstitusjoner ved anvendelse av artikkel 34 og avdeling VII kapittel 3.».

  • 4) I artikkel 3 nr. 1 utgår punkt 4.

  • 5) Artikkel 5 skal lyde:

    «Artikkel 5

    Samordning innenfor medlemsstatene

    Medlemsstater som har mer enn én vedkommende myndighet som fører tilsyn med kreditt- og finansinstitusjoner, skal treffe nødvendige tiltak for å sørge for samordning mellom disse myndighetene.».

  • 6) Følgende artikkel tilføyes:

    «Artikkel 8a

    Særlige krav for å gi tillatelse til kredittinstitusjoner som nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013

    • 1. Medlemsstatene skal kreve at de foretakene som er nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, og som allerede har fått tillatelse i henhold til avdeling II i direktiv 2014/65/EU, skal inngi en søknad om tillatelse i samsvar med artikkel 8 senest på den datoen da en av følgende situasjoner inntreffer:

      • a) Gjennomsnittet av de samlede månedlige eiendelene beregnet over en sammenhengende tolvmånedersperiode utgjør eller overstiger 30 milliarder euro.

      • b) Gjennomsnittet av de samlede månedlige eiendelene beregnet over en sammenhengende tolvmånedersperiode er under 30 milliarder euro, og foretaket er en del av en gruppe der den samlede verdien av de konsoliderte eiendelene i alle foretak i gruppen som hver for seg har samlede eiendeler på under 30 milliarder euro, og som utøver virksomhet som omhandlet i avsnitt A punkt 3 og 6 i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU, utgjør eller overstiger 30 milliarder euro, begge beregnet som et gjennomsnitt over en sammenhengende tolvmånedersperiode.

    • 2. De foretakene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, kan fortsette å utøve virksomhet i henhold til artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013 inntil de oppnår tillatelse som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen.

    • 3. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkelen skal foretakene nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013 som per 24. desember 2019 utøver virksomhet som verdipapirforetak med tillatelse i henhold til direktiv 2014/65/EU, søke om tillatelse i samsvar med artikkel 8 i dette direktivet innen 27. desember 2020.

    • 4. Dersom den vedkommende myndigheten, etter å ha mottatt opplysningene i samsvar med artikkel 95a i direktiv 2014/65/EU, fastslår at et foretak skal få tillatelse som kredittinstitusjon i samsvar med artikkel 8 i dette direktivet, skal den underrette foretaket og den vedkommende myndigheten som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 26 i direktiv 2014/65/EU og overta framgangsmåten med å gi tillatelse fra og med datoen for denne underretningen.

    • 5. Ved fornyelse av tillatelse skal den vedkommende myndigheten som gir tillatelsen, sikre at framgangsmåten er så effektiv som mulig, og at det tas hensyn til opplysninger fra eksisterende tillatelser.

    • 6. EBA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi

      • a) hvilke opplysninger foretaket skal gi til vedkommende myndigheter i søknaden om tillatelse, herunder virksomhetsplanen i henhold til artikkel 10,

      • b) hvilken metode som skal anvendes for å beregne terskelverdiene nevnt i nr. 1.

      Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd bokstav a) og b) i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

      EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 26. desember 2020.».

  • 7) I artikkel 18 skal følgende bokstav tilføyes:

    • «aa) bruker sin tillatelse utelukkende til å utøve den virksomheten som er nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, og har i en sammenhengende femårsperiode gjennomsnittlige samlede eiendeler som ligger under terskelverdiene fastsatt i denne artikkelen.».

  • 8) I artikkel 20 gjøres følgende endringer:

    • a) Nr. 2 skal lyde:

      • «2. EBA skal på sitt nettsted offentliggjøre og minst én gang i året ajourføre en liste over alle kredittinstitusjoner som har fått tillatelse.».

    • b) Følgende nummer skal tilføyes:

      • «3a. Listen nevnt i nr. 2 i denne artikkelen skal inneholde navnene på foretakene nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, og skal identifisere disse kredittinstitusjonene som sådanne. Listen skal også angi eventuelle endringer i forhold til den tidligere versjonen av listen.».

  • 9) I artikkel 21b skal nr. 5 lyde:

    • «5. Ved anvendelse av denne artikkelen skal følgende gjelde:

      • a) Den samlede verdien av eiendeler i Unionen for gruppen fra tredjeland skal være summen av følgende:

        • i) Den samlede verdien av eiendelene til hver institusjon i Unionen for gruppen fra tredjeland, slik den framgår av den konsoliderte balansen eller, når institusjonens balanse ikke er konsolidert, av den enkelte institusjonens balanse.

