15 Merknader til lovforslaget

Endringene i lov om Statens pensjonskasse

Til § 11

I et nytt tredje ledd blir det fastslått at for pensjonsgrunnlaget ved beregningen av ny tidligpensjon etter § 26 o, § 26 p og særalderspåslag etter § 26 r, kun skal ses hen til arbeidsinntekt som danner grunnlag for pensjonsgrunnlag etter § 11 første og andre ledd fra arbeidsforhold med særaldersgrense. Begrensningen gjelder ikke arbeidsinntekt før 1. januar 2025.

Det vises til avsnitt 7.3 og 8.3.

Til § 19

I første ledd andre punktum blir det fastslått at ved beregningen av tidligpensjon etter § 26 o, § 26 p og § 26 r, skal det kun ses hen til tjenestetid i stilling med særaldersgrense. I et nytt tredje punktum blir det fastslått at begrensningen i andre punktum ikke gjelder tjenestetid før 1. januar 2025. Nåværende andre punktum blir nytt fjerde punktum.

Andre ledd gjelder avrundingsregler for tjenestetid som benyttes i pensjonsberegningen. Det blir fastslått i første punktum at tjenestetid som inngår i pensjonsberegningen for tidligpensjon for årskullene 1963 til 1969 som skal ha særskilt tidligpensjonsordning, altså personer omfattet av § 26 n, skal avrundes til hele år ved å ta inn § 26 n i opplistingen av ytelser som skal ha en slik avrundingsregel.

Tredje ledd gjelder også avrundingsregler for tjenestetid. Bestemmelsen gjelder alderspensjon etter kapittel 5 a for medlemmer født i 1963 eller senere. Opplistingen av ytelser som skal være omfattet av slike avrundingsregler, blir utvidet til å gjelde tidligpensjon og særalderspåslag etter kapittel 5 b, med unntak av tidligpensjon etter § 26 n. Det skal skje avrunding som fastsatt i leddet både ved vurdering av kvalifikasjonskravene og ved beregningen av pensjonen.

Det vises til kapittel 6, avsnitt 7.2, avsnitt 7.3, avsnitt 8.2 og avsnitt 8.3.

Til § 20 a

Dagens hjemmel for å kunne gi tidligpensjon for dem som er født i 1963 eller senere står i andre ledd. Regelen blir erstattet av nye regler i kapittel 5 b. Dette gjør at bestemmelsen kan oppheves.

Endringen må ses i sammenheng med endringsloven del V punkt 2, som innebærer at personer som ved ikrafttredelsen har alderspensjon etter § 20 a andre ledd, skal anses for å ha tidligpensjon etter § 26 n.

Det vises til avsnitt 4.6.

Til § 26 b

I andre ledd første punktum framgår det at det gis pensjonsopptjening for tiden med midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel 6. Endringen i § 31 innebærer at personer med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere vil få uførepensjon fram til måneden etter fylte 67 år, og disse vil da få pensjonsopptjening til påslagspensjon på samme måte som personer uten særaldersgrense. Ved endringslovens ikrafttredelse, som er antatt å være 1. januar 2026, vil det imidlertid kunne være personer som allerede har fått uførepensjonen omregnet til en alderspensjon. Det foreslås i andre punktum at disse skal få pensjonsopptjening som om de mottok midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Dette sørger for likebehandling av personer som når særaldersgrensen før og etter lovens ikrafttredelse. Personer som har blitt syke før vedkommende nådde aldersgrensen, men hvor maksdato for sykepenger ble nådd etter at særaldersgrensen ble passert, slik at vedkommende fikk innvilget alderspensjon direkte, rommes av dette alternativet.

Nåværende andre til fjerde punktum blir tredje til nytt femte punktum.

Det vises til kapittel 5.

Til § 26 c

Tilføyelsen i tredje ledd nytt femte punktum slår fast at pensjonen ikke kan utbetales sammen med tidligpensjon etter kapittel 5 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med at det er et vilkår for å få tidligpensjon etter kapittel 5 b at medlemmet ikke har ytelser etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning.

Det vises til kapittel 6 og avsnitt 7.7.

Til § 26 e

I tredje ledd første punktum framgår at det gis pensjonsopptjening for tiden med midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel 6. Endringen i § 31 innebærer at personer med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere vil få uførepensjon fram til måneden etter fylte 67 år, og disse vil da få pensjonsopptjening til betinget tjenestepensjon på samme måte som personer uten særaldersgrense. Ved endringslovens ikrafttredelse, som er antatt å være 1. januar 2026, vil det imidlertid kunne være personer som allerede har fått uførepensjonen omregnet til en alderspensjon. Det foreslås i andre punktum at disse skal få pensjonsopptjening som om de mottok midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Dette sørger for likebehandling av personer som når særaldersgrensen før og etter lovens ikrafttredelse. Personer som har blitt syke før vedkommende nådde aldersgrensen, men hvor maksdato for sykepenger ble nådd etter at særaldersgrensen ble passert, slik at vedkommende fikk innvilget alderspensjon direkte, rommes av dette alternativet.

Nåværende andre til fjerde punktum blir tredje til nytt femte punktum.

Det vises til kapittel 5.

Til § 26 f

Endringen i første ledd fjerde punktum slår fast at betinget tjenestepensjon ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 5 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Bestemmelsen om at betinget tjenestepensjon ikke kan kombineres med tidligpensjon etter kapittel 5 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning, må ses i sammenheng med at det er et vilkår for å få tidligpensjon etter kapittel 5 b at medlemmet ikke har ytelser etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning.

Det vises til kapittel 6 og avsnitt 7.7.

Til § 26 h

Det framgår av et nytt åttende ledd at alderspensjonen ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 5 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med at det er et vilkår for å få tidligpensjon etter kapittel 5 b at medlemmet ikke har ytelser etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning.

Det vises til kapittel 6 og avsnitt 7.7.

Til § 26 j

Det framgår av et nytt femte ledd at overgangstillegget ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 5 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med at det er et vilkår for å få tidligpensjon etter kapittel 5 b at medlemmet ikke har ytelser etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning.

Det vises til kapittel 6 og avsnitt 7.7.

Til overskriften i kapittel 5 b

Overskriften til nytt kapittel 5 b fastslår at det gjelder «Alderspensjon – tidligpensjon og særalderspåslag til personer med særaldersgrense». Virkeområdet ellers for kapittelet framgår av § 26 m.

Det vises til kapittel 2 og avsnitt 4.6.

Til § 26 m

§ 26 m er en ny bestemmelse som regulerer virkeområdet til kapittel 5 b. Det framgår at kapittelet gjelder alderspensjon til personer født i 1963 eller senere, og at det omfatter tidligpensjon og særalderspåslag til personer med lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen etter lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. (særaldersgrense).

Det vises til kapittel 2 og avsnitt 4.6.

Til § 26 n

§ 26 n er en ny bestemmelse som gjelder særskilt tidligpensjonsordning til personer i årskullene 1963 til 1969. Personer som omfattes av bestemmelsen skal få videreført gjeldende tidligpensjonsordning. Nærmere bestemt omfatter den personer som er født i 1963 eller 1964 som har særaldersgrense to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, personer født i perioden 1963 til 1966 som har særaldersgrense fire år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, og personer som er født i perioden 1963 til 1969 som har særaldersgrense syv år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Det slås i første ledd fast at personer som er født i 1963 eller 1964, som har særaldersgrense to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, har rett til tidligpensjon når de fratrer stillingen ved eller etter fylte 65 år, eventuelt inntil tre år før 65 år, dersom vilkårene i fjerde ledd er oppfylt. Bestemmelsen innebærer at personene kan gå av med tidligpensjon ved gjeldende særaldersgrense (eventuelt inntil tre år før), uavhengig av eventuelle økninger i særaldersgrensen i tråd med økninger av alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Det framgår videre av første ledd at personer som er født 1963 og 1964, og som har særaldersgrense to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, også har rett til tidligpensjon dersom de i løpet av de siste 10 årene har gått over fra en stilling med lavere aldersgrense til en stilling med høyere aldersgrense. Betingelsene for dette er at vedkommende har hatt lavere aldersgrense i minst 15 år, den lavere aldersgrensen er begrunnet i forhold som er omhandlet i lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. § 2 første ledd andre punktum bokstav a, og vedkommende ville hatt rett til alderspensjon i den tidligere stillingen. Dette er en videreføring av § 21 A, for personer med særaldergrense som er født i 1963 eller 1964.

Det slås i andre ledd fast at personer som er født i perioden 1963 til 1966, som har særaldersgrense fire år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, har rett til tidligpensjon når de fratrer stillingen ved eller etter fylte 63 år, eventuelt inntil tre år før 63 år, dersom vilkårene i fjerde ledd er oppfylt. Bestemmelsen innebærer at personene kan gå av med tidligpensjon ved gjeldende særaldersgrense (eventuelt inntil tre år før), uavhengig av eventuelle økninger i særaldersgrensen i tråd med økninger av alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Det slås i tredje ledd fast at personer som er født i perioden 1963 til 1969, som har særaldersgrense syv år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, har rett til tidligpensjon når de fratrer stillingen ved eller etter fylte 60 år, eventuelt inntil tre år før 60 år, dersom vilkårene i fjerde ledd er oppfylt. Bestemmelsen innebærer at personene kan gå av med tidligpensjon ved gjeldende særaldersgrense (eventuelt inntil tre år før), uavhengig av eventuelle økninger i særaldersgrensen i tråd med økninger av alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Fjerde ledd slår fast at dersom et medlem fratrer tre år eller kortere tid før alderen nevnt i første til tredje ledd, har vedkommende rett til tidligpensjon dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år. Dette er en videreføring av § 21 andre ledd, for personer med særaldersgrense som er født i 1963 og senere.

