3 Gjeldende rett – dagens pensjonssystem for personer med særaldersgrense
3.1 Offentlig tjenestepensjon
3.1.1 Innledning
Reglene for alderspensjon for personer født i 1962 eller tidligere er hjemlet i Statens pensjonskasseloven kap. 5. Tilsvarende regler følger av lov om pensjonsordning for sykepleiere kap. 4. Reglene for alderspensjon for personer født i 1963 eller senere er hjemlet i Statens pensjonskasseloven kap. 5 a. Tilsvarende regler følger av lov om pensjonsordning for sykepleiere kap. 4 a. Andre offentlige tjenestepensjonsordninger har i stor grad tilsvarende regler.
3.1.2 Offentlig tjenestepensjon for personer født i 1962 eller tidligere
For personer født i 1962 eller tidligere er alderspensjonen en brutto, samordningspliktig pensjon. Bruttopensjonen før levealdersjustering utgjør ved full opptjening 66 prosent av det pensjonsgrunnlaget man har når man tar ut pensjonen. Bruttopensjonen definerer hvor høy samlet pensjon ordningen garanterer, og bidraget fra tjenestepensjonen beregnes ved at det gjøres et fradrag, såkalt samordning, for alderspensjon fra folketrygden.
For en gitt bruttopensjon, blir bidraget fra tjenestepensjonen lavere jo mer man får fra folketrygden, og omvendt. Det gjøres ikke fradrag for hele alderspensjonen fra folketrygden, noe som gjør at samlet pensjon i de aller fleste tilfeller er høyere enn bruttopensjonen. At deler av folketrygden holdes utenom samordningen, kalles gjerne samordningsfordeler.
Det kreves minst 30 opptjeningsår i en offentlig tjenestepensjonsordning for å få full bruttopensjon, og dersom man har færre enn 30 års tjenestetid, reduseres bruttopensjonen forholdsmessig. Medlemstid ut over full opptjeningstid gir ikke økt bruttopensjon. Når en arbeidstaker har hatt arbeid med varierende arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag.
Et medlem som fratrer sin stilling uten rett til straks å få tjenestepensjon eller offentlig avtalefestet pensjon (AFP), har rett til tjenestepensjon fra den aldersgrensen som gjelder for stillingen dersom pensjonsgivende tjenestetid er minst tre år, men tidligst fra fylte 65 år (oppsatt alderspensjon). Dersom man ikke lenger er i stilling med rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning når man tar ut pensjon, kan kravet til full opptjening være høyere enn 30 år, men maksimalt 40 år.
Alderspensjonen levealdersjusteres, det vil si at pensjonen justeres for endringer i befolkningens levealder. Dette gjøres med forholdstall og delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Alderspensjonen kan normalt tidligst tas ut fra 67 år, men tidligere for stillinger med særaldersgrenser. Offentlig ansatte født i 1962 eller tidligere kan imidlertid ta ut AFP i alderen 62–66 år. Det vises til nærmere omtale av pensjonsregler for personer som har særaldersgrenser og AFP, i henholdsvis punkt 3.1.4 og 3.2.2.
Pensjonen samordnes med folketrygdens alderspensjon tidligst fra fylte 67 år. Samordningsreglene er tilpasset slik at alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fleksibelt fra 62 år, med nøytrale uttaksregler og levealdersjustering. Det vises til nærmere omtale av samordningsregler i punkt 3.4.
Pensjon under utbetaling reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.
For personer født i 1958 eller tidligere er det gitt en individuell garanti som sikrer at for personer med full opptjeningstid blir samlet pensjon ikke lavere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering og samordning. Garantien gjelder når pensjonen tas ut ved 67 år eller senere, og alderspensjonen samordnes som om folketrygden er tatt ut samtidig med offentlig tjenestepensjon. Personer født i 1959–1962 får en andel av denne garantien.
3.1.3 Offentlig tjenestepensjon for personer født i 1963 eller senere
Det ble fra 1. januar 2020 innført ny alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene, såkalt påslagspensjon. De nye opptjeningsreglene ble innført med virkning for personer født i 1963 eller senere.
I påslagsordningen gir alle år i jobb fram til 75 år pensjonsopptjening. Påslagspensjonen tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1–12 G. Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening akkumuleres i en beholdning. Påslagspensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. Pensjonen kan tas ut 100 prosent eller graderes med 20, 40, 50, 60, 80 prosent.
Pensjonen fastsettes på grunnlag av påslagsbeholdningen på uttakstidspunktet ved at beholdningen divideres med delingstallet på uttakstidspunktet for pensjonen. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen 75 år, utbetales pensjonen fra og med måneden etter fylte 75 år. De som har minst ett års samlet tjenestetid, får en oppsatt rett til påslagspensjon.