        • ii) Den samlede verdien av eiendelene til hver filial for gruppen fra tredjeland som har fått tillatelse i Unionen i samsvar med dette direktivet, europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014* eller direktiv 2014/65/EU.

      • b) Begrepet «institusjon» skal også omfatte verdipapirforetak.

        * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 84).».

  • 10) Avdeling IV utgår.

  • 11) I artikkel 51 nr. 1 skal første ledd lyde:

    • «1. De vedkommende myndighetene i en vertsstat kan rette en anmodning til den konsoliderende tilsynsmyndigheten dersom artikkel 112 nr. 1 får anvendelse, eller til de vedkommende myndighetene i hjemstaten, om at en filial av en kredittinstitusjon skal anses som betydelig.».

  • 12) I artikkel 53 skal nr. 2 lyde:

    • «2. Nr. 1 skal ikke være til hinder for at de vedkommende myndighetene utveksler opplysninger seg imellom eller overfører opplysninger til ESRB, EBA eller Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) (ESMA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010*, i samsvar med dette direktivet, forordning (EU) nr. 575/2013, europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033**, artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1092/2010, artikkel 31, 35 og 36 i forordning (EU) nr. 1093/2010 og artikkel 31 og 36 i forordning (EU) nr. 1095/2010, europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034*** og andre direktiver som får anvendelse på kredittinstitusjoner. Disse opplysningene skal omfattes av nr. 1.

      * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/77/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 84).

      ** Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynskrav for verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 1).

      *** Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 av 27. november 2019 om tilsyn med verdipapirforetak og om endring av direktiv 2002/87/EF, 2009/65/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/59/EU og 2014/65/EU (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 64).».

  • 13) I artikkel 66 nr. 1 skal følgende bokstav tilføyes:

    • «aa) Å utøve minst én av de virksomhetene som er nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, og oppfylle den terskelverdien som er angitt i denne artikkelen uten å ha tillatelse som kredittinstitusjon.».

  • 14) I artikkel 76 nr. 5 utgår sjette ledd.

  • 15) I artikkel 86 skal nr. 11 lyde:

    • «11. Vedkommende myndigheter skal sikre at institusjonene har planer for gjenopprettelse av likviditeten som fastsetter hensiktsmessige strategier og egnede gjennomføringstiltak for å bøte på mulige likviditetsmangler, herunder for filialer som er etablert i en annen medlemsstat. Vedkommende myndigheter skal sikre at disse planene testes av institusjonene minst én gang i året, ajourføres på grunnlag av resultatet av de alternative scenarioene omhandlet i nr. 8 og rapporteres til og godkjennes av den øverste ledelsen slik at interne retningslinjer og framgangsmåter kan justeres tilsvarende. Institusjonene skal treffe nødvendige operasjonelle tiltak på forhånd for å sikre at planene for gjenopprettelse av likviditeten kan gjennomføres umiddelbart. Slike operasjonelle tiltak skal omfatte innehav av sikkerhet som umiddelbart er tilgjengelig for sentralbankfinansiering. I dette inngår det ved behov å inneha sikkerhet i en annen medlemsstats valuta eller valutaen i et tredjeland som institusjonen har eksponeringer mot, og, dersom det av operasjonelle grunner er nødvendig, innenfor territoriet til en vertsstat eller et tredjeland hvis valuta institusjonen er eksponert mot.».

  • 16) I artikkel 110 utgår nr. 2.

  • 17) Artikkel 111 skal lyde:

    «Artikkel 111

    Utpeking av den konsoliderende tilsynsmyndigheten

    • 1. Dersom et morforetak er en morkredittinstitusjon i en medlemsstat eller en morkredittinstitusjon i Unionen, skal tilsyn på konsolidert grunnlag føres av den vedkommende myndigheten som fører tilsyn med denne morkredittinstitusjonen i medlemsstaten eller med denne morkredittinstitusjonen i Unionen på individuelt grunnlag.

      Dersom et morforetak er et morverdipapirforetak i en medlemsstat eller et morverdipapirforetak i Unionen og ingen av dets datterforetak er en kredittinstitusjon, skal tilsyn på konsolidert grunnlag føres av den vedkommende myndigheten som fører tilsyn med dette morverdipapirforetaket i medlemsstaten eller dette morverdipapirforetaket i Unionen på individuelt grunnlag.

