8 Særalderspåslag

8.1 Innledning og sammendrag

I dette kapittelet foreslås regler for utforming av særalderspåslag. Det foreslås at årskull født fra og med 1963 får et særalderspåslag dersom de oppfyller gitte vilkår.

Avsnitt 8.2 foreslår hvilke kvalifikasjonskrav som må være oppfylt for å motta særalderspåslag. Det foreslås at de som i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av særalderspåslag, har stått i en medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år, får et særalderspåslag til livsvarig pensjon. Det foreslås i tillegg at dersom vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, skal det anses som oppfylt ved senere uttak. Kvalifikasjonskravet for særalderspåslaget anses som oppfylt for de som mottar tidligpensjon.

Avsnitt 8.3 foreslår beregningsregler for særalderspåslag. Det foreslås at særalderspåslaget skal beregnes som en prosentandel av pensjonsgrunnlaget i stillingen med særaldersgrense. Dersom tid i stilling med særaldersgrense er kortere enn 30 år, skal særalderspåslaget reduseres tilsvarende. Det foreslås særskilte regler for hvordan tid før 2025 skal behandles. Det foreslås at satsen for særalderspåslaget for de som i dag har aldersgrense 65 år skal være 5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget. Satsen for de som i dag har særaldersgrense 63 år og 60 år foreslås til henholdsvis 6,5 prosent og 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Avsnitt 8.4 foreslår regler for beregning av særalderspåslag for personer som har hatt ulike særaldersgrenser. Det foreslås at siste særaldersgrense legges til grunn for beregningen av særalderspåslaget. Ved overgang fra stilling med høyere særaldersgrense til lavere særaldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn etter tre års tjeneste i den nye stillingen. Ved samtidige stillinger med ulik aldersgrense legges den laveste aldersgrensen til grunn, forutsatt at en har stått i stilling med den laveste aldersgrensen i minst tre år.

Avsnitt 8.5 foreslår regler for utbetalingsperiode for særalderspåslag. Det foreslås at særalderspåslag tidligst kan utbetales fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden. For personer som mottar tidligpensjon, foreslås det at særalderspåslaget utbetales fra alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, altså når tidligpensjonen avløses av ordinær pensjon.

Avsnitt 8.6 foreslår regler for reduksjon av særalderspåslag ved samtidig inntekt eller ved uttak senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Avsnitt 8.7 foreslår regler for forholdet mellom særalderspåslag og andre ytelser.

8.2 Kvalifikasjonsregler

8.2.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

Det går fram av avtalen og høringsnotatet at de som i løpet av de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon, har stått i en stilling med særaldersgrense i minst 10 år, får et særalderspåslag til livsvarig pensjon. Det går videre fram at det kreves en stillingsandel på minimum 20 prosent i stilling med særaldersgrense for å få medregnet tid.

I høringsnotatet foreslo departementet at tiden en person har mottatt midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ikke anses som å stå i stilling i denne sammenhengen. Aldersgrensen og tidspunktet for fratreden med rett til uttak av alderspensjon kan være samme tidspunkt, men behøver ikke å være det. For eksempel kan enkelte gå av med 85-årsregelen, som innebærer fratreden tidligere enn særaldersgrensen, og det er også mulig å gå av etter særaldersgrensen.

Departementet foreslo at kravet til tid i en stilling med særaldersgrense ikke skal være knyttet til tjenestetid med en gitt særaldersgrense, dvs. at det er tilstrekkelig å ha stått i en stilling med særaldersgrense uavhengig av om særaldersgrensen var 60, 63 eller 65 år. Videre foreslo departementet at tid i stilling med særaldersgrense skal forstås som samlet tid i stilling med særaldersgrense, dvs. samlet tid hos forskjellige arbeidsgivere/ordninger. Departementet foreslo at tid måles i år og fastsettes med én desimal og at minstekravet til tid skal gjelde tid i stilling med særaldersgrense etter avrunding med én desimal.

Det går ikke eksplisitt fram av avtalen at det er et krav om å fratre medlemspliktig stilling for å få særalderspåslag, men det går fram av avtalen at særalderspåslagets størrelse vil påvirkes av tidspunkt for fratreden, samt inntekt etter uttak. Departementets vurdering i høringsnotatet var at det skal være et tilsvarende krav om fratreden fra medlemspliktig stilling for særalderspåslaget, som for tidligpensjon. Uten krav om helt eller delvis fratreden vil det være lønnsomt for alle å ta ut særalderspåslaget så tidlig som mulig selv om en fortsetter i medlemspliktig stilling. Dette skyldes at det ble avtalt en inntektsgrense på 1 G i avkortingsreglene, mens det ikke er noen inntektsgrense når en reduserer særalderspåslaget etter avgangsalder. Det var bakgrunnen for at departementet foreslo at en må ha fratrådt medlemspliktig stilling, helt eller delvis, for å få særalderspåslag.

Departementet foreslo videre at et vilkår for uttak av særalderspåslag er at påslagspensjon er tatt ut.

8.2.2 Høringsinstansenes syn

Merknader fra høringsinstansene om kvalifiseringsreglene for ny tidligpensjon, se punkt 7.2.2, gjelder også for kvalifikasjonsreglene for særalderspåslag. I dette avsnittet gjengis kun de merknadene som gjelder særskilt for særalderspåslaget.

Pensjonsavtalen av 25. august 2023 med nye pensjonsregler for de som har særaldersgrense følger opp pensjonsavtalen fra 2018 om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. I avtalen står det at «Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres».

I høringsnotatet ble det foreslått at tidligpensjon til personer i årskullene 1963 til 1969 som 1.1.2020 hadde ti eller færre år igjen til aldersgrensen gis etter særskilte regler. Det innebærer at tidligpensjon til disse årskullene gis etter tilsvarende regler som i gjeldende tidligpensjonsordning.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, viser i sitt høringssvar til omtalen i pensjonsavtalen fra 2018 om de som 1. januar 2020 har ti eller færre år til aldersgrensen. Arbeidstakerorganisasjonene omtaler dette som sikringsbestemmelsen. Arbeidstakerorganisasjonene skriver at de mener at sikringsbestemmelsen er ivaretatt når det gjelder tidligpensjon for de eldste årskullene, men at det livsvarige nivået på alderspensjonen vil kunne være dårligere enn dagens regler for de som ikke kvalifiserer til det nye særalderspåslaget. Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det vil være noen som enten ikke oppfyller kvalifikasjonskravet om minst 10 av siste 15 år i særaldersgrensestilling eller har mindre enn 30 års tjenestetid i særaldersgrensestilling. Disse, og særlig de som ikke kvalifiserer for særalderspåslag, vil kunne få et livsvarig pensjonsnivå under det de ville fått etter de gamle pensjonsreglene. Arbeidstakerorganisasjonene mener departementet må foreslå ordninger som gjør at disse ikke får et dårligere livsvarig pensjonsnivå enn om de gamle reglene ble videreført.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at de som er eldre enn 1967-årskullet kan ha gått av med tidligpensjon før 2023-avtalen om nye pensjonsregler for de med særaldersgrense ble inngått. Noen av disse vil enten ikke oppfylle kvalifikasjonskravet om minst 10 av siste 15 år i særaldersgrensestilling eller de vil ha mindre enn 30 års tjenestetid i særaldersgrensestilling. Disse, og særlig de som ikke kvalifiserer for særalderspåslag, vil kunne få et livsvarig pensjonsnivå under det de ville fått etter de gamle pensjonsreglene. For eksempel kan en person som har gått av med tidligpensjon før avtalen ble inngått 25. august 2023, hatt 9,5 års tjenestetid i en særaldersgrensestilling. Denne personen kunne ved å ha stått i stilling et halvt år til kvalifisert for særalderspåslaget.

Arbeidstakerorganisasjonene mener at også enkelte regler i høringsnotatet er utformet slik at de kan bryte med den aktuelle bestemmelsen i avtalen av 3. mars 2018 eller at regler foreslått i høringsnotatet, i samvirke med øvrige regler, kan gi et lavere livsvarig pensjonsnivå enn det de ville fått etter de gamle reglene. Arbeidstakerorganisasjonene skriver at dette for eksempel kan gjelde reglene om samordning med alderspensjon fra folketrygden.

Arbeidstakerorganisasjonene mener at med de nye reglene vil midlertidig fravær fra stillingen kunne få stor betydning både for om den ansatte kvalifiserer for tidligpensjon og særalderspåslag og for størrelsen på tidligpensjonen og særalderspåslaget. De skriver at dette i liten grad er omtalt i høringsnotatet. De forutsetter at permisjoner også godskrives som tjenestetid i særaldersgrensestilling. Videre forutsetter de at sykefravær ikke regnes som fravær fra stillingen i reglenes forstand, og at det samme gjelder for fravær i forbindelse med lovfestede permisjoner som fødsels-/omsorgspermisjon o.l. Også Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Politiets Fellesforbund ber departementet inkludere permisjon etter permisjonsavtalen i proposisjonen.

Gabler mener det ikke framkommer tydelig av lovforslaget om særalderspåslag også kan gis til personer med oppsatte rettigheter. BFO ber også om avklaring av om de som står i stilling to år etter særaldersgrensen kan velge å ta ut oppsatt pensjon, påslagspensjon og særalderspåslag fra fylte 62 år.

Det var i høringsforslaget satt som vilkår for rett til særalderspåslag at man tar ut påslagspensjon. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) mener at kravet om uttak av påslagspensjon skiller seg fra de øvrige alderspensjonsytelsene og utgjør et ytterligere kompliserende element. Når det i tillegg gjøres unntak for de tilfellene hvor medlemmet ikke har opptjent rett til påslagspensjon, blir det ekstra komplisert. De kan ikke se at forholdet er omtalt eller begrunnet i høringsnotatet, og de ser heller ikke nødvendigheten av et slikt vilkår.

Gabler viser til at påslagspensjon allerede kan være tatt ut før det blir aktuelt med særalderspåslag. De tar opp om det også skal være mulig å få særalderspåslag i de tilfeller hvor uttaket av påslagspensjonen stanses.

Gabler bemerker at det i høringsforslaget ikke er presisert hvordan tjenestetiden i vilkårsprøvingen for særalderspåslaget skal avrundes. Det vises også til at disse årskullene får sin oppsatte bruttopensjon (for opptjening før 2020) beregnet ut fra en tjenestetidsbrøk der både teller og nevner fastsettes med én desimal. De mener det er inkonsistent at beregningen av påslaget ifølge lovforslaget skal skje med heltall, og at det bør benyttes én desimal også i pensjonsberegningen. Når det gjelder «gammel» tidligpensjon som videreføres for kullene som per 1. januar 2020 hadde under ti år igjen til særaldersgrensen, mener de disse pensjonene fortsatt bør beregnes med heltall, som i dag. Akademikerne mener det er uheldig at det i kvalifikasjonsreglene legges opp til avrunding med én desimal, mens tjenestetiden i utmålingsreglene avrundes til hele år.