Påslagspensjonen under utbetaling reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
3.1.4 Pensjonsregler for personer med særaldersgrense
Den generelle bestemmelsen om aldersgrenser i arbeidslivet framkommer av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Etter denne loven kan et arbeidsforhold etter hovedregelen bringes til opphør når arbeidstakeren fyller 72 år, jf. lovens § 15-13 a, men det kan fastsettes lavere aldersgrense der det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet. Lavere aldersgrense kan også fastsettes dersom grensen gjøres kjent for arbeidstakerne, den praktiseres konsekvent av arbeidsgiver og arbeidstaker har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. Sistnevnte aldersgrenser, som ofte kalles bedriftsinterne aldersgrenser, kan ikke være lavere enn 70 år. Forlikspartene i pensjonsforliket har blitt enige om at det skal gjøres en vurdering av reglene om bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven, jf. Innst. 233 S (2023–2024). I tråd med dette la regjeringen i mars 2025 fram Prop. 73 L (2024–2025) Endringer i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten). I proposisjonen foreslås det at adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven avvikles.
For ansatte i staten og de som ellers er ansatt i stilling innlemmet i Statens pensjonskasse, er aldersgrensen fastsatt etter lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. (heretter kalt aldersgrenseloven). Aldersgrenselovens virkeområde er altså knyttet til medlemskap i Statens pensjonskasse, og gjelder for statsansatte, undervisningspersonell i offentlig skole og ansatte i andre virksomheter som har tjenestepensjon i Statens pensjonskasse. Den alminnelige aldersgrensen etter aldersgrenseloven er 70 år, jf. aldersgrenseloven § 2. I forbindelse med pensjonsforliket 2024, jf. Innst. 233 S (2023–2024), har forlikspartene i pensjonsforliket blitt enige om at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer av Statens pensjonskasse skal økes fra 70 til 72 år, og dermed harmoniseres med arbeidsmiljølovens grense på 72 år. I tråd med dette foreslår regjeringen i Prop. 73 L (2024–2025) at den alminnelige aldersgrensen i staten økes fra 70 til 72 år.
Aldersgrenseloven § 1 første ledd gjør unntak fra loven for personer som omfattes av særlige lovbestemmelser for militært tilsatte. Disse er særregulert i forsvarsloven kapittel 5. Regjeringen og partene i offentlig sektor inngikk 13. januar 2025 en avtale om at plikten til å fratre ved særaldersgrense skal oppheves i Forsvaret. I tråd med denne avtalen har regjeringen lagt fram Prop. 102 LS (2024–2025) Endringer i forsvarsloven mv. (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense og innføring av åremål) og endring i ordningen for militært tilsatte (omlegging av avskjed med redusert lønn til Forsvarets sluttvederlag). I proposisjonen foreslås det blant annet at plikten til å fratre for militært tilsatte med særaldersgrense på 60 år fjernes.
Aldersgrenseloven § 2 åpner for at enkelte stillinger kan ha lavere aldersgrenser enn den alminnelige aldersgrensen. De aktuelle aldersgrensene er 65, 63 eller 60 år. Dette gjelder stillinger der tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på de ansatte slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år (§ 2 første ledd bokstav a), eller tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier (§ 2 første ledd bokstav b).
Ifølge aldersgrenseloven § 2 har personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen, og plikt til å fratre ved den alminnelige aldersgrensen. Kongen kan gi forskrift om at det i særlige tilfeller kan bestemmes at personer i enkelte stillinger med lavere aldersgrense skal fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er nådd, men slik forskrift er ikke gitt.
For personer som går over til en stilling med en lavere aldersgrense enn tidligere, legges den nye aldersgrensen til grunn for pensjonsberegningen etter tre års tjeneste i den nye stillingen, jf. Statens pensjonskasseloven § 44 siste ledd. Personer som i løpet av de siste ti årene har gått over til en stilling med høyere aldersgrense, kan under visse forutsetninger ha rett til pensjon fra den tidligere aldersgrensen, jf. Statens pensjonskasseloven § 21 A. Dette er tilfeller der vedkommende har hatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år, den lavere aldersgrensen er begrunnet med at tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning slik at man normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, og vedkommende ville hatt rett til alderspensjon i den tidligere stillingen.