      Dersom et morforetak er et morverdipapirforetak i en medlemsstat eller et morverdipapirforetak i Unionen og minst ett av dets datterforetak er en kredittinstitusjon, skal tilsyn på konsolidert grunnlag føres av den vedkommende myndigheten for kredittinstitusjonen, eller dersom det finnes flere kredittinstitusjoner, for den kredittinstitusjonen som har den høyeste balansesummen.

    • 2. Dersom morforetaket til en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak er et finansielt morholdingselskap i en medlemsstat, et blandet finansielt morholdingselskap i en medlemsstat, et finansielt morholdingselskap i Unionen eller et blandet finansielt morholdingselskap i Unionen, skal tilsyn på konsolidert grunnlag føres av den vedkommende myndigheten som fører tilsyn med kredittinstitusjonen eller verdipapirforetaket på individuelt grunnlag.

    • 3. Dersom to eller flere kredittinstitusjoner eller verdipapirforetak som har fått tillatelse i Unionen, har samme finansielle morholdingselskap i en medlemsstat, samme blandede finansielle morholdingselskap i en medlemsstat, samme finansielle morholdingselskap i Unionen eller samme blandede finansielle morholdingselskap i Unionen, skal tilsyn på konsolidert grunnlag føres av

      • a) den vedkommende myndigheten for kredittinstitusjonen dersom det bare er én kredittinstitusjon i gruppen,

      • b) den vedkommende myndigheten for den kredittinstitusjonen som har den høyeste balansesummen, dersom det er flere kredittinstitusjoner i gruppen, eller

      • c) den vedkommende myndigheten for verdipapirforetaket som har den høyeste balansesummen, dersom det ikke er noen kredittinstitusjoner i gruppen.

    • 4. Dersom konsolidering kreves i henhold til artikkel 18 nr. 3 eller 6 i forordning (EU) nr. 575/2013, skal tilsyn på konsolidert grunnlag føres av den vedkommende myndigheten for den kredittinstitusjonen som har den høyeste balansesummen, eller, dersom det ikke er noen kredittinstitusjoner i gruppen, av den vedkommende myndigheten for det verdipapirforetaket som har den høyeste balansesummen.

    • 5. Som unntak fra nr. 1 tredje ledd, fra nr. 3 bokstav b) og fra nr. 4 skal den konsoliderende tilsynsmyndigheten, dersom en vedkommende myndighet fører tilsyn på individuelt grunnlag med mer enn én kredittinstitusjon i en gruppe, være den vedkommende myndigheten som fører tilsyn på individuelt grunnlag med en eller flere kredittinstitusjoner i gruppen, dersom den samlede balansesummen for disse kredittinstitusjonene under tilsyn er høyere enn den samlede balansesummen for de kredittinstitusjonene som en annen vedkommende myndighet fører tilsyn med på individuelt grunnlag.

      Som unntak fra nr. 3 bokstav c) skal den konsoliderende tilsynsmyndigheten, dersom en vedkommende myndighet fører tilsyn på individuelt grunnlag med mer enn ett verdipapirforetak i en gruppe, være den vedkommende myndigheten som fører tilsyn på individuelt grunnlag med et eller flere verdipapirforetak i gruppen med den høyeste samlede balansesummen.

    • 6. I særlige tilfeller kan de vedkommende myndighetene ved felles avtale unnlate å anvende kriteriene i nr. 1, 3 og 4 og utpeke en annen vedkommende myndighet til å føre tilsyn på konsolidert grunnlag dersom det vil være uhensiktsmessig å anvende kriteriene i de nevnte numrene, samtidig som det tas hensyn til de berørte kredittinstitusjonene eller verdipapirforetakene og den relative betydningen av deres virksomhet i de relevante medlemsstatene, eller behovet for å sikre kontinuitet i den samme vedkommende myndighetens tilsyn på konsolidert grunnlag. I slike tilfeller skal morinstitusjonen i Unionen, det finansielle morholdingselskapet i Unionen, det blandede finansielle morholdingselskapet i Unionen eller kredittinstitusjonen eller verdipapirforetaket med den høyeste balansesummen, alt etter hva som er relevant, ha rett til å bli hørt før de vedkommende myndighetene treffer sin beslutning.

    • 7. De vedkommende myndighetene skal umiddelbart underrette Kommisjonen og EBA om avtaler som omfattes av nr. 6.»