8.2.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til vurderingen av kvalifikasjonsreglene for ny tidligpensjon i punkt 7.2.3. Departementet har tilsvarende vurderinger når det gjelder kvalifikasjonsreglene for særalderspåslag.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at en må fratre medlemspliktig stilling for å motta særalderspåslag.

Departementet viser til at enkelte har stilt spørsmål om det skal være en nedre grense for hvor stor stillingsreduksjonen må være når det gjelder tidligpensjon, se punkt 7.2.2, og antar at dette også gjelder for særalderspåslag. Særalderspåslag skal supplere ordinær pensjon og er derfor klart lavere enn tidligpensjon. Dette tilsier at det kan være argumenter for å sette en nedre grense for hvor stor stillingsreduksjonen må være for særalderspåslaget. I sykepleierpensjonsloven er det i dag et krav om fratreden på minst 10 prosent, målt i forhold til full stilling, for å motta bruttopensjon, se sykepleierpensjonsloven § 7 sjette ledd. For å unngå svært lave utbetalinger av særalderspåslag er departementets vurdering at det bør kreves fratreden på minst 10 prosent, målt i forhold til full stilling, for å motta særalderspåslag.

Departementet opprettholder også forslaget om at det kreves at en i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av pensjon, har stått i en stilling med særaldersgrense i minst 10 år.

I høringsnotatet foreslo departementet minst 20 prosent stilling med særaldersgrense for å få medregnet tid. Departementet foreslår i lovforslaget her at det skal være pensjonsgivende tjenestetid i særaldersgrensestilling i stedet for tid med minst 20 prosent stilling som skal medregnes. Det vises til punkt 7.2.3 hvor departementet har gjort en vurdering av tilsvarende kvalifikasjonskrav for ny tidligpensjon.

Departementet foreslår at dersom vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, skal det anses som oppfylt ved senere uttak.

De som oppfyller vilkårene for å motta ny tidligpensjon vil også oppfylle vilkårene for særalderspåslag, ettersom kvalifikasjonskravene er sammenfallende. For å unngå at pensjonsinnretningene må kontrollere kvalifikasjonskravene på nytt, mener departementet at det ikke bør være nødvendig å sjekke kvalifikasjonskravene på nytt for personer som mottar ny tidligpensjon.

Årskullene som skal beholde gjeldende tidligpensjonsordning, er omfattet av hva LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, omtaler som sikringsbestemmelsen. For disse årskullene vil ikke kvalifikasjonskravene for tidligpensjon og særalderspåslag være sammenfallende. Departementet deler arbeidstakerorganisasjonenes vurdering i at det vil være tilfeller hvor disse ikke vil oppfylle kvalifikasjonskravet for særalderspåslag, og kun vil få tidligpensjon. De vil da kunne få lavere livsvarig pensjonsnivå enn det som følger av reglene som gjaldt før 2020. For å unngå dette foreslår departementet at kvalifikasjonskravet for særalderspåslag, 10 av 15-årsregelen, skal anses som oppfylt for personer som har mottatt tidligpensjon.

Enkelte høringsinstanser har hatt merknader til at det er uklart om også personer som allerede har fratrådt kan ha rett til særalderspåslag. Lovforslaget er justert slik at det framgår at både personer som fratrer og som har fratrådt vil kunne ha rett på særalderspåslag om de ellers fyller vilkårene.

Staten og hovedsammenslutningene har med hjemmel i Statens pensjonskasseloven § 20 første ledd bokstav d inngått en særavtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse, den såkalte permisjonsavtalen. I staten godskrives permisjoner gjennom permisjonsavtalen (PM-2023-18). I kommunesektoren er avtale om permisjoner og pensjonsopptjening regulert i SGS 2020.

Lovforslaget har ikke hatt som intensjon å endre på reglene om pensjonsopptjening ved fravær i forbindelse med permisjoner etter permisjonsavtalen. Slike permisjoner fra stilling i særaldersgrense vil bli medregnet som pensjonsgivende tjenestetid i kvalifisering og beregning av tidligpensjon og særalderspåslag.

I lovforslaget i høringsnotatet ble det satt som vilkår for uttak av særalderspåslag at det tas ut påslagspensjon etter kapittel 5 a. I høringsnotatet ble det ikke forslått regler om opphør eller stans i utbetaling av særalderspåslag ved senere stans i uttak av påslagspensjon. Vilkåret ble regnet som oppfylt i de tilfellene hvor medlemmet ikke har opptjent rett til påslagspensjon.

Departementet er enig med Kommunal Landspensjonskasse (KLP) i at vilkår om uttak av påslagspensjon for rett til særalderspåslag utgjør et kompliserende element og lovforslaget for særalderspåslag fremmes uten vilkår om uttak av påslagspensjon etter kapittel 5 a.

Departementet viser til at det framgår av § 19 tredje ledd i Statens pensjonskasseloven at tjenestetid for ordinær alderspensjon etter kapittel 5 a fastsettes i antall år, avrundet til én desimal. Departementet er enig med høringsinstansene i at også pensjonsberegningsreglene og kvalifikasjonsreglene for særalderspåslag bør fastsettes med én desimal. I lovforslaget som legges fram i denne proposisjonen, er lovforslaget § 19 tredje ledd justert slik at også tjenestetid i kapittel 5 b (tidligpensjon og særalderspåslag) fastsettes i antall år, avrundet til én desimal.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 r første ledd og § 19 tredje ledd. Det vises også til sykepleierpensjonsloven § § 11 p første ledd og § 5 tredje ledd.

8.3 Beregningsregler

8.3.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

Det går fram av avtalen at særalderspåslaget skal beregnes som en prosentandel av pensjonsgrunnlaget i stillinger med særaldersgrense. Prosentandelene er definert i avtalen og er 7,7 prosent for de med aldersgrense 60 år, 6,5 prosent for de med aldersgrense 63 år og 5,8 prosent for de med aldersgrense 65 år. Dersom tid i stillingen med særaldersgrense er kortere enn 30 år, skal særalderspåslaget avkortes tilsvarende. Det går videre fram av avtalen at dersom gjennomsnittlig stillingsandel i stilling med særaldersgrense er lavere enn 100 prosent skal påslaget reduseres forholdsmessig.

Som for tidligpensjon ble det i høringsnotatet foreslått at beregningsgrunnlaget fastsettes som sluttlønnen i stilling med særaldersgrense, omgjort til full stilling begrenset til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Særalderspåslaget skulle da utgjøre en prosentandel av sluttlønnen i stillingen med særaldersgrense, omregnet til fulltidsstilling.

Departementet foreslo i høringsnotatet at gjennomsnittlig stillingsandel i stilling med særaldersgrense bestemmer hvilken grad særalderspåslaget maksimalt kan utgjøre, begrenset til maksimalt 100 prosent. For de som fratrer delvis ble uttaksgraden for særalderspåslaget foreslått beregnet med den gjennomsnittlige stillingsandelen, men likevel ikke høyere enn 100 prosent minus gjenværende medlemspliktig stillingsandel. For medlemmer som etter særaldersgrensen mottar gradert uførepensjon, skulle graden maksimalt settes til 100 prosent minus høyeste uføregrad etter særaldersgrensen. For medlemmer som fratrer etter særaldersgrensen og som både har en medlemspliktig stilling og mottar gradert uførepensjon, skulle graden maksimalt settes til 100 prosent minus stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter særaldersgrensen.

8.3.2 Høringsinstansenes syn

Merknader fra høringsinstansene om tid i stilling med særaldersgrense for å beregne ny tidligpensjon, se punkt 7.3.2, gjelder også for tid i stilling med særaldersgrense for å beregne særalderspåslag. I dette avsnittet gjengis kun de merknadene som gjelder særskilt for beregning av særalderspåslaget.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, uttrykker at det bør være nok at særalderspåslaget regnes ut fra gjennomsnittlig stillingsandel registrert hos pensjonsleverandør og at det er unødvendig å kreve minst 20 prosent stilling for å få medregnet tid.

De skriver videre at for alle som får et avkortet særalderspåslag, bør det anbefales å klage dersom man vet å ha jobbet mer enn 20 pst. stilling i mer enn 30 år, enten dette var som ekstravakt, deltidsansatt med merarbeid eller hos to ulike arbeidsgivere. De skriver at dette kommer til å skape omfattende merarbeid hos pensjonsleverandørene og at det derfor bør gjøres en pragmatisk tilnærming som løser disse utfordringene.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det er yrkesgrupper som har fått særaldersgrenser i nyere tid eller har hatt endring i sin særaldersgrense. I helsesektoren har hjelpepleiere hatt særaldersgrense. For helsefagarbeidere i det nye utdanningsløpet som erstattet hjelpepleierutdanningen, ble særaldersgrensen for helsefagarbeidere først fastsatt i hovedtariffoppgjøret i KS 2012. Arbeidstakerorganisasjonene mener at det er urimelig at helsefagarbeidere som har hatt samme jobb hele veien, ikke får med ansiennitet til særalderspåslag etter samlet karriere. De mener at det må fastsettes regler som tar hensyn til dette. Det vises også til at tilsvarende utfordringer også finnes i kriminalomsorgen. Her fikk betydelige grupper fastsatt en redusert særaldersgrense til 63 år så sent som i 2001.

Når det gjelder tjenestetidsavkorting av særalderspåslag viser Gabler til at begrepet «tid i stilling» benyttes i lovforslaget i høringsnotatet. Gabler etterlyser en mer konsistent begrepsbruk, og at det framgår tydelig at det kun er medlemspliktig tid som det er betalt premie for som skal inngå i selve pensjonsberegningen.

Pensjon for alle mener at de med særaldersgrense på 60 år kommer spesielt dårlig ut. Slik de leser høringsnotatet vil disse miste AFP i tillegg til at de får færre opptjeningsår og høyere delingstall. De mener derfor at påslaget på 7,7 prosent lang fra dekker opp for tapet og at de vil komme langt dårligere ut enn de med særaldersgrense på 65 år. Også Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) mener at et særalderspåslag på 7,7 prosent ikke er godt nok.

Norsk Kommunedirektørforum mener at særalderspåslaget på 5,8 prosent for ansatte med minst 30 års opptjeningstid i stilling med særaldersgrense 65 år vil føre til at få kommunedirektører kvalifiserer til full opptjening. De påpeker at få kommunedirektører har hatt slike stillinger så lenge. Departementet bes derfor vurdere om opptjeningstiden bør være kortere enn 30 år for full opptjening.

Ifølge lovforslaget skal særalderspåslaget beregnes med heltall. Gabler mener det er inkonsistent, og at det bør benyttes én desimal i pensjonsberegningen. Gabler viser til at det ikke framgår av høringsnotatet om det er tenkt at man skal «besteberegne» deltiden dersom personen har over 30 år totalt i stilling med særaldersgrense.