Det framgår av femte ledd at det er et vilkår for rett til tidligpensjon etter denne paragrafen at medlemmet ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag og ikke mottar avtalefestet pensjon, pensjon etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.

I sjette ledd slås det fast at tidligpensjonen løper fra den første dagen i måneden etter at medlemmet ikke mottar lønn, og at bestemmelsene om utbetaling i § 26 første ledd andre og tredje punktum og § 26 andre ledd, for øvrig gjelder. Dette innebærer at følgende del av § 26 første ledd første setning ikke er gitt anvendelse: «[…] og etter § 23 første ledd fra den første dag i måneden etter fylte 67 år hvor det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden eller fra den første dag i måneden etter at medlemmet når aldersgrensen, dog tidligst fra den første dag i måneden etter fylte 65 år». Dette har sammenheng med at det etter gjeldende rett ikke er en adgang til å få alderspensjon ved særaldersgrensen som følge av en oppsatt rett. Stillingen må fratres ved eller etter særaldersgrensen (eventuelt inntil tre år før), jf. § 20 a andre ledd, slik den lød før lovendringen.

Syvende ledd slår fast at tidligpensjonen gis fram til medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Dette er en videreføring av gjeldende rett etter § 20 a andre ledd, som oppheves. Det framgår her at alderspensjonen ytes fram til og med måneden medlemmet fyller 67 år. Ved økning av alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, vil sjette ledd innebære at det gis tidligpensjon lenger enn i dag. Syvende ledd må ses i sammenheng med § 26 u.

Åttende ledd slår fast at tidligpensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 22 første, andre, fjerde og femte ledd, § 25 og § 26 tredje ledd tredje og fjerde punktum, fjerde og femte ledd. Dette innebærer at gjeldende bestemmelser om beregning videreføres.

Det vises til kapittel 6.

Til § 26 o

§ 26 o gjelder ny tidligpensjon til personer som har særaldersgrense fire år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det framgår av første ledd første punktum at medlemmer født i 1967 eller senere som helt eller delvis har fratrådt en medlemspliktig stilling der særaldersgrensen er fire år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, har rett til tidligpensjon. Vedkommende må i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eventuelt før fratreden med rett til uttak av tidligpensjon, ha hatt medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år, jf. andre punktum. Dette innebærer at medlemmet kan ha fratrådt stillingen med særaldersgrense på et tidligere tidspunkt enn uttaket av tidligpensjon, og likevel oppfylle vilkårene. Dette innebærer også at den som ikke har 10 av de 15 siste årene i stilling med særaldersgrense ved særaldersgrensen, kan oppfylle kravet ved å fortsette å jobbe i stillingen etter særaldersgrensen.

Det presiseres i tredje punktum at tid med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ikke regnes som tid i en medlemspliktig stilling. Ut over dette vil forhold som regnes som tjenestetid etter § 20, i stilling med særaldersgrense, være likestilt med å ha medlemspliktig stilling.

I fjerde punktum slås det fast at dersom vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, skal det anses som oppfylt også ved senere uttak. Dette kan være praktisk ved deluttak, dersom reststillingen er i en stilling uten særaldersgrense. Det ligger også administrative hensyn bak en slik regel, i form av at pensjonsleverandørene ikke trenger å kontrollere flere ganger om kravet om 10 av de 15 siste årene i stilling med særaldersgrense er oppfylt.

I andre ledd slås det fast at det er et vilkår for rett til tidligpensjon etter denne paragrafen at medlemmet ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag og ikke mottar avtalefestet pensjon, pensjon etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med endringene i § 26 c, § 26 f, § 26 h og § 26 j.

Tredje ledd innebærer en gradvis avvikling av 85-årsregelen. Det slås fast at personer i årskullene 1967 til 1969 har rett til tidligpensjon før særaldersgrensen dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år. Personer født i januar i 1967 har rett til tidligpensjonen inntil tre år før særaldersgrensen. For hver måned medlemmets fødselsmåned er senere enn januar 1967, er første mulige uttakstidspunkt for tidligpensjon én måned senere enn første mulig uttakstidspunkt for de som er født i januar i 1967. Personer født i 1970 eller senere har rett til tidligpensjonen tidligst fra særaldersgrensen. For øvrig må bestemmelsen ses i sammenheng med § 26 u.

I fjerde ledd heter det at full tidligpensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Hva som utgjør pensjonsgrunnlaget, framgår av kapittel 3 i loven. Full tidligpensjon krever at medlemmet har minst 30 års samlet tjenestetid. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, skal pensjonen avkortes forholdsmessig. Hva som er tjenestetid, framgår av kapittel 4 i loven. Det understrekes at tid som ufør fra stilling i særaldersgrense i denne sammenhengen vil regnes som tjenestetid, i motsetning til ved vurderingen av kvalifikasjonsvilkåret.

Det framgår av femte ledd at dersom medlemmet har en medlemspliktig stilling etter uttak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen. Det er tilstrekkelig at stillingen er medlemspliktig. Det er ikke et krav om at stillingen har en særaldersgrense. Dersom medlemmet mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent med fratrekk for uføregraden. Den faste graden er avgjørende, ikke utbetalingsgraden. Dersom medlemmet både har en medlemspliktig stilling og mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og uføregraden. Dersom uføregraden for den midlertidige uførepensjonen, uførepensjonen og uføretrygden er forskjellig, skal den høyeste uføregraden legges til grunn.

Sjette ledd slår fast at ved endringer i forhold som nevnt i femte ledd, skal det fastsettes en ny uttaksgrad. Dersom uttaksgraden økes, skal det beregnes et nytt deluttak for økningen.

Det vises til kapittel 7.

Til § 26 p

§ 26 p gjelder ny tidligpensjon til personer som har særaldersgrense syv år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det framgår av første ledd at medlemmer som er født i 1970 eller senere som helt eller delvis har fratrådt en medlemspliktig stilling der særaldersgrensen er syv år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, har rett til tidligpensjon. Vedkommende må i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eventuelt før fratreden med rett til uttak av tidligpensjon, ha hatt medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år. Dette innebærer at medlemmet kan ha fratrådt stillingen med særaldersgrense på et tidligere tidspunkt enn uttaket av tidligpensjon, og likevel oppfylle vilkårene. Dette innebærer også at den som ikke har 10 av de 15 siste årene i stilling med særaldersgrense ved særaldersgrensen, kan oppfylle kravet ved å fortsette å jobbe i stillingen etter særaldersgrensen.

Det presiseres i tredje punktum at tid med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ikke regnes som tid i medlemspliktig stilling. Ut over dette vil forhold som regnes som tjenestetid etter § 20 i stilling med særaldersgrense, være likestilt med å ha medlemspliktig stilling.

I fjerde punktum slås det fast at dersom vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, skal det anses som oppfylt også ved senere uttak. Dette kan være praktisk ved deluttak, dersom reststillingen er i en stilling uten særaldersgrense. Det ligger også administrative hensyn bak en slik regel, i form av at pensjonsleverandørene ikke trenger å kontrollere flere ganger om kravet om 10 av de 15 siste årene i stilling med særaldersgrense er oppfylt.

I andre ledd slås det fast at det er et vilkår for uttak av tidligpensjon etter denne paragrafen at medlemmet ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag og ikke mottar avtalefestet pensjon, pensjon etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med endringene i § 26 c, § 26 f, § 26 h og § 26 j.

Tredje ledd innebærer en gradvis avvikling av 85-årsregelen. Det slås fast at personer i årskullene 1970 til 1972 har rett til tidligpensjon før særaldersgrensen dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år. Personer født i januar i 1970 har rett til tidligpensjonen inntil tre år før særaldersgrensen. For hver måned medlemmets fødselsmåned er senere enn januar 1970, er første mulige uttakstidspunkt for tidligpensjon én måned senere enn tidspunktet for de som er født i januar i 1970. Personer født i 1973 eller senere har rett til tidligpensjonen tidligst fra særaldersgrensen. For øvrig må bestemmelsen ses i sammenheng med § 26 u.

I fjerde ledd heter det at full tidligpensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Hva som utgjør pensjonsgrunnlaget, framgår av kapittel 3 i loven. Full tidligpensjon krever at medlemmet har minst 30 års samlet tjenestetid. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, skal pensjonen avkortes forholdsmessig. Hva som er tjenestetid, framgår av kapittel 4 i loven. Det understrekes at tid som ufør fra stilling i særaldersgrense i denne sammenhengen vil regnes som tjenestetid, i motsetning til ved vurderingen av kvalifikasjonsvilkåret.

Det framgår av femte ledd at dersom medlemmet har en medlemspliktig stilling etter uttak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen. Det er tilstrekkelig at stillingen er medlemspliktig. Det er ikke et krav om at stillingen har en særaldersgrense. Dersom medlemmet mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent med fratrekk for uføregraden. Den faste graden er avgjørende, ikke utbetalingsgraden. Dersom medlemmet både har en medlemspliktig stilling og mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og uføregraden. Dersom uføregraden for den midlertidige uførepensjonen, uførepensjonen og uføretrygden er forskjellig, skal den høyeste uføregraden legges til grunn.

Sjette ledd slår fast at ved endringer i forhold som nevnt i femte ledd, skal det fastsettes en ny uttaksgrad. Dersom uttaksgraden økes, skal det beregnes et nytt deluttak for økningen.

Det vises til kapittel 7.

