2 Bakgrunnen for lovforslaget

Rundt 30 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor har lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen i staten på 70 år, som forlikspartene i pensjonsforliket i Stortinget har blitt enige om at skal økes fra 70 til 72 år, jf. Innst. 233 S (2023–2024). De lavere aldersgrensene kalles særaldersgrenser og kan være 60, 63 eller 65 år. Store grupper med aldersgrense 60 år er innen politi, forsvar og brannvesen, mens blant andre sykepleiere, helsefagarbeidere og renholdere har aldersgrense 65 år. Personer som har særaldersgrense har rett til å motta alderspensjon fra særaldersgrensen, og har dermed rett til å motta alderspensjon før 67 år. Personer med særaldersgrense kan ta ut pensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år (85-årsregelen).

Når levealderen i befolkningen øker, vil den årlige pensjonen ved en gitt uttaksalder bli lavere. For personer med særaldersgrenser vil avgang ved tidligste mulige avgangsalder innebære et relativt lavt livsvarig pensjonsnivå. Som følge av levealdersjusteringen er det nødvendig å jobbe lenger, også for personer med særaldersgrenser.

Tidligere hadde ikke personer med særaldersgrenser mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen. I 2021 vedtok Stortinget at statsansatte og sykepleiere med særaldersgrense skal ha rett til å fortsette i arbeid etter særaldersgrensen, jf. lov 18. juni 2021 nr. 91, Prop. 138 L (2020–2021) og Lovvedtak 160 (2020–2021). Tilsvarende endring ble gjort gjeldende i Spekter-området fra 1. juli 2021, og i kommunal sektor fra 1. januar 2022. Offentlig ansatte som har særaldersgrense 60, 63 eller 65 år har dermed ikke lenger plikt til å fratre stillingen sin ved særaldersgrensen, og kan fortsette å arbeide helt til den alminnelige aldersgrensen. Forlikspartene i pensjonsforliket har blitt enige om at den alminnelige aldersgrensen skal økes fra 70 til 72 år, jf. Innst. 233 S (2023–2024). Det ble også i pensjonsforliket avtalt at det skal gjøres en vurdering av reglene om bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven. I Prop. 1 S (2024–2025) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (budsjettproposisjon) går det fram at regjeringen våren 2025 vil legge fram forslag om økt alminnelig aldersgrense i staten og endringer i reglene i arbeidsmiljøloven om bedriftsinterne aldersgrenser. I tråd med dette la regjeringen i mars 2025 fram Prop. 73 L (2024–2025) Endringer i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten). I proposisjonen foreslås det at adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven avvikles, og at den alminnelige aldersgrensen i staten økes fra 70 til 72 år. I enkelte lover går aldersgrensen direkte fram av loven, uten at det er en direkte kobling til lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. eller lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Dette gjelder blant annet lov om pensjonsordning for sykepleiere og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Departementet vil vurdere om aldersgrensene i disse lovene skal endres i lys av endringene som foreslås i arbeidsmiljøloven og lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl.

Pensjonsordningene og aldersgrensene for personer med særaldersgrenser har vært tilnærmet uendret svært lenge. Stortinget har gjennom flere tiår gjentatte ganger pekt på behovet for å vurdere reglene på nytt. Nylig sluttet også Pensjonsutvalget seg til dette i NOU 2022: 7.

Etter avtalen om ny offentlig tjenestepensjon i 2018, ble det igangsatt et arbeid med partene i offentlig sektor om pensjonsregler for personer med særaldersgrenser. I desember 2018 ble det enighet om midlertidige regler som sikret at personer født i 1963 og senere med særaldersgrense, fra 2020 kunne ta ut tidligpensjon på samme nivå og fra samme alder som tidligere. Personer født i 1963 og senere med særaldersgrense har ordinære regler for å beregne tjenestepensjonen fra 67 år, og har siden 2020 tjent opp alderspensjon i påslagsordningen.

I det påfølgende arbeidet ble det jobbet med langsiktige løsninger for pensjonsreglene for personer med særaldersgrense. Den 14. juni 2022 ble det inngått en prosessavtale mellom partene i offentlig sektor med formål å sikre nødvendig framdrift i arbeidet med nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense.

I prosessavtalen går det fram at første fase av arbeidet skal være en utredningsfase som utarbeider et grunnlag for en avtale mellom partene. Andre fase hadde som mål å avtale pensjonsløsninger. Utredningsfasen ble dokumentert i rapporten Pensjon til personer med særaldersgrense, rapport 25. mai 2023.1 Rapporten ble utarbeidet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, blant annet på bakgrunn av møter med partene i offentlig sektor. Rapporten beskriver ulike alternativer til dagens pensjonsregler for personer med særaldersgrenser, hvilke konsekvenser de ulike alternativene har for den enkelte og kostnader ved ulike løsninger.