Akershus fylkeskommunes eldreråd og Pensjonistpartiet Holtålen mener det må komme klart fram i proposisjonen at all opparbeidet tid før 2020 inngår i opptjeningstiden i ny pensjonsordning for de med særaldersgrenser. De skriver at de er forundret over at påslaget ikke skal levealdersjusteres og at reduksjon av særalderspåslaget ved uttak senere enn to år før ubetinget rett til uttak av folketrygdens alderspensjon vil føre til at man mest sannsynlig ikke kan kompensere bortfall av det livsvarige tillegget med lønnsinntekt.

8.3.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til vurderingen av beregningsreglene for ny tidligpensjon, se punkt 7.3.3. Departementet har tilsvarende vurderinger når det gjelder pensjonsgrunnlag, tid i stilling med særaldersgrense for å beregne særalderspåslag, og regulering av særalderspåslaget.

Departementet foreslår at det ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget for særalderspåslag kun skal ses på arbeidsinntekt som stammer fra arbeidsforhold med særaldersgrense, men at dette kun gjelder for tid etter 1. januar 2025.

Departementet foreslår at i beregningen av særalderspåslaget skal tjenestetid kun være tjenestetid i stilling med særaldersgrense, men at det for tid før 1. januar 2025 likevel skal benyttes all pensjonsgivende tjenestetid.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at satsen skal være 7,7 prosent for de med aldersgrense 60 år, 6,5 prosent for de med aldersgrense 63 år og 5,8 prosent for de med aldersgrense 65 år.

Gabler (m.fl.) gav innspill om at det ikke framgikk av høringsnotatet om det er tenkt at deltid skal «besteberegnes». Det er riktig at det ikke framgikk av forslaget i høringsnotatet. I proposisjonen her foreslås det at særalderspåslaget beregnes av pensjonsgrunnlaget etter Statens pensjonskasseloven kapittel 3, inkludert endringene som foreslås i § 11 tredje ledd. Se også sykepleierpensjonsloven § 11 o. Det innebærer at ved mer enn 30 års tjenestetid i beregningsgrunnlaget så skal pensjonsgrunnlaget beregnes med utgangspunkt i de 30 årene med høyest stillingsandel.

I lovforslaget her skal tjenestetid i beregning og kvalifikasjon av ny tidligpensjon og særalderspåslag, avrundes med en desimal. Departementet er enig med de av høringsinstansene som uttaler seg om avrunding og at dette gir et mer konsistent regelverk.

Som for ny tidligpensjon foreslår departementet at gjenværende medlemspliktig stilling og uføregrad skal påvirke uttaksgraden for særalderspåslaget. Har medlemmet en medlemspliktig stilling etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen. Mottar medlemmet midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent med fratrekk for høyeste uføregrad etter uttak. Dersom medlemmet både har en medlemspliktig stilling og mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter uttak.

For de som mottar særalderspåslag etter mottak av tidligpensjon foreslår departementet at uttaksgraden maksimalt skal være 100 prosent fratrukket stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter særaldersgrensen.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 r tredje, fjerde og femte ledd, § 11 tredje ledd, § 19 tredje ledd og § 42. Det vises også til sykepleierpensjonsloven § 11 p, tredje, fjerde og femte ledd, § 11 o første ledd, § 5 tredje ledd og § 39.

8.4 Flere ulike særaldersgrenser gjennom arbeidslivet

8.4.1 Forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at det er tiden i stillingen med den bestemte aldersgrensen som bestemmer hvilken tjenestetidsbrøk påslaget skal beregnes med og at den gjennomsnittlige stillingsprosenten i de ulike aldersgrensene bestemmer hvor høy pensjonsgrad som maksimalt kan gis med de ulike særalderspåslagene.

Høringsforslaget om regler for beregning av særalderspåslag for personer som har hatt ulike særaldersgrenser gjaldt Statens pensjonskasseloven § 26 s fjerde ledd. I høringsnotatet ble det vist til at tilsvarende bestemmelse ikke var aktuell i sykepleierpensjonsloven, ettersom personer som omfattes av denne loven bare har én særaldersgrense.

8.4.2 Høringsinstansenes syn

I høringen har flere av høringsinstansene hatt synspunkter på forslaget om at særalderspåslaget for personer som har hatt ulike særaldersgrenser skal beregnes i henhold til tjenestetid i de ulike stillingene med særalder. Disse mener at det er den siste aldersgrensen, den man pensjoneres fra, som skal anvendes for all tid med særaldersgrense. Høringsinstansene peker også på at det er yrkesgrupper som har fått særaldersgrenser i nyere tid eller som har fått endret sin særaldersgrense.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, viser til at det er yrkesgrupper som har fått særaldersgrenser i nyere tid eller har hatt endring i sin særaldersgrense. For eksempel ble særaldersgrensen for helsefagarbeidere, som erstattet hjelpepleierutdanningen, først fastsatt i hovedtariffoppgjøret i KS 2012. De mener det er urimelig at helsefagarbeidere som har hatt samme jobb hele veien ikke får med ansiennitet til særalderspåslag etter samlet karriere, og at det må fastsettes regler som tar hensyn til dette. Tilsvarende utfordringer finnes også i kriminalomsorgen hvor betydelige grupper fikk redusert særaldersgrense til 63 år så sent som i 2001.

Arbeidstakerorganisasjonene og Politiets Fellesforbund mener det følger av avtalen at det skal være ulike særalderspåslag for de ulike særaldersgrensene. De mener det ikke er holdepunkter i avtalen for at en person med aldersgrense 60 år skal få lavere pensjon fordi deler av tjenestetiden er i stilling med særaldersgrense 63 eller 65 år. De viser til at det bærende hensynet bak regelen om særalderspåslag er å kompensere den ansatte for manglende framtidig pensjonsopptjening fra den særaldersgrensen som gjelder.

Akershus fylkeskommunale eldreråd og Pensjonistpartiet Holtålen viser til at fylkeskommunen har ansatte som ble ansatt i stilling med aldersgrense 70 år og som nå har stilling med særaldersgrense.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) mener det er unødvendig komplisert at særalderspåslaget skal beregnes på bakgrunn av hver stilling med særaldersgrense. Oslo Pensjonsforsikring (OPF) ber departementet revurdere forslaget til beregning ved ulike særaldersgrenser, sett opp mot den betydelige administrative utfordringen det vil være å forvalte løsningen. De foreslår at særalderspåslag beregnes med utgangspunkt i den sist gjeldende satsen, alternativt med den høyeste satsen.

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) foreslår at særalderspåslaget skal beregnes etter særaldersgrensen i stillingen som en fratrer fra. Politiets Fellesforbund mener departementet i høyden kan ha regler som hindrer urimelige utslag ved overgang fra stilling med høyere aldersgrense kort tid før (den lavere) aldersgrensen i stillingen. De viser til § 44 i Statens pensjonskasseloven. I § 44 legges den nye aldersgrensen til grunn for pensjonsberegningen etter tre års tjeneste i den nye stillingen.

I tilfeller hvor den enkelte har hatt stillinger med ulike særaldersgrenser gjennom arbeidslivet, er OPF usikre på hva som er ment å skulle være pensjonsgrunnlaget for de enkelte særalderspåslagene. De spør om det er pensjonsgrunnlaget knyttet til den siste særaldersgrensestillingen som skal benyttes for hvert særalderspåslag, eller om det skal fastsettes et særalderspåslag basert på sluttlønnen i hver enkelt særaldersgrense.

Statens pensjonskasse (SPK) skriver at de forstår lovforslaget slik at det skal fastsettes et pensjonsgrunnlag ved opptjening i to eller flere etterfølgende stillinger med ulike aldersgrense, men de ber om at dette tydeliggjøres i forarbeidene.

KLP bemerker at en sykepleier tidligere kan ha jobbet i en annen stilling med særaldersgrense før vedkommende ble sykepleier. Dersom departementet opprettholder lovforslaget om at særalderspåslag skal beregnes separat ved flere særaldersgrenser, mener KLP at sykepleierpensjonsloven må ha tilsvarende bestemmelse som Statens pensjonskasseloven i de tilfeller hvor en sykepleier også har hatt en annen særaldersgrense.

8.4.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet ser at det kan argumenteres for at hensynet bak regelen om særalderspåslag er å kompensere medlemmet for manglende framtidig pensjonsopptjening. De som fratrer fra en stilling med lav aldersgrense vil da «trenge» et høyere særalderspåslag enn de som fratrer fra en høyere særaldersgrense. Departementet viser videre til at det ikke følger direkte av avtalen hvordan en skal beregne særalderspåslag ved flere ulike særaldersgrenser gjennom arbeidslivet. Departementet ser at også administrative forhold kan tale for å ikke beregne flere særalderspåslag, men heller ett påslag med utgangspunkt i den siste særaldersgrensen.

Etter en samlet vurdering, hvor også de administrative sidene er blitt tillagt vekt, foreslår departementet at påslaget beregnes med utgangspunkt i siste stilling med særaldersgrense. Det vil være klart forenklende, og en slipper å beregne flere særalderspåslag for de som har hatt flere ulike særaldersgrenser gjennom arbeidslivet.

Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at det er yrkesgrupper som har fått fastsatt særaldersgrense i nyere tid. De viser blant annet til at hjelpepleierutdanningen fikk fastsatt særaldersgrense (65 år) så sent som i 2012 og at ansattgrupper i kriminalomsorgen fikk ny særaldersgrense (63 år) i 2001. Departementet viser til lovforslaget i § 26 t som regulerer hvordan særalderspåslag skal beregnes ved flere ulike særaldersgrenser. Sammenlignet med forslaget i høringsnotatet, hvor særalderspåslaget skulle beregnes forholdsmessig med ulike satser etter tid med ulike særaldersgrenser, er forslaget endret ved at særalderspåslag gis med utgangspunkt i den siste særaldersgrensen. Ved overgang fra stilling med høyere til lavere aldersgrense, legges den nye aldersgrensen til grunn etter tre års tjeneste med den lavere aldersgrensen.

Særalderspåslaget beregnes for all pensjonsgivende tjenestetid før 1. januar 2025. For tjenestetid etter 1. januar 2025 skal bare tjenestetid i stilling med særaldersgrense medregnes. Det innebærer at stillinger som har fått endret aldersgrense fra 70 år og til en særaldersgrense, også vil få medregnet tjenestetid i perioden før endringen, så lenge aldersgrensen ble endret før 1. januar 2025.

Ved samtidige stillinger med ulik særaldersgrense foreslår departementet at særalderspåslaget beregnes med utgangspunkt i den laveste aldersgrensen, forutsatt at medlemmet har stått i stilling med den særaldersgrensen som utløser pensjonen i minst tre år før aldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av pensjon.

Det vises til forslag i Statens pensjonskasseloven § 26 t. Det foreslås ikke tilsvarende bestemmelse i sykepleierpensjonsloven som følge av at loven kun gjelder én særaldersgrense.

8.5 Utbetalingsperiode

8.5.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

Det går fram av avtalen at særalderspåslaget tidligst utbetales fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden. Det går videre fram av avtalen at for de som fratrer med tidligpensjon, kommer særalderspåslaget til utbetaling fra det tidspunktet tidligpensjonen opphører. Dette ble lagt til grunn i departementets forslag i høringsnotatet.