Til § 26 q

§ 26 q gjelder reduksjon av tidligpensjon mot pensjonsgivende inntekt. Bestemmelsen gjelder ny tidligpensjon, altså tidligpensjon etter § 26 o og § 26 p, jf. første ledd første punktum. Reduksjonsreglene som framgår av denne bestemmelsen, har ikke anvendelse for de eldste årskullene. For denne gruppen gjelder egne regler, se § 26 n.

Det framgår også av første punktum at når uttaksgraden fastsettes, så skal det fastsettes en inntektsgrense. Inntektsgrensen per kalenderår er pensjonsgrunnlaget i medlemspliktig stilling etter uttak, tillagt 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp, jf. andre punktum. Det er ikke et krav om at stillingen har en særaldersgrense. Det er tilstrekkelig at stillingen er medlemspliktig. Dersom medlemmet er ufør, vil dette ikke påvirke inntektsgrensen, selv om det i medhold av § 26 o femte ledd og § 26 p femte ledd påvirker utbetalingsgraden.

Det framgår av tredje punktum at inntektsgrensen skal fastsettes på nytt ved endring i pensjonsgrunnlaget i medlemspliktig stilling etter uttak. I fjerde punktum heter det at inntektsgrensen skal periodiseres i uttaksåret og opphørsåret, avhengig av hvor mange måneder av året det utbetales tidligpensjon. Femte punktum slår fast at ved endringer av inntektsgrensen underveis i et kalenderår, skal det tas hensyn til antallet måneder med hver inntektsgrense. Reglene innebærer at ved endringer i pensjonsgrunnlaget i medlemspliktig stilling underveis i et kalenderår, for eksempel som følge av at stillingsandelen etter uttak endres, skal det tas stilling til hva som er inntektsgrensen for hver del av året. I denne sammenhengen skal det skje en periodisering av inntektsgrensen. Reglene illustreres i det følgende med et eksempel, som forutsetter at pensjonsgrunnlaget i full stilling er det samme hele året, men hvor medlemmet endrer stillingsandel og dermed også uttaksgrad underveis i et år. Et medlem som tar ut tidligpensjon med en grad på 100 prosent, og som mottar tidligpensjon fra og med 1. mars til og med 31. desember, vil dette året ha en inntektsgrense på 10/12 av 2,7 ganger grunnbeløpet, forutsatt at uttaksgraden i hele perioden fra 1. mars til 31. desember er 100 prosent. Årsaken til dette er at vedkommende kun mottar tidligpensjon i ti av årets tolv måneder. Dersom dette medlemmet skulle ha økt sin medlemspliktige stilling, med den konsekvensen at tidligpensjonsgraden fra og med 1. oktober er 40 prosent, vil nedgangen fra 100 prosent til 40 prosent regnes som opphør av tidligpensjon på 60 prosent. Derfor er periodisering aktuelt også her. Inntektsgrensen i perioden 1. oktober til 31. desember er i utgangspunktet pensjonsgrunnlaget i medlemspliktig stilling tillagt 2,7 ganger grunnbeløpet. Periodiseringen innebærer imidlertid at inntektsgrensen settes til 3/12 av dette beløpet, i perioden hvor uttaksgraden er 40 prosent. Deretter skal det fastsettes en inntektsgrense for hele kalenderåret, og det skal her tas hensyn til antall måneder med hver inntektsgrense. Personen har mottatt tidligpensjon med en uttaksgrad på 100 prosent i syv av årets tolv måneder, og med en uttaksgrad på 40 prosent i tre av årets tolv måneder. Inntektsgrensen for det aktuelle året blir 7/12 av inntektsgrensen i perioden uttaksgraden er 100 prosent, pluss 3/12 av inntektsgrensen i perioden uttaksgraden er 40 prosent.

Det framgår av andre ledd at dersom medlemmets inntekt overstiger inntektsgrensen etter første ledd, skal pensjonen reduseres tilsvarende den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen multiplisert med 66 prosent, justert med tjenestetidsbrøken for tidligpensjonen. Ved flere deluttak skal den laveste tjenestetidsbrøken legges til grunn for reduksjonen. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inntekt av samme art fra utlandet. Det skal gjøres unntak for inntekt fra en avsluttet aktivitet. Dersom tidligpensjonen er gradert på grunn av mottak av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 ikke medføre reduksjon av tidligpensjonen.

Tredje ledd slår fast at medlemmet skal opplyse Statens pensjonskasse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Denne informasjonen vil danne grunnlag til utbetalingen fra pensjonsleverandøren. Har medlemmet fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Er det utbetalt for lite pensjon, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt pensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon og alderspensjon fra Pensjonskassen. Krav om tilbakekreving av for mye utbetalt pensjon er tvangsgrunnlag for utlegg.

Fjerde ledd inneholder en forskriftshjemmel. Departementet kan gi forskrift om reduksjon av tidligpensjon, periodisering og etteroppgjør.

Det vises til avsnitt 7.6.

Til § 26 r

§ 26 r gjelder særalderspåslag. Første ledd første punktum slår fast at medlemmer født i 1963 eller senere som har fratrådt medlemspliktig stilling med minst 10 prosent målt i forhold til full stilling, har rett til særalderspåslag. Bestemmelsen gjelder for personer i alle årskull fra og med 1963, og alle særaldersgrenser. Etter andre punktum er det et vilkår at vedkommende i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av særalderspåslag, har hatt en medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år. Dette innebærer at medlemmet kan ha fratrådt stillingen med særaldersgrense på et tidligere tidspunkt enn særaldersgrensen, og likevel oppfylle vilkårene. Dette innebærer også at den som ikke har 10 av de 15 siste årene i stilling med særaldersgrense ved særaldersgrensen, kan oppfylle kravet ved å fortsette å jobbe i stillingen etter særaldersgrensen.

Det presiseres i tredje punktum at tid med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ikke regnes som tid i medlemspliktig stilling. Ut over dette vil forhold som regnes som tjenestetid etter § 20, i stilling med særaldersgrense, være likestilt som å ha medlemspliktig stilling.

I fjerde punktum slås det fast at dersom vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, skal det anses som oppfylt også ved senere uttak. Dette kan være praktisk ved deluttak, dersom reststillingen er i en stilling uten særaldersgrense. Det ligger også administrative hensyn bak en slik regel, i form av at pensjonsleverandørene ikke trenger å kontrollere flere ganger om kravet om 10 av de 15 siste årene i stilling med særaldersgrense er oppfylt.

I femte punktum er det bestemt at vilkåret ikke gjelder for personer som har mottatt tidligpensjon etter dette kapittelet eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette omfatter altså tidligpensjon etter § 26 n, § 26 o og § 26 p, i tillegg til tidligpensjon fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Sett i sammenheng med overgangsreglene innebærer dette at også personer som ved lovens ikrafttredelse mottok pensjon etter § 20 a andre ledd, anses å oppfylle inngangsvilkåret for særalderspåslag.

Andre ledd fastslår at det er et vilkår for rett til særalderspåslag etter paragrafen at medlemmet ikke mottar tidligpensjon etter dette kapittelet, tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning eller avtalefestet pensjon som en tidligpensjonsordning.

Det følger av tredje ledd at særalderspåslaget skal beregnes som en prosentandel av pensjonsgrunnlaget. Hva som er pensjonsgrunnlaget, framgår av kapittel 3 i loven. Fullt særalderspåslag skal være 7,7 prosent for stillinger med særaldersgrense syv år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, 6,5 prosent for stillinger med særaldersgrense fire år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, og 5,8 prosent for stillinger med særaldersgrense to år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det vises til § 26 t når det gjelder situasjoner med flere stillinger med ulik særaldersgrense. Fullt særalderspåslag krever at medlemmet har minst 30 års tjenestetid. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes særalderspåslaget forholdsmessig. Hva som er tjenestetid, framgår av kapittel 4 i loven. Det understrekes at tid som ufør fra stilling i særaldersgrense i denne sammenhengen vil regnes som tjenestetid, i motsetning til ved vurderingen av kvalifikasjonskravet.

Det framgår av fjerde ledd at dersom medlemmet har en medlemspliktig stilling etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen. Det er tilstrekkelig at stillingen er medlemspliktig. Det er ikke et krav om at stillingen har en særaldersgrense. Dersom medlemmet mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent med fratrekk for høyeste uføregrad etter uttaket. Den faste graden er avgjørende, ikke utbetalingsgraden. Dersom medlemmet både har en medlemspliktig stilling og mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter uttaket. Dersom medlemmet mottar særalderspåslag etter mottak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent fratrukket stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter særaldersgrensen. Dersom uføregraden for midlertidig uførepensjon, uførepensjon og uføretrygd er forskjellig, skal den høyeste uføregraden legges til grunn.

Ved endringer i forhold som nevnt i fjerde ledd, skal det ifølge femte ledd fastsettes en ny uttaksgrad, jf. femte ledd første punktum. Uttaksgraden skal likevel ikke endres ved økt stillingsandel i den medlemspliktige stillingen etter uttak, jf. andre punktum. Bortfall av uføreytelse, for eksempel som følge av at personen når øvre alder for ytelsen, vil heller ikke innebære at det skal settes en ny uttaksgrad av særalderspåslaget. Grunnen til dette er at høyeste uføregrad etter uttaket/etter særaldersgrensen ikke endres, selv om uføregraden senere reduseres til null. Dersom uttaksgraden økes, skal det beregnes et nytt deluttak for økningen, jf. tredje punktum.

Særalderspåslaget utbetales tidligst fra tidspunktet medlemmet når laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden, jf. sjette ledd. For øvrig må bestemmelsen ses i sammenheng med § 26 u.