  • 18) I artikkel 114 nr. 1 skal første ledd lyde:

    • «1. Dersom det oppstår en krisesituasjon, herunder en situasjon som beskrevet i artikkel 18 i forordning (EU) nr. 1093/2010, eller en situasjon med en negativ utvikling på markedene som ville kunne skade markedslikviditeten og finanssystemets stabilitet i en av medlemsstatene der enheter i en gruppe har fått tillatelse, eller der betydelige filialer som nevnt i artikkel 51 er etablert, skal den konsoliderende tilsynsmyndigheten, med forbehold for kapittel 1 avsnitt 2 i avdeling VII i dette direktivet og eventuelt kapittel 1 avsnitt 2 i avdeling IV i direktiv (EU) 2019/2034, så snart som mulig varsle EBA og myndighetene nevnt i artikkel 58 nr. 4 og artikkel 59 og oversende alle opplysningene som kreves for at de skal kunne utføre sine oppgaver. Disse forpliktelsene skal gjelde for alle vedkommende myndigheter.».

  • 19) I artikkel 116 gjøres følgende endringer:

    • a) Nr. 2 skal lyde:

      • «2. De vedkommende myndighetene som deltar i tilsynskollegiene, skal ha et nært samarbeid med EBA. Fortrolighetskravene i avdeling VII kapittel 1 avsnitt II i dette direktivet og eventuelt avdeling IV kapittel 1 avsnitt 2 i direktiv (EU) 2019/2034 skal ikke være til hinder for at de vedkommende myndighetene utveksler fortrolige opplysninger innenfor tilsynskollegier. Opprettelsen av tilsynskollegiene og deres virkemåte skal ikke berøre de vedkommende myndighetenes rettigheter og ansvarsområder i henhold til dette direktivet og forordning (EU) nr. 575/2013.».

    • b) I nr. 6 skal første ledd lyde:

      • «6. De vedkommende myndighetene som har ansvar for tilsynet med datterforetak av en morinstitusjon i Unionen, et finansielt morholdingselskap i Unionen eller et blandet finansielt holdingselskap i Unionen og de vedkommende myndighetene i en vertsstat der det er etablert betydelige filialer som nevnt i artikkel 51, eventuelt ESSB-sentralbanker, og, når det er hensiktsmessig, tredjelands tilsynsmyndigheter, forutsatt at det foreligger fortrolighetskrav som ifølge alle vedkommende myndigheter er likeverdige med kravene i avdeling VII kapittel 1 avsnitt II i dette direktivet og eventuelt avdeling IV kapittel 1 avsnitt 2 i direktiv (EU) 2019/2034, kan delta i tilsynskollegiene.».

    • c) I nr. 9 skal første ledd lyde:

      • «9. Den konsoliderende tilsynsmyndigheten skal, med forbehold for fortrolighetskravene i avdeling VII kapittel 1 avsnitt II i dette direktivet og eventuelt avdeling IV kapittel 1 avsnitt 2 i direktiv (EU) 2019/2034, underrette EBA om tilsynskollegienes virksomhet, herunder i krisesituasjoner, og meddele EBA alle opplysninger som har særlig betydning for en tilsynsmessig tilnærming.».

    • 20) I artikkel 125 skal nr. 2 lyde:

      • «2. Opplysninger som mottas innenfor rammen av tilsynet på konsolidert grunnlag, og særlig all utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter i henhold til dette direktivet, skal være underlagt krav om taushetsplikt som er minst likeverdige med dem som er nevnt i artikkel 53 nr. 1 i dette direktivet for kredittinstitusjoner, eller i artikkel 15 i direktiv (EU) 2019/2034.».

    • 21) I artikkel 128 utgår nr. 5.

    • 22) I artikkel 129 utgår nr. 2, 3 og 4.

    • 23) I artikkel 130 utgår nr. 2, 3 og 4.

    • 24) I artikkel 143 nr. 1 skal bokstav d) lyde:

      • «d) Uten at det berører bestemmelsene i avdeling VII kapittel 1 avsnitt II i dette direktivet og eventuelt bestemmelsene i avdeling IV kapittel 1 avsnitt 2 i direktiv (EU) 2019/2034, aggregerte statistiske opplysninger om sentrale aspekter ved gjennomføringen av tilsynsregelverket i hver medlemsstat, herunder antallet og arten av tilsynstiltak som er truffet i samsvar med artikkel 102 nr. 1 bokstav a) i dette direktivet, og av administrative sanksjoner som er ilagt i samsvar med artikkel 65 i dette direktivet.».