Den 25. august 2023 inngikk regjeringen og partene i offentlig sektor en avtale om pensjonsregler for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere. I avtalen går det fram at partene erkjenner at de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen står i en særstilling og at det skal gjennomføres en prosess for å avklare særregler for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen. I avtalen går det fram at denne prosessen skal avsluttes innen 1. juli 2024, men partene ble senere enige om å utsette fristen først til 1. oktober 2024 og deretter til 13. januar 2025.

Den 28. juni 2024 sendte departementet ut på høring lovforslag om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrenser i tråd med den inngåtte avtalen med arbeidslivets parter i offentlig sektor. I høringsnotatet foreslo departementet endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse (Statens pensjonskasseloven) og lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere (sykepleierpensjonsloven), lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og lov 6. juli 1957 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven). Særregler for de som fortsatt har pliktig fratreden ble ikke vurdert i høringsnotatet, men det gikk fram at departementet ville vurdere videre framdrift for å lovregulere eventuelle særregler etter at prosessen med partene var avsluttet.

Avtalen fra 25. august 2023 inneholdt også formuleringer som ikke direkte påvirket forslagene i høringsnotatet. Det går for eksempel fram at avtalen er en oppfølging av pensjonsavtalen som partene inngikk 3. mars 2018 og prosessavtalen som partene inngikk 14. juni 2022.

Det går også fram at avtalen ikke regulerer hvilke stillinger som i framtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde, men at dette skal avklares i en senere prosess. Det går fram at partene er innforstått med at det igangsettes et arbeid for å vurdere det framtidige omfanget av særaldersgrenser, og at pliktig fratreden ved aldersgrensen også er en del av vurderingen.

Det går også fram av avtalen at ved endringer i hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, skal ansatte i en stilling med særaldersgrense som får endret aldersgrensen, og som har ti eller færre år igjen til aldersgrensen, beholde de aldersgrensene som da gjelder.

13. januar 2025 ble det enighet mellom regjeringen og partene i offentlig sektor om en løsning som svarer ut behovet for særregler for de som fortsatt har pliktig fratreden. Denne avtalen innebærer at plikten til å fratre oppheves i Forsvaret, samt at fribeløpet for avkorting av ny tidligpensjon økes fra 1 G til 2,7 G. Økt fribeløp gjelder alle som skal ha ny tidligpensjon, dvs. årskull født fra og med 1970 med aldersgrense 60 år og årskull født fra og med 1967 med aldersgrense 63 år. Lovforslagene i denne proposisjonen ivaretar avtalen om økt fribeløp for avkorting av ny tidligpensjon.

I tråd med avtalen 13. januar 2025 har regjeringen lagt fram Prop. 102 LS (2024 –2025) Endringer i forsvarsloven mv. (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense og innføring av åremål) og endring i ordningen for militært tilsatte (omlegging av avskjed med redusert lønn til Forsvarets sluttvederlag). I proposisjonen foreslås det blant annet at plikten til å fratre for militært tilsatte med særaldersgrense på 60 år fjernes.

I Statens pensjonskasseloven og sykepleierpensjonsloven er det i dag egne lovkapitler for brutto alderspensjon, hhv. kap. 5 og kap. 4, og egne lovkapitler for alderspensjon til medlemmer født i 1963 eller senere, hhv. kap. 5 a og 4 a. I lovproposisjonen her foreslås det nye regler om tidligpensjon og særalderspåslag for personer med særaldersgrenser. Disse reglene vil gjelde i mange år framover. Departementet mener det derfor er mest hensiktsmessig at disse samles i et eget, nytt lovkapittel i de nevnte lovene. I lov om Statens pensjonskasse vil dermed systemet for alderspensjon framstå slik (tilsvarende for lov om pensjonsordning for sykepleiere):

• Kapittel 5: Alderspensjon – bruttopensjon

• Kapittel 5 a: Alderspensjon – påslagspensjon mv.

• Kapittel 5 b. Alderspensjon – tidligpensjon og særalderspåslag til personer med særaldersgrense.

Ved en lovendring i 2019 ble det, som en midlertidig løsning, innført en bestemmelse i kapitlene om brutto alderspensjon som innebærer at reglene også gjelder for personer født i 1963 eller senere med særaldersgrense, jf. henholdsvis § 20 a andre ledd og § 6 a andre ledd. Da reglene om tidligpensjon og det nye særalderspåslaget samles i de nye kapitlene 5 b og 4 b, blir det derfor nødvendig å oppheve de midlertidige reglene. Senest når personer med særaldersgrense når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, vil disse også omfattes av reglene i kapittel 5 a, det vil si at de får påslagspensjon og eventuell oppsatt brutto alderspensjon for opptjeningstid før 2020.

I avtalen er det skilt mellom tre ulike særaldersgrenser; 65, 63 og 60 år. Innenfor hver kategori skilles det videre på ulike årskull (de eldste årskullene og de yngste årskullene) hvorvidt de fullt ut skal beholde gjeldende tidligpensjonsordning eller skal ha en tilpasset (ny) tidligpensjonsordning. I tillegg omfattes særalderspåslaget. Avtalen inneholder videre en rekke detaljer, slik at i sum er det nødvendig med en rekke lovbestemmelser.