Det vises til kapittel 8.

Til § 26 s

§ 26 s gjelder livsvarig reduksjon av særalderspåslaget. Det framgår av første ledd første punktum at når uttaksgraden av særalderspåslaget fastsettes, så skal det fastsettes en inntektsgrense. Inntektsgrensen per kalenderår er pensjonsgrunnlaget i en medlemspliktig stilling etter uttak, tillagt folketrygdens grunnbeløp, jf. andre punktum. Det er ikke et krav om at stillingen har en særaldersgrense. Det er tilstrekkelig at stillingen er medlemspliktig. Dersom medlemmet er ufør, vil dette ikke påvirke inntektsgrensen, selv om det i medhold av § 26 r fjerde ledd påvirker uttaksgraden.

Det framgår av tredje punktum at inntektsgrensen skal fastsettes på nytt ved endring i pensjonsgrunnlaget i en medlemspliktig stilling etter uttak. I fjerde punktum slås det fast at inntektsgrensen likevel ikke skal fastsettes på nytt ved økt pensjonsgrunnlag som følge av økt stillingsandel i den medlemspliktige stillingen etter uttaket. Det innebærer at ved en økning i pensjonsgrunnlaget etter uttak, skal dette føre til økt inntektsgrense kun dersom økningen i pensjonsgrunnlaget skyldes oppgang i lønn som ikke har sammenheng med økt stillingsandel. Dette må ses i sammenheng med § 26 r femte ledd andre punktum hvor det framgår at det ikke skal fastsettes en ny uttaksgrad ved økning i stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen etter uttak, og i disse tilfellene vil det heller ikke bli fastsatt en ny inntektsgrense. I femte punktum heter det at inntektsgrensen skal periodiseres i uttaksåret avhengig av hvor mange måneder i året det utbetales særalderspåslag. Sjette punktum slår fast at ved endringer av inntektsgrensen underveis i et kalenderår, skal det tas hensyn til antallet måneder med hver inntektsgrense. Reglene innebærer at ved endringer i pensjonsgrunnlaget underveis i et kalenderår, skal det tas stilling til hva som er inntektsgrensen for hver del av året. I denne sammenhengen skal det skje en periodisering av inntektsgrensen. Reglene illustreres i det følgende med et eksempel, som forutsetter at pensjonsgrunnlaget i full stilling er det samme hele året, men hvor medlemmet endrer stillingsandel og dermed også uttaksgrad underveis i et år. Et medlem som tar ut særalderspåslag ut fra en grad på 100 prosent, men som mottar særalderspåslag fra og med 1. mars til og med 31. desember, vil ha en inntektsgrense på 10/12 av folketrygdens grunnbeløp, forutsatt at uttaksgraden i hele perioden fra 1. mars til 31. desember er 100 prosent. Årsaken til dette er at vedkommende kun mottar tidligpensjon ti av årets tolv måneder. Dersom dette medlemmet igjen begynner i medlemspliktig stilling, vil ikke dette påvirke uttaksgraden og derfor heller ikke inntektsgrensen.

Dersom man snur på eksempelet, og forutsetter at medlemmet tar ut særalderspåslag med en uttaksgrad på 40 prosent, og mottar dette fra og med 1. mars til og med 31. desember, vil inntektsgrensen være 10/12 av pensjonsgrunnlaget, pluss folketrygdens grunnbeløp. Dersom medlemmet skulle ha redusert sin medlemspliktige stilling, og dermed økt uttaksgraden av særalderspåslaget til 100 prosent fra 1. oktober, skal det etter § 26 r femte ledd beregnes et nytt deluttak for økningen på 60 prosent. Inntektsgrensen i perioden 1. oktober til 31. desember er i utgangspunktet folketrygdens grunnbeløp. Periodiseringen innebærer imidlertid at inntektsgrensen settes til 3/12 av dette beløpet, i perioden hvor uttaksgraden er 100 prosent. Deretter skal det fastsettes en inntektsgrense for hele kalenderåret, og det skal her tas hensyn til antall måneder med hver inntektsgrense. Personen har mottatt særalderspåslag med en uttaksgrad på 40 prosent i syv av årets tolv måneder, og med en uttaksgrad på 100 prosent i tre av årets tolv måneder. Inntektsgrensen for det aktuelle året blir 7/12 av inntektsgrensen i perioden uttaksgraden er 40 prosent, pluss 3/12 av inntektsgrensen i perioden uttaksgraden er 100 prosent.

Det framgår av andre ledd første punktum at det livsvarige nivået på særalderspåslaget reduseres for hvert år medlemmet har inntekt over inntektsgrensen samtidig med mottak av særalderspåslaget. Det framgår av andre punktum at særalderspåslaget skal reduseres med en brøk hvor inntekten over inntektsgrensen er telleren og tre ganger pensjonsgrunnlaget for særalderspåslaget er nevneren.

Inntekt over inntektsgrensen i et kalenderår, vil føre til at særalderspåslaget i påfølgende år og alle årene etter det, blir redusert. Reduksjonen får imidlertid ikke virkning i det året inntekten blir opptjent, men først fra året etter, jf. tredje punktum. Det skal dermed ikke skje noe etteroppgjør. Dersom en person har inntekt over inntektsgrensen flere år på rad, er det det reduserte nivået på særalderspåslaget som skal reduseres.

Som inntekt regnes ifølge fjerde punktum pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inntekt av samme art fra utlandet. Det framgår av folketrygdloven § 3-15 tredje ledd at pensjonsgivende inntekt fastsettes til og med det året et medlem av folketrygden fyller 75 år. Dette innebærer at særalderspåslag ikke skal reduseres ved inntekt over inntektsgrensen etter det året medlemmet fyller 75 år. Det skal gjøres unntak for inntekt fra en avsluttet aktivitet, jf. femte punktum. Dersom særalderspåslaget er gradert på grunn av mottak av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 ikke medføre reduksjon av særalderspåslaget, jf. sjette punktum.

Det er i tredje ledd bestemt at ved uttak av særalderspåslag senere enn to år før medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uten at det tidligere er mottatt tidligpensjon etter dette kapittelet, alderspensjon etter § 20 a slik den lød før 1. januar 2026 (som er antatt ikrafttredelsestidspunkt), eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning, reduseres også det livsvarige nivået på særalderspåslaget med 1/36 av ytelsen for hver måned det senere uttaket skjer. Denne regelen gjelder altså ikke de som har mottatt tidligpensjon. Det er det enkelte deluttaket som skal reduseres etter denne regelen. Dersom medlemmet tar ut gradert særalderspåslag tidligere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, vil dette deluttaket ikke bli redusert etter regelen i tredje ledd. Dersom medlemmet øker uttaksgraden til 100 prosent for eksempel ett år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uten at det tidligere er mottatt tidligpensjon, vil det siste deluttaket/økningen bli redusert slik dette leddet gir en anvisning på.

Fjerde ledd inneholder en forskriftshjemmel. Departementet kan gi forskrift om reduksjon av særalderspåslag og periodisering.

Det vises til avsnitt 8.6.

Til § 26 t

§ 26 t er en bestemmelse som gjelder situasjonen med flere stillinger, enten etterfølgende eller samtidige, med ulike særaldersgrenser. Den gjelder både tidligpensjon og særalderspåslag, med unntak av tidligpensjon etter § 26 n, jf. tredje ledd.

Første ledd fastslår at for medlemmer som har hatt flere etterfølgende stillinger med ulike særaldersgrenser, skal den siste særaldersgrensen legges til grunn. Ved overgang til stilling med en lavere aldersgrense, legges imidlertid den nye aldersgrensen til grunn for pensjonsberegningen etter loven her først etter tre års tjeneste i den nye stillingen, jf. henvisningen til § 44 ellevte ledd.

I andre ledd heter det at for medlemmer som har samtidige stillinger med ulike særaldersgrenser, gis tidligpensjon og særalderspåslag med utgangspunkt i den laveste aldersgrensen, forutsatt at medlemmet har hatt en stilling med den særaldersgrensen som utløser retten til ytelsen i minst tre år før vedkommende når særaldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av ytelsen.

Det vises til avsnitt 7.4 og 8.4.

Til § 26 u

§ 26 u er en bestemmelse om uttak av tidligpensjon og særalderspåslag, og om opphør og endringer. Bestemmelsen gjelder tidligpensjon etter § 26 o og § 26 p. For tidligpensjon etter § 26 n gjelder egne regler, som framgår av den paragrafen.

§ 26 u må ses i sammenheng med § 26 o tredje ledd, § 26 p tredje ledd og § 26 r sjette ledd.

Det framgår av første ledd at tidligpensjon etter § 26 o og tidligpensjon etter § 26 p utbetales tidligst fra og med måneden etter at meldingen om uttak blir gitt, men likevel tidligst fra måneden etter at retten til tidligpensjon inntreffer. På dette punkt må bestemmelses leses i sammenheng med § 26 o tredje ledd, § 26 p tredje ledd. Tidligpensjonen skal utbetales til og med måneden medlemmet når alderen som gir ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden. Dersom et medlem som mottar tidligpensjon dør før vedkommende når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, opphører tidligpensjonen ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde.

For medlemmer som mottar tidligpensjon etter dette kapittelet, eller tilsvarende tidligpensjon fra annen en offentlig tjenestepensjonsordning, utbetales særalderspåslaget fra måneden etter siste utbetaling av tidligpensjon, jf. andre ledd. Særalderspåslaget utbetales ellers tidligst fra og med måneden etter at meldingen om uttak blir gitt, men likevel tidligst fra måneden etter at retten til særalderspåslag inntreffer. På dette punktet må bestemmelsen leses i sammenheng med § 26 r sjette ledd. Særalderspåslaget opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde.