Personer som har en særaldersgrense, får tjenestepensjonen beregnet etter Statens pensjonskasseloven kapittel 5, jf. § 20 a. Alderspensjonen gis når medlemmet fratrer stillingen helt eller delvis ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen, jf. Statens pensjonskasseloven § 21 første ledd. Dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, kan tjenestepensjonen tas ut inntil tre år før aldersgrensen (85-årsregelen), forutsatt at stillingen fratres helt eller delvis, se § 21 andre ledd.
Den årlige alderspensjonen beregnes av pensjonsgrunnlaget til medlemmet. Pensjonsgrunnlaget er normalt lønnen ved fratredelsen, begrenset til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Når en arbeidstaker har hatt arbeid med varierende arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag. Hvis medlemmet har 30 års tjenestetid eller mer, får han eller hun full alderspensjon. Pensjonen utgjør da 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Dersom tjenestetiden er kortere, blir pensjonen forholdsmessig redusert.
Personer med særaldersgrense mottar en bruttoberegnet, ikke levealdersjustert, «særalderspensjon» fram til fylte 67 år, og deretter en ordinær tjenestepensjon. De som er født i 1962 eller tidligere, får fra måneden etter fylte 67 år, en bruttoberegnet tjenestepensjon som blir levealdersjustert og samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter ordinære regler. De som er født i 1963 eller senere, får fra måneden etter fylte 67 år, en levealdersjustert påslagspensjon og en levealdersjustert oppsatt bruttopensjon for opptjente pensjonsrettigheter fram til 2020. Bruttopensjonen samordnes med alderspensjon fra folketrygden.
For sykepleiere er aldersgrensen fastsatt i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere (sykepleierpensjonsloven) og tilhørende forskrift. Aldersgrensen er 70 år for overordnede sykepleiere og sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger. For underordnede sykepleiere er aldersgrensen 65 år. Regler for hvilke stillinger som skal regnes som underordnede, administrative, overordnede eller undervisningsstillinger, fastsettes av departementet, jf. sykepleierpensjonsloven § 6. Det er nærmere presisert i forskrift til sykepleierpensjonsloven hvem som skal ha aldersgrense 70 år og 65 år. Der er det også bestemt at styret i Pensjonsordningen for sykepleiere fastsetter aldersgrensen for enkeltmedlemmer i tvilstilfeller.
Aldersgrensene for ansatte i KS-området og i Oslo kommune er tariffavtalt. I forskrift til kommuneloven er det gitt bestemmelser om aldersgrenser og pensjoner for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte. Forskriften fastslår at aldersgrensen ikke må være lavere enn fastsatt for tilsvarende stillinger i henhold til aldersgrenseloven, og at kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger ikke må gi høyere ytelser enn etter Statens pensjonskasseloven. Bestemmelsene framgår av forskrift 22. april 1997 nr. 374 om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte.
For KS-området følger det av § 6-1 i sentral generell særavtale SGS 2020 Pensjonsordninger at fastsettelse av aldersgrenser og regler om rett til å ta ut alderspensjon før nådd aldersgrense skal følge de samme prinsipper som gjelder i Statens pensjonskasse. Aldersgrensen er 70 år, eller den aldersgrense som til enhver tid gjelder i staten for tilsvarende stilling dersom særaldersgrensen i staten er 65 år eller lavere. I tvilstilfelle, eller hvis det ikke er tilsvarende stilling i staten, kan tariffpartene fastsette aldersgrense for stillingen. For arbeidstakere som har forskjellige funksjoner eller stillinger hos samme arbeidsgiver, er det hovedfunksjonen som avgjør hvilken aldersgrense vedkommende skal ha.
For personer som går over til en stilling med en lavere aldersgrense, legges i KS-området den nye aldersgrensen til grunn for pensjonsberegningen etter ett års tjeneste i den nye stillingen, jf. SGS 2020 § 6-2. Personer som i løpet av de siste ti årene har gått over til en stilling med høyere aldersgrense, kan under visse forutsetninger ha rett til pensjon fra den tidligere aldersgrensen, jf. SGS 2020 § 6-3. Vilkårene tilsvarer det som gjelder etter Statens pensjonskasseloven § 21 A.
Det gis en oversikt over stillinger med særaldersgrense i KS´ tariffområde i rundskriv B/4-2020. I likhet med oversikten over aldersgrensene i staten som Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har utarbeidet, viser rundskrivet om særaldersgrensene til aldersgrenseloven § 2.