Departementet foreslo i høringsnotatet at særalderspåslaget løper ut måneden etter dødsmåneden, samme tidspunkt som for påslagspensjon. Departementet foreslo videre at endringer i særalderspåslaget får virkning fra måneden etter at den begivenhet som førte til endringen fant sted.

8.5.2 Høringsinstansenes syn

Det har ikke kommet substansielle innvendinger mot forslagene i høringsnotatet når det gjelder utbetalingsperiode for særalderspåslag. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har vist til forslaget om at endringer i tidligpensjon får virkning fra måneden etter at den begivenhet som førte til endringen fant sted. KLP påpeker at dersom en person mottar 100 prosent tidligpensjon, og begynner å arbeide fullt igjen, vil vedkommende motta både full lønn og pensjon i en hel måned. Departementet ser at denne merknaden også vil være aktuell for særalderspåslag.

8.5.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at det ikke har kommet substansielle innvendinger mot forslagene i høringsnotatet når det gjelder utbetalingsperiode av særalderspåslag.

Departementet opprettholder forslagene i høringsnotatet og foreslår at særalderspåslag utbetales fra og med måneden etter melding om uttak blir gitt, men tidligst ved alderen for rett til alderspensjon fra folketrygden. Dersom medlemmet mottar tidligpensjon, foreslår departementet at særalderspåslag utbetales fra måneden etter siste utbetaling av tidligpensjon. Departementet foreslår videre at særalderspåslaget løper ut måneden etter dødsmåneden.

Det vil kunne være personer med særaldersgrense født i 1963 eller senere som velger å gå av med ordinære regler, altså uten tidligpensjon, før reglene om særalderspåslag er vedtatt. Dette vil trolig være svært få da de som er født i 1963 eller senere og som har fylt 62 år har rett til videreført tidligpensjon, og skal først få særalderspåslag når tidligpensjonen faller bort (ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden). Det foreslås at bestemmelsene om særalderspåslag får virkning fra 1. januar 2025. Dette gjelder både Statens pensjonskasseloven og sykepleierpensjonsloven. De som har gått av med ordinære regler, altså uten tidligpensjon, før loven trer i kraft, og som fyller vilkårene for særalderspåslag, vil da ha muligheten til å få etterbetalt særalderspåslag med virkning fra før lovens ikrafttredelse.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 u andre ledd, og sykepleierpensjonsloven 11 r første ledd.

I punkt 7.5.3 har departementet foreslått at endringer i tidligpensjon får virkning fra måneden etter at den begivenhet som førte til endringen fant sted. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde for særalderspåslag. Til KLP sin merknad om at dette muliggjør å motta både full lønn og pensjon i en hel måned viser departementet til vurderingen i punkt 7.5.3.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 u tredje ledd, og sykepleierpensjonsloven 11 r andre ledd.

8.6 Regler for reduksjon av særalderspåslaget

8.6.1 Avtalen og forslagene i høringsnotatet

Det går fram av avtalen at for de som fratrer med tidligpensjon, reduseres det livsvarige nivået på særalderspåslaget for de som har inntekt over 1 G senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Særalderspåslaget reduseres med en brøk hvor inntekt over 1 G er telleren og 3 ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren.

Departementet foreslo i høringsnotatet at denne reduksjonsregelen ikke skal gjelde for de som skal beholde gjeldende tidligpensjonsordning.

I høringsnotatet foreslo departementet at dersom særalderspåslaget er gradert så bør dette hensyntas i reduksjonen av særalderspåslaget. Det ble i høringen foreslått at inntektsgrensen økes i tilfeller med gradert tidligpensjon.

Det går videre fram av avtalen at for de som fratrer senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uten å motta tidligpensjon, skal påslaget reduseres med 1/36 av ytelsen for hver måned senere uttaket skjer.

I avtalen går det også fram at det livsvarige nivået på særalderspåslaget skal reduseres for de som har inntekt over 1 G etter uttak av særalderspåslaget. For hvert år med inntekt over 1 G etter uttak, reduseres særalderspåslaget med en brøk hvor inntekt over 1 G er telleren og 3 ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren. Også i slike tilfeller var departementets vurdering i høringsnotatet at graden for særalderspåslaget bør hensyntas.

Departementet ba i høringsnotatet særskilt om innspill til regler om periodisering av inntektsgrensen i inngangsåret for særalderspåslaget.

Høringsnotatet inkluderte også forslag til ny forskrift om reduksjon av tidligpensjon og særalderspåslag og om etteroppgjør.

8.6.2 Høringsinstansenes syn

Mange høringsinstanser, herunder mange privatpersoner, har vært kritiske til størrelsen på fribeløpet, uten at de skriver om dette knytter seg til avkorting av tidligpensjon eller særalderspåslag. Departementet legger derfor til grunn at mye av kritikken som er framkommet knyttet til fribeløpet for reduksjon av tidligpensjon, også gjelder for reduksjon av særalderspåslag.

LO Kommune, LO Stat, Unio og YS, heretter omtalt som arbeidstakerorganisasjonene, viser til at de nye reglene og lovforslaget er meget kompliserte. Særlig mener arbeidstakerorganisasjonene at dette gjelder beregningsreglene og reduksjonsreglene for særalderspåslaget. Arbeidstakerorganisasjonene er bekymret for kompleksiteten i disse reglene. De viser til at det skal reduseres ved forskjellige situasjoner (ved sent uttak og ved inntekt over 1 G) og at det i tillegg skal gjøres gradering ved delvis fratreden. De utrykker at det er en risiko for at særalderspåslaget tas ut så snart som mulig etter fylte 62 år, og at ansatte ikke tilbyr ekstravaktarbeid etter uttak i frykt for å ha misforstått avkortingsreglene slik at de får tilbakebetalingskrav. De trekker fram at det må tas med i vurderingen at for eksempel turnusarbeid medfører variasjon i inntekt, og at tilfeldige utslag i vaktbelastning kan slå ut i uplanlagte overskridelser av inntektsgrensen. Arbeidstakerorganisasjonene ber om forenkling i den grad det er mulig. Arbeidstakerorganisasjonene skriver at kompleksiteten i reglene trolig også vil medføre stor pågang mot pensjonsinnretningene som må forsøke å formidle presist og forståelig.

Arbeidstakerorganisasjonen mener at avkortingsreglene i mindre grad vil stimulere pensjonerte med særaldersgrense til å arbeide etter pensjonering og at det bør gi grunn til bekymring, gitt behovet for arbeidskraft.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at de aksepterte resultatet av pensjonsavtalen for de med særaldersgrense av 25. august 2023. De understreker imidlertid at deres utgangspunkt var et opptjent tillegg til tjenestepensjonen som ikke skulle avkortes hverken ved senere avgang eller ved inntekt etter pensjonsuttak. De skriver dette ville ha vært mer i tråd med pensjonsreformen ellers, men at det viste seg ikke mulig under forhandlingene.

Akademikerne utrykker at reglene for avkorting mot inntekt er både strenge og kompliserte og at dette spesielt gjelder de som har inntekt ved siden av mottak av tidligpensjon senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Akademikerne peker på at inntekt i denne perioden kan medføre både reduksjon av tidligpensjonen og avkorting med varig virkning av det kommende særalderspåslaget. Akademikerne skriver at de «gikk inn i forhandlingene med utgangspunkt i at regelverket burde legge bedre økonomisk til rette for utnyttelse av restarbeidsevnen».

Akademikerne forutsetter at pensjonsleverandørene gir god informasjon om avkortingsreglene slik at beslutninger om pensjonsuttak kan tas på kvalifisert grunnlag. De skriver at de ser en fare for at de kompliserte reglene kan virke begrensende på arbeidstilbudet og føre til for korte yrkesforløp sammenlignet med formålet om å legge til rette for at flere jobber mer og lenger.

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) deler departementets ønske om å støtte opp under arbeidslinjen, og mener at også offentlige pensjonsordninger bør støtte opp om en forlenget yrkesdeltagelse. KOL er derfor forundret over de foreslåtte avkortingsreglene av særalderspåslaget. De skriver at slik reglene er foreslått, gir bestemmelsene et kraftig insentiv til å ikke fortsette i yrkeslivet etter oppnådd særalder, og i alle fall etter fylte 65 år. For en fortsatt oppslutning om arbeidslinjen, mener KOL at reglene for avkorting av særalderspåslaget bør revurderes.

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mener at ordningen med avkorting av særalderspåslaget ved fortsatt inntekt fem år etter særaldersgrensen på 60 år er kontraproduktiv og må fjernes.

Akershus fylkeskommunes eldreråd og Pensjonistpartiet Holtålen mener at avkortingsreglene mot inntekt vil føre til at de med lavt pensjonsgrunnlag og høy inntekt vil miste særalderspåslaget etter kort tid. Akershus fylkeskommunes eldreråd mener videre at fribeløpet bør heves til 4 G. Akershus fylkeskommunes eldreråd mener at reglene for reduksjon av særalderspåslaget vil føre til at få vil fortsette å jobbe etter fylte 65 år. De ber departementet vurdere gevinsten ved å fjerne reduksjonsreglene med tanke på å få flest mulig til å jobbe lengst mulig. Pensjonistpartiet Holtålen mener at all avkorting av pensjon og uføretrygd mot inntekt bør fjernes. De mener videre at det påligger pensjonsinnretningene og arbeidsgiver en særlig informasjonsplikt for å unngå at personer taper livsinntekt på grunn av avkorting.

Pensjonistpartiet Akershus mener at reduksjon av særalderspåslag dersom en fortsetter i jobb 5 år etter særaldersgrensen på 60 år kan føre til at flere velger seg bort fra yrket sitt i ung alder. De skriver at «de nye pensjonsregler synes å ha fjernet noe av forutsigbarheten i et allerede etablert tilsettingsforhold».

Politiets Fellesforbund mener at reglene for avkorting i størst mulig grad bør stå i loven. Dette er særlig viktig for regler som pålegger medlemmene/pensjonistene plikter, slik reglene for avkorting vil gjøre. I den grad departementet skal gis fullmakt til å gi utfyllende regler, mener Politiets Fellesforbund at dette bør være begrenset til regler som utfyller regler som er nedfelt i loven.

Politiets Fellesforbund mener videre at det bare er inntekt fra eget arbeid som bør føre til avkorting av tidligpensjon og særalderspåslag. De skriver at det kan være nyttig å ta utgangspunkt i definisjonen av pensjonsgivende inntekt i folketrygdloven, men at folketrygdloven § 3-15 har et annet formål og rekker videre enn det som med rimelighet kan begrunne reduksjon i tidligpensjonen. Politiets Fellesforbund mener at pensjonistlønn bør unntas fra inntekt som skal komme til avkorting.