Artikkel 63

Endringer av direktiv 2014/59/EU

I direktiv 2014/59/EU gjøres følgende endringer:

  • 1) I artikkel 2 nr. 1 skal punkt 3 lyde:

    • «3) «verdipapirforetak» et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 22 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033*, som er omfattet av startkapitalkravet fastsatt i artikkel 9 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034**.

      * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynskrav for verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 1).

      ** Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 av 27. november 2019 om tilsyn med verdipapirforetak og om endring av direktiv 2002/87/EF, 2009/65/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/59/EU og 2014/65/EU (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 64).».

  • 2) I artikkel 45 skal følgende nummer tilføyes:

    • «3. I samsvar med artikkel 65 i forordning (EU) 2019/2033, skal henvisninger til artikkel 92 i forordning (EU) nr. 575/2013 i dette direktivet når det gjelder kravene til ansvarlig kapital på individuelt grunnlag for verdipapirforetak nevnt i artikkel 2 nr. 1 punkt 3 i dette direktivet, og som ikke er verdipapirforetak som nevnt i artikkel 1 nr. 2 eller 5 i forordning (EU) 2019/2033, forstås på følgende måte:

      • a) Henvisninger til artikkel 92 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) nr. 575/2013 når det gjelder kravet til samlet kapitaldekning i dette direktivet, skal vise til artikkel 11 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033.

      • b) Henvisninger til artikkel 92 nr. 3 i forordning (EU) nr. 575/2013 når det gjelder det samlede risikovektede eksponeringsbeløpet i dette direktivet, skal vise til det gjeldende kravet i artikkel 11 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2033 multiplisert med 12,5.

      I samsvar med artikkel 65 i direktiv (EU) 2019/2034 skal henvisninger i dette direktivet til artikkel 104a i direktiv 2013/36/EU når det gjelder tilleggskrav til ansvarlig kapital for verdipapirforetak nevnt i artikkel 2 nr. 1 punkt 3 i dette direktivet, og som ikke er verdipapirforetak nevnt i artikkel 1 nr. 2 eller 5 i forordning (EU) 2019/2033, forstås som henvisninger til artikkel 40 i direktiv (EU) 2019/2034.».

Artikkel 64

Endringer av direktiv 2014/65/EU

I direktiv 2014/65/EU gjøres følgende endringer:

  • 1) I artikkel 8 skal bokstav c) lyde:

    • «c) ikke lenger oppfyller vilkårene tillatelsen ble gitt på, for eksempel overholdelse av vilkårene i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033*,

      * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynskrav for verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 1).».

  • 2) Artikkel 15 skal lyde:

    «Artikkel 15

    Startkapital

    Medlemsstatene skal sikre at de vedkommende myndighetene ikke gir tillatelse med mindre verdipapirforetaket har tilstrekkelig startkapital i samsvar med kravene i artikkel 9 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034, samtidig som det tas hensyn til type investeringstjeneste eller -virksomhet.

    * Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 av 27. november 2019 om tilsyn med verdipapirforetak og om endring av direktiv 2002/87/EF, 2009/65/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/59/EU og 2014/65/EU (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 64).».

  • 3) Artikkel 41 skal lyde:

    «Artikkel 41

    Tildeling av tillatelse

    • 1. Den vedkommende myndigheten i medlemsstaten der tredjelandsforetaket har opprettet eller har til hensikt å opprette sin filial, skal gi tillatelse bare dersom den vedkommende myndigheten er overbevist om at

      • a) vilkårene i artikkel 39 er oppfylt, og

      • b) tredjelandsforetakets filial vil kunne overholde bestemmelsene nevnt i nr. 2 og 3.

      Innen seks måneder etter at en fullstendig søknad er inngitt, skal den vedkommende myndigheten underrette tredjelandsforetaket om hvorvidt tillatelse er gitt eller ikke.

    • 2. Den filialen til tredjelandsforetaket som har fått tillatelse i henhold til nr. 1, skal oppfylle forpliktelsene som er fastsatt i artikkel 16–20, 23, 24, 25 og 27, artikkel 28 nr. 1 og artikkel 30, 31 og 32 i dette direktivet og artikkel 3–26 i forordning (EU) nr. 600/2014 samt i de bestemmelsene som er vedtatt i henhold til disse artiklene, og skal være underlagt tilsyn av den vedkommende myndigheten i medlemsstaten der tillatelsen ble gitt.

      Medlemsstatene skal ikke pålegge filialen ytterligere krav til organisering og drift av filialen med hensyn til de forholdene som er omfattet av dette direktivet, og skal ikke behandle filialer av tredjelandsforetak gunstigere enn unionsforetak.

      Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndighetene hvert år underretter ESMA om listen over filialer til tredjelandsforetak som utøver virksomhet på deres territorium.

      ESMA skal hvert år offentliggjøre en liste over filialer i tredjeland som utøver virksomhet i Unionen, herunder navnet på det tredjelandsforetaket som filialen tilhører.

    • 3. Filialen til tredjelandsforetaket som har fått tillatelse i samsvar med nr. 1, skal hvert år rapportere følgende opplysninger til den vedkommende myndigheten som er nevnt i nr. 2:

      • a) Omfanget av de tjenestene og den virksomheten som filialen yter og utøver i denne medlemsstaten.

      • b) For tredjelandsforetak som utøver den virksomheten som er oppført i avsnitt A punkt 3 i vedlegg I, deres månedlige minste, gjennomsnittlige og høyeste eksponering mot motparter i Unionen.

      • c) For tredjelandsforetak som yter en eller begge tjenestene oppført i avsnitt A punkt 6 i vedlegg I, den samlede verdien av finansielle instrumenter som kommer fra motparter i Unionen som det er stilt fulltegningsgaranti for, eller som er plassert på grunnlag av et bindende tilsagn i de foregående tolv månedene.

      • d) Omsetningen og den samlede verdien av de eiendelene som er knyttet til de tjenestene og den virksomheten som er nevnt i bokstav a).

      • e) En nærmere beskrivelse av de ordningene for investorvern som er tilgjengelige for filialens kunder, herunder rettighetene til disse kundene som følger av erstatningsordningen for investorer nevnt i artikkel 39 nr. 2 bokstav f).

      • f) Deres retningslinjer og ordninger for risikostyring som filialen anvender for de tjenestene og den virksomheten som er nevnt i bokstav a).

      • g) Styringsformene, herunder personer med nøkkelfunksjoner i forbindelse med filialens virksomhet.

      • h) Alle andre opplysninger som den vedkommende myndigheten anser som nødvendige for å kunne føre omfattende tilsyn med filialens virksomhet.

    • 4. På anmodning skal de vedkommende myndighetene oversende følgende opplysninger til ESMA:

      • a) Alle tillatelser til filialer som har fått tillatelse i samsvar med nr. 1, og eventuelle senere endringer av slike tillatelser.

      • b) Omfanget av de tjenestene og den virksomheten som en filial med tillatelse yter og utøver i medlemsstaten.

      • c) Omsetningen og de samlede eiendelene knyttet til de tjenestene og den virksomheten som er nevnt i bokstav b).

      • d) Navnet på det tredjelandskonsernet som en filial med tillatelse tilhører.

    • 5. De vedkommende myndighetene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, de vedkommende myndighetene for enheter som er en del av det samme konsernet som filialer av tredjelandsforetak som har fått tillatelse i henhold til nr. 1, tilhører, samt ESMA og EBA, skal samarbeide nært for å sikre at all virksomhet som utøves av dette konsernet i Unionen, er underlagt omfattende, konsekvent og effektivt tilsyn i henhold til dette direktivet, forordning (EU) nr. 575/2013, forordning (EU) nr. 600/2014, forordning (EU) 2019/2033, direktiv 2013/36/EU og direktiv (EU) 2019/2034.

    • 6. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette i hvilket format opplysningene nevnt i nr. 3 og 4 skal rapporteres.

      ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen innen 26. september 2020.

      Kommisjonen gis myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.».

  • 4) Artikkel 42 skal lyde:

    «Artikkel 42

    Yting av tjenester på kundens eget initiativ

    • 1. Dersom et tredjelandsforetak yter en investeringstjeneste eller utøver investeringsvirksomhet utelukkende på initiativ fra en ikke-profesjonell kunde eller en profesjonell kunde i henhold til avsnitt II i vedlegg II som er etablert eller beliggende i Unionen, skal medlemsstatene sikre at kravet om tillatelse i artikkel 39 ikke får anvendelse på tredjelandsforetakets yting av denne tjenesten eller utøvelse av denne virksomheten for denne personen, og heller ikke på en forbindelse som spesifikt er forbundet med yting av tjenesten eller utøvelse av virksomheten.

      Uten at det berører konserninterne forbindelser, skal det ikke anses som tjenester som ytes utelukkende på kundens eget initiativ dersom et tredjelandsforetak, herunder gjennom en enhet som handler på dets vegne eller har nære forbindelser til et slikt tredjelandsforetak, eller enhver annen person som handler på denne enhetens vegne, søker opp kunder eller potensielle kunder i Unionen.