For ansatte i stillinger omfattet av kommunal tjenestepensjon i KLP, er også aldersgrensene fastsatt i vedtekter for offentlig tjenestepensjon. Det framgår av vedtektene § 6-1 at:
«Aldersgrensen er 70 år, eller den aldersgrense som til enhver tid gjelder i staten for tilsvarende stilling dersom særaldersgrensen i staten er 65 år eller lavere. For arbeidstakere som har forskjellige funksjoner eller stillinger hos samme arbeidsgiver er det hovedfunksjonen som avgjør hvilken aldersgrense vedkommende skal ha. Ved overgang til stilling med annen aldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn etter 1 års tjeneste i den nye stillingen. Se likevel § 7–2.»
§ 7-2 i vedtektene gjelder overgang til stilling med høyere aldersgrense, og tilsvarer bestemmelsen i Statens pensjonskasseloven § 21 A.
3.2 Avtalefestet pensjon
3.2.1 Innledning
Avtalefestet pensjon (AFP) er et pensjonselement som er basert på tariffavtale. Pensjonen kommer, avhengig av fødselsår, enten før eller i tillegg til øvrig pensjon.
For tariffområdet i staten gjelder Hovedtariffavtalen i staten, se for eksempel Hovedtariffavtalen 2024–2026 mellom staten og Akademikerne og Unio punkt 4.2 og 4.3. For Tariffområdet KS følger retten av sentral generell særavtale, se SGS 2020 Pensjonsordninger del II kapittel 1 og 2. For arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK), gir lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse utfyllende regler til tariffavtalens bestemmelser.
Ordningen er langt på vei den samme for alle ansatte i offentlig sektor. I det følgende omtales AFP i tariffområdene for staten og KS.
3.2.2 Offentlig AFP for de som er født i 1962 og tidligere
Offentlig AFP for de som er født i 1962 og tidligere (gammel AFP) er en tidligpensjon som kan tas ut fra fylte 62 år og kan gis fram til personen fyller 67 år. Den erstattes da av ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning.
En må på uttakstidspunktet være i lønnet arbeid på en arbeidsplass som har AFP. I tillegg må inntekten på uttakstidspunktet og i årene før være av en viss størrelse. Det er videre et vilkår at det er godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst 10 år i perioden fra fylte 50 år til og med året før uttaksåret eller minst 10 års medlemskap i SPK eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år. Det siste gjelder for de som omfattes av lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
Gammel AFP i perioden 62 til 65 år består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg, og beregnes etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før 1. januar 2015. Det gis et særskilt AFP-tillegg i tillegg. Etter fylte 65 år beregnes pensjonen etter de ordinære reglene i tjenestepensjonsordningen, det vil si som en ordinær alderspensjon.
Gammel AFP kan ikke kombineres med alderspensjon fra folketrygden, jf. lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3 bokstav e, og lov om Statens pensjonskasse (Statens pensjonskasseloven) § 21 femte ledd (tariffområde staten) og SGS 2020 del II § 8 (tariffområde KS).
Gammel AFP i staten reduseres som hovedregel mot arbeidsinntekt, både fra offentlig og fra privat sektor. Fra 1. januar 2025 er toleransebeløpet for hvor mye man kan tjene uten at AFP blir redusert økt, tilsvarende grensen som gjelder i kommunal tjenestepensjon. Grensen er 0,26 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Tidligere var grensen 15 000 kroner.
3.2.3 Offentlig AFP for de som er født i 1963 og senere
Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter inngikk 3. mars 2018 en avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Punkt 3 i avtalen beskriver en ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor for personer som er født i 1963 og senere (ny offentlig AFP).
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fulgte opp avtalen med et forslag til endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Stortinget vedtok 4. april 2024 regler for ny offentlig AFP for medlemmer av SPK som er født i 1963 eller senere.
Ny AFP i offentlig sektor er utformet etter mønster av den avtalefestede pensjonsordningen som gjelder i privat sektor.
Vilkårene for å få rett til ny offentlig AFP er knyttet til to tidspunkt; ved 62 år og ved uttakstidspunktet for AFP, jf. lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse henholdsvis § 8 og § 9.
Ny AFP kommer i tillegg til eventuell alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen (påslagspensjon) og folketrygden og utbetales livet ut, jf. lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 11. Den kan tas ut fleksibelt fra fylte 62 år og fram til fylte 70 år, og kan kombineres med arbeid uten at pensjonen reduseres. Ytelsen beregnes på grunnlag av årlig opptjening i folketrygden i perioden fra 13 år til og med 61 år. Ny AFP kan ikke tas ut gradert, jf. § 11 andre ledd.
Ny AFP skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, altså årlig med virkning fra 1. mai, i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, jf. § 12.
Løsningene som er vedtatt i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, er lagt til grunn for utformingen av ny offentlig AFP også i andre tariffområder i det offentlige.