Politiets Fellesforbund er uenig i departementets forslag til § 26 r tredje ledd i høringsnotatet om at medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten, og forslaget om at dersom et medlem har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Politiets Fellesforbund mener at forslaget legger en for stor del av ansvaret for å administrere avkortingsbestemmelsene på pensjonistene selv. De skriver at dette er kompliserte regler som det er all grunn til å tro mange vil streve med å forstå. De mener videre at forslaget til regler om tilbakebetaling også er krevende, og de mener at det vil kunne lede til helt urimelige resultater. De skriver at forslaget vil kunne føre til store tilbakebetalingskrav for mange år tilbake i tid, uten noen begrensninger i adgangen til å gjøre trekk i pensjonene.

Pensjonistforbundet advarer mot det foreslåtte regelverket for avkorting av særalderspåslaget. De skriver at de er innforstått med at dette er en del av avtalen som er inngått mellom partene, men mener likevel at effekten avkortingsreglene har er urimelig. De viser særskilt til eksempelet «Stine» i høringsnotatet.

Forsvaret uttaler at avkorting på inntekt over 1 G har vekket stor reaksjon blant Forsvarets militært ansatte og at det er gitt for kort varsling for avkortingsreglene. De mener de eldste arbeidstakerne er satt i en krevende og uforutsigbar situasjon med få muligheter til å justere seg økonomisk. De ber om lengre overgangsordninger.

Forsvarets seniorforbund mener at dersom plikten til å fratre ved 60 år opprettholdes, må fribeløpet på 1 G økes for de som er født i 1970 eller senere. De mener departementet bør vurdere å utvide overgangsordningen i noen år, for eksempel 10 år, øke fribeløpet til for eksempel 4 G, eventuelt å utbetale særalderspåslaget for denne gruppen personell ved 62 år.

Pensjon for alle er kritiske til de foreslåtte reglene for avkorting av særalderspåslag. De uttrykker at avkortingsreglene virker svært lite gjennomtenkt, når hele målet med pensjonsreformen er å få folk til å jobbe lenger.

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mener at reglene for avkorting som departementet har foreslått er kontraproduktivt om man ønsker å få folk til å jobbe lengst mulig. BFO mener at det vil føre til mer byråkrati og at det er en fare for at flere havner i en ny pensjonsfelle. BFO mener videre at de foreslåtte reglene også vil gjøre det svært krevende for enkeltindividet å kunne kontrollere hvorvidt egen pensjon er korrekt.

BFO mener at en avkorting av særalderspåslaget vil føre til at mange velger å slutte i jobb 2 år før «rett til uttak av alderspensjon». Dette for å sikre det livsvarige særalderspåslaget, som heller ikke skal levealdersjusteres. De skriver at tapet i årlig pensjon vil være stort ved å fortsette i jobb, og at svært få vil kunne oppveie det livsvarige tapet ved å stå i jobb fra 65 år og senere.

BFO mener videre at beskrivelsen om at for mye utbetalt pensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og ved å trekke i fremtidige utbetaling av uføretrygd og alderspensjon er urimelig. BFO mener at departementet bør pålegge Statens pensjonskasse en utvidet informasjonsplikt, slik at det ikke er mulig å misforstå hvorvidt man har fått korrekt pensjon eller ikke.

Statens pensjonskasse (SPK) skriver at de erfaringsmessig vet at etteroppgjør gir store administrative konsekvenser. De skriver at selv om pensjonsgivende inntekt innhentes digitalt, er evnen til å beregne korrekt pensjon avhengig av systemstøtten for selve pensjonsberegningen. Etteroppgjør gir også flere henvendelser og en del manuell saksbehandling.

SPK skriver at det ikke er foreslått noen tidsbegrensning for hvor lenge særalderspåslaget skal reduseres for pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen. SPK bemerker at de da hvert år i vedkommende sin levetid må innhente inntektsopplysninger om pensjonsgivende inntekt fra Skatteetaten. SPK mener det kan være grunn til å reise spørsmål om det det burde settes en grense. SPK skriver at påslagspensjon opptjenes frem til 75 år og foreslår det kan settes en grense i samsvar med dette.

SPK skriver at de ikke har erfaring med at etteroppgjør fører til livsvarig reduksjon av en ytelse, slik det er foreslått for særalderspåslag. De har heller ikke erfaring med at samme inntekt skal redusere to pensjonsytelser som tidligpensjon og særalderspåslag. SPK skriver at etteroppgjøret for særalderspåslaget først skjer når pensjonsgivende inntekt er kjent. De skriver at de da vil redusere foregående års pensjon, og inneværende års pensjon dersom inntekten er høyere enn hva medlemmet har meldt inn. De skriver videre at dersom personen er under 67 år og har tatt ut oppsatt bruttopensjon, vil den samme inntekten også gi et samordningsetteroppgjør, men på et annet tidspunkt. SPK skriver at dette vil bli vanskelig å forklare for medlemmer.

SPK bemerker at inntekt over fribeløpet vil gi en livsvarig avkorting av pensjonen. De skriver at da kan eksempelvis endringer i skatteoppgjør tilbake i tid få en større betydning for pensjonsutbetalingen enn hva det har når det kun har betydning for det enkelte år. Skattelovgivningen opererer med egne grenser for endring av inntekt tilbake i tid. SPK antar at det er effekten av disse som også skal ha betydning for eventuelle endringer av særalderspåslaget.

SPK forstår lovforslaget i høringsnotatet slik at det skal fastsettes et pensjonsgrunnlag ved opptjening i to eller flere etterfølgende stillinger med ulik aldersgrense og ber om at dette tydeliggjøres i proposisjonen.

SPK støtter departementets forslag til regler om periodisering av inntektsgrensen.

SPK uttaler at de må få nødvendige hjemler for å innhente inntektsopplysninger fra Skatteetaten.

KLP mener at ulike metoder for å redusere det livsvarige særalderspåslaget framstår som unødvendig komplekst overfor det enkelte medlem. KLP ber om at reglene forenkles, dersom det skal være regler for å redusere det livsvarige nivået på særalderspåslaget. KLP mener det kan stilles spørsmål ved hvordan pensjonisten skal kunne vite hva det livsvarige nivået på særalderspåslaget vil være, fordi man hele tiden er på etterskudd. Dette fordi et etteroppgjør gjennomføres året etter at pensjonisten har hatt inntekt. Et annet spørsmål KLP tar opp er fra hvilket tidspunkt det livsvarige nivået på særalderspåslaget skal reduseres. De spør om reduksjonen skal skje tilbake fra uttakstidspunktet, eller om det skal reduseres fra året etter den aktuelle inntekten er opptjent. KLP ber om klargjøring av dette.

KLP antar at reglene for inntektsavkorting og reduksjon av særalderspåslaget, er ment å gjelde så lenge man mottar særalderspåslaget. KLP mener det bør vurderes om disse reglene på et tidspunkt bør opphøre, for eksempel ved 75 år, som er tidspunktet hvor opptjening til påslagspensjon opphører.

KLP kan ikke se at økning av medlemspliktig stilling etter deluttak av særalderspåslag er omtalt i høringsnotatet, og ber departementet beskrive om graden på særalderspåslag eventuelt skal endres, eller om økning i stilling, herunder inntekt, kun skal få innvirkning på inntektsreduksjon.

KLP mener at inntektsgrensen bør periodiseres ut fra antall måneder med særalderspåslag. Inntekt opptjent før uttak av særalderspåslag bør holdes utenfor ved inntektsavkortingen. Det innebærer at dersom særalderspåslaget tas ut fra 1. april, så er det reell inntekt opptjent i perioden april–desember som skal tas med i inntektsavkortingen, ikke 9/12 av årsinntekten.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til at departementet foreslår at inntektsgrensen skal økes i tilfeller med gradert særalderspåslag, etter tilsvarende prinsipper som for tidligpensjon. OPF er usikker på om forslaget skal forstås slik at det i tilfeller der særalderspåslaget skal avkortes for inntekt fra perioder hvor vedkommende faktisk mottok tidligpensjon, dvs. toårsperioden forut for tidspunktet for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, så er det graderingen av tidligpensjonen som er tenkt anvendt til justeringen av inntektsgrensen som benyttes til inntektsreduksjon av særalderspåslaget. OPF ber om en avklaring av dette.

OPF er videre usikre på om forslaget skal forstås slik at inntektsgrensen bare skal økes i tilfeller der særalderspåslaget (eller tidligpensjonen) er gradert som følge av delvis fratreden og/eller samtidig mottak av tjenesteuførepensjon, og ikke i tilfeller hvor tidligpensjonen regnes som gradert kun som følge av reduksjon for gjennomsnittlig stillingsandel (men med fullt fratreden). OPF ber om en avklaring av dette.

OPF ber om nærmere presiseringer av hvordan inntektsgrensen tenkes justert i tilfeller med flere særaldersgrenser gjennom arbeidslivet, dersom departementet går videre med forslaget om å beregne ett isolert særalderspåslag for hver aldersgrense.

OPF støtter i utgangspunktet forslagene som knytter seg til avkortingsregler for særalderspåslag, men bemerker at systemet med inntektsavkorting og etterskuddsvis etteroppgjør er relativt komplisert og administrativt krevende. OPF bemerker videre at adgangen til delvis fratreden kompliserer reglene for inntektsavkorting. De skriver også at det innebærer ytterligere kompleksitet at det i tilfeller med uttak av ny tidligpensjon skal foregå parallell inntektsavkorting av henholdsvis tidligpensjon og særalderspåslag, med ulike avkortingsregler. De bemerker at for en person som i tillegg mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan det bli aktuelt med tre parallelle inntektsavkortinger og etteroppgjør for én og samme person.

Gabler mener at forslagene til avkorting av særalderspåslaget har en utforming som gjør at de fremstår som utilgjengelige, og de mener det bør vurderes å omformulere dem slik at de blir enklere å forstå.

Gabler ber departementet bekrefte om det er korrekt forstått at «inngangsbilletten» for å unngå reduksjonsreglene ved sent uttak av særalderspåslag eller inntektsavkorting etter uttak av særalderspåslag, er at det er satt i gang en tidligpensjon først. Gabler skriver at dersom dette er riktig vil en person som går av med «gammel» tidligpensjon kunne jobbe ubegrenset i privat sektor uten at særalderspåslaget påvirkes. En person som jobber fram til normalderen og ikke innvilges tidligpensjon har ikke denne muligheten. Gabler skriver at det her er et moment at tidligpensjon og ny offentlig AFP er gjensidig ekskluderende ytelser. Den sistnevnte personen kan dermed få AFP isteden.

Gabler uttaler at det vil kunne være tilfeller hvor tidligpensjonen blir stanset før normalderen nås. Dette er aktuelt dersom personen kommer tilbake i full jobb. Gabler spør om man i et slikt tilfelle, ved ny fratreden etter normalder, «går klar» av avkortingsreglene nevnt over. Gabler spør om det er et vilkår for å unngå reduksjon etter disse bestemmelsene at det er direkte overgang fra tidligpensjon til særalderspåslag.