Endringer i tidligpensjon og særalderspåslag får virkning fra måneden etter at forholdet som førte til endringen inntraff , jf. tredje ledd. Dette kan være aktuelt ved endringer i uttaksgrad og inntektsgrense. Reduksjon av særalderspåslaget som følge av at inntektsgrensen er overskredet, får likevel virkning først fra året etter det året inntekten er opptjent, jf. § 26 s andre ledd tredje punktum.

Det vises til avsnitt 7.5 og 8.5.

Til § 31

Andre ledd første punktum slår i dag fast at retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Det gjøres en tilføyelse i setningen, som innebærer at dette gjelder personer født til og med 1962. Andre ledd tredje punktum slår fast at retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon for personer født fra og med 1963 faller bort fra måneden etter at medlemmer fyller 67 år.

Nåværende andre ledd andre og tredje punktum blir tredje og nytt fjerde punktum.

Det vises til kapittel 5.

Til § 35

Første ledd slår i dag fast at dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alderspensjon etter kapittel 5, midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra Pensjonskassen eller fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen reduseres etter bestemmelsene i paragrafen. Endringene i første ledd innebærer at også tidligpensjon etter kapittel 5 b skal føre til en reduksjon av enke- eller enkemannspensjonen. For øvrig gjøres det enkelte språklige endringer av presisjonshensyn, blant annet for å tydeliggjøre at pensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger enn Statens pensjonskasse, som tilsvarer både alderspensjon etter kapittel 5, tidligpensjon etter kapittel 5 b og midlertidig uførepensjon eller uførepensjon etter kapittel 6, skal føre til reduksjon av enke- eller enkemannspensjonen.

Særalderspåslag skal ikke føre til reduksjon av enke- eller enkemannspensjonen.

Det vises til kapittel 6 og avsnitt 7.7.

Til § 42

Andre ledd gjelder regulering av pensjon under utbetaling. I tredje punktum tas det inn en ny regel om hvordan tidligpensjon og særalderspåslag under utbetaling skal reguleres. Det framgår av punktumet at tidligpensjon og særalderspåslag etter kapittel 5 b under utbetaling skal reguleres ved at pensjonsgrunnlaget årlig fra 1. mai reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og nytt femte punktum.

Femte ledd gjelder regulering av pensjonsgrunnlaget for medlemmer med rett til oppsatt alderspensjon. Det framgår av første punktum i dag at pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, jf. § 23, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Ny tidligpensjon og særalderspåslag har paralleller til situasjonen med oppsatt rett til alderspensjon, idet vilkåret om 10 av de 15 siste årene før særaldersgrensen eller før rett til fratreden med rett til pensjon, gjør at det ikke er nødvendig å gå rett fra stilling med særaldersgrense for å kvalifisere for tidligpensjon eller særalderspåslag. Det er dermed behov for en liknende regel for regulering av ny tidligpensjon og særalderspåslag. Femte ledd tredje punktum fastslår at for medlemmer som har fratrådt stillingen sin før uttaket av pensjonen, gjelder det samme også for pensjonsgrunnlaget for tidligpensjon etter § 26 o og § 26 p, og særalderspåslag etter § 26 r. Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

Det vises til kapittel 6, avsnitt 7.3 og 8.3.

Endringene i samordningsloven

Til § 3

Paragrafen angir lovens anvendelsesområde, nærmere bestemt hvilke pensjons- og trygdeytelser som omfattes av loven. Etter første ledd første punktum er alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse kapittel 5 (bruttoberegnet alderspensjon for medlemmer født i 1962 eller tidligere) og § 26 h (oppsatt alderspensjon for tjenestetid før 2020 for medlemmer født i 1963 eller senere) omfattet. Bestemmelsen utvides til å gjelde tidligpensjon etter kapittel 5 b i lov om Statens pensjonskasse. Endringen får virkning for tilsvarende pensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger gjennom ordlyden i gjeldende andre punktum.

Det vises til avsnitt 9.3.

Til § 19

Samordningsloven § 19 andre ledd fastslår at bestemmelsene i første ledd nr. 1 og 3 gjelder tilsvarende når tjenestepensjonen er en alderspensjon som gis før fylte 67 år, eller en enke- og enkemannspensjon, og ytelsen fra folketrygden er uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Det innebærer i hovedsak at når tjenestepensjonen er beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid, settes tjenestepensjonen ned med et beløp som svarer til 3/4 av folketrygdens grunnbeløp. Er tjenestepensjonen ikke beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid, skal fradraget være en forholdsmessig del av nevnte beløp. Det samme gjelder når tjenestepensjonen er beregnet etter en stillingsandel som er lavere enn 100 prosent.

Det er behov for å gjøre unntak for samordning av ny tidligpensjon og arbeidsavklaringspenger. Det skyldes at arbeidsavklaringspenger regnes som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inngår derfor i inntekten som reduserer ny tidligpensjon. Reglene om ny tidligpensjon står i lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p. De gjelder for årskull født fra og med 1970 med aldersgrense 60 år og årskull født fra og med 1967 med aldersgrense 63 år. Reglene om reduksjon av tidligpensjon mot pensjonsgivende inntekt står i lov om Statens pensjonskasse § 26 q.

Unntaket er tatt inn i andre ledd nytt fjerde punktum. Det blir her fastslått at dersom det ytes arbeidsavklaringspenger samtidig med tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende pensjon, skal tidligpensjonen ikke samordnes med arbeidsavklaringspenger.

Det vises til avsnitt 9.3.

Til § 22

Samordningsloven § 22 nr. 4 fastslår at bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før fylte 67 år med omstillingsstønad fra folketrygden. Det innebærer i hovedsak at tjenestepensjonen settes ned med et beløp som svarer til 3/4 av folketrygdens grunnbeløp. Er pensjonen fra tjenestepensjonsordning tatt ut gradert eller ikke beregnet for full tjenestetid, skal fradragsbeløpet reduseres forholdsmessig. Videre skal fradragsbeløpet også reduseres dersom tjenestepensjonen er beregnet etter en stillingsandel som er lavere enn 100 prosent.

Det er behov for å gjøre unntak for samordning av ny tidligpensjon og omstillingsstønad. Det skyldes at omstillingsstønad regnes som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inngår derfor i inntekten som reduserer ny tidligpensjon. Reglene om ny tidligpensjon står i lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p. De gjelder for årskull født fra og med 1970 med aldersgrense 60 år og årskull født fra og med 1967 med aldersgrense 63 år. Reglene om reduksjon av tidligpensjon mot pensjonsgivende inntekt står i lov om Statens pensjonskasse § 26 q.

Unntaket er tatt inn i nr. 4 andre punktum. Det blir her fastslått at bestemmelsen ikke gjelder dersom omstillingsstønaden ytes samtidig med tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o eller § 26 p eller tilsvarende pensjon. Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

Det vises til avsnitt 9.3.

Til § 23

Samordningsloven § 23 fastslår i nr. 1 andre ledd første punktum at bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning for den delen av arbeidsavklaringspengene etter folketrygdloven kapittel 11 som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Det innebærer i hovedsak at tjenestepensjonen reduseres for arbeidsavklaringspenger som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Er pensjonen fra tjenestepensjonsordning tatt ut gradert eller ikke beregnet for full tjenestetid, skal fradragsbeløpet reduseres.

Det er behov for å gjøre unntak for samordning av ny tidligpensjon og arbeidsavklaringspenger. Det skyldes at arbeidsavklaringspenger regnes som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inngår derfor i inntekten som reduserer ny tidligpensjon. Reglene om ny tidligpensjon står i lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p. De gjelder for årskull født fra og med 1970 med aldersgrense 60 år og årskull født fra og med 1967 med aldersgrense 63 år. Reglene om reduksjon av tidligpensjon mot pensjonsgivende inntekt står i lov om Statens pensjonskasse § 26 q.

Unntaket er tatt inn i nr. 1 andre ledd nytt tredje punktum. Det blir her fastslått at dersom det ytes arbeidsavklaringspenger samtidig med tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende pensjon, skal tidligpensjonen ikke samordnes med arbeidsavklaringspenger.

Det vises til avsnitt 9.3.

Endringene i lov om pensjonsordning for sykepleiere

Til § 5

I første ledd nytt andre punktum blir det fastslått at kun tjenestetid i stillinger med særaldersgrense skal inngå i beregningen etter § 11 p, altså beregningen av særalderspåslaget. I et nytt tredje punktum blir det fastslått at andre punktum ikke gjelder for tjenestetid før 1. januar 2025.

Andre ledd gjelder avrundingsregler for tjenestetid som benyttes i pensjonsberegningen. Det blir fastslått i første punktum at tjenestetid som inngår i pensjonsberegningen for tidligpensjon for årskullene 1963 til 1969 som skal ha særskilt tidligpensjonsordning, altså personer omfattet av § 11 n, skal avrundes til hele år, ved å ta inn § 11 n i opplistingen av ytelser som skal ha en slik avrundingsregel.

Tredje ledd gjelder også avrundingsregler for tjenestetid. Bestemmelsen gjelder alderspensjon etter kapittel 4 a for medlemmer født i 1963 eller senere. Opplistingen av ytelser som skal være omfattet av slike avrundingsregler, blir utvidet til å gjelde særalderspåslag etter § 11 p. Det skal skje avrunding som fastsatt i leddet både ved vurdering av kvalifikasjonskravene og ved beregningen av særalderspåslaget.