    • 2. Et initiativ fra en kunde som omhandlet i nr. 1 skal ikke gi tredjelandsforetaket rett til å markedsføre nye kategorier av investeringsprodukter eller ‐tjenester til denne kunden på annen måte enn gjennom filialen, når dette er påkrevd i henhold til nasjonal rett.».

  • 5) I artikkel 49 skal nr. 1 lyde:

    • «1. Medlemsstatene skal kreve at regulerte markeder anvender ordninger med minste tillatte kursendringer for aksjer, depotbevis, børshandlede fond, sertifikater og andre lignende finansielle instrumenter samt for ethvert annet finansielt instrument som det utarbeides tekniske reguleringsstandarder for i samsvar med nr. 4. Anvendelsen av minste tillatte kursendringer skal ikke hindre regulerte markeder i å matche ordrer som er store, til midtpunktet mellom gjeldende kjøps- og salgskurser.».

  • 6) I artikkel 81 nr. 3 skal bokstav a) lyde:

    • «a) for å kontrollere om vilkårene for adgang til å utøve virksomhet som verdipapirforetak er oppfylt, og for å lette tilsynet med utøvelse av slik virksomhet, forvaltnings- og regnskapspraksis og internkontrollordninger,».

  • 7) Følgende artikkel tilføyes:

    «Artikkel 95a

    Overgangsbestemmelser for å gi tillatelse til kredittinstitusjoner som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013

    De vedkommende myndighetene skal underrette den vedkommende myndigheten som er nevnt i artikkel 8 i direktiv 2013/36/EU, dersom de planlagte samlede eiendelene til et foretak som har søkt om tillatelse i henhold til avdeling II i dette direktivet før 25. desember 2019 for å utøve virksomheten nevnt i avsnitt A nr. 3 og 6 i vedlegg I, utgjør eller overstiger 30 milliarder euro, og underrette søkeren om dette.».

Avdeling VIII

Sluttbestemmelser

Artikkel 65

Henvisninger til direktiv 2013/36/EU i andre unionsrettsakter

Med hensyn til tilsyn og krisehåndtering av verdipapirforetak skal henvisninger til direktiv 2013/36/EU i andre unionsrettsakter forstås som henvisninger til dette direktivet.

Artikkel 66

Gjennomgåelse

Innen 26. juni 2024 skal Kommisjonen i nært samarbeid med EBA og ESMA legge fram en rapport, eventuelt sammen med et forslag til regelverk, for Europaparlamentet og Rådet om følgende:

  • a) Bestemmelsene om godtgjørelse i dette direktivet og i forordning (EU) 2019/2033 samt i direktiv 2009/65/EF og 2011/61/EU for å oppnå like konkurransevilkår for alle verdipapirforetak som utøver virksomhet i Unionen, herunder anvendelsen av disse bestemmelsene.

  • b) Egnetheten til rapporterings- og offentliggjøringskravene i dette direktivet og i forordning (EU) 2019/2033, samtidig som det tas hensyn til forholdsmessighetsprinsippet.

  • c) En vurdering, som skal ta hensyn til EBAs rapport nevnt i artikkel 35 og taksonomien for bærekraftig finansiering, om hvorvidt

    • i) ESG-risikoer skal vurderes i forbindelse med et verdipapirforetaks interne styring.

    • ii) ESG-risikoer skal vurderes i forbindelse med et verdipapirforetaks godtgjørelsespolitikk.

    • iii) ESG-risikoer skal vurderes i forbindelse med behandlingen av risikoer.

    • iv) ESG-risikoer skal inngå i tilsyns- og evalueringsprosessen.

  • d) Effektiviteten av ordninger for utveksling av opplysninger i henhold til dette direktivet.

  • e) Samarbeidet mellom Unionen og medlemsstatene med tredjeland ved anvendelse av dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033.

  • f) Gjennomføringen av dette direktivet og forordning (EU) 2019/2033 på verdipapirforetak på grunnlag av deres juridiske struktur eller eierstruktur.

  • g) Verdipapirforetakenes mulighet til å utgjøre en risiko for forstyrrelse av finanssystemet som får alvorlige negative konsekvenser for finanssystemet og realøkonomien, og egnede makrotilsynsverktøy for å håndtere en slik risiko og erstatte kravene i artikkel 36 nr. 1 bokstav d) i dette direktivet.

  • h) Vilkårene for at de vedkommende myndighetene i samsvar med artikkel 5 i dette direktivet kan anvende kravene i forordning (EU) nr. 575/2013 på verdipapirforetak.