Gabler noterer at det i forslaget til § 26 t fjerde ledd i høringsnotatet står følgende: «Ved deluttak av særalderspåslag skal reduksjonen skje separat for hvert deluttak». Gabler skriver at det er nærliggende å tolke dette slik at dersom en person fratrer med gradert tidligpensjon, og så fratrer stillingen helt etter at normalderen er nådd, skal det ene særalderspåslaget ikke reduseres for inntekt eller uttaksmåned, mens det andre påslaget skal reduseres for begge deler. De ber departementet bekrefte om dette er riktig forstått. I så fall mener Gabler at det kan det argumenteres for at de foregående leddene i bestemmelsen er misvisende. Gabler skriver at her knyttes reduksjonsreglene til hvilken personkategori man tilhører – dvs. om man fratrer med tidligpensjon eller ikke. Dersom det er slik at det kan være ulike avkortingsregler for forskjellige uttak av særalderspåslag, bør bestemmelsene isteden knyttes til det enkelte pensjonsuttak, og ikke til personkategorier.

Gabler bemerker at det ikke er opplagt hvordan man skal forstå at «det livsvarige nivået på særalderspåslaget» skal reduseres ved sent uttak og/eller inntekt over inntektsgrensen. Gabler skriver at det i lovforslaget i høringsnotatet ikke står noe om at påslaget skal reduseres for hvert år personen har inntekt over inntektsgrensen.

Gabler viser også til sine merknader om den foreslåtte etteroppgjørsforskriften i avsnittet om tidligpensjon. De skriver at deres forståelse av inntektsavkortingsreglene er at etteroppgjør av tidligpensjon kun får effekt for pensjon som er utbetalt i inntektsåret som kontrolleres, mens avkorting av særalderspåslaget også er fremoverskuende. Gabler mener at dette i så fall bør framgå tydeligere av lov- og/eller forskriftsteksten.

Gabler antar at det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal danne utgangspunkt for avkortingen av påslaget. Gabler bemerker at det ikke står noe om dette i hverken i prosadelen eller lovforslagsdelen av høringsnotatet. Hvis det er inntekter etter folketrygdloven som skal legges til grunn i beregningen, må dette etter Gabler sitt syn bety at det ikke skal skje noen avkorting for inntekter som personen har i år som er senere enn året da personen når den øvre opptjeningsalderen i folketrygden, som i dag er 75 år.

Når det gjelder forslaget om at avkortingen skal skje separat for hvert deluttak, viser Gabler til sine merknader til det tilsvarende forslaget for tidligpensjon. Gabler er enig i at reduksjon for uttakstidspunkt må beregnes på delpensjonsnivå. De stiller seg derimot tvilende til at hvert deluttak også skal ha ulik inntektsgrense.

Gabler viser til at følgende står i forslaget til § 26 t femte ledd i høringsnotatet: «§ 26 r fjerde ledd gjelder tilsvarende». Gabler skriver at i forslaget til § 26 r fjerde ledd gis det regler om at reduksjon av tidligpensjon skal skje separat for hvert deluttak. Gabler mener at det ikke er helt lett å få tak i hvordan henvisningen i § 26 t femte ledd spiller sammen med § 26 r fjerde ledd, der det står følgende: «Ved deluttak av særalderspåslag skal reduksjonen skje separat for hvert deluttak». Gabler spør om 26 t fjerde og femte ledd sier det samme.

Gabler skriver at det ikke er opplagt hvordan man skal forstå at «det livsvarige nivået på særalderspåslaget» skal reduseres ved sent uttak og/eller inntekt over inntektsgrensen. Gabler viser til at det i pensjonsavtalen av august 2023 står følgende om særalderspåslag for dem som med 65 års aldersgrense, som fratrer med tidligpensjon: «For hvert år med inntekt over 1 G etter aldersgrensen, reduseres særalderspåslaget med en brøk hvor inntekt over 1 G er telleren og 3 ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren». For dem med 63 års aldersgrense som fratrer senere enn aldersgrensen, uten å motta tidligpensjon, står det: «For hvert år med inntekt over 1 G etter uttak, reduseres særalderspåslaget med en brøk hvor inntekt over 1 G er telleren og 3 ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren». For dem med 60 års aldersgrense står følgende om dem som fratrer med tidligpensjon: «For hvert år med inntekt over 1 G senere enn 5 år etter aldersgrensen, reduseres særalderspåslaget med en brøk hvor inntekt over 1 G er telleren og 3 ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren». For dem med 60 års aldersgrense som fratrer senere enn fem år etter aldersgrensen, uten å motta tidligpensjon, står det: «For hvert år med inntekt over 1 G etter uttak, reduseres særalderspåslaget med en brøk hvor inntekt over 1 G er telleren og 3 ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren». Gabler viser til at det i lovforslaget i høringsnotatet ikke står noe om at påslaget skal reduseres for hvert år personen har inntekt over inntektsgrensen.

Gabler gir følgende eksempel for å illustrere sitt poeng:

La oss tenke oss en person født 1965 som har aldersgrense to år lavere enn normalderen. Personen tar ut særalderspåslag når vedkommende når aldersgrensen. Det er full opptjening og 100% deltid i stilling med denne aldersgrensen. Pensjonsgrunnlaget er 5 G. Uredusert påslag blir dermed 5 G × 5,8% × 100% × 30/30 = 0,29 G.

La oss tenke oss at personen har inntekt på 2 G i uttaksåret, som vi kaller år t. Vi antar at særalderspåslaget tas ut 1. januar, slik at periodisering av inntektsgrensen ikke er aktuelt. Inntekten på 2 G avdekkes i inntektskontrollen som finner sted i det påfølgende året, altså i år t + 1. Særalderspåslaget skal reduseres ut fra en brøk der inntekt over inntektsgrensen er telleren, og tre ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren. Ettersom pensjonsgraden er 100%, blir inntektsgrensen 1 G. Dermed blir brøken: (2 G – 1 G) / (3 × 5 G) = 1/15. Gabler antar at nytt, justert særalderspåslag dermed blir 0,29 G × 14/15 = 0,27067 G. Vi legger videre til grunn at dersom det i den årlige inntektskontrollen avdekkes at personen har hatt inntekt over inntektsgrensen i et tidligere år, skal dette redusere pensjonen både bakover og fremover i tid. Det vil si at det oppstår et krav for uttaksåret, samt for perioder som er senere enn 31. desember i uttaksåret, men som ligger forut for tidspunktet da etteroppgjøret blir utført. Her blir det dermed et krav for hele år t, og også et krav for månedene i år t + 1 som ligger forut for den måneden der etteroppgjøret utføres. I tillegg skal ytelsen reduseres fremover i tid.

Gabler ber departementet bekrefte om dette korrekt forståelse av lovforslaget.

Gabler forsetter med sitt eksempel på følgende måte:

Anta nå at personen har inntekt på 2 G også i år t +1. Dette avdekkes i inntektskontrollen for dette året, som utføres i år t + 2. Reduksjonssatsen blir dermed 1/15 også for dette året. Skal man nå multiplisere det tidligere avkortede særalderspåslaget på 0,27067 G med 14/15, slik at man får 0,25262 G? Eller skal man ta utgangspunkt i det ureduserte påslaget? Skal inntekten i år t +1 kun få effekt for særalderspåslag som er utbetalt fra og med år t + 1, eller skal det i tillegg påvirke påslag som er utbetalt i år t?

Gabler skriver at de forventer at proposisjonen utdyper hvordan disse reglene er ment å virke.

Angående forslaget om at arbeidsavklaringspenger skal regnes som inntekt som reduserer særalderspåslaget når gradert særalderspåslag ytes i kombinasjon med gradert midlertidig uførepensjon, viser Gabler til sine merknader til det tilsvarende forslaget for tidligpensjon.

Gabler bemerker at det ser ut til å være en skrivefeil i forslaget til § 26 t tredje ledd tredje punktum i lov om Statens pensjonskasse og § 11 p andre ledd tredje punktum i sykepleierpensjonsloven. Det står her: «Inntektsgrensen periodiseres i uttaksåret avhengig av hvor mange måneder av året det utbetales tidligpensjon». Gabler antar at det her skal stå «særalderspåslag» istedenfor «tidligpensjon».

Den Norske Aktuarforening peker på kompleksiteten i reglene og skriver at for å gi mindre kompleksitet, og mulighet til bedre informasjon, så mener de at avtalen for ansatte med særaldersgrense for eksempel kunne gitt en løsning hvor det opptjenes pensjon (lik folketrygd og påslagspensjon) i stedet for det kvalifiseringsbaserte særalderspåslaget.

8.6.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet deler høringsinstansenes vurdering av at regelverket for reduksjon av særalderspåslaget er komplisert. Departementet deler også vurderingen av at reglene for reduksjon nok kan bidra til at enkelte som har mulighet til å jobbe lenger, heller tar ut pensjon og slutter i jobb. Samtidig skal disse ordningene være et supplement til de ordinære pensjonsreglene for personer som må slutte i jobb pga. særaldersgrense. Insentiver til arbeid etter uttak kan ikke være en hovedmålsetting i et regelverk som er ment å hensynta arbeidstakere som må slutte tidlig, og det er intensjonelt at ytelsene skal reduseres ved inntekt. Departementet mener dette er nødvendig for å sikre ordningenes legitimitet, sett i lys av regelverket for yrkesgrupper uten særaldersgrense. Det ville vært klart enklere om særaldersytelsene ikke ble avkortet mot inntekt, eller redusert ved sent uttak, men da ville ikke ordningene vært målrettet mot å kompensere de som må slutte i jobb tidlig.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at særalderspåslaget skal reduseres ved sent uttak. I tilfeller hvor særalderspåslaget ikke avløser tidligpensjon, foreslår departementet at ved uttak av særalderspåslag senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, skal påslaget reduseres med 1/36 av ytelsen for hver måned senere uttaket skjer.

Departementet opprettholder også forslaget om at det livsvarige nivået på særalderspåslaget skal reduseres for de som har inntekt over inntektsgrensen etter uttak av særalderspåslaget. Departementet foreslår at inntekt over inntektsgrensen etter uttak av særalderspåslag skal redusere det livsvarige nivået på særalderspåslaget med en brøk hvor inntekt over inntektsgrensen er telleren og 3 ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren.

Departementet viser til at det den 13. januar 2025 ble enighet mellom regjeringen og partene i offentlig sektor om at fribeløpet for avkorting av ny tidligpensjon økes fra 1 G til 2,7 G. Økt fribeløp gjelder alle som skal ha ny tidligpensjon, dvs. årskull født fra og med 1970 med aldersgrense 60 år og årskull født fra og med 1967 med aldersgrense 63 år. Lovforslagene i proposisjonen her ivaretar avtalen om økt fribeløp for reduksjon av ny tidligpensjon, se forslagene i punkt 7.6.4.