Det vises til kapittel 6, avsnitt 8.2 og avsnitt 8.3.

Til § 6 a

Dagens hjemmel for å kunne gi tidligpensjon for dem som er født i 1963 eller senere står i andre ledd. Regelen blir erstattet av nye regler i kapittel 4 b. Dette gjør at bestemmelsen kan oppheves.

Endringen må ses i sammenheng med endringsloven del V punkt 3, som innebærer at personer som ved ikrafttredelsen har alderspensjon etter § 6 a andre ledd, skal anses for å ha tidligpensjon etter § 11 n.

Det vises til kapittel 2 og avsnitt 4.6.

Til § 11 c

Tredje ledd nytt femte punktum slår fast at pensjonen ikke kan utbetales sammen med tidligpensjon etter kapittel 4 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med at det er et vilkår for å få tidligpensjon etter § 11 n at medlemmet ikke har ytelser etter kapittel 4 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Ved å vise til kapittel 4 b i den nye bestemmelsen og ikke direkte til § 11 n, er det også hensikten at ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattes av den nye bestemmelsen som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning.

Det vises til kapittel 6.

Til § 11 f

Endringen i første ledd fjerde punktum slår fast at betinget tjenestepensjon ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 4 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Bestemmelsen om at betinget tjenestepensjon ikke kan kombineres med tidligpensjon, må ses i sammenheng med at det er et vilkår for å få tidligpensjon etter § 11 n at medlemmet ikke har ytelser etter kapittel 4 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Ved å vise til kapittel 4 b i den nye bestemmelsen og ikke direkte til § 11 n, er det også hensikten at ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattes av bestemmelsen som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning.

Det vises til kapittel 6.

Til § 11 h

Det framgår av nytt åttende ledd at alderspensjonen ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 4 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med at det er et vilkår for å få tidligpensjon etter § 11 n at medlemmet ikke har ytelser etter kapittel 4 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Ved å vise til kapittel 4 b i den nye bestemmelsen og ikke direkte til § 11 n, er det også hensikten at ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattes av den nye bestemmelsen som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning.

Det vises til kapittel 6.

Til § 11 j

§ 11 j gjelder overgangstillegg for medlem født i årene 1963–1970 som fratrer medlemspliktig stilling helt i perioden mellom fylte 62 og 67 år.

Det framgår av nytt femte ledd at overgangstillegget ikke kan utbetales samtidig med tidligpensjon etter kapittel 4 b eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med at det er et vilkår for å få tidligpensjon etter § 11 n at medlemmet ikke har ytelser etter kapittel 4 a eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Ved å vise til kapittel 4 b i den nye bestemmelsen og ikke direkte til § 11 n, er det også hensikten at ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattes av den nye bestemmelsen som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning.

Det vises til kapittel 6.

Til overskriften i kapittel 4 b

Overskriften til nytt kapittel 4 b fastslår at det gjelder «Alderspensjon – tidligpensjon og særalderspåslag til personer med særaldersgrense». Virkeområdet ellers for kapittelet framgår av § 11 m.

Det vises til kapittel 2 og avsnitt 4.6.

Til § 11 m

§ 11 m er en ny bestemmelse som regulerer virkeområdet til kapittel 4 b. Det framgårat kapittelet gjelder alderspensjon til personer født i 1963 eller senere, og at det omfatter tidligpensjon og særalderspåslag til personer med lavere aldersgrense enn 70 år (særaldersgrense).

Det vises til kapittel 2 og avsnitt 4.6.

Til § 11 n

§ 11 n er en ny bestemmelse som gjelder særskilt tidligpensjonsordning til personer i årskullene 1963 og 1964. Personer som omfattes av bestemmelsen skal få videreført gjeldende tidligpensjonsordning.

Det slås i første ledd fast at personer født i 1963 og 1964, med særaldersgrense to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, har rett til tidligpensjon når de fratrer stillingen med minst 10 prosent målt i forhold til full stilling, ved eller etter fylte 65 år, eventuelt inntil tre år før 65 år, dersom vilkårene i andre ledd er oppfylt. Bestemmelsen innebærer at personene kan gå av med tidligpensjon ved gjeldende særaldersgrense (eventuelt inntil tre år før), uavhengig av eventuelle økninger i særaldersgrensen i tråd med økninger av alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Andre ledd slår fast at dersom et medlem fratrer tre år eller kortere tid før alderen nevnt i første ledd, har vedkommende rett til tidligpensjon dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år. Dette er en videreføring av § 7 andre ledd, for personer med særaldersgrense som er født i 1963 og senere.

Det framgår av tredje ledd at ved overgang fra en stilling med særaldersgrense 65 år til en stilling med aldersgrense 70 år, skal særaldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere særaldersgrensen. Det er et vilkår at vedkommende har hatt stillinger med særaldersgrense i minst 15 år.

Det framgår av fjerde ledd at det er et vilkår for rett til tidligpensjon etter denne bestemmelsen at medlemmet ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag og ikke mottar avtalefestet pensjon, pensjon etter kapittel 4 a eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.

I femte ledd fastslås det at tidligpensjonen løper fra den første dagen medlemmet ikke mottar lønn, og at bestemmelsen om utbetaling i § 11 første ledd andre til fjerde punktum for øvrig gjelder. Dette innebærer at følgende del av § 11 første ledd første punktum ikke er gitt anvendelse: «[…] og etter § 10 fra den første dag i måneden etter at sykepleieren når aldersgrensen». Dette har sammenheng med at det etter gjeldende rett ikke er en adgang til å få alderspensjon ved særaldersgrensen som følge av en oppsatt rett. Stillingen må fratres ved eller etter særaldersgrensen (eventuelt inntil tre år før), jf. § 6 a andre ledd, slik den lød før lovendringen.

Sjette ledd slår fast at tidligpensjon gis fram medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Dette er en videreføring av gjeldende rett etter § 6 a andre ledd, som oppheves. Det framgår her at alderspensjonen ytes fram til medlemmet fyller 67 år. Ved økning av alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, vil sjette ledd innebære at det gis tidligpensjon lenger enn i dag. Sjette ledd må ses i sammenheng med § 11 r.

Syvende ledd slår fast at ved overgang fra en stilling med aldersgrense 70 år til en stilling med særaldersgrense 65 år, skal særaldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste. Dette er en videreføring av § 7 femte ledd.

Åttende ledd slår fast at tidligpensjonen skal beregnes etter bestemmelsene i § 7 sjette og sjuende ledd, § 8, § 9 første, tredje og fjerde ledd og § 11 tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at gjeldende bestemmelser om beregning videreføres.

Det vises til kapittel 6.

Til § 11 o

§ 11 o gjelder pensjonsgrunnlaget for særalderspåslag. Ved utformingen av bestemmelsen er det tatt utgangspunkt i § 8, som er en bestemmelse om beregning av pensjon etter kapittel 4, herunder pensjon etter § 6 a andre ledd.

Det framgår av første ledd at grunnlaget for beregning av særalderspåslag er medlemmets innskottsgrunnlag etter § 27 når det fratrer stillingen. Ved beregningen av særalderspåslaget skal det imidlertid kun ses hen til innskottsgrunnlag som stammer fra arbeidsforhold med særaldersgrense, likevel ikke for innskottsgrunnlag før 1. januar 2025. De øvrige leddene i bestemmelsen må leses i lys av begrensningen som framkommer av dette leddet, slik at når innskottsgrunnlag/pensjonsgrunnlag er nevnt, så er det, når det gjelder perioder fra og med 1. januar 2025, kun innskottsgrunnlag/pensjonsgrunnlag fra stilling med særaldersgrense som er relevant.

I andre ledd slås det fast at det ved tariffavtale kan settes begrensninger for medregning av lønnsforhøyelser de siste to årene før fratreden med alderspensjon.

Det framgår i tredje ledd at når et medlem er gått over til en stilling med lavere innskottsgrunnlag, eller når grunnlaget for medlemmets stilling er blitt satt ned uten at dette skyldes en alminnelig lønnsregulering, får medlemmet pensjon beregnet etter det høyere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun hadde da vedkommende fratrådte den høyere stillingen eller da grunnlaget for stillingen ble satt ned. I tillegg får medlemmet pensjon beregnet etter det lavere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun har hatt etter at vedkommende gikk over i den lavere stillingen, eller etter at grunnlaget for stillingen ble satt ned, men ikke for flere tjenesteår enn at den samlede tjenestetiden blir 30 år. Det samme gjelder for et medlem som tidligere har hatt oppsatt pensjon for en høyere stilling.

Av fjerde ledd framgår det at det ved tariffavtale kan fastsettes minstegrenser for hvor lenge et medlem må ha hatt det høyere pensjonsgrunnlaget for at det skal gi rett til økt pensjon.

Det framgår av femte ledd at for tjeneste i en stilling med kortere arbeidstid enn det fastsatte for en tilsvarende full stilling, skal pensjonsgrunnlaget reduseres ut fra arbeidstiden (det reduserte innskottsgrunnlaget). Har medlemmet en tid betalt innskott bare av en del av stillingens innskottsgrunnlag, skal pensjonsgrunnlaget for denne tjenesten reduseres ut fra det betalte innskottet.

Sjette ledd slår fast at dersom den samlede tjenestetiden er lenger enn den tjenestetiden som kreves for å få full pensjon, skal det sees bort fra tjenestetiden med lavest pensjonsgrunnlag.

Det vises til avsnitt 8.3.