Det framgår av avtalen av 3. mars 2018 at medlemmer som ikke har rett til privat eller offentlig AFP, skal gis betinget tjenestepensjon som et tillegg til offentlig tjenestepensjon. Dette er fulgt opp i Statens pensjonskasseloven § 26 e (tariffområde staten) og SGS 2020 del II § 22-1 (tariffområde KS). Betinget tjenestepensjon tjenes opp fra og med 1. januar 2020 med 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp fram til og med den måneden medlemmet fyller 62 år. Årlig betinget tjenestepensjon fastsettes ved at beholdningen divideres med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Betinget tjenestepensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. For medlemmer av Statens pensjonskasse er dette regulert i Statens pensjonskasseloven § 26 f.
3.2.4 Offentlig AFP og forholdet til særalderspensjon
Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd bokstav c slår fast at det er et vilkår for å kunne motta AFP at vedkommende verken er eller har vært mottaker av alderspensjon etter Statens pensjonskasseloven § 20 a andre ledd eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger. Dette innebærer at personer som mottar eller har mottatt særalderspensjon, ikke har rett til ny offentlig AFP. Det er imidlertid forutsatt i forarbeidene til lovendringene som etablerer ny offentlig AFP, at det bare er tidligpensjonsordningen som ikke skal kombineres med ny offentlig AFP, og at ny offentlig AFP skal kunne gis i kombinasjon med særalderspåslaget som nå foreslås her, jf. Prop. 35 L (2023–2024) punkt 7.4.3 side 39. Personer som tar ut tidligpensjon, og med dette diskvalifiserer for ny offentlig AFP, vil få betinget tjenestepensjon etter Statens pensjonskasseloven kapittel 5 a eller etter regler i tilsvarende tjenestepensjonsordninger.
3.3 Pensjon for personer med særaldersgrense – forholdet til arbeidsinntekt
Alderspensjon beregnet etter bruttoreglene fra offentlig tjenestepensjon kan bli påvirket av ny arbeidsinntekt om den nye arbeidsinntekten er fra et stillingsforhold som gir ny opptjening i offentlig tjenestepensjon. Alderspensjonen vil da bli redusert. For medlemmer av SPK reduseres alderspensjon under utbetaling ved at pensjon utbetales av forskjellen mellom pensjonsgrunnlaget i tidligere stilling og pensjonsgrunnlaget i ny medlemspliktig stilling, jf. Statens pensjonskasseloven § 26 tredje ledd. Annen arbeidsinntekt, som for eksempel inntekt fra privat sektor, gir ingen slik reduksjon.
Det er også ordninger med såkalt pensjonistlønn. Slik avlønning kan mottas uten at alderspensjonen blir redusert. Ordningen i staten framgår av Statens personalhåndbok punkt 5.5. Personer som mottar pensjonistlønn, beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen.
Alderspensjon beregnet etter nye opptjeningsregler (etter kapittel 5 a i Statens pensjonskasseloven) som gis til medlemmer født i 1963 og senere, blir ikke påvirket av ny arbeidsinntekt. Pensjonen reduseres altså ikke for arbeidsinntekten slik pensjonen etter bruttoordningen gjør.
Etter gjeldende rett får imidlertid personer som er født i 1963 og senere, og har særalders-grense, pensjon etter bruttoreglene fram til fylte 67 år. Det er da også reglene i § 26 tredje ledd for avkorting av pensjon mot inntekt som gjelder, det vil si inntekt som gir pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjonsordning.
3.4 Samordning av pensjons- og trygdeytelser
Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser regulerer samordningen av en rekke ulike kombinasjoner av pensjoner og trygder som en person kan få samtidig fra to eller flere pensjonsordninger og trygder. I tillegg er det gitt mange forskrifter som supplerer samordningsloven. Samordningsloven regulerer hvor mye samlet pensjon en person kan få samtidig fra to eller flere av pensjons- og trygdeordningene. Samordningsloven har i dag særlig praktisk betydning når en person har rett til pensjon både fra folketrygden og fra en av de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det er pensjonen fra tjenestepensjonsordningen som da skal reduseres.
Det følger av samordningsloven § 3 første ledd at samordningsloven omfatter alderspensjon etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 5 (alderspensjon – bruttopensjon) og bestemmelsen § 26 h i kapittel 5 a om oppsatt alderspensjon for tjenestetid før 2020. Påslagspensjon etter Statens pensjonskasseloven § 26 b i kapittel 5 a skal ikke samordnes med alderspensjon fra folketrygden. Det samme systemet gjelder tilsvarende for påslagspensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.