I høringsnotatet ble det foreslått at for de som fratrer med ny tidligpensjon, skal det livsvarige nivået på særalderspåslaget reduseres for de som har pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Når fribeløpet på tidligpensjonen ble avtalt å økes fra 1 G til 2,7 G vil det være ulike fribeløp på tidligpensjon og særalderspåslag. Departementet mener dette tilsier at reglene for reduksjon av særalderspåslag ved inntekt over 1 G mens man mottar tidligpensjon, bør vurderes på nytt. Slik forslaget var i høringsnotatet, vil det etter avtalen 13. januar 2025 være uklart hvilken inntektsgrense som skal legges til grunn for en slik reduksjon av særalderspåslaget – inntektsgrensen for særalderspåslag med fribeløp på 1 G, eller inntektsgrensen for ny tidligpensjon med fribeløp på 2,7 G. Det vil være uheldig dersom særalderspåslaget reduseres for personer som har hatt inntekt under fribeløpet for tidligpensjonen i perioden hvor det mottas tidligpensjon.

Departementet har videre vurdert om det livsvarige nivået på særalderspåslaget skal reduseres ved inntekt over 2,7 G, for perioder hvor det samtidig mottas ny tidligpensjon, eller om denne reduksjonsregelen skal utgå. Begrunnelsen for en slik avkortingsregel var at særalderspåslaget reduseres dersom uttaket av særalderspåslaget skjer senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uten forutgående mottak av tidligpensjon. I regelverket for ny livsvarig AFP i offentlig sektor er det et vilkår for å få AFP at en ikke mottar, eller tidligere har mottatt, tidligpensjon. De som tar ut særalderspåslag uten forutgående mottak av tidligpensjon, vil derimot kunne kvalifisere for livsvarig AFP. Ettersom tidligpensjonen blir avkortet mot inntekt over inntektsgrensen, samt at de som mottar tidligpensjon ikke vil kunne få AFP, kan det stilles spørsmål ved hvorvidt det også er nødvendig å avkorte særalderspåslaget.

Departementet har i vurderingen lagt vekt på høringsinstansenes uttalelser om at særlig denne delen av regelverket er svært komplisert. Departementet har også lagt vekt på at det vil kunne være svært administrativt krevende for pensjonsinnretningene. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det er tilstrekkelig at særalderspåslaget reduseres ved sent uttak, og mot inntekt mens man mottar særalderspåslaget.

Departementet foreslår at når graden for særalderspåslaget fastsettes, skal det samtidig fastsettes en inntektsgrense. Inntektsgrensen ved ugradert uttak er 1 G per kalenderår. Dersom medlemmet har medlemspliktig stilling etter uttak av særalderspåslag, økes inntektsgrensen med pensjonsgrunnlaget i medlemspliktig stilling etter uttak. Departementet foreslår at inntektsgrensen skal periodiseres i uttaksåret og opphørsåret avhengig av hvor mange måneder av året det utbetales særalderspåslag.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser mener at det er uklart fra hvilket tidspunkt særalderspåslaget skal reduseres ved inntekt, og om reduksjon av særalderspåslaget skal skje med utgangspunkt i allerede redusert særalderspåslag, eller nivået på særalderspåslaget uten reduksjon. Departementet ser at dette ikke går klart fram av forslaget i høringsnotatet.

Normalt vil det ha gått noe tid før det avdekkes om personer har hatt inntekt som overstiger inntektsgrensen. I høringsnotatet ble det foreslått at det i slike tilfeller skal få effekt bakover i tid, enten gjennom redusert ytelse framover eller gjennom etteroppgjør. Dette gjaldt både for tidligpensjon og for særalderspåslaget. Departementet ser at dette vil være svært krevende å administrere for pensjonsinnretningene. Departementet ser også at det vil være vanskelig for den enkelte å forstå. For å gjøre regelverket noe enklere både for pensjonsinnretningene og for den enkelte, har departementet kommet til at reduksjon av særalderspåslaget kun skal få effekt framover i tid. Ettersom reduksjonen av særalderspåslaget er livsvarig, er departementets vurdering at muligheten for uheldig tilpasning er beskjeden. Departementets mener dette vil forenkle regelverket for reduksjon av særalderspåslaget.

Når det gjelder spørsmålet om reduksjon av særalderspåslaget skal ta utgangspunkt i et allerede redusert særalderspåslag eller det ureduserte nivået, så vurderer departementet at det er det til enhver tid gjeldende nivået på særalderspåslaget som skal være utgangspunktet ved reduksjon. Dersom særalderspåslaget allerede er redusert på grunn av inntekt over inntektsgrensen (eller sen avgang), så er det dette nivået som legges til grunn ved senere reduksjon.

Departementet har merket seg at en del høringsinstanser mener at det bør settes en øvre alder for hvor lenge særalderspåslag skal reduseres ved inntekt over inntektsgrensen. Departementet ser dette i sammenheng med at det i høringsnotatet ikke ble presisert tydelig at det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, eventuelt inntekt av samme art fra utlandet, som skal føre til reduksjon. Dette foreslås nå presisert i lovteksten. Det framgår av folketrygdloven § 3-15 tredje ledd at pensjonsgivende inntekt fastsettes til og med det året et medlem av folketrygden fyller 75 år. Dette innebærer at særalderspåslaget ikke skal reduseres ved inntekt over inntektsgrensen etter fylte 75 år.

Departementet viser til høringssvaret fra Statens pensjonskasse (SPK) hvor de skriver at de forstår lovforslaget i høringsnotatet slik at det skal fastsettes et pensjonsgrunnlag ved opptjening i to eller flere etterfølgende stillinger med ulik aldersgrense, og ber om at dette tydeliggjøres. Departementet viser til at denne problemstillingen utgår når det ikke skal gis ulike særalderspåslag ved flere etterfølgende stillinger med ulik aldersgrense. Departementet peker likevel på at det kan være tilfeller hvor det skal fastsettes flere særalderspåslag, for eksempel dersom et medlem først fratrer delvis for så å fratre helt på et senere tidspunkt. Det skal i slike tilfeller beregnes separate særalderspåslag, og disse kan ha ulikt pensjonsgrunnlag. Departementets vurdering er at det er grunnlaget ved innvilgelse som skal legges til grunn.

Departementet viser til høringssvaret fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) hvor de stiller spørsmål om fra hvilket tidspunkt det livsvarige nivået på særalderspåslaget skal reduseres. KLP spør om reduksjonen skal skje tilbake fra uttakstidspunktet, eller om det skal reduseres fra året etter den aktuelle inntekten er opptjent. Departementet viser her til vurderingen over om at reduksjon av særalderspåslag kun får effekt framover i tid, altså at reduksjonen får virkning fra året etter det året som inntekten har blitt opptjent i.

KLP har i sitt høringssvar påpekt at de ikke kan se at økning av medlemspliktig stilling etter deluttak av særalderspåslag er omtalt i høringsnotatet, og ber departementet beskrive om graden på særalderspåslag eventuelt skal endres, eller om økning i stilling, herunder inntekt, kun skal få innvirkning på inntektsreduksjon.

Særalderspåslaget skal utbetales fra det tidspunktet ordinær pensjon kan utbetales, mens tidligpensjon erstatter inntekt i perioden før ordinær pensjon utbetales. Departementet viser til at dette innebærer at særalderspåslaget også har en noe annen funksjon enn tidligpensjon. Dette tilsier også at reglene for reduksjon av særalderspåslag etter uttak kan være forskjellige fra reglene for reduksjon av tidligpensjon.

Bakgrunnen for økt inntektsgrense for ny tidligpensjon var hensynet til å legge til rette for at de med de laveste særaldersgrensene kan opprettholde inntektsnivået i perioden fram til normert pensjonsalder, ved å kombinere tidligpensjon med inntekt fra ikke medlemspliktig stilling. Særalderspåslaget skal sikre det livsvarige pensjonsnivået både til de som tidligere har mottatt tidligpensjon, og de som fratrer en stilling med særaldersgrense uten tidligere mottak av tidligpensjon. Dette innebærer at særalderspåslaget i hovedsak gis etter avgang fra arbeidslivet. Det vil likevel kunne være behov for å kombinere pensjonen med mindre inntekter etter uttak. Departementet viser i denne sammenheng til at inntektsgrensen for særalderspåslag nok har vært tiltenkt å muliggjøre å kombinere pensjon med små stillinger eller ekstravakter, jf. også at innmeldingsgrensen på 20 prosent stilling er opphevet.

Departementet foreslår derfor at graden på særalderspåslaget ikke skal justeres ved økt medlemspliktig stilling etter uttak. De som jobber mer i medlemspliktig stilling enn det som ble lagt til grunn ved uttak av særalderspåslaget, vil få redusert særalderspåslaget dersom pensjonsgivende inntekt overstiger inntektsgrensen. Dette gir likebehandling av inntekt etter uttak fra medlemspliktig stilling og ikke medlemspliktig stilling og innebærer at det vil være mulig å jobbe noe også i offentlig sektor etter uttak, uten at særalderspåslaget reduseres.

KLP uttrykker at inntektsgrensen bør periodiseres ut fra antall måneder med særalderspåslag, altså at inntekt opptjent før uttak av særalderspåslag bør holdes utenfor ved avkortingen av pensjonen. Departementet deler denne vurderingen.

Departementet viser til spørsmål fra Oslo Pensjonsforsikring (OPF) om hvilken grad som skal legges til grunn ved reduksjon av særalderspåslaget for inntekt fra perioder med tidligpensjon. Departementet viser til at denne problemstillingen bortfaller når særalderspåslag ikke skal reduseres for inntekt over inntektsgrensen i perioden hvor det mottas tidligpensjon.

OPF har stilt spørsmål om inntektsgrensen bare skal økes i tilfeller der særalderspåslaget (eller tidligpensjonen) er gradert som følge av delvis fratreden og/eller samtidig mottak av tjenesteuførepensjon, og ikke i tilfeller hvor tidligpensjonen regnes som gradert kun som følge av reduksjon for gjennomsnittlig stillingsandel, men med fullt fratreden. Departementet viser til at denne problemstillingen bortfaller når gjennomsnittlig stillingsprosent ikke lenger har innvirkning på graden. Det er kun gjenværende stillingsprosent i medlemspliktig stilling som gir økt inntektsgrense.

Departementet viser til at spørsmål fra OPF om hvordan inntektsgrensen tenkes justert i tilfeller med flere særaldersgrenser gjennom arbeidslivet ikke lenger er relevant, når det nå ikke foreslås ulike særalderspåslag ved flere særaldersgrenser gjennom arbeidslivet. Departementet peker likevel på at det vil være tilfeller hvor det skal fastsettes flere særalderspåslag, når en pensjon først fratrer delvis og deretter fratre helt på et senere tidspunkt. Det skal i slike tilfeller beregnes separate særalderspåslag, og det skal fastsettes en inntektsgrense i samsvar med medlemspliktig stilling etter siste deluttak.