Artikkel 67

Innarbeiding i nasjonal rett

  • 1. Medlemsstatene skal innen 26. juni 2021 vedta og kunngjøre de bestemmelsene som er nødvendige for å etterkomme dette direktivet. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

    De skal anvende disse bestemmelsene fra 26. juni 2021. Medlemsstatene skal imidlertid anvende de bestemmelsene som er nødvendige for å etterkomme artikkel 62 nr. 6 når det gjelder artikkel 8a nr. 3 i direktiv 2013/36/EU, innen 27. desember 2020, og de bestemmelsene som er nødvendige for å etterkomme artikkel 64 nr. 5, fra 26. mars 2020.

    Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktivet, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

  • 2. Når dette direktivet er trådt i kraft, skal medlemsstatene sørge for at Kommisjonen i god tid blir underrettet om alle utkast til lover og forskrifter som de akter å vedta på det området dette direktivet omhandler, slik at Kommisjonen kan komme med sine merknader.

  • 3. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen og EBA teksten til de internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området dette direktivet omhandler.

    Dersom dokumentene som følger medlemsstatenes underretning om innarbeidingstiltak, ikke er tilstrekkelige til at det fullt ut kan vurderes om innarbeidingsbestemmelsene er i samsvar med visse bestemmelser i dette direktivet, kan Kommisjonen på anmodning fra EBA med henblikk på utførelsen av EBAs oppgaver i henhold til forordning (EU) nr. 1093/2010, eller på eget initiativ, pålegge medlemsstatene å legge fram mer detaljerte opplysninger om innarbeidingen av dette direktivet i nasjonal rett og gjennomføringen av disse bestemmelsene.

Artikkel 68

Ikrafttredelse

Dette direktivet trer i kraft den 20. dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 69

Adressater

Dette direktivet er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg 27. november 2019.

For Europaparlamentet

For Rådet

D. M. Sassoli

T. Tuppurainen

President

Formann

Fotnoter

1

EUT C 378 av 19.10.2018, s. 5.

2

EUT C 262 av 25.7.2018, s. 35.

3

Europaparlamentets holdning av 16. april 2019 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 8. november 2019.

4

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 av 26. juni 2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 1).

5

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 338).

6

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EU (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 349).

7

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/78/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 12).

8

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/77/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 84).

9

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) (EUT L 119 av 4.5.2016, s. 1).

10

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1725 av 23. oktober 2018 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger i Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av forordning (EF) nr. 45/2001 og beslutning nr. 1247/2002/EF (EUT L 295 av 21.11.2018, s. 39).

11

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynskrav for verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 1).

12

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF av 13. juli 2009 om samordning av lover og forskrifter om foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) (EUT L 302 av 17.11.2009, s. 32).

13

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU av 8. juni 2011 om forvaltere av alternative investeringsfond og om endring av direktiv 2003/41/EF og 2009/65/EF og forordning (EF) nr. 1060/2009 og (EU) nr. 1095/2010 (EUT L 174 av 1.7.2011, s. 1).

14

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og krisehåndtering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av rådsdirektiv 82/891/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/24/EF, 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2005/56/EF, 2007/36/EF, 2011/35/EU, 2012/30/EU og 2013/36/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 190).

15

EUT L 123 av 12.5. 2016, s. 1.

16

EUT C 369 av 17.12.2011, s. 14.

17

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsernregnskaper og tilhørende rapporter for visse typer foretak, om endring av |europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF (EUT L 182 av 29.6.2013, s. 19).

18

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EFT L 243 av 11.9.2002, s. 1).

19

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 84).

20

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/878 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsynstiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak (EUT L 150 av 7.6.2019, s. 253).

21

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat, og om endring av rådsdirektiv 73/239/EØF, 79/267/EØF, 92/49/EØF, 92/96/EØF, 93/6/EØF og 93/22/EØF samt europaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF og 2000/12/EF (EUT L 35 av 11.2.2003, s. 1).

22

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1092/2010 av 24. november 2010 om makrotilsyn med finanssystemet i Den europeiske union og om opprettelse av et europeisk råd for systemrisiko (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 1).

23

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet revisjon av årsregnskap og konsernregnskap, om endring av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 84/253/EØF (EUT L 157 av 9.6.2006, s. 87).

24

Kommisjonsrekommandasjon av 30. april 2009 om godtgjøringspolitikk i finanssektoren (EUT L 120 av 15.5.2009, s. 22).

Til forsiden