Til § 11 p

§ 11 p gjelder særalderspåslag. Første ledd første punktum slår fast at medlemmer som er født i 1963 eller senere som har fratrådt medlemspliktig stilling med minst 10 prosent målt i forhold til full stilling, har rett til særalderspåslag. Etter andre punktum er det et vilkår at vedkommende i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av særalderspåslag, har hatt en medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år. Dette innebærer at medlemmet kan ha fratrådt stillingen med særaldersgrense på et tidligere tidspunkt enn særaldersgrensen, og likevel oppfylle vilkårene. Dette innebærer også at den som ikke har 10 av de 15 siste årene i stilling med særaldersgrense ved særaldersgrensen, kan oppfylle kravet ved å fortsette å jobbe i stillingen etter særaldersgrensen.

Det presiseres i tredje punktum at tid med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon ikke regnes som tid i medlemspliktig stilling.

I fjerde punktum slås det fast at dersom vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, skal det anses som oppfylt også ved senere uttak. Dette kan være praktisk ved deluttak, dersom reststillingen er i en stilling uten særaldersgrense. Det ligger også administrative hensyn bak en slik regel, i form av at pensjonsleverandørene ikke trenger å kontrollere flere ganger om kravet om 10 av de 15 siste årene i stilling med særaldersgrense er oppfylt.

I femte punktum er det bestemt at vilkåret ikke gjelder for personer som har mottatt tidligpensjon etter dette kapittelet eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning. Dette omfatter både tidligpensjon etter § 11 n og eventuell tilsvarende tidligpensjon fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Det er også ment å omfatte personer som har mottatt ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning. Sett i sammenheng med overgangsreglene innebærer dette at også personer som ved lovens ikrafttredelse mottok pensjon etter § 6 a andre ledd, anses for å oppfylle inngangsvilkåret for særalderspåslag.

Andre ledd fastslår at det er et vilkår for rett til særalderspåslag etter paragrafen at medlemmet ikke mottar tidligpensjon etter dette kapittelet, tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning eller avtalefestet pensjon som en tidligpensjonsordning. Ved å vise til kapittel 4 b i den nye bestemmelsen og ikke direkte til § 11 n, er det også hensikten at ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattes av den nye bestemmelsen som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning.

Det følger av tredje ledd at særalderspåslaget skal beregnes som en prosentandel av pensjonsgrunnlaget. Hva som er pensjonsgrunnlaget, framgår av § 11 o. Fullt særalderspåslag skal være 5,8 prosent. Fullt særalderspåslag krever at medlemmet har minst 30 års tjenestetid. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes særalderspåslaget forholdsmessig. Hva som er tjenestetid, framgår av § 5. Det understrekes at tid som ufør fra stilling i særaldersgrense i denne sammenhengen vil regnes som tjenestetid, i motsetning til ved vurderingen av kvalifikasjonskravet.

Det framgår av fjerde ledd at dersom medlemmet har en medlemspliktig stilling etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen. Det er tilstrekkelig at stillingen er medlemspliktig. Det er ikke et krav om at stillingen har en særaldersgrense. Dersom medlemmet mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent med fratrekk for høyeste uføregrad etter uttaket. Den faste uføregraden er avgjørende, ikke utbetalingsgraden. Dersom medlemmet både har en medlemspliktig stilling og mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd etter uttak av særalderspåslag, skal uttaksgraden maksimalt settes til 100 prosent med fratrekk for stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter uttaket. Dersom medlemmet mottar særalderspåslag etter mottak av tidligpensjon, skal uttaksgraden maksimalt være 100 prosent fratrukket stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen og høyeste uføregrad etter særaldersgrensen. Dersom uføregraden for midlertidig uførepensjon, uførepensjon og uføretrygd er forskjellig, skal den høyeste uføregraden legges til grunn.

Ved endringer i forhold som nevnt i fjerde ledd, skal det ifølge femte ledd første punktum fastsettes en ny uttaksgrad. Det skal likevel ikke fastsettes en ny uttaksgrad ved økt stillingsandel i den medlemspliktige stillingen etter uttaket, jf. andre punktum. Bortfall av uføreytelse, for eksempel som følge av at personen når øvre alder for ytelsen, vil heller ikke innebære at det skal settes en ny uttaksgrad av særalderspåslaget. Grunnen til dette er at høyeste uføregrad etter uttaket/etter særaldersgrensen ikke endres, selv om uføregraden senere reduseres til null. Dersom uttaksgraden økes, skal det beregnes et nytt deluttak for økningen, jf. tredje punktum.

Særalderspåslaget utbetales tidligst fra tidspunktet medlemmet når laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden, jf. sjette ledd. For øvrig må bestemmelsen ses i sammenheng med § 11 r.

Det vises til kapittel 8.

Til § 11 q

§ 11 q gjelder livsvarig reduksjon av særalderspåslaget. Det framgår av første ledd første punktum at når uttaksgraden av særalderspåslaget fastsettes, så skal det fastsettes en inntektsgrense. Inntektsgrensen per kalenderår er pensjonsgrunnlaget i en medlemspliktig stilling etter uttak, tillagt folketrygdens grunnbeløp, jf. andre punktum. Det er ikke et krav om at stillingen har en særaldersgrense. Det er tilstrekkelig at stillingen er medlemspliktig. Dersom medlemmet er ufør, vil dette ikke påvirke inntektsgrensen, selv om det i medhold av § 11 p fjerde ledd påvirker utbetalingsgraden.

Det framgår av tredje punktum at inntektsgrensen skal fastsettes på nytt ved endring i pensjonsgrunnlaget i stillingsandelen for en medlemspliktig stilling etter uttak. I fjerde punktum slås det fast at inntektsgrensen likevel ikke skal fastsettes på nytt ved økt pensjonsgrunnlag som følge av økt stillingsandel i den medlemspliktige stillingen etter uttaket. Det innebærer at ved økning i pensjonsgrunnlaget etter uttak, skal dette føre til økt inntektsgrense kun dersom økningen i pensjonsgrunnlaget skyldes oppgang i lønn som ikke har sammenheng med økt stillingsandel. Dette må ses i sammenheng med § 11 p femte ledd andre punktum hvor det framgår at det ikke skal fastsettes en ny uttaksgrad ved økning i stillingsandelen i den medlemspliktige stillingen etter uttak, og i disse tilfellene vil det heller ikke bli fastsatt en ny inntektsgrense. I femte punktum heter det at inntektsgrensen skal periodiseres i uttaksåret avhengig av hvor mange måneder i året det utbetales særalderspåslag. Sjette punktum slår fast at ved endring av inntektsgrensen underveis i et kalenderår, skal det tas hensyn til antallet måneder med hver inntektsgrense. Reglene innebærer at ved endringer i pensjonsgrunnlaget underveis i et kalenderår, skal det først tas stilling til hva som er inntektsgrensen for hver del av året. I denne sammenhengen skal det skje periodisering av inntektsgrensen. Reglene illustreres i det følgende med et eksempel, som forutsetter at pensjonsgrunnlaget i full stilling er det samme hele året, men hvor medlemmet endrer stillingsandel og dermed også uttaksgrad underveis i et år. Et medlem som tar ut særalderspåslag ut fra en grad på 100 prosent, men som mottar særalderspåslag fra og med 1. mars til og med 31. desember, vil ha en inntektsgrense på 10/12 av folketrygdens grunnbeløp, forutsatt at uttaksgraden i hele perioden fra 1. mars til 31. desember er 100 prosent. Årsaken til dette er at vedkommende kun mottar tidligpensjon ti av årets tolv måneder. Dersom dette medlemmet igjen begynner i medlemspliktig stilling, vil ikke dette påvirke uttaksgraden og derfor heller ikke inntektsgrensen.

Dersom man snur på eksempelet, og forutsetter at medlemmet tar ut særalderspåslag med en uttaksgrad på 40 prosent, og mottar dette fra og med 1. mars til og med 31. desember, vil inntektsgrensen være 10/12 av pensjonsgrunnlaget, pluss folketrygdens grunnbeløp. Dersom medlemmet skulle ha redusert sin medlemspliktige stilling, og dermed økt uttaksgraden av særalderspåslaget til 100 prosent fra 1. oktober, skal det etter § 11 p femte ledd beregnes et nytt deluttak for økningen på 60 prosent. Inntektsgrensen i perioden 1. oktober til 31. desember er i utgangspunktet folketrygdens grunnbeløp. Periodiseringen innebærer imidlertid at inntektsgrensen settes til 3/12 av dette beløpet, i perioden hvor uttaksgraden er 100 prosent. Deretter skal det fastsettes en inntektsgrense for hele kalenderåret, og det skal her tas hensyn til antall måneder med hver inntektsgrense. Personen har mottatt særalderspåslag med en uttaksgrad på 40 prosent i syv av årets tolv måneder, og med en uttaksgrad på 100 prosent i tre av årets tolv måneder. Inntektsgrensen for det aktuelle året blir 7/12 av inntektsgrensen i perioden uttaksgraden er 40 prosent, pluss 3/12 av inntektsgrensen i perioden uttaksgraden er 100 prosent.

Det framgår av andre ledd første punktum at det livsvarige nivået på særalderspåslaget reduseres for hvert år medlemmet har inntekt over inntektsgrensen samtidig med mottak av særalderspåslaget. Det framgår av andre punktum at særalderspåslaget skal reduseres med en brøk hvor inntekten over inntektsgrensen er telleren og tre ganger pensjonsgrunnlaget er nevneren.