Gabler har i sitt høringssvar bedt departementet bekrefte om det er korrekt forstått at «inngangsbilletten» for å unngå reduksjonsreglene ved sent uttak av særalderspåslag eller inntektsavkorting etter uttak av særalderspåslag, er at det er satt i gang en tidligpensjon først. Departementet ser at lovforslaget i høringsnotatet kan gi grunnlag for denne forståelsen, men dette er ikke intensjonen med lovforslaget. Lovforslaget har hatt som intensjon at særalderspåslag alltid skal reduseres ved inntekt over inntektsgrensen i perioder hvor det løper særalderspåslag. Hvorvidt det har vært utbetalt tidligpensjon forut for at særalderspåslaget blir utbetalt, skal ikke ha noen betydning for inntektsreduksjonen. Når det gjelder reduksjon ved sent uttak, har intensjonen med lovforslaget vært at særalderspåslaget ikke skal reduseres ved uttak av tidligpensjon senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Særalderspåslaget skal altså ikke reduseres som følge av sen avgang, dersom særalderspåslag «avløser» en tidligpensjon. Dette er tydeliggjort i lovforslaget, se lovforslaget § 26 s tredje ledd og § 11 q tredje ledd.

Gabler skriver i sitt høringssvar at de tolker lovforslaget slik at dersom en person fratrer med gradert tidligpensjon, og så fratrer stillingen helt etter at normalderen er nådd, så skal det ene særalderspåslaget ikke reduseres for uttaksmåned, mens det andre påslaget skal reduseres. De ber departementet bekrefte om dette er riktig forstått. Departementet bekrefter at om en person fratrer med gradert tidligpensjon senest to år før normalder for å deretter fratre helt på et senere tidspunkt, så skal det første uttaket ikke justeres med 36-deler for sent uttak, mens det andre uttaket vil bli redusert med 1/36 av ytelsen for hver måned etter normalder uttaket skjer.

Gabler har i sitt høringssvar uttrykt at bestemmelsene om reduksjon av særalderspåslaget isteden bør knyttes til det enkelte pensjonsuttak, og ikke til personkategorier. Departementet deler denne vurderingen og har justert lovforslaget slik at det viser til pensjonsuttaket og ikke til personkategori.

Gabler har uttrykt at de mener det bør framgå tydeligere av lov- og/eller forskriftsteksten at avkorting av særalderspåslaget er framoverskuende. Departementet vurderer at når det i lovteksten vises til at det er det livsvarige nivået på særalderspåslaget som reduseres, så er dette tydeliggjort.

Til de eksemplene som er gjengitt fra høringssvaret fra Gabler er departementets vurdering at inntekt over inntektsgrensen som blir avdekket året etter at et særalderspåslag har begynt å løpe, kun skal ha effekt for nivået på særalderspåslaget framover i tid. Altså at reduksjonen får virkning fra året etter det året som inntekten har blitt opptjent i. Til Gablers eksempel hvor særalderspåslaget først har blitt redusert på grunn av inntekt over inntektsgrensen i ett år og så avdekkes det inntekt over inntektsgrensen også i et påfølgende år, så skal den siste reduksjonen ta utgangspunkt i det allerede reduserte særalderspåslaget.

Det vises til lovforslaget i Statens pensjonskasseloven § 26 s, og sykepleierpensjonsloven § 11 q.

I sitt høringssvar har SPK uttalt at de må få nødvendige hjemler for å innhente inntektsopplysninger fra Skatteetaten. De viser til departementets høring om forslag til forskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse mv. av 1. juli 2024 side 18 flg. Også OPF viser til at systemet med inntektsavkorting knyttet til tidligpensjon og særalderspåslag vil kreve særskilt hjemmelsgrunnlag for innhenting av opplysninger om medlemmets pensjonsgivende inntekt fra Skatteetaten.

Departementet viser til at behovet for hjemler for innhenting av inntektsopplysninger fra Skatteetaten ikke var tema i høringsnotatet som følges opp i denne proposisjonen, og vil følge opp høringssvaret i en egen prosess. Departementet viser videre til at OPF og de kommunale tjenestepensjonsleverandørene er underlagt forsikringsvirksomhetsloven som sorterer under Finansdepartementet, og vil følge opp spørsmålet overfor Finansdepartementet. Departementet tar sikte på å få nødvendige hjemler på plass før 1. januar 2026.

8.7 Forholdet mellom særalderspåslag og andre ytelser

8.7.1 Forslagene i høringsnotatet

For de som er uføre fra en stilling med særaldersgrense foreslo departementet i høringsnotatet at de overføres fra uførepensjon til alderspensjon ved samme alder som for uføre uten særaldersgrense. Dette betyr at det gis opptjening til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen til samme alder som for de som har ordinær aldersgrense. Uføre vil da få opptjening til ordinær pensjon på samme måte som for de som ikke har særaldersgrense.

Medlemmer som mottar en gradert uførepensjon kombinert med en deltidsstilling kan ha samme behov for særalderspåslag fra reststillingen som medlemmer som ikke mottar uførepensjon. Ved mottak av uførepensjon etter aldersgrensen, foreslo departementet i høringsnotatet at det kan innvilges særalderspåslag, for de som ellers kvalifiserer, med en grad slik at høyeste uføregrad mottatt etter særaldersgrensen pluss graden for særalderspåslag maksimalt kan utgjøre 100 prosent.

I høringsnotatet foreslo departementet at de som mottar arbeidsavklaringspenger i kombinasjon med gradert midlertidig uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning kan gis særalderspåslag så lenge summen av uføregraden på den midlertidige uførepensjonen og graden på særalderspåslaget ikke overstiger 100 prosent.

Departementet foreslo i høringsnotatet at særalderspåslag fritt kan kombineres med alderspensjon fra folketrygden og ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Videre ble det foreslått at særalderspåslag også fritt kan kombineres med både avtalefestet pensjon og betinget tjenestepensjon.

Departementet foreslo at særalderspåslag ikke kan gis i kombinasjon med tidligpensjon, og at for de som mottar tidligpensjon kommer særalderspåslaget til utbetaling når tidligpensjonen opphører.

Det ble i høringsnotatet vist til at både dagpenger, omstillingsstønad og arbeidsavklaringspenger er pensjonsgivende inntekt og at særalderspåslag avkortes dersom pensjonsgivende inntekt, inkludert dagpenger, omstillingsstønad eller arbeidsavklaringspenger, overstiger inntektsgrensen.

8.7.2 Høringsinstansenes syn

Det er få høringsinstanser som har hatt merknader til forholdet mellom særalderspåslag og andre ytelser.

Gabler har utrykt at de mener at forslaget om at arbeidsavklaringspenger (AAP) skal regnes som inntekt som kan redusere tidligpensjonen dersom en person har en kombinasjon av gradert midlertidig uførepensjon og gradert tidligpensjon, bør revurderes. Gabler påpeker at den midlertidige uførepensjonen ytes med en sats som er tilpasset at det løper AAP fra folketrygden. Gabler mener at dersom AAP også skal redusere tidligpensjonen, får det karakter av dobbeltavkorting. Departementet vurderer at denne problemstillingen også er relevant for særalderspåslaget.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at departementet har foreslått at særalderspåslag fritt kan kombineres med både avtalefestet pensjon og betinget tjenestepensjon. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at det er ulike typer avtalefestet pensjon (AFP) som kan ytes til personer født i 1963 eller senere. De skriver at det kan virke som at AFP-ytelsen som det siktes til, er livsvarig AFP i offentlig sektor. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det bør beskrives mer detaljert hvilke AFP-ytelser særalderspåslaget kan, eller ikke kan, kombineres med. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det bør vurderes om det er behov for regler om at enkelte AFP-ytelser kan eller ikke kan utbetales til noen som mottar eller har mottatt særalderspåslag.

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mener det er noe uklart hvilke ytelser som kan kombineres uten avkorting. De mener det bør avklares om personell med særaldersgrense, som begynner i medlemspliktig stilling i 2017 og senere, kan velge å stå i stilling til 62 år og så ta ut folketrygd, påslagspensjon og særalderspåslag og jobbe fullt uten avkortning av pensjon (uten tidligpensjon). BFO mener også at de som mottar tidligpensjon bør kunne kombinere dette med særalderspåslag.

8.7.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at få høringsinstanser har hatt merknader til forholdet mellom særalderspåslag og andre ytelser. Departementet opprettholder derfor i stor grad forslagene fra høringsnotatet.

Det foreslås at ved mottak av uførepensjon eller midlertidig uførepensjon etter aldersgrensen, kan det kan innvilges særalderspåslag (for de som ellers kvalifiserer) med en grad slik at høyeste uføregrad mottatt etter særaldersgrensen pluss graden for særalderspåslag maksimalt kan utgjøre 100 prosent.

Det foreslås at særalderspåslag fritt kan kombineres med alderspensjon fra folketrygden og ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Videre foreslås det at særalderspåslag også fritt kan kombineres med både avtalefestet pensjon og betinget tjenestepensjon. Til merknaden fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om at det er ulike typer avtalefestet pensjon (AFP) som kan ytes til personer født i 1963 eller senere, uttaler direktoratet at det kan virke som at AFP-ytelsen som det siktes til, er livsvarig AFP i offentlig sektor. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det bør beskrives mer detaljert hvilke AFP-ytelser særalderspåslaget kan, eller ikke kan, kombineres med.

Departementets vurdering er at særalderspåslag kan gis til personer som mottar livsvarig AFP i offentlig sektor og avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven. Departementet mener at særalderspåslag ikke skal kunne kombineres med AFP-ordninger som gis som tidligpensjon, for eksempel lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Det foreslås at særalderspåslag ikke kan gis i kombinasjon med tidligpensjon, og at for de som mottar tidligpensjon kommer særalderspåslaget til utbetaling når tidligpensjonen opphører.

Særalderspåslaget skal reduseres ved pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen etter uttak, etter reglene som foreslås i punkt 8.6.3. Både dagpenger, omstillingsstønad og arbeidsavklaringspenger er pensjonsgivende inntekt, og departementet viser til at særalderspåslag blir redusert dersom pensjonsgivende inntekt, inkludert dagpenger, omstillingsstønad eller arbeidsavklaringspenger, overstiger inntektsgrensen.

Departementet viser til vurderingen om arbeidsavklaringspenger og reduksjon av tidligpensjon, se punkt 7.7.3, og har tilsvarende vurdering når det gjelder særalderspåslag og arbeidsavklaringspenger for de som mottar gradert midlertidig uførepensjon. Departementet foreslår at i tilfeller der arbeidsavklaringspenger kombineres med midlertidig uførepensjon, skal ikke arbeidsavklaringspenger gi reduksjon av særalderspåslag. Se lovforslag Statens pensjonskasseloven § 26 s andre ledd siste punktum og sykepleierpensjonsloven § 11 q andre ledd siste punktum.

Departementet opprettholder for øvrig ikke forslaget om at særalderspåslaget skal medføre reduksjon av enke- eller enkemannspensjon fra Statens pensjonskasse eller pensjonsordningen for sykepleiere.