Inntekt over inntektsgrensen i et kalenderår, vil føre til at særalderspåslaget i påfølgende år og alle årene etter det, blir redusert. Reduksjonen får imidlertid ikke virkning i det året som inntekten blir opptjent, men først fra året etter, jf. tredje punktum. Det skal dermed ikke skje noe etteroppgjør. Dersom inntektsgrensen endres flere år på rad, er det det reduserte nivået som skal endres.

Som inntekt regnes ifølge fjerde punktum pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inntekt av samme art fra utlandet. Det framgår av folketrygdloven § 3-15 tredje ledd at pensjonsgivende inntekt fastsettes til og med det året et medlem av folketrygden fyller 75 år. Dette innebærer at særalderspåslag ikke skal reduseres ved inntekt over inntektsgrensen etter det året medlemmet fyller 75 år. Det skal gjøres unntak for inntekt fra en avsluttet aktivitet, jf. femte punktum. Dersom særalderspåslaget er gradert på grunn av mottak av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 ikke medføre reduksjon av særalderspåslaget, jf. sjette punktum.

Det er i tredje ledd bestemt at ved uttak av særalderspåslag senere enn to år før medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uten at det tidligere er mottatt tidligpensjon etter kapittel 4 b, alderspensjon etter § 6 a slik den lød før 1. januar 2026 (som er antatt ikrafttredelsestidspunkt) eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning, reduseres også det livsvarige nivået på særalderspåslaget med 1/36 av ytelsen for hver måned det senere uttaket skjer. Denne regelen gjelder altså ikke de som har mottatt tidligpensjon. Ved å vise til kapittel 4 b i den nye bestemmelsen og ikke direkte til § 11 n, er det også hensikten at ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattes som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning. Det er det enkelte deluttaket som skal reduseres etter denne regelen. Dersom medlemmet tar ut gradert særalderspåslag tidligere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, vil dette deluttaket ikke bli redusert etter regelen i tredje ledd. Dersom medlemmet øker uttaksgraden til 100 prosent for eksempel ett år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uten at det tidligere er mottatt tidligpensjon, vil det siste deluttaket/økningen bli redusert slik dette leddet gir en anvisning på.

Fjerde ledd inneholder en forskriftshjemmel. Departementet kan gi forskrift om reduksjon av særalderspåslag og periodisering.

Det vises til avsnitt 8.6.

Til § 11 r

§ 11 r er en bestemmelse om uttak av særalderspåslag, og om opphør og endringer. § 11 r må ses i sammenheng med § 11 p sjette ledd.

For medlemmer som mottar tidligpensjon etter dette kapittelet, eller tilsvarende tidligpensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning, utbetales særalderspåslaget fra måneden etter siste utbetaling av tidligpensjon, jf. første ledd. Ved å vise til kapittel 4 b i den nye bestemmelsen og ikke direkte til § 11 n, er det også hensikten at ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattes som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning. Særalderspåslaget utbetales ellers tidligst fra og med måneden etter at meldingen om uttaket blir gitt, likevel tidligst fra måneden etter at retten til særalderspåslag inntreffer. På dette punktet må bestemmelsen leses i sammenheng med § 11 p sjette ledd. Særalderspåslaget opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde.

Endringer i særalderspåslag får virkning fra måneden etter at forholdet som førte til endringen inntraff, jf. andre ledd. Dette kan være aktuelt ved endringer i grad og inntektsgrense. Reduksjon av særalderspåslaget som følge av at inntektsgrensen er overskredet, får likevel virkning først fra året etter det året inntekten er opptjent, jf. § 11 q andre ledd tredje punktum.

Det vises til avsnitt 8.5.

Til § 17

Andre ledd første punktum slår i dag fast at retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Det gjøres en tilføyelse i setningen, som innebærer at dette gjelder personer født til og med 1962. I andre punktum blir det slått fast at retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon for personer født fra og med 1963 faller bort fra måneden etter fylte 67 år.

Nåværende andre og tredje punktum blir tredje og nytt fjerde punktum.

Det vises til kapittel 5.

Til § 20

Første ledd bokstav a første ledd slår i dag fast at dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alderspensjon etter kapittel 4, midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra pensjonsordningen for sykepleiere eller fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen reduseres etter bestemmelsene i bokstav a. Endringene i første ledd bokstav a første ledd innebærer at også tidligpensjon etter kapittel 4 b skal føre til en reduksjon av enke- eller enkemannspensjonen. Ved å vise til kapittel 4 b og ikke direkte til § 11 n, er det også hensikten at ny tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 o og § 26 p eller tilsvarende tidligpensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning omfattes som følge av overføringsavtalen i offentlig tjenestepensjonsordning. For øvrig gjøres det enkelte språklige endringer av presisjonshensyn, blant annet for å tydeliggjøre at ytelser fra andre tjenestepensjonsordninger enn pensjonsordningen for sykepleiere, som tilsvarer både alderspensjon etter kapittel 4, tidligpensjon etter kapittel 4 b og midlertidig uførepensjon eller uførepensjon etter kapittel 5, skal føre til reduksjon av enke- eller enkemannspensjonen.

Særalderspåslag skal ikke føre til reduksjon av enke- eller enkemannspensjonen.

Det vises til kapittel 6.

Til § 39

Andre ledd gjelder regulering av pensjon under utbetaling. I tredje punktum tas det inn en ny bestemmelse om hvordan tidligpensjon og særalderspåslag under utbetaling skal reguleres. Det framgår av punktumet at regulering av tidligpensjon og særalderspåslag etter kapittel 4 b under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget årlig fra 1. mai reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og nytt femte punktum.

Femte ledd gjelder blant annet regulering av pensjonsgrunnlaget for medlemmer med rett til oppsatt alderspensjon. Det framgår av første punktum i dag at pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, jf. § 10, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Andre punktum fastslår at det samme gjelder pensjonsgrunnlaget for oppsatt alderspensjon etter § 11 h før pensjonen tas ut. Særalderspåslaget har paralleller til situasjonen med oppsatt rett til alderspensjon, idet vilkåret om 10 av de 15 siste årene før særaldersgrensen eller før rett til fratreden med rett til pensjon, gjør at det ikke er nødvendig å gå rett fra stilling med særaldersgrense til tidligpensjon eller særalderspåslag. Det er dermed behov for en liknende bestemmelse for ny tidligpensjon og særalderspåslag. Endringen i tredje punktum fastslår at for medlemmer som har fratrådt sin stilling før uttaket av særalderspåslaget, gjelder det samme som etter første og andre punktum også for pensjonsgrunnlaget for særalderspåslag etter § 11 p. Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

Det vises til kapittel 6 og avsnitt 8.3.

Endringene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse

Til § 9

I første ledd bokstav c er det listet opp ytelser som vedkommende verken kan motta eller ha mottatt for å få rett til avtalefestet pensjon etter loven. Dette gjelder blant annet avtalefestet pensjon som en tidligpensjonsordning i perioden mellom fylte 62 og 67 år. Passusen «i perioden mellom fylte 62 og 67 år» strykes, for å gjøre bestemmelsen mer tilpasset at aldersgrensene i pensjonssystemet i framtiden vil kunne endres.

Én av ytelsene som vedkommende verken kan motta eller kan ha mottatt, er alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 20 a andre ledd. Det tas inn en presisering om at dette gjelder bestemmelsen slik den lød før 1. januar 2026, som er antatt ikrafttredelsestidspunkt for denne loven. I tillegg tas det inn at vedkommende heller ikke kan motta eller ha mottatt tidligpensjon etter lov om Statens pensjonskasse kapittel 5 b eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning. Det gjøres også en språklig justering for å bringe paragrafen mer i overensstemmelse med terminologien brukt i Statens pensjonskasseloven kapittel 5 b, idet «eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger» erstattes med «eller tilsvarende pensjon fra annen offentlig tjenestepensjonsordning».

Det vises til avsnitt 4.6.

Ikrafttredelse og overgangsregler

I lovens del V nr. 1 er det gitt bestemmelser om at loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer, og at Kongen kan sette de enkelte bestemmelsene i kraft til forskjellig tid.

Det framgår av nr. 2 at et medlem som har fått innvilget alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 20 a andre ledd før loven her trer i kraft, skal anses for å ha tidligpensjon etter § 26 n, som skal regulere medlemmets rettigheter og plikter.

Det framgår av nr. 3 at et medlem som har fått innvilget alderspensjon etter lov om pensjonsordning for sykepleiere § 6 a andre ledd før loven her trer i kraft, skal anses for å ha tidligpensjon etter § 11 n, som skal regulere medlemmets rettigheter og plikter.

Det framgår av nr. 4 at lov om Statens pensjonskasse §§ 26 r til 26 u og lov om pensjonsordning for sykepleiere §§ 11 o til 11 r om særalderspåslag får virkning fra 1. januar 2025. Særalderspåslag kan tidligst tas ut fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden. Personer i de eldste årskullene kan ha nådd denne alderen før loven trer i kraft. Dersom noen av disse personene ikke ønsker å motta alderspensjon etter Statens pensjonskasseloven § 20 a andre ledd, eller sykepleierpensjonsloven § 6 a andre ledd, eller tidligpensjon etter Statens pensjonskasseloven § 26 n eller sykepleierpensjonsloven § 11 n, vil de ha muligheten til å få etterbetalt særalderspåslag med virkning fra før lovens ikrafttredelse. Det framgår av andre punktum at et medlem som nådde laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden i perioden mellom 1. januar 2025 og tidspunktet loven her trer i kraft, skal etter søknad få etterbetalt særalderspåslag. Etterbetalingen kan tidligst skje med virkning fra måneden etter at retten til særalderspåslag inntraff.

Det vises til avsnitt 6.4 og punkt 8.5.3.